BOFORHOLDSUNDERSØKELSEN 1988

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 892 BOFORHOLDSUNDERSØKELSEN 1988 SURVEY OF HOUSING CONDITIONS 1988 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990 ISBN ISSN

3 EMNEGRUPPE 36 Boliger og boforhold ANDRE EMNEORD Boligstandard Boligøkonomi Bomiljø Hustyper Sosioøkonomi

4 3 FORORD I denne publikasjonen legger Statistisk sentralbyrå fram resultater fra en intervjuundersøkelse om boforhold, som i hovedsak ble gjennomført 8 februar til 30 april Boforholdsundersøkelsen er gjennomført som oppdrag for Kommunaldepartementet og i samarbeid med Norges byggforskningsinstitutt. Planlegger Arne Faye har ledet arbeidet med denne publikasjonen. Tilsvarende undersøkelser ble gjennomført i 1967, 1973 og Statistisk sentralbyrå, Oslo, 20 desember 1990 Gisle Skancke Gustav Haraldsen

5 4 PREFACE In this publication the Central Bureau of Statistics presents findings from an interview survey on housing conditions, mainly carried out from 8 february to 30 april The Survey of Housing Conditions has been sponsored by the Ministry of Local Affairs, and carried out in cooperation with the Norwegian Building Research Institute. Mr. Arne Faye has been responsible for the planning of this report. Similar surveys have been conducted in 1967, 1973 and Central Bureau of Statistics, Oslo, 20 december 1990 Gisle Skancke Gustav Haraldsen

6 5 INNHOLD Tabellregister..... II..... ********** * ********* ** Innledning 1. Formal Opplegg og gjennomforing Utvalg av husholdninger Tilgangshusholdninger Utvalg av intervjupersoner Datainnsamling Kontroll av materialet Vekting Feilkilder og usikkerhet ved resultatene Utvalgsvarians Utvalgsskjevhet og frafall Innsamlings- og bearbeidingsfeil Begreper og kjennemerker Begreper, definisjoner Gjennomgående bakgrunnskjennemerker Hovedkjennemerker i tabellene Bruk av tabellene og noen resultater fra undersøkelsen Hvordan skal en bruke tabellene Noen resultater fra undersøkelsen 37 Tabeller 72 Vedlegg Spørreskjema 168 Tidligere utkommet på emneområdet 200 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk sentralbyrå etter 1. januar Emneinndelt oversikt 201 Utkommet i serien Standarder for norsk statistikk (SNS) 207 Standardtegn i tabeller:. Tall kan ikke forekomme : Tall kan ikke offentliggjøres - Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten

7 6 CONTENTS Index of tables......" Introduction 1. Purpose Survey design Household sample Additional households Sample of interview persons Collection of data Verification of the material Weighting Errors and reliability of estimates Sampling variance Sample bias and non-response Collection and processing errors Terms and characteristics Terms and definitions General background characteristics Main characteristics in the tables Use of tables and some results from the survey How to use tables Some results from the survey 63 Tables 72 Appendix Questionnaire 168 Previously issued on the subject 200 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 January Survey arranged by subject matter 201 Issued in the series Standards for Norwegian Statistics (SNS) 207 Explanation of Symbols in Tables:. Category not applicable : Not for publication - Nil 0 Less than 0.5 of unit employed

8 TABELLREGISTER Side TALLET PA BOLIGER OG HUSHOLDNINGER 1. Beregnet antall boliger etter landsdel og hustype/byggeår/ antall rom/boligareal Beregnet antall husholdninger etter landsdel og husholdningstypeihusholdningsstørrelse/husholdningsinntekt/eierforhold 74 BOLIGTYPE OG -STØRRELSE 3. Boliger i grupper for landsdel/bostedsstrøk/husholdningstype, etter hustype. Prosent Husholdninger i grupper for landsdel/hustype/bostedsstrøk, etter husets byggeår. Prosent Husholdninger i grupper for landsdel/hustype/husholdningsstørrelse, etter antall rom. Prosent. Gjennomsnittlig antall rom Husholdninger i grupper for landsdel/hustype/byggeår/ husholdningsstørrelse, etter boligareal. Prosent. Gjennomsnittlig areal i kvm Husholdninger i grupper for landsdel/husholdningstype/ antall rom/husholdningtørrelse/husholdningsinntekt, etter mil for rommelighet. Prosent Husholdninger i grupper for hustype/hovedpersonens alder, etter antall trapper mellom bakkeplanet og boligens inngangsdør Prosent Husholdninger i grupper for hustype/byggeår/inntekt/ boutgifter i prosent av inntekt, etter om de leier ut en del av boligen. Prosent Boliger med privat tomt, i grupper for hustype/landsdel/ bostedsstrøk, etter tomtestørrelse og om eieren mener at tomten kan deles eller ikke. Prosent. Gjennomsnittlig tomtestørrelse. Prosentandel av boligene som ikke har privat tomt Beregnet antall boligtomter og areal i alt, tomter som eieren mener kan bebygges med flere bolighus, og tomter som eieren har planer eller ønsker om å dele, i grupper for landsdel/bostedsstrok/hustype. Beregnet tomteareal i 1000 kvm Husholdninger i grupper for landsdel/hustype/byggeår, etter størrelse på kjøkkenet. Prosent Husholdninger i grupper for landsdel/hustype/byggeår, etter størrelse på badet. Prosent Indikatorer på boligtype og -størrelse i ulike husholdnings - \ typer. Prosent 88

9 BOLIGSTANDARD OG UTSTYR Side 15. Husholdninger i grupper for landsdel/hustype/byggeår, etter viktigste oppvarmingsmåte. Prosent i 16. Andel av husholdninger i grupper for landsdel/hustype/ byggeår, som har plass for oppbevaring i uthus, i kjeller eller på loft. Prosent. Gjennomsnittlig størrelse i kvm Indikatorer på boligstandard og -utstyr i ulike husholdningstyper. Prosent 94 EIERFORHOLD 18. Boliger i grupper for landsdel/hustype/byggeår, etter eierforhold til huset. Prosent 19. Husholdninger i grupper for landsdel/hustype/byggeår, etter eierforhold til boligen. Prosent 20. Antall husholdninger som eier andre leiligheter, beregnet antall og bruk av disse leilighetene, i grupper for landsdel/ bostedsstrøk 21. Andel av leieboere og husholdninger med andre leieforhold, som leier møblert eller umøblert, om de har kontrakt my. Prosent Indikatorer på eierforhold i ulike husholdningstyper. Prosent 102 FINANSIERING Husholdninger som flyttet inn i selveid bolig etter Husholdninger som bygde selveid bolig etter 1. jan. 1980, i grupper for innflyttingsår/anskaffelse av tomt/egeninnsats/ landsdel/hustype, etter byggekostnader, eksklusive verdi av egeninnsats. Prosent. Gjennomsnittlig byggekostnad kroner Husholdninger som kjøpte eller arvet selveid bolig etter 1. jan. 1980, i grupper for innflyttingsår/overtakelsesmåte/ landsdel/hustype, etter overtakelsespris. Prosent. Gjennomsnittlig overtakelsespris kroner Gjennomsnittlig overtakelsesbeløp, lån, oppsparte midler, ary my for husholdninger som bygde, kjøpte eller arvet selveid bolig etter 1. jan. 1980, i grupper for innflyttingsår/overtakelsesmåte/husholdningstype/husholdningsinntekt. Gjennomsnitt for alle husholdninger kroner 107

10 Side 26. Gjennomsnittlig overtakelsespris, lånebeløp, gjenstående gjeld pr 1. jan og antatt salgsverdi, for husholdninger som bygde, kjøpte eller arvet selveid bolig etter 1. jan. 1980, i grupper for innflyttingsår/overtakelsesmåte/landsdel/ husholdningstype/husholdningsinntekt kroner 109 Husholdninger som flyttet inn i leid bolig etter Husholdninger som overtok leid bolig etter 1. jan. 1975, i grupper for innflyttingsår/kjøpsbistand/eierforhold/landsdel/ hustype, etter overtakelsespris. Prosent. Gjennomsnittlig overtakelsespris kr 28. Gjennomsnittlig overtakelsespris, lånebeløp, gjenstående gjeld pr 1. jan og antatt salgspris, for husholdninger som overtok leid bolig etter 1. jan. 1975, i grupper for innflyttingsår/kjøpsbistand/eierforhold/landsdel/husholdningstype/ husholdningsinntekt kroner Husholdninger i alt med selveid bolig 29. Husholdninger i eid bolig, i grupper for innflyttingsår/ landsdel/hustype/husholdningstype/husholdningsinntekt, etter gjenstående gjeld på boligen pr 1. jan Prosent. Gjennomsnittlig boliggjeld kroner 30. Gjennomsnittlig gjeld i alt, andel med gjeld til Husbanken/Landbruksbanken og gjennomsnittsbeløp, andel med annen 1.-prioritets gjeld og gjennomsnittsbeløp,for husholdninger med gjenstående gjeld på selveid bolig pr 1. jan. 1988, i grupper for innflyttingsår/landsdel/ husholdningstype/ husholdningsinntekt kroner Husholdninger i alt med leid bolig 31. Husholdninger i leid bolig, i grupper for innflyttingsår/ landsdel/eierforhold/hustype/husholdningstype/ husholdningsinntekt, etter gjenstående gjeld på boligen pr 1. jan Prosent. Gjennomsittlig boliggjeld kr 119 Alle husholdninger 32. Gjennomsnittlig salgsverdi av bolig for alle husholdninger, eiere og leieboere mv., i grupper for innflyttingsår/landsdel/ bostedsstrøk/husholdningstype/husholdningsinntekt kroner Gjennomsnittlig gjeld på bolig 1. jan for alle husholdninger, eiere og leieboere, i grupper for innflyttingsår/landsdel /bostedsstrøk/husholdningstype/husholdningsinntekt kroner 123

11 BOUTGIFTER Boutgiftselementene 10 Side 34. Gjennomsnittlig rentebeløp pr år for alle husholdninger, eiere og leieboere mv, i grupper for landsdel/hustype/ innflyttingsår/boligareal/eierforhold/husholdningstype. Kr Gjennomsnittlig avdragsbeløp pr år for alle husholdninger, eiere og leieboere mv, i grupper for landsdel/hustype/ innflyttingsår/boligareal/eierforhold/husholdningstype. Kr Gjennomsnittlig husleie pr år for alle husholdninger og for leieboere my, i grupper for landsdel/hustype/ innflyttingsår/boligareal/eierforhold/husholdningstype. Kr Gjennomsnittlig utgift til elektrisitet pr år for alle husholdninger, eiere og leieboere mv, i grupper for landsdel/ hustype/viktigste oppvarmingsmåte/innflyttingsår/boligareal/ eierforhold/husholdningstype. Kr Gjennomsnittlig utgift til brensel pr år for alle husholdninger, eiere og leieboere my, i grupper for landsdel/ hustype/ viktigste oppvarmingsmåte/innflyttingsår/boligareal/ eierforhold/husholdningstype. Kr Gjennomsnittlig utgift til vedlikehold pr år for alle husholdninger, eiere og leieboere mv, i grupper for landsdel/ hustype/innflyttingsår/boligareal/eierforhold/ husholdningstype. Kr Gjennomsnittlig beløp pr år til fellesutgifter, festeavgift, kommunale avgifter, eiendomsskatt og brannforsikring for alle husholdninger, i grupper for landsdel/hustype/innflyttingsår/boligareal/eierforhold/husholdningstype. Kr 139 Boutgifter i alt 41. Alle husholdninger i grupper for landsdel/hustype/innflyttingsår/boligareal/eierforhold/husholdningstype, etter 'samlet boutgift i Prosent. Gjennomsnittlig boutgift. Kr 141 Boutgifter i prosent av inntekt 42. Alle husholdninger i grupper for landsdel/bostedsstrøk/ hustype/innflyttingsår/eierforhold/husholdningstype/husholdningsstorrelse/husholdningsinntekt, etter boutgift i prosent av inntekt. Prosent. Gjennomsnittlig boutgiftsprosent. Gjennomsnittlig husholdningsinntekt Indikatorer på boligøkonomi i ulike husholdningstyper. Prosent 148

12 OMBYGGING OG REPARASJONER 11 Side 44. Andel av husholdninger, i grupper for byggeår, som mener det er behov for ulike typer reparasjoner av boligen, og andel som oppga at slike reparasjoner var foretatt etter 1. jan Prosent Andel av husholdninger, i grupper for husholdningsinntekt, som mener det er behov for ulike typer reparasjoner av boligen, og andel som oppga at slike reparasjoner var foretatt etter 1. jan Prosent Husholdninger som gjennomførte ombygging, tilbygg eller storre reparasjoner av boligen i 1987, i grupper for landsdel/ hustype/byggeår/husholdningsinntekt, etter kostnader eksklusive verdi av egeninnsats. Prosent NÆRMILJØ OG KOMMUNIKASJONER 47. Gjennomsnittlig aystand fra boligen til ulike typer serviceinstitusjoner, i grupper for landsdel og bostedsstrøk. Km Husholdninger i grupper for landsdel og bostedsstrøk, etter aystand til nærmeste vei eller gate med biltrafikk. Prosent Husholdninger i grupper for landsdel og bostedsstrøk, etter om trafikken på nærmeste vei er sterk eller liten. Prosent Husholdninger i grupper for landsdel og bostedsstrok, etter om trafikken på nærmeste vei er plagsom. Prosent Husholdninger i grupper for landsdel og bostedsstrøk/ aystand til nærmeste vei eller gate med biltrafikk, etter om trafikken er slik at et fem år gammelt barn kan slippes ut alene. Prosent Husholdninger i grupper for landsdel og bostedsstrøk/ aystand til folkeskole/husholdningstype, etter om veien fra boligen til nærmeste folkeskole er trygg vei for barn. Prosent FLYTTING OG BOLIGPREFERANSER 53. Oppgavegivere i grupper for bostedsstrøk/husholdningstype/ kjønn/alder, etter hvor mange ganger de skiftet bolig etter 1 januar Prosent Husholdninger i grupper for landsdel/husholdningstype/ tilknytning til bostedet, etter planer om A flytte. Prosent Husholdninger i grupper for nåværende hustype, etter ønsket hustype. Prosent Husholdninger i grupper for nåværende eierforhold, etter ønsket eierforhold. Prosent 166

13 12 INDEX OF TABLES HOUSEHOLD AND DWELLING STRUCTURE Page 1. Calculated number of dwellings by region and type of house/ year of construction/number of rooms/area Calculated number of households by region and type of household/size of household/household income/dwelling ownership status 74 TYPE AND SIZE OF DWELLING 3. Dwellings in groups for region/area of residence/type of household, by type of house. Per cent Households in groups for region/type of house/area of residence, by year of construction. Per cent Households in groups for region/type of house/household size, by number of rooms. Per cent. Average number of rooms 6. Households in groups for region/type of house/year of construction/size of household, by size of dwelling. Per cent Average area in square meters Households in groups for region/type of household/number of rooms/household size/household income, by spacious standard. Per cent Households in groups for type of house/main persons age, by number of stairs between street and front door. Per cent Households in groups for type of house/year of construction/household income/housing expenditure in per cent of income, by hiring out part of the dwelling. Per cent Dwellings with private site, in groups for type of house/ region/area of residence, distributed in per cent by size of site and if owner finds that site can be divided or not. Average size of site. Percentage of dwellings without private site Calculated number and area of private sites in all, sites the owner finds can give room for more dwellings, and sites the owner has plans or wishes to divide, in groups for region/area of residence/type of house. Calculated area in 1000 square metres Households in groups for region/type of house/year of construction, by size of kitchen. Per cent Households in groups for region/type of house/year of construction, by size of bath. Per cent Indicators on type and size of dwelling in different types of household. Per cent 88

14 HOUSING STANDARD AND EQUIPMENT 13 Page 15. Households in groups for region/type of house/year of construction, by most important heating system. Per cent 92, 16. Proportion of households in groups for region/type of house/ year of construction, having storage room in outhouse, basement or attic. Per cent. Average size in square metres Indicators on housing standard and equipment in different types of household. Per cent 94 OWNERSHIP 18. Dwellings in groups for region/type of house/year of construction, by house ownership status. Per cent Households in groups for region/type of house/year of construction, by dwelling ownership status. Per cent Number of households owning other dwellings, calculated number and use of these dwellings, in groups for region/ area of residence Proportion of tenants and households with other tenure status, hiring furnished or not furnished, if they have a contract ptc Indicators on ownership status in different types of household. Per cent 102 FINANCING Households who moved into self-owned dwellin after 1 Januar Households who built self-owned dwelling after 1 Jan. 1980, in groups for year of occupancy/acquisition of site/own contribution/region/type of house, by building expenses, value of own contribution excluded. Per cent. Average building expenses kroner 24. Households who bought or inherited self-owned dwelling after 1 Jan. 1980, in groups for year of occupancy/way of acquisition/region/type of house, by acquisition price. Per cent. Average acquisition price kroner 25. Average acquisition amount, loan, savings, inheritance etc. for households who built, bought or inherited self-owned dwelling after 1 Jan. 1980, in groups for year of occupancy/way of acquisition/type of household/household income. Average for all households kroner

15 14 Page 26. Average acquisition price, loan amount, remaining debt per 1 Jan and estimated sales value, for households who built, bought or inherited self-owned dwelling after 1 Jan. 1980, in groups for year of occupancy/way of acquisition/region/type of household/household income kroner 109 Households who moved into rented dwelling after 1 January Households who acquired rented dwelling after 1 Jan. 1975, in groups for year of occupancy/buying assistance/dwelling ownership status/region/type of house, by acquisition price. Per cent. Average acquisition price kroner Average acquisition price, loan amount, remaining debt per 1. jan and estimated sales price, for households who acquired rented dwelling after 1 Jan. 1975, in groups for year of occupancy/ buying assistance/dwelling ownership status/region/type of household/household income kroner 113 All households with self owned dwelling 29. Households in self-owned dwelling, in groups for year of occupancy/region/type of house/type of household /household income, by remaining debt 1 Jan Per cent. Average housing debt kroner Total average debt, percentage with debt to the Norwegian State Housing Bank/State Bank of Agriculture and average amount, percentage with other 1. priority debt and average amount, for households with remaining debt on self owned dwelling 1 Jan. 1988, in groups for year of occupancy/region/type of household/ household income kroner 117 All households with rented dwelling 31. Households in rented dwelling, in groups for year of occupancy/region/dwelling ownership status/type of house/type of household/household income, by remaining debt on dwelling per Jan Per cent. Average dwelling debt kroner 119 All households 32. Average sales value of dwelling for all households, owners and tenants etc., in groups for year of occupancy/region/area of residence/type of household/household income kroner Average debt on dwelling 1 Jan for all households, owners and tenants etc., in groups for year of occupancy/ region/area of residence/type of household/household income kroner

16 HOUSING EXPENDITURE Elements of housing expenditure 15 Page 34. Average interest expenditure per year for all households, owners and tenants etc., in groups for region/type of house/ year of occupancy/area/dwelling ownership status/type of household. Kroner Average down payment per year for all households, owners and tenants etc., in groups for region/type of house/year of occupancy/area/dwelling ownership status/type of household. Kroner Average house rent per year for all households and for tenants etc., in groups for region/type of house/year of occupancy/area/dwelling tenure status/type of household. Kroner Average electricity expenditure per year for all households, owners and tenants etc., in groups for region/type of house/most important heating system/year of occupancy/ area/dwelling ownership statusus/type of household. Kroner Average fuel expenditure per year for all households, owners and tenants etc., in groups for region/type of house/ most important heating system/year of occupancy/area/ dwelling ownership status/type of household. Kroner Average maintenance expenditure per year for all households, owners and tenants etc., in groups for region/type of house/year of occupancy/area/dwelling ownership status/type of household. Kroner Average expenditure per year for common expenses, ground rent, local government duties, property taxes and fire insurance for all households, in groups for region/type of house/year of occupancy/area/dwelling ownership status/type of household. Kroner 139 Total housing expenditure 41. All households in groups for region/type of house/year of occupancy/area/dwelling ownership status/type of household, by total housing expenditure in Per cent. Average housing expenditure. Kroner 141 Housing expenditure in per cent of income 42. All households in groups for region/area of residence/ type of house/year of occupancy/dwelling ownership status/type of household/size of household/household income, by housing expenditure in per cent of income. Per cent. Average housing expenditure percentage. Average household income Indicators on housing economy in different types of household 148

17 REBUILDING AND REPAIRS 16 Page 44. Percentage of households, in groups for year of construction, finding need for different kinds of repairs of the dwelling, and percentage reporting that such repairs had been performed after 1. January Percentage of households, in groups for household income, finding need for different kinds of repairs of the dwelling, and percentage reporting that such repairs had been performed after 1. January Households who performed reconstruction, extension or major repairs of the dwelling in 1987, in groups for region/type of house/year of construction/household income, by expenditure, value of own contribution excluded. Per cent. Average cost kroner 154 LOCAL ENVIRONMENT AND COMMUNICATIONS 47. Average distance from dwelling to different types of service institutions, in groups for region and area of residence Kilometres Households in groups for region and area of residence, by distance to nearest road or street with automobil traffic. Per cent Households in groups for region and area of residence, by evaluation if the traffic on the nearest road is strong or little. Per cent Households in groups for region and area of residence, by evaluation if the traffic on the nearest road is annoying. Per cent Households in groups for region and area of residence/ distance to nearest road or street with automobil traffic, by evaluation if the traffic permits a five-year-old child to be let out alone. Per cent Households in groups for region and area of residence/ distance to the nearest primary school/type of household, by evaluation if the road from the dwelling to the nearest primary school is a safe way for children. Per cent 161 MIGRATION AND HOUSING PREFERENCES 53. Respondents in groups for area of residence/type of household/sex/age, by number of times they changed dwelling after 1. january Per cent Households in groups for region/type of household/ connection to the residence, by plans for moving. Per cent Households in groups for present type of house, by wanted type of house. Per cent Households in groups for present ownership status, by wanted ownership status. Per cent 166

18 17 1. FORMAL Formålet med undersøkelsen er A belyse boforholdene i Norge. Den omfatter en bred beskrivelse av boligene, bokostnader og bomiljø, men gir også opplysninger om husholdningene som bor i boligene. Ved A stille sammen data om boligene og data om husholdningene, får vi et bilde av befolkningens boforhold. Undersøkelsen gir statistikk over boligstørrelse og -standard, gjeld, renter og avdrag my i ulike landsdeler og befolkningsgrupper. Dette gir grunnlag for å analysere forskjeller i boforhold innen befolkningen. Andre formal med undersøkelsen er A gi grunnlag for vurdering av hvordan endringer i boligpolitikken slår ut i boforholdene for ulike deler av befolkningen, og hvordan boforholdene endrer seg over tid. Særlig viktig i 1988-undersøkelsen er det A finne ut hva som har skjedd på boligmarkedet etter den store boligpolitiske omleggingen som startet i Denne omfattet blant annet mulighet for oppløsning av frittstående borettslag, nytt takstsystem for borettslagsleiligheter slik at disse i praksis kunne omsettes til markedspris, og adgang til a gjøre om leiegårder til selveierboliger. Tidligere var restriksjonene på omsetning av selveierboliger avviklet. Samtidig ble reguleringen av utlån og rentenivå i kredittmarkedet opphevet. Liberaliseringen av bolig- og kredittmarkedet forte til en sterk økning i boligprisene og omfanget av boliglån. Utlånsrenten økte også betydelig. Boligprisene fortsatte A stige fram til begynnelsen av 1987 for deretter A stabilisere seg på et noe lavere nivå. For de som i dag skal skaffe seg bolig for første gang, betyr dette høye boutgifter i form av renter og avdrag. Den reelle lånerenten er også langt høyere enn den har vært tidligere. For selveiere som beholdt sin bolig i denne perioden, har liberaliseringen av boligmarkedet betydd en sterk økning i antatt salgsverdi av boligen. Boforholdsundersøkelser av om lag samme type som 1988-undersøkelsen er gjennomført for årene 1967, 1973 og En sammenligning av resultatene fra undersøkelsene i 1981 og 1988 gir derfor gode muligheter for å vise hvordan omleggingen av boligpolitikken har virket inn på befolkningens boligøkonomi og boforhold ellers. I tillegg til A gi tall for landsdeler, gir Boforholdsundersøkelsen 1988 grunnlag for en nærmere-analyse av boforholdene innenfor Oslo og Akershus.Dette er gjort mulig ved en økning av utvalgene i disse områdene. For denne publikasjonen medfører dette at vi kan spesifisere tall for Oslo og Akershus særskilt, mens vi for resten av landet vil holde oss til landsdeler. Norges byggforskningsinstitutt (NBI) gjennomfører mer detaljerte analyser av Oslo-Akershus-materialet.

19 18 2. OPPLEGG OG GJENNOMFORING 2.1. Utvalg av husholdninger Utvalget til undersøkelsen består av i alt 7134 husholdninger, medregnet et tilleggsutvalg på 44 husholdninger trukket hosten 1988 for A sikre et tilstrekkelig antall observasjoner i to Akershuskommuner hvor frafallet var spesielt høyt. Utvalget er ikke et rent, tilfeldig utvalg på landsbasis, men består av tre separate utvalg trukket på hver sin måte for Oslo, Akershus og landet ellers: For Oslo er det trukket et utvalg på 1492 husholdninger fordelt med mellom 100 og 130 enheter på 13 wader, som er en kombinasjon av de 25 administrative bydelene. Trekkingen av husholdninger innenfor de enkelte områder er foretatt tilfeldig. I Akershus er det trukket et utvalg på i alt 2545 husholdninger fordelt på alle 22 kommuner, med 270 husholdninger i Bærum, 135 i Skedsmo og Asker, 115 i Lørenskog, Ski, Oppegård og Nittedal, og 100 i hver av de øvrige 15 kommuner. Utvalget av husholdninger er trukket rent tilfeldig innen hver kommune. For landet ellers er utvalget trukket etter SSBs standard utvalgsplan. Utvalgsplanen bygger på en inndeling av hele landet i utvalgsenheter. Enhetene består av en eller flere kommuner. Kommuner med under innbyggere er slått sammen med andre kommuner. Utvalgsenhetene er frost fordelt på 10 geografiske regioner. Innen hver region er kommuner med mer enn innbyggere skilt ut som egne strata. De øvrige utvalgsenhetene er stratifisert etter kommunetype (basert på næringsstruktur og sentralitet) og innbyggertall. Dette gir til sammen 102 strata. Blant utvalgsenhetene i hvert stratum er det så trukket ut ett utvalgsområde. Ved trekkingen ble alle kommuner som utgjorde egne strata, tatt ut som utvalgsområde. Utvalgsområdet innen de andre strataene ble trukket med sannsynlighet proporsjonal med innbyggertallet i den enkelte utvalgsenhet. Ved grupperingen på utvalgsenheter og strata ble tall fra Folketellingen 1970 lagt til grunn. For landet ellers (utenom Oslo og Akershus) utgjorde utvalget i alt 3097 husholdninger. Utvalget av husholdninger til Boforholdsundersokelsen 1988 er trukket tilfeldig på grunnlag av navn- og adresseregisteret over befolkningen i utvalgsområdene. Husholdningene er trukket ut via familieenhetene i Det sentrale personregister. De husholdninger som på intervjutidspunktet var bosatt på adressene til de uttrukne familieenheter, skulle være med i undersøkelsen. Sammensetningen av den enkelte husholdning ble endelig registrert av intervjuerne i forbindelse med datainnsamlingen. (Husholdningsdefinisjonen er gitt under aysnitt 4.1.) Det samlede utvalq til Boforholdsundersøkelsen 1988 utgjorde altså 7134 husholdninger. I Oslo var utvalget 1492 husholdninger og i Akershus 2545 husholdninger. I landet ellers ble det trukket et rent tilfeldig utvalg på 3097 husholdninger. Et tilsvarende tilfeldig utvalg for Oslo ville være 549 husholdninger og for Akershus 366 husholdninger. Dette ville til sammen gitt et tilfeldig landsomfattende utvalg på 4012 husholdninger. Tilleggsutvalgene i Oslo og Akershus, som skal danne grunnlag for mer detaljerte regionale analyser i dette området, var altså på henholdsvis 943 og 2179 husholdninger.

20 19 Måten utvalget er trukket på, med ulik utvalgsmetode i Oslo, Akershus og landet ellers, forte til et omfattende vektsystem basert på statistikk for hele befolkningen som grunnlag for utarbeidingen av resultater fra undersøkelsen. En slik metode gjør det mulig A utnytte tilleggsutvalgene i Oslo og Akershus, uten at det oppstår problemer med representativiteten av undersøkelsen på landsbasis Tilgangshusholdninger. I Det sentrale personregister blir personer som bor midlertidig borte fra hjemmet i forbindelse med arbeid, skolegang my, regnet som fast bosatt i husholdningen til foreldre/ektefelle. Disse personene har ikke mulighet for A bli trukket ut for eksempel i en boforholdsundersøkelse på det stedet hvor de bor mesteparten av tiden, det vil si der de arbeider, går på skole e 1. I Boforholdsundersøkelsen 1988 er slike personer i en del tilfelle regnet til særskilte husholdninger, det vil si som en tilgang til det opprinnelige utvalget. En tok utgangspunkt i personer som for det meste av tiden bodde midlertidig borte fra hjemmet, og så bort fra dem som bodde utenlands eller i felleshusholdning. (Disse faller utenfor populasjonen for boforholdsundersøkelsen.) En så også bort fra personer som bodde i arbeidsbrakke, på oljeplattform og andre midlertidige overnattingssteder. Videre holdt vi utenfor de som bodde på hybel, rom my med kost i en privat husholdning; disse vil ha mulighet for A komme med i undersøkelsen dersom vertshusholdningen blir trukket ut. En stod da igjen med personer som bor på hybel, rom eller leilighet med egen kost. For tilganger av denne typen fylte intervjueren i foreldre/ektefelle-husholdningen ut et tilgangsskjema. Dette ble sendt til SSB som formidlet det videre til en intervjuer i nærheten av den midlertidige boligen. Denne intervjueren kontaktet den oppgitte adressen og gjennomførte vanlig husholdningsintervju. I de 4650 husholdninger som ble intervjuet, var det 339 personer som det meste av uken eller lengre tid i sammenheng oppholdt seg borte fra hjemmet på grunn av arbeid, skolegang, militærtjeneste, sykdom e (spm. 4A). 78 personer bodde i Norge på hybel, rom eller i leilighet med egen kost, og oppfylte dermed betingelsene for A bli regnet som tilgang (spm. 4B). Av disse ble 46 personer intervjuet og inngår i undersøkelsen som egne husholdninger. De 32 personene som en ikke oppnådde intervju med (41 prosent), er ikke regnet med i frafallet for undersøkelsen Utvalg av intervjupersoner Etter at utvalget av familier var trukket, ble det i hver familie på grunnlag av opplysninger i registeret trukket ut en intervjuperson. familier med ektepar er mannen og kvinnen valgt ut annen hver gang. andre familier er den eldste personen valgt ut som intervjuperson. Orienteringsbrev om undersøkelsen ble sendt til denne personen for intervjuingen startet.

21 20 Dersom en ny husholdning hadde flyttet inn på adressen til den uttrukne familien, skulle denne husholdningen være med i undersøkelsen og intervjueren velge ut en intervjuperson etter de samme regler som ovenfor. Intervjueren kunne også skifte over til en annen intervjuperson dersom den som var valgt ut var forhindret fra A bli intervjuet, enten til eventuell ektefelle eller samboer, eller til en annen voksen person (over 18 år), fortrinnsvis den eldste, nest eldste osv Datainnsamling Datainnsamlingen startet i månedsskiftet januar/februar 1988 med innsendingsfrist 26 mars. For intervjuere i Oslo og Akershus, hvor utvalget av husholdninger relativt sett var tre ganger så stort som i resten av landet, var fristen 30 april. Ved utløpet av april var 83 prosent av intervjuarbeidet gjennomført. Det var derfor nødvendig A gi intervjuerne flere utsettelser for A få gjennomfort intervjuarbeidet. Ved utgangen av august 1988 var 91 prosent av intervjuarbeidet gjennomført. Se tabell A. Tabell A. Datainnsamlingen i ulike måneder, Antall husholdninger og kumulativ prosent Data collection in different months, Number of households and accumulated per cent Måned Month Husholdn. i alt Intervju Frafall, avgang Households, total Interview No respondance Kumulativ prosent Accumu- Antall lated Antall Number per cent Number Kumulativ prosent Accumulated per cent Kumulativ prosent Accumu- Antall lated Number per cent I ALT TOTAL Januar Februar Mars April Mai NO Juni Juli August September Oktober November Desember Uoppgitt Unknown Virkningen av at datainnsamlingen trakk ut over lengre tid enn en hadde regnet med, er først og fremst at referanseperioden for spørsmål om "nåværende" boforhold blir mindre presis, og at glemselseffekten blir noe storre i spørsmål som refererer seg til året 1987 (renter og avdrag på lån og andre boutgifter).

22 21 Intervjuingen ble gjennomført ved hjelp av skjemaet for undersøkelsen (vedlegg 1) og en detaljert orientering og veiledning for intervjuerne Etter en gjennomgåelse av de første skjemaene som kom inn og på grunnlag av spørsmål fra intervjuerne, ble det utarbeidet en tilleggs-, instruks for intervjuingen. Det alt vesentlige av intervjuene ble gjennomført ved besøk, 84 prosent. Resten var telefonintervju. Gjennomsnittlig intervjutid pr fullført intervju var 66 minutter Kontroll av materialet I forbindelse med overføringen av data fra skjema til magnetbånd, var det lagt inn et detaljert kontrollprogram. Dette omfattet automatisk overforing av identifikasjonsopplysninger fra registerbåndet, kontroll av fødselsnr, kommunekode my, kontroll av at alle henvisninger fra et spørsmål til et annet i skjemaet var fulgt, at det bare var nyttet tillatte kodeverdier i spørsmål med faste svaralternativer, og til en viss grad at oppgitte verdi- og mengdetall la innenfor rimelige grenser. Ut over dette er det i nært samarbeid med Norges byggforskningsinstitutt (NBI) gjennomført omfattende kontroller på anonymiserte data av sammenhengen mellom de forskjellige opplysninger som den enkelte husholdning har gitt. Særlig gjelder dette spørsmålene om boligfinansiering og boutgifter, for eksempel at det er et rimelig forhold mellom byggekostnader og lån, mellom gjeldsbeløp og rentebeløp osv. Videre er en del avledninger som er foretatt av NBI, for eksempel eierforhold, mil for rommelighet my overført til Statistisk sentralbyrå (SSB) og benyttet i denne publikasjonen Vekting Utvalget er ikke selvveiende Utvalget til Boforholdsundersøkelsen 1988 er ikke selvveiende fordi Oslo og Akershus er sterkt overrepresentert i forhold til resten av landet. Det er defor nødvendig å foreta databearbeidingen med bruk av vekttall. Vektsystemet som er utarbeidet av NBI i samarbeid med SSB, er lagt opp med sikte på A korrigere både for geografiske skjevheter i utvalget, og for skjevheter som skyldes frafallet. Kombinert husholdnings- og personundersøkelse Boforholdsundersokelsen er i hovedsak en husholdningsundersøkelse, men inneholder også opplysninger om hver enkelt person som tilhører husholdningen. Personfilen for undersøkelsen inneholder i prinsippet en enhet for hver person, uansett alder, med individuelle opplysninger om personen, og dessuten alle opplysninger om boforhold mv for den husholdningen som personen tilhører.

23 22 Det mest logiske grunnlaget for et vektsystem ville vært pålitelige opplysninger om totalt antall husholdninger i ulike områder på undersøkelsestidspunktet. Slike opplysninger finnes imidlertid ikke, bortsett fra de 10-årlige folke- og boligtellinger, den siste i På den andre siden finnes det detaljert, løpende statistikk for personer i befolkningen. En har derfor valgt A bruke personer som basis for vektingen. En annen grunn for dette valget er at materialet fra Boforholdsundersøkelsen 1988 også vil bli brukt til analyse av personers boforhold. Antall personer i undersøkelsen og i befolkningen I undersøkelsen har vi opplysninger om boforholdene for private husholdninger som består av i alt personer. Vi betrakter disse personene som representanter for hele den norske befolkningen som er bosatt i private husholdninger. Vi forutsetter videre at bosituasjonen slik vi har registrert den for en bestemt gruppe i utvalget, er representativ for boforholdene for den samme gruppen i hele befolkningen. Antall personer bosatt i private husholdninger er beregnet ut fra folketallet i alt ved utgangen av 1987 som var på personer, fratrukket et beregnet antall på for personer bosatt i felleshusholdninger. Dette gir et anslag på personer i private husholdninger pr Etterstratifisering Med sikte på A korrigere for skjevheter i det opprinnelige utvalget og for skjevheter som skyldes frafallet i undersøkelsen, foretar vi en etterstratifisering av personene i datamaterialet. Grupperingen bygger på: 1 I Oslo: 13 områder, i Akershus: 22 kommuner. Resten av landet: ett geografisk område. Denne delen av utvalget er rent tilfeldig og selvveiende. 2 Ekteskapelig status: Gift, Ikke gift. Formålet med denne inndelingen er A få et anslagsvis skille mellom enslige og personer i flerpersonhusholdninger. 3 Alder, i Oslo/Akershus: 4 aldersgrupper, i resten av landet: 10 aldersgrupper. 4 Kjønn: Mann/Kvinne. Beregning av personvekter På grunnlag av antall personer i undersøkelsen i de ulike strata og antall personer i befolkningen i de samme strataene, er det beregnet en vekt for hvert stratum: Vekt = Antall personer i befolkningen Antall personer i undersøkelsen

24 23 Alle personer som tilhører samme stratum har altså samme vekt. I gjennomsnitt, for hele befolkningen er denne vekten 341,4. Det vil si antall personer i befolkningen , dividert på antall personer i undersøkelsen Hver person i utvalget representerer altså i gjennomsnitt 341,4 personer i befolkningen. I strata som er relativt godt representert i undersøkelsen, vil personvekten ligge under gjennomsnittet, mens den vil ligge over i strata som er relativt dårlig representert i undersøkelsen. Valg av referanseperson Ved hjelp av vekter har vi konstruert en befolkning hvor antall personer totalt og i de enkelte strata svarer til den virkelige befolkningen, men hvor alle andre opplysninger om den enkelte person, husholdning og bolig er hentet fra utvalgsundersøkelsen. Ut fra utvalgsundersøkelsen har vi valgt en referanseperson i hver husholdning. Det er personvekten for denne referansepersonen i den konstruerte befolkningen som er nyttet som husholdningsvekt. Som regel er den person i husholdningen som har høyest inntekt valgt som referanseperson. I ca 90 prosent av husholdningene hadde intervjupersonen eller dennes ektefelle høyest inntekt. Dersom barn eller andre personer i husholdningen hadde høyere inntekt enn intervjupersonen eller dennes ektefelle, ble det foretatt en samlet vurdering, ut fra andre opplysninger i datamaterialet, av hvilken person som i sterkest grad bidrog til A dekke husholdningens boutgifter og andre fellesutgifter. Utvelgingen av referansepersoner er foretatt på grunnlag av anonymiserte data av NBI i samarbeid med SSB. Metodisk sett er det viktig at det er en referanseperson i alle husholdninger, og at det bare er en i hver husholdning. Begrunnelsen for A velge hovedinntektstaker som referanseperson er at denne personen må antas å ha stor betydning for husholdningens økonomiske forhold generelt og dermed også for boforholdene. Dessuten bygger valget på statistisk tradisjon og på hensynet til sammenlignbarhet med tidligere boforholdsundersøkelser og annen statistikk. Et tilsvarende vektsystem ble brukt av NBI i forbindelse med Boforholdsundersøkelsen Beregning av husholdningsvekter For A forklare valget av husholdningsvekter, tar vi utgangspunkt i en vilkårlig utvalgt husholdning i materialet, som f eks består av fire personer. Hvert husholdningsmedlem har en personvekt som svarer til hvor mange personer i den aktuelle befolkningsgruppe han eller hun representerer. Ett av husholdningsmedlemmene er valgt som referanseperson, og hans eller hennes personvekt er definert som husholdningsvekt. Hvis vi forutsetter et perfekt, rent tilfeldig utvalg og referansepersonen trukket tilfeldig, ville alle personvektene være like. dette tilfellet ville forholdet mellom personvektene og husholdningsvekten svare nøyaktig til tallet på personer i husholdningen. Dette betyr i prinsippet at vektsystemet bygger på gjennomsnittlig husholdningsstørrelse i utvalget.

25 24 Det ville ikke spille noen rolle for husholdningsvekten hvilken person i husholdningen som ble valgt som referanse, og bruken av vekter ville ikke ha noen annen virkning på resultatene enn A omforme dataene fra utvalgstall til estimerte befolkningstall. Men utvalget til Boforholdsundersøkelsen er ikke rent tilfeldig, og referansepersonen er ikke trukket tilfeldig. Personene i en husholdning vil ha noe forskjellige vekter fordi de tilhører ulike strata. Den viktigste faktoren ved beregningen av husholdningsvekten, er imidlertid at det blir valgt ut en person av det totale antall personer i husholdningen. Følgelig er de husholdningsvektene som utledes av metoden i prinsippet basert på gjennomsnittlig husholdningsstørrelse, beregnet ut fra en vekting av de enkelte personer i de observerte husholdninger. Den valgte metode, basert på referansepersonens personvekt, gir et anslag på husholdninger på landsbasis, basert på de 4650 observasjonene. Det vil si at referansepersonenes gjennomsnittlige personvekt er 354 ( : 4650). Sam tidligere nevnt er gjennomsnittlig personvekt for alle husholdningsmedlemmer 341. Det ubetydelige avviket mellom vektene tyder på at valget av referansepersonens personvekt som husholdningsvekt ikke kan ha gitt noen vesentlig større usikkerhet i resultatene enn andre mulige metoder. Tabell B nedenfor viser sammenhengen mellom tallet på observasjoner, vekter og beregnet antall husholdninger i ulike landsdeler. Tabell B. Antall observasjoner, husholdningsvekt og beregnet antall husholdninger i alt. Landsdel Number of observations, household weight and calculated total number of households. Region Observa- Hushold- Beregnet antall Landsdel sjoner ningsvekt husholdninger Region Obser- Household Calc. number vations weight of households I ALT TOTAL Akershus 1736 Oslo 925 Østlandet, innlandsfylker, inland counties 248 østlandet, kystfylker, coastal counties 485 Agder/Rogaland 311 Vestlandet 427 Trøndelag 220 Nord-Norge På grunn av varians i utvalgsundersøkelsen og forskjeller i husholdningsdefinisjon, vil det ikke være fullt samsvar mellom tallet på husholdninger i Boforholdsundersøkelsen 1988 og i mer fullstendige undersøkelser som folke- og boligtellingene.

26 25 3. FEILKILDER OG USIKKERHET VED RESULTATENE 3.1. Utvalgsvarians Usikkerheten som en får i resultatene når en bygger på opplysninger fra bare en del av befolkningen, kalles utvalgsvarians. Standardavviket, som kan anslås for den enkelte variabel ut fra observasjonene i utvalget, er et mil for denne usikkerheten. Størrelsen av standardavviket avhenger blant annet av antall observasjoner i utvalget og av variasjonen mellom de observerte verdier. I tabell C har vi antydet størrelsen av standardavviket for observerte andeler (prosenttall) ved ulike antall observasjoner og beregnet antall husholdninger i befolkningen. På grunn av sammensetningen av utvalget og den spesielle estimeringsmetoden som er brukt i Boforholdsundersøkelsen 1988, har vi i andelstabeller oppgitt beregnet antall husholdninger, og ikke antall observasjoner, som grunnlag for anslag på standardavviket. Forholdet mellom antall observasjoner og beregnet antall husholdniger er i gjennomsnitt 1:354. Det vil si at for eksempel husholdniger svarer til 100 observasjoner, husholdninger svarer til 1000 observasjoner osv. Tabell C. Anslagsvis størrelse av standardavviket i prosent Approximate size of standard deviation in per cent Antall observasjoner Number of observations Beregnet antall hus- Prosenttall Percentage holdninger Calculated number of households (95) (90) (85) (80) (75) (70) (60) (50) ,3 7,4 8, ,2 12,0 12,3 3,8 5,2 6,2 6,9 7,5 7,9 8,5 8,7 2,7 3,7 4,4 4,9 5,3 5,6 6,0 6,1 1,9 2,6 3,1 3,5 3,8 4,0 4,2 4,3 1,3 1,8 2,2 2,5 2,7 2,8 3,0 3,1 1,1 1,5 1,8 2,0 2,2 2,3 2,5 2,5 0,9 1,3 1,6 1,7 1,9 2,0 2,1 2,2 0,8 1,2 1,4 1,6 1,7 1,8 1,9 1,9 0,6 0,8 1,0 1,1 1,2 1,3 1,3 1,4 0,4 0,6 0,7 0,8 0,9 0,9 1,0 1,0 0,4 0,6 0,7 0,8 0,8 0,9 1,0 1,0 0,4 0,5 0,6 0,7 0,8 0,8 0,9 0,9 For A illustrere usikkerheten kan vi bruke et intervall for A angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse, det vil si den verdien vi ville fått hvis vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse. Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en bestemt måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode: La M være den beregnede størrelsen og S et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M 2.5) og (M + 2.5). Denne metoden vil med omtrent 95 prosent sikkerhet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

27 26 Følgende eksempel viser hvordan en kan bruke tabell C til å finne konfidensintervaller. Undersøkelsen viser for eksempel at andelen av husholdningene som bor i boligblokk er 13 prosent på landsbasis (Tabell 3 i tabelldelen). Beregnet antall husholdninger i hele landet er Tabell C viser at anslaget på standardavviket er 0,6 når prosenttallet er 13 og beregnet antall observasjoner er Konfidensintervallet for den sanne verdi får da grensene ( ) og ( ,6), det vil si at det strekker seg fra 11,8 til 14,2. Det betyr at det faktiske antall husholdninger i blokk - med 95 prosent sannsynlighet - ligger et sted mellom og Andelen som bor i blokk i Oslo er beregnet til 43 prosent med basis i et beregnet antall husholdninger i alt på Standardavviket, ifølge tabell C er her 2,5, det vil si at den sanne verdien ligger mellom 38 og 48 prosent. Antall husholdninger som bor i blokk i Oslo ligger altså med 95 prosent sannsynlighet mellom og Usikkerheten i resultatene vil øke når antall observasjoner avtar. I de tilfellene beregnet antall husholdninger er under 8900 (ca 25 observasjoner), er standardavviket svært høyt og resultatene sløyfet Utvalgsskjevhet og frafall I alt ble 7180 husholdninger trukket ut for A delta i Boforholdsundersøkelsen Av disse faller 277 husholdninger utenfor populasjonen for undersøkelsen, fordi boligen står tom (124 husholdninger), er brent eller revet (9), er tatt i bruk for næringsformål (13), er del av felleshusholdning (89), eller av annen grunn (42). De øvrige 6903 husholdninger ble oppsøkt for intervju. Det ble gjennomfort intervju med 4650 husholdninger, mens frafallet var 2253 husholdninger, eller 32,6 prosent. Frafallet var under gjennomsnittet i innlandsfylkene på Østlandet (25 prosent), i Nord-Norge (29 prosent) og i Akershus (30 prosent). Oslo hadde høyest frafall med 37 prosent, mens frafallet i de andre landsdelene lå på 35 prosent. Den viktigste frafallsårsaken var nekting, som utgjorde 44 prosent av det samlete frafallet. Tabell D. Frafallet etter årsak Non-response by cause, Årsak Cause Antall Prosent Number Per cent I ALT TOTAL Nekting Refusal Sykdom i familien Sickness in the family Bortreist Not at home 60 3 Ikke A treffe Not available Ikke funnet adressen Address not found Annen årsak Other cause Uoppgitt Unknown

28 27 Utvalgsskjevhet oppstår ved at husholdninger av bestemte typer ikke blir representert i utvalget i samme grad som de forekommer i befolkningen. Dette kan f eks skje når utvalget, som her, bygger på familie og datainnsamlingen har husholdning som enhet. Dette betyr at husholdninger som består av flere familier har storre sjanse til A bli trukket ut enn enfamiliehusholdninger. Utvalget av husholdninger kan også bli skjevt dersom intervjuerne ikke følger reglene for avgrensing av husholdningen. Det kan også oppstå utvalgsskjevhet ved at bestemte typer av husholdninger har særlig høyt frafall. Det er liten grunn til å tro at intervjuernes eventuelle feiltolkning av husholdningsdefinisjonen fører til noen systematisk feil. Når det gjelder frafallet, vet vi fra andre undersøkelser at husholdninger som består av yngre enslige og til dels yngre par uten barn, har høyt frafall, først og fremst fordi det er vanskelig A treffe dem hjemme. Det er også kjent fra en rekke undersøkelser at frafallet er betydelig høyere i de store byene og i større tettbygde strøk enn i spredtbygde strok. Tabell E viser fordelingen etter landsdel for bruttoutvalget, frafallet og nettoutvalget til Boforholdsundersøkelsen Tabell E. Tallet på husholdninger i bruttoutvalg, frafall og nettoutvalg etter landsdel Number of households in gross sample, non-response and net sample by region Bruttoutvalg Landsdel Gross sample Region Antall Prosent Number Per cent Frafall Non-response Antall Prosent Number Per cent Netto utvalg Net sample Antall Prosent Number Per cent 2253 I ALT TOTAL Akershus 2477 Oslo 1462 Østlandet, innland 11, inland 331 Østlandet, kyst II, coast. 743 Agder/Rogaland 476 Vestlandet 656 Trøndelag 338 Nord-Norge Tabell E viser at variasjonen i frafallsprosent mellom landsdelene ikke i noe tilfelle fører til avvik mellom fordelingene for brutto- og nettoutvalgene på mer enn ett prosentpoeng. Vektsystemet som er brukt vil dessuten redusere virkningen av skjevhetene i frafallet.