FERIEUNDERSØKELSEN 1982

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FERIEUNDERSØKELSEN 1982"

Transkript

1

2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 408 FERIEUNDERSØKELSEN 1982 HOLIDAY SURVEY 1982 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1983 ISBN

3 EMNEGRUPPE Ferie og friluftsliv STIKKORD Ferieturer Ferievaner

4 FORORD I denne publikasjonen legger Statistisk Sentralbyrå fram resultatene fra datainnsamlingen om nordmenns ferievaner i perioden 1. september 1981 til 31. august 1982 med hovedvekt pa sommerferien Konsulent Trygve Solheim har planlagt underskelsenog stått for gjennomforingen av den. Konsulent BOrre Nordby har ledet arbeidet med publikasjonen. Statistisk Sentralbyrå, Oslo, 11. juli 1983 Arne Oien Helge Herigstad

5 PREFACE In this publication the Central Bureau of Statistics present findings from the data collection on the holiday habits of Norwegians during the period September 1, 1981 to August 31, 1982, with special emphasis on summer holidays The survey was planned by W. Trygve Solheim who has also been in charge of the accomplishment of the survey. This publication has been prepared under the supervision of Mr. BOrre Nordby. Central Bureau of Statistics, Oslo, 11 July 1983 Arne Oien Helge Herigstad

6 INNHOLD Side Tabellregister oofoloseos00000g000efreos e.000.ottoeo4rowoodoeeiesooroeoweee;o41.414o4loso 7 Tekstdel. 10 Formal Opplegg of gjennomføring Utvalg Datainnsamling Feilkilder og mål for usikkerheten i resultatene Utvalgsvarians Utvalgsskjevhet og frafall Innsamlings- og bearbeidingsfeil Begrep og kjennemerker Bruk av tabellene og noen hovedresultater Bruk av tabellene Sammenliknbarhet med hovedtall fra ferieundersøkelsene 1970, 1974 og Noen hovedresultater OOOOOO 17 Tekst ps engelsk 18 Appendiks 1.Usikkerhet til forskjeller oloolpoeftell0000p0000lir00000sesesesql0000liooliwoo.oelpooso.o.. 25 Særskilt tabelldel 1. Ferieturer sommeren 1970, 1974, 1978 og Tabellene Ferieturer i perioden 1. september 1981 til 31. august Tabellene Lengste sommerferietur Tabellene Ferieturer generelt. Tabellene Vedlegg Spørreskjema 73 Utkomne publikasjoner Tidligere utkommet på emneomrket... Publikasjoner sendt ut fra Statistisk Sentralbyrå etter 1. juli 1982 Standarder for norsk statistikk (SNS) Standardtegn i tabeller - Null 0 Mindre enn 0,5 av den brukte enheten : Tall kan ikke offentliggjøres

7 CONTENTS Page Index of tables 9 Text Purpose Survey design Sampling procedur e 2.2. Collection of data Errors and reliability of estimates Sampling variance Sample bias and non-response Collection and processing errors... ' Terms and variables Use of tables and some results 5.1. Use of tables...' Comparison of the main findings from the holiday surveys from 1970, 1974 and Some main results Appendix 1. Uncertainty of differences Separate tables 1. Summer holidays 1970, 1974, 1978 and Tables Holiday trips during the period September 1, 1981 to August 31, Tables The longest summer holiday Tables Holiday trips in general. Tables Annex Questionnaire... 73, Publications Previously issued on the subject... Publications issued by the Central Bureau of Statistics since 1 July Standards for Norwegian Statistics (SNS) Explanation of Symbols in Tables - Nil 0 Less than 0,5 of unit employed : Not for publication

8 7 TABELLREGISTER Side FERIETURER SOMMEREN 1970, 1974, 1978 OG Personer etter om de var på ferietur sommeren 1970, 1974, 1978 og Prosent Personer som var på ferietur sommeren 1970, 1974, 1978 og 1982, etter måned ferieturen startet. Prosent Personer som var på ferietur sommeren 1970, 1974, 1978 og 1982, etter tallet på ferieturdager : Personer som var på ferietur sommeren 1970, 1974, 1978 og 1982, etter feriested. Prosent Personer som var på ferietur sommeren 1970, 1974,,1978 og 1982, etter type natur på feriestedet. Prosent Personer som var på ferietur sommeren 1970, 1974, 1978 og 1982, etter viktigste overnattingsmåte. Prosent 7. Personer som var på ferietur sommeren 1970, 1974, 1978 og 1982, etter viktigste transportmiddel pa den lengste ferieturen. Prosent FERIETURER I PERIODEN 1. SEPTEMBER 1981 TIL 31. AUGUST Personer i grupper for kjønn/alder, etter tallet på ferieturdager i alt i perioden 1. september 1981 til 31. august Personer i grupper for yrke/husholdningsinntekt/bosted, etter tallet på ferieturdager i alt i perioden 1. september 1981 til 31. august Personer som var på ferietur i perioden 1. september 1981 til 30. april 1982 i grupper for kjønn/alder/husholdningsinntekt/landsdel for bosted, etter tallet på ferieturdager i utlandet i samme periode 11. Personer som var på ferietur sommeren 1982 i grupper for kjonn/alder/husholdningsinntekt/ landsdel for hosted, etter tallet på feriedager i utlandet på lengste ferietur Andel av personer i grupper for kjonn/alder som var på ferietur forskjellige årstider 1981/1982 Prosent Andel av personer i grupper for yrke/husholdningsinntekt/bosted som var på ferietur forskjellige årstider 1981/1982. Prosent Personer som var på ferietur forskjellige årstider 1981/1982, etter tallet på ferieturdager LENGSTE SOMMERFERIETUR Personer som var på ferietur sommeren 1982, i grupper for kjonn/alder, etter måned ferieturen startet. Prosent 16. Personer som var på ferietur sommeren 1982, i grupper for yrke/husholdningsinntekt/bosted, etter måned ferieturen startet. Prosent 17. Personer som var på ferietur sommeren 1982, i grupper for kjonn/alder, etter tallet på ferieturdager Personer som var på ferietur sommeren 1982, i grupper for yrke/husholdningsinntekt/bosted, etter tallet på ferieturdager Personer som var på ferietur sommeren 1982, i grupper for feriested/måned ferieturen startet, etter tallet på ferieturdager Personer som var på ferietur sommeren 1982, i grupper for kjonn/alder/yrke/husholdningsinntekt, etter feriested. Prosent 21. Personer som var på ferietur sommeren 1982, i grupper for utdanning/bosted/landsdel for bosted, etter feriested. Prosent 22. Personer som var på ferietur sommeren 1982, i grupper for kjønn/alder/familiefase, etter viktigste overnattingsmåte. Prosent

9 8 23. Personer som var pg ferietur sommeren 1982, i grupper for husholdningsinntekt/tilgang til fritidshus/feriested/bosted, etter viktigste overnattingsmåte. Prosent Personer som var på ferietur sommeren 1980, i grupper for kjønn/alder/familiefase, etter viktigste transportmiddel. Prosent Personer som var på ferietur sommeren 1982, i grupper for husholdningsinntekt/tilgang til personbil/bosted, etter viktigste transportmiddel. Prosent Personer som var på ferietur sommeren 1982, i grupper for kjønn/alder/feriested/bosted, etter type natur på feriestedet. Prosent Personer som var på ferietur sommeren 1982, i grupper for kjønn/alder, etter om de reiste til ett eller flere steder. Prosent Personer som var på ferietur sommeren 1982, i grupper for feriested/viktigste overnattingsmåte/viktigste transportmiddel, etter om de reiste til ett eller flere steder. Prosent Personer som var på ferietur sommeren 1982, i grupper for kjønn/alder/husholdningsinntekt/ familiefase, etter reisefølges Prosent * Personer som var på ferietur sommeren 1982, etter hvor mange dager de brukte på forskjellige ferieaktiviteters Prosent Personer som var på to eller flere ferieturer sommeren 1982, i grupper for kjønn/alder/ måned lengste sommerferieturen startet, etter måned nest lengste sommerferietur startet. Prosent Personer som var på to eller flere ferieturer sommeren 1982, i grupper for kjønn/alder/ varighet av lengste sommerferietur, etter varighet av nest lengste sommerferietur Personer som var på to eller flere ferieturer sommeren 1982, i grupper for kjønn/alder/ feriested for den lengste sommerferieturen, etter feriested for den nest lengste sommerferieturen. Prosent 59 Side FERIETURER GENERELT 34. Personer i grupper for kjønn/alder/husholdningsinntekt/familiefase/bosted, etter når de reiste på sommerferie siste gang. Prosent 35. Yrkesaktive personer i grupper for kjønn/yrke/husholdningsinntekt, etter tallet på fridager i perioden 1. september 1981 til 31. august Andel av yrkesaktive personer i grupper for kjønn/alder/yrke/husholdningsinntekt, som hadde fri fra arbeidet til forskjellige tider i perioden 1. september 1981 til 31. august Prosent 37. Personer som ikke reiste på ferietur sommeren 1982 i grupper for kjønn/alder/husholdningsinntekt, etter årsak til at de ikke dro på ferie. Prosent 38. Personer som ikke reiste på ferietur sommeren 1982 i grupper for yrke/bosted/familiefase, etter årsak til at de ikke dro på ferie. Prosent 39. Personer som var på ferietur sommeren 1982 i grupper for kjønn/alder/husholdningsinntekt/ familiefase, etter årsak til valg av reisemål på lengste sommerferietur. Prosent 40. Andel av personer som var på lengste sommerferietur med personbil i grupper for kjønn/ alder/inntekt/familiefase og som oppgav bestemte grunner til bruk av personbil. Prosent 41. Personer som var på ferietur forskjellige årstider 1981/1982, etter viktigste reisemål. Prosent ,

10 9 INDEX OF TABLES Page SUMMER HOLIDAYS 1970, 1974, 1978 AND Persons by whether or not they had a summer holiday 1970, 1974, 1978 and Per cent Persons on summer holiday 1970, 1974, 1978 and 1982, by month the holiday started. Per cent Persons on summer holiday 1970, 1974, 1978 and 1982, by number of days on holiday Persons on summer holiday 1970, 1974, 1978 and 1982 by holiday area. Per cent Persons on summer holiday 1970, 1974, 1978 and 1982, by type of nature in holiday area. Per cent Persons on summer holiday 1970, 1974, 1978 and 1982, by main type of accomodation. Per cent 7. Persons on summer holiday 1970, 1974, 1978 and 1982, by main type of transportation on the longest summer holiday. Per cent HOLIDAY TRIPS DURING THE PERIOD SEPTEMBER 1, 1981 TO AUGUST 31, Persons in groups for sex/age, by number of days on holiday during the period September 1, 1981 to August 31, Persons in groups for occupation/household income/place of residence, by number of days on holiday during the period September 1, 1981 to August 31, Persons on holiday during the period September 1, 1981 to April 30, 1982 in groups for sex/age/household income/region of residence, by number of days on holiday abroad during the same period Persons on summer holiday 1982 in groups for sex/age/household income/region of residence, by number of days abroad during the longest summer holiday Percentage of persons in groups for sex/age on holiday at different times of the year 1981/ OOOOO Percentage of persons in groups for occupation/household income/place of residence on holiday at different times of the year 1 981/ Persons on holiday at different times of the year 1981/1982, by number of days on holiday 36 THE LONGEST SUMMER HOLIDAY Persons on summer holiday 1982, in groups for sex/age, by month the holiday started. Per cent Persons on summer holiday 1982, in groups for occupation/household income/place of residence, by month the holiday started. Per cent , Persons on summer holiday 1982, in groups for sex/age, by number of days on holiday Persons on summer holiday 1982, in groups for occupation/household income/place of residense, by number of days on holiday Persons on summer holiday 1982, in groups for holiday area/month the holiday started, by number of days on holiday... OOOOO Persons on summer holiday 1982, in groups for sex/age/occupation/household income, by holiday area. Per cent Persons on summer holiday 1982, in groups for education/place of residence/region, by holiday area. Per cent Persons on summer holiday 1982, in groups for sex/age/family cycle, by main type of accomodations Per cent... OOOOO... 46

11 Persons on summer holiday 1982, in groups for household income/access to holiday house/ holiday area/place of residence, by main type of accomodation. Per cent Persons on summer holiday 1982, in groups for sex/age/family cycle, by main type of transportation. Per cent Persons on summer holiday 1982, in groups for household income/access to private car/place of residence, by main type of transportation used in the holiday. Per cent Persons on summer holiday 1982, in groups for sex/age/holiday area/place of residence, by type of nature in holiday area. Per cent Persons on summer holiday 1982, in groups for sex/age, by number of locations during the holiday. Per cent Persons on summer holiday 1982, in groups for holiday area/main type of accomodation/main type of transportation, by number of locations during the holiday. Per cent Persons on summer holiday 1982, in groups for sex)age/house.hold income/family cycle, by holiday companion. Per cent Persons on summer holiday 1982, by number of days spent on different activities. Per cent Persons on two or more summer holidays 1982, in groups for sex/age/month the longest summer holiday started, by month when the next longest summer holiday started. Per cent Persons on two or more summer holidays 1982, in groups for sex/age/number of days on the longest summer holiday, by number of days on next longest summer holiday Persons on two or more summer holidays 1982, in groups for sex/age/holiday area for the longest summer holiday, by holiday area on the next longest summer holiday. Per cent 59 Page HOLIDAY TRIPS IN GENERAL 34. Persons in groups for sex/age/household income/family cycle/place of residence, by time since their last summer holiday. Per cent Employed persons in groups for sex/age/occupation/household income, by number of days off from work during the period September 1, 1981 to August 31, Rercentage of employed persons in groups for sex/age/occupation/household income, having days off at different times during the period September 1, 1981 to August 31, Persons that did not go for summer holiday 1982, in groups for sex/age/household income, by reasons for not going. Per cent Persons that did not go for summer holiday 1982, in groups for occupation/place of residence/family cycle, by reasons for not going. Per cent Persons on summer holiday 1982 in groups for sex/age/household income/family cycle, by reasons choosing travel object on the longest summer holiday. Per cent Percentage of persons on the longest summer holiday using private car, in groups for sex/ age/household income/family cycle, by reasons for choosing private car Persons on holiday at different times 1981/1982, by main travel object. Per cent 71

12 11 1. FORMAL Formålet med undersøkelsen har vært å følge opp den kartleggingen av nordmenns ferievaner ogatferd som begynte med ferieundersøkelsen i Undersøkelsen i 1982 tar først og fremst sikte på - å registrere sommerferieturene for personer i forskjellige grupper av befolkningen og fordelingen av turene etter reisemål, bruk av transportmiddel, reisens varighet, måned for avreise mv. i tillegg gir undersøkelsen opplysninger om ferieturer i perioden 1. september 1981 til 30. april Undersøkelsen registrerer også i hvilken grad yrkesaktive personer har fri fra arbeidet og fordelingen av fridager ovèr året. Årsaker til at enkelte grupper ikke reiser på ferie blir også tatt opp. 2. OPPLEGG OG GJENNOMFØRING 2.1. Utvalg Utvalget av personer er trukket i to trinn. Til trekkingen på første trinn nyttes en inndeling av hele landet i utvalgsområder. Utvalgsområdene er kommuner. 'Kommuner som har færre enn innbyggere er slått sammen med andre kommuner. Utvalgsområdene er først gruppert i 10 regioner. Innen hver av disse regionene er kommuner med mer enn innbyggere tatt ut som egne strata. De andre utvalgsområdene er stratifisert etter kommunetype (dvs. næringsstruktur og sentralitet) og innbyggertall. For hvert av de 102 strata er det trukket ett utvalgsområde. Trekkingen på første trinn foregikk ved at utvalgsområder som utgjorde egne strata ble trukket ut med 100 prosent sannsynlighet. Utvalgs-områdene innen de andre strata ble trukket ut med en sannsynlighet proporsjonal med innbyggertallet i det enkelte området. Det endelige utvalg er i annet trinn trukket tilfeldig blant personer i alderen år fra disse mindre områdene. Utvalgsplanen er nærmere beskrevet i Samfunnsøkonomiske studier (SOS) nr. 33. I alt ble personer trukket ut til undersøkelsen Datainnsamling Intervjuingen ble foretatt i tidsrommet 30: august til 24. september Personer som en ikke hadde truffet i denne perioden kunne oppsøkes på nytt fram til 8. oktober. I alt ble det oppnådd intervju med personer eller 80, prosent av utvalget. 3. FEILKILDER OG MIL FOR USIKKERHETEN I RESULTATENE 3.1. Utvalgsvarians Den usikkerheten en får i resultatene fordi en bygger på opplysninger om bare en del av befolkningen, kalles ofte utvalgsvarians. Standardavviket er et mål på denne usikkerheten. Størrelsen på standardavviket avhenger bl.a. av tallet på observasjoner i utvalget og av fordelingen til det aktuelle kjennemerket i hele befolkningen. Anslag for standardavviket kan en lage ved hjelp av observasjonene i utvalget. Byrået har ikke foretatt spesielle beregninger for a lage slike anslag for tallene i denne publikasjonen, men i tabell A har en antydet størrelsen av standardavviket for observerte andeler (prosenttall). For a illustrere usikkerheten kan en bruket et intervall for angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien en ville fått om en hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan en bruke følgende metode: La M vare den beregnede størrelse og la S were et anslag for standardavviket til H. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M - 2 S) og (M + 2.S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

13 12 Følgende eksempel illustrer hvordan en kan bruke tabell A til å finne konfidensintervaller: Anslaget for standardavviket til et observert prosenttall på 70, er 3,2 når linjesummen (tallet på observasjoner) er 300. Konfidensintervallet for den sanne verdi får grensene 70 ± 2 3,2, dvs. det strekker seg fra 63,6 til 76,4 prosent. Tabell A. Størrelsesordenen av standardavviket i prosent Approximate size of standard deviation in per cent Ta et p observasjoner Prosenttall Percentages Number of res ondents,5(95) 10(90 ) 15(85 ) 20(80) 25(75) 30(70) 35(65) 40(60) 45(55) 50(50) peo. wee illogp0000s ,3 7,4 8,8 9,8 10,6 11,2 11,7 12,0 12,2 12,3 3,8 5,2 6,2 6,9 7,5 7,9 8,3 8,5 8,6 8,7 3,1 3,2 5,1 5,7 6,1 6,5 6,8 6,9 7,0 7,1 2,7 3,7 4,4 4,9 5,3 5,6 5,8 6,0 6,1 6,1 2,2 3,0 3,6 4,0 4,3 4,6 4,8 4,9 5,0 5,0 1,9 2,6 3,1 3,5 3,8. 4,0 4,1 4,2 4,3 4,3 1,7 2,3 2,8 3,1 3,4 3,6 3,7 3,8 3,9 3,9 1,5 2,1 2,5 2,8 3,1 3,2 3,4 3,5 3,5 3,5 1,3 1,8 2,2 2,5 2,7 2,8 2,9 3,0 3,1 3,1 1,1-1,5 1,8 2,0 2,2 2,3 2,4 2,5 2,5 2,5 0,9 1,3 1,6 1,7 1,9 2,0 2,1 2,1 2,2 2,2 0,8 1,2 1,4 1,6 1,7 1,8 1,9 1,9 1,9 1,9 0,7 1,0 1,1 1,3 1,4 1,5 1,5 1,6 1,6 1,6 0,6 0,8 1,0 1,1 1,2 1,3 1,3 1,3 1,4 1,4 0,5 0,7 0,9 1,0 1,1 1,1 1,2 1,2 1,2 1, Utvalgsskjevhet og frafall Utvalgsskjevhet oppstår ved at personer med bestemte kjennemerker og atferd ikke blir representert i utvalget i samme grad som de forekommer i befolkningen. Dette kan f.eks. skje ved at uttrukne personer i bestemte grupper har særlig høyt frafall, eller ved at de flytter oftere enn andre. I alt ble personer trukket ut til undersøkelsen. Frafallet var på 609 personer, eller 20 prosent av utvalget. Av frafallet var det 289 personer, eller 47 prosent, som nektet a la seg intervjue. Omtrent 30 prosent av frafallet skyldes at intervjupersonen var bortreist på grunn av arbeid, skole, ferie eller ikke varå treffe. Tabell B viser hvordan de oppsøkte personer og de som svarte er fordelt etter kjønn, alder og landsdel.

14 13 Tabell B. Personer som ble oppsøkt og personer som svarte, etter kjønn/alder/landsdel Total sample, non-respondents and respondents, by sex/age/region Personer oppsøkt Personer som svarte Total sample Respondents Antall Prosent Number Per cent Antall Prosent I alt Total KJØNN SEX Menn Males ***** OOOOO Kvinner Females ALDER AGE år years... OOOOO " " " LANDSDEL "REGIO'N Østlandet Eastern Norway Agder/Rogaland Southern Norway Vestlandet Western Norway Trøndelag Middle Norway Nord-Norge Northern Norway Tabell B viser at det er svært små forskjeller mellom svarerne og det opprinnelige utvalget med hensyn til kjønn, alder og landsdel. Feil i prosentanslagene på grunn av frafallet vil derfor i de fleste tilfeller være mindre enn usikkerheten i tallene som følge av at vi bare ser på et utvalg av personer Innsamlings- og bearbeidingsfeil Observasjonsmetoden som er nyttet vil også være en kilde til feil og usikkerhet. Målingsfeil oppstår ved at oppgavegiveren kan misforstå spørsmål, ikke husker riktig eller gir feil svar. Minnesfeil må en anta forekommer i samband med spørsmål om hendinger over en lengre tidsperiode. I denne undersøkelsen ble f.eks. intervjupersonene spurt om ferieturer og friperioder som de hadde hatt relativt lang tid forut for intervjuene. Dette kunne medføre at oppgavegiverne ikke kunne gi korrekte svar for ferieturer og friperioder. Målingsfeil kan også oppstå ved at intervjusituasjonen påvirker oppgavegiverens svar, eller ved at intervjueren krysser av i feil rubrikk på spørreskjemaet. Mulige bearbeidingsfeil i denne undersøkelsen er feil ved overforingene av opplysningene i spørreskjemaet til maskinlesbar form. Gjennom maskinelle kontroller prøver en å avsløre og rette opp slike feil. Det er imidlertid klart at en ikke kan oppdage alle feil av denne typen. Statistisk Sentralbyrå regner ikke med at resultatene i denne publikasjonen er beheftet med - alvorlige innsamlings- og bearbeidingsfeil.

15 14 4. BEGREP OG KJENNEMERKER I de fleste tilfellene gar betydningen av kjennemerker og begrep fram av tabelloverskriftene eller spørreskjemaet som er tatt inn som vedlegg. I det følgende er det gitt utfyllende merknader til en del sentrale kjennemerker. Fri fra arbeid Det er registrert friperioder som omfatter minst 3 fridager utenom frilørdager, søn- og helgedager, og som ikke er avbrutt av noen arbeids- eller skoledag. Sykefravær, permisjon, arbeidsloshet e.l. er ikke regnet med. Ferietur Som ferietur er regnet opphold utenfor helårsboligen med helse- eller rekreasjonsformål, som inkluderer minst 4 overnattinger. Forretnings-/studiereiser og rekonvalesensopphold på sykehus, syke- /pleiehjem e.l. er ikke regnet som ferietur. "Helsereiser" (invalidereiser) o.l. som er lagt opp som ferietilbud, er derimot regnet som ferietur. Varighet av ferieturen Varighet av ferieturen er regnet fra og med avreisedagen til og med hjemkomstdagen. Frilørdager, søn- og helgedager mv. er regnet med. Varigheten av en ferietur vil ifølge definisjonen av ferietur, være minst 5 dager. Lengste ferietur Folk ble spurt om de var på en eller flere ferieturer sommeren For de som var på to eller flere ferieturer sommeren 1982 regnes den ferieturen som varte flest dager som den lengste ferieturen. Undersøkelsesåret Undersøkelsesåret er delt opp i følgende perioder: Høsten 1981 Julen 1981 Vinteren 1982 Påsken 1982 Våren 1982 Sommeren september desember 16. desember - 4. januar 5. januar - 1. april 2. april april 14. april - 30, april 1. mai august I enkelte tilfeller kan ferieturen ha falt innenfor mer enn en periode. Slike ferieturer er vanligvis regnet til den perioden som ferieturen begynte i. Dersom ferieturen har vart over flere hele perioder, har en registrert atskilte ferieturer for hver periode turen omfattet.

16 15 Feriested For gruppering av feriesteder er nyttet denne inndelingen: Østlandet Agder/Rogaland Vestlandet Trøndelag Nord-Norge Danmark, Sverige Finnland, Island No ellers og Mellom-Europa SO.-Europa, KanariOyene og Nord-Afrika Oslo, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Østfold, Vestfold og Telemark Aust- og Vest-Agder og Rogaland Hordaland, Sogn og Fjordane, Moire og Romsdal Sr- og Nord-Trøndelag Nordland, Troms og Finnmark Storbritannia, Vest-Tyskland, Irland, Belgia, Luxembourg, Nederland, Nord-Frankrike, Øst-Tyskland, Polen og de nordlige deler av Sovjetsamveldet vest for Ural-fjellene, Sveits, Mellom-Frankrike, Østerrike, Ungarn, Tsjekkoslovakia og resten av Sovjetsamveldet vest for Ural-fjellene Spania, Portugal, Sør-Frankrike, Italia, Jugoslavia, Romania, Bulgaria, Hellas, Tyrkia (den Europeiske delen), Kypros, KanariOyene, Nord-Afrika For personer som oppholdt seg flere steder på samme ferietur, har en registrert det stedet som lå lengst fra hjemstedet som feriested. Type på natur på feriested Dette kjennemerket er ment S karakterisere feriestedet rent landskapsmessig. F.eks. er feriested som ligger i større by, men er landlig og ligger ved sjøen, avmerket "ved kysten" - ikke "større by". Det er brukt samme inndeling til 1 betegne feriesteder i Norge og utlandet. Større byer Ved kysten PS fjellet I skogstrakter I innlandet ellers Byer med minst innbyggere. OmrSde som ligger mindre 3 km fra sjøen (saltvann). Område som ligger over eller i umiddelbar nærhet av tregrensen. Område (mer enn 3 km fra sjøen) med sammenhengende skog over store arealer. Alle andre omrsder/naturtyper. Ferie-/reisefølge Her menes personlig reisefølge. Ukjente medpassasjerer på selskapsreiser o.l. er ikke regnet med (jfr. definisjon av husholdning på neste side). Disponering av hytte, bil mv. Med disponering menes her at hytte/bil mv. som eies av andre (slekt, venner, firma mv.), kan brukes forholdsvis fritt uten vederlag. Yrke/levevei Personer som arbeidde minst halvparten av vanlig arbeidstid i et yrke, er regnet som yrkesaktive. Yrkesklassifiseringen er foretatt etter gjeldende Standard for yrkesgruppering i offentlig norsk statistikk. Ikke yrkesaktive personer født før 1915 (67 år og eldre) er klassifisert som pensjonister. Utdanninpnivå Det er tatt hensyn til samlet utdanningstid (allmennutdanning og yrkesutdanning) ved bestemmelse av utdanningsnivå. Klassifiseringen er i samsvar med den nivåinndeling som er brukt i Standard for utdanningsgruppering i offentlig norsk statistikk.

17 16 Husholdning Til husholdningen er regnet personer som bor sammen og som spiser minst ett daglig måltid sammen. Leieboere er ikke medregnet. Husholdningsinntekt Som husholdningsinntekt er registrert den samlede antatte nettoinntekt i husholdningen for Beløpet er oppgitt av den som ble intervjuet. Bosted Oslo, Bergen, Trondheim Tettbygd i kommune med innbyggere og mer Tettbygd i kommune med under innbyggere Spredtbygd Som tettbygd er regnet Område med minst 200 bosatte der aystanden mellom husene - som hovedregel - ikke overstiger 50 meter. Som spredtbygd strek er regnet all spredt bosetting, også husklynger Med færre enn 200 bosatte. Landsdel for bosted Østlandet Hedmark, Oppland, Buskerud, Oslo, Akershus, Telemark, Østfold, Vestfold Agder/Rogaland : Aust- og Vest-Agder, Rogaland Vestlandet Hordaland, Sogn og Fjordane, MOre og Romsdal Trøndelag SOr- og Nord-Trøndelag Nord-Norge Nordland, Troms og Finnmark 5. BRUK AV TABELLENE OG NOEN HOVEDRESULTATER 5.1. Bruk av tabellene Som nevnt i 3.2 bygger denne undersøkelsen på svar fra et 'utvalg på personer. For enkelte av disse personene er det likevel ett eller flere sporsmål som vi ikke har fått svar på. Tallet på personer som svarte (ytterste hyre kolonne i tabellene) kan derfor for enkelte kjennemerker i forspalten være mindre enn tallet 10 personer i alt som svarte (tall øverst i tabellen). Alle prosenttallene i tabellene er avrundet til nærmeste hele tall. I enkelte fordelingstabeller kan prosenttallene avvike fra 100 prosent med 1-2 prosentenheter begge veier. Dersom en persongruppe består av færre enn 25 personer, er det i tabellene ikke gitt noen resultater for denne gruppen Sammenliknbarhet med hovedtall fra ferieundersekelsene 1970, 1974 o 1978 Ferieundersøkelsene 1970, 1974, 1978 og 1982 felger det samme opplegg for registrering av ferieturer og ferieatferd. Det kan likevel være mulighet for usikkerhet ved en sammenlikning av de fire undersøkelsene på grunn av gjennomføring, bearbeiding my. av undersøkelsene, selv om en har provd å følge de samme regler fra gang til gang. I tabellene 1-7 sammenholder en tallene fra fire uavhengige undersøkelser. Siden dette er utvalgsundersøkelser, knytter det seg utvalgsvarians til resultatene fra alle fire. Skal en derfor sammenlikne forskjeller mellom tilsvarende tall fra to av undersøkelsene, krever dette noe mer omfattende metoder enn som nevnt i aysnitt 3.1. Disse metoder er nærmere beskrevet i appendiks 1.

18 Noen hovedresultater Ferieturer sommeren 1982 I alt 68 prosent av alle personer som ble spurt, hadde vært på ferietur sommeren 1982 (jfr. tabell 13). 49 prosent av de spurte hadde vært ps 1 ferietur, mens 19 prosent hadde vært på 2 eller flere ferieturer. I 1978 var 48 prosent på 1 ferietur om sommeren, mens 23 prosent var på 2 eller flere ferieturer. De tilsvarende tall for 1974 var 47 og 19 prosent (tabell 1). Dersom vi ser på den lengste sommerferieturen, varte denne i gjennomsnitt 14 dager i 1982 (tabell 3). 4 av disse dagene ble i gjennomsnitt brukt i utlandet. Tallene for 1978 var 15 og 3 dager. I 1970 varte derimot den lengste ferieturen om sommeren 17 dager i gjennomsnitt, hvorav 2 dager i utlandet. Den nest lengste sommerferieturen i 1982 varte gjennomsnittlig i 8 dager (tabell 3). Også i 1970, 1974 Og 1978 varte denne ferieturen i 8 dager. Av de som reiste bort sommeren 1982, var 21 prosent pa ferietur 21 dager eller mer på den lengste ferieturen (tabell 17). Feriesteder på Vestlandet, Agder/Rogaland og Østlandet ble oppgitt av henholdsvis 12, 11 og 29 prosent. 35 prosent oppgav at de hadde vært på steder i utlandet på (lengste) ferieturen (tabell 4). 16 prosent oppgav egen hytte eller fritidshus som viktigste overnattingsmåte på (lengste) ferieturen (tabell 22). Til sammen oppgav 25 prosent at den viktigste overnattingsmåten var hotell, pensjonat, gjestgiveri, turistheim, motell eller campinghytte. 23 prosent oppgav at den viktigste overnattingsmåten var A ta inn hos slektninger. 67 prosent oppgav at viktigste transportmiddel var personbil eller leiebil (tabell 24). 4 prosent oppgav buss, 7 prosent jernbane, 2 prosent båt eller ferge, og 14 prosent oppgav fly som viktigste transportmiddel på (lengste) ferieturen. Av personer som-oppgav at de hadde vært på 2 eller flere ferieturer sommeren 1982, var det 8 prosent som svarte at den nest lengste ferieturen varte 14 dager eller mer (tabell 32). Fridager fra arbeid Yrkesaktive personer hadde i gjennomsnitt 20 dager fri fra arbeidet i perioden 1. september 1981 til 31. august Av disse hadde ansatte 22 dager fri i gjennomsnitt, sammenliknet med 18 dager for selvstendige (tabell 35).

19 18 1. PURPOSE The purpose of this survey has been to update statistics on the holiday habits of the Norwegian population. The bureau has previously conducted surveys on holiday patterns and behaviour in 1968, 1970, 1974 and in This survey aims primarily at recording summer holidays for various population groups, and the distribution of trips by holiday area, type of transportation, duration, season, etc. In addition the survey gives information about holidays during the period September 1, 1981 to April 30, The survey also records to what extent employed persons are free from work, how the days off are distributed throughout the year, and the reasons why some groups did not take a summer holiday trip. 2. SURVEY DESIGN 2.1. Sampling procedure The sample is selected in two stages. To the selection on the first stage the whole country is divided into sample areas. The sample areas are municipalities. Municipalities with less than inhabitants are incorporated with other areas. The sample areas are first grouped by part of ten regions. Within each region municipalities with more than inhabitants are taken out as separate strata. The remaining sample areas are stratified by type of municipality (i.e. industrial structure and cen-trality) and number of inhabitants. For each of 102 strata, one sample area has been drawn. The first stage was selecting sample areas. which represented one stratum with 100 per cent probability. The sample areas within the remaining strata were selected with a probability proportional to the number of inhabitants in each area. The final sample on the second stage is drawn at random among persons years of age from these smaller areas. Totally persons were drawn for the survey. The sampling methods applied by the Central Bureau of Statistics of Norway are described in the publication "SamfunnsOkonomiske studier (SOS) nr. 33" Collection of data The interviews were conducted between August 30 and September 24, Persons we did not meet during this period could be called on again between September 24 and October 8, Interviews were succesfully completed with persons or 80 per cent of the total sample. 3. ERRORS AND RELIABILITY OF ESTIMATES 3.1. Sampling variance The uncertainty of findings based on only a part of the population, is often called sampling variance. Standard deviation is a measure of this uncertainty. The size of standard deviation depends among other factors on the number of observations in the sample and on the distribution of the current variable in the whole population. An estimate of standard deviation can be constructed by means of the observations in the sample. The Central Bureau of Statistics has not made exact calculations to construct such estimates for the findings in this publication. However, in table A, the approximate size of standard deviation is given for observed percentages.

20 19 To illustrate the uncertainty associated with a percentage, one can use an interval to give the level of the true value of an estimated quantity (the value obtained if making observations on the whole population instead of observations based on a part of the population). Such intervals are called confidence intervals if constructed in a special way. In this connection one can use the following method. Let M be the estimated quantity, and S the estimate of standard deviation of M. The confidence interval will be an interval with limits (M - 2.S) and (M + 2.5). This method will give, with appoximately 95 per cent probability, an interval containing the true value. The following example illustrates the use of table A for finding confidence intervals. The estimate of standard deviation for 70 per cent, is 3.2,when the estimate is based on 300 observations. The confidence interval for the true value has limits , which means the interval is from 63.6 to 76.4 per cent Sample bias and non-response Sampling bias occurs when persons with particular characteristics and behaviour are not represented in the sample in the same degree in which they occur in the population. This may be caused, for example, by a high percentage of non-response in the sample from particular groups of persons or by a high mobility rate. The sample is composed of persons. The number of non-respondents is 609 or 20 per cent of the original sample. Of the non-respondents 289 were unwilling to participate in the interview. About 30 per cent of the non-respondents were away from home because of work, school, holidays or temporary absence from home. Table B (page 13) gives the distribution of the total sample, the non-respondents and the respondents by sex, age and region. From tables B one can see that there are very small differences between the respondents and the total sample regarding sex, age and region. The differences are so small that the resulting uncertainty in the estimates is less than the uncertainty connected with the fact that the findings are based on a sample of persons Collection and processingerrors The method of observation used is also a source of error and uncertainty. Measurement errors may occur due to misinterpretation of the question, failing memory'or misrepresentation of the actual conditions. We may suppose that a slip of the memory occurs in connection with questions about what happened during a longer period of time. In this survey, for example, the respondents were asked about holidays and days off occuring a long time before the interview. This could lead to the respondent giving incorrect answers about holidays and days off. Measurement errors may also occur when the respondent's answer is influenced by the interview situation or by the fact that the interviewer may record the answer incorrectly. Processing errors, possible in this survey, are errors occuring when transferring the informations from the questionnaire to a machine-readable medium. Such errors are controlled and corrected by means of machine-control-systems, though it is clearly impossible to find all such errors. However, Central Bureau of Statistics does not consider it likely that serious sample and prosessing errors occur in this publication. 4. TERMS AND VARIABLES The content of most variables can be read from the table titles or from the questionnaire which is included as appendix 1. Further explanatory remarks on some central variables are presented below.

21 20 Days off from work Only periods including 3 or more consecutive days off have been recorded. Ordinary Saturdays off, Sundays and holidays, and absence caused by illness, leave or unemployments are not included. Holiday A holiday is defined as a stay outside home for health and recreational purposes lasting at least four consecutive nights. Business trips, study tours and convalescense in hospitals, nursing homes etc. are excluded. Journeys with curative purposes planned as a holiday are, however, included. The year of inquiry The year for inquiry is divided into the following seasons: Autumn 1981 Christmas 1981 Winter 1982 Easter 1982 Spring 1982 Summer 1982 September 1 to December 15 December 16 to January 4 January 5 to April 1 April 2 to April 13 April 14 to April 30 May 1 to August 31 A few holidays started in one season and continued through parts of another. Such holidays are recorded in the season in which the holiday started. If the holiday continued throughout two or more seasons, one separate holiday is recorded for each season. Holiday area/region Holiday areas at--e classified as follows: Eastern Norway Agder/Rogaland (Southern Norway) Western Norway Trøndelag (Middle Norway) Northern Norway Denmark, Sweden, Finland, Iceland Rest of Northern and Central Europe Southern Europe, Canary Islands and North Africa The counties Oslo, Akershus, Hedmark, Oppland, Buskerud, Østfold, Vestfold and Telemark The counties Aust-Agder, Vest-Agder and Rogaland The counties Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal The counties Sør-Trøndelag and Nord-Trøndelag The counties Nordland, Troms and Finnmark Great Britain, West Germany, Ireland, Belgium, Luxemburg, the Netherlands, Northern France, Eastern Germany, Poland and the northern parts of Soviet Union, west of Ural, Switzerland, Middle France, Austria, Czechoslovakia, Hungary and the rest of Soviet Union west of Ural : Spain, Portugal, Southern France, Italy, Yogoslavia, Roumania, Bulgaria, Greece, Turkey (the Eupopean part), Cyprus, Canary Islands and North Africa For people having visited more than one area, the most remote area is recorded.

22 21 Type of nature in holiday area This variable is meant to describe the environment in which the holiday was spent. For instance, a rural, coastal holiday area within a larger city area is recorded as "costal area" - not as "larger city area". The same classification is used to describe holiday areas in Norway and abroad: Larger city area A city with more than inhabitants. Coastal area An area less than three km from the coast, except larger city areas. Mountain area The area about or near timber line. Forest area Larger forests. Rest of inland country : The remaining types of areas. Holiday companions Holiday companions are defined as personal travel companions. Unknown fellow travellers on tours etc. are not included. (See definition of household below.) Disposal of holiday house/private car etc. The respondent is free to use the holiday house/private car, but does not own the house/car. Occupation/economic activity Persons working more than 50 per cent of the ordinary working hours in an occupation are recorded as employed persons. The classification of principal economic activity (occupation) is based upon the Norwegian Standard Classification of Occupation. Non-employed persons born before 1915 (67 years of age or more) are classified as pensioners. Level of education Total time (years) of education (primary and secondary school plus years of special education completed) is considered when defining the level of education. The classification is based on the Norwegian Standard Classification of Education. Household The household is composed of persons living together and eating at least one daily meal together. Lodgers are not considered as members of the household. Household income The aggregate assessed income of all the household members is recorded. The amount is reported by the respondent. Place of residence Oslo, Bergen, Trondheim Densely populated area in municipalities with inhabitants or more Densely populated area in municipalities with less than inhabitants Sparsely populated area Densely populated areas are areas with at least 200 residents and a distance between houses of - as a rule - not more than 50 metres. Sparsely populated area includes in addition to all scattered population, also groups of houses with less than 200 residents.

23 22 Region of residence Eastern Norway Agder/Rogaland (Southern Norway) Western Norway Trøndelag (Middle Norway) Northern Norway : The counties Hedmark, Oppland, Østfold, Buskerud, Vestfold and Telemark : The counties Aust-Agder, Vest-Agder and Rogaland : The counties Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal : The counties Sør-Trøndelag and Nord-Trøndelag : The counties Nordland, Troms and Finnmark 5. USE OF TABELS AND SOME RESULTS 5.1. Use of tables As mentioned in 3.2 this survey is based on answers from respondents, Some of the respondents did not answer all the questions. The number of respondents (the column to the right of the table) may therefore for some variables be less than the total number of respondents at the top of the table. All percentages are rounded off to the nearest whole number. In some frequency tables the sum of the percentages may diverge from 100 per cent with 1-2 per cent both ways.. Results are not presented in the tables for groups with less than 25 persons Comparison of the main findings from the holiday surveys from 1970, 1974 and 1978 The holiday surveys from 1970, 1974, 1978 and 1982 were conducted in accordance to the same survey design. We have also attempted to follow the same rules for data collection and processing. There can, however, be possibilities for uncertainty when comparing results from these four surveys. In tables 1-7 findings from four independent surveys are compared. Since the four surveys are based on information from only a part of the population, there is sampling variance connected with the findings from all four surveys. Therefore, when comparing differences between corresponding estimates from two of the surveys, or accessing trends, it is necessary to use more complete methods than mentioned in Some main results Summer holidays 68 per cent of the respondents had been on summer holiday in 1982 (table 13). 4 per cent had been on 1 summer holiday, and 19 per cent had been on 2 or more summer holidays. In per cent had been on 1 summer holiday, 23 per cent on 2 or more summer holidays. The corresponding figures for 1974 were 47 and 19 per cent (table 1). The average number of days spent on the longest summer holiday was 14 in 1982 (table 3). 4 of these days were spent abroad. The figures for 1978 were 15 and 3 days. Corresponding figures for 1970 were 17 days on the average, with 2 days abroad. On the second longest summer holiday in 1982 the respondents spent on the average 8 days (table 3), of these 1 day abroad. Also in 1970, 1974 and 1978 this holiday lasted for 8 days on the average.

24 23 In per cent spent 21 days or more on the longest summer holiday (table 17). Holiday areas in Western Norway, Southern Norway and Eastern Norway were mentioned by respectively 12, 11 and 29 per cent. 35 per cent said they had been abroad during the (longest) holiday (table 4). 16 per cent used their own cottage or holiday house as their main type of accommodation on their (longest) summer holiday. Altogether 25 per cent used hotel, boarding house, inn, motel or camping cottage as their main type of accommodation, and 23 per cent stated that their main type of accommodation was staying with relatives (table 22). 67 per cent used private or rented cars as their main type of transportation on their (longest) summer holiday. 4 per cent used bus, 7 per cent used railways, 2 per cent used ships or ferries, and 14 per cent used aircraft as main type of accommodation (table 24). Among those having been on 2 or more summer holidays in 1982, 8 per cent had spent 14 days or more on the second longest summer holiday. Days off from work Employed persons had on average 20 days off from work during the period September 1, 1981 to August 31, Employees had on average 22 days off and self-employed 18 days off.

25

26 25 Appendiks 1 Appendix 1 Usikkerhet til forskjeller Uncertainty of differences I tabellene 1-7 sammenholder en tallene fra fire uavhengige undersøkelser. Siden dette er utvalgsundersøkelser, knytter det seg utvalgsvarians til resultatene fra alle fire. Utvalgsvariansen til forskjeller (differansen) mellom tilsvarende tall fra to av undersøkelsene er større enn utvalgsvariansen til enkelttallene. Standardavviket til en slik forskjell er lik kvadratroten av summen av kvadratene av standardavvikene til enkelttallene. Av tabell 2 ser en f.eks. at i 1970 og 1974 oppgav henholdsvis 29 og 24 prosent av de som var p8 ferietur om sommeren at de begynte turen juli. Av tabell A foran ser en at standardavvikene er omtrent 1,5 og 1,4 prosent. Et anslag for standardavviket til prosentdifferansen, 5, blir da 2,05141,5 2+1,4 2! Når en har anslag for standardavviket til en differanse, kan en lage konfidensintervall for den sanne verdien på tilsvarende måte som beskrevet foran i aysnittet 3.1. Dersom et beregnet intervall ikke omfatter 0,0, kan en ta det som sterk indikasjon på at det er forskjell mellom de sanne verdier på de to tidspunktene. Denne regel kan en bruke dersom en på forhånd har besluttet å underske en bestemt forskjell i en tabell. Leter en derimot rundt i tabellen etter påfallende observerte forskjeller, og vil vurdere disse, m& en bruke andre metoder som gir bredere konfidensintervaller. (Dette har sammenheng med det store antall forskjeller som kan tenkes undersøkt i en tabell.) I tabell 2 er det fire tidspunkter og åtte kategorier. Selv om en begrenser seg til parvise sammenlikninger og aystår fra å slå sammen kategorier, har en 48 forskjeller som en kan undersøke. Dersom det ikke er forskjell i de sanne verdier på de tre tidspunktene, er det likevel sannsynlig at minst ett av de 48 separate konfidensintervallene ikke vil inneholde 0,0. Dette skyldes tilfeldige variasjoner som en må regne med når en trekker utvalg.

27 TABELL 1. PERSONER 1) ETTER OM DE VAR PA FERIETUR SOMMEREN 1970, 1974, 1978 OG PROSENT PERSONS 1) BY WHETHER OR NOT THEY HAD A SUMMER HOLIDAY 1970, 1974, 1978 AND PER CENT 26 AR YEAR I ALT TOTAL HAR IKKE %HIRT PA SOMMERFERIETUR NO SUMMER HOLIDAY I ALT TOTAL HAR VART PA SOMMERFERIETUR HAVE BEEN ON SUMMER HOLIDAY AV DETTE OF WHICH 2 ELLER FLERE 1 FERIETUR FERIETURER 1 HOLIDAY 2 OR MORE HOLIDAYS TALLET PR PER- SONER SOM SVARTE NUMBER OF RES- PONDENTS )I FERIEUNDERSOKELSEN 1970, 1974 OG 1978 VAR UTVALGET TRUKKET BLANT PERSONER I ALDEREN AR. I UNDERSØKELSEN BESTOD UTVALGET AV PERSONER I ALDEREN AR. 1)IN THE HOLIDAY SURVEY OF 1970, 1974 AND 1978 THE SAMPLE WAS DRAWN AMONG PERSONS YEARS OF AGE. IN THE HOLIDAY SURVEY OF 1982 THE SAMPLE WAS DRAWN AMONG PERSONS YEARS OF AGE. TABELL 2. PERSONER 1) SOM VAR PA FERIETUR SOMMEREN 1970, 1974, 1978 OG 1982P ETTER MANED FERIETUREN STARTET. PROSENT PERSONS 1) ON SUMMER HOLIDAY 1970, 1974, 1978 AND 1982, BY MONTH. THE HOLI- DAY STARTED. PER CENT I ALT TOTAL MAI/JUNI MAY/JUNE FOR JUNI JUNI JUNE JULI JULY JULI JULI JULI JULY AUGUST TALLET AUGUST UOPP- PA PER- GITT SONER UN- SOM AUGUST AUGUST KNOWN SVARTE AUGUST NUMBER OF RES- PONDENTS LENGSTE SOMMERFERIETUR THE LONGEST SUMMER HOLIDAY NEST LENGSTE SOMMERFERIETUR THE NEXT LONGEST SUMMER HOLIDAY )SE NOTE 1, TABELL 1. 1)SEE NOTE 1, TABLE 1.

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries

Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land. Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Statistiske oppgaver over selvmord i Norge, Norden og de baltiske land Suicide statistics in Norway, the Nordic and the Baltic countries Finn Gjertsen 1, 2 26 1 Seksjon for selvmordsforskning og forebygging,

Detaljer

FERIEUNDERSØKELSEN 1978/79

FERIEUNDERSØKELSEN 1978/79 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 38 FERIEUNDERSØKELSEN 978/79 HEFTE HOLIDAY SURVEY 978/79 VOLUME STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 980 ISBN 82-537-60-3 FORORD Statistisk

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 742 FERIEUNDERSØKELSEN HOLIDAY SURVEY 1986 ISBN 82-537-2588-4 ISSN 0800-9929

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 742 FERIEUNDERSØKELSEN HOLIDAY SURVEY 1986 ISBN 82-537-2588-4 ISSN 0800-9929 1986 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 742 FERIEUNDERSØKELSEN HOLIDAY SURVEY 1986 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1988 ISBN 82-537-2588-4 ISSN 0800-9929 EMNEGRUPPE 24 Kulturelle forhold, generell

Detaljer

SPREDNINGEN AV FERIETURER

SPREDNINGEN AV FERIETURER STATISTISKE ANALYSER NR. 40 SPREDNINGEN AV FERIETURER STAGGERING OF HOLIDAYS STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1979 ISBN 82-537-0966-8 FORORD Denne publikasjonen er en

Detaljer

FRITIDSHUSUNDERSØKELSEN

FRITIDSHUSUNDERSØKELSEN 978 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 88 FRITIDSHUSUNDERSØKELSEN 978 HOLIDAY HOUSE SURVEY STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 979 ISBN 8-537-07-0 FORORD I denne publikasjonen

Detaljer

STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY

STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OSLO - NORWAY TMo/IATJo, 11/12-75 RETTELSE TIL FERIEUNDERSØKELSEN 1974 Tillegg til merknader om lengste ferietur sommeren 1974 (Prinsipper og definisjoner,

Detaljer

Vi ferierer oftest i Norden

Vi ferierer oftest i Norden Nordmenns ferier om sommeren Vi ferierer oftest i Norden Om lag halvparten av oss er på ferie i løpet av sommermånedene juli og august, og turen går nesten like ofte til Sverige og Danmark som til mål

Detaljer

Levekårsundersøkelsen 1 995. Survey of Level of Living 1995. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger 1996 C 301

Levekårsundersøkelsen 1 995. Survey of Level of Living 1995. Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger 1996 C 301 C 30 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Levekårsundersøkelsen 995, Survey of Level of Living 995 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger 996 Standardtegn i tabeller

Detaljer

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012

6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 6350 Månedstabell / Month table Klasse / Class 1 Tax deduction table (tax to be withheld) 2012 100 200 3000 0 0 0 13 38 63 88 113 138 163 4000 188 213 238 263 288 313 338 363 378 386 5000 394 402 410 417

Detaljer

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff.

Norway. Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Norway Museum Statistics for 2011. Statistical data from 134 museums that were open to the public and had at least one man year regular staff. Arts Council Norway Tel: +47 21 04 58 00 post@kulturrad.no

Detaljer

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013

Eiendomsverdi. The housing market Update September 2013 Eiendomsverdi The housing market Update September 2013 Executive summary September is usually a weak month but this was the weakest since 2008. Prices fell by 1.4 percent Volumes were slightly lower than

Detaljer

LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN

LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B320 LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN 1980 SURVEY OF LEVEL OF LIVING 1980 STATISTISK SENTRALBYRÅ. OSLO - KONGSVINGER 1982 ISBN 82-537-1 81 9-5 FORORD Statistisk Sentralbyrå legger i denne

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 274 LANDBRUKSTELJING 20. JUNI 1979 HEFTE II PERSONLEGE OPPGAVEGIVARAR Yrkestilhøve Alder Fagutdanning CENSUS OF AGRICULTURE AND FORESTRY 20 JUNE 1979 Volume II PERSONAL RESPONDENTS

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014.

Søker du ikke om nytt frikort, vil du bli trukket 15 prosent av din pensjonsutbetaling fra og med januar 2014. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 31.10.2013 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2014 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

Forbruk & Finansiering

Forbruk & Finansiering Sida 1 Forbruk & Finansiering Analyser og kommentarer fra Forbrukerøkonom Randi Marjamaa basert på en undersøkelse gjennomført av TEMO/MMI for Nordea RESULTATER FRA NORGE OG NORDEN Nordea 2006-02-28 Sida

Detaljer

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013

0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 0100 Månedstabell/Month table Trekktabell 2013 Klasse / Class 1 For skatt av sjømannsinntekt med 10% standardfradrag, 30% sjømannsfradrag Trekk- 0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 0 0 0 0 0 0 0 0 0

Detaljer

TIDSBRUK OG TIDSORGANISERING 1970-90

TIDSBRUK OG TIDSORGANISERING 1970-90 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK C1O TIDSBRUK OG TIDSORGANISERING 1970-90 THE TIME BUDGET SURVEYS 1970-90 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN 82-537-3637-1 EMNEGRUPPE 24 Kulturelle forhold, generell

Detaljer

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no

Norge tekst 2. Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, 2012. Astrid Brennhagen www.arbeidmedord.no Norge tekst 2 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Hvor mange fylker er det i Norge? 16? 19 21 19 2 Hvilket ord skal ut? Trøndelag Akershus Østlandet Sørlandet Vestlandet 3 Hvilket ord skal ut??

Detaljer

LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN

LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN NORGES OFFISIELLE STATISTIKK C 43 LEVEKÅRSUNDERSØKELSEN 1991 SURVEY OF LEVEL OF LIVING 1991 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN 82-537-3735-1 ISSN 0800-7233 EMNEGRUPPE 20 Generelle sosiodemografiske

Detaljer

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi

Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Passasjerer med psykiske lidelser Hvem kan fly? Grunnprinsipper ved behandling av flyfobi Øivind Ekeberg 5.september 2008 Akuttmedisinsk avdeling, Ullevål universitetssykehus Avdeling for atferdsfag, Universitetet

Detaljer

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016.

Søker du ikke om nytt frikort/skattekort, vil du bli trukket 15 prosent av utbetalingen av pensjon eller uføreytelse fra og med januar 2016. Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 3 Skattekort for 2016 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen for

Detaljer

Det flerkulturelle Norge

Det flerkulturelle Norge 1 Det flerkulturelle Norge - utvikling og utfordringer Silje Vatne Pettersen svp@ssb.no Seniorrådgiver v/koordinatorgruppen for innvandrerrelatert statistikk Statistisk sentralbyrå www.ssb.no/innvandring-og-innvandrere

Detaljer

Vedlegg 1: Om undersøkelsen

Vedlegg 1: Om undersøkelsen Vedlegg 1: Om undersøkelsen Utvalg og frafall Til undersøkelsen i 2004 ble det trukket et landsomfattende utvalg på 2 840 personer (etter at døde og personer flyttet til utlandet er utelatt). Dette er

Detaljer

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD

STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD FORSLAG FRA SEF TIL NY STILLAS - STANDARD 1 Bakgrunnen for dette initiativet fra SEF, er ønsket om å gjøre arbeid i høyden tryggere / sikrere. Både for stillasmontører og brukere av stillaser. 2 Reviderte

Detaljer

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Norge 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Norge 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Andel av befolkningen som ferierer utenlands Planlagte feriemål 2014-2016 Ferie- og fritidsturer i inn- og utland Turistundersøkelsen, resultater

Detaljer

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ. FERIEREISER OG FERIEPLANER SEPTEMBER 1985 av Hege KitterOd og Arne Faye. Innhold Side TABELLREGISTER 1

Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ. FERIEREISER OG FERIEPLANER SEPTEMBER 1985 av Hege KitterOd og Arne Faye. Innhold Side TABELLREGISTER 1 Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ 8/. februar 98 FERIEREISER OG FERIEPLANER SEPTEMBER 98 av Hege KitterOd og Arne Faye Innhold Side TABELLREGISTER TEKSTDEL. Formål. Opplegg og gjennomføring. Innledning.

Detaljer

TO NOTATER OH FEIEKILDER VED VALGUNDERSØKELSEN 1969

TO NOTATER OH FEIEKILDER VED VALGUNDERSØKELSEN 1969 WORKING PAPERS FROM THE CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY TO 71/6 4. juni 1971 TO NOTATER OH FEIEKILDER VED VALGUNDERSØKELSEN 1969 Av Ib Thomsen I N N H O L D: Page A. On the effects of non-response

Detaljer

Barnehager 2000. Kindergartens 2000. C 684 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway

Barnehager 2000. Kindergartens 2000. C 684 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway C 684 Norges offisielle statistikk Official Statistics of Norway Barnehager 2000 Kindergartens 2000 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo Kongsvinger Norges offisielle statistikk I denne serien

Detaljer

What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles?

What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles? What is the Norwegian Health System like? What are the plans for the 116 117 in Norway? What are the biggest obstacles? I preciate to get the invitation to participate at this convention and give the Norwegian

Detaljer

FORBRUKSUNDERSØKELSE

FORBRUKSUNDERSØKELSE NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 674 FORBRUKSUNDERSØKELSE 1983-1985 SURVEY OF CONSUMER EXPENDITURE 1983-1985 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 1987 ISBN 82-537-2435-7 ISSN 0546-6504 EMNEGRUPPE 35

Detaljer

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise

Flest nordmenn ferierte i eget land i 2013, mens 84 prosent av befolkningen også var på utenlandsreise Norge 2013 Informasjon hentet fra: Reisevaneundersøkelsen, SSB Turistundersøkelsen og Posisjoneringsanalyse, Innovasjon Norge Scandinavian Travel Trend Survey, Kairos Future Innhold Andel av befolkningen

Detaljer

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003

Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 Til skolen Rundskriv S 09-2002 Oslo, 15. februar 2002 Stipend fra Jubileumsfondet skoleåret 2002-2003 For nærmere omtale av H.M. Kong Olav V s Jubileumsfond viser vi til NKF-handboka kap. 12.3.4. Fondet

Detaljer

BEHOLDNING OG ANSKAFFELSE AV VARIGE FORBRUKSVARER PRIVATE HUSHOLDNINGER

BEHOLDNING OG ANSKAFFELSE AV VARIGE FORBRUKSVARER PRIVATE HUSHOLDNINGER STATISTISKE ANALYSER NR. 28 BEHOLDNING OG ANSKAFFELSE AV VARIGE FORBRUKSVARER PRIVATE HUSHOLDNINGER ACCOUNTS OF STOCKS AND PURCHASES OF DURABLE CONSUMER GOODS IN PRIVATE HOUSEHOLDS STATISTISK SENTRALBYRÅ

Detaljer

Eksamensoppgave i GEOG1004 - Geografi i praksis - Tall, kart og bilder

Eksamensoppgave i GEOG1004 - Geografi i praksis - Tall, kart og bilder Geografisk institutt Eksamensoppgave i GEOG1004 - Geografi i praksis - Tall, kart og bilder Faglig kontakt under eksamen: Jan Ketil Rød Tlf.: 99556432 Eksamensdato: 28.05.2015 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng:

Detaljer

Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016

Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016 Grunnkurs D, Kongsberg 10.05.2016 Presentasjon av PhD prosjekt Sven Eirik Ruud Lege Allmennlegevakten i Oslo PhD stipendiat UIO Legevakten i Oslo 2 «Karriere»! 2006-2014 lege/skiftleder Allmenn LV 2009-2011

Detaljer

FRUKTBARHETSUNDERSØKELSE 1977

FRUKTBARHETSUNDERSØKELSE 1977 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B197 FRUKTBARHETSUNDERSØKELSE 1977 FERTILITY SURVEY 1977 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1981 ISBN 82-537-1500-5 FORORD I denne publikasjonen

Detaljer

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal.

KROPPEN LEDER STRØM. Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. KROPPEN LEDER STRØM Sett en finger på hvert av kontaktpunktene på modellen. Da får du et lydsignal. Hva forteller dette signalet? Gå flere sammen. Ta hverandre i hendene, og la de to ytterste personene

Detaljer

RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt.

RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets Havforskningsinstitutt. ATLAS OVER MIDDELTEMPERATUR, SALTHOLDIGHET OG TETTHET OM SOMMEREN FRA NORDLIGE NORDSJØEN [Atlas of mean temperature, salinity and density in the summer from the northern North Sea.] RIKARD LJØEN Fiskeridirektoratets

Detaljer

I REGIONALT PERSPEKTIV

I REGIONALT PERSPEKTIV RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 87/7 NORDMENNS FERIEVANER I REGIONALT PERSPEKTIV AV HEGE KITTERØD STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO- KONGSVINGER 987 ISBN 8-57-54-4 ISSN 0-84 EMNEGRUPPE 4 Kulturelle forhold,

Detaljer

Rapporterer norske selskaper integrert?

Rapporterer norske selskaper integrert? Advisory DnR Rapporterer norske selskaper integrert? Hvordan ligger norske selskaper an? Integrert rapportering er å synliggjøre bedre hvordan virksomheten skaper verdi 3 Norske selskaper har en lang vei

Detaljer

Norwegian FAOS, version LK1.0

Norwegian FAOS, version LK1.0 Norwegian FAOS, version LK1.0 The KOOS form was translated from Swedish into Norwegian by the Norwegian Arthroplasty Register (NAR). The Norwegian National Knee Ligament Registry (NKLR) translated the

Detaljer

HVEM REISER IKKE PÅ FERIE?

HVEM REISER IKKE PÅ FERIE? RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 88/8 HVEM REISER IKKE PÅ FERIE? EN ANALYSE AV IKKE-REISENDE I NORGE, SVERIGE, DANMARK OG FINLAND WHO SPENDS THEIR HOLIDAY AT HOME? AN ANALYSIS ON NON-TRAVELLERS IN

Detaljer

H OTE LLSTATISTI KK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A475 HOTEL STATISTICS 1971 ISBN 82 537 0137 3 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1972

H OTE LLSTATISTI KK NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A475 HOTEL STATISTICS 1971 ISBN 82 537 0137 3 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1972 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK A475 H OTE LLSTATISTI KK 1971 HOTEL STATISTICS 1971 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 1972 ISBN 82 537 0137 3 FORORD Hotellstatistikk 1971

Detaljer

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for

NNU 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft. utarbeidet for U 2006 Q4 En bedriftsundersøkelse om rekruttering av arbeidskraft utarbeidet for PERDUCO ORGES ÆRIGSLIVSUDERSØKELSER - U Forord Perduco har på oppdrag fra EURES gjennomført en bedriftsundersøkelse om rekruttering

Detaljer

95/13 Rapporter Reports. Odd Frank Vaage. Feriereiser 1993/94

95/13 Rapporter Reports. Odd Frank Vaage. Feriereiser 1993/94 95/13 Rapporter Reports Odd Frank Vaage Feriereiser 1993/94 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo- Kongsvinger 1995 Standardtegn i tabeller Symbols in Tables Tall kan ikke forekomme Category not

Detaljer

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON

EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Side 1 av 5 NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for telematikk EXAM TTM4128 SERVICE AND RESOURCE MANAGEMENT EKSAM I TTM4128 TJENESTE- OG RESSURSADMINISTRASJON Contact person /

Detaljer

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION

THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR.101 REPRINT FROM EUROPEAN ECONOMIC REVIEW 9 (1977) THE EFFECT ON CONSUMPTION OF HOUSEHOLD SIZE AND COMPOSITION Av Hilde Bojer KONSUM OG HUSHOLDNINGENS STØRRELSE OG

Detaljer

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008 Sammendrag: Forfattere: Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2010, 43 sider asjonal ferie- og forbruksundersøkelse sommeren 2008 En gjennomsnittlig norsk innenlands sommerferietur varte en uke (7,1 overnattinger)

Detaljer

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences

UNIVERSITY OF OSLO. Faculty of Mathematics and Natural Sciences Page 1 UNIVERSITY OF OSLO Faculty of Mathematics and Natural Sciences Exam in BIO4210/9210 Classification and Phylogeny Day of exam: 13. December 2011 Exam hours: 9.00-12.00 (3 hours) This examination

Detaljer

Metalliske materialer Typer av inspeksjonsdokumenter

Metalliske materialer Typer av inspeksjonsdokumenter Norsk Standard NS-EN 10204 2. utgave januar 2005 ICS 77.140.01; 77.150.01 Språk: Norsk/engelsk Metalliske materialer Typer av inspeksjonsdokumenter Metallic products Types of inspection documents Standard

Detaljer

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002

Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Personell i Den offentlige tannhelsetjenesten, budsjetterte årsverk og ledige stillinger Fylkesvis 1992-2002 Antall budsjetterte årsverk, omregnet til stilling med 1648,8t (1992-2000), 1634,3t (2001) og

Detaljer

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser

Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser Undersøkelse blant norske bedrifter og offentlige virksomheter om Danmark som land for arrangering av kurs og konferanser - Gjennomført i januar 200 Om undersøkelsen (1) Undersøkelsen er gjennomført som

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Eksamen i: ECON1220 Velferd og økonomisk politikk Exam: ECON1220 Welfare and politics Eksamensdag: 29.11.2010 Sensur kunngjøres: 21.12.2010 Date of exam: 29.11.2010

Detaljer

Welcome to one of the world s coolest golf courses!

Welcome to one of the world s coolest golf courses! All Photography kindly supplied by kevinmurraygolfphotography.com Velkommen til Verdens råeste golfbane! Lofoten Links er en spektakulær 18-hulls mesterskapsbane som ligger vakkert i naturen. Her kan sola

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK C 9 ARBEIDSMILJØ 1989 WORKING CONDITIONS 1989 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN 82-537-3628-2

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK C 9 ARBEIDSMILJØ 1989 WORKING CONDITIONS 1989 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN 82-537-3628-2 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK C 9 ARBEIDSMILJØ 1989 WORKING CONDITIONS 1989 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1992 ISBN 82-537-3628-2 EMNEGRUPPE 30 Generelle sosioøkonomiske emner EMNEORD Arbeidsmiljo

Detaljer

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER

BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Vitenskapsmuseet Rapport Zoologisk Serie 1997-4 BOASNEGLEN (LIMAX MANMUS) OG IBERIASNEGLEN (ARION LUCITANZCUS) I NORGE; UTBREDELSE, SPREDNING OG SKADEVIRKNINGER Dag Dolmen og Kirsten Winge Norges teknisk-naturvitenskapelige

Detaljer

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 7 2006 - NBBL Deres kontaktperson Jens Fossum Jens.Fossum@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 15.02.2006 Avsluttet 17.02.2006 Antall respondenter

Detaljer

Travel and Holiday Survey, January 2007

Travel and Holiday Survey, January 2007 Norway Statistics Norway, SSB Travel and Holiday Survey, January 2007 Study Documentation May 28, 2016 Metadata Production Metadata Producer(s) Norwegian Social Science Data Services (NSD) Production Date

Detaljer

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk

Vekeplan 4. Trinn. Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD. Norsk Matte Symjing Ute Norsk Matte M&H Norsk Vekeplan 4. Trinn Veke 39 40 Namn: Måndag Tysdag Onsdag Torsdag Fredag AB CD AB CD AB CD AB CD AB CD Norsk Engelsk M& Mitt val Engelsk Matte Norsk Matte felles Engelsk M& Mitt val Engelsk Norsk M& Matte

Detaljer

Språkleker og bokstavinnlæring

Språkleker og bokstavinnlæring FORSLAG OG IDEER TIL Språkleker og bokstavinnlæring POCOS hjelper barnet med språkutvikling og begrepsforståelse og er også nyttig til trening av øye-hånd-koordinasjon, fokus og konsentrasjon. POCOS fremmer

Detaljer

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION:

TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 77 SØTRYKK FRA "THE SWEDISH JOURNAL OF ECONOMICS", VOL. 77 (1975), HO. 1, PP.1-12 TIDE DISTRIBUTIVE EFFECTS OF INDIRECT TAXATION: AN ECONOMETRIC MODEL AND EMPIRICAL

Detaljer

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011

Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa. Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 Hvordan vil finanssituasjonen påvirke viktige markeder i Europa Lars-Erik Aas Analysesjef Nordea Markets Oktober 2011 1 2 Frykt for krise og ny resesjon Svak vekst internasjonalt Men optimisme om norsk

Detaljer

PETROLEUM PRICE BOARD

PETROLEUM PRICE BOARD 1 PETROLEUM PRICE BOARD Our reference Date OED 15/712 21/09/2015 To the Licensees on the Norwegian Continental Shelf (Unofficial translation) NORM PRICE FOR CRUDE OIL PRODUCED ON THE NORWEGIAN CONTINENTAL

Detaljer

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups

stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups stjerneponcho for voksne star poncho for grown ups www.pickles.no / shop.pickles.no NORSK Størrelser XS (S) M (L) Garn Pickles Pure Alpaca 300 (350) 400 (400) g hovedfarge 100 (100) 150 (150) g hver av

Detaljer

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.

OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF. Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no. Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06. OMNIBUS UKE 24 2008 - WWF Deres kontaktperson Tom Endresplass Tom.Endresplass@Visendi.no Analyse Knut Egil Veien Knut.Egil.Veien@Visendi.no Periode Start 05.06.2008 Avsluttet 11.06.2008 Antall respondenter

Detaljer

Skatteetaten. Skattekort for 2015

Skatteetaten. Skattekort for 2015 Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 28.10.2014 Telefon Deres referanse Vår referanse For information in English see page 4 Skattekort for 2015 Du fikk helt eller delvis skattefritak ved likningen

Detaljer

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 378

NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 378 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B 378 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO KONGSVINGER 1983 ISBN 82-537-1905-1 FORORD I denne publikasjonen legger Statistisk Sentralbyri fram hovedresultatene fra TidsnyttingsundersOkelsen

Detaljer

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no

Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no OMNIBUS UKE 43 2006 - Visendi Analyse - WWF Deres kontaktperson Anne Gretteberg Anne.Gretteberg@Visendi.no Analyse Tone Fritzman Thomassen Tone.Fritzman@Visendi.no Periode Start 20.10.2006 Avsluttet 25.10.2006

Detaljer

Innovasjonsvennlig anskaffelse

Innovasjonsvennlig anskaffelse UNIVERSITETET I BERGEN Universitetet i Bergen Innovasjonsvennlig anskaffelse Fredrikstad, 20 april 2016 Kjetil Skog 1 Universitetet i Bergen 2 Universitetet i Bergen Driftsinntekter på 4 milliarder kr

Detaljer

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS

THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS ARTIKLER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ NR. 126 REPRINT FROM THE SCANDINAVIAN JOURNAL OF ECONOMICS, VOL. 82 (1980), PP 464-480 THE CONSUMPTION FUNCTION AND THE LIFE CYCLE HYPOTHESIS AN ANALYSIS OF NORWEGIAN

Detaljer

FERIEREISER OG FERIEPLANER

FERIEREISER OG FERIEPLANER RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 8/ FERIEREISER OG FERIEPLANER UNDERSØKELSE I MAI-JUNI 98 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO - KONGSVINGER 98 ISBN 8-7-- ISSN 0-8 EMNEGRUPPE Ferie og friluftsliv ANDRE EMNEORD

Detaljer

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet.

Oppgave 1a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. TDT445 Øving 4 Oppgave a Definer følgende begreper: Nøkkel, supernøkkel og funksjonell avhengighet. Nøkkel: Supernøkkel: Funksjonell avhengighet: Data i en database som kan unikt identifisere (et sett

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE I SØK1004 STATISTIKK FOR ØKONOMER STATISTICS FOR ECONOMISTS

EKSAMENSOPPGAVE I SØK1004 STATISTIKK FOR ØKONOMER STATISTICS FOR ECONOMISTS NTNU Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet Institutt for samfunnsøkonomi EKSAMENSOPPGAVE I SØK004 STATISTIKK FOR ØKONOMER STATISTICS FOR ECONOMISTS Faglig kontakt under eksamen: Hildegunn E. Stokke

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT

UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT UNIVERSITETET I OSLO ØKONOMISK INSTITUTT Utsatt eksamen i: ECON1410 - Internasjonal økonomi Exam: ECON1410 - International economics Eksamensdag: 18.06.2013 Date of exam: 18.06.2013 Tid for eksamen: kl.

Detaljer

Markedsrapport Frankrike 2014. www.innovasjonnorge.no

Markedsrapport Frankrike 2014. www.innovasjonnorge.no Markedsrapport Frankrike 2014 www.innovasjonnorge.no Innhold Fakta Valutakursutvikling Kommersielle gjestedøgn Franske turister i Norge 2014 Posisjoneringsanalyse, Norges posisjon blant franskmenn Kontaktinformasjon;

Detaljer

Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00.

Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00. Til aksjeeierne i Songa ASA INNKALLING TIL EKSTRAORDINÆR GENERALFORSAMLING Ekstraordinær generalforsamling i Songa ASA holdes på selskapets kontor i Haakon VII s gt. 1, Oslo mandag 23. januar 2006 kl 10:00.

Detaljer

INNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK INCOME AND PROPERTY STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B885 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990

INNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK INCOME AND PROPERTY STATISTICS NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B885 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990 NORGES OFFISIELLE STATISTIKK B885 1987 INNTEKTS- OG FORMUESSTATISTIKK INCOME AND PROPERTY STATISTICS 1987 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO-KONGSVINGER 1990 ISBN 82-537-2871-9 ISSN 0802-5738 EMNEGRUPPE 34 Personlig

Detaljer

HOW TO GET TO TØI By subway (T-bane) By tram By bus By car Fra flyplassen

HOW TO GET TO TØI By subway (T-bane) By tram By bus By car Fra flyplassen HOW TO GET TO TØI TØI s offices are located on the 5th and 6th floors of the CIENS building in the Oslo Research Park (Forskningsparken). We recommend that one uses the subway (T-bane), tram or bus to

Detaljer

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00

HL langrenn Stafett Startliste 02.03.2014 09:00:00 Agder og Rogaland skikrets 10 Agder og Rogaland skikrets lag 1 36 Agder og Rogaland skikrets lag 2 50 Agder og Rogaland skikrets lag 3 72 Agder og Rogaland skikrets lag 4 115 Agder og Rogaland skikrets

Detaljer

94/6 Rapporter Reports. Odd Frank Vaage. Feriereiser 1992/93

94/6 Rapporter Reports. Odd Frank Vaage. Feriereiser 1992/93 94/6 Rapporter Reports Odd Frank Vaage Feriereiser 1992/93 94/6 Rapporter Reports Odd Frank Vaage Feriereiser 1992/93 Statistisk sentralbyrå Statistics Norway Oslo-Kongsvinger 1994 Standardtegn i tabeller

Detaljer

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva.

Newtons fargeskive. Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Newtons fargeskive Regnbuens farger blir til hvitt. Sett skiva i rask rotasjon ved hjelp av sveiva. Se hva som skjer med fargene. Hvitt lys består av en blanding av alle farger. Når fargeskiva roterer

Detaljer

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning

Medisinsk statistikk, KLH3004 Dmf, NTNU 2009. Styrke- og utvalgsberegning Styrke- og utvalgsberegning Geir Jacobsen, ISM Sample size and Power calculations The essential question in any trial/analysis: How many patients/persons/observations do I need? Sample size (an example)

Detaljer

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK Mar Mar Apr Apr Mai May Jun Jun Jul Jul Aug Aug Sept Sept Okt Oct Nov Nov Des Dec Norwegian Seafood Export Council Feb Feb EKSPORTUTVALGET FOR FISK Jan Jan Eksportutviklingen i Export trends for Norsk

Detaljer

NORSKE FERIEFORMER AV TOR HALDORSEN

NORSKE FERIEFORMER AV TOR HALDORSEN NORSKE FERIEFORMER AV TOR HALDORSEN RAPPORTER FRA STATISTISK SENTRALBYRÅ 81/25 NORSKE FERIEFORMER AV TOR HALDORSEN OSLO 1981 ISBN 82-537-1611-7 ISSN 0332-8422 FORORD Denne publikasjonen inneholder resultatene

Detaljer

Summer Cup. 27-29 June 2014. Uken før vi reiser, vil vi trene her hjemme. Nærmere informasjon om dette kommer senere.

Summer Cup. 27-29 June 2014. Uken før vi reiser, vil vi trene her hjemme. Nærmere informasjon om dette kommer senere. Summer Cup 27-29 June 2014 Vestkantsvømmerne inviterer alle i B- gruppen og C+ (hospitanter i B gruppen) til Stevne i Stockholm. Vi skal bo på Zinkensdamm vandrehjem, og stevne foregår i Erisdalsbadet

Detaljer

Peter Sundt, Mepex Consult AS EU STILLER HØYE KRAV TIL MATERIALGJENVINNING- MEN HVORDAN KAN GJENVINNINGEN BEST MÅLES?

Peter Sundt, Mepex Consult AS EU STILLER HØYE KRAV TIL MATERIALGJENVINNING- MEN HVORDAN KAN GJENVINNINGEN BEST MÅLES? Peter Sundt, Mepex Consult AS EU STILLER HØYE KRAV TIL MATERIALGJENVINNING- MEN HVORDAN KAN GJENVINNINGEN BEST MÅLES? Agenda 1. Mepex 2. Norge vs Europe 3. Tanker om måling 4. EU forslaget 5. Drøfting

Detaljer

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools

Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools Assessing second language skills - a challenge for teachers Case studies from three Norwegian primary schools The Visions Conference 2011 UiO 18 20 May 2011 Kirsten Palm Oslo University College Else Ryen

Detaljer

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse vinteren 2009

Nasjonal ferie- og forbruksundersøkelse vinteren 2009 Sammendrag: asjonal ferie- og forbruksundersøkelse vinteren 2009 TOURIMPACT rapport nr 2 TØI rapport 1119/2010 Forfatter(e): Eivind Farstad og Petter Dybedal Oslo 2010, 32 sider En gjennomsnittlig norsk

Detaljer

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days 885 4 dager/4 days NY/NEW 995 5 dager/5 days NY/NEW 1090

Skiskole side 2. Pr. pers. 3 dager/3 days 885 4 dager/4 days NY/NEW 995 5 dager/5 days NY/NEW 1090 Skiskole Side 1 Priser Snowsports Skeikampen vinter 2013/2014. Individuelle gjester. Prices Snowsports Skeikampen winter 2013/2014. Individual guests. Gruppeundervisning, voksne, ungdom og Fjellbandidos

Detaljer

Skatteetaten. Skattekort for 2016

Skatteetaten. Skattekort for 2016 Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato 26.10.2016 Telefon Deres Vår referanse For information in English see page 2 Skattekort for 2016 Du fikk skattefritak eller lavere skatt enn 15 prosent ved

Detaljer

Bidrar innvandring til å smøre hjulene i det norske arbeidsmarkedet?

Bidrar innvandring til å smøre hjulene i det norske arbeidsmarkedet? Bidrar innvandring til å smøre hjulene i det norske arbeidsmarkedet? - eller m.a.o., kan høyere innvandring (åpnere grenser) gi en mer effektiv fordeling av arbeidskraftsresursene mellom regioner i mottakerlandet?

Detaljer

NRF Full 2012 Schedule

NRF Full 2012 Schedule NRF Full 2012 Schedule Understanding the schedule Saturday Sunday Wednesday 3-Mar 4-Mar 7-Mar March 10-Mar 11-Mar 14-Mar 17-Mar 18-Mar 21-Mar 24-Mar 25-Mar 28-Mar 31-Mar 1-Apr 4-Apr 7-Apr 8-Apr 11-Apr

Detaljer

Fritidshusundersøkelse 1967/1968

Fritidshusundersøkelse 1967/1968 RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSÜKELSER Nr. 5 Fritidshusundersøkelse 1967/1968 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO RAPPORT FRA KONTORET FOR INTERVJUUNDERSØKELSER Nr. 5 FRITIDSHUSUNDERSØKELSE 1967/1968 Statistisk

Detaljer

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite

Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Hvor finner vi flått på vårbeiter? - og betydning av gjengroing for flåttangrep på lam på vårbeite Lucy Gilbert, Lise Grove, Unni Støbet Lande, Ingeborg Klingen, Kirstyn Brunker Gjenngroing På verdensbasis

Detaljer

Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel

Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel Finanskrisen i Nato Budsjettkutt og ressursmangel FFI-seminar 4. september 2012 Dr Samuel Perlo-Freeman, Programme Director, SIPRI Dr Dagfinn Furnes Vatne, forsker, FFI Smart defence det store bildet Smart

Detaljer

https://sandefjord.ist-asp.com/sandefjordpub/login.htm

https://sandefjord.ist-asp.com/sandefjordpub/login.htm Søknad om plass i barnehage eller SFO i Sandefjord kommune Application for a place in kindergarten or day care facilities for school children, this will be referred to as SFO. Søknad om plass skal legges

Detaljer

ELDRE I ALDERSHJEM STATISTISKE ANALYSER NR. 42 PEOPLE IN OLD AGE HOMES 1977 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1979 ISBN 82-537-0997-8

ELDRE I ALDERSHJEM STATISTISKE ANALYSER NR. 42 PEOPLE IN OLD AGE HOMES 1977 STATISTISK SENTRALBYRÅ OSLO 1979 ISBN 82-537-0997-8 STATISTISKE ANALYSER NR. 4 ELDRE I ALDERSHJEM 977 PEOPLE IN OLD AGE HOMES 977 STATISTISK SENTRALBYRÅ CENTRAL BUREAU OF STATISTICS OF NORWAY OSLO 979 ISBN 8-537-0997-8 FORORD Statistisk Sentralbyrå legger

Detaljer

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker

R A P P O R T. Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA. Mottaker Sentio Research Norge AS Verftsgata 4 7014 Trondheim Org.nr. 979 956 061 MVA R A P P O R T Mottaker Dato: 21.06.2012 Deres ref: Vår ref: Fredrik Solvi Hoen Arve Østgaard INNLEDNING Undersøkelsen gjennomføres

Detaljer

Assessment of Urban Forestry Research in the Nordic and Baltic countries. Project Description Form

Assessment of Urban Forestry Research in the Nordic and Baltic countries. Project Description Form Assessment of Urban Forestry Research in the Nordic and Baltic countries Project Description Form 1. Project name Project name in English 2. Project website Provide web address 3. Research organisation

Detaljer