STUDIEHEFTE MAT OG HELSE TRINN BOKMÅL

Transkript

1 5.-7. TRINN

2 INNHOLD Velkommen til Fiskesprell 4 Tips på kjøkkenet 6 DEL. MAT OG KULTUR Forslag til mål for arbeidet 9 Sjømat i norsk matkultur 0 Maten vi spiser sier noe om hvem vi er Sjømat med tradisjoner Skreien gir mat til mange Ovnsbakt torsk med pesto Hjelp, vi har fått mye fisk! 4 Stekt klippfisk på portugisisk vis 6 Sildeeventyret 7 Laks skaper nye tradisjoner 8 Sweet chili wok med laks 9 Fisk til hverdags 0 Fiskeboller i karrisaus Matpakken en norsk spesialitet Sandwich med laks og agurk Fisk til fest 4 Fiskesuppe med torsk og reker 5 Pille reker trinn for trinn 6 Grillspyd med laks og sei 7 Sjømat i naturen 8 Havets skattkiste 9 DEL. MAT OG FORBRUK Forslag til mål for arbeidet 0 Bli en smart forbruker Ta selvstendige valg Industriprodusert mat Enkel fiskesuppe Vil du vite hva du spiser? 5 Hjemmelagde fiskepinner 6 Panering trinn for trinn 7 Ikke kast mat som er spiselig 8 Pizza med røykt ørret og tomat 9 Mange merker for mat 40 Sjømat og miljø 4 Vill eller tam fisk? 4 DEL. MAT OG LIVSSTIL Forslag til mål for arbeidet 4 Gode råd for sunne vaner 4 Et variert kosthold 4 En jevn måltidsrytme 4 Laksetaco 44 Fisk - ganger i uken 45 Grove seikaker med kålsalat 46 Fiskefarse trinn for trinn 47 Energi i flere former 48 Karbohydrater gir rask energi 48 Protein for vekst og vedlikehold 49 Velg rett type fett 49 Hva er det som gjør fisken så sunn? 50 Fet fisk 50 Mager fisk 50 Sjømat er trygg mat 50 Mat for alle sansene 5 Liker du å prøve nye smaker? 5 Hva smaker fisk? 5 Maki sushi 54 Er det sant at du blir hva du spiser? 56 Frisk som en fisk og glad som en laks 57 TIL DE FORESATTE Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram som har som mål å legge til rette for at barn og unge i Norge skal spise mer sjømat. Tiltaket er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Norges sjømatråd. Fiskesprell baserer seg på Helsedirektoratets kostråd. For befolkningens helse er det gunstig om forbruket av fisk og annen sjømat øker, spesielt blant barn og unge. Fiskesprell i skolen er knyttet til faget mat og helse. Målet er å gi elever på mellomtrinnet og ungdomstrinnet kunnskap om sjømaten som en del av norsk matkultur og dens betydning for et sunt og variert kosthold. Fiskesprell i skolen ønsker også å gi elevene gode erfaringer med å lage og spise sjømat. Dette heftet er en del av denne satsingen, og er utarbeidet av Norges sjømatråd i samarbeid med Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Helsedirektoratet. Vi håper at heftet kan bidra til å skape matglede og gode matvaner, og kanskje får elevene lyst til å spise mer sjømat enn før. Det er mye som tyder på at barn og unge blir glade i å spise sjømat når de får tilberede den selv, på egne premisser. Oppskriftene i dette heftet er valgt ut med nettopp dette som mål. TIL LÆRERNE Gode matvaner er lære for livet. Mat og helse er ett av de fagene hvor du kan være sikker på at kunnskap og ferdigheter som elevene tilegner seg vil følge dem livet ut. Læreplan i mat og helse slår fast: «Mat og måltid er viktig for den fysiske og psykiske helsa til mennesket og for det sosiale velværet. Kunnskap om mat og måltid som fremjar gode matvanar kan gjere sitt til å redusere helseskilnader i befolkninga.» Innholdet i dette heftet følger læreplanens inndeling i hovedområdene «mat og kultur», «mat og forbruk» og «mat og livsstil». Heftet kan brukes selvstendig eller som supplement til annet undervisningsmateriell. Det er utarbeidet en lærerveiledning for Fiskesprell som gir muligheter for faglig fordypning, flere oppskrifter og alternativer for undervisningsopplegg knyttet til elevheftet. Mer informasjon om Fiskesprell og flere oppskrifter finner du på

3 ET MÅL Å JOBBE MOT Det er forskjellige måter å lære på. Med Fiskesprell i mat- VELKOMMEN TIL og helsetimene kan du skaffe deg kunnskap og ferdigheter gjennom å lese i dette heftet, ved å løse oppgaver og ved HVA ER DIN FAVORITTFISK? å lage gode sjømatretter. Vi håper og tror at du har minst én fiskerett som du De aller fleste av oss synes at det er greit å ha mål å jobbe liker å spise. Kanskje har du også prøvd å lage mat med mot. Derfor starter vi hver del med å foreslå noen mål for fisk allerede? Dette heftet handler om sjømat og det hva du skal lære mens du jobber med Fiskesprell. Hvis du å lage spennende retter med fisk og skalldyr. Vi har tatt og klassen din i samarbeid med læreren vil finne andre med mange forskjellige oppskrifter slik at du skal ha mål å jobbe mot, er det helt i orden. Kanskje får du enda muligheten til å velge det du liker best. Noen retter mer lyst til å lære noe nytt når du selv har satt deg et mål? kjenner du kanskje fra før, men vi tror at du også vil finne noen nye varianter som du Heftet er ditt eget, så ta det gjerne med deg hjem etter å vil synes er spennende. Kanskje ha brukt det på skolen. Kanskje kan du overraske familien får du til og med noen nye din ved å lage noen av de nye fiskerettene hjemme? favorittfiskeretter etter å ha jobbet med Fiskesprell i mat- og Lykke til med dine fiskesprell! helsetimene? ETT FAG TRE TEMAER Sjømat er all mat fra havet, både fisk og skalldyr. Eksempler på skalldyr er krabbe, reker og skjell. Faget mat og helse handler om mat, og mat handler om mer enn det å spise. Mat er kos særlig når den lages og spises sammen med andre. Vi har tradisjoner og vaner knyttet til mat og måltider, og dette kaller vi matkultur. Siden Norge har en lang kystlinje, har det alltid vært vanlig å hente mat fra havet. Sjømat er derfor en viktig del av den O P P G AV E R norske matkulturen. Del i dette heftet handler om sjømat og kultur. Hvordan vi skaffer oss mat og hva som påvirker valgene våre, handler om oss som forbrukere. De valgene vi tar som forbrukere er viktig for oss mennesker Hvilke fisker kan du navnet på? Hvilke retter med sjømat liker du best? Diskuter i klassen: Skriv alle du kan komme på. og for miljøet rundt oss. Del i dette heftet handler om sjømat og forbruk. Mat gjør deg mett, og riktig mat gir deg energi, trivsel og overskudd. Fisk og annen sjømat er en viktig del av Skriv navnene og forklar hvorfor det er dine favoritter. kostholdet vårt og inneholder mange næringsstoffer som kroppen trenger. Kosthold er en viktig del av livsstilen vår, og del i dette heftet handler om sjømat og livsstil. 4 Hvorfor er mat og måltider så viktig for oss mennesker? 5

4 IKKE FOR VARMT OG IKKE FOR LENGE MÅL OG VEKT Fisk som varmes med for høy temperatur eller for lenge blir lett tørr og kjedelig på smak. Derfor er det greit å vite at: I oppskriftene har vi brukt noen forkortelser. Her ser du hva de betyr: selv om vi ofte kaller det for å koke fisk, så skal fisken bare trekke i varmt vann. Det betyr at vannet bare l = fisk liter = Fisk som har hvitt Hvit dl = desiliter fiskekjøtt, for eksempel torsk, ml = milliliter seissog steinbit.= 5 ml = spiseskje så vidt skal vise boblebevegelse, men det skal ikke koke. når du steker fisk i stekepannen, er den ferdig så snart begge sider har en gyllen stekeskorpe. Vær ts = teskje = 5 ml kg = kilogram g = gram forsiktig når du snur stykkene, for de går lett i stykker. stekeovn passer godt til å tilberede fisk. Da kan du Når du skal måle opp en mengde, skal du fylle begeret eller skjeen helt og så stryke eller drysse av det som kommer på toppen. styre temperaturen ved hjelp av termostaten, og det er lett å sjekke om fisken er ferdig. Øv deg på å koke eller steke så kort tid at fisken blir saftig. Dette er en treningssak. ER FISKEN FERDIG? NOEN VIKTIGE ORD SOM BLIR BRUKT I OPPSKRIFTENE Fisken er ferdig kokt eller stekt når fiskekjøttet har fått en hvitere farge og ikke er så blank i kjøttet lenger. Laks og ørret får en hvitere rosafarge når den er ferdig. Surre Når vi surrer noe i stekepannen, steker vi det lett uten Når fiskefileten er ferdig, deler den seg i skiver når vi at det blir brunt. Dette gjør vi ofte med grønnsaker trykker forsiktig på den. TIPS PÅ KJØKKENET eller løk slik at de blir myke. SLIK BRUKER DU OPPSKRIFTENE HUSK! EN KALD FISK ER EN GOD FISK Vask hendene godt før matlaging. Fisk skal alltid oppbevares kjølig. Bruk aldri samme skjærebrett og kniv til urensede Fryst fisk tines best i kjøleskap. grønnsaker og rå fisk. VI VET AT FISKEFILETEN HAR GOD KVALITET NÅR Kniver og skjærebrett som er brukt til rå sjømat skylles i kaldt vann før du tar oppvasken. Spe Husk alltid å lese hele oppskriften før du starter Når vi sper noe, tilsetter vi litt væske om gangen, matlagingen. Spør hvis det er noe du er usikker på! samtidig som vi rører godt. Dette gjør vi ofte når vi skal lage saus eller fiskefarse. Det er lurt å følge oppskriftene helt nøyaktig de første gangene du lager en rett. Senere kan du kanskje Kok alltid fersk fisk i vann som er tilsatt salt. Bruk ca. ss salt per liter vann. eksperimentere litt med tilbehør og krydder for å lage dine egne varianter. den lukter lite, helst bare friskt av hav. den er fast og hel i kjøttet. den har et litt blankt utseende. En fiskefilet er et stort eller lite stykke fisk som er skåret av den hele fisken. En beinfri fiskefilet er et fiskestykke som er renset for bein. Et filetstykke kan være med eller uten skinn. 6 Hvit fisk: Fisk som har hvitt fiskekjøtt, for eksempel torsk, sei og steinbit. Laksefisk: Fisk som har rødt fiskekjøtt, for eksempel laks, ørret og røye. 7

5 M Hvor mange milliliter er det i en desiliter? Hvor mange desiliter er det i en liter? Hvor mange gram er det i en kilo? U LT U R AT K O P P G AV E R OG Hvis du er usikker, kan du søke på Internett etter svaret. Noter hvilken kilde (nettside) du bruker. Hvor mange teskjeer går det på en spiseskje? Hva tror du er grunnen til at vi ikke skal bruke samme skjærebrett til urensede grønnsaker og rå fisk? 4 Sett strek mellom det som er like mye: DEL. MAT OG KULTUR Matkultur handler om tradisjoner og vaner vi har for mat og måltider som vi har utviklet gjennom lang tid. Matkultur og tradisjoner er med på å skape fellesskap mellom mennesker og er en del av vår identitet. Sjømat har alltid vært en viktig del av den norske matkulturen, både til hverdags og til fest. I tillegg har fisk fra Norge vært med på å skape tradisjoner i land som vi har solgt fisken til. I dette kapittelet skal du få lære om hva norsk fisk har vært brukt til gjennom tidene her hjemme og ute i verden. Siden vi i Norge er glad i å gå på tur og lage mat ute, skal du også få lære om det å lage sjømat i naturen. FORSLAG TIL MÅL FOR ARBEIDET Jeg skal kunne beskrive hvordan maten i havet er en ressurs for Norge kjenne til hvordan fisk ble tilberedt i Norge før i tiden lage en sjømatrett som er inspirert av matkultur i andre land fortelle om hva god måltidsskikk er beskrive hvordan sjømat kan tilberedes ute 8 9

6 MATEN VI SPISER SIER NOE OM HVEM VI ER Familier har ofte egne tradisjoner. Noen har makaroni i fiskegratengen, mens andre foretrekker den uten. Noen bruker chili, hvitløk og ris til laksen, mens andre synes salt, pepper og potet er best. Noen I NORSK MATKULTUR foretrekker å koke fisken, mens andre mesteparten av maten sin selv. De kunne kanskje i hele verden som pleier å spise. Paella er bruker wok. I Norge er vi glade i fiskekaker, men Før i tiden måtte folk dyrke, fiske eller fange denne retten er det nesten ingen andre kjøpe mel og sukker på butikken, men det meste av en tradisjonsrik sjømatrett som nesten det de spiste var fra gården eller havet. Derfor var bare spises i Spania, mens surstrømming det viktig å ta vare på og utnytte de råvarene som er en sildevariant som nesten bare var tilgjengelig. svenskene bruker. I Norge bosatte mange seg Hva vi spiser har ofte sammenheng med langs kysten siden havet hvor vi kommer fra og hvilke tradisjoner var rikt på fisk som kunne vi har med oss. Samtidig velger vi mat ut spises. Hvilke fiskeslag som fra hva vi liker å spise, og vi blir påvirket fantes i havet, varierte av hva vennene våre foretrekker. Maten i ulike deler av landet og til vi spiser sier noe om hvem vi er. ulike tider på året. Derfor hadde folk ulike vaner i ulike deler av landet, og de spiste ulike fiskeretter til ulike tider på året. Natur og klima har påvirket matvanene og matskikker ble overført fra generasjon O P P G AV E R til generasjon. Slik oppstår det matkultur og tradisjoner. Noen gamle mattradisjoner tar vi ennå vare på. Hvilke mattradisjoner har dere hjemme hos deg? Samtidig har matvanene forandret seg mye. Nå kjøper vi nesten all maten som vi spiser i butikken. Vi reiser mye og blir inspirert av matvaner i andre deler av verden og vi tilbereder maten på andre måter enn vi gjorde før. Hvis du spør besteforeldrene dine hvordan de fikk servert fisk da de Skriv navnet på de fiskerettene dere spiser ofte hjemme hos deg. Hvilken mat spiser dere når noe skal feires? På hvilken måte forandrer maten seg med tiden? var små, oppdager du nok at vanene har endret seg, men at noe også er som før. Fiskegrateng og fiskeboller er retter som vi i Norge har spist i flere generasjoner. Laks var kun til fest før i tiden, men nå spiser vi den ofte, både til hverdagsmiddag og til spesielle anledninger. Når vi endrer vaner, skaper vi nye tradisjoner, og på den måten endres matkulturen over tid. 0

7 OPPSKRIFT EN EKTE LOFOTTORSK JEG ER En ekte lofottorsk jeg er, for jeg er født i Henningsvær. Fadderullan dei, fadderullan dei, fadderullan dullan dei. En gang var jeg et torskeegg, nå er jeg voksen torsk med skjegg. Fadderullan dei Da jeg var lite torskebarn, jeg passet meg for krok og garn. Fadderullan dei MED TRADISJONER Fisk har alltid vært viktig for Norge, både som mat Jeg gjemte meg for sild og sei, for alle ville spise meg. Faderullan dei Nå er jeg selv blitt torskefar, og hundre tusen barn jeg har. Faderullan dei Men nå er jeg blitt stor og slem, nå er det jeg som spiser dem. Fadderullan dei Men når jeg ser en fiskemann, da rømmer jeg så fort jeg kan. og som handelsvare. Mange av sjømatråvarene som brukes og matrettene som spises i Norge og andre land i dag har lange tradisjoner. SKREIEN GIR MAT TIL MANGE Hver vinter, fra januar til april, vandrer store mengder skrei inn fra Barentshavet til norskekysten for å gyte. Dette er torsk som er født langs kysten av Nord-Norge, men som har vokst opp i havområdene rundt Svalbard. Her har den vokst seg stor og sterk, før den så vender tilbake til der den ble født. Den lange vandringen har gitt den navnet «skrei». Ordet kommer fra det gammelnorske ordet «skrida», som betyr å vandre eller skride frem. OVNSBAKT TORSK MED PESTO Torsk bakt i ovn er noe av det enkleste du kan lage. Denne retten viser hvordan du kan bruke den tradisjonsrike torsken i en frisk og fargerik rett som passer både til hverdags og fest. Dette trenger du til 4 porsjoner: 700 g torskefilet, uten skinn og bein Husker du hvordan du kan se om fisken er ferdig? Bla tilbake til side 7 hvis du er usikker. Slik gjør du:. Sett stekeovnen på 00 grader.. Vask, rens og skjær løk og hvitløk i tynne skiver.. Vask og rens grønnsakene. 4. Skjær brokkoli i små buketter og paprika i biter. 5. Løs opp buljongterningen i vannet. Fadderullan dei Men det fins garn av alle slag, jeg blir nok tatt en vakker dag. Fadderullan dei Hvis én til slutt skal spise meg, Mye av skreien kommer inn til Lofoten. Dette la grunnlaget for lofotfisket, som har vært viktig for Norge helt siden vikingtiden. Det ga god mat til de som bodde her og råvarer som de kunne selge til andre land. Skreien og lofotfisket er fremdeles viktig for Norge. løk hvitløkfedd ½ brokkoli røde paprika dl vann ½ terning grønnsakbuljong ss olivenolje 6. Legg grønnsakene over i en smurt ildfast form. 7. Drypp olivenolje over grønnsakene og hell i buljongen. Dryss over litt av saltet og pepperen. 8. Skjær torskefilet i serveringsstykker og dryss over resten av saltet og pepperen. 9. Legg torskestykkene over grønnsakene. 0. Press sitronsaft over torskestykkene og smør så håper jeg at det blir deg! ts salt på pesto. Fadderullan dei Tekst: Thorbjørn Egner Musikk: Fransk folkevise Gjengitt med tillatelse fra familien Egner Å gyte er et annet ord for å legge egg. Fiskeeggene kalles rogn. ½ ts pepper ½ sitron 4 ts pesto Tilbehør: Kokte poteter eller ris. Dekk formen med aluminiumsfolie.. Stek retten midt i ovnen i ca. 0 minutter eller til fisken er ferdig. Server ovnsbakt torsk med pesto sammen med kokte poteter eller ris.

8 Tørrfisk er usaltet fisk som er tørket på fiskehjell. Norsk tørrfisk blir italienske delikatesser Det produseres fremdeles mye tørrfisk i Lofoten, og mesteparten av denne fisken selges fremdeles til Italia. Tørrfisk er en stor delikatesse i Italia, og det lages mange forskjellige retter med utvannet tørrfisk. Norsk klippfisk blir portugisisk bacalhau Bacalao er kanskje den mest kjente retten med klippfisk. Ordet bacalao finner vi i spansk språk, der det rett og slett betyr torsk. Samme betydning har ordet bacalhau, som vi finner i portugisisk språk. Her i Norge er vi vant til at bacalao består av en bestemt klippfiskrett, men i Portugal og Brasil er bacalhau et fellesnavn for mange ulike retter med klippfisk. I Portugal sies det at de har en klippfiskrett for hver dag gjennom hele året. HOLDBAR FISK UTEN KJØLESKAP OG FRYSER Å konservere betyr å bevare eller holde ved like. Fisk kan behandles på ulike måter slik at den kan lagres over lang tid. I dag er det vanlig å kjøle eller fryse fisken for å bevare den, men det er mulig å oppbevare fisk lenge også uten kjøleskap og fryser. Før vi fikk kjøleskap og frysebokser, var dette de viktigste konserveringsmetodene: Tørking med eller uten salt Salting i tønner med saltlake Røyking i varm røyk HJELP, VI HAR FÅTT MYE FISK! I noen perioder er det mye fisk å få i havet utenfor kysten vår, som for eksempel skrei under lofotfisket. I tiden før kjøleskap og fryser ble vanlig, var det en utfordring å ta vare på all fisken. I Nord-Norge ble løsningen å henge skreien til tørk over noen trestokker som kalles fiskehjell. Det kalde klimaet med mye vind var perfekt for dette. Lenger sør, der klimaet var varmere, måtte fisken saltes for å holde seg. Deretter ble den lagt ut på bergene eller klippene for å tørke. Slik fikk vi det som kalles klippfisk. Etter to til tre måneder var fisken knusktørr, og derfor også ganske lett. Da kunne den fraktes med skip til Italia, Spania og Portugal, og til og med helt ned til Afrika. Der ble fisken solgt. De som kjøpte den kunne bløte fisken opp i friskt vann og bruke den til mange ulike retter. Dette foregår på samme måte den dag i dag. Typisk norsk Lutefisk og boknafisk er eksempler på typisk norske sjømatretter. Lutefisk er tørrfisk som er bløtt ut i vann og behandlet med lut. Boknafisk er fisk som har hengt på fiskehjell akkurat som tørrfisken, men bare i én til to uker. Da er fisken ganske tørr utenpå, men fremdeles bløt inni. Klippfisk, tørrfisk, lutefisk og boknafisk er tradisjonsrike norske råvarer som har preget norsk matkultur i flere hundre år. Alle disse råvarene har én ting til felles: De ble til i en tid da det verken fantes kjøleskap eller fryseboks til å bevare maten, så derfor er alle tørket. Klippfisk er saltet fisk som opprinnelig ble tørket på klipper. 4 5

9 OPPSKRIFT SILDEEVENTYRET Silda er et annet fiskeslag som har vært viktig for Norge. Silda kalles for havets sølv fordi den har en blank og glitrende farge. I tillegg har silda vært verdifull fordi den har gitt arbeid og mat til mange mennesker. På 800-tallet var det vanskelig å skaffe korn i Norge, og da overlevde mange på sild og poteter. For å ta vare på silda ble den lagt i tønner med salt. Salt sild var en viktig eksportvare for Norge før i tiden, og spesielt populær i Russland, Polen, Tyskland og Nederland. Disse landene kjøper fremdeles mye norsk sild. I Norge spiser vi sild både som pålegg og til middag. OPPGAVER Hvorfor kommer skreien til Lofoten om vinteren? STEKT KLIPPFISK PÅ PORTUGISISK VIS Slik gjør du:. Sett stekeovnen på 80 C.. Vask og skrell potetene og skjær dem i tynne skiver.. Vask og rens paprika og skjær dem i biter. Før kjøleskapet og fryseren kom, hvordan var det da vanlig å oppbevare fisk? Klippfisk er en tradisjonell norsk råvare som 4. Rens og finhakk hvitløk. brukes til mange forskjellige retter i Portugal. Denne retten er inspirert av matskikkene der. 5. Finhakk oregano. 6. Skjær klippfisk i serveringsstykker. 7. Smør en ildfast form og legg i klippfiskstykkene. Hva er de vanligste metodene i dag for å oppbevare fisk over tid? Dette trenger du til 4 porsjoner: 8. Legg de andre ingrediensene over og omkring 700 g klippfisk, utvannet og renset klippfisken. 6 8 poteter 9. Drypp olivenolje over klippfisk og grønnsaker, ½ rød paprika dryss på finhakket oregano og legg i laurbærblad. ½ gul paprika ½ grønn paprika hvitløkfedd 0. Stekes i ca. 5 minutter på midterste rille i stekeovnen. 4 Hvilke fordeler har de gamle og de nye oppbevaringsmåtene? kvast frisk oregano dl olivenolje laurbærblad Klippfisk som skal stekes, må vannes ekstra godt ut. Steketiden blir lengre hvis potetskivene er tykke og fiskestykkene store. 6 7

10 OPPGAVER OPPSKRIFT VET DU HVA DE FORSKJELLIGE LANDENE ER MEST KJENT FOR NÅR DE HAR PÅ MAT- FATET? Spania, Portugal, Sverige, Italia, Japan og Norge er kjent for ulike typer sjømatretter. Finn riktig land til de ulike rettene. Pizza Populær som hurtigmat opprinnelig ofte tilberedt med ansjos som fyll. Land: Paella En rett av kokt ris, olivenolje tilsatt safran og LAKS SKAPER NYE TRADISJONER Laks er den fisken som Norge er mest kjent for rundt om i verden i dag. Over halvparten av all fisken vi blandet med skalldyr, blekksprut, fisk, fugl mm. Paella betyr egentlig stekepanne. Land: selger er laks. Mange fine restauranter har «Norwegian salmon» på menyen, og laksen er blitt stadig vanligere både som hverdagsmat og som festmat. Frankrike og Russland er blant landene som kjøper mest norsk laks. Fiskekaker En tradisjonell rett i et nordisk land. Lages av fiskefarse av for eksempel hyse, torsk eller sei. Laks er en populær råvare også her hjemme, og Land: siden den har en mild smak, passer den sammen med de fleste krydder og tilbehør. Dette har gjort at laksen er populær å bruke i retter der vi lar oss inspirere av tradisjoner og matvaner fra andre land, som for eksempel taco eller wok. På den måten er laksen med på å skape nye tradisjoner og forandre norsk matkultur. Bacalhau En rett som består av klippfisk og som kan tilberedes på mange ulike måter en rett for hver dag i året. Land: SWEET CHILI WOK MED LAKS Å bruke wok i matlaging er en asiatisk tradisjon. Slik gjør du: Denne retten er et eksempel på at vi bruker norske. Kok nudlene som beskrevet på pakken. sjømatråvarer i retter som er inspirert av andre. Vask og rens paprika og sukkererter og skjær Norsk laks blir japansk sushi Sushi har eksistert i Japan i flere tusen år. Sushi betyr «marinert ris», og risen serveres ofte sammen med rå sjømat og ulike grønnsaker. I dag er norsk laks populær til sushiretter som maki sushi og nigiri sushi over hele verden. Vi i Norge har også lært oss å like og lage sushi. I løpet av de siste årene har vi fått mange sushirestauranter, og mange lager også sushi hjemme. Det er de unge som liker denne nye mattrenden best. Surstrømming En tradisjonell rett i et nordisk land. Lages av sild som konserveres og legges på boks. Land: Sushi En rett som består av ris blandet med eddik og diverse tilbehør, ofte rå fisk. Land: lands matkultur. Dette trenger du til 4 porsjoner: 600 g laksefilet uten skinn og bein porsjoner nudler rød paprika pakke sukkererter ss olje til steking lime ss soyasaus 6 ss sweet chilisaus 0 blader frisk koriander dem i biter.. Skjær laksen i ca. cm store biter. 4. Stek laksebitene i olje noen få minutter på hver side til de får en blekrosa farge. 5. Ta laksebitene av pannen og legg dem på en tallerken. 6. Stek grønnsakene raskt på høy temperatur. 7. Press saft av lime. 8. Tilsett limesaft, kokte nudler, sweet chilisaus og soyasaus. 9. Kok opp sausen med grønnsakene i pannen. 0. Tilsett laksebitene og la dem bli varme i sausen.. Dryss over noen friske korianderblad. 8 9

11 OPPSKRIFT FISK TIL HVERDAGS Maten vi spiser til hverdags er viktig for oss. Vi koser oss med mat og vil gjerne at den skal smake godt, og samtidig skal maten gi oss energi og viktige næringsstoffer. Det er ikke bare hva vi spiser som er viktig. Hvem vi spiser sammen med, hvordan maten smaker og hvordan den ser ut er også viktig. Det å ha hyggelige måltider sammen med familie eller venner i hverdagen er viktig for trivselen vår. Da får vi tid til å snakke sammen og vise at vi setter pris på hverandre. God måltidsskikk er viktig for at måltidene skal bli hyggelige. Det handler for eksempel om å hjelpe til med forberedelsene av maten, dekke et fint bord og sitte rolig og oppføre seg riktig ved bordet. Mange synes det er vanskelig å få tid til å lage ordentlige middager på travle hverdager, men det finnes mange oppskrifter med fisk som er både raske, enkle og sunne. OPPGAVER Hva synes du er god bordskikk? Sett kryss: FISKEBOLLER I KARRISAUS Snakke i mobiltelefonen ved bordet Forsyne seg først, før de andre har satt seg Sitte ved bordet til alle har spist opp Fylle vann i glasset til de andre Rape høyt Snakke med mat i munnen Si takk for maten når man er ferdig Beskriv hva du mener er en ordentlig middag. Diskuter i klassen: Hvorfor er middagsmåltidet et viktig måltid? Fiskeboller er en norsk tradisjonsrett som har vært vanlig hverdagsmat gjennom flere generasjoner. Denne retten er rask å lage, god å spise og gir deg mye energi i en travel hverdag. Dette trenger du til 4 porsjoner: 500 g fiskeboller Karrisaus: ss flytende margarin ts karri ss hvetemel dl fiskebollekraft 4 dl lettmelk ½ ts salt ¼ ts pepper Tilbehør: 8 0 poteter brokkoli Slik gjør du:. Varm opp flytende margarin i en kasserolle.. Dryss over karri og la det surre på svak varme i et par minutter.. Rør inn hvetemelet og spe med kraft fra fiskebollene og melk, litt om gangen. 4. Rør godt og kok opp mellom hver gang. 5. La sausen småkoke i - minutter. 6. Smak til med salt og pepper. 7. Ha i fiskebollene og la dem bli varme i sausen, ca. 5 minutter. Server fiskebollene i saus med kokt potet og brokkoli. 0

12 OPPSKRIFT MATPAKKEN EN NORSK SPESIALITET Matpakken har lange tradisjoner i Norge, og de aller fleste skoleelever spiser matpakke i løpet av skoledagen. Forskere har undersøkt matvanene til norske skoleelever. De fant ut at de aller fleste har med seg matpakke hjemmefra. Det vanligste innholdet i matboksen er brød med pålegg. Vann eller melk er mest brukt som drikke. De aller fleste spiser opp maten sin og synes at den smaker bra. Fisk er kanskje mest vanlig som middagsmat, men du kjenner sikkert også til noen fiskepålegg. De mest tradisjonelle er nok makrell i tomat og kaviar, men det finnes også andre muligheter. Du kan lage en sandwich med laks og agurk eller putte en fiskekake, grove brødskiver og en frisk salat i matboksen. Friske og mettende wraps med laks, torsk eller sild er en annen mulighet. Læreren har en oppskrift på en slik wrap i sitt hefte, så be om å få den hvis du vil prøve! OPPGAVER SANDWICH MED LAKS OG AGURK Slik gjør du:. Vask og skrell gulroten til gulrotsalaten og riv den på et rivjern.. Press ut saften fra den revne gulroten. Er du lei av matpakken, bør du prøve denne. Bland revet gulrot og majones i en bolle. Hva består din favorittmatpakke av? sandwichen som er full av næringsstoffer som er nyttige for kropp og hjerne. 4. Smak til med sitronsaft, ca. ts. 5. Fordel gulrotsalaten på brødskivene. 6. Legg to salatblad, to skiver røykt laks og fire Dette trenger du til sandwich: agurkskiver på to av brødskivene. Ta en opptelling i klassen: Hvor mange har vanligvis med seg matpakke? 4 skiver med røykt laks 4 grovbrødskiver 4 salatblad 7. Legg de andre brødskivene på toppen, klem sammen og del i to. 8 agurkskiver Du kan bytte ut laksen med røykt makrell og Lag et søylediagram som viser de vanligste påleggsvariantene i matpakkene. Bruk gjerne regneark, for eksempel Excel. Gulrotsalat: liten gulrot ss majones ts sitronsaft gulrotsalaten med en smørbar urteost eller du kan lage en dobbeldekker med makrell i tomat, agurkskiver og salatblad.

13 OPPSKRIFT FISK TIL FEST Når vi samles til høytid og fest, spiller maten ofte en viktig rolle. Å servere ekstra god mat er en måte å vise gjestfrihet på vi viser at vi setter pris på de som kommer på besøk. Særlig i høytidene og på spesielle dager er det mange som samler venner og familie rundt hyggelige måltider. Hvilken mat vi velger å spise til høytid og fest, varierer ofte fra sted til sted og fra familie til familie. For noen er ovnsbakt laks en typisk selskapsrett, mens andre serverer en god fiskesuppe eller ferske reker med brød, sitron og majones når de får gjester. For noen blir det ikke jul uten torsk eller kveite. Noen av de typiske festmåltidene med fisk stammer fra de gamle måtene å behandle og tilberede fisken på. Lutefisk er en tradisjonsrett som lages av tørrfisk, mens bacalao lages av klippfisk. Silderetter som 4 Til høytid og fest serverer vi ofte andre matretter enn til vanlig. Har du noen eksempler fra din familie? I hvilken festmat fra andre land er den norske fisken viktig? kryddersild og tomatsild lages av saltet sild. Røykelaks er tradisjonsmat som vi gjerne spiser på høye smørbrød med eggerøre når noe skal feires. OPPGAVER Du har invitert gjester til middag. Hva gjør du for at de skal føle seg velkommen? Diskuter: Hvordan kan dere i klassen lage trivelige måltider og vise god måltidskikk? FISKESUPPE MED TORSK OG REKER Denne suppen er lett å lage til mange, og passer Slik gjør du: godt hvis du har invitert venner eller familie til. Pill rekene som beskrevet på neste side. middag.. Vask og skrell potetene og skjær dem i små terninger. Dette trenger du til 4 porsjoner:. Rens og finhakk løken. 00 g torskefilet uten skinn og bein 4. Vask og skrell gulroten og skjær den i tynne 500 g reker med skall eller 00 g rensede reker strimler. poteter, middels store 5. Ha olje i en kasserolle og surr potet, løk og gulrot løk i minutter. gulrot 6. Rør ut buljongterningen i vann og ha buljongen ss olje i kasserollen. 5 dl vann 7. La alt koke i ca. 5 minutter til potetene er møre. fiskebuljongterning 8. Skjær fisken i terninger, ha dem i suppen og la det dl matfløte hele trekke i 4 minutter. ½ ts salt 9. Tilsett matfløte og smak til med salt og pepper. ¼ ts pepper 0. Synes du suppen er litt tykk tilsett dl vann. ss dill. Varm opp suppen på nytt og tilsett reker.. Dryss over litt dill og server suppen rykende varm. Du kan bytte ut torsk med sei i denne fiskesuppen. 4 5

14 OPPSKRIFT PILLE REKER TRINN FOR TRINN En reke av god kvalitet har blankt skall og lange følehorn. Ta tak i hodet, vri... GRILLSPYD MED LAKS OG SEI Tilbehør: sitron i båter pk lettrømme...og trekk det av. Brett ut skallet fra undersiden. Klem langs skallet på rekekroppen. Ta ut rekekjøttet. Har du lyst til å prøve noe nytt på grillen? Her har vi brukt laks, sei, squash og paprika, men et grillspyd kan du fylle med akkurat det du vil. Velg din sjømatfavoritt og de beste grønnsakene du vet! Dette trenger du til 4 porsjoner: 600 gram fiskefilet av laks, sei eller annen fisk, uten skinn og bein grønn squash gul squash rød paprika 4 grillspyd ss olje ½ ts salt ½ ts grillkrydder, paprikakrydder eller pepper Slik gjør du:. Skjær fisken i ca. cm terninger.. Vask, rens og skjær paprika og squash i cm terninger eller skiver.. Tre fisk og grønnsaker på grillspydene. 4. Pensle med litt olje. 5. Dryss over litt salt og krydder. 6. Grill raskt ved sterk varme ca. minutter på hver side. Drypp gjerne noen dråper sitron over grillspydene og server dem sammen med lettrømme. Til grillspyd kan man velge de grønnsakene man liker blomkål, brokkoli, sukkererter, løk og sjampinjong passer veldig godt. 6 7

15 OPPSKRIFT I NATUREN Å lage mat ute i naturen er en opplevelse! Kanskje er du så heldig at du kan finne eller fange råvarene selv? Å fiske er en av de enkleste måtene å fange sin egen mat på. Du kan også plukke bær og urter til å smaksette maten med. Visste du at det vokser mye av en variant av pizzakrydderet oregano i norsk natur? Den kalles bergmynte på norsk, og passer godt som krydder til for eksempel fisk pakket i folie. Sjømat er en råvare som egner seg godt til matlaging i friluft. Den har kort tilbereningstid og det er lett å få et godt resultat. Du trenger ikke å fiske fisken selv du kan like gjerne ta med en filet du har kjøpt på butikken. Fryst fiskefilet er flott å ta med seg på tur, for den vil holde seg kald samtidig som den tiner på veien. Fiskekaker er et godt alternativ til pølser på Hva er det som gjør at fisk egner seg så godt som utemat? Hva liker du å spise på tur, og hvordan tilbereder du turmaten? Skriv en fortelling som handler om å lage sjømat på tur. Du bestemmer selv om den skal være fra virkeligheten eller ikke. grillen eller bålet. Etter en tur i skog og mark eller langs fjæra passer det bra med en grillet fiskekake, servert i pitabrød med salat og dressing. Skattkister, helstekt fisk i folie, fiskesuppe og grillspyd med fisk er andre sjømatretter som passer godt på tur. OPPGAVER HAVETS SKATTKISTE Dette er en rett som passer perfekt som turmat. Du kan velge selv hvilken fisk og hvilke typer grønnsaker du vil ha og tilsette akkurat den sausen du liker best! Dette trenger du til 4 porsjoner: 00 g laksefilet, uten skinn og bein 00 g seifilet, uten skinn og bein løk gulrøtter ½ brokkoli ss olje 4 ss soyasaus 4 ark grillfolie Bruk gjerne andre typer fisk og grønnsaker enn de vi har foreslått her. Slik gjør du:. Vask og rens løk, gulrot og brokkoli.. Skjær løk og gulrot i tynne skiver og del brokkoli i små buketter.. Skjær fisken i ca. cm store terninger. 4. Pensle grillfolien med olje og brett opp kantene til en skål. 5. Legg et utvalg av grønnsaker på folien og ha soyasaus over. 6. Legg fisketerninger over grønnsakene. 7. Brett sammen folien og legg pakkene på varm grill. 8. La pakkene ligge på grillen i ca. 0 minutter. 9. Åpne pakkene og sjekk at fisken er klar. Nå er det bare å nyte! Ha gjerne litt lettrømme eller annen ferdig saus oppi folien før grilling eller ved servering. Gjør alle forberedelser av råvarene før dere starter turen. Da er det bare å tenne opp bålet og varme skattkistene når det er tid for rastepause. For at det skal gå fort å varme maten, er det bedre med to mindre skattkister per person enn én stor. 8 9

16 M A T F O G O R B R U K DEL. MAT OG FORBRUK Når vi handler mat i butikken, er vi forbrukere. Som forbrukere trenger vi å vite noe om hvordan mat blir produsert og merket. Det er også lurt å tenke over hva som påvirker valgene våre i butikken. Hvordan kan vi velge mat som er bra for oss selv og miljøet rundt oss? Det å være en bevisst forbruker, handler også om å tenke over hvordan maten ser ut på matbordet og hvordan den smaker. I dette kapittelet skal du få lære om hvilke regler som gjelder for merking av fisk og sjømat. Du vil også lære noe om reklame og hvordan den kan påvirke våre valg. Du får også få vite litt om sjømat og miljø. FORSLAG TIL MÅL FOR ARBEIDET Jeg skal kunne lese og forstå produktinformasjonen som står på emballasjen til ulike matvarer kjenne til hvorfor det lages reklame for matvarer og beskrive forskjellen på informasjon og reklame kjenne til hvordan man kan velge mat som er bra for miljøet beskrive forskjellen på mat laget hjemme og mat produsert på fabrikk velge en sjømatrett, lage den og presentere den for andre BLI EN SMART FORBRUKER I dag kjøper vi det meste av maten vi spiser i butikken. Der kan vi velge mellom veldig mange matvarer av ulike slag. Det finnes fersk fisk, fryst fisk og mange ulike fiskeprodukter. Vi kan kjøpe helt ferdig fiskepudding, men vi kan også kjøpe fisk og andre ingredienser og lage fiskepuddingen selv. Vi er heldige som har mye godt å velge mellom i butikken. Samtidig er det slik at når vi skal velge, må vi tenke oss om før vi bestemmer oss. Reklame kan noen ganger gjøre at vi kjøper noe annet enn det vi egentlig hadde tenkt. Da er det ikke sikkert at vi velger det som er best for oss eller miljøet rundt oss. TA SELVSTENDIGE VALG Når vi handler i butikken, kalles vi forbrukere. En smart forbruker tar selvstendige valg. For å bli en slik forbruker må du vite litt om hvordan reklame virker. De som produserer og selger maten lager ofte reklamer som skal gi oss lyst til å kjøpe. Noen ganger kan reklame få oss til å ta gode valg, men dessverre er det ikke alltid slik at den maten som ser best ut i reklamen er den som er best for oss og miljøet. Lover og regler bestemmer at det ikke er lov å lyve i reklamen. Det er heller ikke lov til å si at et produkt gjør at vi blir ekstra sunne og friske. Likevel er det slik at de som lager reklamen legger mest vekt på det som er bra med produktet og sier ikke alltid noe om det som er mindre bra. Hvis du planlegger hva du skal kjøpe før du går hjemmefra, er det lettere å tenke over hva du virkelig trenger. Mange familier setter opp ukemenyer, og synes at det gjør det lettere å planlegge hva de må handle inn. 0

17 INDUSTRIPRODUSERT MAT OPPGAVER De siste årene har det blitt vanlig at man kan kjøpe helt ferdige middagsretter som bare skal varmes hjemme. Slike produkter kalles helfabrikat. Fiskegrateng er ett eksempel på et helfabrikat. Andre produkter er nesten klare til bruk, men vi må gjøre litt av jobben selv. Da kalles det halvfabrikat. Fiskesuppe på pose er et slikt produkt. Da må vi tilsette vann og koke suppen selv. Hel- og halvfabrikat er mat som er laget på store produksjonskjøkken eller i fabrikker. For å gjøre industriprodusert mat holdbar, blir det brukt teknikker som å fryse eller vakuumpakke maten. Industriprodusert mat kan også gjøres holdbar ved at den tørkes eller tilsettes tilsetningsstoffer. Hva er lov og ikke lov å si i en reklametekst? Spis sild, så blir du snill Lov Ikke lov Spis reker unngå forkjølelse i vinter Lov Ikke lov Norsk fisk fra kalde, klare farvann Lov Ikke lov Diskuter i klassen: Har du noen gang blitt fristet til å kjøpe mat som du egentlig ikke hadde tenkt å kjøpe? OPPSKRIFT Hva var det som gjorde at du ble fristet? Var du fornøyd med kjøpet etterpå? Myndighetene anbefaler oss å spise fisk to til tre ganger i uken. Sett opp en ukemeny som viser hvilke retter din familie kan ha til middag hvis dere skal følge denne anbefalingen. Mandag: ENKEL FISKESUPPE Tirsdag: Denne enkle fiskesuppen er et eksempel på at du Slik gjør du: Onsdag: kan bruke et halvfabrikat, men gjøre retten litt mer næringsrik og spennende ved å tilsette. Rens og finhakk løken.. Vask og skrell gulroten og skjær den i små Torsdag: ekstra ingredienser. terninger.. Vask og rens purren og skjær den i tynne ringer. Fredag: Dette trenger du: pose fiskesuppe 4. Følg fremgangsmåten på suppeposen, men bruk dl mindre væske. Lørdag: Søndag: 00 g fiskepudding eller fiskeboller 50 g reker uten skall løk gulrot 5. Ha grønnsakene i suppen og la den koke den angitte tiden. 6. Tilsett matfløte. 7. Tilsett fiskepudding eller fiskeboller og la suppen ½ purre trekke til alt er ordentlig varmt. dl matfløte 8. Smak til med salt og krydder om nødvendig.

18 O P P G AV E R Gi eksempler på et helfabrikat og et halvfabrikat. Gi et eksempel på en matvare som er vakuumpakket og en matvare som er tørket. Hvorfor brukes disse teknikkene? Gjør en spørreundersøkelse i klassen: Hva hadde du til middag i går? Et helfabrikat, et halvfabrikat eller mat laget fra grunnen? Lag et søylediagram som viser resultatet. Bruk gjerne regneark, for eksempel Excel. VIL DU VITE HVA DU SPISER? Alle som lager og selger innpakket mat har plikt til å gi opplysninger om innholdet på pakken. Dette kalles påbudt merking. På pakken skal du blant annet finne informasjon om følgende: VAREBETEGNELSE En beskrivelse av hva slags mat det er i pakningen og hva den skal brukes til. INGREDIENSER En oversikt over hva matvaren inneholder. Ingrediensene skal alltid oppgis etter vekt, slik at de ingrediensene det er mest av står først på listen. Ingredienser som kan gi allergiske reaksjoner, skal være tydelig merket. NÆRINGSDEKLARASJON Informasjon om matvarens innhold av energi, fett, mettede fettsyrer, karbohydrater, sukkerarter, protein og salt. TILSETNINGSSTOFFER En oversikt over hvilke stoffer som er tilsatt i maten som ikke naturlig er en del av produktet. Dette kan for eksempel være konserveringsmidler som får maten til å holde seg lengre. Tilsetningsstoffer skal merkes med navn eller E-nummer. MENGDE Opplysninger om hvor mye du faktisk får av varen, for eksempel hvor mange gram fisk det er i en eske med fisk i frysedisken. HOLDBARHET Opplysninger om hvor lenge det er trygt å spise maten. Dette gjelder ikke frisk frukt, bær, grønnsaker og poteter. 4 5

19 OPPSKRIFT Råkost: 4 gulrøtter ½ sitron ss vann ts sukker 4 strå frisk gressløk Slik gjør du: HJEMMELAGDE FISKEPINNER Mye av den maten vi ofte kjøper ferdig i butikken, kan godt lages fra grunnen hjemme. Her får du oppskriften på dine helt egne, hjemmelagde fiskepinner. Kanskje ikke så vanskelig som du trodde? Dette trenger du til 4 porsjoner: 600 g filet av hvit fisk eller laksefisk, uten skinn og bein 4 ss hvetemel ts salt ½ ts pepper egg ss melk dl griljermel ss flytende margarin Lag potetmos:. Vask og skrell potetene, del dem i store terninger og kok dem i usaltet vann.. Hell fra kokevannet og damp potetene.. Mos dem med en potetmoser eller gaffel, tilsett margarin og rør inn melk til konsistensen er som grøt. 4. Varm opp potetmosen. 5. Smak til med salt og pepper. Lag fiskepinnene: På neste side kan du se hvordan du går fram trinn for trinn når du skal panere fisken.. Skjær fisken i ca. cm brede strimler.. Bland hvetemel, salt og pepper i en vid skål.. Pisk sammen egg og melk i en annen skål. 4. Ha griljermel i en tredje vid skål. 5. Vend fiskestrimlene først i hvetemel med salt og pepper. 6. Vend dem deretter i egg- og melkeblandingen. 7. Vend dem til slutt i griljermelet. 8. Stek de panerte fiskestrimlene i flytende margarin på varm stekepanne til de er gyllenbrune, ca. 4 minutter på hver side. 9. Legg de stekte fiskepinnene over på kjøkkenpapir som trekker fett. Lag råkost:. Vask og skrell gulrøttene og riv dem på et råkostjern.. Press saften av sitronen og bland med vann og sukker.. Hell dressingen over gulrøttene og vend den inn. 4. Vask og finhakk gressløk og dryss over. PANERING TRINN FOR TRINN. Del fisken i serveringsstykker og legg dem på et fat.. Bland sammen hvetemel, salt og pepper i en vid skål.. Pisk egg og eventuelt melk lett sammen i en annen vid skål. 4. Ha griljermel, polentagryn eller sesamfrø i en tredje vid skål. Bland gjerne inn litt mandler eller kokosmasse. 5. Vend hvert fiskestykke først i melblandingen, deretter i eggene og til slutt i griljermel. Legg stykkene på et fat til alle er klare for steking. Stek fisken i flytende margarin på varm stekepanne i ca. 4 minutter på hver side. Potetmos: 4 6 poteter ca. dl melk ss flytende margarin ½ ts salt ¼ ts pepper Server nystekte fiskepinner sammen med potetmos og råkost. 6 7

20 OPPSKRIFT IKKE KAST MAT SOM ER SPISELIG Det kastes mye spiselig mat. Det er ikke bra for miljøet. Det Siste forbruksdag å produsere og frakte maten til butikken skaper forurensning, Denne merkingen brukes på mat som og søppel er et miljøproblem. Vi mennesker har et ansvar for lett kan bli ødelagt. Dette er mat som å passe på miljøet. Å redusere mengden søppel er en viktig for eksempel fersk fisk, kylling, kjøtt og del av dette miljøansvaret. En måte å være miljøbevisst på, melk. Disse matvarene må vi sjekke er å bruke rester. Kanskje kan noe av middagen fra i går bli en nøye hvis de er gått ut på dato. For at deilig lunsj i dag? Rester av ovnsbakt laks kan for eksempel datomerkingen skal være gyldig, må passe utmerket i en salat. matvarene oppbevares riktig. Dette skal også stå på pakningen. Mat blir merket med holdbarhetsdato for at vi ikke skal spise mat som vi kan bli syke av. Men det er ikke alltid slik at maten Best før er ødelagt selv om holdbarhetsdatoen er passert. Det Denne merkingen brukes på mat som kommer an på hvilken type holdbarhetsmerking det er og holder seg godt utover datoen så lenge hva slags matvare det er. Sjekk maten selv ved å se og lukte på den blir oppbevart rett og pakningen den, spesielt hvis det er langtidsholdbar mat som er merket ikke åpnes. Hvis slike matvarer er utgått med «best før». Alle innpakkede matvarer er merket med en på dato, må vi sjekke dem nøye, men de dato og «Best før» eller «Siste forbruksdag». er vanligvis trygge å spise hvis de ser gode ut og lukter godt. Hva er ditt beste miljøtips? Kan du nevne noen eksempler på restemat som du liker godt? OPPGAVER PIZZA MED RØYKT ØRRET OG TOMAT Pizza er en favoritt i mange familier. Denne pizzaen gir deg et alternativ med sjømat og en litt grovere bunn. Den passer både til middag og som helgekos. Dette trenger du til 4 porsjoner: 00 g røykt ørret 4 små pizzabunner ½ boks crème fraîche tomater ½ rødløk kvast frisk oregano eller ts tørket oregano ½ ts salt ¼ ts pepper 00 g mozzarellaost eller annen hvitost Pizzabunn: dl vann 5 g gjær ss olje ½ ts salt 6 dl hvetemel dl sammalt hvetemel, fint Slik gjør du:. Sett stekeovnen på 00 C.. Lag pizzadeigen som vanlig gjærdeig.. Vask tomatene og skjær dem i tynne skiver. 4. Vask og rens rødløk og skjær den i tynne ringer. 5. Finhakk oregano hvis du velger den friske typen. 6. Skjær den røykte ørreten i tynne strimler. 7. Del pizzadeigen i fire like store deler og kjevl ut til porsjonspizzaer. 8. Legg pizzabunnene på bakepapir på stekebrett. 9. Stryk på et jevnt lag med crème fraîche. 0. Legg på tomatskiver og rødløk. Dryss oregano, salt, pepper og ost over.. Stek pizzaen midt i ovnen til bunnen er gjennomstekt og osten begynner å smelte, ca. 0 5 minutter.. Legg på strimler av røykt ørret rett før servering. Røykt ørret kan byttes ut med røykt laks. Du kan lage én stor pizza i stedet for mange små. 8 9

21 OG MILJØ MANGE MERKER FOR MAT All produksjon av mat påvirker miljøet vårt. Siden Norge er ett av de landene i verden som produserer og selger mest sjømat, er det viktig at vi tar ansvar for miljøet. I tillegg til påbudt merking, kan matvarer ha merker av ulike slag som gir ekstra informasjon til kunden. Dette kalles frivillig merking. For oss som forbrukere kan det være greit å vite hva merkene betyr. Noen merker skal hjelpe oss å velge spesielt sunne matvarer eller mat som er produsert i Norge. Merker kan også være god reklame. For å beskytte miljøet er det begrensninger på hvor mye fisk det er lov til å ta opp fra havet og lover og regler for hvordan oppdrettsanlegg skal drives. Forskere undersøker hele tiden hvor mye fisk vi kan fiske. Myndighetene har ansvar for å passe på at reglene blir fulgt. Nøkkelhull for sunnere mat Nøkkelhullet er et merke som skal gjøre det enkelt å velge sunnere hverdagsmat i butikken. Matvarer som har dette merket inneholder mindre og sunnere fett, mindre salt, sukker og mer kostfiber og fullkorn enn andre matvarer av samme type. For eksempel inneholder margarin med nøkkelhullmerke mindre fett, mettede fettsyrer og salt enn andre typer margarin. Flytende margarin og matolje kan få Nøkkelhullet. En pizza med grov bunn og mye grønnsaker kan også få merket. Det finnes ulike ordninger for miljømerking av fisk. En av disse er MSC, som står for Marine Stewardship Council. For å få dette merket må de som produserer fisken vise at de hele tiden tar hensyn til miljøet. Norske myndigheter har et mål om at all produksjon av norsk sjømat skal være bærekraftig. Det vil si at den foregår på en måte som gjør at generasjonene etter oss også får nyte den gode og sunne maten fra havet. Fersk eller fryst fisk får Nøkkelhullet. Fiskeprodukter som for eksempel fiskeboller og fiskepudding kan få merket hvis de ikke har for mye mettet fett, salt og sukker og samtidig inneholder minst 50 prosent fisk og skalldyr. VILL FISK OG FISK FRA OPPDRETT I Norge finnes det fisk som er vill og fisk som er produsert i oppdrett. Havbruk er et annet navn på oppdrett. Laks er den vanligste oppdrettsfisken. Opphavsmerket «Seafood from Norway» Dette merket er et felles merke for norsk fisk og skalldyr, som vi også kaller sjømat. Merket brukes både på norsk sjømat som selges til andre land, og på mye av den sjømaten du finner i Norge. Merket skal vise de som kjøper fisk eller skalldyr at sjømaten er fra norske hav eller fjorder. Med oppdrett kan vi bestemme hva fisken skal inneholde gjennom fôret vi gir den. Vi kan også bestemme hvor stor den skal være når den slaktes. Fersk frisk fra oppdrett er tilgjengelig hele året, mens vill fisk ofte er tilgjengelig i perioder. Noen er bekymret for at oppdrettsfisk inneholder farlige stoffer, men all fisk fra norske oppdrettsanlegg kontrolleres nøye. Denne fisken er derfor helt trygg å spise. NYT NORGE-merket er for norsk mat Når du ser NYT NORGE-merket i butikken, kan du være trygg på at produktet er laget i Norge av norske råvarer. Det finnes blant annet grønnsaker, poteter, korn og bakervarer som har dette merket. OPPGAVER Spesialitet Norge for norske matspesialiteter Dette merket er for spesielle og ekstra velsmakende norske matspesialiteter. Når du ser Spesialitetmerket på et produkt, kan du være sikker på at du har et helt spesielt norsk kvalitetsprodukt foran deg. Dette merket kan du blant annet finne på bakervarer, is, oster, kjøtt- og sjømatprodukter. Nevn noen merkeordninger som finnes for sjømat i Norge og forklar hva merkene betyr. Du kan gjerne tegne merkene i boken din. Fairtrade-merket for rettferdighet Dette merket viser at produktet er med på å skape rettferdig handel i verden. I noen deler av verden er det ingen selvfølge at arbeiderne får lønn som de kan leve av og at produksjonen av mat foregår på en trygg og miljøvennlig måte. Når du ser en vare med Fairtrade-merket, kan du være trygg på at de som har laget den har fått nok lønn og at det er tatt hensyn til miljøet under produksjonen. Bananer, kaffe og sjokolade er eksempler på produkter som kan få dette merket. Hva betyr det at produksjon av sjømat skal være bærekraftig? Merker for miljø og bærekraft Miljømerking viser at de som har produsert varen har tatt hensyn til miljøet. Dette skal hjelpe deg å velge matvarer som er miljøvennlige. Det finnes mange merkeordninger som forteller noe om miljø og bærekraft. Debio er et eksempel på et merke for økologisk produksjon i Norge. Gruppeoppgave: Velg ett merke per gruppe. Søk på Internett og les mer om merkeordningen. Presenter for de andre hva dere har funnet ut. Ta også med bilder av matvarer som har dette merket. 40 4

22 M A T O G I L I V S S T L DEL. MAT OG LIVSSTIL Livsstil handler om måten vi velger å leve på når det gjelder for eksempel kosthold, fysisk aktivitet og søvn. Mat og livsstil henger nøye sammen, for det er gjennom maten vi får næring og energi som vi trenger for å leve. Det vi spiser har betydning for helsen vår. For å kunne velge en livsstil som er bra for helsen, trenger vi å vite noe om hvilken mat som er bra for oss, og hvorfor. Da blir det lettere å kjenne igjen sunn mat i butikken, og å velge sunne alternativer fremfor usunne. I tillegg må vi kunne tilberede sunn mat på en trygg og god måte som gir oss lyst til å spise den. I dette kapittelet skal du få vite hvilke råd helsemyndighetene gir for å hjelpe oss å spise mat som er bra for oss. Fisk og sjømat er en del av disse anbefalingene. Du skal få lære om hvilke næringsstoffer sjømat inneholder, slik at du kan forstå hvorfor denne maten er så viktig for helsen vår. Du får selvfølgelig også noen oppskrifter som vi tror du vil like. FORSLAG TIL MÅL FOR ARBEIDET Jeg skal kunne fortelle hva det vil si å ha et variert kosthold og forklare hvorfor det er viktig beskrive matvaregruppen sjømat og sjømatprodukter og fortelle hva matvarene i denne gruppen har til felles fortelle om næringsstoffer i fisk og hvilken oppgave de har i kroppen kjenne til myndighetenes anbefalinger for hvor mye fisk vi bør spise fortelle om hvorfor myndighetene anbefaler oss å spise fisk og annen sjømat behandle sjømat ut fra krav om god hygiene tilberede og servere fisk på en fristende, velsmakende og spennende måte GODE RÅD FOR SUNNE VANER Helsemyndighetene gir oss råd om hvor mye vi bør spise av ulike typer mat for å ha et sunt kosthold. Det er summen av næringsstoffene du får i deg i løpet av dagen som er viktig. ET VARIERT KOSTHOLD For at vi skal få i oss alle de næringsstoffene vi trenger må vi ha et variert kosthold. Maten vi spiser kan deles inn i ulike grupper, og det er viktig å spise mat fra alle de ulike gruppene. Med tallerkenmodellen kan du se hvordan et sunt middagsmåltid skal være satt sammen. Tenk deg at du deler tallerkenen i tre like store deler. Én tredel fyller du med grønnsaker, én tredel fyller du med poteter, ris eller fullkornspasta og én tredel fyller du med fisk, kjøtt eller belgfrukter. EN JEVN MÅLTIDSRYTME Det er også viktig å spise med jevne mellomrom, både for konsentrasjon, humør og læring. Det bør ikke gå mer enn -4 timer mellom hver gang du fyller på «drivstoff». Mange idrettsutøvere er veldig opptatt av både hva de spiser og hvor ofte de spiser. De mener at det er viktig for å holde seg frisk og for å ha overskudd til å trene slik at de når målene sine. Kanskje bør vi alle tenke litt som dem? For uansett hva vi driver med, så er et godt kosthold viktig for både kropp og hode. TALLERKENMODELLEN Et sunt middagsmåltid inneholder mye grønnsaker. Se for deg at du deler en middagstallerken i tre like deler. / inneholder grønnsaker / inneholder poteter, ris eller fullkornspasta / inneholder fisk, kjøtt eller belgfrukter 4 4

23 OPPSKRIFT LAKSETACO Slik gjør du:. Sett ovnen på 5 C eller temperaturen som FISK GANGER I UKEN Å spise fisk er viktig for å holde seg frisk, og det er spesielt viktig for barn og unge som skal vokse og utvikle seg. Helsedirektoratet anbefaler oss å spise Denne retten passer like godt som fredagskos står på pakken med tacotubs. fisk til middag ganger i uken og i tillegg bruke fisk som pålegg. Under- som til bursdagsmiddag. Bruk laks i tacoen og få i. Vask, rens og finhakk løken. søkelser viser at mange barn og unge spiser for lite sjømat og grønnsaker. deg viktige næringsstoffer som kroppen trenger!. Skjær laksen i terninger. 4. Stek lakseterningene raskt i flytende margarin En skive med makrell i tomat om dagen er faktisk nok til å dekke kroppens Dette trenger du til 4 porsjoner: i en varm stekepanne sammen med halvparten behov for sunt fiskefett. 500 g laksefilet uten skinn og bein ½ løk ss flytende margarin til steking av tacokrydderet. Legg laksen til side. 5. Surr løken blank sammen med resten av tacokrydderet. OPPGAVER pose tacokrydder 6. Tilsett vann og tacosaus, og gi det hele et oppkok. dl vann glass tacosaus 8 tacotubs 7. Legg laksen tilbake i stekepannen, legg på lokk og la laksen bli varm. 8. Varm tacotubs i ovnen rett før servering, slik det Skriv opp navnet på alle typer fiskepålegg du vet om. Sett et kryss ved de du liker. står på pakken. Tilbehør: ½ issalat ½ løk ½ rød paprika agurk Klargjør tilbehøret:. Vask og rens issalat, løk og paprika og skjær dem i tynne strimler.. Vask og skjær agurk og tomat i biter. Helsedirektoratet har råd for sunt kosthold. Søk på Internett og se hvor mange råd det er. Skriv ned overskriftene. tomater. Riv osten. liten boks mais 4. Legg salat, grønnsaker og ost på fat eller i skåler 00 g ost beger lettrømme glass tacosaus til servering. 5. Fyll varme tacotubs med grønnsaker, ost og laks og server med rømme og tacosaus. Hvor mange av rådene følger du vanligvis? Er det noe du burde spise mer eller mindre av? Du kan variere ved å bruke tacoskjell eller tortillas

24 OPPSKRIFT Tilbehør: 4 grove burgerbrød ½ gul paprika ½ grønn paprika En håndfull ruccolasalat. Slik gjør du: På neste side kan du se hvordan du går fram trinn for trinn når du skal lage fiskefarse med foodprosessor.. GROVE SEIKAKER MED KÅLSALAT Disse seikakene med kålsalat er god på smak samtidig som de gir deg mange av de viktigste næringsstoffene som du trenger i løpet av en dag. Dette trenger du til 4 porsjoner: 500 g seifilet uten skinn og bein ½ ts salt ½ dl melk ss potetmel ½ ts pepper ss flytende margarin til steking Kålsalat: ¼ kålhode gulrot ½ dl lettrømme ts salt ts sukker ss sitronsaft ⅛ ts kajennepepper. Del fiskefileten i biter og ha den i foodprosessoren.. Tilsett salt og kjør maskinen til deigen er jevn og seig det tar bare noen sekunder.. Tilsett iskald melk i en jevn strøm mens maskinen går. 4. Ha i potetmel og pepper og eventuelt annet krydder eller smakstilsetninger. 5. Form en liten prøvekake, stek den og smak om den er passelig krydret. 6. Form store flate kaker og stek dem i flytende margarin, minutter på hver side. Lag kålsalat:. Vask, rens og riv hodekålen.. Vask, rens og riv gulrot.. Rør sammen en dressing av lettrømme, salt, sukker og sitronsaft og smak til med litt kajennepepper. 4. Bland dressingen godt sammen med revet kål og gulrot. Til servering:. Varm burgerbrødene etter anvisning på pakken.. Vask, rens og skjær paprika i tynne strimler.. Vask og rens ruccolasalaten. 4. Legg en seiburger i et burgerbrød sammen med kålsalat, paprika og ruccolasalat.. FISKEFARSE TRINN FOR TRINN Grov fiskefarse er rask å lage, spesielt hvis du bruker foodprosessor. Her bruker man gjerne de fiskeartene som har farget fiskekjøtt, slik som laks, ørret, sei, makrell og sild. Grov fiskefarse kan du bruke til å lage fiskeburgere eller -karbonader. Fin fiskefarse lages helst av hvit fisk. Da bearbeides farsen mer med saltet og spes med mer væske enn i grov fiskefarse. Farsen blir hvit og glatt, og kan stekes til kaker eller i form til pudding eller formes til boller som får trekke i lettsaltet vann. Her kan du se hvordan du lager en grov fiskefarse av sei.. Mål opp og klargjør salt, melk, potetmel og pepper og eventuelt annet krydder eller smakstilsetninger. Del fiskefileten opp i terninger og mål opp riktig mengde.. Ha fisketerningene i foodprosessoren.. Tilsett salt og kjør maskinen til deigen er jevn og seig det tar bare noen sekunder. 4. Tilsett melken i en jevn strøm mens maskinen går. 5. Ha i potetmel og pepper og eventuelt annet krydder eller smakstilsetninger, f.eks. finhakkede urter som persille, gressløk, timian eller basilikum. Du kan også røre inn f.eks. finhakket løk, purre eller paprika. 6. Form en liten prøvekake, stek den og smak om den er passelig krydret. Form flate kaker og stek dem i flytende margarin, minutter på hver side. Husk å alltid bruke iskalde ingredienser Her kan du variere med filet av sei, laks, når du lager fiskefarse. sild eller makrell, ett eller to fiskeslag i blanding

25 PROTEIN FOR VEKST OG VEDLIKEHOLD Proteiner er satt sammen av ulike byggesteiner som kalles aminosyrer. Kroppen trenger proteiner til å bygge nye celler, vokse og holde seg ved like. Barn og ungdom trenger mye proteiner siden de er i vekst. Fisk og annen sjømat har proteiner av høy kvalitet. Det betyr at sjømat inneholder litt av alle de ulike byggesteinene som kroppen din trenger. Fisk, kjøtt, melk, ost og egg er rike på proteiner. Korn, bønner og nøtter er også viktige proteinkilder. VELG RETT TYPE FETT Fett er kroppens energilager. Fett består blant annet av fettsyrer. De fleste fettsyrene kan kroppen lage selv, men noen må vi få i oss gjennom maten. Omega--fettsyrer er en type fettsyrer som det er viktig å tilføre gjennom maten, og sjømat inneholder mye av disse. Vi trenger noe fett for at kroppen skal fungere, men det er forskjell på hvor sunne de ulike fettsyrene er. Det er ikke bra å spise for mye av det som kalles mettede fettsyrer. De fleste av oss trenger å spise mer av det som kalles enumettede og flerumettede fettsyrer. ENERGI I FLERE FORMER De næringsstoffene som gir oss energi, forbrennes i kroppen akkurat som ved forbrennes i ovnen. Slik får vi styrke til musklene og varme til kroppen. Hvis du løper, forbrenner du mer energi enn om du sitter stille. Næringsstoffer som gir energi er karbohydrater, proteiner og fett. Mettet fett er fast og hardt ved romtemperatur, mens enumettet og flerumettet fett er flytende. Meieri- og kjøttprodukter er de viktigste kildene for mettet fett i det norske kostholdet. Sjømat inneholder mye enumettet og flerutmettet fett, og spesielt omega--fettsyrene. Fettet i sjømaten er av det sunne slaget. OPPGAVER Vi trenger alle disse tre energikildene for at kroppen skal få det drivstoffet den trenger, men vi trenger noe mer Nevn noen typer mat som inneholder mye: karbohydrater enn fett og proteiner. Hvor mye energi vi karbohydrater trenger totalt, kommer an på hvor aktive vi er. Får vi i oss mer energi enn vi har bruk for, blir den ekstra energien protein lagret som fett i kroppen. KARBOHYDRATER GIR RASK ENERGI Vi har tre typer karbohydrater: Stivelse, sukker og kostfiber. Sukker fordøyes lett og gir rask energi, og kalles fett Hvorfor er det viktig at vi får i oss både karbohydrater, protein og fett hver dag? derfor raske karbohydrater. Stivelse forbrennes litt langsommere og gir dermed en jevn tilførsel av energi over lang tid. Kostfiber fordøyes langsomt og er godt for fordøyelsen fordi det gir I hvilken type mat finner vi mye omega--fettsyrer? Et variert kosthold gir oss energi, vitaminer og mineraler i passe store mengder. magen og tarmene noe å jobbe med. Kostfiber gjør at vi føler oss mette. Du får i deg mye karbohydrater når du spiser brød og kornvarer, poteter, frukt og grønnsaker, ris og pasta. Sjømat inneholder svært lite karbohydrater. 4 Gruppeoppgave: Ta for dere de ulike typene fett. Hva er forskjellen og hvorfor er det viktig å vite hvilken mat som inneholder de ulike typene? 48 49

26 HVA ER DET SOM GJØR FISKEN SÅ SUNN? Du har sikkert hørt mange ganger at det er viktig å spise fisk fordi det er så sunt. Men vet du egentlig hva det er med fisken som er så bra for kroppen vår? Svaret er at fisk inneholder viktige næringsstoffer som kroppen trenger for å fungere godt i hverdagen og for å holde seg frisk. OPPGAVER Gå inn på Undersøk hvilke råd som blir gitt når det gjelder å spise fisk og skalldyr? FET FISK Fet fisk lagrer fettet hovedsakelig i fiskekjøttet. Laks, makrell og sild er fete fisker. Fiskefettet er rikt på de sunne omega--fettsyrene, som både hjertet og hjernen har godt av. I tillegg til at fet fisk gir oss de viktige omega--fettsyrene, er fet fisk en naturlig kilde til vitamin D. Vitamin D virker sammen med kalsium i kroppen og gjør at vi får sterke bein og tenner. Makrell Laks Kan du se på tegningen hvem som fanger en mager fisk og hvem som får en fet fisk på kroken? Sild Sei Torsk Hyse MAGER FISK Mager fisk har lite fett i fiskekjøttet. Den lagrer fettet i leveren. Torsk, sei og hyse er magre fisker. Siden de magre fiskene inneholder lite fett, har de mindre omega- enn de fete, men en middag med torsk gir oss likevel nok omega- for én dag. Magre fisker inneholder ekstra mye jod. Jod er viktig for omsetningen av den energien vi får i oss gjennom maten slik at kroppen kan vokse og holde seg ved like. Jod er også viktig for at hjernen hos barn skal vokse og utvikle seg. ER TRYGG MAT Maten vi spiser inneholder viktige næringsstoffer, men den kan også inneholde stoffer som vi ikke ønsker å få i oss. Disse kaller vi fremmedstoffer. Disse stoffene kan for eksempel være sprøytemidler som blir brukt for å holde insekter borte fra grønnsaker og frukt. Fremmedstoffer kan også komme fra forurensning, som for eksempel kvikksølv fra fabrikker. I Norge har vi god kontroll over hvilke fremmedstoffer maten inneholder fordi det jevnlig tas prøver av maten som selges. Mattilsynet gir informasjon om hvilken mat som er trygg og hvilken mat vi bør unngå. 50 5

27 HVA SMAKER FISK? MAT FOR ALLE SANSENE Har du tenkt på hvordan kjøtt eller fisk smaker uten krydder eller tilbehør? Mange typer fisk, og kanskje spesielt laks, har en mild og nøytral smak. Vi kan derfor velge mellom mange ulike krydder Mat er ikke bare en kilde til næringsstoffene vi som passer til sjømat. trenger. Vi spiser også fordi vi synes det smaker godt. Ofte velger vi å gjøre det i hyggelige omgivelser sammen med andre. Lukten og synet av mat kan gjøre oss sultne, for vi «spiser» faktisk også med nesen og øynene. Mat skal derfor både lukte godt, Salt får frem smaken i fisken men pass på å ikke bruke for mye. Pepper, sitron, karri og løk smaker også godt til fisk, og det samme gjør mer eksotiske krydder som tacokrydder og sweet chilisaus. se god ut og smake godt. De fleste synes at mat med friske farger er fristende. Det er en av grunnene til at mange kokker pynter maten med for eksempel salatblader eller persille før servering. Det er ikke bare kokte grønnsaker som passer som tilbehør til fisk rå grønnsaker og salat kan være like godt. Vil du ha litt mer variasjon, kan du bytte ut de kokte potetene med ovnsstekte potetbåter Når fisk skal serveres, kan du legge den pent på et eller ris. Det er veldig godt sammen med fisk! fat eller en tallerken og pynte med friske grønnsaker eller annet tilbehør som gir både farge og smak til retten. Det er fint om du klarer å være forsiktig når du lager maten, slik at fiskestykkene ikke går i stykker. Da blir fisken mer fristende for de som skal spise den og lettere å legge pent på en tallerken. LIKER DU Å PRØVE NYE SMAKER? Visste du at sjømat er supergod i pastaretter, i taco og på pizza? Smaken forandrer seg med årene. Når du smaker noe nytt, kan det være lurt å kjenne litt ekstra etter: Hvordan smakte dette? Var dette en ny og fremmed smak? Likte jeg den? OPPGAVER Hvis du øver deg på å kjenne etter og tenke over hva det er som gjør en matvare spesielt god eller hva du ikke liker med en rett, kan du trene opp Skriv ned de fem middagsrettene du spiser mest av. smakssansen og bli flinkere til å beskrive smak. Vi må faktisk øve oss på å like mat med forskjellige smaker. De som forsker på smaken vår har funnet Tenk på favorittretten din og forsøk å beskrive hvorfor du liker den så godt. ut at vi noen ganger må prøve en ny smak 0 ganger for å venne oss til den. Det betyr at selv om du ikke likte en rett første gang du smakte den, kan du komme til å like den hvis du smaker på den flere ganger. Beskriv hvordan du helst vil ha fisk eller annen sjømat tilberedt og servert: Kokt eller stekt? Hvilket krydder? Hvilket tilbehør? Det er viktig at barn og unge blir glad i mat som er sunn og god for kroppen, som for eksempel fisk. Vi oppfordrer deg til å prøve nye retter og ikke alltid velge det samme. Det å spise variert er viktig både 4 Se på oppskriftene i dette heftet. Hvor mange av rettene hadde du ikke smakt før dere hadde Fiskesprell i mat og helse? for å utvikle smaken og for at vi skal få nok av de ulike næringsstoffene. Hvor mange av oppskriftene har du prøvd nå? 5 5

28 OPPSKRIFT Wasabi er laget av blant annet grønn pepperrot og er sterkere enn det meste. Syltet ingefær brukes til å rense ganen for at du skal kunne nyte neste sushibit fullt ut. Noritang er mørkegrønne, papirtynne plater av tørket og presset tang. Tilsett marinade:. Bland sammen riseddik, salt og sukker og rør til alt er oppløst.. Hell noe av blandingen over risen og vend den godt inn i all risen.. Risen skal være klebrig og ikke bløt ha i mer marinade hvis den ikke er klebrig nok. 4. Dekk risen med et fuktig kjøkkenhåndkle slik at den beholder fuktigheten. Slik lager du maki sushi:. Skjær fiskefileten i strimler.. Vask agurken og del den i to. Fjern innmaten og del agurken i strimler.. Skrell mangoen og del den i passende strimler. 4. Legg et ark noritang på en bambusmatte. 5. Fukt hendene med vann tilsatt litt eddik slik at risen ikke setter seg fast på fingrene. 6. Fordel et tynt lag med kokt sushiris utover noritangen. 7. Unngå å legge ris helt ut til kanten øverst på arket. 8. Legg sjømat, frisk agurk og mango på risen. 9. Rull sammen til en fast rull ved hjelp av bambusmatten. 0. Klem rullen i bambusmatten slik at den blir jevn og fin.. La rullen ligge i kjøleskapet til du er ferdig med alle rullene.. Del hver rull i to, og del så videre i to og to. Av en rull får du åtte makibiter. Server gjerne maki sushi med wasabi, syltet ingefær og soyasaus som tilbehør. MAKI SUSHI Maki sushi med laks, mango og agurk er den perfekte kombinasjonen av både farger og smaker. Det er enkelt og ikke minst sosialt å lage sushi sammen. Dette trenger du til 4 porsjoner: 50 g laksefilet uten skinn og bein 50 g reker uten skall ca. 8 dl tørr sushiris ½ dl riseddik ts salt ½ ss sukker ½ agurk mango bambusmatte 6 ark noritang Tilbehør: dl soyasaus ts wasabi ss syltet ingefær Slik koker du sushiris: Du kan koke risen etter anvisningen på pakken eller etter denne fremgangsmåten:. Skyll og vask risen i kaldt vann i flere omganger, helt til vannet blir klart.. Hell av det siste skyllevannet, og ha så i like mye vann som ris i en kjele med lokk.. Kok opp og la risen koke godt i -4 minutter. 4. Skru ned varmen til laveste trinn. 5. La risen trekke til den er gjennomkokt og alt vannet er borte, ca. 8-0 minutter. 6. Avkjøl risen til romtemperatur i en bolle eller et fat. Risen skal ha romtemperatur når sushi tilberedes. Sushi betyr marinert ris

29 ER DET SANT AT DU BLIR HVA DU SPISER? Både genene våre og hvilken livsstil vi har kan ha betydning for helsen vår. Genene har vi arvet fra våre foreldre og disse kan vi ikke endre på, men vi kan selv være med å bestemme hvilken livsstil vi vil ha. Det betyr at vi kan velge om vi vil leve sunt eller usunt. Hvis man lever usunt, øker risikoen for å utvikle sykdommer som hjerteinfarkt, slag og kreft. Disse sykdommene kalles derfor ofte for livsstilssykdommer. En sunn livsstil henger nøye sammen med et sunt kosthold og regelmessig fysisk aktivitet. Dette er viktig for god helse, både i dag og i fremtiden. Ingen kan være sikre på å holde seg friske hele livet, men ved å spise riktig og holde deg i form kan du gjøre ditt for å redusere risikoen for å få slike sykdommer. OPPGAVER Hvor ofte spiser du fisk til middag? Sett kryss. 4 5 ganger i uken ganger i uken gang i uken Sjeldnere FRISK SOM EN FISK OG GLAD SOM EN LAKS Barn og ungdom som spiser sjømat får mange fordeler. Det vi spiser betyr mye for hvordan vi har det i hverdagen. Å leve sunt dreier seg om å spise Tell opp resultatene i klassen og samle svarene slik at dere ser hvor mange som har svart de ulike alternativene. Lag en oversikt over antallet for hvert alternativ og regn ut hvor stor andel som havner i hver gruppe. variert og gjøre de rette valgene slik at du får dekket kroppens behov for næringsstoffer på riktig måte. Mange forskere har undersøkt hvordan sjømat virker inn på helsen vår og har kommet frem til at det er veldig bra for både voksne og barn å spise denne maten. Hvor mange ganger i uken anbefaler Helsedirektoratet at vi skal spise fisk? Det å spise sjømat er bra for helsen, fordi omega--fettsyrene reduserer risikoen for å få hjerte- og karsykdommer som voksen. Det å spise sjømat er bra, fordi vitamin D ser ut til å redusere risikoen for å få en del former for kreft. Det å spise sjømat når man er gravid er bra, fordi omega- ser ut til å være bra for fosterets hjerneutvikling

30 NOTATER: NOTATER: 58 59

31 07 Norges sjømatråd seafood.no/fiskesprell.no 5. utgave Gjelder per august 07 Grafisk formgivning: TRY Reklamebyrå Foto: Studio Dreyer-Hensley, Jean Gaumy, Kjell Ove Storvik, Esten Borgos, Astrid Hals Illustrasjoner: Bendik Kaltenborn/byHands, Pål Thomas Sundhell og Istockphoto Fonter: Fedra Serif Papir: Edixion Offset 70 g Omslag: Ensocoat 00 g Repro: Stupa AS Trykk: Merkur Grafisk AS

32 HANDLER OM, OG OM DET Å LAGE SPENNENDE RETTER MED FISK OG SKALLDYR I DETTE HEFTET FINNER DU: TEKSTER SOM HANDLER OM OPPSKRIFTER PÅ SPENNENDE RETTER OPPGAVER OM VI HÅPER AT DU FÅR: LÆRE MYE NYTT OM TILBEREDE MANGE FRISTENDE RETTER MED OPPDAGE HVOR LETT DET ER Å LAGE RETTER MED ERFARE HVOR GODT DET ER MED VITE HVORFOR DET ER BRA Å SPISE FISKE SPREL L HAND LER OM, OG OM DET Å LAGE SPENN ENDE RETTE R MED FISK OG SKALL DYR HANDLER OM, OG OM DET Å LAGE SPENNENDE RETTER MED FISK OG SKALLDYR I DETTE HEFTET FINNER DU: OM, L HAND LER R FISKE SPREL ENDE RETTE Å LAGE SPENN OG OM DET SKALL DYR MED FISK OG OPPGAVER OM VI HÅPER AT DU FÅR: LÆRE MYE NYTT OM TILBEREDE MANGE FRISTENDE RETTER MED ERFARE HVOR GODT DET ER MED VITE HVORFOR DET ER BRA Å SPISE Fiskesprell er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og f iskeridepartementet, Norges sjømatråd og f iskesalgslagene. Fiskesprell er i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger for kosthold, som framhever at det fra et helsemessig synspunkt er gunstig hvis forbruket av f isk og annen sjømat øker, spesielt blant barn og unge. Undervisningsmateriellet er utarbeidet av Norges sjømatråd i samarbeid med Helsedirektoratet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). Mer informasjon f inner du på iskesprell.no SKOLE NAVN LÆRERVEILEDNING - MAT OG HELSE samarbeid mellom Nærings- og Helse- og omsorgsdepartementet, f iskeridepartementet, Norges sjømatråd Helsedirektoratets og f iskesalgslagene. anbefalinger for kosthold, Fiskesprell er som framhever er gunstig hvis i tråd med at det fra et forbruket av helsemessig f isk og annen Undervisningsmateriellet synspunkt sjømat øker, spesielt blant er utarbeidet barn og unge. av Norges sjømatråd og Nasjonalt i samarbeid institutt for med Helsedirektoratet ernæringsog sjømatforskning Mer informasjon (NIFES). f inner du på iskesprell.no NAVN KLASSE SKOLE KLASSE NAVN KLASSE LÆRERVEILEDNING SKOLE - LÆRERVEILEDNING - HELSE MAT OG TRINN Mer informasjon f inner du på iskesprell.no LÆRERVEILEDNING - SKOLE TRINN LAR BARN OG UNGE OPPDAGE HVOR GODT DE LIKER! Fiskesprell er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og f iskeridepartementet, Norges sjømatråd og f iskesalgslagene. Fiskesprell er i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger for kosthold, som framhever at det fra et helsemessig synspunkt er gunstig hvis forbruket av f isk og annen sjømat øker, spesielt blant barn og unge TRINN TE STUDIEHEF TRINN Undervisningsmateriellet er utarbeidet av Norges sjømatråd i samarbeid med Helsedirektoratet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). Mer informasjon f inner du på iskesprell.no LÆRERVEILEDNING TRINN som har som Helse- og kostholdsp rogram samarbeid mellom et nasjonalt Tiltaket er et Fiskesprell er spise mer sjømat. Norges sjømatråd. i Norge skal tementet og barn og unge med og f iskeridepar i samarbeid et, Næringsav Norges sjømatråd omsorgsde partement kning (NIFES). llet er utarbeidet og sjømatfors ernæringsundervisni ngsmaterie institutt for o og Nasjonalt på iskesprell.n Helsedirek toratet n f inner du Mer informasjo STUDIEH EFTE OG UNGE L LAR BARN FISKE SPREL! GODT DE LIKER til rette for at OPPD AGE HVOR mål å legge FISKESP RELL i tråd med mellom HelseFiskesprell er et samarbeid Fiskesprell er og f iskesalgslagene. synspunkt Norges sjømatråd helsemessig at det fra et f iskeridepartementet, som framhever Nærings- og barn og unge. for kosthold, spesielt blant anbefalinger sjømat øker, Helsedirektoratets f isk og annen med Helsedirektoratet forbruket av i samarbeid er gunstig hvis av Norges sjømatråd (NIFES). er utarbeidet og sjømatforskning ernæringsundervisningsmateriellet institutt for og Nasjonalt iskesprell.no f inner du på Mer informasjon og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). Fiskesprell er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og f iskeridepartementet, Norges sjømatråd og f iskesalgslagene. Fiskesprell er i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger for kosthold, som framhever at det fra et helsemessig synspunkt er gunstig hvis forbruket av f isk og annen sjømat øker, spesielt blant barn og unge. Undervisningsmateriellet er utarbeidet av Norges sjømatråd i samarbeid med Helsedirektoratet EFTE STUDIEH5.-7. TRINN og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). Mer informasjon f inner du på iskesprell.no SE MAT OG HEL SKOLE NAVN LAR BARN OG UNGE OPPDAGE HVOR GODT DE LIKER! TRINN NAVN - MAT OG HELSE Fiskesprell er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, er gunstig hvis forbruket av f isk og annen sjømat øker, spesielt blant barn og unge. Undervisningsmateriellet er utarbeidet av Norges sjømatråd i samarbeid med Helsedirektoratet KLASSE UNGE LAR BARN OG! GODT DE LIKER OPPDAGE HVOR og omsorgsdepartementet, KLASSE SKOLE LÆRERVEILEDN ING MAT OG HELSE TRINN TRINN KLASSE SKOLE TRINN TRINN 487 LÆRERVEILEDNING LAR BARN OG UNGE OPPDAGE HVOR GODT DE LIKER! Helsedirektoratets anbefalinger for kosthold, som framhever at det fra et helsemessig synspunkt KLASSE LÆRERVEILEDNING - SKOLE VARIERTE OPPSKRIFTER MED SKOLE NAVN TRINN TRINN PRAKTISKE TIPS OM TILBEREDNING AV TRINN KLASSE VARIERTE OPPSKRIFTER MED Nærings- og f iskeridepartementet, Norges sjømatråd og f iskesalgslagene. Fiskesprell er i tråd med NAVN I L ÆRERVEILEDNINGEN FINNER DU: FAGLIG BAKGRUNNSSTOFF OM FORSLAG TIL UNDERVISNINGSOPPLEGG MED PRAKTISKE TIPS OM TILBEREDNING AV KLASSE i Kunnskapsløftet 006, og dekker kompetansemål etter 7. og 0. trinn. Materiellet består I L ÆRERVEILEDNINGEN FINNER DU: FAGLIG BAKGRUNNSSTOFF OM FORSLAG TIL UNDERVISNINGSOPPLEGG MED Fiskesprell er et pedagogisk verktøy for deg som underviser i faget mat og helse på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Undervisningsmateriellet er bygget på læreplanen i mat og helse i Kunnskapsløftet 006, og dekker kompetansemål etter 7. og 0. trinn. Materiellet består av elevhefter på trinn og trinn samt denne lærerveiledningen. LÆRERVEILEDNING SKOLE TRINN 489 HANDLER OM, OG OM DET Å LAGE SPENNENDE RETTER MED FISK OG SKALLDYR Fiskesprell gir deg inspirasjon til å bruke sjømat i mat- og helsefaget. Sjømat er et godt utgangspunkt for variert og spennende undervisning og en viktig del av et helsefremmende kosthold. HANDLER OM, OG OM DET Å LAGE SPENNENDE RETTER MED FISK OG SKALLDYR LAR BARN OG UNGE OPPDAGE HVOR GODT DE LIKER! og omsorgsdepartementet, er i tråd med mellom HelseFiskesprell et samarbeid og f iskesalgslagene. Fiskesprell er synspunkt Norges sjømatråd helsemessig at det fra et f iskeridepartementet, som framhever Nærings- og barn og unge. for kosthold, spesielt blant anbefalinger sjømat øker, Helsedirektoratets f isk og annen med Helsedirektoratet forbruket av i samarbeid er gunstig hvis av Norges sjømatråd (NIFES). er utarbeidet og sjømatforskning ernæringsundervisningsmateriellet institutt for og Nasjonalt iskesprell.no f inner du på Mer informasjon NAVN TRINN NAVN av elevhefter på trinn og trinn samt denne lærerveiledningen. 485 DU FÅR: VI HÅPER AT - Mer informasjon f inner du på iskesprell.no SKOLE LAR BARN OG OPPDAGE HVOR UNGE GODT DE LIKER! Fiskesprell er et og ungdomstrinnet. Undervisningsmateriellet er bygget på læreplanen i mat og helse LÆRERVEILEDNING TRINN OM OPPGAVER MAT OG OG UNGE! LAR BARN LIKER GODT DE HVOR OPPDAGE UNGE LAR BARN OG! GODT DE LIKER OPPDAGE HVOR LÆRERVEILEDNING og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). KLASSE Fiskesprell er et pedagogisk verktøy for deg som underviser i faget mat og helse på mellomtrinnet OM DU FÅR: VI HÅPER AT FINNER DU: I DETTE HEFTET HANDLER OM TEKSTER SOM RETTER PÅ SPENNENDE OPPSKRIFTER NYTT OM LÆRE MYE RETTER MED MANGE FRISTENDE TILBEREDE RETTER MED DET ER Å LAGE HVOR LETT OPPDAGE MED GODT DET ER ERFARE HVOR Å SPISE DET ER BRA VITE HVORFOR TRINN HELSE OM, RETTER HANDLER SPENNENDE LAGE DET Å OG SKALLDYR OG OM MED FISK UNGE LAR BARN OG! GODT DE LIKER OPPDAGE HVOR Fiskesprell gir deg inspirasjon til å bruke sjømat i mat- og helsefaget. Sjømat er et godt utgangspunkt OPPGAVER, HANDLER OM RETTER Å LAGE SPENNENDE OG OM DET SKALLDYR MED FISK OG MAT OG, HANDLER OM RETTER Å LAGE SPENNENDE OG OM DET SKALLDYR MED FISK OG NAVN LÆRERVEILEDNING LAR BARN OG UNGE OPPDAGE HVOR GODT DE LIKER! Fiskesprell er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, er gunstig hvis forbruket av f isk og annen sjømat øker, spesielt blant barn og unge. Undervisningsmateriellet er utarbeidet av Norges sjømatråd i samarbeid med Helsedirektoratet til rette for at mål å legge som har som Helse- og kostholdsprogram samarbeid mellom et nasjonalt Tiltaket er et Fiskesprell er spise mer sjømat. og Norges sjømatråd. i Norge skal f iskeridepartementet barn og unge med Nærings- og i samarbeid av Norges sjømatråd omsorgsdepartementet, (NIFES). er utarbeidet og sjømatforskning ernæringsundervisningsmateriellet institutt for og Nasjonalt iskesprell.no Helsedirektoratet f inner du på Mer informasjon for variert og spennende undervisning og en viktig del av et helsefremmende kosthold. FINNER DU: I DETTE HEFTET HANDLER OM TEKSTER SOM RETTER PÅ SPENNENDE OPPSKRIFTER NYTT OM LÆRE MYE RETTER MED MANGE FRISTENDE TILBEREDE RETTER MED DET ER Å LAGE HVOR LETT OPPDAGE MED GODT DET ER ERFARE HVOR Å SPISE DET ER BRA VITE HVORFOR TRINN HELSE LÆRERVEILEDNING MAT OG OG UNGE! LAR BARN LIKER GODT DE HVOR LAR BARN OG OPPDAGE HVOR UNGE GODT DE LIKER! Fiskesprell er et samarbeid Nærings- og mellom Helsef iskeridepartementet, og omsorgsdepartementet, Norges sjømatråd Helsedirektoratets og f iskesalgslagene. anbefalinger for kosthold, Fiskesprell er som framhever er gunstig hvis i tråd med at det fra et forbruket av helsemessig f isk og annen Undervisningsmateriellet synspunkt sjømat øker, spesielt blant er utarbeidet barn og unge. av Norges sjømatråd og Nasjonalt i samarbeid institutt for med Helsedirektoratet ernæringsog sjømatforskning Mer informasjon (NIFES). f inner du på iskesprell.no SKOLE KLASSE NAVN - MAT OG HELSE LAR BARN OG UNGE OPPDAGE HVOR GODT DE LIKER! Helsedirektoratets anbefalinger for kosthold, som framhever at det fra et helsemessig synspunkt KLASSE ING - MAT OG HELSE Nærings- og f iskeridepartementet, Norges sjømatråd og f iskesalgslagene. Fiskesprell er i tråd med NAVN LÆRERVEILEDN TRINN TRINN LÆRERVEILEDNING LÆRERVEILEDNING, HANDLER OM RETTER Å LAGE SPENNENDE OG OM DET SKALLDYR MED FISK OG OM, RETTER TRINN HELSE OM, RETTER OG UNGE! LAR BARN LIKER GODT DE HVOR LÆRERVEILEDNING UNGE LAR BARN OG! GODT DE LIKER OPPDAGE HVOR HANDLER OM, OG OM DET Å LAGE SPENNENDE RETTER MED FISK OG SKALLDYR LAR BARN OG UNGE OPPDAGE HVOR GODT DE LIKER! LÆRERVEILEDNING MAT OG OPPDAGE TRINN TRINN HELSE I L ÆRERVEILEDNINGEN FINNER DU: FAGLIG BAKGRUNNSSTOFF OM FORSLAG TIL UNDERVISNINGSOPPLEGG MED PRAKTISKE TIPS OM TILBEREDNING AV VARIERTE OPPSKRIFTER MED TRINN TRINN VARIERTE OPPSKRIFTER MED og omsorgsdepartementet, er i tråd med mellom HelseFiskesprell et samarbeid Fiskesprell er og f iskesalgslagene. synspunkt Norges sjømatråd helsemessig at det fra et f iskeridepartementet, som framhever Nærings- og barn og unge. for kosthold, spesielt blant anbefalinger sjømat øker, Helsedirektoratets f isk og annen med Helsedirektoratet forbruket av i samarbeid er gunstig hvis av Norges sjømatråd (NIFES). er utarbeidet og sjømatforskning ernæringsundervisningsmateriellet institutt for og Nasjonalt iskesprell.no f inner du på Mer informasjon OG SKALLDYR TRINN Fiskesprell gir deg inspirasjon til å bruke sjømat for variert og i mat- og helsefaget. spennende undervisning Sjømat er et godt utgangspunkt og en viktig del av et helsefremmende kosthold. Fiskesprell er et pedagogisk verktøy for deg som underviser og ungdomstrinnet. i faget mat og Undervisningsmateriellet helse på mellomtrinnet i Kunnskapsløftet er bygget på læreplanen 006, og dekker i mat og helse kompetansemål av elevhefter etter 7. og 0. på trinn trinn. Materiellet og trinn består samt denne lærerveiledningen. OM AT DU FÅR: VI HÅPER UNGE LAR BARN OG! GODT DE LIKER OPPDAGE HVOR og omsorgsdepartementet, er i tråd med mellom HelseFiskesprell et samarbeid Fiskesprell er og f iskesalgslagene. synspunkt Norges sjømatråd helsemessig at det fra et f iskeridepartementet, som framhever Nærings- og barn og unge. for kosthold, spesielt blant anbefalinger sjømat øker, Helsedirektoratets f isk og annen med Helsedirektoratet forbruket av i samarbeid er gunstig hvis av Norges sjømatråd (NIFES). er utarbeidet og sjømatforskning ernæringsundervisningsmateriellet institutt for og Nasjonalt iskesprell.no f inner du på Mer informasjon PRAKTISKE TIPS OM TILBEREDNING AV UNGE LAR BARN OG! GODT DE LIKER OPPDAGE HVOR HANDLER OM, OG OM DET Å LAGE SPENNENDE RETTER MED FISK OG SKALLDYR OPPDAGE OPPGAVER I L ÆRERVEILEDNINGEN FINNER DU: FAGLIG BAKGRUNNSSTOFF OM FORSLAG TIL UNDERVISNINGSOPPLEGG MED TRINN Fiskesprell er et pedagogisk verktøy for deg og ungdomstrinnet. som underviser i faget mat og Undervisningsmateriellet helse på mellomtrinnet i Kunnskapsløftet er bygget på læreplanen 006, og dekker i mat og helse kompetansemål av elevhefter etter 7. og 0. på trinn trinn. Materiellet og trinn består samt denne lærerveiledningen. HANDLER OM, OG OM DET Å LAGE SPENNENDE RETTER MED FISK OG SKALLDYR FINNER DU: I DETTE HEFTET HANDLER OM TEKSTER SOM RETTER PÅ SPENNENDE OPPSKRIFTER NYTT OM LÆRE MYE RETTER MED MANGE FRISTENDE TILBEREDE RETTER MED DET ER Å LAGE HVOR LETT OPPDAGE MED GODT DET ER ERFARE HVOR Å SPISE DET ER BRA VITE HVORFOR 485 HANDLER OM, OG OM DET Å LAGE SPENNENDE RETTER MED FISK OG SKALLDYR Fiskesprell gir deg inspirasjon til å bruke sjømat i mat- og helsefaget. Sjømat er et godt utgangspunkt for variert og spennende undervisning og en viktig del av et helsefremmende kosthold. Fiskesprell er et pedagogisk verktøy for deg som underviser i faget mat og helse på mellomtrinnet og ungdomstrinnet. Undervisningsmateriellet er bygget på læreplanen i mat og helse i Kunnskapsløftet 006, og dekker kompetansemål etter 7. og 0. trinn. Materiellet består av elevhefter på trinn og trinn samt denne lærerveiledningen. I L ÆRERVEILEDNINGEN FINNER DU: FAGLIG BAKGRUNNSSTOFF OM FORSLAG TIL UNDERVISNINGSOPPLEGG MED PRAKTISKE TIPS OM TILBEREDNING AV VARIERTE OPPSKRIFTER MED VI HÅPER AT DU FÅR: ERFARE HVOR GODT DET ER MED VITE HVORFOR DET ER BRA Å SPISE OM AT DU FÅR: VI HÅPER HANDLER OM, OG OM DET OPPGAVER OM LÆRE MYE NYTT OM OPPDAGE HVOR LETT DET ER Å LAGE RETTER MED TRINN, HANDLER OM RETTER Å LAGE SPENNENDE OG OM DET SKALLDYR MED FISK OG LÆRERVEILEDNING TRINN OPPGAVER Fiskesprell gir deg inspirasjon til å bruke sjømat for variert og i mat- og helsefaget. spennende undervisning Sjømat er et godt utgangspunkt og en viktig del av et helsefremmende kosthold. I DETTE HEFTET FINNER DU: TEKSTER SOM HANDLER OM OPPSKRIFTER PÅ SPENNENDE RETTER TILBEREDE MANGE FRISTENDE RETTER MED OM DU FÅR: VI HÅPER AT FINNER DU: I DETTE HEFTET HANDLER OM TEKSTER SOM RETTER PÅ SPENNENDE HANDLER SPENNENDE LAGE DET Å OG SKALLDYR OG OM MED FISK 487 OPPGAVER, HANDLER OM RETTER Å LAGE SPENNENDE OG OM DET SKALLDYR MED FISK OG Å LAGE SPENNENDE TRINN RETTER MED FISK HANDLER OM, OG OM DET Å LAGE SPENNENDE RETTER MED FISK OG SKALLDYR FINNER DU: I DETTE HEFTET HANDLER OM TEKSTER SOM RETTER PÅ SPENNENDE OPPSKRIFTER NYTT OM LÆRE MYE RETTER MED MANGE FRISTENDE TILBEREDE RETTER MED DET ER Å LAGE HVOR LETT OPPDAGE MED GODT DET ER ERFARE HVOR Å SPISE DET ER BRA VITE HVORFOR OPPSKRIFTER for at til rette og å legge Helsesom mål mellom som har et samarbeid sjømatråd. kostholdsprogramtiltaket er og Norges med er et nasjonalt mer sjømat. i samarbeid skal spise Fiskesprell og f iskeridepartementet (NIFES). Norge sjømatråd unge i Næringsav Norges barn og og sjømatforskning er utarbeidet ernæringsomsorgsdepartementet, for iskesprell.no institutt Undervisningsmateriellet du på og Nasjonalt f inner HelsedirektoratetMer informasjon TRINN E STUDIEHEFT TRINN, HANDLER OM RETTER Å LAGE SPENNENDE OG OM DET SKALLDYR MED FISK OG NYTT OM LÆRE MYE RETTER MED MANGE FRISTENDE TILBEREDE RETTER MED DET ER Å LAGE HVOR LETT OPPDAGE MED GODT DET ER ERFARE HVOR Å SPISE DET ER BRA VITE HVORFOR DU: FINNER HEFTET I DETTE OM SOM HANDLER RETTER TEKSTER PÅ SPENNENDE OPPSKRIFTER OM OPPGAVER Fiskesprell er et pedagogisk verktøy for deg og ungdomstr som underviser innet. Undervisni i faget mat og helse på mellomtrin ngsmaterie llet i Kunnskaps er bygget på net løftet 006, læreplanen og dekker kompetans i mat og helse av elevhefter emål etter 7. på trinn og 0. trinn. og trinn Materiellet består samt denne lærerveiled ningen. OPPDAGE HVOR LETT DET ER Å LAGE RETTER MED DU FÅR: VI HÅPER AT NYTT OM LÆRE MYE E RETTER MED MANGE FRISTEND TILBERED E RETTER MED DET ER Å LAGE HVOR LETT OPPDAGE MED GODT DET ER ERFARE HVOR Å SPISE DET ER BRA VITE HVORFOR FÅR: AT DU VI HÅPER OM MYE NYTT MED LÆRE RETTER FRISTENDE MED MANGE RETTER TILBEREDE ER Å LAGE LETT DET MED HVOR DET ER OPPDAGE GODT HVOR SPISE ERFARE BRA Å DET ER HVORFOR VITE I L ÆRERVE ILEDNIN GEN FINNER DU: FAGLIG BAKGRUN NSSTOFF OM FORSLAG TIL UNDERVI SNINGSO PPLEGG MED PRAKTISK E TIPS OM TILBERED NING AV VARIERTE OPPSKRIF TER MED TEKSTER SOM HANDLER OM OPPSKRIFTER PÅ SPENNENDE RETTER FINNER DU: I DETTE HEFTET HANDLER OM TEKSTER SOM ETTER DE R PÅ SPENNEN OPPSKRIF TER OM OPPGAVE R HANDLER SPENNENDE LAGE DET Å OG SKALLDYR OG OM MED FISK Fiskesprell gir deg inspirasjon til å bruke sjømat for variert og i mat- og helsefaget. spennende undervisni ng Sjømat er et godt utgangspu og en viktig del av et helsefremm nkt ende kosthold. FISKE SPREL L LAR BARN OG UNGE OPPD AGE HVOR GODT DE LIKER SJØMA T! Fiskesprell er et samarbeid Nærings- og mellom Helsef iskeridepar og omsorgsde tementet, Norges partement et, Helsedirek toratets sjømatråd og f iskesalgsla gene. anbefaling er for kosthold, Fiskesprell er som framhever er gunstig hvis i tråd med at det fra et forbruket av helsemessi g f isk og annen Undervisni ngsmaterie synspunkt sjømat øker, spesielt blant llet er utarbeidet barn og unge. av Norges sjømatråd og Nasjonalt i samarbeid institutt for med Helsedirek ernæringstoratet og sjømatfors Mer informasjo kning (NIFES). n f inner du på iskesprell.n o TRINN LÆRERVEILE DNING MAT OG HEL SE SAMMEN SPRER VI GLEDE! Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram som har som mål å øke sjømatkonsumet blant barn og unge. Å spise mer f isk og skalldyr er gunstig sett fra et helsemessig synspunkt, og viktig for barn og unges utvikling. Fiskesprell er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Næringsog f iskeridepartementet og Norges sjømatråd. Heftet er utviklet i samarbeid med Helsedirektoratet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). Mer informasjon f inner du på iskesprell.no