FRITIDSHUSUNDERSØKELSEN

Transkript

1

2 978 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 88 FRITIDSHUSUNDERSØKELSEN 978 HOLIDAY HOUSE SURVEY STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 979 ISBN

3 FORORD I denne publikasjonen legger Statistisk Sentralbyrå fram resultatene fra en undersokelse om eieforhold og bruk av fritidshus i Norge. UndersOkelsen er planlagt av forstekonsulent Tove L. Mordal og konsulent Berit Rosvoll. Sistnevnte har stått for gjennomforingen av undersøkelsen og har utfort arbeidet med publikasjonen. Undersøkelsen er finansiert av Miljøverndepartementet. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 3. desember 979 Petter Jakob Bjerve Sverre Hove

4 PREFACE In this publication the Central Bureau of Statistics presents results from a survey on ownership and use of holiday houses in Norway. The survey has been planned by Na. Tove L. Mordal and Ms. Berit Rosvoll. The publication has been prepared under the supervision of Ms. Berit Rosvoll. Central Bureau of Statistics, Oslo, 3 December 97 9 Petter Jakob Bjerve Sverre Hove

5 INNHOLD Side Tabellregister 7 Tekstdel I. Innledning. Opplegg og gjennomføring.. Utvalg.. Datainnsamling 3. Feilkilder og mål for usikkerheten 3.. Utvalgsvarians 3.. Utvalgsskjevhet og frafall 3.3. Innsamlings- og bearbeidingsfeil 3 4. Begrep og kjennemerker 3 5. Bruk av tabellene og noen hovedresultater Bruk av tabellene Noen hovedresultater 5 Tekst på engelsk 6 Særskilt tabelldel 0 Vedlegg. Spørreskjema 55 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet innen emneområdet 70 Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå siden. juli Utvalgte publikasjoner i serien Statistisk Sentralbyrås Håndbøker (SSH) 77 Standardtegn i tabeller - Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enhet : Tall kan ikke offentliggjøres

6 CONTENTS Page Index of tables Text. Introduction 6. Survey design. 6.. The sample 6.. Data collection 6 3. Errors and reliability of estimates Sampling variance Sample bias Errors and reliability of estimation 7 4. Terms and variables 7 5. Use of tables and some main results Use of tables Some main results 9 Separate tables 0 Annex I. Questionnaire 55 Publications Previously issued on the subject 70 Publications issued by the Central Bureau of Statistics since July Selected publications in the series Manual from the Central Bureau of Statistics (MAN) 77 - Nil Explanationlof Symbols in Tables 0 Less than 0:5 of the unit employed Not for publication

7 TABELLREGISTER Side EIE OG BRUK AV EGET FRITIDSHUS. Personer i grupper for kjonnialder/husholdningsinntekt/kommunetype for bosted/landsdel, etter om husholdningen eier fritidshus. Prosent.. 0. Personer i husholdninger som eier fritidshus alene eller sammen med andre, i grupper for husholdningsinntekt/landsdel, etter bruksmåte av fritidshus. Prosent 3. Personer som bruker eget eller egne fritidshus privat, i grupper for kjønn/alder/familietilknytning, etter tallet på ferieturer til fritidshus siste år. Prosent 4. Personer som bruker eget eller egne fritidshus privat, i grupper for husholdningsinntekt/ kommunetype for bosted/landsdel, etter tallet på ferieturer til fritidshus siste år. Prosent 3 5. Personer som bruker eget eller egne fritidshus privat, i grupper for kjonn/alder/familietilknytning, etter tallet på helgeturer til fritidshus siste år. Prosent 4 6. Personer som bruker eget eller egne fritidshus privet, i grupper for husholdningsinntekt/ kommunetype for bosted/landsdel, etter tallet på helgeturer til fritidshus siste år. Prosent 5 7. Personer som har vært på ferie- eller helgeturer til eget eller egne fritidshus, i grupper for kjonn/alder/familietilknytning, etter tallet på dager i alt tilbrakt i fritidshus siste år. Prosent 6 8. Personer som har vært på ferie- eller helgeturer til eget eller egne fritidshus, i grupper for husholdningsinntekt/kommunetype for bosted/landsdel, etter tallet på dager i alt tilbrakt i fritidshus sisteår. Prosent 7 9. Personer som bruker eget eller egne fritidshus privat, i grupper for alder/familetilknytning/husholdningsinntekt/landsdel, etter årstid for bruk. Prosent 8 BRUK AV LEIDE ELLER LAME FRITIDSHUS 0. Personer i grupper for kjonn/alder/familetilknytning, etter om de har leid fritidshus til ferietur siste år. Prosent 9. Personer i grupper for husholdningsinntekt/landsdel/tilgang til fritidshus, etter cam de har leid fritidshus til ferietur siste år. Prosent 30. Personer som har leid eller lånt fritidshus til ferietur i grupper for kjonn/alder/familetilknytning, etter tallet på ferieturer i alt til fritidshus siste år. Prosent 3 3. Personer som har leid eller lånt fritidshus til ferietur, i grupper for husholdningsinntekt/ landsdel/tilgang på fritidshus, etter tallet på ferieturer i alt til fritidshus siste år. Prosent 3 4. Personer i grupper for kjonn/alder/familietilknytning, etter leie eller lån av fritidshus til helgeturer siste år. Prosent Personer i grupper for husholdningsinntekt/landsdel/tilgang til fritidshus, etter leie eller lån av fritidshus til helgeturer siste år. Prosent Personer som har leid eller lånt fritidshus til helgetur, i grupper for kjonn/alder/familietilknytning, etter tallet på helgeturer i alt til fritidshus siste år. Prosent Personer som har leid eller lånt fritidshus til helgetur, i gruppper for husholdningsinntekt/landsdel/tilgang til fritidshus, etter tallet på helgeturer i alt til fritidshus siste år. Prosent Personer som har leid eller lånt fritidshus, i grupper for kjonn/alder/familietilknytning, etter tallet på dager i alt tilbrakt i leid eller lånt fritidshus siste år. Prosent Personer som har leid eller lånt fritidshus, i grupper for husholdningsinntekt/landsdel/ tilgang til fritidshus, etter tallet på dager i alt tilbrakt i leid eller lånt fritidshus siste år. Prosent Andel av personer som har leid eller lånt fritidshus på forskjellige måter, i grupper for kjønnialder/husholdningsinntekt/landsdel. Prosent 39 ØNSKER OM A ANSKAFFE FRITIDSHUS. Personer i husholdninger som ikke eier fritidshus, i grupper for kjonn/alder/familietilknytning/husholdningsinntekt, etter planer eller Ønsker om å anskaffe eget fritidshus. Prosent 40. Andel av personer som har anskaffet eller har planer/ønsker om a anskaffe tomt eller fritidshus, og som legger spesiell vekt på forskjellige forhold ved tomta eller fritidshuset, i grupper for kjønn/alder/husholdningsinntekt/familietilknytning. Prosent 4

8 8 Side ØNSKER ON A ANSKAFFE FRITIDSHUS (forts.) 3. Personer som har anskaffet eller har planer/onsker om å anskaffe tomt eller fritidshus, i grupper for idonn/alder/husholdningsinntekt/familietilknytning, etter den viktigste grunnen til at de anskaffer seg fritidshus. Pro isent Personer i grupper for kjønn/alder/husholdningsinntekt/landsdel, etter enighet i utsagnet: "I Norge er det plass nok til alle som OnSker å bygge seg egetfritidshus." Prosent Personer i grupper for kjønn/alder/husholdningsinntekt/landsdel, etter enighet i utsagnet: "Deter viktig at myndighetene kontrollerer planleggingen av hyttebyggingen her i landet." Prosent Personer i grupper for kjonn/alder/husholdningsinntekt/landsdel, etter enighet i utsagnet: "Alt for mange av de peneste naturområdene i landet er Odelagt eller skjemt av fritidshusbebyggelse". Prosent Personer i grupper for kjonn/alder/husholdningsinntekt/landsdel, etter enighet i utsagnet: "Det tar for lang tid eller det er for vanskelig å få tillatelse til å bygge fritidshus her i landet." Prosent Personer i grupper for kjønn/alder/husholdningsinntekt/landsdel, etter enighet i utsagnet: "Fritidshus br bygges samlet i bestemte områder med ordnede forhold når det gjelder renovasjon, framforing av vei og strommv." Prosent Personer i grupper for kjønn/alder/husholdningsinntekt/landsdel, etter enighet i utsagnet: "Det legges ned for mye arbeid og penger i fritidshusene i forhold til bruken av dem." Prosent 5 EGNE FRITIDSHUS ETTER BELIGGENHET 30. Andel av personer i husholdninger med fritidshus i forskjellige områder, i grupper for husholdningsinntek/landsdel. Prosent 5 3. Andel av personer i husholdninger med fritidshus i grupper for husholdningsinntekt/landsdel, og som har fritidshus med forskjellig topografisk beliggenhet. Prosent 5 3. Andel av personer i husholdninger med fritidshus, i grupper for husholdningsinntekt/region, og som har fritidshus med varierende aystand til sjøen. Prosent Andel av personer i husholdninger med fritidshus i grupper for husholdningsinntekt/landsdel, og som har fritidshus i områder med eller uten skogsdrift. Prosent Andel av personer i husholdninger med fritidshus,i grupper for husholdningsinntekt/landsdel, og som har fritidshus med forskjellig tomtestørrelse. Prosent 54

9 INDEX OF TABLES Page OWNERSHIP AND USE OF OWN HOLIDAY HOUSES. Persons in groups for sex/age/household income/type of municipality of residence/region, by household's ownership of holiday house. Per cent. Persons in households owning holiday houses alone or with others, in groups for household income/region, by way of using holiday house. Per cent 3. Persons making private use of their holiday house(s), in groups for sex/age/family type, by number of holiday trips to holiday house(s) during the last year. Per cent 4. Persons making private use of their holiday house(s), in groups for household income/type of municipality of residence/region, by number of holiday trips to holiday house(s) during the last year. Per cent 3 5. Persons making private use of their holiday house(s), in groups for sex/age/family type, by number of weekend trips to holiday houses(s) during the last year. Per cent 4 6. Persons making private use of their holiday house(s), in groups for household income/type of municipality of residence/region, by number of weekend trips to holiday house(s) during the last year. Per cent 5 7. Persons having been on holiday or weekend trips to own holiday house(s), in groups for sex/age/family type, by number of all days spent in holiday house(s) during the last year. Per cent 6 8. Persons having been on holiday or weekend trips to own holiday house(s), in groups for household income/type of municipality of residence/region, by number of all days spent in holiday house(s) during the last year. Per cent 7 9. Persons making private use of their holiday house(s), in groups for age/family type/ household income/region, by season of private use. Per cent 8 0 USE OF RENTED OR BORROWED HOLIDAY HOUSES 0. Persons in groups for sex/age/family type, by renting holiday house for holiday trip during the last year. Per cent 9. Persons in groups for household income/region/access to holiday house, by renting holiday house for holiday trip during the last year. Per cent 30. Persons renting or borrowing holiday house for holiday trip, in groups for sex/age/family type,by total number of holiday trips to holiday house during the last year. Per cent 3 3. Persons renting or borrowing holiday house for holiday trip, in groups for household income region, by total number of all holiday trips to holiday house during the last year. Per cent 3 4. Persons in groups for sex/age/family type, by renting or borrowing holiday house for weekend trips during the last year. Per cent Persons in groups for household income/region/access to holiday house, by renting or borrowing holiday house for weekend trips during the last year. Per cent Persons renting or borrowing holiday house for weekend trip, in groups for sex/age/family type, by total number of weekend trips to holiday house during the last year. Per cent Persons renting or borrowing holiday house for weekend trip, in groups for household income/ region/access to holiday house, by. total number of weekend trips to holiday house during the last year. Per cent Persons renting or borrowing holiday house, in groups for sex/age/family type, by total number of days spent in rented or borrowed holiday house during the last year. Per cent Persons renting or borrowing holiday house, in groups for household income/region/access to holiday house, by total number of days spent in rented or borrowed holiday house during the last year. Per cent Percentage of persons renting or borrowing holiday house in different ways, in groups for sex/age/household income/region 39 WISHES TO ACQUIRE OWN HOLIDAY HOUSE. Persons in households not owning holiday houses, in groups for sex/age/family type/household income, by plans or wishes to acquire their own holiday house. Per cent. Percentage of persons having bought a lot or with plans/wishes for buying a lot or holiday house, placing special emphasis on different conditions of the lot or holiday house, in groups for sex/age/household income/family type 4 40

10 0 Page WISHES TO ACQUIRE OWN HOLIDAY HOUSE (cont.) 3. Persons owning or having plans/wishes to buy a lot or holiday house, in groups for sex/age/household income/family type,by the most important reason for buying it. Per cent 4. Persons in groups for sex/age/houshold income/region, by agreement with the statement, "There is enough space in Norway for all Who want to build their own holiday house." Per cent 5. Persons in groups for sex/age/household income/region,by agreement with the statement, It is important that the authorities control the planning of the building of holiday houses in this country." Per cent Personsin groups for sex/age/household income/region, by agreement with the statement, "Toomany of the most beautyful places in the country are destroyed or made less beautiful by the building of holiday houses." Per Cent Persons in groups for sex/age/household income/region, by agreement with the statement, "It takes too long time or is too difficult to get permission to build holiday houses in this country." Per cent Persons in groups for sex/age/household income/region, by agreement with the statement, "Building of holiday houses should be concentrated in special areas with regulation on garbage deposition, provision of electricity etc." Per cent 9. Persons in groups for sex/age/household income/region, by agreement with the statement, "There are too much work and money invested in the holiday houses in relation to how much they are used." Per cent ' TOPOGRAPHICAL LOCATIONS OF HOLIDAY HOUSES 30. Percentage of persons in households owning holiday houses in different areas, in groups for household income/region 5 3. Percentage of persons in households owning holiday houses, in groups for household income/ region, and having holiday houses in different topographical locations 5 3. Percentage of persons in households owning holiday houses, in groups for household income/ region, and having holiday houses with various distances to the sea or beach Percentage of persons in households owning holiday houses, in groups for household income/ region, and having holiday houses in areas with or without forestry Percentage of persons in households owning holiday houses, in groups for household income/ region, and having holiday houses with different sizes of lots 54

11 . INNLEDNING Problemer i tilknytning til bygging og bruk av fritidshus er ofte framme i den offentlige debatt. Det er enighet om at myndighetene må trekke opp retningslinjer for bygging av fritidshus, både av hensyn til naturvern og for å hindre en fritidshusbebyggelse som ikke fyller visse kvalitetsmål. En av forutsetningene for planleggingen av fritidshusbebyggelsen er kjennskap til folks bruk av eksisterende fritidshus, og nsker og planer om å anskaffe fritidshus. Formålet med Fritidsundersøkelse 978 er å skaffe til veie opplysninger om folks bruk av egne fritidshus eller fritidshus som de leier eller låner. Det er også tatt med spørsmål of folks nsker og planer om å anskaffe eget fritidshus.. OPPLEGG OG GJENNOMFORING.. Utvalg Utvalget av personer er trukket i tre trinn. Til trekkingen påforstetrinn nyttes en inndeling av hele landet i et sett utvalgsområder. Utvalgsområdene er kommuner. Kommuner som har farre enn innbyggere er slått sammen med andre kommuner. Utvalgsområdene er først gruppert etter landsdel og region. Innen hver av disse grupperingene er byer med mer enn innbyggere tatt ut som egne strata. De andre utvalgsområdene er stratifisert etter kommunetype (dvs. næringsstruktur og sentralitet) og. innbyggertall. For hvert av de 0 strata er det trukket ett utvalgsområde. Trekkingen på første trinn foregikk ved at utvalgsområder som utgjorde egne strata ble trukket ut med 00 prosents sannsynlighet. Utvalgsområdene innen de øvrige strata ble trukket ut med ensannsynlighet proporsjonal med innbyggertallet i det enkelte området. De enkelte utvalgsområder er videre delt inn i tre mindre områder. På annet trinn ble det trukket ut to av disse tre mindre områdene fra hvert enkelt utvalgsområde. Det endelige utvalg er i tredje trinn trukket tilfeldig blant personer i alderen 5-74 år fra disse mindre områdene. I alt ble 959 personer trukket ut til undersøkelsen... Datainnsamling Intervjuingen ble foretatt i tidsrommet 5. september til 5. oktober 978. Personer som en ikke hadde truffet i denne perioden, kunne oppsøkes på nytt i tiden 6. oktober til 0. november. Personer som var psykisk syke eller dove, er regnet som frafall. Det samme gjelder personer som var midlertidig bortreist, f.eks. i forbindelse med skolegang, arbeid eller ferie. Personer som hadde flyttet etter at registeret ble ajourfort, ble erstattet. I samme leilighet valgte en den person som i alder og kjønn var mest lik personen som var trukket til utvalget. Dersom dette intervjuet ikke ble gjennomført, er den nye intervjupersonen regnet som frafall. I alt ble det oppnådd intervju med 99 personer, eller 77 prosent av utvalget. 3. FEILKILDER OG MAL FOR USIKKERHETEN 3.. Utvalgsvarians Utvalgsvariansen er et uttrykk for den usikkerhet en får i resultatene fordi disse bygger på opplysninger om bare en del av befolkningen. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål på hvor stor utvalgsvariansen er. Byrået har ikke foretatt nøyaktige beregninger av størrelsen på standardavviket for tallene i denne publikasjonen, men i tabell A nedenfor er antydet storrelsesordenen på standardavviket for forskjellige verdier av tallet på observasjoner og prosenttall. Hvis standardavviket er kjent, kan en finne et intervall som med en bestemt sannsynlighet inneholder den sanne verdien av en beregnet størrelse (den verdien en ville fått om en hadde foretatt en

12 totaltelling i stedet for en utvalgsundersokelse). Dette intervallet kalles konfidensintervallet. For en beregnet verdi M, vil f.eks. intervallet m4d yttergrensene M minus ganger standardavviket og M pluss ganger standardavviket, inneholde den sanne verdien med 95 prosent sannsynlighet. Folgende eksempel illustrerer bruken 47 tabell A: Standardavviket til et prosenttall på 70, er 3, prosent når linjesummen (tallet på observasjoner) er 300. Intervallet med grensene ,, dvs. fra 63,6 til 76,4 prosent, antyder da med 95 prosent sannsynlighet at den "sanne" verdien på prosenttallet ligger i dette tallområdet. Tabell A. Størrelsesordenen av standardavviket i prosent Approximate size of standard deviation in per cent Tallet på Prosenttall Percenta es observasjoner Number of 30(70) 5(95) 0(90) 5(85) 0(80) 5(75) 35(65) 40(60) 45(55) 50(50) respondents 5 5,3 7,4 8,8 9,8 0,6 50 3,8 5, 6, 6;9 7, , 3, 5, 5,7 6, 00,7 3,7 4,4 49 5,3 50, 3,0 3,6 40 4,3 00,9,6 3, 35 3,8 50,7,3,8 3 3,4 300,5,,5,8 3, 400,3,8,,5,7 600,,5,8 ;0, i 800 0,9,3,6 47, ,8,,4 6, ,7,0,,3, ,6 0,8,0,, 500 0,5 0,7 0,9,0,,,7,0,,3 7,9 8,3 8,5 8,6 8,7 6,5 6,8 6,9 7,0 7, 5,6 5,8 6,0 6, 6, 4,6 4,8 4,9 5,0 5,0 4,0 4, 4, 4,3 4,3 3,6 3,7 3,8 3,9 3,9 3, 3,4 3,5 3,5 3,5,8,9 3,0 3, 3,,3,4,5,5,5,0,,,,,8,9,9,9,9,5,5,6,6,6,3,3,3,4,4,,,,, Sammenlikning av tall. Foran er vist hvordan tabellen kan nyttes til å si noe om prosenttallene i befolkningen på basis av tall fra en uo iralgsundersokelse. For undergrupper med et lite antall observasjoner, vil usikkerheten bli svært stor, mens den vil være mindre for grupper med mange observasjoner. I praksis vil en ikke nøye seg med kbetrakte ett og ett prosenttall særskilt, men Onske å sammenlikne prosenttall for ulike undergrupper. Det er da nødvendig å være oppmerksom på at begge tallene en sammenlikner er usikre, og at usikkerheten på forskjellen mellom dem vanligvis blir storre enn usikkerheten på hvert tall. 3.. Utvalgsskjevhet og frafall Utvalgsskjevhet oppstår ved at personer med bestemte kjennemerker og atferd ikke blir representert i utvalget i samme grad som de forekoinmer i befolkningen. Dette kan f.eks. skje ved at uttrukne personer i bestemte grupper har særlig hyt frafall, eller ved at de flytter oftere enn andre og derfor erstattes med en annen person. I alt ble 959 personer trukket ut til undersøkelsen. Frafallet var på 660 personer eller 3 prosent av utvalget. Av frafallet var det 0Š personer eller 3 prosent som nektet å la seg intervjue. Omtrent halvparten av frafallet skyldtes at intervjupersonen var bortreist på grunn av arbeid, skole, ferie eller ikke å treffe. Tabell B viser hvordan de oppsokte personer, frafallet og de som svarte er fordelt etter kjonn, alder og landsdel.

13 3 Tabell B. Personer oppsøkt, frafall og personet som svarte etter kjønn/alder/landsdel Persons sampled, non-respondents and respondents by sex/age/region Personer Personer oppsøkt Frafall som svarte Persons sampled Non-respondents Respondents Antall Prosent Antall Prosent Antall Prosent Numbers Per cent I alt Total KJØNN SEX Menn Males Kvinner Females Uoppgitt Unknown ALDER AGE years 5-4 år 5-34 " " " Uoppgitt LANDSDEL REGION Nord-Norge Trøndelag Vestlandet SOrlandet Østlandet Tabell B viser at det er svært må forskjeller mellom svarene og det opprinnelige utvalg med hensyn til kjønn, alder og landsdel. De forskjellene som finnes er så små at de feil i anslagene som disse resulterer i, vil i de fleste tilfeller være mindre enn den usikkerhet som knytter seg til at resultatene er basert på et utvalg av personer Innsamlings- og bearbeidingsfeil Observasjonsmetoden som er nyttet vil også være en kilde til feil og usikkerhet. Målingsfeil oppstår ved at oppgavegiveren kan misforstå spørsmål, på grunn av minnesfeil, eller gi feil svar av annen grunn. Minnesfeil må en anta forekommer i samband med spørsmål om hendinger over en lengre tidsperiode. I denne undersøkelsen ble f.eks. intervjupersonen spurt om ferieturer og helgeturer som han hadde hatt relativt lang tid forut for intervjuene. Målingsfeil kan også oppstå ved at intervjusituasjonene påvirker oppgavegiverens svar eller ved at intervjueren krysser av i feil rubrikk på spørreskjemaet. Muligebearbeidingsfeil i denne undersøkelsen er feil ved overforingen av opplysningene på spørreskjemaet til maskinlesbar form. Gjennom maskinelle kontroller prover vi å avsløre og rette opp feil. 4. BEGREP OG KJENNEMERKER I de fleste tilfellene går betydningen av kjennemerker og begrep fram av tabelloverskriftene eller spørreskjemaet, som er tatt inn som Vedlegg. I det følgende er det gitt utfyllende merknader til en del sentrale kjennemerker. Fritidshus. Som fritidshus er regnet permanente hytter, campinghytter, landsteder, setrer, støler, skogskoier, naust, rorbuer, våningshus og andre hus som nyttes bare for fritidsformål ved privat bruk og/eller utleie, og som kan nyttes for overnatting, uten hensyn til størrelse eller standard.

14 4 Setrer, stoler, skogskoier, naust, rorbuer og andre hus som også nyttes i forbindelse med husdyrhold eller annen virksomhet i jordbruk, skogbruk, yrkesfiske e.., er folgelig ikke regnet som fritidshus. Det samme gjelder hytter og hus med fåst bosatte. Lysthus, campinvogner, husbåter o.l. er heller ikke regnet som fritidshus. Fritidshus-eier. Person som er juridisk eier av fritidshus, alene eller sammen med andre eiere. Ferietur. Som ferietur er regnet opphold utenfor helårsboligen med helse- eller rekreasjonsformål, som inkluderer minst 4 overnattinger. Korttur/helgetur. Som korttur/helgeturer regnet opphold utenfor helårsboligen som inkluderer overnatting utenfor hjemmet -3 netter. Landsdel. Nord-Norge er fylkene Nordland, Troms og Finnmark. Trondelag er Nord- og Sr-TrOndelag fylke. Vestlandet er fylkene MOre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland. SOrlandet er Agder-fylkene. Østlandet er de andre fylkene i landet (Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark, Oppland, Buskerud, Vestfold og Telemark). Topografisk beliggenhet. Ved kysten: Alle områder med en avstand til kysten som ikke overstiger 3 km. På fjellet over tregrensen: På snaufjellet. På fjellet under tregrensen: Området umiddelbar nærhet avtregrensen som gir lett adgang til snaufjell og vidder. I skogstrakter og i innlandet ellers: Områder som ligger minst 3 km fra kysten, og som ikke gir lett adgang til snaufjell og vidder. Kommunetype for bosted. Standard for kommuneklassifiering (Statistisk Sentralbyrås håndboker) deler kommunene inn i 9 kommunetyper etter næringsstruktur, bosettingstetthet og sentralitet. I denne rapporten er de 9 kommunetypene slått sammen til folgende 4 grupper:. Landbruks-, fiskeri-, mindre sentrale blandede landbruks- og industrikommuner, andre kommuner.. Sentale, blandede landbruks- og industrikommuner, mindre sentrale industrikommuner, sentrale industrikommuner. 3. Særlig sentrale, blandede tjenestey ltings- og industrikommuner. 4. Øvrige blandede tjenesteytings- og industrikommuner. Husholdning. Til husholdningen er regnet personer som bor sammen og som spiser minst ett daglig måltid sammen. Leieboere er ikke medregnet. Husholdningsinntekt. Som husholdningsinntekt er registrert den samlede netto inntekt i husholdningen for 977. BelOpet er oppgitt av den som ble intervjuet. Yrke/levevei. Personer som arbeidet mist halvparten av vanlig arbeidstid i et yrke er regnet som yrkesaktive. Yrkesklassifiseringen er foretatt etter gjeldende Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk. Ikke-yrkesaktive personer fodt fr 9 (67 år eller eldre) er klassifisert som pensjonister. 5. -BRUK AV TABELLENE OG NOEN HOVEDRESULTATER 5.. Bruk av tabellene For enkelte personer har en ikke fått opplysninger om ett eller flere bakgrunnskjennemerker. Summen av tallet på personer som svarte kan for enkelte kjennemerker derfor være mindre enn tallet på personer som svarte i alt. For grupper med mindre enn 5 observasjoner er det ikke foretatt tallberegninger. Prosenttallene i tabellene er avrundet til nærmeste hele tall. I vanlige fordelingstabeller kan summen av prosenttallene i fordelingen derfor i enkelte tilfelle avvike fra 00 prosent med - prosentenheter begge veier.

15 5 5.. Noen hovedresultater Ei e og bruk av eget fritidshus Det var 0 prosent av oppgavegiverne som var medlemmer i husholdninger som eide ett eller flere fritidshus. 8 prosent var medlemmer i husholdninger som har andel i ett eller flere fritidshus. 7 prosent av oppgavegiverne var medlem av husholdninger som ikke eide eller hadde andel i fritidshus. Av dem som eide fritidshus alene eller sammen med andre var det 9 prosent som bare brukte fritidshuset(ene) privat, 6 prosent brukte fritidshuset(ene) både privat og til utleie. ) Av dem som brukte egne fritidshus privat, var det 8 prosent som ikke hadde vært på ferietur til egne fritidshus siste år, 6 prosent hadde vært på en ferietur, prosent hadde vært på ferieturer, 0 prosent på 3 ferieturer, 7 prosent på 4, og 9 prosent på 5 eller flere ferieturer. Av dem som brukte egne fritidshus privat, var det 0 prosent som ikke hadde vært på helgetur til fritidshusene siste ar. Det var prosent som hadde vært på - helgeturer, 8 prosent på 3-5 helgeturer, 3 prosent på 6-9 helgeturer, 0 prosent hadde vært på 0-4 helgeturer. 6 prosent hadde vært på 5 eller flere helgeturer. Bruk av leide/lånte fritidshus Av oppgavegiverne var det 4 prosent som leide fritidshus til ferietur siste år, 9 prosent lånte fritidshus til ferietur, og prosent både leide og lånte fritidshus. 75 prosent oppgav at de verken leide eller lånte fritidshus til ferietur. 0 prosent av oppgavegiverne leide fritidshus til helgeturer siste år, 0 prosent lånte fritidshus til helgeturer, og prosent både leide og lånte fritidshus. Dat var 79 prosent som verken leide eller lånte fritidshus til helgeturer. Ønsker om å anskaf fe fritidshus Av dem som er medlemmer i husholdninger som ikke eier eller har andel i fritidshus, oppgav 4 prosent at de overhodet ikke hadde nsker om å anskaffe fritidshus, 30 prosent oppgav at de ikke hadde spesielle nsker om å anskaffe eget fritidshus, mens 8 prosent visste ikke. Det var 5 prosent som leide eller lånte etter behov, og prosent hadde fritidshus på åremål og hadde ikke behov for å kjope. 4 prosent hadde tout, men hadde ennå ikke begynt å bygge, prosent hadde tomt og har begynt å bygge. 3 prosent oppgav at de arbeidet ned å få kj0pt tomt eller ferdigbygget fritidshus, 9 prosent svarte at de ville prove å få kjopt tomt eller ferdigbygget fritidshus, og 6 prosent ville overveie å kjope tomt eller ferdigbygget fritidshus dersom de kom over noe som passet. Egne fritidshus etter beliggenhet Av personer i husholdninger med ett eller to fritidshus, var det en andel på prosent som hadde fritidshus i Nord-Norge, 7 prosent i TrOndelag, 5 prosent på Vestlandet, 7 prosent på SOrlandet, 45 prosent på Østlandet. En andel på 4 prosent av personer i husholdninger med ett eller to fritidshus hadde fritidshus ved kysten, 3 prosent på fjellet over tregrensen, 4 på fjellet under tregrensen, og en andel på 8 prosent hadde fritidshus i skogstrakter og innlandet ellers. ) Tallet på personer i husholdninger som leide ut fritidshus var bare 47 personer. Det er derfor ikke publisert tabeller i forbindelse med utleie av fritidshus i denne publikasjonen.

16 6. INTRODUCTION Problems in connection with the building and use of holiday houses are often debated. There are agreement on the necessity of principal lines drawn by the authorities for the building of holiday houses in order to preserve natural resources and to avoid the building of holiday houses which do not meet certain demands of quality. One of the necessary conditions for the planning of the authorities in this field is information about people's use of the existing holiday houses, and abdut people's plans or wishes to aquire holiday houses. The purpose of the Holiday House Survey 978 is to obtain information about people's use of their own holiday houses and of houses borrowed or rented. The survey also includes questions about people's plans or wishes to aquire holiday houses.. SURVEY DESIGN.. The sample The sample is selected in three stages. In the first stage the whole country is divided into a set of sample areas. The sample areas are municipalities. Municipalitieswith less than 3,000 inhabitants are grouped together with other municipalities. The sample areas are first grouped by part of country and region. Within each group towns with more than 30,000 inhabitants are taken out as separate strata. The remaining sample areas are stratified by type of municipality (on the basis of industrial structure and centrality) and number of inhabitants. For each of the 0 strata one sample area has been drawn. In the first stage of sampling, sample areas which represented separate strata were drawn with 00 per cent probability. The sample areas within the remaining strata were drawn with a probability proportionate to the number of inhabitants in the individual area. The individual sample areas are further divided into three smaller areas. On the second stage of sampling, two of these smaller areas were selected from wach individual sample area In the third stage the final sample is drawn at random among persons 5-74 years of age from these smaller areas. In total 959 persons were drawn for the survey.. Data collection Interviewing took place between September 5 and October Persons whom we did not contact during this period, could be called on again between October 6 and November 0. Persons who were psychic ill or deaf are recorded as non-respondents, as well as persons temporarily absent from home in connection with schooling, work or holidays. Persons who had moved were replaced by the person living in the same dwelling who mostly equalled the person who had moved as to sex and age. If an interview with this person was unsuccessful, it was recorded as non-response. Interviews were successfully completed with 99 persons, or 77 per cent of the sample. 3. ERRORS AND RELIABILITY OF ESTIMATES 3.. Sampling variance Sampling variance is an expression for the uncertainty of the results based on only a part of the population. Standard deviation is a measure of the size of this uncertainty. The Central Bureau of Statistics has not made exact calculations of the standard deviations in this publication, but in Table A (page ) the approximate size of standard deviation(s) is given for different numbers of observations and estimates.

17 7 If the standard deviation was known, an interval could be constructed which would, with a particular probability, cover the true value of the estimated quantity. The true value is the one which would be found from a complete census instead of a sample survey. This interval is called the confidence interval. The interval formed by the estimated quantity M minus twice the standard deviation and M plus twice the standard deviation will, with 95 per cent probability, cover the true value. The following example illustrates the use of Table A: The standard deviation of an estimate of 70 per cent is 3., when the estimate is based on 300 obse,rvations. The interval with limits (from 63.6 to 76.4) suggests the order of magnitude of the 95 per cent confidence interval. Comparing different estimates Table A (page ) may be used when estimating percentages of the population which are based on results from a sample survey. For subgroups with a small number of observations the uncertainty will be greater than for subgroups with a larger number of observations. When comparing different estimates one should be aware that each of these estimates are uncertain, and that the uncertainty of the difference between them is generally larger than the uncertainty of each estimate. 3.. Sampling bias Sampling bias occurs when persons with particular characteristics and behaviour are not represented in the sample in the same degree in which they occur in the population. This may be caused, for example, by a high percentage of non-response in the sample population from particular groups of persons or by their higher frequency of migration bringing about replacements. The sample is composed of 959 persons. The number of non-respondents totally is 660 or 3 per cent of the original sample. Of the non-respondents 05 were unwilling to participate in the survey. About one half of the non-respondents were temporarily absent from home because of work, school or holidays, or not found at home. Table B (page 3) gives the distribution of the sãmpled persons, the non-respondents and the respondents, by sex, age and region. From Table B one can see that there are very small differences between the respondents and the sampled persons regarding sex, age and region. The existing differences are so small that the resulting uncertainty in the estimates is less than the uncertainty connected with the fact that the results are based on a sample of persons Errors and reliability of estimation The method of observation used is also a source of error and uncertainty. Measurement errors occur when the respondents misinterpret questions or give wrong answers due to failing memory etc. We assume that recall problems occur in connection with questions about what happened over a longer period of time. In this survey, for example, the respondents were asked about holidays and days off taken a relatively long time before the interview. Measurement errors may also occur if the interviewing situation influences the answer or if the interviewer records the answer incorrectly. Processing errors possible in this survey are errors which occurred when transferring the information from the questionnaire to an edp-medium. Efforts are made to control and correct such errors by means of machine control-systems. 4. TERMS AND VARIABLES The content of most variables can be read from the table titles or from the questionnaire which is included as annex. Further explanatory remarks on some central variables are presented below. Holiday house. A holiday house is any permanently erected building, regardless of size of standard, where it is possible to spend the night, and which is used in leisure time only.

18 8 Hunting and fishing cabins and "saeters" (summer farmsin the mountains) which are also used in connection with animal husbandry, farming, forestry, professional fishing etc., are not considered as holiday houses, nor are houses or cabins with permanent residents. Caravans, houseboats etc., are also excluded. others. Owner of holiday house. A person who i s legal owner of a holiday house, alone or together with Holiday. Holiday means a stay outside home for health and recreation purposes lasting at least four consecutive nights. Business trips, study tours and convalescence at hospitals, nursing homes etc. are excluded. Journeys with curative purposes planned as holiday are, however, included. Short trips, weekend trips. A short trip or weekend trip is an over-night stay outside home lasting -3 nights. Region for holiday houses. Regions for holiday houses are classified by groups of counties: Northern Norway: The counties Finnmark, Troms and Nordland. Central Norway: The counties Nord- and Sr-TrOndelag. Western Norway: The counties MOre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland and Rogaland. Southern Norway: The counties Aust- and Vest-Agder. Eastern Norway: The counties Hedmark, l Oppland, Buskerud, Oslo, Akershus, Telemark, Østfold and Vestfold. Topographical location: Coastal area: The area less than 3 km from the coast. In the mountains below the timber line: Areas near the timber line, which give easy access to the mountains above timber line. Forest areas and other parts of the inland country: Areas at least 3 km from the coast, not giving easy access to the mountains. Type of municipality of residence. "Standard for classification of municipalities" (Manuals from the Central Bureau of Statistics) dividing the municipalities into 9 groups by industry, density of population and centrality. In this publication the 9 groups are further grouped into the following 4:. Agricultural, fishing, less central, mixed agricultural and manufacturing municipalities, other municipalities.. Central, mixed agricultural and manufacturing municipalities, less central and central municipalities. 3. Highly central, mixed service and manufacturing municipalities. 4. Other mixed service and manufacturing municipalities. Household. The household is composed Of persons living together and eating at least one daily meal together. Lodgers are not considered as Members of the household. Household income. The aggregate assessed income of all the household members is recorded. The amount is given by the respondent. Occupation/economic activity. Personsiworking more than 50 per cent of the ordinary working hours are recorded as employed persons. The classification of principal economic activity (occupation) is based upon the Norwegian Standard Classification of Occupation. Not employed persons born before 9 (67 years of age or more) are classified as pensioners. 5. USE OF TABLES AND SOME MAIN RESULTS 5.. Use of tables For some respondents we failed to get information about one or more variables. The number of respondents may therefore for some variables be less than the total number of respondents. For groups with less than 5 observations there are no estimates. The percentages in the tables are rounded off to the nearest whole figure. In ordinary frequency tables the sum of the percentages may therefore occasionally diverge from 00 per cent with - per cent either way.

19 9 5.. Some main results O wnership and use of holiday houses 0 per cent of the respondents were members of households owning one or more holiday houses. 8 per cent were members of households owning part in one or more holiday houses. 7 per cent of the respondents were members of households not owning or owning parts in holiday houses. Of those owning holiday houses or a part in a holiday house, 9 per cent used the property only themselves while 6 per cent used the holiday houses both privatly and to let.) 8 per cent of those who did not let their holiday houses, did not go to the holiday house on a holiday trip last year 6 per cent had been on holiday trip, per cent on holiday trips, 0 per cent on 3 holiday trips, 7 per cent on 4, and 9 per cent had been on 5 or more holiday trips last year. 0 per cent of those who did not let their holiday house had not been there on a weekend trip last year. per cent had been on - weekend trips, 8 per cent on 3-5 weekend trips, 3 per cent on 6-9 weekend trips, 0 per cent on 0-4, and 6 per cent had been on 5 or more weekend trips last year. U se of rented or borrowed holiday houses 4 per cent of the respondents rented holiday houses for holiday trips last year, 9 per cent borrowed, and per cent both rented and borrowed. 75 per cent neither rented nor borrowed holiday houses for holiday trips last year. 0 per cent of the respondents rented holiday houses for weekend trips last year, 0 per cent borrowed, and per cent both rented and borrowed. 79 per cent neither rented nor borrowed holiday houses for weekend trips last year. W ishes to acquire own holiday house Of the respondents who were members of households not owning holiday houses or owning parts in holiday houses, 4 per cent stated that they had no particular wish at all to acquire a holiday house. 8 per cent had no opinion. 5 per cent rented or borrowed a holiday house when they wanted to and per cent went into long-term rent and had no need to bay a holiday house. per cent owned a lot and was now building a holiday house, 4 per cent owned a lot but had not yet started the building. 3 per cent reported to be trying to purchase a lot or acquiring a holiday house, 9 per cent will try to get a lot or a holiday house, and 6 per cent would consider getting a lot or a holiday house if they could find something suitable. L ocations of holiday houses Of those households owning one or two holiday houses, per cent had holiday houses in Northern Norway, 7 per cent in Middle Norway, 5 per cent in Western Norway, 7 per cent in SouthernNorway, 45 per cent in Eastern Norway. Of persons in households owning one or two holiday houses, 4 per cent had holiday houses in coastal areas, 3 per cent had holiday houses in the mountains above the timberline, 4 per cent in the mountains below the timber line, and 8 per cent had - holiday houses in forest areas and other parts of the inland country. ) Number of respondents letting holiday houses is only 47. Therefore, tables in connection with letting holiday houses are not included in this report.

20 0 Tabell. Personer i grupper for kjonn/alder/husholdningsinntekt/kommunetype for bosted/landsdel, etter om husholdningen eier fritidshus. Prosent Persons in groups for sex/age/household income/type of municipality of residence/region, by household's ownership of holiday house. Per cent Eier andel i Eier fritidshus fritidshus alene Owning parts in Owning holiday holiday house house alonetallet Eier to på per- Eier ikke Andel i alt I eller Uopp- soner fritidshus to eller Eier ett Total Not owning ndel i flere,a flere gitt som fritidsett fri- fritids- Un - holiday svarte s fritids- hu alene tidshushus alene house known Number hus Part in Owning Owning of res- Part in one hol one hall,- -t- two or day house pondents day house two or more ho - more hol -t- alone, day houses day houses alone ALLER PERSONER ALL _PERSONS KJØNN SEX Menn Males Kvinner Females 00 7 ALDER AGE 5-4 år years " " " HUSHOLDNINGSINNTEKT HOUSEHOLD INCOME Under kr Less than kroner kr " -00, H" : "... 4, kr og over and over Uoppgitt Unknown KOMMUNETYPE FOR BOSTED TYPE OF MUNICIPALITY OF RESIDENCE Landbruks-, fiskeri-, mindre sentrale, blandede landbruksog industrikommuner, andre kommuner Agricultural, less central, mixed agricultural and manufacturing municipalities, fishing municipalities, other municipalities Sentrale, blandede landbruks- og industrikommuner, mindre sentrale industrikommuner, sentral industrikommuner Central, mixed agricultural and manufacturing municipalities, less central manufacturing municipalities, central manufacturing municipalities