Undersøkelse om muskel-, ledd- og rygglidelser 1994

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Undersøkelse om muskel-, ledd- og rygglidelser 1994"

Transkript

1 Seksjon for intervjuundersøkelser. 10. mai 1995 Arne Faye: Undersøkelse om muskel-, ledd- og rygglidelser 1994 Utvalg, gjennomføring og frafall INNHOLD Side 1. INNLEDNING SKJEMA OG UTVALG GJENNOMFØRING Datainnsamlingen Dataregistrering og filetablering FRAFALL OG UTVALGSSKJEVHET Frafallsprosent Utvalgsskjevhet ANDRE FEILKILDER Utvalgsvarians Innsamlings- og bearbeidingsfeil Motivasjon og svartilbøylighet Sluttmerknader... 15

2 INNLEDNING Undersøkelsen er gjennomført etter oppdrag fra Diakonhjemmets sykehus, Revmatisk avdeling. Sykehuset tok en første kontakt med Intervjuseksjonen i Statistisk sentralbyrå (SSB) i mars 1993 og skisserte et opplegg for en postal undersøkelse med et utvalg på personer i Oslo og Nordland med sikte på å finne fram til potensielle leddgiktpasienter, anslagsvis 400 personer. En regnet med et lite antall spørsmål og optisk lesing av svarene. Senere ble opplegget revidert. Utvalget ble redusert til personer, likt fordelt på Oslo og Nordland fylker. Formålet ble utvidet i forhold til første utkast og omfattet spørsmål om forekomst av revmatisk lidelser generelt pluss bakgrunnsfaktorer som kan ha sykdomsutløsende årsak. Etter nærmere vurdering gikk en bort fra tanken om optisk lesing av svarene, hovedsakelig fordi skjemaet ville bli mer omfattede enn en tidligere hadde regnet med. Etter avtalen har SSB ansvaret for trekking av utvalg, utsending av postalt spørreskjema og påminning, dataregistrering og kontroll av materialet, utarbeiding av datafil og dokumentasjonsrapport. Diakonhjemmets sykehus har hovedansvaret for utformingen av spørreskjemaet og orienteringsbrev til oppgavegiverne, mens SSB medvirker i dette arbeidet. SSB står for trykking av skjema og brev. Undersøkelsen gjennomføres i oppdragsgivers navn. Det vil si at de utfylte spørreskjemaene, som ikke inneholder direkte identifikasjonsopplysninger, kan utleveres til oppdragsgiver. Videre kan oppdragsgiver i forbindelse med egen innhenting av tilleggsinformasjon eller tilbud om konsultasjon eller behandling, få navn og adresse på personer som har sagt seg villig til å delta i undersøkelsen. Dette er presisert i SSBs melding til Datatilsynet og godtatt av Datatilsynet i brev av Et av formålene med undersøkelsen er å anslå omfanget av muskel-, ledd- og rygglidelser i hele befolkningen. Slik undersøkelsen er lagt opp, har en ingen direkte informasjon om omfanget av slike lidelser i frafallet til undersøkelsen. Etter at datainnsamlingen var avsluttet sommeren 1994, søkte derfor SSB Datatilsynet, etter anmodning fra oppdragsgiver, om å få gjennomføre en tilleggsundersøkelse pr telefon i et utvalg på 800 av de personer som ikke svarte i den postale undersøkelsen. Formålet var å få et anslag på omfanget av revmatiske lidelser i frafallet, med sikte på å få mer korrekte anslag for hele befolkningen. Dette ble avslått av Datatilsynet i brev av I en undersøkelse som bygger på frivillighet, selvutfylling og postal innsending av skjemaet, er det oppgavegiverene selv som avgjør om skjemaet skal bli fylt ut eller ikke. Det kan være grunn til å tro at temaet for undersøkelsen har innvirkning på denne avgjørelsen. Under behandlingen av feilkilder nedenfor, vil vi diskutere disse spørsmålene nærmere. 2. SKJEMA OG UTVALG

3 3 SSB mottok første utkast til spørreskjema og orientering til oppgavegiverne fra Diakonhjemmets sykehus Utkastet bygde til en viss grad på skjemaer til bruk for pasienter ved sykehusets revmatologiske poliklinikk. I løpet av oktober og november ga SSB uttalelser til skjemautkast fra sykehuset. Uttalelsene gikk stort sett på spørsmålsformulering og skjemateknisk utforming, men det var også forslag om nye spørsmål og spørsmål som kunne gå ut. I begynnelsen av desember forelå skjemaet i SSBs utforming, og ble med mindre endringer godtatt av Sykehuset. Orienteringsbrev og spørreskjema er tatt inn som vedlegg 1 og vedlegg 2 til denne rapporten. Spørreskjemaet inneholder ikke navn og adresse på oppgavegiveren, bare et løpenr som refererer til navn og adresse i utvalgsregisteret. Utvalget til undersøkelsen ble trukket fra Det sentrale personregister i begynnelsen av desember. Det er et representativt utvalg på personer fra Oslo og personer fra Nordland fylke, i alderen år. Alder er regnet pr 31. desember GJENNOMFØRING 3.1. Datainnsamlingen Skjema og orienteringsbrev forelå ferdig trykt i midten av desember Det ble nyttet SSBvinduskonvolutter med personens navn og adresse printet på orienteringsbrevet, nøytralt løpenummer på spørreskjemaet og returkonvolutt til SSB vedlagt. Utsending ble i det alt vesentlige foretatt mellom jul og nyttår. Av hensyn til postgangen ble brevene til Nordland sendt ut først. Noen av brevene til Oslo ble sendt ut 3. januar Skjemaene begynte å komme inn allerede i uke 1 i Ved innsjekkingen ble det i tillegg til løpenummer også avmerket om personen ønsket å delta i undersøkelsen eller ikke. (Se innledningsspørsmålet i skjemaet). I løpet av de fire første ukene var det kommet inn skjema fra personer, 46 prosent av hele utvalget. Av disse opplyste personer eller 14,3 prosent at de ikke ønsket å delta i undersøkelsen. Se tabell tok SSB opp spørsmålet om det skulle foretas påminning til de som ikke svarte innen slutten av måneden. Det ble også drøftet om en skulle sløyfe påminnelsen, for å redusere kostnadene. Oppdragsgiver kom til at det skulle foretas purring. Påminningen til Nordland ble sendt ut 14.2 og til Oslo et par dager senere (uke 7). I alt ble det sendt påminning til ca personer. I de fire ukene etter påminningen kom det inn skjema, av disse 27 prosent med påskrift om at personen ikke ønsket å delta. Alt i alt fikk en inn utfylte skjema fra 71,7 prosent av utvalget. Av disse var det 12,8 prosent som ga beskjed om at de ikke ønsket å delta. Fra 28,3 prosent av utvalget mottok en ikke noen form for opplysninger. De samme hovedtrekkene gikk igjen i Oslo og Nordland.

4 4 1 Figur 1 viser skjemainngangen etter kalenderuke. Antall innkomne skjema øker jevnt fra uke 1 til 3 og avtar så kraftig fram til uke prosent av skjemaene kommer inn i løpet av de 4 første ukene. Etter påminningen i uke 7, kommer 25 prosent av skjemaene inn i uke Skjemaene som kom inn i uke utgjorde bare ca 2 prosent av totalen. Den sterke nedgangen fra uke 8 til uke 9, har ikke noe med oppslutningen om undersøkelsen å gjøre. Den skyldes at SSBs dataanlegg var ute av drift det meste av denne uken på grunn av flytting.

5 Tabell 1. Oversikt over skjemainngangen etter kalenderuke. Absolutte tall 5 UKE NR I ALT OSLO NORDLAND Utfylt skjem a Vil ikke svare Skjema ubesva rt Utfylt skjema Vil ikke svare Skjema ubesva rt Utfylt skjema Vil ikke svare Skjema ubesvart Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke ) Uke Uke ) Uke Uke Uke Uke Uke Uke Uke Sluttresulta t Prosent 3) 58,8 12,8 28,3 58,8 13,0 28,2 58,9 12,7 28,5 1) Påminning sendt ut 2) SSB flyttet fra Skippergaten til Kongens gate. Dataanlegget ute av drift 3) Prosent av bruttoutvalg, i alt , Oslo , Nordland Andelen som gav beskjed om at de ikke ønsket å delta i undersøkelsen var 13,0 prosent i Oslo og 12,7 prosent i Nordland (tabell 2). Det er forholdsvis små forskjeller mellom ulike grupper av personer. Høy andel som gav beskjed om at de ikke ville svare finner vi i begge fylkene blant 'hovedpersoner' sammenliknet med 'ektefeller' og 'barn', blant personer med sivilstand 'enke/enkemann' og blant personer 60 år og over sammenliknet med yngre personer. Det samlede frafallet i undersøkelsen består av personer som ikke vil svare og

6 6 personer som ikke har sendt inn skjema i det hele tatt. Dette vil vi se nærmere på i kapittel 4. Tabell 2. Bruttoutvalg, andel utfylte skjema og frafall for ulike grupper av personer. Oslo og Nordland. Absolutte tall og prosenter OSLO NORDLAND Persongrupper Brutto utvalg Andel utfylte skjema Andel som ikke vil svare Andel skjema ubesvar t Brutto utvalg Andel utfylte skjema Andel som ikke vil svare Andel skjema ubesvart Antall Prosent Prosent Prosent Antall Prosent Prosent Prosent Alle personer ,9 13,0 28, ,9 12,7 28,4 KJØNN Mann ,7 13,0 30, ,6 12,3 30,1 Kvinne ,8 13,1 26, ,3 13,2 26,5 PERSONTYPE Hovedperson ,1 13,8 29, ,0 13,3 29,6 Ektefelle ,4 11,0 23, ,5 13,0 23,5 Barn ,2 10,2 33, ,7 8,9 32,4 SIVILSTAND Ugift ,4 13,8 30, ,4 11,6 32,0 Gift ,6 11,1 25, ,0 12,3 24,7 Enke/Enkemann ,2 21,5 29, ,4 22,6 34,0 Skilt ,1 12,9 31, ,4 11,5 32,1 Separert ,1 16,0 28, ,0 12,2 32,8 ALDER år ,6 11,5 32, ,4 8,5 31, år ,5 12,7 28, ,3 10,7 30, år ,0 11,2 29, ,0 9,1 28, år ,0 10,5 28, ,3 9,4 28, år ,7 12,0 27, ,9 12,8 26, år ,6 15,7 20, ,5 17,0 25,5

7 år ,5 20,7 27, ,2 26,0 28, Dataregistrering og filetablering For dataregistreringen, som omfatter alle svar i skjemaet, ble det utarbeidet et dataprogram som også omfatter kontroll av svarene. I programmet inngår kontroll av sprang i skjemaet, at bare valide koder forekommer og at mengdeopplysninger, f.eks. høyde og vekt, ligger innenfor rimelige grenser. Dataregistreringen startet i midten av februar. Det ble satt strek for datainnsamlingen i slutten av april. Dataregistreringen ble avsluttet i begynnelsen av mai. I forbindelse med etablering av datafilen ble det i samråd med oppdragsgiver rettet opp noen åpenbare feil i høyde og vekt. I brev av 4. mai 1994 oversendte SSB endelig datafil som inneholdt opplysninger for personer som hadde samtykket i å delta i undersøkelsen. Filen var i ASCII format med oppsett for innlesing i SPSS. Det ble også sendt filbeskrivelse og tabeller med oversikt over resultatene. I SSBs melding til datatilsynet står det at "Undersøkelsen går i oppdragsgivers navn. Spørreskjema og datafil er bare identifisert ved løpenummer som refererer til navn og adresse i register. Datafil med navn og adresse for personer villig til å delta, blir levert oppdragsgiver." Oppdragsgiver har på dette grunnlag fått oppgitt navn og adresse for utvalg på ca 200 personer med sikte på tilbud om undersøkelse og behandling. 9. september 1994 ble de utfylte spørreskjemaene til undersøkelsen oversendt Diakonhjemmets sykehus. 4. FRAFALL OG UTVALGSSKJEVHET 4.1. Frallsprosent I og med at undersøkelsen er gjennomført postalt, har vi ikke noen opplysninger om årsakene til frafallet. På grunnlag av kjennetegn i personregisteret som utvalget er trukket fra, kan vi imidlertid si noe om variasjonen i frafallet etter enkelte kjennetegn hentet fra registeret: Kjønn, persontype, sivilstand og alder. Persontype er basert på personens familietilknytning. 'Hovedperson' er som regel hovedinntektstaker i familien, 'Ektefelle' er gift med hovedpersonen. I den første gruppen er det overvekt av menn, i den andre overvekt av kvinner. 'Barn' er ektefellenes felles barn. 'Samboende' regnes som hovedpersoner, dette gjelder også enslige personer. Sivilstand bygger på personens formelle ekteskapelige status, det vil si at samboere regnes som ugifte. Alder er regnet pr utgangen av 1993.

8 8 Som frafall er her regnet personer som har sendt inn skjema men ikke samtykket i å delta, og personer som ikke har svart i det hele tatt. Frafallsprosenten for alle personer i utvalget er 41,1 og det er ingen forskjell mellom Oslo og Nordland (Tabell 2). Frafallet er er høyere for menn enn for kvinner. I Oslo er forskjellen 4,3 prosentpoeng, i Nordland 2,7. Ser vi på Persontype for begge fylkene under ett, er frafallet for 'hovedpersoner' og for 'barn' klart høyere enn for 'ektefeller', med forskjeller på henholdsvis 7,3 og 6,5 prosentpoeng. Frafallet for 'barn' er 2,5 prosentpoeng høyere i Oslo enn i Nordland. Med hensyn til Sivilstand er det små forskjeller mellom fylkene, med unntak for enker/enkemenn, der frafallet er svært høyt i Nordland. For begge fylkene under ett er frafallsprosenten for 'ugifte', 'skilte' og 'separerte' 7-8 prosentpoeng høyere enn for 'gifte', mens den for for enker og enkemenn er 17 poeng høyere. Ser vi på Alder er frafallsmønsteret noe forskjellig i Oslo og Nordland. Det laveste frafallet finner vi begge steder i aldersgruppen år med henholdsvis 39,0 og 37,7 prosent, det høyeste i aldersgruppen med 48,5 og 54,8 prosent. For aldersgruppene år er frafallet høyere i Oslo enn i Nordland, mens det motsatte er tilfellet i aldersgruppen år Utvalgskjevhet: Frafall fører til utvalgsskjevhet når fordelingen etter et bestemt kjennemerke for personer som svarte (nettoutvalget) avviker fra fordelingen for alle personer som ble kontaktet (bruttoutvalget). Utvalgsskjevhet i forhold til ett kjennemerke medfører nødvendigvis ikke at nettoutvalget er skjevt i forhold til andre kjennemerker. Omvendt innebærer godt samsvar mellom fordelingene i netto- og bruttouvalget for ett eller flere kjennemerker, ikke noen garanti for at utvalget ikke er skjevt på andre kjennemerker. Tabell 3 viser for hvert av fylkene hvordan kjennemerkene kjønn, persontype, sivilstand og alder er fordelt i bruttoutvalg, frafall og nettoutvalg. Tabell 4 viser avvikene i prosentpoeng mellom bruttoog nettutvalg, og det er denne sammenstillingen som viser hvorvidt forskjellene i svarprosent, som ble omtalt i pkt 4.1, har gitt andre fordelinger i netto- enn i bruttoutvalg. Vi ser at menn har fått redusert sin andel i nettoutvalget med 1,8 prosentpoeng i Oslo og 1,1 poeng i Nordland, mens kvinnene har fått økt sine andeler tilsvarende. Under Persontype har skjevheter i frafallet ført til at 'ektefeller' er blitt overrepresentert med henholdsvis 2,0 og 2,2 poeng, 'hovedpersoner' underrepresentert med 2,4 og 2,1 poeng. De største utslagene finner vi under Sivilstand hvor 'gifte' er blitt klart overrepresentert med 3,7 prosentpoeng i Oslo og 3,6 poeng i Nordland, mens ugifte og til en viss grad også de andre sivilstandsgruppene er blitt underrepresentert. Aldersgruppen år, som hadde lavest frafall, ble overrepresentert i Oslo med 0,6 prosentpoeng

9 9 og i Nordland med 1,2 poeng. Aldersgruppen år, som hadde høyest frafall, fikk en underrepresentasjon på henholdsvis 1,5 og 2,6 poeng. Grupper med høyt frafall er menn, 'hovedpersoner', 'enker/enkemenn' og personer 70 år og over. Ettersom det blant hovedpersoner er stor overvekt av menn, er prosenten i de to første gruppene i realiteten et uttrykk for en forskjell mellom menn og kvinner, eller en kjønnseffekt. Enker/ enkemenn er hovedsakelig eldre personer, slik at de to siste gruppene uttrykker en alderseffekt.

10 Tabell 3. Bruttoutvalg, frafall og nettoutvalg prosentvis fordelt etter personkjennetegn. Oslo og Nordland 10 BRUTTOUTVALG FRAFALL NETTOUTVALG Persongrupper: Oslo Nordland Oslo Nordland Oslo Nordland Alle Personer 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 KJØNN Mann 48,1 50,2 50,6 51,9 46,3 49,1 Kvinne 51,9 49,8 49,3 48,1 53,6 50,9 PERSONTYPE Hovedperson 72,8 62,3 75,9 65,1 70,6 60,3 Ektefelle 21,7 26,0 18,2 23,1 24,1 28,1 Barn 5,6 11,7 5,9 11,8 5,3 11,6 SIVILSTAND Ugift 35,7 32,6 38,7 34,6 33,6 31,2 Gift 45,3 52,1 40,0 46,9 49,0 55,7 Enke/Enkemann 5,8 6,8 7,2 9,4 4,9 5,0 Skilt 10,7 6,6 11,4 7,0 10,2 6,3 Separert 2,4 1,8 2,6 2,0 2,3 1,7 ALDER år 9,0 11,0 9,7 10,6 8,5 11, år 14,6 11,3 14,7 11,2 14,5 11, år 24,0 19,9 23,9 18,4 24,1 20, år 18,3 20,0 17,4 18,4 18,9 21, år 11,4 13,8 10,9 13,1 11,8 14, år 11,4 12,7 10,1 13,1 12,3 12, år 11,3 11,3 13,3 15,1 9,8 8,7 Tallet på personer

11 11 Tabell 4. Grupper som på grunn av skjevhet i frafallet er overrepresentert (+) eller underrepresentert (-) i kjennetegnene kjønn, sivilstand og alder. Avvik på 1,0 prosentpoeng eller mer er uthevet Oslo Nordland Begge fylker Prosent Prosent Prosent KJØNN Menn -1,8-1,1-1,5 Kvinner +1,7 +1,1 +1,4 PERSONTYPE Hovedperson -2,2-2,0-2,1 Ektefelle +2,4 +2,1 +2,2 Barn -0,3-0,1-0,1 SIVILSTAND Ugift -2,1-1,4-1,8 Gift +3,7 +3,6 +3,6 Enke/enkemann -0,9-1,8-1,4 Skilt -0,5-0,3-0,4 Separert -0,1-0,1-0,1 ALDER år -0,5 +0,3-0, år -0,1 0,0 0, år +0,1 +1,0 +0, år +0,6 +1,2 +0, år +0,4 +0,4 +0, år +0,9-0,3 +0, år -1,5-2,6-2,0 Tabell 3 og 4 viser at frafallet fører til ganske store avvik i nettoutvalget sammenliknet med bruttoutvalget. I tabell 5 nedenfor er gitt noen resultater fra undersøkelsen beregnet på grunnlag av svarene i nettoutvalget uten noen form for vekting. For å undersøke effekten av frafallsskjevheten på resultatene har vi regnet om andelene i tabell 5 med sammensetningen av bruttoutvalget som vekter. Resultatet av denne beregningen, som ikke er gjengitt her, viser at det praktisk talt ikke gir noe utslag i tallene for alle personer om en nytter netto- eller bruttoutvalget som vekter. De største avvikene er 0,2 prosentpoeng. Riktig nok er mange grupper med høye andeler av revmatiske plager overrepresentert, men det er også unntak. Dessuten er avvikene relativt sett små. Tabell 5. Andel som siste måned har hatt smerter eller stivhet i ledd, rygg eller muskler og Andel som i løpet av det siste året har vært hos allmennpraktiserende lege for plagene, etter personkjennetegn for Oslo og Nordland. Prosent av personer som svarte

12 12 OSLO NORDLAND Persongrupper: Smerter siste måned Vært hos lege siste år Smerter siste måned Vært hos lege siste år Alle Personer 62,4 28,2 64,0 30,0 KJØNN Mann 56,6 23,5 60,0 25,6 Kvinne 67,3 32,2 67,9 34,2 PERSONTYPE Hovedperson 60,7 27,2 63,8 29,3 Ektefelle 69,7 34,2 71,6 37,7 Barn 51,8 14,1 46,5 15,3 SIVILSTAND Ugift 55,9 20,8 53,4 20,7 Gift 63,2 29,5 68,1 33,1 Enke/Enkemann 78,0 46,5 72,3 44,6 Skilt 71,7 37,0 73,0 38,8 Separert 65,7 28,4 67,7 23,2 ALDER år 54,0 17,8 51,8 16, år 54,7 20,7 49,4 18, år 58,4 23,8 61,0 27, år 64,4 29,9 69,2 35, år 70,3 37,3 71,0 34, år ,3 74,2 38, år 68,5 36,7 67,8 37,7 5. ANDRE FEIKILDER 5.1. Utvalgsvarians Utvalgsvariansen er et mål for usikkerheten en får i resultatene fordi de bygger på et utvalg av befolkningen. Standardavviket er lik kvadratroten av utvalgsvariansen. For å beregne standardavviket (σ) til en anslått prosentandel P i delpopulasjonen j, kan en benytte følgende formel:

13 13 = P(100- P) ) n - 1 n (1- N j j j Størrelsen av totalpopulasjonen (N) og nettoutvalgene (n) i de to fylkene er gitt nedenfor. Fylke Totalpopulasjon (N) Nettoutvalg (n) Oslo Nordland Standardavikene til andelen med smerter siste måned, er både i Oslo og Nordland 0,6. Med et sannsynlighetsnivå på 95 prosent, ligger den sanne verdien i Oslo i intervallet 60,2 til 63,6 prosent og i Nordland mellom 62,8 og 65,2 prosent Innsamlings- og bearbeidingsfeil I enhver undersøkelse, både i totaltellinger og utvalgsundersøkelser, vil det forekomme svar som er feil. Feilene kan oppstå både i forbindelse med innsamlingen og under bearbeidingen. Erfaringen er at etter at en har rettet opp feil så langt dette er mulig, påvirkes de statistiske resultatene fra undersøkelsene i de fleste tilfeller forholdsvis lite av slike feil. Men virkningen av feil kan i noen tilfeller være av betydning. Feil under innsamlingen, målingsfeil, oppstår ved at oppgavegiveren avgir feil svar eller krysser av for svaret i feil rubrikk eller skriver ufullstendige opplysninger i skjemaet. Bearbeidingsfeil er feil koding, avledninger eller feil som oppstår når opplysningene fra spørreskjemaet overføres til maskinlesbart medium. Gjennom manuell skjemarevisjon og maskinelle kontroller har man søkt å finne feil og rette opp disse. Det er imidlertid klart at ikke alle målings- og bearbeidingsfeil oppdages. Målefeil kan oppstå på mange måter. De kan skyldes vansker med å huske forhold tilbake i tiden. De kan også skyldes misforståelser av spørsmål. Når en spør om forhold som folk erfaringsmessig finner kompliserte, må en regne med å få en del feilaktige svar. Målefeil kan også oppstå fordi visse spørsmål av enkelte oppfattes som ømtålige. Respondentene kan i slike tilfeller bevisst gi feilaktige svar eller at de vurderinger som ligger til grunn for svaret blir påvirket av hva respondenten oppfatter som sosialt ønskelig. Det er ikke foretatt spesielle beregninger av effekten av innsamlings- og bearbeidingsfeil i denne undersøkelsen 5.3. Motivasjon og svartilbøylighet I undersøkelser hvor det er helt opp til den enkelte å svare, kan det være grunn til å tro at interesse for temaet som tas opp i undersøkelsen har betydning for om personen svarer eller ikke. Vi kan ikke se bort fra at en slik effekt kan ha gjort seg gjeldende i undersøkelsen om muskel-, ledd- og rygglidelser Dette vil i såfall bety at andelen med revmatiske lidelser er høyere blant dem som svarte enn i

14 frafallet, og at omfanget av revmatiske lidelser i hele befolkningen dermed blir overestimert. 14 Uten å foreta en kontrollundersøkelse blant et utvalg av frafallet, for eksempel i form av besøks- eller telefonintervju, kan vi ikke si noe sikkert om omfanget av revmatiske lidelser blant dem som ikke svarte. Det vi vil si noe om i dette avsnittet er om andelen med revmatiske lidelser endrer seg over innsamlingsperioden. Dersom vi finner en slik tendens, kan det være en indikasjon på at andelen i frafallet er lavere enn blant dem som svarte. Hvor mye lavere har vi ikke noe grunnlag for å si noe sikkert om. For å måle graden av revmatiske lidelser vil vi bruke tre mål hentet fra spørreskjemaet: a. Andel som i løpet av den siste måneden har hatt smerter eller stivhet i ledd, rygg eller muskler (Ja på spm 1) b. Andel som idag er plaget av smerter eller stivhet i ledd, rygg eller muskler (Ja på spm 3) c. Andel som i løpet av det siste året har vært hos allmennpraktiserende lege for plagene (Ja på spm 12). Alle andeler er regnet i prosent av antall personer som svarte på spørsmål 1. Tabell 6. Andel med revmatiske plager i ulike innsamlingsperioder. Prosent I ALT UKE 1-7 UKE 8-18 UKE 1-5 UKE 8-11 OSLO Smerter siste måned 62,4 63,0 60,5 63,0 59,5 Smerter i dag 52,1 52,7 50,3 52,7 49,5 Besøkt lege siste år 28,2 28,7 26,7 28,7 26,3 NORDLAND Smerter siste måned 64,0 63,9 64,3 63,8 63,5 Smerter i dag 55,9 56,0 55,6 56,0 55,2 Besøkt lege siste år 30,0 30,6 28,6 30,7 27,8

15 15 Ser vi på endringene fra uke 1-7 til uke 8-18 i tabell 6 -periodene før og etter påminning- finner vi for Oslo en nedgang for de tre typene plager på henholdsvis 2,5, 2,4 og 2,0 prosentpoeng. For Nordland viser "smerter siste måned" en økning på 0,4 prosentpoeng, "smerter i dag" en nedgang på 0,4 og "besøkt lege siste år" en nedgang på 2,0 prosentpoeng. Ser vi på ukene 1-5 og 8-11 (periodene hvor hovedtyngden av skjemaene kom inn) er nedgangen sterkere for alle grupper, for Oslo henholdsvis 3,5, 3,2 og 2,4, for Nordland 0,3, 0,8 og 2,9. "Besøkt lege siste år" viser en mer entydig tendens til nedgang enn "smerteindikatorene". Grunnen kan være at dette er vidt forskjellige typer spørsmål. Det første er et faktaspørsmål, hvor det bare er ett riktig svar. De andre er holdningsspørsmål hvor en kan vente større variasjon fordi "smerte" er et subjektivt begrep og på grunn av individuelle og geografiske forskjeller. Selv om vi ikke har funnet noen entydig tendens ovenfor, kan det være av interesse å antyde hvor stor virkningen kan bli. Vi regner med at andelen som svarer positivt på spørsmål nært knyttet til temaet for undersøkelsen, avtar over innsamlingsperioden og er lavere i frafallet enn blant de siste som svarte. Vi vil illustrere noen metoder ved hjelp av regneeksempler bygd på standardiserte forutsetninger: Svarandel; før påminning: 40 prosent, etter påminning: 20 prosent. Frafall: 40 prosent. "Smerteandel"; før påminning: 63 prosent, etter påminning: 61 prosent. Gjennomsnitt: 62,3 pst. "Legeandel"; før påminning: 30 prosent, etter påminning: 28 prosent. Gjennomsnitt: 29,3 pst. Eksempel 1: Samme smerte-/legeandel i frafallet som i besvarte skjema etter påminning A. Korrigert smerteandel: 0, ,6 61 = 61,8 B. Korrigert legeandel: 0, ,6 28 = 28.8 Denne metoden fører til en nedgang i begge anslagene på 1,2 prosentpoeng. Eksempel 2: Trinnvis avtakende smerte-/legeandel i frafallet Vi tenker oss frafallet delt i 2 like store grupper. A. Smerteandelen settes til 59 prosent i første frafallsgruppe, 57 prosent i den andre. Korrigert smerteandel blir da: 0,6 62,3 + 0, ,2 57 = 60,6 Denne korreksjonsmåten reduserer smerteandelen totalt fra 62,3 til 60,6 prosent, eller med 1,7 prosentpoeng. B. Legeandelen settes til 26 prosent i første frafallsgruppe, 24 prosent i den andre. Korrigert legeandel blir da:

16 16 0,6 29,3 + 0, ,2 24 = 27,6 Denne korreksjonsmåten reduserer legeandelen fra 29,3 til 27,6 prosent, eller med 1,7 prosentpoeng Sluttmerknader Oppslutningen om undersøkelsen må sies å ha vært meget god. Frafallet har ført til en viss skjevhet i nettoutvalget sammenliknet med bruttoutvalget (som er et rent tilfeldig utvalg). Utvalgsskjevheten har i den grad vi har sett på den, ikke ført til nevneverdige utslag i totaltallene. Innsamlingsmetoden kan ha ført til at personer med revmatiske plager er blitt noe overrepresentert i nettoutvalget. Hovedtall for andel som plages av smerter og andel som har besøkt lege siste år, antas å være høyst 2 prosentpoeng for høye.

Vedlegg 1: Om undersøkelsen

Vedlegg 1: Om undersøkelsen Vedlegg 1: Om undersøkelsen Utvalg og frafall Til undersøkelsen i 2004 ble det trukket et landsomfattende utvalg på 2 840 personer (etter at døde og personer flyttet til utlandet er utelatt). Dette er

Detaljer

Vedlegg 1: Om undersøkelsen

Vedlegg 1: Om undersøkelsen Vedlegg 1: Om undersøkelsen Utvalg og frafall Til undersøkelsen i 1999 ble det trukket et landsomfattende utvalg på 2 589 personer (etter at døde og personer flyttet til utlandet er utelatt). Dette er

Detaljer

Notater. Aina Holmøy. Undersøkelse om svart økonomi og helse, miljø og sikkerhet i bygge- og anleggsbransjen i Grenland 2008/41.

Notater. Aina Holmøy. Undersøkelse om svart økonomi og helse, miljø og sikkerhet i bygge- og anleggsbransjen i Grenland 2008/41. 2008/41 Notater Aina Holmøy Notater Undersøkelse om svart økonomi og helse, miljø og sikkerhet i bygge- og anleggsbransjen i Grenland Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser Innhold

Detaljer

2006/36 Notater 2006. Sven Skaare. Notater. Undersøkelse om «Utbrenthet i enkelte yrker» 2005 Dokumentasjonsrapport. Seksjon for intervjuundersøkelser

2006/36 Notater 2006. Sven Skaare. Notater. Undersøkelse om «Utbrenthet i enkelte yrker» 2005 Dokumentasjonsrapport. Seksjon for intervjuundersøkelser 2006/36 Notater 2006 Sven Skaare Notater Undersøkelse om «Utbrenthet i enkelte yrker» 2005 Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Forord Denne dokumentasjonsrapporten gir en oversikt over

Detaljer

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen

Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen Etterspørsel etter barnehageplasser ved endringer av foreldrebetalingen 2 Forord TNS-Gallup har på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomført en kartlegging av etterspørselen etter barnehageplasser

Detaljer

Notater. Carsten Wiecek. Undersøkelse om fremtidsplaner, familie og samliv - Dokumentasjonsrapport. 2003/51 Notater 2003

Notater. Carsten Wiecek. Undersøkelse om fremtidsplaner, familie og samliv - Dokumentasjonsrapport. 2003/51 Notater 2003 2003/51 Notater 2003 Carsten Wiecek Notater Undersøkelse om fremtidsplaner, familie og samliv - Dokumentasjonsrapport Avdeling for informasjon og publisering Emnegruppe: 02.01.20 Forord Denne dokumentasjonsrapporten

Detaljer

Undersøkelse om frivillig innsats

Undersøkelse om frivillig innsats Undersøkelse om frivillig innsats - Vurdering av skjevheter, og svarprosent etter enkelte bakgrunnsvariabler I dette notatet redegjøres det kort for svarprosenter, og eventuelle skjevheter som er innført

Detaljer

Denne dokumentasjonsrapporten gir en oversikt over gjennomføringen av undersøkelsen om "Utbrenthet i enkelte yrker".

Denne dokumentasjonsrapporten gir en oversikt over gjennomføringen av undersøkelsen om Utbrenthet i enkelte yrker. 006/36 Notater 006 (0 o z IA U +* J/J ' P (0 in Sven Skåare Undersøkelse om «Utbrenthet i enkelte yrker» 005 Dokumentasjonsrapport v. c "-P 4* (0 Seksjon for intervjuundersøkelser ! Forord Denne dokumentasjonsrapporten

Detaljer

Notater. Aina Holmøy. Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport. 2003/88 Notater 2003

Notater. Aina Holmøy. Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport. 2003/88 Notater 2003 2003/88 Notater 2003 Aina Holmøy Notater Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 02.02.40

Detaljer

2004/48 Notater 2004 Undersøkelse om "Utbrenthet i enkelte yrker"

2004/48 Notater 2004 Undersøkelse om Utbrenthet i enkelte yrker 2004/48 Notater 2004 Elise Wedde, Aina Holmøy, Sven Skaare og Ole Villund Notater Undersøkelse om "Utbrenthet i enkelte yrker" Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Forord Denne dokumentasjonsrapporten

Detaljer

Aina Holmøy. Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport. Oppdatert versjon av Notat 2003/88. 2004/24 Notater 2004

Aina Holmøy. Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport. Oppdatert versjon av Notat 2003/88. 2004/24 Notater 2004 2004/24 Notater 2004 Aina Holmøy Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport Oppdatert versjon av Notat 2003/88 Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser

Detaljer

Befolkningsundersøkelse høsten 2006

Befolkningsundersøkelse høsten 2006 Befolkningsundersøkelse høsten 2006 En befolkningsundersøkelse høsten 2006 på oppdrag for MAXBO gjennomført av Perduco AS Perduco Befolkningsundersøkelse høsten 2006 1. Metode 1.1. Formål På oppdrag fra

Detaljer

Notater. Anne Sundvoll. Undersøkelse om kosthold blant 12-måneder gamle spedbarn. 1999/64 Notater 1999

Notater. Anne Sundvoll. Undersøkelse om kosthold blant 12-måneder gamle spedbarn. 1999/64 Notater 1999 1999/64 Notater 1999 Anne Sundvoll Notater Undersøkelse om kosthold blant 12-måneder gamle spedbarn Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser FORORD "Spedkost - Undersøkelse om kosthold

Detaljer

INTEGRERINGSBAROMETERET Vedlegg 2. Om undersøkelsen; utvalg og gjennomføring

INTEGRERINGSBAROMETERET Vedlegg 2. Om undersøkelsen; utvalg og gjennomføring INTEGRERINGSBAROMETERET 2010 Vedlegg 2. Om undersøkelsen; utvalg og gjennomføring 1 Utvalg og undersøkelsesopplegg Integreringsbarometeret er en holdningsundersøkelse om integrering og mangfold rettet

Detaljer

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT

DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT DIFI Direktoratet for forvaltning og IKT Befolkningsundersøkelse holdninger til og erfaringer med skriftlig informasjon fra offentlige myndigheter TNS Gallup januar 009 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

UNDERSØKELSE OM NORDMENNS SEKSUALVANER. November 2007 og januar 2008

UNDERSØKELSE OM NORDMENNS SEKSUALVANER. November 2007 og januar 2008 UNDERSØKELSE OM NORDMENNS SEKSUALVANER November 2007 og januar 2008 Rapport utarbeidet for Norsk Forening for Klinisk Seksologi av Erik Dalen 21. februar 2008 Postadresse: Boks 9143 Grønland, 0133 Oslo

Detaljer

Dokumentasjonsrapport

Dokumentasjonsrapport Notater 37/2011 Hilde Eirin Pedersen Undersøkelse blant foreldre med barn som har mottatt hjelpestønad Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien

Detaljer

Hi Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket

Hi Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket 2008/14 Notater (0 o l/l u +3.SS 3rc +* Dag Falang Gravern Mediebruksundersøkelsen 2006 Dokumentasjonsrapport >l v. C Q) +3 ro Hi Nasjonalbiblioteket Depotbiblioteket Avdeling for IT og datafangst/seksjon

Detaljer

1999/65 Notater 1999 Undersøkelse om kosthold blant 2-åringer

1999/65 Notater 1999 Undersøkelse om kosthold blant 2-åringer 1999/65 Notater 1999 Anne Sundvoll Notater Undersøkelse om kosthold blant 2-åringer Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser FORORD "Småbarnskost - Undersøkelse om kosthold blant

Detaljer

1. Aleneboendes demografi

1. Aleneboendes demografi Aleneboendes levekår Aleneboendes demografi Arne S. Andersen 1. Aleneboendes demografi En stor og voksende befolkningsgruppe Rundt 900 000 nordmenn må regnes som aleneboende. Denne befolkningsgruppen har

Detaljer

Sølvi Flåte. Undersøkelse om trygghet i hverdagen Dokumentasjonsrapport. 2004/18 Notater 2004

Sølvi Flåte. Undersøkelse om trygghet i hverdagen Dokumentasjonsrapport. 2004/18 Notater 2004 2004/18 Notater 2004 Sølvi Flåte Undersøkelse om trygghet i hverdagen Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 03.00 Forord Denne dokumentasjonsrapporten

Detaljer

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune

Trygghet og innflytelse. i Fredrikstad kommune i Fredrikstad kommune Spørreundersøkelse blant kommunens innbyggere gjennomført på telefon 02.06-16.06. 2014 på oppdrag for Fredrikstad kommune 1 Om undersøkelsen 3 2 Hovedfunn 8 Contents 3 Oppsummering

Detaljer

UNDERSØKELSE OM NORDMENNS SEKSUALVANER MAI 1997

UNDERSØKELSE OM NORDMENNS SEKSUALVANER MAI 1997 UNDERSØKELSE OM NORDMENNS SEKSUALVANER MAI 1997 Rapport utarbeidet for Norsk Forening for Klinisk Seksologi av Erik Dalen 19. juni 1997 Postadresse: Boks 9143 Grønland, 0133 Oslo Kontoradresse: Christian

Detaljer

Notater. Bengt Oscar Lagerstrøm. Lokaldemokratiundersøkelsen 2007 Dokumentasjonsrapport 2009/45. Notater. Rettet versjon juni 2010

Notater. Bengt Oscar Lagerstrøm. Lokaldemokratiundersøkelsen 2007 Dokumentasjonsrapport 2009/45. Notater. Rettet versjon juni 2010 2009/45 Notater Bengt Oscar Lagerstrøm Notater Lokaldemokratiundersøkelsen 2007 Dokumentasjonsrapport Rettet versjon juni 2010 Avdeling for datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser Innhold 1. Innledning...

Detaljer

Notater. Maria Høstmark og Liv Belsby. Leiemarkedsundersøkelsen 2006 Dokumentasjonsrapport 2006/59. Notater

Notater. Maria Høstmark og Liv Belsby. Leiemarkedsundersøkelsen 2006 Dokumentasjonsrapport 2006/59. Notater 2006/59 Notater Maria Høstmark og Liv Belsby Notater Leiemarkedsundersøkelsen 2006 Dokumentasjonsrapport Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser Innhold 1. Innledning... 3 2. Datafangst...

Detaljer

Undersøkelse om bruk av Televerkets telegramtjeneste

Undersøkelse om bruk av Televerkets telegramtjeneste RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr, 37 Undersøkelse om bruk av Televerkets telegramtjeneste 1975 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA UNDERAVDELINGEN FOR INTERVJUUNDERSOKELSER

Detaljer

Notater. Bengt Oscar Lagerstrøm. Bostøtteordningen i Husbanken Dokumentasjonsrapport. 1999/70 Notater 1999

Notater. Bengt Oscar Lagerstrøm. Bostøtteordningen i Husbanken Dokumentasjonsrapport. 1999/70 Notater 1999 1999/70 Notater 1999 Bengt Oscar Lagerstrøm Notater Bostøtteordningen i Husbanken Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Forord Undersøkelsen om bostøtteordningen

Detaljer

Ida Marie Høeg, Harald Hegstad, Ole Gunnar Winsnes. Folkekirke 2000. En spørreundersøkelse blant medlemmer av Den norske kirke

Ida Marie Høeg, Harald Hegstad, Ole Gunnar Winsnes. Folkekirke 2000. En spørreundersøkelse blant medlemmer av Den norske kirke Ida Marie Høeg, Harald Hegstad, Ole Gunnar Winsnes Folkekirke 2000 En spørreundersøkelse blant medlemmer av Den norske kirke KIFO Stiftelsen Kirkeforskning 2000 ISBN 82-995576-0-7 Det må ikke kopieres

Detaljer

Aina Holmøy. Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport *-» 2003/88 Notater 2003. >» ro. S rc

Aina Holmøy. Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport *-» 2003/88 Notater 2003. >» ro. S rc 2003/ Notater 2003 >» ro O V) Aina Holmøy Undersøkelse om livsløp, aldring og generasjon (LAG) Dokumentasjonsrapport 2 *-» S rc Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe:

Detaljer

Kjersti Stabell Wiggen Levekårsundersøkelse blant studenter 2010/2011 Dokumentasjonsrapport

Kjersti Stabell Wiggen Levekårsundersøkelse blant studenter 2010/2011 Dokumentasjonsrapport Notater 43/2011 Kjersti Stabell Wiggen Levekårsundersøkelse blant studenter 2010/2011 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien publiseres dokumentasjon,

Detaljer

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet

ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet ID-tyveri og sikkerhet for egen identitet Landsomfattende omnibus 5. 9. desember 2016 Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 5. 7. desember 2016 Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer: 1002

Detaljer

Reise- og ferieundersøkelsen 2014

Reise- og ferieundersøkelsen 2014 Notater Documents 2015/24 Mathias Killengreen Revold Reise- og ferieundersøkelsen 2014 Dokumentasjon Notater/Documents [2015/24] Mathias Killengreen Revold Reise- og ferieundersøkelsen 2014 Dokumentasjon

Detaljer

Notater. Sven Skaare og Gunnar Fodnesbergene. Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004. Dokumentasjonsrapport. 2005/41 Notater 2005

Notater. Sven Skaare og Gunnar Fodnesbergene. Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004. Dokumentasjonsrapport. 2005/41 Notater 2005 2005/41 Notater 2005 Sven Skaare og Gunnar Fodnesbergene Notater Undersøkelsen om samvær og bidrag 2004 Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Forord I dette notatet beskriver Statistisk

Detaljer

Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2012

Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2012 Notater Documents 38/2013 Aina Holmøy Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2012 Dokumentasjonsrapport Notater 38/2013 Aina Holmøy Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2012 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå

Detaljer

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP

Juni 2011. Befolkningsundersøkelse om seniorlån. Gjennomført for KLP Juni 2011 Befolkningsundersøkelse om seniorlån Gjennomført for KLP Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon og utvalg... 2 Tidspunkt for datainnsamling... 2 Feilmarginer... 2 Karakteristika...

Detaljer

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus

Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Trender i norsk landbruk 2010 Oslo & Akershus Brit Logstein og Arild Blekesaune Notat nr. 6/10, ISBN 1503-2027 Norsk senter for bygdeforskning Universitetssenteret Dragvoll 7491 Trondheim brit.logstein@bygdeforskning.no

Detaljer

Aina Helen Sætre. Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 Dokumentasjons- og tabellrapport. 2004/26 Notater 2004

Aina Helen Sætre. Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 Dokumentasjons- og tabellrapport. 2004/26 Notater 2004 2004/26 Notater 2004 Aina Helen Sætre Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 Dokumentasjons- og tabellrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Forord I dette notatet beskriver

Detaljer

Notater. Arnhild Lein og Hanne Cecilie Hougen. Reise- og ferieundersøkelsen 2005 En videreføring av SSBs omnibusundersøkelse. Dokumentasjonsrapport

Notater. Arnhild Lein og Hanne Cecilie Hougen. Reise- og ferieundersøkelsen 2005 En videreføring av SSBs omnibusundersøkelse. Dokumentasjonsrapport 2007/41 Notater Arnhild Lein og Hanne Cecilie Hougen Notater Reise- og ferieundersøkelsen 2005 En videreføring av SSBs omnibusundersøkelse. Dokumentasjonsrapport Avdeling for IT og datafangst/seksjon for

Detaljer

TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 TRØGSTAD HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket

Detaljer

Undersøkelse om skoletilbud og levekår hos familier som mottar grunn- eller hjelpestønad

Undersøkelse om skoletilbud og levekår hos familier som mottar grunn- eller hjelpestønad Notater Documents 61/2012 Mathias Killengreen Revold og Hilde Eirin Pedersen Undersøkelse om skoletilbud og levekår hos familier som mottar grunn- eller hjelpestønad Dokumentasjonsrapport Notater 61/2012

Detaljer

Juli NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU

Juli NNU rapport Utarbeidet for Altinn. Norges næringslivsundersøkelser - NNU Juli 2009 NNU rapport Utarbeidet for Altinn Norges næringslivsundersøkelser - NNU NNU Q2 2009 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Bakgrunn... 2 Populasjon... 2 Utvalg og utvalgsmetode... 2 Metode for

Detaljer

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012

Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Rapport: Bruk av alternativ behandling i Norge 2012 Denne undersøkelsen er utført for NAFKAM (Nasjonalt forskningssenter innen komplementær og alternativ medisin) av Ipsos MMI som telefonintervju i november

Detaljer

Kvantitative metoder datainnsamling

Kvantitative metoder datainnsamling Kvantitative metoder datainnsamling Pensum: Dag Ingvar Jacobsen (2005): Hvordan gjennomføre undersøkelser?, side 235-303 og 380-388. Tematikk: Oppsummering fra sist forelesning. Operasjonalisering. Utforming

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Hanne Cecilie Hougen og Mary Anne Gløboden

Hanne Cecilie Hougen og Mary Anne Gløboden 2004/22 Notater 2004 Hanne Cecilie Hougen og Mary Anne Gløboden Samordnet levekårsundersøkelse 2002 - tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser

Detaljer

Notater. Tor Morten Normann. Rekruttering til erfaringskonferanse. røykevaner blant kvinner i alderen 25-45 år Dokumentasjonsrapport

Notater. Tor Morten Normann. Rekruttering til erfaringskonferanse. røykevaner blant kvinner i alderen 25-45 år Dokumentasjonsrapport 2002/9 Notater 2002 Tor Morten Normann Notater Rekruttering til erfaringskonferanse og undersøkelse om røykevaner blant kvinner i alderen 25-45 år Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon

Detaljer

Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014. Laget av Ipsos MMI

Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014. Laget av Ipsos MMI Brukerundersøkelse i hjemmetjenesten 2014 Laget av Ipsos MMI September 2014 Innholdsfortegnelse 1. Om undersøkelsen... 2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Hovedfunn... 2 1.3 Metode og målgruppe... 4 2. Resultater

Detaljer

Notater. Bengt Oscar Lagerstrøm. Bruk av folkehøgskoler, 2000/2001. 2001/29 Notater 2001

Notater. Bengt Oscar Lagerstrøm. Bruk av folkehøgskoler, 2000/2001. 2001/29 Notater 2001 2001/29 Notater 2001 Bengt Oscar Lagerstrøm Notater Bruk av folkehøgskoler, 2000/2001 Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 04.02.50 )RURUG Undersøkelsen om bruk av

Detaljer

RØMSKOG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

RØMSKOG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 RØMSKOG HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket

Detaljer

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS

Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal. kommune. Dokumentasjonsrapport for innbyggerundersøkelse i Lardal TNS kommune Innhold 1 Dokumentasjon av undersøkelsen 03 2 Argumenter for og i mot 09 kommunesammenslutning 2 1 Dokumentasjon av undersøkelsen Bakgrunn og formål Formål Lardal og Larvik kommune har en pågående

Detaljer

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud

Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Sámi Ealáhus- ja Guorahallanguovddáš - Samisk Nærings- og Utredningssenter Duodjinæringens økonomiske situasjon Dud Gjennomgang og presentasjon av data fra utøvere registrert i registeret i 2006, samt

Detaljer

Notater. Maria Høstmark. Leiemarkedsundersøkelsen 2007 Dokumentasjonsrapport 2009/15. Notater

Notater. Maria Høstmark. Leiemarkedsundersøkelsen 2007 Dokumentasjonsrapport 2009/15. Notater 2009/15 Notater Maria Høstmark Notater Leiemarkedsundersøkelsen 2007 Dokumentasjonsrapport Avdeling for datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser Innhold 1. Innledning... 2 2. Datafangst... 2 2.1 Nøkkeltall...

Detaljer

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige?

Hvordan fungerer tiltaksgarantiordninger for unge og langtidsledige? Hvordan fungerer ordninger for unge og langtidsledige? Av Heidi Vannevjen SaMMENDRAG I 29 ble det innført ordninger for unge mellom 2 og 24 år og langtidsledige som hadde vært ledige i to år. Garantien

Detaljer

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016

Beregnet til. Oslo kommune. Dokument type. Rapport. Dato. Januar 2016 Beregnet til Oslo kommune Dokument type Rapport Dato Januar 016 BRUKERUNDERSØKELSE I HJEMMETJENESTEN 015 Innholdsfortegnelse 0 SAMMENDRAG 1 1. OM UNDERSØKELSEN 1.1 Bakgrunn 1. Metode og målgruppe. RESULTATER

Detaljer

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin

Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no www.responsanalyse.no Befolkningens forståelse av faguttrykk innen medisin Landsomfattende omnibus

Detaljer

Notater. Marjan Nadim. Reise- og ferieundersøkelsen 2006 En videreføring av SSBs omnibusundersøkelse. Dokumentasjonsrapport 2007/42.

Notater. Marjan Nadim. Reise- og ferieundersøkelsen 2006 En videreføring av SSBs omnibusundersøkelse. Dokumentasjonsrapport 2007/42. 2007/42 Notater Marjan Nadim Notater Reise- og ferieundersøkelsen 2006 En videreføring av SSBs omnibusundersøkelse. Dokumentasjonsrapport Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført for kommunene Kvinesdal, Farsund og Flekkefjord Opinion AS Mai 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Kommunene Kvinesdal,

Detaljer

Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no. September 2014

Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no. September 2014 Bakgrunn for registrering av private domenenavn under.no September 204 Metode og gjennomføring Formål: Få økt kunnskap om bakgrunnen for at abonnentene registrerte privat domenenavn direkte under.no for

Detaljer

Notater. Bjørn Are Holth. Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2003 Dokumentasjonsrapport. 2003/66 Notater 2003

Notater. Bjørn Are Holth. Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2003 Dokumentasjonsrapport. 2003/66 Notater 2003 2003/66 Notater 2003 Bjørn Are Holth Notater Arbeids- og bedriftsundersøkelsen 2003 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk /Seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 06 Forord Arbeids-

Detaljer

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06. OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no Analyse Knut Egil Veien Knut.Egil.Veien@Visendi.no Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.2008 Antall respondenter

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

for Oda nettverk - januar 2016 Andelen kvinner i norsk IT-bransje

for Oda nettverk - januar 2016 Andelen kvinner i norsk IT-bransje Andelen kvinner i norsk IT-bransje for Oda nettverk - januar 2016 Om undersøkelsen Hva: Hvem: Når: Ansvarlig: Denne undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup AS på oppdrag fra ODA NETTVERK. Formålet med

Detaljer

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid

Komparative design. Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign. Sammenligninger av to eller flere case i rom og tid Forelesning 12 Mer om kvantitative forskningsdesign Et design eller forskningsopplegg er forskerens plan eller skisse for en undersøkelse Det er viktig å kjenne til mulighetene i de ulike typene design

Detaljer

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen

Innbyggerundersøkelse i Hole kommune - kommunereformen Innhold 1 Hovedfunn 4 2 Metode 6 3 Utvalg 10 4 Resultater 12 2 1 Hovedfunn Hovedfunn Fremtidig kommunestruktur 34 % av innbyggerne foretrekker kommunesammenslåing. De fleste av disse ønsker sammenslåing

Detaljer

Hilde Eirin Pedersen og Marit Wilhelmsen Reise- og ferieundersøkelsen 2010 Dokumentasjonsrapport

Hilde Eirin Pedersen og Marit Wilhelmsen Reise- og ferieundersøkelsen 2010 Dokumentasjonsrapport Notater 20/2011 Hilde Eirin Pedersen og Marit Wilhelmsen Reise- og ferieundersøkelsen 2010 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien publiseres

Detaljer

Aina Holmøy og Elise Wedde

Aina Holmøy og Elise Wedde 2004/21 Notater 2004 >» to o z IA u. ' p fl» l/l Aina Holmøy og Elise Wedde Undersøkelse om arbeid, livsstil og helse. 2003 Dokumentasjonsrapport c.x w "5(fl ' w ro i/» Avdeling for personstatistikk/seksjon

Detaljer

for Oda nettverk - januar 2015 Andelen kvinner i norsk IT-bransje

for Oda nettverk - januar 2015 Andelen kvinner i norsk IT-bransje Andelen kvinner i norsk IT-bransje for Oda nettverk - januar 2015 Om undersøkelsen Hva: Denne undersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup AS på oppdrag fra ODA NETTVERK. Formålet med undersøkelsen er å

Detaljer

Notater. Samordnet levekårsundersøkelse 2008-2010 (EU-SILC) Panelundersøkelsen. Kjersti Stabell Wiggen. Dokumentasjonsrapport.

Notater. Samordnet levekårsundersøkelse 2008-2010 (EU-SILC) Panelundersøkelsen. Kjersti Stabell Wiggen. Dokumentasjonsrapport. Notater Documents 70/2012 Kjersti Stabell Wiggen Samordnet levekårsundersøkelse 2008-2010 (EU-SILC) Panelundersøkelsen Dokumentasjonsrapport Notater 70/2012 Kjersti Stabell Wiggen Samordnet levekårsundersøkelse

Detaljer

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Gunnar Nossum Nord-Trøndelagsforskning Steinkjer 2000 Tittel Forfatter : SKOLEFRITIDSORDNINGEN

Detaljer

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn

Studentene og fagspråket. Spørreundersøkelse blant studenter i alderen 19-29 år. Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet. TNS Politikk & samfunn Spørreundersøkelse blant studenter i alderen -2 år Gjennomført på oppdrag fra Språkrådet TNS.2.24 Innhold Dokumentasjon av undersøkelsen 3 2 Oppsummering av hovedfunn 3 4 Vedlegg: Bakgrunn 22 Vedlegg:

Detaljer

RØYKEN KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE OM KOMMUNEREFORM. Rapport, Mai 2016

RØYKEN KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE OM KOMMUNEREFORM. Rapport, Mai 2016 RØYKEN KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE OM KOMMUNEREFORM Rapport, Mai 2016 FORORD Epinion Norge As har utført en innbyggerundersøkelse for kommunene Asker, Bærum og Røyken. Innbyggerundersøkelsen tar sikte

Detaljer

ASKER KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE OM KOMMUNEREFORM. Rapport, Mai 2016

ASKER KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE OM KOMMUNEREFORM. Rapport, Mai 2016 ASKER KOMMUNE INNBYGGERUNDERSØKELSE OM KOMMUNEREFORM Rapport, Mai 2016 FORORD Epinion Norge As har utført en innbyggerundersøkelse for kommunene Asker, Bærum og Røyken. Innbyggerundersøkelsen tar sikte

Detaljer

2008/37. Notater. Therese Rørvik. Notater. Tema: Boforhold Dokumentasjonsrapport. Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser

2008/37. Notater. Therese Rørvik. Notater. Tema: Boforhold Dokumentasjonsrapport. Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser 2008/37 Notater Therese Rørvik Notater Samordnet levekårsundersøkelse 2007 Tverrsnitt Tema: Boforhold Dokumentasjonsrapport Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser Forord Samordnet

Detaljer

Hanne Cecilie Hougen. Notater. Samordnet levekårsundersøkelse 2005 tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. Seksjon for intervjuundersøkelser

Hanne Cecilie Hougen. Notater. Samordnet levekårsundersøkelse 2005 tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. Seksjon for intervjuundersøkelser 2006/39 Notater 2006 Hanne Cecilie Hougen Notater Samordnet levekårsundersøkelse 2005 tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport Seksjon for intervjuundersøkelser Forord Samordnet levekårsundersøkelse,

Detaljer

Marit Wilhelmsen Mediebruksundersøkelsen 2010 Dokumentasjonsrapport

Marit Wilhelmsen Mediebruksundersøkelsen 2010 Dokumentasjonsrapport Notater 38/2011 Marit Wilhelmsen Mediebruksundersøkelsen 2010 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien publiseres dokumentasjon, metodebeskrivelser,

Detaljer

Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen. Hurdal kommune. Innbyggerundersøkelse ifb. med kommunereformen Hurdal kommune. TNS 6.1.

Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen. Hurdal kommune. Innbyggerundersøkelse ifb. med kommunereformen Hurdal kommune. TNS 6.1. Innbyggerundersøkelse ifm. kommunereformen Hurdal kommune Innhold 1 Metode 3 2 Utvalg 7 3 Holdninger til kommunesammenslåing 9 4 Spørreskjema 14 2 1 Metode Metode Metode TNS Gallup har gjennomført en spørreundersøkelse

Detaljer

Befolkningsutvikling og boligbyggebehov i Norge

Befolkningsutvikling og boligbyggebehov i Norge Notat 28.03.2011 Befolkningsutvikling og boligbyggebehov i Norge 2011-2030 Rolf Barlindhaug Norsk institutt for by- og regionforskning 2 Innhold 1 Innledning... 3 2 Nærmere om boligfrekvenser... 4 3 SSBs

Detaljer

Marit Wilhelmsen og Tora Löfgren Undersøkelsen om barnefamiliers tilsynsordninger 2010 Dokumentasjonsrapport

Marit Wilhelmsen og Tora Löfgren Undersøkelsen om barnefamiliers tilsynsordninger 2010 Dokumentasjonsrapport Notater 13/2011 Marit Wilhelmsen og Tora Löfgren Undersøkelsen om barnefamiliers tilsynsordninger 2010 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien

Detaljer

Notater. Liva Vågane. Samordnet levekårsundersøkelse. tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. 2002/56 Notater 2002

Notater. Liva Vågane. Samordnet levekårsundersøkelse. tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. 2002/56 Notater 2002 2002/56 Notater 2002 Liva Vågane Notater Samordnet levekårsundersøkelse 2001 - tverrsnittsundersøkelsen Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe:

Detaljer

Metodenotat. Dokumentasjon av data fra spørreskjemaundersøkelsen til faste vitenskapelig ansatte i U&H-sektoren våren 2013

Metodenotat. Dokumentasjon av data fra spørreskjemaundersøkelsen til faste vitenskapelig ansatte i U&H-sektoren våren 2013 Metodenotat Dokumentasjon av data fra spørreskjemaundersøkelsen til faste vitenskapelig ansatte i U&H-sektoren våren 2013 Erica Waagene Arbeidsnotat 3/2014 Metodenotat Dokumentasjon av data fra spørreskjemaundersøkelsen

Detaljer

Notater. Maria Høstmark og Bengt Oscar Lagerstrøm. Undersøkelse om arbeidsmiljø 2007: destruktiv atferd i arbeidslivet Dokumentasjonsrapport 2008/40

Notater. Maria Høstmark og Bengt Oscar Lagerstrøm. Undersøkelse om arbeidsmiljø 2007: destruktiv atferd i arbeidslivet Dokumentasjonsrapport 2008/40 2008/40 Notater Maria Høstmark og Bengt Oscar Lagerstrøm Notater Undersøkelse om arbeidsmiljø 2007: destruktiv atferd i arbeidslivet Dokumentasjonsrapport Avdeling for IT og datafangst/seksjon for intervjuundersøkelser

Detaljer

Liva Vågane. Omnibusundersøkelsene 2000 Dokumentasjonsrapport. 2001/73 Notater 2001

Liva Vågane. Omnibusundersøkelsene 2000 Dokumentasjonsrapport. 2001/73 Notater 2001 2001/73 Notater 2001 Liva Vågane Omnibusundersøkelsene 2000 Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk /Seksjon for intervjuundersøkelser Emnegruppe: 00.90 Forord Denne dokumentasjonsrapporten

Detaljer

Aina Helen Sætre. Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 Dokumentasjons- og tabellrapport. 2004/26 Notater 2004

Aina Helen Sætre. Undersøkelsen om samvær og bidrag 2002 Dokumentasjons- og tabellrapport. 2004/26 Notater 2004 00/ Notater 00 Q O Aina Helen Sætre Undersøkelsen om samvær og bidrag 00 Dokumentasjons- og tabellrapport o CA V) i Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Forord I dette notatet

Detaljer

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002

SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 SENSORVEILEDNING FOR EKSAMENSOPPGAVEN I SVSOS107 VÅREN 2002 Generell informasjon Dette er den siste eksamensoppgaven under overgangsordningen mellom gammelt og nytt pensum i SVSOS107. Eksamensoppgaven

Detaljer

Hvor god er statistikken?

Hvor god er statistikken? Hvor god er statistikken? Alle tall har en usikkerhet. De fleste tallene fra Statistisk sentralbyrå er ikke feilfrie, men de er nyttige. Det kan faktisk være umulig å finne den absolutte sannheten. For

Detaljer

Bedriftsundersøkelse

Bedriftsundersøkelse Bedriftsundersøkelse om AltInn for Brønnøysundregistrene gjennomført av Perduco AS ved Seniorrådgiver/advokat Roy Eskild Banken (tlf. 971 77 557) Byråleder Gyrd Steen (tlf. 901 67 771) NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER

Detaljer

Marit Wilhelmsen Undersøkelse om barn og unges levekår 2009 Dokumentasjonsrapport

Marit Wilhelmsen Undersøkelse om barn og unges levekår 2009 Dokumentasjonsrapport Notater 31/2010 Marit Wilhelmsen Undersøkelse om barn og unges levekår 2009 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien publiseres dokumentasjon,

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen

Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Innbyggerundersøkelse Kommunereformen Undersøkelse gjennomført for Aremark kommune Opinion AS Juni 2016 Oppdragsbeskrivelse Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Aremark kommune Kontaktperson Formål Metode

Detaljer

Aina Holmøy. Undersøkelse om Livsløp, aldring og generasjon (LAG) blant personer fra 80 år og oppover Dokumentasjonsrapport. 2004/27 Notater 2004

Aina Holmøy. Undersøkelse om Livsløp, aldring og generasjon (LAG) blant personer fra 80 år og oppover Dokumentasjonsrapport. 2004/27 Notater 2004 2004/27 Notater 2004 Aina Holmøy Undersøkelse om Livsløp, aldring og generasjon (LAG) blant personer fra 80 år og oppover Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser

Detaljer

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR.

BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. BÅTSFJORD KOMMUNES INNBYGGERUNDERSØKELSE FOR KOMMUNENS HJEMMEBOENDE OVER 70 ÅR. UNDERSØKELSEN ER ET LEDD I KOMMUNENS DELTAGELSE I KVALTETSKOMMUNEPRGRAMMET Bakgrunn: Båtsfjord kommunes ønske om å bedre

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport

Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport 2015 Innbyggerundersøkelse om kommunestruktur på Sunnmøre Hovedrapport Sentio Research Norge AS November 2015 Innhold Innledning... 2 Metode, utvalg og gjennomføring... 2 Beskrivelse av utvalget... 3 Feilmarginer...

Detaljer

Notater. Anne Sundvoll. Samordnet levekårsundersøkelse. panelundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. 1999/66 Notater 1999

Notater. Anne Sundvoll. Samordnet levekårsundersøkelse. panelundersøkelsen Dokumentasjonsrapport. 1999/66 Notater 1999 1999/66 Notater 1999 Anne Sundvoll Notater Samordnet levekårsundersøkelse 1999 - panelundersøkelsen Dokumentasjonsrapport Avdeling for personstatistikk/seksjon for intervjuundersøkelser Forord Statistisk

Detaljer

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold

OMNIBUS UKE Greenpeace Periode Sitat for media: Innhold OMNIBUS UKE 9 2004 - Greenpeace Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start Avsluttet 21.feb 24.feb Antall respondenter 1292

Detaljer

Tidsbruksundersøkelser som samfunnsvitenskapelig

Tidsbruksundersøkelser som samfunnsvitenskapelig Tidsbruksundersøkelser som samfunnsvitenskapelig datakilde I mai 2002 publiserte Statistisk sentralbyrå sin fjerde tidsbruksundersøkelse. Både forskere, journalister og offentlig forvaltning har ventet

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert. 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert ME-417 1 Vitenskapsteori og kvantitativ metode Kandidat 3704 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 ME-417, forside Flervalg Automatisk poengsum Levert 2 ME-417, oppgave 1 Skriveoppgave Manuell poengsum

Detaljer

VÅLER HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011

VÅLER HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 VÅLER HELSE- OG MILJØUNDERSØKELSE 2011 Strategiske indikatorer sosiale og demografiske forskjeller 28.03, 2012 Refd. nr 116560 OM UNDERSØKELSEN Bakgrunn Fra 2012 får kommuner og fylkeskommuner et forsterket

Detaljer

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold

Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Analyse av kartleggingsdata for bruk av IKT i Helse og omsorgssektoren i kommunene Jan-Are K. Johnsen Gunn-Hilde Rotvold Forord Dette dokumentet beskriver resultater fra en kartlegging av bruk av IKT

Detaljer

Kari Solaas Paulsen og Marit Wilhelmsen Kultur- og mediebruksundersøkelsen 2008 Dokumentasjonsrapport

Kari Solaas Paulsen og Marit Wilhelmsen Kultur- og mediebruksundersøkelsen 2008 Dokumentasjonsrapport Notater 28/2010 Kari Solaas Paulsen og Marit Wilhelmsen Kultur- og mediebruksundersøkelsen 2008 Dokumentasjonsrapport Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Notater I denne serien publiseres

Detaljer

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon

NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig innrapportering og informasjon NNU PERDUCO - NORGES NÆRINGSLIVSUNDERSØKELSER NNU 2005 Q2 En bedriftsundersøkelse om Altinn, samt offentlig

Detaljer