STUDIEHEFTE MAT OG HELSE TRINN BOKMÅL

Transkript

1 STUDIEHEFTE MAT OG HELSE TRINN BOKMÅL

2

3

4 INNHOLD Velkommen til Fiskesprell 4 Tips på kjøkkenet 6 DEL 1. MAT OG KULTUR Forslag til mål for arbeidet 9 Sjømat i norsk matkultur 10 Maten vi spiser sier noe om hvem vi er 11 Sjømat med tradisjoner 12 Skreien gir mat til mange 12 Ovnsbakt torsk med pesto 13 Hjelp, vi har fått mye fisk! 14 Stekt klippfisk på portugisisk vis 16 Sildeeventyret 1 7 Laks skaper nye tradisjoner 18 Sweet chili wok med laks 19 Fisk til hverdags 20 Fiskeboller i karrisaus 2 1 Matpakken en norsk spesialitet 22 Sandwich med laks og agurk 23 Fisk til fest 24 Fiskesuppe med torsk og reker 25 Pille reker trinn for trinn 26 Grillspyd med laks og sei 27 Sjømat i naturen 28 Havets skattkiste 29 DEL 2. MAT OG FORBRUK Forslag til mål for arbeidet 30 Bli en smart forbruker 31 Ta selvstendige valg 31 Industriprodusert mat 33 Enkel fiskesuppe 33 Vil du vite hva du spiser? 35 Hjemmelagde fiskepinner 36 Panering trinn for trinn 37 Ikke kast mat som er spiselig 38 Pizza med røykt ørret og tomat 39 Mange merker for mat 40 Sjømat og miljø 41 Vill eller tam fisk? 41 DEL 3. MAT OG LIVSSTIL Forslag til mål for arbeidet 42 Gode råd for sunne vaner 43 Et variert kosthold 43 En jevn måltidsrytme 43 Laksetaco 44 Fisk 2-3 ganger i uken 45 Grove seikaker med kålsalat 46 Fiskefarse trinn for trinn 47 Energi i flere former 48 Karbohydrater gir rask energi 48 Protein for vekst og vedlikehold 49 Velg rett type fett 49 Hva er det som gjør fisken så sunn? 50 Fet fisk 50 Mager fisk 50 Sjømat er trygg mat 50 Mat for alle sansene 52 Liker du å prøve nye smaker? 52 Hva smaker fisk? 53 Maki sushi 54 Er det sant at du blir hva du spiser? 56 Frisk som en fisk og glad som en laks 57 4

5 TIL DE FORESATTE Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram som har som mål å legge til rette for at barn og unge i Norge skal spise mer sjømat. Tiltaket er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Norges sjømatråd. Fiskesprell baserer seg på Helsedirektoratets kostråd. For befolkningens helse er det gunstig om forbruket av fisk og annen sjømat øker, spesielt blant barn og unge. Fiskesprell i skolen er knyttet til faget mat og helse. Målet er å gi elever på mellomtrinnet og ungdomstrinnet kunnskap om sjømaten som en del av norsk matkultur og dens betydning for et sunt og variert kosthold. Fiskesprell i skolen ønsker også å gi elevene gode erfaringer med å lage og spise sjømat. Dette heftet er en del av denne satsingen, og er utarbeidet av Norges sjømatråd i samarbeid med Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Helsedirektoratet. TIL LÆRERNE Vi håper at heftet kan bidra til å skape matglede og gode matvaner, og kanskje får elevene lyst til å spise mer sjømat enn før. Det er mye som tyder på at barn og unge blir glade i å spise sjømat når de får tilberede den selv, på egne premisser. Oppskriftene i dette heftet er valgt ut med nettopp dette som mål. Gode matvaner er lære for livet. Mat og helse er ett av de fagene hvor du kan være sikker på at kunnskap og ferdigheter som elevene tilegner seg vil følge dem livet ut. Læreplan i mat og helse slår fast: «Mat og måltid er viktig for den fysiske og psykiske helsa til mennesket og for det sosiale velværet. Kunnskap om mat og måltid som fremjar gode matvanar kan gjere sitt til å redusere helseskilnader i befolkninga.» Innholdet i dette heftet følger læreplanens inndeling i hovedområdene «mat og kultur», «mat og forbruk» og «mat og livsstil». Heftet kan brukes selvstendig eller som supplement til annet undervisningsmateriell. Det er utarbeidet en lærerveiledning for Fiskesprell som gir muligheter for faglig fordypning, flere oppskrifter og alternativer for undervisningsopplegg knyttet til elevheftet. Mer informasjon om Fiskesprell og flere oppskrifter finner du på 5

6 VELKOMMEN TIL FISKESPRELL HVA ER DIN FAVORITTFISK? Vi håper og tror at du har minst én fiskerett som du liker å spise. Kanskje har du også prøvd å lage mat med fisk allerede? Dette heftet handler om sjømat og det å lage spennende retter med fisk og skalldyr. Vi har tatt med mange forskjellige oppskrifter slik at du skal ha muligheten til å velge det du liker best. Noen retter kjenner du kanskje fra før, men vi tror at du også vil finne noen nye varianter som du vil synes er spennende. Kanskje får du til og med noen nye favorittfiskeretter etter å ha jobbet med Fiskesprell i mat- og helsetimene? ETT FAG TRE TEMAER Faget mat og helse handler om mat, og mat handler om mer enn det å spise. Mat er kos særlig når den lages og spises sammen med andre. Vi har tradisjoner og vaner knyttet til mat og måltider, og dette kaller vi matkultur. Siden Norge har en lang kystlinje, har det alltid vært vanlig å hente mat fra havet. Sjømat er derfor en viktig del av den norske matkulturen. Del 1 i dette heftet handler om sjømat og kultur. Hvordan vi skaffer oss mat og hva som påvirker valgene våre, handler om oss som forbrukere. De valgene vi tar som forbrukere er viktig for oss mennesker og for miljøet rundt oss. Del 2 i dette heftet handler om sjømat og forbruk. Mat gjør deg mett, og riktig mat gir deg energi, trivsel og overskudd. Fisk og annen sjømat er en viktig del av kostholdet vårt og inneholder mange næringsstoffer som kroppen trenger. Kosthold er en viktig del av livsstilen vår, og del 3 i dette heftet handler om sjømat og livsstil. 6

7 ET MÅL Å JOBBE MOT Det er forskjellige måter å lære på. Med Fiskesprell i matog helsetimene kan du skaffe deg kunnskap og ferdigheter gjennom å lese i dette heftet, ved å løse oppgaver og ved å lage gode sjømatretter. De aller fleste av oss synes at det er greit å ha mål å jobbe mot. Derfor starter vi hver del med å foreslå noen mål for hva du skal lære mens du jobber med Fiskesprell. Hvis du og klassen din i samarbeid med læreren vil finne andre mål å jobbe mot, er det helt i orden. Kanskje får du enda mer lyst til å lære noe nytt når du selv har satt deg et mål? Heftet er ditt eget, så ta det gjerne med deg hjem etter å ha brukt det på skolen. Kanskje kan du overraske familien din ved å lage noen av de nye fiskerettene hjemme? Lykke til med dine fiskesprell! Sjømat er all mat fra havet, både fisk og skalldyr. Eksempler på skalldyr er krabbe, reker og skjell. OPPGAVER 1 Hvilke fisker kan du navnet på? Skriv alle du kan komme på. 2 Hvilke retter med sjømat liker du best? Skriv navnene og forklar hvorfor det er dine favoritter. 3 Diskuter i klassen: Hvorfor er mat og måltider så viktig for oss mennesker? 7

8 TIPS PÅ KJØKKENET HUSK! Vask hendene godt før matlaging. Bruk aldri samme skjærebrett og kniv til urensede grønnsaker og rå fisk. Kniver og skjærebrett som er brukt til rå sjømat skylles i kaldt vann før du tar oppvasken. EN KALD FISK ER EN GOD FISK Fisk skal alltid oppbevares kjølig. Fryst fisk tines best i kjøleskap. VI VET AT FISKEFILETEN HAR GOD KVALITET NÅR den lukter lite, helst bare friskt av hav. den er fast og hel i kjøttet. den har et litt blankt utseende. En fiskefilet er et stort eller lite stykke fisk som er skåret av den hele fisken. En beinfri fiskefilet er et fiskestykke som er renset for bein. Et filetstykke kan være med eller uten skinn. 8

9 IKKE FOR VARMT OG IKKE FOR LENGE Fisk som varmes med for høy temperatur eller for lenge blir lett tørr og kjedelig på smak. Derfor er det greit å vite at: selv om vi ofte kaller det for å koke fisk, så skal fisken bare trekke i varmt vann. Det betyr at vannet bare så vidt skal vise boblebevegelse, men det skal ikke koke. når du steker fisk i stekepannen, er den ferdig så snart begge sider har en gyllen stekeskorpe. Vær forsiktig når du snur stykkene, for de går lett i stykker. stekeovn passer godt til å tilberede fisk. Da kan du styre temperaturen ved hjelp av termostaten, og det er lett å sjekke om fisken er ferdig. Øv deg på å koke eller steke så kort tid at fisken blir saftig. Dette er en treningssak. ER FISKEN FERDIG? Fisken er ferdig kokt eller stekt når fiskekjøttet har fått en hvitere farge og ikke er så blank i kjøttet lenger. Laks og ørret får en hvitere rosafarge når den er ferdig. Når fiskefileten er ferdig, deler den seg i skiver når vi trykker forsiktig på den. SLIK BRUKER DU OPPSKRIFTENE Husk alltid å lese hele oppskriften før du starter matlagingen. Spør hvis det er noe du er usikker på! Det er lurt å følge oppskriftene helt nøyaktig de første gangene du lager en rett. Senere kan du kanskje eksperimentere litt med tilbehør og krydder for å lage dine egne varianter. MÅL OG VEKT I oppskriftene har vi brukt noen forkortelser. Her ser du hva de betyr: Hvit l = fisk liter = Fisk som har hvitt dl = desiliter fiskekjøtt, for eksempel torsk, ml = milliliter sei og steinbit. ss = spiseskje = 15 ml ts = teskje = 5 ml kg = kilogram g = gram Når du skal måle opp en mengde, skal du fylle begeret eller skjeen helt og så stryke eller drysse av det som kommer på toppen. NOEN VIKTIGE ORD SOM BLIR BRUKT I OPPSKRIFTENE Surre Når vi surrer noe i stekepannen, steker vi det lett uten at det blir brunt. Dette gjør vi ofte med grønnsaker eller løk slik at de blir myke. Spe Når vi sper noe, tilsetter vi litt væske om gangen, samtidig som vi rører godt. Dette gjør vi ofte når vi skal lage saus eller fiskefarse. Kok alltid fersk fisk i vann som er tilsatt salt. Bruk ca. 1 ss salt per liter vann. Hvit fisk: Fisk som har hvitt fiskekjøtt, for eksempel torsk, sei og steinbit. Laksefisk: Fisk som har rødt fiskekjøtt, for eksempel laks, ørret og røye. 9

10 OPPGAVER Hvor mange milliliter er det i en desiliter? Hvor mange desiliter er det i en liter? Hvor mange gram er det i en kilo? Hvis du er usikker, kan du søke på Internett etter svaret. Noter hvilken kilde (nettside) du bruker. Hvor mange teskjeer går det på en spiseskje? Hva tror du er grunnen til at vi ikke skal bruke samme skjærebrett til urensede grønnsaker og rå fisk? 4 Sett strek mellom det som er like mye: 10

11 M A T 1 K U L T U R O G DEL 1. MAT OG KULTUR Matkultur handler om tradisjoner og vaner vi har for mat og måltider som vi har utviklet gjennom lang tid. Matkultur og tradisjoner er med på å skape fellesskap mellom mennesker og er en del av vår identitet. Sjømat har alltid vært en viktig del av den norske matkulturen, både til hverdags og til fest. I tillegg har fisk fra Norge vært med på å skape tradisjoner i land som vi har solgt fisken til. I dette kapittelet skal du få lære om hva norsk fisk har vært brukt til gjennom tidene her hjemme og ute i verden. Siden vi i Norge er glad i å gå på tur og lage mat ute, skal du også få lære om det å lage sjømat i naturen. FORSLAG TIL MÅL FOR ARBEIDET Jeg skal kunne beskrive hvordan maten i havet er en ressurs for Norge kjenne til hvordan fisk ble tilberedt i Norge før i tiden lage en sjømatrett som er inspirert av matkultur i andre land fortelle om hva god måltidsskikk er beskrive hvordan sjømat kan tilberedes ute 11

12 SJØMAT I NORSK MATKULTUR Før i tiden måtte folk dyrke, fiske eller fange mesteparten av maten sin selv. De kunne kanskje kjøpe mel og sukker på butikken, men det meste av det de spiste var fra gården eller havet. Derfor var det viktig å ta vare på og utnytte de råvarene som var tilgjengelig. I Norge bosatte mange seg langs kysten siden havet var rikt på fisk som kunne spises. Hvilke fiskeslag som fantes i havet, varierte i ulike deler av landet og til ulike tider på året. Derfor hadde folk ulike vaner i ulike deler av landet, og de spiste ulike fiskeretter til ulike tider på året. Natur og klima har påvirket matvanene og matskikker ble overført fra generasjon til generasjon. Slik oppstår det matkultur og tradisjoner. Noen gamle mattradisjoner tar vi ennå vare på. Samtidig har matvanene forandret seg mye. Nå kjøper vi nesten all maten som vi spiser i butikken. Vi reiser mye og blir inspirert av matvaner i andre deler av verden og vi tilbereder maten på andre måter enn vi gjorde før. Hvis du spør besteforeldrene dine hvordan de fikk servert fisk da de var små, oppdager du nok at vanene har endret seg, men at noe også er som før. Fiskegrateng og fiskeboller er retter som vi i Norge har spist i flere generasjoner. Laks var kun til fest før i tiden, men nå spiser vi den ofte, både til hverdagsmiddag og til spesielle anledninger. Når vi endrer vaner, skaper vi nye tradisjoner, og på den måten endres matkulturen over tid. 12

13 MATEN VI SPISER SIER NOE OM HVEM VI ER Familier har ofte egne tradisjoner. Noen har makaroni i fiskegratengen, mens andre foretrekker den uten. Noen bruker chili, hvitløk og ris til laksen, mens andre synes salt, pepper og potet er best. Noen foretrekker å koke fisken, mens andre bruker wok. I Norge er vi glade i fiskekaker, men denne retten er det nesten ingen andre i hele verden som pleier å spise. Paella er en tradisjonsrik sjømatrett som nesten bare spises i Spania, mens surstrømming er en sildevariant som nesten bare svenskene bruker. Hva vi spiser har ofte sammenheng med hvor vi kommer fra og hvilke tradisjoner vi har med oss. Samtidig velger vi mat ut fra hva vi liker å spise, og vi blir påvirket av hva vennene våre foretrekker. Maten vi spiser sier noe om hvem vi er. OPPGAVER Hvilke mattradisjoner har dere hjemme hos deg? 1 Skriv navnet på de fiskerettene dere spiser ofte hjemme hos deg. 2 Hvilken mat spiser dere når noe skal feires? 3 På hvilken måte forandrer maten seg med tiden? 13

14 EN EKTE LOFOTTORSK JEG ER En ekte lofottorsk jeg er, for jeg er født i Henningsvær. Fadderullan dei, fadderullan dei, fadderullan dullan dei. En gang var jeg et torskeegg, nå er jeg voksen torsk med skjegg. Fadderullan dei Da jeg var lite torskebarn, jeg passet meg for krok og garn. Fadderullan dei Jeg gjemte meg for sild og sei, for alle ville spise meg. Faderullan dei Nå er jeg selv blitt torskefar, og hundre tusen barn jeg har. Faderullan dei Men nå er jeg blitt stor og slem, nå er det jeg som spiser dem. Fadderullan dei Men når jeg ser en fiskemann, da rømmer jeg så fort jeg kan. Fadderullan dei Men det fins garn av alle slag, jeg blir nok tatt en vakker dag. Fadderullan dei Hvis én til slutt skal spise meg, så håper jeg at det blir deg! Fadderullan dei Tekst: Thorbjørn Egner Musikk: Fransk folkevise Gjengitt med tillatelse fra familien Egner SJØMAT MED TRADISJONER Fisk har alltid vært viktig for Norge, både som mat og som handelsvare. Mange av sjømatråvarene som brukes og matrettene som spises i Norge og andre land i dag har lange tradisjoner. SKREIEN GIR MAT TIL MANGE Hver vinter, fra januar til april, vandrer store mengder skrei inn fra Barentshavet til norskekysten for å gyte. Dette er torsk som er født langs kysten av Nord-Norge, men som har vokst opp i havområdene rundt Svalbard. Her har den vokst seg stor og sterk, før den så vender tilbake til der den ble født. Den lange vandringen har gitt den navnet «skrei». Ordet kommer fra det gammelnorske ordet «skrida», som betyr å vandre eller skride frem. Mye av skreien kommer inn til Lofoten. Dette la grunnlaget for lofotfisket, som har vært viktig for Norge helt siden vikingtiden. Det ga god mat til de som bodde her og råvarer som de kunne selge til andre land. Skreien og lofotfisket er fremdeles viktig for Norge. Å gyte er et annet ord for å legge egg. Fiskeeggene kalles rogn. 14

15 OPPSKRIFT OVNSBAKT TORSK MED PESTO Torsk bakt i ovn er noe av det enkleste du kan lage. Denne retten viser hvordan du kan bruke den tradisjonsrike torsken i en frisk og fargerik rett som passer både til hverdags og fest. Dette trenger du til 4 porsjoner: 700 g torskefilet, uten skinn og bein 1 løk 1 hvitløkfedd ½ brokkoli 2 røde paprika 3 dl vann ½ terning grønnsakbuljong 2 ss olivenolje 1 ts salt ½ ts pepper ½ sitron 4 ts pesto Tilbehør: Kokte poteter eller ris Husker du hvordan du kan se om fisken er ferdig? Bla tilbake til side 7 hvis du er usikker. Slik gjør du: 1. Sett stekeovnen på 200 grader. 2. Vask, rens og skjær løk og hvitløk i tynne skiver. 3. Vask og rens grønnsakene. 4. Skjær brokkoli i små buketter og paprika i biter. 5. Løs opp buljongterningen i vannet. 6. Legg grønnsakene over i en smurt ildfast form. 7. Drypp olivenolje over grønnsakene og hell i buljongen. Dryss over litt av saltet og pepperen. 8. Skjær torskefilet i serveringsstykker og dryss over resten av saltet og pepperen. 9. Legg torskestykkene over grønnsakene. 10. Press sitronsaft over torskestykkene og smør på pesto. 11. Dekk formen med aluminiumsfolie. 12. Stek retten midt i ovnen i ca. 20 minutter eller til fisken er ferdig. Server ovnsbakt torsk med pesto sammen med kokte poteter eller ris. 1 15

16 HOLDBAR FISK UTEN KJØLESKAP OG FRYSER Å konservere betyr å bevare eller holde ved like. Fisk kan behandles på ulike måter slik at den kan lagres over lang tid. I dag er det vanlig å kjøle eller fryse fisken for å bevare den, men det er mulig å oppbevare fisk lenge også uten kjøleskap og fryser. Før vi fikk kjøleskap og frysebokser, var dette de viktigste konserveringsmetodene: Tørking med eller uten salt Salting i tønner med saltlake Røyking i varm røyk HJELP, VI HAR FÅTT MYE FISK! I noen perioder er det mye fisk å få i havet utenfor kysten vår, som for eksempel skrei under lofotfisket. I tiden før kjøleskap og fryser ble vanlig, var det en utfordring å ta vare på all fisken. I Nord-Norge ble løsningen å henge skreien til tørk over noen trestokker som kalles fiskehjell. Det kalde klimaet med mye vind var perfekt for dette. Lenger sør, der klimaet var varmere, måtte fisken saltes for å holde seg. Deretter ble den lagt ut på bergene eller klippene for å tørke. Slik fikk vi det som kalles klippfisk. Etter to til tre måneder var fisken knusktørr, og derfor også ganske lett. Da kunne den fraktes med skip til Italia, Spania og Portugal, og til og med helt ned til Afrika. Der ble fisken solgt. De som kjøpte den kunne bløte fisken opp i friskt vann og bruke den til mange ulike retter. Dette foregår på samme måte den dag i dag. 16

17 Tørrfisk er usaltet fisk som er tørket på fiskehjell. Norsk tørrfisk blir italienske delikatesser Det produseres fremdeles mye tørrfisk i Lofoten, og mesteparten av denne fisken selges fremdeles til Italia. Tørrfisk er en stor delikatesse i Italia, og det lages mange forskjellige retter med utvannet tørrfisk. Norsk klippfisk blir portugisisk bacalhau Bacalao er kanskje den mest kjente retten med klippfisk. Ordet bacalao finner vi i spansk språk, der det rett og slett betyr torsk. Samme betydning har ordet bacalhau, som vi finner i portugisisk språk. Her i Norge er vi vant til at bacalao består av en bestemt klippfiskrett, men i Portugal og Brasil er bacalhau et fellesnavn for mange ulike retter med klippfisk. I Portugal sies det at de har en klippfiskrett for hver dag gjennom hele året. Typisk norsk Lutefisk og boknafisk er eksempler på typisk norske sjømatretter. Lutefisk er tørrfisk som er bløtt ut i vann og behandlet med lut. Boknafisk er fisk som har hengt på fiskehjell akkurat som tørrfisken, men bare i én til to uker. Da er fisken ganske tørr utenpå, men fremdeles bløt inni. Klippfisk, tørrfisk, lutefisk og boknafisk er tradisjonsrike norske råvarer som har preget norsk matkultur i flere hundre år. Alle disse råvarene har én ting til felles: De ble til i en tid da det verken fantes kjøleskap eller fryseboks til å bevare maten, så derfor er alle tørket. Klippfisk er saltet fisk som opprinnelig ble tørket på klipper. 1 17

18 OPPSKRIFT STEKT KLIPPFISK PÅ PORTUGISISK VIS Klippfisk er en tradisjonell norsk råvare som brukes til mange forskjellige retter i Portugal. Denne retten er inspirert av matskikkene der. Dette trenger du til 4 porsjoner: 700 g klippfisk, utvannet og renset 6 8 poteter ½ rød paprika ½ gul paprika ½ grønn paprika 3 hvitløkfedd 1 kvast frisk oregano 1 dl olivenolje 1 laurbærblad Slik gjør du: 1. Sett stekeovnen på 180 C. 2. Vask og skrell potetene og skjær dem i tynne skiver. 3. Vask og rens paprika og skjær dem i biter. 4. Rens og finhakk hvitløk. 5. Finhakk oregano. 6. Skjær klippfisk i serveringsstykker. 7. Smør en ildfast form og legg i klippfiskstykkene. 8. Legg de andre ingrediensene over og omkring klippfisken. 9. Drypp olivenolje over klippfisk og grønnsaker, dryss på finhakket oregano og legg i laurbærblad. 10. Stekes i ca. 35 minutter på midterste rille i stekeovnen. Klippfisk som skal stekes, må vannes ekstra godt ut. Steketiden blir lengre hvis potetskivene er tykke og fiskestykkene store. 18

19 SILDEEVENTYRET Silda er et annet fiskeslag som har vært viktig for Norge. Silda kalles for havets sølv fordi den har en blank og glitrende farge. I tillegg har silda vært verdifull fordi den har gitt arbeid og mat til mange mennesker. På 1800-tallet var det vanskelig å skaffe korn i Norge, og da overlevde mange på sild og poteter. For å ta vare på silda ble den lagt i tønner med salt. Salt sild var en viktig eksportvare for Norge før i tiden, og spesielt populær i Russland, Polen, Tyskland og Nederland. Disse landene kjøper fremdeles mye norsk sild. I Norge spiser vi sild både som pålegg og til middag. OPPGAVER 1 Hvorfor kommer skreien til Lofoten om vinteren? 2 Før kjøleskapet og fryseren kom, hvordan var det da vanlig å oppbevare fisk? 3 Hva er de vanligste metodene i dag for å oppbevare fisk over tid? 4 Hvilke fordeler har de gamle og de nye oppbevaringsmåtene? 1 19

20 OPPGAVER VET DU HVA DE FORSKJELLIGE LANDENE ER MEST KJENT FOR NÅR DE HAR SJØMAT PÅ MAT- FATET? Spania, Portugal, Sverige, Italia, Japan og Norge er kjent for ulike typer sjømatretter. Finn riktig land til de ulike rettene. Pizza Populær som hurtigmat opprinnelig ofte tilberedt med ansjos som fyll. Land: LAKS SKAPER NYE TRADISJONER Laks er den fisken som Norge er mest kjent for rundt om i verden i dag. Over halvparten av all fisken vi selger er laks. Mange fine restauranter har «Norwegian salmon» på menyen, og laksen er blitt stadig vanligere både som hverdagsmat og som festmat. Frankrike og Russland er blant landene som kjøper mest norsk laks. Laks er en populær råvare også her hjemme, og siden den har en mild smak, passer den sammen med de fleste krydder og tilbehør. Dette har gjort at laksen er populær å bruke i retter der vi lar oss inspirere av tradisjoner og matvaner fra andre land, som for eksempel taco eller wok. På den måten er laksen med på å skape nye tradisjoner og forandre norsk matkultur. Paella En rett av kokt ris, olivenolje tilsatt safran og blandet med skalldyr, blekksprut, fisk, fugl mm. Paella betyr egentlig stekepanne. Land: Fiskekaker En tradisjonell rett i et nordisk land. Lages av fiskefarse av for eksempel hyse, torsk eller sei. Land: Bacalhau En rett som består av klippfisk og som kan tilberedes på mange ulike måter en rett for hver dag i året. Land: Norsk laks blir japansk sushi Sushi har eksistert i Japan i flere tusen år. Sushi betyr «marinert ris», og risen serveres ofte sammen med rå sjømat og ulike grønnsaker. I dag er norsk laks populær til sushiretter som maki sushi og nigiri sushi over hele verden. Vi i Norge har også lært oss å like og lage sushi. I løpet av de siste årene har vi fått mange sushirestauranter, og mange lager også sushi hjemme. Det er de unge som liker denne nye mattrenden best. Surstrømming En tradisjonell rett i et nordisk land. Lages av sild som konserveres og legges på boks. Land: Sushi En rett som består av ris blandet med eddik og diverse tilbehør, ofte rå fisk. Land: 20

21 OPPSKRIFT SWEET CHILI WOK MED LAKS Å bruke wok i matlaging er en asiatisk tradisjon. Denne retten er et eksempel på at vi bruker norske sjømatråvarer i retter som er inspirert av andre lands matkultur. Dette trenger du til 4 porsjoner: 600 g laksefilet uten skinn og bein 2 porsjoner nudler 1 rød paprika 1 pakke sukkererter 1 ss olje til steking 1 lime 2 ss soyasaus 6 ss sweet chilisaus 10 blader frisk koriander Slik gjør du: 1. Kok nudlene som beskrevet på pakken. 2. Vask og rens paprika og sukkererter og skjær dem i biter. 3. Skjær laksen i ca. 3 cm store biter. 4. Stek laksebitene i olje noen få minutter på hver side til de får en blekrosa farge. 5. Ta laksebitene av pannen og legg dem på en tallerken. 6. Stek grønnsakene raskt på høy temperatur. 7. Press saft av lime. 8. Tilsett limesaft, kokte nudler, sweet chilisaus og soyasaus. 9. Kok opp sausen med grønnsakene i pannen. 10. Tilsett laksebitene og la dem bli varme i sausen. 11. Dryss over noen friske korianderblad. 1 21

22 FISK TIL HVERDAGS Maten vi spiser til hverdags er viktig for oss. Vi koser oss med mat og vil gjerne at den skal smake godt, og samtidig skal maten gi oss energi og viktige næringsstoffer. Det er ikke bare hva vi spiser som er viktig. Hvem vi spiser sammen med, hvordan maten smaker og hvordan den ser ut er også viktig. Det å ha hyggelige måltider sammen med familie eller venner i hverdagen er viktig for trivselen vår. Da får vi tid til å snakke sammen og vise at vi setter pris på hverandre. God måltidsskikk er viktig for at måltidene skal bli hyggelige. Det handler for eksempel om å hjelpe til med forberedelsene av maten, dekke et fint bord og sitte rolig og oppføre seg riktig ved bordet. Mange synes det er vanskelig å få tid til å lage ordentlige middager på travle hverdager, men det finnes mange oppskrifter med fisk som er både raske, enkle og sunne. OPPGAVER 1 Hva synes du er god bordskikk? Sett kryss: Snakke i mobiltelefonen ved bordet Forsyne seg først, før de andre har satt seg Sitte ved bordet til alle har spist opp Fylle vann i glasset til de andre Rape høyt Snakke med mat i munnen Si takk for maten når man er ferdig 2 Beskriv hva du mener er en ordentlig middag. 3 Diskuter i klassen: Hvorfor er middagsmåltidet et viktig måltid? 22

23 OPPSKRIFT FISKEBOLLER I KARRISAUS Fiskeboller er en norsk tradisjonsrett som har vært vanlig hverdagsmat gjennom flere generasjoner. Denne retten er rask å lage, god å spise og gir deg mye energi i en travel hverdag. Dette trenger du til 4 porsjoner: 500 g fiskeboller Karrisaus: 2 ss flytende margarin 2 ts karri 3 ss hvetemel 1 dl fiskebollekraft 4 dl lettmelk ½ ts salt ¼ ts pepper Tilbehør: 8 10 poteter 1 brokkoli Slik gjør du: 1. Varm opp flytende margarin i en kasserolle. 2. Dryss over karri og la det surre på svak varme i et par minutter. 3. Rør inn hvetemelet og spe med kraft fra fiskebollene og melk, litt om gangen. 4. Rør godt og kok opp mellom hver gang. 5. La sausen småkoke i 2-3 minutter. 6. Smak til med salt og pepper. 7. Ha i fiskebollene og la dem bli varme i sausen, ca. 5 minutter. Server fiskebollene i saus med kokt potet og brokkoli. 1 23

24 MATPAKKEN EN NORSK SPESIALITET Matpakken har lange tradisjoner i Norge, og de aller fleste skoleelever spiser matpakke i løpet av skoledagen. Forskere ved Forskningsrådet gjorde i 2011 en stor undersøkelse av matvanene til norske skoleelever. De fant ut at 9 av 10 norske skoleelever har matpakke med seg hjemmefra. Det vanligste innholdet i matboksen er brød med pålegg. Vann eller melk er mest brukt som drikke. De aller fleste spiser opp maten sin og synes at den smaker bra. Fisk er kanskje mest vanlig som middagsmat, men du kjenner sikkert også til noen fiskepålegg. De mest tradisjonelle er nok makrell i tomat og kaviar, men det finnes også andre muligheter. Du kan lage en sandwich med laks og agurk eller putte en fiskekake, grove brødskiver og en frisk salat i matboksen. Friske og mettende wraps med laks, torsk eller sild er en annen mulighet. Læreren har en oppskrift på en slik wrap i sitt hefte, så be om å få den hvis du vil prøve! OPPGAVER 1 Hva består din favorittmatpakke av? 2 Ta en opptelling i klassen: Hvor mange har vanligvis med seg matpakke? 3 Lag et søylediagram som viser de vanligste påleggsvariantene i matpakkene. Bruk gjerne regneark, for eksempel Excel. 24

25 OPPSKRIFT SANDWICH MED LAKS OG AGURK Er du lei av matpakken, bør du prøve denne sandwichen som er full av næringsstoffer som er nyttige for kropp og hjerne. Dette trenger du til 2 sandwich: 4 skiver med røykt laks 4 grovbrødskiver 4 salatblad 8 agurkskiver Gulrotsalat: 1 liten gulrot 1 ss majones 1 ts sitronsaft Slik gjør du: 1. Vask og skrell gulroten til gulrotsalaten og riv den på et rivjern. 2. Press ut saften fra den revne gulroten. 3. Bland revet gulrot og majones i en bolle. 4. Smak til med sitronsaft, ca. 1 ts. 5. Fordel gulrotsalaten på brødskivene. 6. Legg to salatblad, to skiver røykt laks og fire agurkskiver på to av brødskivene. 7. Legg de andre brødskivene på toppen, klem sammen og del i to. Du kan bytte ut laksen med røykt makrell og gulrotsalaten med en smørbar urteost eller du kan lage en dobbeldekker med makrell i tomat, agurkskiver og salatblad. 1 25

26 FISK TIL FEST Når vi samles til høytid og fest, spiller maten ofte en viktig rolle. Å servere ekstra god mat er en måte å vise gjestfrihet på vi viser at vi setter pris på de som kommer på besøk. Særlig i høytidene og på spesielle dager er det mange som samler venner og familie rundt hyggelige måltider. Hvilken mat vi velger å spise til høytid og fest, varierer ofte fra sted til sted og fra familie til familie. For noen er ovnsbakt laks en typisk selskapsrett, mens andre serverer en god fiskesuppe eller ferske reker med brød, sitron og majones når de får gjester. For noen blir det ikke jul uten torsk eller kveite. Noen av de typiske festmåltidene med fisk stammer fra de gamle måtene å behandle og tilberede fisken på. Lutefisk er en tradisjonsrett som lages av tørrfisk, mens bacalao lages av klippfisk. Silderetter som kryddersild og tomatsild lages av saltet sild. Røykelaks er tradisjonsmat som vi gjerne spiser på høye smørbrød med eggerøre når noe skal feires. OPPGAVER 1 Til høytid og fest serverer vi ofte andre matretter enn til vanlig. Har du noen eksempler fra din familie? 2 I hvilken festmat fra andre land er den norske fisken viktig? 3 Du har invitert gjester til middag. Hva gjør du for at de skal føle seg velkommen? 4 Diskuter: Hvordan kan dere i klassen lage trivelige måltider og vise god måltidskikk? 26

27 OPPSKRIFT FISKESUPPE MED TORSK OG REKER Denne suppen er lett å lage til mange, og passer godt hvis du har invitert venner eller familie til middag. Dette trenger du til 4 porsjoner: 300 g torskefilet uten skinn og bein 500 g reker med skall eller 200 g rensede reker 2 poteter, middels store 1 løk 1 gulrot 1 ss olje 5 dl vann 1 fiskebuljongterning 2 dl matfløte ½ ts salt ¼ ts pepper 2 ss dill Slik gjør du: 1. Pill rekene som beskrevet på neste side. 2. Vask og skrell potetene og skjær dem i små terninger. 3. Rens og finhakk løken. 4. Vask og skrell gulroten og skjær den i tynne strimler. 5. Ha olje i en kasserolle og surr potet, løk og gulrot i 2 3 minutter. 6. Rør ut buljongterningen i vann og ha buljongen i kasserollen. 7. La alt koke i ca. 15 minutter til potetene er møre. 8. Skjær fisken i terninger, ha dem i suppen og la det hele trekke i 3 4 minutter. 9. Tilsett matfløte og smak til med salt og pepper. 10. Synes du suppen er litt tykk tilsett 1 2 dl vann. 11. Varm opp suppen på nytt og tilsett reker. 12. Dryss over litt dill og server suppen rykende varm. 1 Du kan bytte ut torsk med sei i denne fiskesuppen. 27

28 PILLE REKER TRINN FOR TRINN En reke av god kvalitet har blankt skall og lange følehorn. Ta tak i hodet, vri......og trekk det av. Klem langs skallet på rekekroppen. Brett ut skallet fra undersiden. Ta ut rekekjøttet. 28

29 OPPSKRIFT GRILLSPYD MED LAKS OG SEI Har du lyst til å prøve noe nytt på grillen? Her har vi brukt laks, sei, squash og paprika, men et grillspyd kan du fylle med akkurat det du vil. Velg din sjømatfavoritt og de beste grønnsakene du vet! Dette trenger du til 4 porsjoner: 600 gram fiskefilet av laks, sei eller annen fisk, uten skinn og bein 1 grønn squash 1 gul squash 1 rød paprika 4 grillspyd 2 ss olje ½ ts salt ½ ts grillkrydder, paprikakrydder eller pepper Tilbehør: 1 sitron i båter 1 pk lettrømme Slik gjør du: 1. Skjær fisken i ca. 2 cm terninger. 2. Vask, rens og skjær paprika og squash i 1 2 cm terninger eller skiver. 3. Tre fisk og grønnsaker på grillspydene. 4. Pensle med litt olje. 5. Dryss over litt salt og krydder. 6. Grill raskt ved sterk varme ca. 1 2 minutter på hver side. Drypp gjerne noen dråper sitron over grillspydene og server dem sammen med lettrømme. 1 Til grillspyd kan man velge de grønnsakene man liker blomkål, brokkoli, sukkererter, løk og sjampinjong passer veldig godt. 29

30 SJØMAT I NATUREN Å lage mat ute i naturen er en opplevelse! Kanskje er du så heldig at du kan finne eller fange råvarene selv? Å fiske er en av de enkleste måtene å fange sin egen mat på. Du kan også plukke bær og urter til å smaksette maten med. Visste du at det vokser mye av en variant av pizzakrydderet oregano i norsk natur? Den kalles bergmynte på norsk, og passer godt som krydder til for eksempel fisk pakket i folie. Sjømat er en råvare som egner seg godt til matlaging i friluft. Den har kort tilbereningstid og det er lett å få et godt resultat. Du trenger ikke å fiske fisken selv du kan like gjerne ta med en filet du har kjøpt på butikken. Fryst fiskefilet er flott å ta med seg på tur, for den vil holde seg kald samtidig som den tiner på veien. Fiskekaker er et godt alternativ til pølser på grillen eller bålet. Etter en tur i skog og mark eller langs fjæra passer det bra med en grillet fiskekake, servert i pitabrød med salat og dressing. Skattkister, helstekt fisk i folie, fiskesuppe og grillspyd med fisk er andre sjømatretter som passer godt på tur. OPPGAVER 1 Hva er det som gjør at fisk egner seg så godt som utemat? 2 Hva liker du å spise på tur, og hvordan tilbereder du turmaten? Skriv en fortelling som handler om å lage sjømat på tur. Du bestemmer selv om den skal være fra virkeligheten eller ikke. 30

31 OPPSKRIFT HAVETS SKATTKISTE Dette er en rett som passer perfekt som turmat. Du kan velge selv hvilken fisk og hvilke typer grønnsaker du vil ha og tilsette akkurat den sausen du liker best! Dette trenger du til 4 porsjoner: 300 g laksefilet, uten skinn og bein 300 g seifilet, uten skinn og bein 1 løk 2 gulrøtter ½ brokkoli 2 ss olje 4 ss soyasaus 4 ark grillfolie Bruk gjerne andre typer fisk og grønnsaker enn de vi har foreslått her. Slik gjør du: 1. Vask og rens løk, gulrot og brokkoli. 2. Skjær løk og gulrot i tynne skiver og del brokkoli i små buketter. 3. Skjær fisken i ca. 2 cm store terninger. 4. Pensle grillfolien med olje og brett opp kantene til en skål. 5. Legg et utvalg av grønnsaker på folien og ha soyasaus over. 6. Legg fisketerninger over grønnsakene. 7. Brett sammen folien og legg pakkene på varm grill. 8. La pakkene ligge på grillen i ca. 10 minutter. 9. Åpne pakkene og sjekk at fisken er klar. Nå er det bare å nyte! Ha gjerne litt lettrømme eller annen ferdig saus oppi folien før grilling eller ved servering. Gjør alle forberedelser av råvarene før dere starter turen. Da er det bare å tenne opp bålet og varme 1 skattkistene når det er tid for rastepause. For at det skal gå fort å varme maten, er det bedre med to mindre skattkister per person enn én stor. 31

32 M A T 2 F O G O R B R U K DEL 2. MAT OG FORBRUK Når vi handler mat i butikken, er vi forbrukere. Som forbrukere trenger vi å vite noe om hvordan mat blir produsert og merket. Det er også lurt å tenke over hva som påvirker valgene våre i butikken. Hvordan kan vi velge mat som er bra for oss selv og miljøet rundt oss? Det å være en bevisst forbruker, handler også om å tenke over hvordan maten ser ut på matbordet og hvordan den smaker. I dette kapittelet skal du få lære om hvilke regler som gjelder for merking av fisk og sjømat. Du vil også lære noe om reklame og hvordan den kan påvirke våre valg. Du får også få vite litt om sjømat og miljø. FORSLAG TIL MÅL FOR ARBEIDET Jeg skal kunne lese og forstå produktinformasjonen som står på emballasjen til ulike matvarer kjenne til hvorfor det lages reklame for matvarer og beskrive forskjellen på informasjon og reklame kjenne til hvordan man kan velge mat som er bra for miljøet beskrive forskjellen på mat laget hjemme og mat produsert på fabrikk velge en sjømatrett, lage den og presentere den for andre 32

33 BLI EN SMART FORBRUKER I dag kjøper vi det meste av maten vi spiser i butikken. Der kan vi velge mellom veldig mange matvarer av ulike slag. Det finnes fersk fisk, fryst fisk og mange ulike fiskeprodukter. Vi kan kjøpe helt ferdig fiskepudding, men vi kan også kjøpe fisk og andre ingredienser og lage fiskepuddingen selv. Vi er heldige som har mye godt å velge mellom i butikken. Samtidig er det slik at når vi skal velge, må vi tenke oss om før vi bestemmer oss. Reklame kan noen ganger gjøre at vi kjøper noe annet enn det vi egentlig hadde tenkt. Da er det ikke sikkert at vi velger det som er best for oss eller miljøet rundt oss. TA SELVSTENDIGE VALG Når vi handler i butikken, kalles vi forbrukere. En smart forbruker tar selvstendige valg. For å bli en slik forbruker må du vite litt om hvordan reklame virker. De som produserer og selger maten lager ofte reklamer som skal gi oss lyst til å kjøpe. Noen ganger kan reklame få oss til å ta gode valg, men dessverre er det ikke alltid slik at den maten som ser best ut i reklamen er den som er best for oss og miljøet. Lover og regler bestemmer at det ikke er lov å lyve i reklamen. Det er heller ikke lov til å si at et produkt gjør at vi blir ekstra sunne og friske. Likevel er det slik at de som lager reklamen legger mest vekt på det som er bra med produktet og sier ikke alltid noe om det som er mindre bra. Hvis du planlegger hva du skal kjøpe før du går hjemmefra, er det lettere å tenke over hva du virkelig trenger. Mange familier setter opp ukemenyer, og synes at det gjør det lettere å planlegge hva de må handle inn. 2 33

34 OPPGAVER 1 2 Hva er lov og ikke lov å si i en reklametekst? Spis sild, så blir du snill Lov Ikke lov Spis reker unngå forkjølelse i vinter Lov Ikke lov Norsk fisk fra kalde, klare farvann Lov Ikke lov Diskuter i klassen: Har du noen gang blitt fristet til å kjøpe mat som du egentlig ikke hadde tenkt å kjøpe? Hva var det som gjorde at du ble fristet? Var du fornøyd med kjøpet etterpå? 3 Myndighetene anbefaler oss å spise fisk to til tre ganger i uken. Sett opp en ukemeny som viser hvilke retter din familie kan ha til middag hvis dere skal følge denne anbefalingen. Mandag: Tirsdag: Onsdag: Torsdag: Fredag: Lørdag: Søndag: 34

35 INDUSTRIPRODUSERT MAT De siste årene har det blitt vanlig at man kan kjøpe helt ferdige middagsretter som bare skal varmes hjemme. Slike produkter kalles helfabrikat. Fiskegrateng er ett eksempel på et helfabrikat. Andre produkter er nesten klare til bruk, men vi må gjøre litt av jobben selv. Da kalles det halvfabrikat. Fiskesuppe på pose er et slikt produkt. Da må vi tilsette vann og koke suppen selv. Hel- og halvfabrikat er mat som er laget på store produksjonskjøkken eller i fabrikker. For å gjøre industriprodusert mat holdbar, blir det brukt teknikker som å fryse eller vakuumpakke maten. Industriprodusert mat kan også gjøres holdbar ved at den tørkes eller tilsettes tilsetningsstoffer. OPPSKRIFT ENKEL FISKESUPPE Denne enkle fiskesuppen er et eksempel på at du kan bruke et halvfabrikat, men gjøre retten litt mer næringsrik og spennende ved å tilsette ekstra ingredienser. Dette trenger du: 1 pose fiskesuppe 100 g fiskepudding eller fiskeboller 50 g reker uten skall 1 løk 1 gulrot ½ purre 1 dl matfløte Slik gjør du: 1. Rens og finhakk løken. 2. Vask og skrell gulroten og skjær den i små terninger. 3. Vask og rens purren og skjær den i tynne ringer. 4. Følg fremgangsmåten på suppeposen, men bruk 1 dl mindre væske. 5. Ha grønnsakene i suppen og la den koke den angitte tiden. 6. Tilsett matfløte. 7. Tilsett fiskepudding eller fiskeboller og la suppen trekke til alt er ordentlig varmt. 8. Smak til med salt og krydder om nødvendig. 2 35

36 OPPGAVER 1 Gi eksempler på et helfabrikat og et halvfabrikat. 2 Gi et eksempel på en matvare som er vakuumpakket og en matvare som er tørket. Hvorfor brukes disse teknikkene? 3 Gjør en spørreundersøkelse i klassen: Hva hadde du til middag i går? Et helfabrikat, et halvfabrikat eller mat laget fra grunnen? Lag et søylediagram som viser resultatet. Bruk gjerne regneark, for eksempel Excel. 36

37 VIL DU VITE HVA DU SPISER? Alle som lager og selger innpakket mat har plikt til å gi opplysninger om innholdet på pakken. Dette kalles påbudt merking. På pakken skal du blant annet finne informasjon om følgende: VAREBETEGNELSE En beskrivelse av hva slags mat det er i pakningen og hva den skal brukes til. INGREDIENSER En oversikt over hva matvaren inneholder. Ingrediensene skal alltid oppgis etter vekt, slik at de ingrediensene det er mest av står først på listen. TILSETNINGSSTOFFER En oversikt over hvilke stoffer som er tilsatt i maten som ikke naturlig er en del av produktet. Dette kan for eksempel være konserveringsmidler som får maten til å holde seg lengre. Tilsetningsstoffer skal merkes med navn eller E-nummer. MENGDE Opplysninger om hvor mye du faktisk får av varen, for eksempel hvor mange gram fisk det er i en eske med fisk i frysedisken. HOLDBARHET Opplysninger om hvor lenge det er trygt å spise maten. Dette gjelder ikke frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter. 2 37

38 OPPSKRIFT Råkost: 4 gulrøtter ½ sitron 3 ss vann 1 ts sukker 4 strå frisk gressløk Slik gjør du: Lag potetmos: 1. Vask og skrell potetene, del dem i store terninger og kok dem i usaltet vann. 2. Hell fra kokevannet og damp potetene. 3. Mos dem med en potetmoser eller gaffel, tilsett margarin og rør inn melk til konsistensen er som grøt. 4. Varm opp potetmosen. 5. Smak til med salt og pepper. Lag fiskepinnene: På neste side kan du se hvordan du går fram trinn for trinn når du skal panere fisken. HJEMMELAGDE FISKEPINNER Mye av den maten vi ofte kjøper ferdig i butikken, kan godt lages fra grunnen hjemme. Her får du oppskriften på dine helt egne, hjemmelagde fiskepinner. Kanskje ikke så vanskelig som du trodde? Dette trenger du til 4 porsjoner: 600 g filet av hvit fisk eller laksefisk, uten skinn og bein 3 4 ss hvetemel 1 ts salt ½ ts pepper 1 egg 2 ss melk 1 dl griljermel 3 ss flytende margarin 1. Skjær fisken i ca. 2 cm brede strimler. 2. Bland hvetemel, salt og pepper i en vid skål. 3. Pisk sammen egg og melk i en annen skål. 4. Ha griljermel i en tredje vid skål. 5. Vend fiskestrimlene først i hvetemel med salt og pepper. 6. Vend dem deretter i egg- og melkeblandingen. 7. Vend dem til slutt i griljermelet. 8. Stek de panerte fiskestrimlene i flytende margarin på varm stekepanne til de er gyllenbrune, ca. 4 minutter på hver side. 9. Legg de stekte fiskepinnene over på kjøkkenpapir som trekker fett. Lag råkost: 1. Vask og skrell gulrøttene og riv dem på et råkostjern. 2. Press saften av sitronen og bland med vann og sukker. 3. Hell dressingen over gulrøttene og vend den inn. 4. Vask og finhakk gressløk og dryss over. Potetmos: 4 6 poteter ca. 1 dl melk 1 ss flytende margarin ½ ts salt ¼ ts pepper Server nystekte fiskepinner sammen med potetmos og råkost. 38

39 PANERING - TRINN FOR TRINN 1. Del fisken i serveringsstykker og legg dem på et fat. 2. Bland sammen hvetemel, salt og pepper i en vid skål. 3. Pisk egg og eventuelt melk lett sammen i en annen vid skål. 4. Ha griljermel, polentagryn eller sesamfrø i en tredje vid skål. Bland gjerne inn litt mandler eller kokosmasse. 5. Vend hvert fiskestykke først i melblandingen, deretter i eggene og til slutt i griljermel. Legg stykkene på et fat til alle er klare for steking. Stek fisken i flytende margarin på varm stekepanne i ca. 4 minutter på hver side. 2 39

40 IKKE KAST MAT SOM ER SPISELIG Det kastes mye spiselig mat. Det er ikke bra for miljøet. Det å produsere og frakte maten til butikken skaper forurensning, og søppel er et miljøproblem. Vi mennesker har et ansvar for å passe på miljøet. Å redusere mengden søppel er en viktig del av dette miljøansvaret. En måte å være miljøbevisst på, er å bruke rester. Kanskje kan noe av middagen fra i går bli en deilig lunsj i dag? Rester av ovnsbakt laks kan for eksempel passe utmerket i en salat. Mat blir merket med holdbarhetsdato for at vi ikke skal spise mat som vi kan bli syke av. Men det er ikke alltid slik at maten er ødelagt selv om holdbarhetsdatoen er passert. Det kommer an på hvilken type holdbarhetsmerking det er og hva slags matvare det er. Sjekk maten selv ved å se og lukte på den, spesielt hvis det er langtidsholdbar mat som er merket med «best før». Alle innpakkede matvarer er merket med en dato og «Best før» eller «Siste forbruksdag». Siste forbruksdag Denne merkingen brukes på mat som lett kan bli ødelagt. Dette er mat som for eksempel fersk fisk, kylling, kjøtt og melk. Disse matvarene må vi sjekke nøye hvis de er gått ut på dato. For at datomerkingen skal være gyldig, må matvarene oppbevares riktig. Dette skal også stå på pakningen. Best før Denne merkingen brukes på mat som holder seg godt utover datoen så lenge den blir oppbevart rett og pakningen ikke åpnes. Hvis slike matvarer er utgått på dato, må vi sjekke dem nøye, men de er vanligvis trygge å spise hvis de ser gode ut og lukter godt. OPPGAVER 1 Hva er ditt beste miljøtips? 2 Kan du nevne noen eksempler på restemat som du liker godt? 40

41 OPPSKRIFT PIZZA MED RØYKT ØRRET OG TOMAT Pizza er en favoritt i mange familier. Denne pizzaen gir deg et alternativ med sjømat og en litt grovere bunn. Den passer både til middag og som helgekos. Dette trenger du til 4 porsjoner: 200 g røykt ørret 4 små pizzabunner ½ boks crème fraîche 3 tomater ½ rødløk 1 kvast frisk oregano eller 1 ts tørket oregano ½ ts salt ¼ ts pepper 100 g mozzarellaost eller annen hvitost Pizzabunn: 3 dl vann 25 g gjær 2 ss olje ½ ts salt 6 dl hvetemel 2 dl sammalt hvetemel, fint Slik gjør du: 1. Sett stekeovnen på 200 C. 2. Lag pizzadeigen som vanlig gjærdeig. 3. Vask tomatene og skjær dem i tynne skiver. 4. Vask og rens rødløk og skjær den i tynne ringer. 5. Finhakk oregano hvis du velger den friske typen. 6. Skjær den røykte ørreten i tynne strimler. 7. Del pizzadeigen i fire like store deler og kjevl ut til porsjonspizzaer. 8. Legg pizzabunnene på bakepapir på stekebrett. 9. Stryk på et jevnt lag med crème fraîche. 10. Legg på tomatskiver og rødløk. Dryss oregano, salt, pepper og ost over. 11. Stek pizzaen midt i ovnen til bunnen er gjennomstekt og osten begynner å smelte, ca minutter. 12. Legg på strimler av røykt ørret rett før servering. Røykt ørret kan byttes ut med røykt laks. Du kan lage én stor pizza i stedet for mange små. 2 41

42 MANGE MERKER FOR MAT I tillegg til påbudt merking, kan matvarer ha merker av ulike slag som gir ekstra informasjon til kunden. Dette kalles frivillig merking. For oss som forbrukere kan det være greit å vite hva merkene betyr. Noen merker skal hjelpe oss å velge spesielt sunne matvarer eller mat som er produsert i Norge. Merker kan også være god reklame. Nøkkelhull for sunnere mat Nøkkelhullet er et merke som skal gjøre det enkelt å velge sunnere hverdagsmat i butikken. Matvarer som har dette merket inneholder mindre og sunnere fett, mindre salt, sukker og mer kostfiber og fullkorn enn andre matvarer av samme type. For eksempel inneholder margarin med nøkkelhullmerke mindre fett, mettede fettsyrer og salt enn andre typer margarin. Flytende margarin og matolje kan få Nøkkelhullet. En pizza med grov bunn og mye grønnsaker kan også få merket. Fersk eller fryst fisk får Nøkkelhullet. Fiskeprodukter som for eksempel fiskeboller og fiskepudding kan få merket hvis de ikke har for mye mettet fett, salt og sukker og samtidig inneholder minst 50 prosent fisk og skalldyr. NORGE-merket er et kvalitetsstempel for sjømat Dette merket er et felles merke for norsk sjømat. Merket med fiskeren, fiskebåten og fjellene er en garanti for at sjømaten kommer fra norske hav eller fjorder. Norsk sjømat er kjent for å være av god kvalitet, blant annet fordi den vokser opp i kaldt vann. Da vokser fisk og skalldyr langsommere enn mange andre steder og får et fastere kjøtt og en saftigere smak. Merket brukes både på norsk sjømat som selges til andre land og på mye av den sjømaten du finner i Norge. Merket skal vise de som kjøper fisk eller skalldyr at sjømaten er fra Norge. Det er en garanti for kvaliteten. NYT NORGE-merket er for norsk mat Når du ser NYT NORGE-merket i butikken, kan du være trygg på at produktet er laget i Norge av norske råvarer. Det finnes blant annet grønnsaker, poteter, korn og bakervarer som har dette merket. Spesialitet Norge for norske matspesialiteter Dette merket er for spesielle og ekstra velsmakende norske matspesialiteter. Når du ser Spesialitetmerket på et produkt, kan du være sikker på at du har et helt spesielt norsk kvalitetsprodukt foran deg. Dette merket kan du blant annet finne på bakervarer, is, oster, kjøtt- og sjømatprodukter. Fairtrade-merket for rettferdighet Dette merket viser at produktet er med på å skape rettferdig handel i verden. I noen deler av verden er det ingen selvfølge at arbeiderne får lønn som de kan leve av og at produksjonen av mat foregår på en trygg og miljøvennlig måte. Når du ser en vare med Fairtrade-merket, kan du være trygg på at de som har laget den har fått nok lønn og at det er tatt hensyn til miljøet under produksjonen. Bananer, kaffe og sjokolade er eksempler på produkter som kan få dette merket. 42

43 SJØMAT OG MILJØ All produksjon av mat påvirker miljøet vårt. Siden Norge er ett av de landene i verden som produserer og selger mest sjømat, er det viktig at vi tar ansvar for miljøet. For å beskytte miljøet er det begrensninger på hvor mye fisk det er lov til å ta opp fra havet og lover og regler for hvordan oppdrettsanlegg skal drives. Forskere undersøker hele tiden hvor mye fisk vi kan fiske. Myndighetene har ansvar for å passe på at reglene blir fulgt. Det finnes ulike ordninger for miljømerking av fisk. En av disse er MSC, som står for Marine Stewardship Council. For å få dette merket må de som produserer fisken vise at de hele tiden tar hensyn til miljøet. Norske myndigheter har et mål om at all produksjon av norsk sjømat skal være bærekraftig. Det vil si at den foregår på en måte som gjør at generasjonene etter oss også får nyte den gode og sunne maten fra havet. VILL FISK OG FISK FRA OPPDRETT I Norge finnes det fisk som er vill og fisk som er produsert i oppdrett. Havbruk er et annet navn på oppdrett. Laks er den vanligste oppdrettsfisken. Med oppdrett kan vi bestemme hva fisken skal inneholde gjennom fôret vi gir den. Vi kan også bestemme hvor stor den skal være når den slaktes. Fersk frisk fra oppdrett er tilgjengelig hele året, mens vill fisk ofte er tilgjengelig i perioder. Noen er bekymret for at oppdrettsfisk inneholder farlige stoffer, men all fisk fra norske oppdrettsanlegg kontrolleres nøye. Denne fisken er derfor helt trygg å spise. OPPGAVER 1 Nevn noen merkeordninger som finnes for sjømat i Norge og forklar hva merkene betyr. Du kan gjerne tegne merkene i boken din. 2 Hva betyr det at produksjon av sjømat skal være bærekraftig? 3 Gruppeoppgave: Velg ett merke per gruppe. Søk på Internett og les mer om merkeordningen. Presenter for de andre hva dere har funnet ut. Ta også med bilder av matvarer som har dette merket. 2 43