Undersøkelse om muskel-, ledd- og rygglidelser 1994
|
|
- Fredrik Danielsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Seksjon for intervjuundersøkelser. 10. mai 1995 Arne Faye: Undersøkelse om muskel-, ledd- og rygglidelser 1994 Utvalg, gjennomføring og frafall INNHOLD Side 1. INNLEDNING SKJEMA OG UTVALG GJENNOMFØRING Datainnsamlingen Dataregistrering og filetablering FRAFALL OG UTVALGSSKJEVHET Frafallsprosent Utvalgsskjevhet ANDRE FEILKILDER Utvalgsvarians Innsamlings- og bearbeidingsfeil Motivasjon og svartilbøylighet Sluttmerknader... 15
2 INNLEDNING Undersøkelsen er gjennomført etter oppdrag fra Diakonhjemmets sykehus, Revmatisk avdeling. Sykehuset tok en første kontakt med Intervjuseksjonen i Statistisk sentralbyrå (SSB) i mars 1993 og skisserte et opplegg for en postal undersøkelse med et utvalg på personer i Oslo og Nordland med sikte på å finne fram til potensielle leddgiktpasienter, anslagsvis 400 personer. En regnet med et lite antall spørsmål og optisk lesing av svarene. Senere ble opplegget revidert. Utvalget ble redusert til personer, likt fordelt på Oslo og Nordland fylker. Formålet ble utvidet i forhold til første utkast og omfattet spørsmål om forekomst av revmatisk lidelser generelt pluss bakgrunnsfaktorer som kan ha sykdomsutløsende årsak. Etter nærmere vurdering gikk en bort fra tanken om optisk lesing av svarene, hovedsakelig fordi skjemaet ville bli mer omfattede enn en tidligere hadde regnet med. Etter avtalen har SSB ansvaret for trekking av utvalg, utsending av postalt spørreskjema og påminning, dataregistrering og kontroll av materialet, utarbeiding av datafil og dokumentasjonsrapport. Diakonhjemmets sykehus har hovedansvaret for utformingen av spørreskjemaet og orienteringsbrev til oppgavegiverne, mens SSB medvirker i dette arbeidet. SSB står for trykking av skjema og brev. Undersøkelsen gjennomføres i oppdragsgivers navn. Det vil si at de utfylte spørreskjemaene, som ikke inneholder direkte identifikasjonsopplysninger, kan utleveres til oppdragsgiver. Videre kan oppdragsgiver i forbindelse med egen innhenting av tilleggsinformasjon eller tilbud om konsultasjon eller behandling, få navn og adresse på personer som har sagt seg villig til å delta i undersøkelsen. Dette er presisert i SSBs melding til Datatilsynet og godtatt av Datatilsynet i brev av Et av formålene med undersøkelsen er å anslå omfanget av muskel-, ledd- og rygglidelser i hele befolkningen. Slik undersøkelsen er lagt opp, har en ingen direkte informasjon om omfanget av slike lidelser i frafallet til undersøkelsen. Etter at datainnsamlingen var avsluttet sommeren 1994, søkte derfor SSB Datatilsynet, etter anmodning fra oppdragsgiver, om å få gjennomføre en tilleggsundersøkelse pr telefon i et utvalg på 800 av de personer som ikke svarte i den postale undersøkelsen. Formålet var å få et anslag på omfanget av revmatiske lidelser i frafallet, med sikte på å få mer korrekte anslag for hele befolkningen. Dette ble avslått av Datatilsynet i brev av I en undersøkelse som bygger på frivillighet, selvutfylling og postal innsending av skjemaet, er det oppgavegiverene selv som avgjør om skjemaet skal bli fylt ut eller ikke. Det kan være grunn til å tro at temaet for undersøkelsen har innvirkning på denne avgjørelsen. Under behandlingen av feilkilder nedenfor, vil vi diskutere disse spørsmålene nærmere. 2. SKJEMA OG UTVALG
3 3 SSB mottok første utkast til spørreskjema og orientering til oppgavegiverne fra Diakonhjemmets sykehus Utkastet bygde til en viss grad på skjemaer til bruk for pasienter ved sykehusets revmatologiske poliklinikk. I løpet av oktober og november ga SSB uttalelser til skjemautkast fra sykehuset. Uttalelsene gikk stort sett på spørsmålsformulering og skjemateknisk utforming, men det var også forslag om nye spørsmål og spørsmål som kunne gå ut. I begynnelsen av desember forelå skjemaet i SSBs utforming, og ble med mindre endringer godtatt av Sykehuset. Orienteringsbrev og spørreskjema er tatt inn som vedlegg 1 og vedlegg 2 til denne rapporten. Spørreskjemaet inneholder ikke navn og adresse på oppgavegiveren, bare et løpenr som refererer til navn og adresse i utvalgsregisteret. Utvalget til undersøkelsen ble trukket fra Det sentrale personregister i begynnelsen av desember. Det er et representativt utvalg på personer fra Oslo og personer fra Nordland fylke, i alderen år. Alder er regnet pr 31. desember GJENNOMFØRING 3.1. Datainnsamlingen Skjema og orienteringsbrev forelå ferdig trykt i midten av desember Det ble nyttet SSBvinduskonvolutter med personens navn og adresse printet på orienteringsbrevet, nøytralt løpenummer på spørreskjemaet og returkonvolutt til SSB vedlagt. Utsending ble i det alt vesentlige foretatt mellom jul og nyttår. Av hensyn til postgangen ble brevene til Nordland sendt ut først. Noen av brevene til Oslo ble sendt ut 3. januar Skjemaene begynte å komme inn allerede i uke 1 i Ved innsjekkingen ble det i tillegg til løpenummer også avmerket om personen ønsket å delta i undersøkelsen eller ikke. (Se innledningsspørsmålet i skjemaet). I løpet av de fire første ukene var det kommet inn skjema fra personer, 46 prosent av hele utvalget. Av disse opplyste personer eller 14,3 prosent at de ikke ønsket å delta i undersøkelsen. Se tabell tok SSB opp spørsmålet om det skulle foretas påminning til de som ikke svarte innen slutten av måneden. Det ble også drøftet om en skulle sløyfe påminnelsen, for å redusere kostnadene. Oppdragsgiver kom til at det skulle foretas purring. Påminningen til Nordland ble sendt ut 14.2 og til Oslo et par dager senere (uke 7). I alt ble det sendt påminning til ca personer. I de fire ukene etter påminningen kom det inn skjema, av disse 27 prosent med påskrift om at personen ikke ønsket å delta. Alt i alt fikk en inn utfylte skjema fra 71,7 prosent av utvalget. Av disse var det 12,8 prosent som ga beskjed om at de ikke ønsket å delta. Fra 28,3 prosent av utvalget mottok en ikke noen form for opplysninger. De samme hovedtrekkene gikk igjen i Oslo og Nordland.
4 4 1 Figur 1 viser skjemainngangen etter kalenderuke. Antall innkomne skjema øker jevnt fra uke 1 til 3 og avtar så kraftig fram til uke prosent av skjemaene kommer inn i løpet av de 4 første ukene. Etter påminningen i uke 7, kommer 25 prosent av skjemaene inn i uke Skjemaene som kom inn i uke utgjorde bare ca 2 prosent av totalen. Den sterke nedgangen fra uke 8 til uke 9, har ikke noe med oppslutningen om undersøkelsen å gjøre. Den skyldes at SSBs dataanlegg var ute av drift det meste av denne uken på grunn av flytting.
5 Tabell 1. Oversikt over skjemainngangen etter kalenderuke. Absolutte tall 5 UKE NR I ALT OSLO NORDLAND Utfylt skjem a Vil ikke svare Skjema ubesva rt Utfylt skjema Vil ikke svare Skjema ubesva rt Utfylt skjema Vil ikke svare Skjema ubesvart Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke ) Uke Uke ) Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Sluttresulta t Prosent 3) 58,8 12,8 28,3 58,8 13,0 28,2 58,9 12,7 28,5 1) Påminning sendt ut 2) SSB flyttet fra Skippergaten til Kongens gate. Dataanlegget ute av drift 3) Prosent av bruttoutvalg, i alt , Oslo , Nordland Andelen som gav beskjed om at de ikke ønsket å delta i undersøkelsen var 13,0 prosent i Oslo og 12,7 prosent i Nordland (tabell 2). Det er forholdsvis små forskjeller mellom ulike grupper av personer. Høy andel som gav beskjed om at de ikke ville svare finner vi i begge fylkene blant 'hovedpersoner' sammenliknet med 'ektefeller' og 'barn', blant personer med sivilstand 'enke/enkemann' og blant personer 60 år og over sammenliknet med yngre personer. Det samlede frafallet i undersøkelsen består av personer som ikke vil svare og
6 6 personer som ikke har sendt inn skjema i det hele tatt. Dette vil vi se nærmere på i kapittel 4. Tabell 2. Bruttoutvalg, andel utfylte skjema og frafall for ulike grupper av personer. Oslo og Nordland. Absolutte tall og prosenter OSLO NORDLAND Persongrupper Brutto utvalg Andel utfylte skjema Andel som ikke vil svare Andel skjema ubesvar t Brutto utvalg Andel utfylte skjema Andel som ikke vil svare Andel skjema ubesvart Antall Prosent Prosent Prosent Antall Prosent Prosent Prosent Alle personer ,9 13,0 28, ,9 12,7 28,4 KJØNN Mann ,7 13,0 30, ,6 12,3 30,1 Kvinne ,8 13,1 26, ,3 13,2 26,5 PERSONTYPE Hovedperson ,1 13,8 29, ,0 13,3 29,6 Ektefelle ,4 11,0 23, ,5 13,0 23,5 Barn ,2 10,2 33, ,7 8,9 32,4 SIVILSTAND Ugift ,4 13,8 30, ,4 11,6 32,0 Gift ,6 11,1 25, ,0 12,3 24,7 Enke/Enkemann ,2 21,5 29, ,4 22,6 34,0 Skilt ,1 12,9 31, ,4 11,5 32,1 Separert ,1 16,0 28, ,0 12,2 32,8 ALDER år ,6 11,5 32, ,4 8,5 31, år ,5 12,7 28, ,3 10,7 30, år ,0 11,2 29, ,0 9,1 28, år ,0 10,5 28, ,3 9,4 28, år ,7 12,0 27, ,9 12,8 26, år ,6 15,7 20, ,5 17,0 25,5
7 år ,5 20,7 27, ,2 26,0 28, Dataregistrering og filetablering For dataregistreringen, som omfatter alle svar i skjemaet, ble det utarbeidet et dataprogram som også omfatter kontroll av svarene. I programmet inngår kontroll av sprang i skjemaet, at bare valide koder forekommer og at mengdeopplysninger, f.eks. høyde og vekt, ligger innenfor rimelige grenser. Dataregistreringen startet i midten av februar. Det ble satt strek for datainnsamlingen i slutten av april. Dataregistreringen ble avsluttet i begynnelsen av mai. I forbindelse med etablering av datafilen ble det i samråd med oppdragsgiver rettet opp noen åpenbare feil i høyde og vekt. I brev av 4. mai 1994 oversendte SSB endelig datafil som inneholdt opplysninger for personer som hadde samtykket i å delta i undersøkelsen. Filen var i ASCII format med oppsett for innlesing i SPSS. Det ble også sendt filbeskrivelse og tabeller med oversikt over resultatene. I SSBs melding til datatilsynet står det at "Undersøkelsen går i oppdragsgivers navn. Spørreskjema og datafil er bare identifisert ved løpenummer som refererer til navn og adresse i register. Datafil med navn og adresse for personer villig til å delta, blir levert oppdragsgiver." Oppdragsgiver har på dette grunnlag fått oppgitt navn og adresse for utvalg på ca 200 personer med sikte på tilbud om undersøkelse og behandling. 9. september 1994 ble de utfylte spørreskjemaene til undersøkelsen oversendt Diakonhjemmets sykehus. 4. FRAFALL OG UTVALGSSKJEVHET 4.1. Frallsprosent I og med at undersøkelsen er gjennomført postalt, har vi ikke noen opplysninger om årsakene til frafallet. På grunnlag av kjennetegn i personregisteret som utvalget er trukket fra, kan vi imidlertid si noe om variasjonen i frafallet etter enkelte kjennetegn hentet fra registeret: Kjønn, persontype, sivilstand og alder. Persontype er basert på personens familietilknytning. 'Hovedperson' er som regel hovedinntektstaker i familien, 'Ektefelle' er gift med hovedpersonen. I den første gruppen er det overvekt av menn, i den andre overvekt av kvinner. 'Barn' er ektefellenes felles barn. 'Samboende' regnes som hovedpersoner, dette gjelder også enslige personer. Sivilstand bygger på personens formelle ekteskapelige status, det vil si at samboere regnes som ugifte. Alder er regnet pr utgangen av 1993.
8 8 Som frafall er her regnet personer som har sendt inn skjema men ikke samtykket i å delta, og personer som ikke har svart i det hele tatt. Frafallsprosenten for alle personer i utvalget er 41,1 og det er ingen forskjell mellom Oslo og Nordland (Tabell 2). Frafallet er er høyere for menn enn for kvinner. I Oslo er forskjellen 4,3 prosentpoeng, i Nordland 2,7. Ser vi på Persontype for begge fylkene under ett, er frafallet for 'hovedpersoner' og for 'barn' klart høyere enn for 'ektefeller', med forskjeller på henholdsvis 7,3 og 6,5 prosentpoeng. Frafallet for 'barn' er 2,5 prosentpoeng høyere i Oslo enn i Nordland. Med hensyn til Sivilstand er det små forskjeller mellom fylkene, med unntak for enker/enkemenn, der frafallet er svært høyt i Nordland. For begge fylkene under ett er frafallsprosenten for 'ugifte', 'skilte' og 'separerte' 7-8 prosentpoeng høyere enn for 'gifte', mens den for for enker og enkemenn er 17 poeng høyere. Ser vi på Alder er frafallsmønsteret noe forskjellig i Oslo og Nordland. Det laveste frafallet finner vi begge steder i aldersgruppen år med henholdsvis 39,0 og 37,7 prosent, det høyeste i aldersgruppen med 48,5 og 54,8 prosent. For aldersgruppene år er frafallet høyere i Oslo enn i Nordland, mens det motsatte er tilfellet i aldersgruppen år Utvalgskjevhet: Frafall fører til utvalgsskjevhet når fordelingen etter et bestemt kjennemerke for personer som svarte (nettoutvalget) avviker fra fordelingen for alle personer som ble kontaktet (bruttoutvalget). Utvalgsskjevhet i forhold til ett kjennemerke medfører nødvendigvis ikke at nettoutvalget er skjevt i forhold til andre kjennemerker. Omvendt innebærer godt samsvar mellom fordelingene i netto- og bruttouvalget for ett eller flere kjennemerker, ikke noen garanti for at utvalget ikke er skjevt på andre kjennemerker. Tabell 3 viser for hvert av fylkene hvordan kjennemerkene kjønn, persontype, sivilstand og alder er fordelt i bruttoutvalg, frafall og nettoutvalg. Tabell 4 viser avvikene i prosentpoeng mellom bruttoog nettutvalg, og det er denne sammenstillingen som viser hvorvidt forskjellene i svarprosent, som ble omtalt i pkt 4.1, har gitt andre fordelinger i netto- enn i bruttoutvalg. Vi ser at menn har fått redusert sin andel i nettoutvalget med 1,8 prosentpoeng i Oslo og 1,1 poeng i Nordland, mens kvinnene har fått økt sine andeler tilsvarende. Under Persontype har skjevheter i frafallet ført til at 'ektefeller' er blitt overrepresentert med henholdsvis 2,0 og 2,2 poeng, 'hovedpersoner' underrepresentert med 2,4 og 2,1 poeng. De største utslagene finner vi under Sivilstand hvor 'gifte' er blitt klart overrepresentert med 3,7 prosentpoeng i Oslo og 3,6 poeng i Nordland, mens ugifte og til en viss grad også de andre sivilstandsgruppene er blitt underrepresentert. Aldersgruppen år, som hadde lavest frafall, ble overrepresentert i Oslo med 0,6 prosentpoeng
9 9 og i Nordland med 1,2 poeng. Aldersgruppen år, som hadde høyest frafall, fikk en underrepresentasjon på henholdsvis 1,5 og 2,6 poeng. Grupper med høyt frafall er menn, 'hovedpersoner', 'enker/enkemenn' og personer 70 år og over. Ettersom det blant hovedpersoner er stor overvekt av menn, er prosenten i de to første gruppene i realiteten et uttrykk for en forskjell mellom menn og kvinner, eller en kjønnseffekt. Enker/ enkemenn er hovedsakelig eldre personer, slik at de to siste gruppene uttrykker en alderseffekt.
10 Tabell 3. Bruttoutvalg, frafall og nettoutvalg prosentvis fordelt etter personkjennetegn. Oslo og Nordland 10 BRUTTOUTVALG FRAFALL NETTOUTVALG Persongrupper: Oslo Nordland Oslo Nordland Oslo Nordland Alle Personer 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 KJØNN Mann 48,1 50,2 50,6 51,9 46,3 49,1 Kvinne 51,9 49,8 49,3 48,1 53,6 50,9 PERSONTYPE Hovedperson 72,8 62,3 75,9 65,1 70,6 60,3 Ektefelle 21,7 26,0 18,2 23,1 24,1 28,1 Barn 5,6 11,7 5,9 11,8 5,3 11,6 SIVILSTAND Ugift 35,7 32,6 38,7 34,6 33,6 31,2 Gift 45,3 52,1 40,0 46,9 49,0 55,7 Enke/Enkemann 5,8 6,8 7,2 9,4 4,9 5,0 Skilt 10,7 6,6 11,4 7,0 10,2 6,3 Separert 2,4 1,8 2,6 2,0 2,3 1,7 ALDER år 9,0 11,0 9,7 10,6 8,5 11, år 14,6 11,3 14,7 11,2 14,5 11, år 24,0 19,9 23,9 18,4 24,1 20, år 18,3 20,0 17,4 18,4 18,9 21, år 11,4 13,8 10,9 13,1 11,8 14, år 11,4 12,7 10,1 13,1 12,3 12, år 11,3 11,3 13,3 15,1 9,8 8,7 Tallet på personer
11 11 Tabell 4. Grupper som på grunn av skjevhet i frafallet er overrepresentert (+) eller underrepresentert (-) i kjennetegnene kjønn, sivilstand og alder. Avvik på 1,0 prosentpoeng eller mer er uthevet Oslo Nordland Begge fylker Prosent Prosent Prosent KJØNN Menn -1,8-1,1-1,5 Kvinner +1,7 +1,1 +1,4 PERSONTYPE Hovedperson -2,2-2,0-2,1 Ektefelle +2,4 +2,1 +2,2 Barn -0,3-0,1-0,1 SIVILSTAND Ugift -2,1-1,4-1,8 Gift +3,7 +3,6 +3,6 Enke/enkemann -0,9-1,8-1,4 Skilt -0,5-0,3-0,4 Separert -0,1-0,1-0,1 ALDER år -0,5 +0,3-0, år -0,1 0,0 0, år +0,1 +1,0 +0, år +0,6 +1,2 +0, år +0,4 +0,4 +0, år +0,9-0,3 +0, år -1,5-2,6-2,0 Tabell 3 og 4 viser at frafallet fører til ganske store avvik i nettoutvalget sammenliknet med bruttoutvalget. I tabell 5 nedenfor er gitt noen resultater fra undersøkelsen beregnet på grunnlag av svarene i nettoutvalget uten noen form for vekting. For å undersøke effekten av frafallsskjevheten på resultatene har vi regnet om andelene i tabell 5 med sammensetningen av bruttoutvalget som vekter. Resultatet av denne beregningen, som ikke er gjengitt her, viser at det praktisk talt ikke gir noe utslag i tallene for alle personer om en nytter netto- eller bruttoutvalget som vekter. De største avvikene er 0,2 prosentpoeng. Riktig nok er mange grupper med høye andeler av revmatiske plager overrepresentert, men det er også unntak. Dessuten er avvikene relativt sett små. Tabell 5. Andel som siste måned har hatt smerter eller stivhet i ledd, rygg eller muskler og Andel som i løpet av det siste året har vært hos allmennpraktiserende lege for plagene, etter personkjennetegn for Oslo og Nordland. Prosent av personer som svarte
12 12 OSLO NORDLAND Persongrupper: Smerter siste måned Vært hos lege siste år Smerter siste måned Vært hos lege siste år Alle Personer 62,4 28,2 64,0 30,0 KJØNN Mann 56,6 23,5 60,0 25,6 Kvinne 67,3 32,2 67,9 34,2 PERSONTYPE Hovedperson 60,7 27,2 63,8 29,3 Ektefelle 69,7 34,2 71,6 37,7 Barn 51,8 14,1 46,5 15,3 SIVILSTAND Ugift 55,9 20,8 53,4 20,7 Gift 63,2 29,5 68,1 33,1 Enke/Enkemann 78,0 46,5 72,3 44,6 Skilt 71,7 37,0 73,0 38,8 Separert 65,7 28,4 67,7 23,2 ALDER år 54,0 17,8 51,8 16, år 54,7 20,7 49,4 18, år 58,4 23,8 61,0 27, år 64,4 29,9 69,2 35, år 70,3 37,3 71,0 34, år ,3 74,2 38, år 68,5 36,7 67,8 37,7 5. ANDRE FEIKILDER 5.1. Utvalgsvarians Utvalgsvariansen er et mål for usikkerheten en får i resultatene fordi de bygger på et utvalg av befolkningen. Standardavviket er lik kvadratroten av utvalgsvariansen. For å beregne standardavviket (σ) til en anslått prosentandel P i delpopulasjonen j, kan en benytte følgende formel:
13 13 = P(100- P) ) n - 1 n (1- N j j j Størrelsen av totalpopulasjonen (N) og nettoutvalgene (n) i de to fylkene er gitt nedenfor. Fylke Totalpopulasjon (N) Nettoutvalg (n) Oslo Nordland Standardavikene til andelen med smerter siste måned, er både i Oslo og Nordland 0,6. Med et sannsynlighetsnivå på 95 prosent, ligger den sanne verdien i Oslo i intervallet 60,2 til 63,6 prosent og i Nordland mellom 62,8 og 65,2 prosent Innsamlings- og bearbeidingsfeil I enhver undersøkelse, både i totaltellinger og utvalgsundersøkelser, vil det forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen og under bearbeidingen. Erfaringen er at etter at en har rettet opp feil så langt dette er mulig, påvirkes de statistiske resultatene fra undersøkelsene i de fleste tilfeller forholdsvis lite av slike feil. Men virkningen av feil kan i noen tilfeller være av betydning. Feil under innsamlingen, målingsfeil, oppstår ved at oppgavegiveren avgir feil svar eller krysser av for svaret i feil rubrikk eller skriver ufullstendige opplysninger i skjemaet. Bearbeidingsfeil er feil koding, avledninger eller feil som oppstår når opplysningene fra spørreskjemaet overføres til maskinlesbart medium. Gjennom manuell skjemarevisjon og maskinelle kontroller har man søkt å finne feil og rette opp disse. Det er imidlertid klart at ikke alle målings- og bearbeidingsfeil oppdages. Målefeil kan oppstå på mange måter. De kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tiden. De kan også skyldes misforståelser av spørsmål. Når en spør om forhold som folk erfaringsmessig finner kompliserte, må en regne med å få en del feilaktige svar. Målefeil kan også oppstå fordi visse spørsmål av enkelte oppfattes som ømtålige. Respondentene kan i slike tilfeller bevisst gi feilaktige svar eller at de vurderinger som ligger til grunn for svaret blir påvirket av hva respondenten oppfatter som sosialt ønskelig. Det er ikke foretatt spesielle beregninger av effekten av innsamlings- og bearbeidingsfeil i denne undersøkelsen 5.3. Motivasjon og svartilbøylighet I undersøkelser hvor det er helt opp til den enkelte å svare, kan det være grunn til å tro at interesse for temaet som tas opp i undersøkelsen har betydning for om personen svarer eller ikke. Vi kan ikke se bort fra at en slik effekt kan ha gjort seg gjeldende i undersøkelsen om muskel-, ledd- og rygglidelser Dette vil i såfall bety at andelen med revmatiske lidelser er høyere blant dem som svarte enn i
14 frafallet, og at omfanget av revmatiske lidelser i hele befolkningen dermed blir overestimert. 14 Uten å foreta en kontrollundersøkelse blant et utvalg av frafallet, for eksempel i form av besøks- eller telefonintervju, kan vi ikke si noe sikkert om omfanget av revmatiske lidelser blant dem som ikke svarte. Det vi vil si noe om i dette avsnittet er om andelen med revmatiske lidelser endrer seg over innsamlingsperioden. Dersom vi finner en slik tendens, kan det være en indikasjon på at andelen i frafallet er lavere enn blant dem som svarte. Hvor mye lavere har vi ikke noe grunnlag for å si noe sikkert om. For å måle graden av revmatiske lidelser vil vi bruke tre mål hentet fra spørreskjemaet: a. Andel som i løpet av den siste måneden har hatt smerter eller stivhet i ledd, rygg eller muskler (Ja på spm 1) b. Andel som idag er plaget av smerter eller stivhet i ledd, rygg eller muskler (Ja på spm 3) c. Andel som i løpet av det siste året har vært hos allmennpraktiserende lege for plagene (Ja på spm 12). Alle andeler er regnet i prosent av antall personer som svarte på spørsmål 1. Tabell 6. Andel med revmatiske plager i ulike innsamlingsperioder. Prosent I ALT UKE 1-7 UKE 8-18 UKE 1-5 UKE 8-11 OSLO Smerter siste måned 62,4 63,0 60,5 63,0 59,5 Smerter i dag 52,1 52,7 50,3 52,7 49,5 Besøkt lege siste år 28,2 28,7 26,7 28,7 26,3 NORDLAND Smerter siste måned 64,0 63,9 64,3 63,8 63,5 Smerter i dag 55,9 56,0 55,6 56,0 55,2 Besøkt lege siste år 30,0 30,6 28,6 30,7 27,8
15 15 Ser vi på endringene fra uke 1-7 til uke 8-18 i tabell 6 -periodene før og etter påminning- finner vi for Oslo en nedgang for de tre typene plager på henholdsvis 2,5, 2,4 og 2,0 prosentpoeng. For Nordland viser "smerter siste måned" en økning på 0,4 prosentpoeng, "smerter i dag" en nedgang på 0,4 og "besøkt lege siste år" en nedgang på 2,0 prosentpoeng. Ser vi på ukene 1-5 og 8-11 (periodene hvor hovedtyngden av skjemaene kom inn) er nedgangen sterkere for alle grupper, for Oslo henholdsvis 3,5, 3,2 og 2,4, for Nordland 0,3, 0,8 og 2,9. "Besøkt lege siste år" viser en mer entydig tendens til nedgang enn "smerteindikatorene". Grunnen kan være at dette er vidt forskjellige typer spørsmål. Det første er et faktaspørsmål, hvor det bare er ett riktig svar. De andre er holdningsspørsmål hvor en kan vente større variasjon fordi "smerte" er et subjektivt begrep og på grunn av individuelle og geografiske forskjeller. Selv om vi ikke har funnet noen entydig tendens ovenfor, kan det være av interesse å antyde hvor stor virkningen kan bli. Vi regner med at andelen som svarer positivt på spørsmål nært knyttet til temaet for undersøkelsen, avtar over innsamlingsperioden og er lavere i frafallet enn blant de siste som svarte. Vi vil illustrere noen metoder ved hjelp av regneeksempler bygd på standardiserte forutsetninger: Svarandel; før påminning: 40 prosent, etter påminning: 20 prosent. Frafall: 40 prosent. "Smerteandel"; før påminning: 63 prosent, etter påminning: 61 prosent. Gjennomsnitt: 62,3 pst. "Legeandel"; før påminning: 30 prosent, etter påminning: 28 prosent. Gjennomsnitt: 29,3 pst. Eksempel 1: Samme smerte-/legeandel i frafallet som i besvarte skjema etter påminning A. Korrigert smerteandel: 0, ,6 61 = 61,8 B. Korrigert legeandel: 0, ,6 28 = 28.8 Denne metoden fører til en nedgang i begge anslagene på 1,2 prosentpoeng. Eksempel 2: Trinnvis avtakende smerte-/legeandel i frafallet Vi tenker oss frafallet delt i 2 like store grupper. A. Smerteandelen settes til 59 prosent i første frafallsgruppe, 57 prosent i den andre. Korrigert smerteandel blir da: 0,6 62,3 + 0, ,2 57 = 60,6 Denne korreksjonsmåten reduserer smerteandelen totalt fra 62,3 til 60,6 prosent, eller med 1,7 prosentpoeng. B. Legeandelen settes til 26 prosent i første frafallsgruppe, 24 prosent i den andre. Korrigert legeandel blir da:
16 16 0,6 29,3 + 0, ,2 24 = 27,6 Denne korreksjonsmåten reduserer legeandelen fra 29,3 til 27,6 prosent, eller med 1,7 prosentpoeng Sluttmerknader Oppslutningen om undersøkelsen må sies å ha vært meget god. Frafallet har ført til en viss skjevhet i nettoutvalget sammenliknet med bruttoutvalget (som er et rent tilfeldig utvalg). Utvalgsskjevheten har i den grad vi har sett på den, ikke ført til nevneverdige utslag i totaltallene. Innsamlingsmetoden kan ha ført til at personer med revmatiske plager er blitt noe overrepresentert i nettoutvalget. Hovedtall for andel som plages av smerter og andel som har besøkt lege siste år, antas å være høyst 2 prosentpoeng for høye.
Vedlegg 1: Om undersøkelsen
Vedlegg 1: Om undersøkelsen Utvalg og frafall Til undersøkelsen i 2004 ble det trukket et landsomfattende utvalg på 2 840 personer (etter at døde og personer flyttet til utlandet er utelatt). Dette er
DetaljerVedlegg 1: Om undersøkelsen
Vedlegg 1: Om undersøkelsen Utvalg og frafall Til undersøkelsen i 1998 ble det trukket et landsomfattende utvalg på 2 579 personer (etter at døde og personer flyttet til utlandet er utelatt). Dette er
DetaljerVedlegg 1: Om undersøkelsen
Vedlegg 1: Om undersøkelsen Utvalg og frafall Til undersøkelsen i 1999 ble det trukket et landsomfattende utvalg på 2 589 personer (etter at døde og personer flyttet til utlandet er utelatt). Dette er
Detaljer2006/36 Notater 2006. Sven Skaare. Notater. Undersøkelse om «Utbrenthet i enkelte yrker» 2005 Dokumentasjonsrapport. Seksjon for intervjuundersøkelser
2006/36 Notater 2006 Sven Skaare Notater Undersøkelse om «Utbrenthet i enkelte yrker» 2005 Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Forord Denne dokumentasjonsrapporten gir en oversikt over
DetaljerNotater. Aina Holmøy. Undersøkelse om svart økonomi og helse, miljø og sikkerhet i bygge- og anleggsbransjen i Grenland 2008/41.
2008/41 Notater Aina Holmøy Notater Undersøkelse om svart økonomi og helse, miljø og sikkerhet i bygge- og anleggsbransjen i Grenland Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser Innhold
DetaljerUndersøkelse om frivillig innsats
Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført
DetaljerDIFI Direktoratet for forvaltning og IKT
DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig
DetaljerEtterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen
Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen 2 Forord TNS-Gallup har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført en kartlegging av etterspørselen etter barnehageplasser
Detaljer1. Aleneboendes demografi
Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har
DetaljerNotater. Carsten Wiecek. Undersøkelse om fremtidsplaner, familie og samliv - Dokumentasjonsrapport. 2003/51 Notater 2003
2003/51 Notater 2003 Carsten Wiecek Notater Undersøkelse om fremtidsplaner, familie og samliv - Dokumentasjonsrapport Avdeling for informasjon og publisering Emnegruppe: 02.01.20 Forord Denne dokumentasjonsrapporten
DetaljerTrygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune
i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering
DetaljerBefolkningsundersøkelse høsten 2006
Befolkningsundersøkelse høsten 2006 En befolkningsundersøkelse høsten 2006 på oppdrag for MAXBO gjennomført av Perduco AS Perduco Befolkningsundersøkelse høsten 2006 1. Metode 1.1. Formål På oppdrag fra
DetaljerSpørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer
Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale
Detaljer2004/48 Notater 2004 Undersøkelse om "Utbrenthet i enkelte yrker"
2004/48 Notater 2004 Elise Wedde, Aina Holmøy, Sven Skaare og Ole Villund Notater Undersøkelse om "Utbrenthet i enkelte yrker" Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Forord Denne dokumentasjonsrapporten
DetaljerINTEGRERINGSBAROMETERET Vedlegg 2. Om undersøkelsen; utvalg og gjennomføring
INTEGRERINGSBAROMETERET 2010 Vedlegg 2. Om undersøkelsen; utvalg og gjennomføring 1 Utvalg og undersøkelsesopplegg Integreringsbarometeret er en holdningsundersøkelse om integrering og mangfold rettet
DetaljerUNDERSØKELSE OM NORDMENNS SEKSUALVANER. November 2007 og januar 2008
UNDERSØKELSE OM NORDMENNS SEKSUALVANER November 2007 og januar 2008 Rapport utarbeidet for Norsk Forening for Klinisk Seksologi av Erik Dalen 21. februar 2008 Postadresse: Boks 9143 Grønland, 0133 Oslo
DetaljerNotater. Aina Holmøy. Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport. 2003/88 Notater 2003
2003/88 Notater 2003 Aina Holmøy Notater Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 02.02.40
DetaljerDenne dokumentasjonsrapporten gir en oversikt over gjennomføringen av undersøkelsen om "Utbrenthet i enkelte yrker".
006/36 Notater 006 (0 o z IA U +* J/J ' P (0 in Sven Skåare Undersøkelse om «Utbrenthet i enkelte yrker» 005 Dokumentasjonsrapport v. c "-P 4* (0 Seksjon for intervjuundersøkelser ! Forord Denne dokumentasjonsrapporten
DetaljerDIFI. Direktoratet for forvaltning og IKT. Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter
DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Kantar TNS Juni 2017 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig
DetaljerAina Holmøy. Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport. Oppdatert versjon av Notat 2003/88. 2004/24 Notater 2004
2004/24 Notater 2004 Aina Holmøy Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport Oppdatert versjon av Notat 2003/88 Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser
DetaljerLevekårsundersøkelsen blant personer med synshemming 2017
Notater Documents 2018/24 Christoffer Holseter Levekårsundersøkelsen blant personer med synshemming 2017 Dokumentasjonsrapport Notater 2018/24 Christoffer Holseter Levekårsundersøkelsen blant personer
DetaljerNotater. Anne Sundvoll. Undersøkelse om kosthold blant 12-måneder gamle spedbarn. 1999/64 Notater 1999
1999/64 Notater 1999 Anne Sundvoll Notater Undersøkelse om kosthold blant 12-måneder gamle spedbarn Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser FORORD "Spedkost - Undersøkelse om kosthold
DetaljerHi Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket
2008/14 Notater (0 o l/l u +3.SS 3rc +* Dag Falang Gravern Mediebruksundersøkelsen 2006 Dokumentasjonsrapport >l v. C Q) +3 ro Hi Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket Avdeling for IT og datafangst/seksjon
DetaljerBakgrunn for registrering av private domenenavn under.no. September 2014
Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no September 204 Metode og gjennomføring Formål: Få økt kunnskap om bakgrunnen for at abonnentene registrerte privat domenenavn direkte under.no for
DetaljerIda Marie Høeg, Harald Hegstad, Ole Gunnar Winsnes. Folkekirke 2000. En spørreundersøkelse blant medlemmer av Den norske kirke
Ida Marie Høeg, Harald Hegstad, Ole Gunnar Winsnes Folkekirke 2000 En spørreundersøkelse blant medlemmer av Den norske kirke KIFO Stiftelsen Kirkeforskning 2000 ISBN 82-995576-0-7 Det må ikke kopieres
DetaljerDokumentasjonsrapport
Notater 37/2011 Hilde Eirin Pedersen Undersøkelse blant foreldre med barn som har mottatt hjelpestønad Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien
DetaljerRapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012
Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november
DetaljerUNDERSØKELSE OM NORDMENNS SEKSUALVANER MAI 1997
UNDERSØKELSE OM NORDMENNS SEKSUALVANER MAI 1997 Rapport utarbeidet for Norsk Forening for Klinisk Seksologi av Erik Dalen 19. juni 1997 Postadresse: Boks 9143 Grønland, 0133 Oslo Kontoradresse: Christian
DetaljerSølvi Flåte. Undersøkelse om trygghet i hverdagen Dokumentasjonsrapport. 2004/18 Notater 2004
2004/18 Notater 2004 Sølvi Flåte Undersøkelse om trygghet i hverdagen Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 03.00 Forord Denne dokumentasjonsrapporten
DetaljerUndersøkelse om bruk av Televerkets telegramtjeneste
RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr, 37 Undersøkelse om bruk av Televerkets telegramtjeneste 1975 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSOKELSER
Detaljer1999/65 Notater 1999 Undersøkelse om kosthold blant 2-åringer
1999/65 Notater 1999 Anne Sundvoll Notater Undersøkelse om kosthold blant 2-åringer Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser FORORD "Småbarnskost - Undersøkelse om kosthold blant
DetaljerTrender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus
Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no
DetaljerDokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS
kommune Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 03 2 Argumenter for og i mot 09 kommunesammenslutning 2 1 Dokumentasjon av undersøkelsen Bakgrunn og formål Formål Lardal og Larvik kommune har en pågående
DetaljerHvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?
Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien
DetaljerNotater. Bengt Oscar Lagerstrøm. Lokaldemokratiundersøkelsen 2007 Dokumentasjonsrapport 2009/45. Notater. Rettet versjon juni 2010
2009/45 Notater Bengt Oscar Lagerstrøm Notater Lokaldemokratiundersøkelsen 2007 Dokumentasjonsrapport Rettet versjon juni 2010 Avdeling for datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser Innhold 1. Innledning...
DetaljerNotater. Bengt Oscar Lagerstrøm. Bostøtteordningen i Husbanken Dokumentasjonsrapport. 1999/70 Notater 1999
1999/70 Notater 1999 Bengt Oscar Lagerstrøm Notater Bostøtteordningen i Husbanken Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Forord Undersøkelsen om bostøtteordningen
DetaljerAina Holmøy. Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport *-» 2003/88 Notater 2003. >» ro. S rc
2003/ Notater 2003 >» ro O V) Aina Holmøy Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport 2 *-» S rc Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe:
DetaljerKvantitative metoder datainnsamling
Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming
DetaljerInnbyggerundersøkelse ifm grensejustering Hole og Bærum
Innbyggerundersøkelse ifm grensejustering Hole og Bærum Gjennomført for Fylkesmannen i Buskerud Mars 2018 Henrik Høidahl, Opinion Prosjektinformasjon Oppdragsgiver Kontaktperson Formål Metode Utvalgsområde/univers
DetaljerMediebruksundersøkelsen 2015
Notater Documents 2017/25 Sverre Amdam Mediebruksundersøkelsen 2015 Dokumentasjonsrapport Notater 2017/25 Sverre Amdam Mediebruksundersøkelsen 2015 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics
DetaljerBÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR.
BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. UNDERSØKELSEN ER ET LEDD I KOMMUNENS DELTAGELSE I KVALTETSKOMMUNEPRGRAMMET Bakgrunn: Båtsfjord kommunes ønske om å bedre
DetaljerNotater. Maria Høstmark og Liv Belsby. Leiemarkedsundersøkelsen 2006 Dokumentasjonsrapport 2006/59. Notater
2006/59 Notater Maria Høstmark og Liv Belsby Notater Leiemarkedsundersøkelsen 2006 Dokumentasjonsrapport Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser Innhold 1. Innledning... 3 2. Datafangst...
DetaljerBedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+
Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere
DetaljerEvaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven
TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring
DetaljerAnalyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold
Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT
DetaljerSENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002
SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven
DetaljerTRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011
TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket
DetaljerUndersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012
Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter
DetaljerID-tyveri og sikkerhet for egen identitet
ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet Landsomfattende omnibus 5. 9. desember 2016 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 5. 7. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1002
DetaljerJuni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP
Juni 2011 Befolkningsundersøkelse om seniorlån Gjennomført for KLP Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon og utvalg... 2 Tidspunkt for datainnsamling... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika...
Detaljer9. Sosial kontakt. Elisabeth Rønning. Flere aleneboende, men færre ensomme
Aleneboendes levekår Sosial kontakt Elisabeth Rønning 9. Sosial kontakt Flere aleneboende, men færre ensomme Andel aleneboende som mangler en fortrolig venn, har gått noe ned fra 1980 til 2002, men det
DetaljerKjersti Stabell Wiggen Levekårsundersøkelse blant studenter 2010/2011 Dokumentasjonsrapport
Notater 43/2011 Kjersti Stabell Wiggen Levekårsundersøkelse blant studenter 2010/2011 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien publiseres dokumentasjon,
DetaljerUndersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold
Undersøkelse om pasienters erfaringer fra sykehusopphold PasOpp Somatikk 2011 Vi ønsker å vite hvordan pasienter har det når de er innlagt på sykehus i Norge. Målet med undersøkelsen er å forbedre kvaliteten
DetaljerUndersøkelse P-hus Ytre Arna
Undersøkelse P-hus Ytre Arna Juni 2009 Steinar B. Christensen BAKGRUNN, FORMÅL OG METODE UNDERSØKELSE P-HUS YTRE-ARNA Bakgrunn Bergen Parkering har sammen med Bergen Kommune et ønske om å få avklart hvorvidt
DetaljerReise- og ferieundersøkelsen 2014
Notater Documents 2015/24 Mathias Killengreen Revold Reise- og ferieundersøkelsen 2014 Dokumentasjon Notater/Documents [2015/24] Mathias Killengreen Revold Reise- og ferieundersøkelsen 2014 Dokumentasjon
DetaljerBeregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016
Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER
DetaljerOMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.
OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no Analyse Knut Egil Veien Knut.Egil.Veien@Visendi.no Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.2008 Antall respondenter
DetaljerBrukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014. Laget av Ipsos MMI
Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014 Laget av Ipsos MMI September 2014 Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Hovedfunn... 2 1.3 Metode og målgruppe... 4 2. Resultater
DetaljerResultater for ortopedisk poliklinikk, Helse Stavanger HF
Pasienterfaringsundersøkelse 2014. Resultater for ortopedisk poliklinikk, Helse Stavanger HF Innhold Bakgrunn:... 2 Gjennomføring:... 2 Om spørreskjemaet:... 2 Om resultatpresentasjonen:... 3 Om resultatene/kommentar
DetaljerSosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt
Sosiale levekår på Svalbard sosialt og aktivt Levekår på Svalbard Befolkningen i har gjenomgående færre helseplager enn befolkningen på fastlandet. Kun 1 prosent i vurderer egen helsetilstand som dårlig
DetaljerInnhold. 8.2 irmusanz/ing&- og bearbeidingsfeil Utvalgsvarians Innledning Planlegging 3
96/22 1 Notater 1996 Hilde Rudlang Undersøkelse am folks forhold til kommunen - 1996 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser FORORD Undersøkelsen om folks
DetaljerHedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter
Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Deltakelse i aktiviteter 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har kartlagt fylkets innbyggere sin vurdering av eget nærmiljø og opplevd inkludering. Undersøkelsen
DetaljerUndersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013
Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter
DetaljerDuodjinæringens økonomiske situasjon Dud
Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt
DetaljerKARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET VED LANDÅS S SKOLE
KARTLEGGING AV MULIGE HELSEPLAGER KNYTTET TIL DÅRLIG D INNEKLIMA VED LANDÅS S SKOLE Rapport utarbeidet av FAU ved Landås s skole November 2011 Innhold 1. Bakgrunn for undersøkelsen side 3 2. Kartleggingsskjemaet
DetaljerJuli NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU
Juli 2009 NNU rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2009 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for
DetaljerViktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket
Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet
DetaljerLivskvalitet hos RFA-pasientene
Livskvalitet hos RFA-pasientene 1 INNLEDNING Hensikten med spørreundersøkelsen er å få mer kunnskap om hvilken grad av livskvalitet pasienter opplever seks måneder etter radiofrekvensablasjon, og hvor
DetaljerBrukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014
Brukerundersøkelse ved NAV-kontor i Oslo 2014 Januar 2015 Oslo kommune Helseetaten Velferdsetaten Arbeids- og velferdsetaten NAV Oslo Forord Høsten 2014 ble det gjennomført en undersøkelse for å kartlegge
DetaljerHedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Lokalsamfunnet
Hedmark fylkeskommune NÆRMILJØ OG INKLUDERING Lokalsamfunnet 1 Innledning Hedmark fylkeskommune har kartlagt fylkets innbyggere sin vurdering av eget nærmiljø og opplevd inkludering. Undersøkelsen inngår
DetaljerRØMSKOG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011
RØMSKOG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket
DetaljerStudentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn
Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:
DetaljerSkolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune
Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Gunnar Nossum Nord-Trøndelagsforskning Steinkjer 2000 Tittel Forfatter : SKOLEFRITIDSORDNINGEN
DetaljerNotater. Sven Skaare og Gunnar Fodnesbergene. Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004. Dokumentasjonsrapport. 2005/41 Notater 2005
2005/41 Notater 2005 Sven Skaare og Gunnar Fodnesbergene Notater Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004 Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Forord I dette notatet beskriver Statistisk
Detaljerfor Oda nettverk - januar 2015 Andelen kvinner i norsk IT-bransje
Andelen kvinner i norsk IT-bransje for Oda nettverk - januar 2015 Om undersøkelsen Hva: Denne undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup AS på oppdrag fra ODA NETTVERK. Formålet med undersøkelsen er å
DetaljerRapport Gjemnes kommune 2018:
Rapport Gjemnes kommune 2018: Brukertilfredshet blant brukere av hjemmesykepleie og praktisk bistand i Gjemnes kommune 2018 Denne rapporten beskriver resultatet fra en spørreundersøkelse gjort blant brukere
DetaljerMuskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold?
Muskelsmerter kjønn eller arbeidsforhold? Flere kvinner enn menn opplever smerter i nakke, skuldre og øvre del av rygg. Det er vanskelig å forklare dette bare ut fra opplysninger om arbeidsforholdene på
DetaljerAina Helen Sætre. Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 Dokumentasjons- og tabellrapport. 2004/26 Notater 2004
2004/26 Notater 2004 Aina Helen Sætre Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 Dokumentasjons- og tabellrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Forord I dette notatet beskriver
DetaljerInnbyggerundersøkelse ifm grensejustering Nes og Sørum. Gjennomført for Fylkesmannen i Oslo og Akershus
Innbyggerundersøkelse ifm grensejustering Nes og Sørum Gjennomført for Fylkesmannen i Oslo og Akershus Februar 2018 Henrik Høidahl, Opinion Prosjektinformasjon Oppdragsgiver Kontaktperson Formål Metode
DetaljerInnbyggerundersøkelse i Hjuksebø
Innbyggerundersøkelse i Hjuksebø Knyttet til spørsmålet om grensejustering ved endring i kommunestrukturen i området BENT A. BRANDTZÆG OG AUDUN THORSTENSEN TF-notat nr. 43/2017 Tittel: Innbyggerundersøkelse
DetaljerBefolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin
Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no www.responsanalyse.no Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Landsomfattende omnibus
DetaljerMetodenotat. Dokumentasjon av data fra spørreskjemaundersøkelsen til faste vitenskapelig ansatte i U&H-sektoren våren 2013
Metodenotat Dokumentasjon av data fra spørreskjemaundersøkelsen til faste vitenskapelig ansatte i U&H-sektoren våren 2013 Erica Waagene Arbeidsnotat 3/2014 Metodenotat Dokumentasjon av data fra spørreskjemaundersøkelsen
DetaljerResultater fra brukerundersøkelse. Byggesaksbehandling 2005
Resultater fra brukerundersøkelse - Byggesaksbehandling 25 Tjenesteområde Areal og miljø Fagenhet for strategisk planlegging og utvikling Innhold. Innledning... 3 2. Hvordan lese resultatene?... 3 2. Statistisk
DetaljerBedriftsundersøkelse
Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER
DetaljerOMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold
OMNIBUS UKE 9 2004 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start Avsluttet 21.feb 24.feb Antall respondenter 1292
DetaljerArbeids- og bedriftsundersøkelsen 2012
Notater Documents 38/2013 Aina Holmøy Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2012 Dokumentasjonsrapport Notater 38/2013 Aina Holmøy Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2012 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå
DetaljerStore forskjeller i innvandreres utdanningsnivå
Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.
DetaljerKomparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid
Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign Et design eller forskningsopplegg er forskerens plan eller skisse for en undersøkelse Det er viktig å kjenne til mulighetene i de ulike typene design
Detaljer1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8
INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter
DetaljerNotater. Samordnet levekårsundersøkelse 2008-2010 (EU-SILC) Panelundersøkelsen. Kjersti Stabell Wiggen. Dokumentasjonsrapport.
Notater Documents 70/2012 Kjersti Stabell Wiggen Samordnet levekårsundersøkelse 2008-2010 (EU-SILC) Panelundersøkelsen Dokumentasjonsrapport Notater 70/2012 Kjersti Stabell Wiggen Samordnet levekårsundersøkelse
DetaljerInnbyggerundersøkelse Kommunereformen
Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført for kommunene Kvinesdal, Farsund og Flekkefjord Opinion AS Mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kommunene Kvinesdal,
DetaljerPISA får for stor plass
PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester
DetaljerNotater. Tor Morten Normann. Rekruttering til erfaringskonferanse. røykevaner blant kvinner i alderen 25-45 år Dokumentasjonsrapport
2002/9 Notater 2002 Tor Morten Normann Notater Rekruttering til erfaringskonferanse og undersøkelse om røykevaner blant kvinner i alderen 25-45 år Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon
DetaljerAREMARK HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011
AREMARK HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket
DetaljerRYGGE HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011
RYGGE HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket
DetaljerBefolkningsutvikling og boligbyggebehov i Norge
Notat 28.03.2011 Befolkningsutvikling og boligbyggebehov i Norge 2011-2030 Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Nærmere om boligfrekvenser... 4 3 SSBs
DetaljerHanne Cecilie Hougen og Mary Anne Gløboden
2004/22 Notater 2004 Hanne Cecilie Hougen og Mary Anne Gløboden Samordnet levekårsundersøkelse 2002 - tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser
DetaljerOMNIBUS UKE 52 2004 - Greenpeace. Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.
OMNIBUS UKE 52 24 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.1.25 Avsluttet 18.1.25 Antall respondenter
DetaljerHvor god er statistikken?
Hvor god er statistikken? Alle tall har en usikkerhet. De fleste tallene fra Statistisk sentralbyrå er ikke feilfrie, men de er nyttige. Det kan faktisk være umulig å finne den absolutte sannheten. For
Detaljerfor Oda nettverk - januar 2016 Andelen kvinner i norsk IT-bransje
Andelen kvinner i norsk IT-bransje for Oda nettverk - januar 2016 Om undersøkelsen Hva: Hvem: Når: Ansvarlig: Denne undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup AS på oppdrag fra ODA NETTVERK. Formålet med
Detaljer