STUDIEHEFTE MAT OG HELSE TRINN BOKMÅL

Transkript

1 STUDIEHEFTE MAT OG HELSE TRINN BOKMÅL

2

3

4 INNHOLD Velkommen til Fiskesprell 4 Tips på kjøkkenet 6 DEL 1. MAT OG KULTUR Forslag til mål for arbeidet 11 Matkultur og identitet 12 Ovnsbakt torsk 13 Norske sjømattradisjoner 14 Sesongfisket en kilde til rikdom og variasjon 14 Kokt torsk med gulrotstuing og bacon 15 Hvordan skal vi ta vare på fisken? 16 Hvordan tilbereder vi fisken? 17 Seiburger med tomatsalsa og ris 18 Fiskefarse trinn for trinn 19 Thaikrydrede laksekaker 20 Sjømat i norsk matkultur i dag 22 Reker med kokos 23 Fisk til hverdags 24 Wrap med ørret 25 Fisk til høytid og fest 26 Klippfisk med tomatsaus 29 Skattkiste 30 DEL 2. MAT OG FORBRUK Forslag til mål for arbeidet 33 Å velge og å ta ansvar 34 Teriyakimarinert makrell 35 Bli en smart forbruker 36 Fisk til salgs! 40 Pastasalat med varmrøykt laks 42 Wrap med laks og mangosalat 43 Bærekraft i norsk sjømatnæring 44 Sjømat for miljøet 4 5 Fiskegrateng 46 Ovnsbakt sei med grønne linser 47 Merking av mat 48 Dette skal du kunne lese på pakningen 48 Frivillige merkeordninger for matvarer 50 Panert torsk med potetmos 52 Panering - trinn for trinn 53 DEL 3. MAT OG LIVSSTIL Forslag til mål for arbeidet 5 7 Velg deg din livsstil 58 Gode råd for sunne valg 59 Wok med uer og risnudler 60 Pizza med røykt ørret og tomat 61 Sushi - sunt og trendy 62 Sushiris 63 Maki sushi 64 Nigiri sushi med laks 65 Sashimi med soyadressing 66 Næringsstoffer i et balansert kosthold 67 Energikildene 67 Fiskegryte med laks og grønnsaker 69 Vitaminer og mineraler fra fisk og sjømat 70 Fet fisk og mager fisk 72 Sjømat er trygg mat 72 Frisk som en fisk og glad som en laks 73 Laksetaco 74 4

5 TIL DE FORESATTE Fiskesprell er et nasjonalt kostholdsprogram som har som mål å legge til rette for at barn og unge i Norge skal spise mer sjømat. Tiltaket er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Norges sjømatråd. Fiskesprell baserer seg på Helsedirektoratets kostråd. For befolkningens helse er det gunstig om forbruket av fisk og annen sjømat øker, spesielt blant barn og unge. Fiskesprell i skolen er knyttet til faget mat og helse. Målet er å gi elever på mellomtrinnet og ungdomstrinnet kunnskap om sjømaten som en del av norsk matkultur og dens betydning for et sunt og variert kosthold. Fiskesprell i skolen ønsker også å gi elevene gode erfaringer med å lage og spise sjømat. Dette heftet er en del av denne satsingen, og er utarbeidet av Norges sjømatråd i samarbeid med Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) og Helsedirektoratet. TIL LÆRERNE Vi håper at heftet kan bidra til å skape matglede og gode matvaner, og kanskje får elevene lyst til å spise mer sjømat enn før. Det er mye som tyder på at barn og unge blir glade i å spise sjømat når de får tilberede den selv, på egne premisser. Oppskriftene i dette heftet er valgt ut med nettopp dette som mål. Gode matvaner er lære for livet. Mat og helse er ett av de fagene hvor du kan være sikker på at kunnskap og ferdigheter som elevene tilegner seg vil følge dem livet ut. Læreplan i mat og helse slår fast: «Mat og måltid er viktig for den fysiske og psykiske helsa til mennesket og for det sosiale velværet. Kunnskap om mat og måltid som fremjar gode matvanar kan gjere sitt til å redusere helseskilnader i befolkninga.» Innholdet i dette heftet følger læreplanens inndeling i hovedområdene «mat og kultur», «mat og forbruk» og «mat og livsstil». Heftet kan brukes selvstendig eller som supplement til annet undervisningsmateriell. Det er utarbeidet en lærerveiledning for Fiskesprell som gir muligheter for faglig fordypning, flere oppskrifter og alternativer for undervisningsopplegg knyttet til elevheftet. Mer informasjon om Fiskesprell og flere oppskrifter finner du på 5

6 VELKOMMEN TIL FISKESPRELL HAR DU EN FAVORITTRETT MED FISK? Dette heftet handler om sjømat og det å lage spennende retter med fisk og skalldyr. Som ungdom er du selv med å bestemme hva du spiser, og vi tror at du vil velge mat fra havet hvis du får tilberede fisken på en spennende måte med tilbehør som du liker. Vi vil vise deg at råvarene fra havet gir mange muligheter til et godt måltid. Det finnes mange gode grunner til å velge sjømat. Fisk er viktig for landet vårt og har alltid vært det. Vi har lange tradisjoner for fiske i Norge og er en av verdens største sjømatprodusenter i dag. Fisk og sjømat har alltid hatt en sentral plass i vårt kosthold. Dessuten er sjømat rask og lett å tilberede, og et godt valg for miljøet. Fisk er også en viktig del av et variert kosthold, som gir deg energi og overskudd til skolearbeid og aktiviteter på fritiden. Derfor anbefaler helsemyndighetene oss å spise fisk til middag 2 3 ganger i uken, og i tillegg bruke fisk som pålegg. Gjør du det? Etter å ha jobbet med Fiskesprell i mat- og helsetimene, håper vi at du har fått så mange fiskefavoritter at det blir en selvfølge. ETT FAG TRE TEMAER Faget mat og helse er delt i tre hovedtemaer, og det er også dette heftet. Del 1 handler om mat og kultur med fokus på sjømat. Her får du lære om fisk og sjømat i norsk matkultur. Med vår lange kystlinje har vi mange tradisjoner for sjømat i kostholdet, og sjømat er en viktig del av den norske matkulturen, både før i tiden og nå. Del 2 handler om mat og forbruk. Her skal du få lære om det å være forbruker og hva du bør være oppmerksom på når du skal handle i butikken. Markedsføring og merking av sjømat er ett tema, miljøhensyn og bærekraft i sjømatproduksjon et annet. Del 3 handler om mat og livsstil, og har fokus på fisk og annen sjømat som en viktig del av et balansert og helsefremmende kosthold. Næringsstoffer i sjømat og helseeffektene av å spise sunt er viktig i denne delen av heftet. 6

7 HVORDAN LÆRER DU BEST? Det er mange måter å lære på, og gjennom arbeidet med Fiskesprell kan du skaffe deg kunnskap og ferdigheter på mange ulike måter. Vi håper at du vil finne det interessant å lese i heftet og lærerikt å jobbe med oppgavene og at oppskriftene gir deg lyst til å lage og spise god mat med fisk og skalldyr. Motivasjon er viktig for læring, og de fleste av oss blir motiverte av å ha et mål å jobbe mot. Derfor starter vi hver del i heftet med å foreslå noen mål for hva du skal lære mens du jobber med Fiskesprell. Du og klassen din må gjerne i samarbeid med læreren finne andre eller flere mål, for med egne mål blir du kanskje enda mer motivert til å lære. Den kompetansen du får gjennom Fiskesprell og mat- og helsefaget kan vi love deg at du kommer til å få bruk for resten av livet. Heftet er ditt eget, så ta det gjerne med deg hjem etter å ha brukt det på skolen. Vi håper at du vil imponere familien din med spennende retter fra havet. Lykke til med dine fiskesprell! Sjømat er all mat fra havet, både fisk og skalldyr som krabbe, reker og skjell. Rekebaguett Fiskegrateng Tandoori-sei Bacalao Fiskeburger Sushi Sprøstekt kveite med fløtesaus Sashimi HVA ER DIN FAVORITT? Valentin-skrei Ovnsbakt ørret Tacosild Marinert og grillet laks Wraps Fiskeboller i karrisaus Kremet pasta med røykt laks 7

8 MÅL OG VEKT I oppskriftene har vi brukt noen forkortelser. Her ser du hva de betyr: l = liter dl = desiliter ml = milliliter ss = spiseskje = 15 ml ts = teskje = 5 ml krm = kryddermål = 1 ml knivsodd = den mengden du får hvis du bruker tuppen på kniven til å måle opp kg = kilogram g = gram Når du skal måle opp en mengde, skal du fylle begeret eller skjeen helt og så stryke eller drysse av det som kommer på toppen. TIPS PÅ KJØKKENET HUSK! Ta av deg ringer og armbånd og samle langt hår i en strikk før matlaging. Vask hendene godt før matlaging. Bruk aldri samme skjærebrett og kniv til urensede grønnsaker og rå fisk. Kniver og skjærebrett som er brukt til rå sjømat skylles i kaldt vann før du tar oppvasken. EN KALD FISK ER EN GOD FISK Fisk skal alltid oppbevares kjølig. Fryst fisk tines best i kjøleskap. VI VET AT FISKEFILETEN HAR GOD KVALITET NÅR den lukter lite, helst bare friskt av hav den er fast og hel i kjøttet den har et litt blankt utseende 8

9 IKKE FOR VARMT OG IKKE FOR LENGE Fisk som varmes med for høy temperatur eller for lenge, blir lett tørr og kjedelig på smak. Derfor er det greit å vite følgende: Selv om vi ofte kaller det for å koke fisk, så skal fisken bare trekke i varmt vann. Det betyr at vannet bare så vidt skal vise boblebevegelse, men det skal ikke koke. Når du steker fisk i stekepannen, er den ferdig så snart begge sider har en gyllen stekeskorpe. Vær forsiktig når du snur stykkene, for de går lett i stykker. Stekeovn passer godt til å tilberede fisk. Da kan du styre temperaturen ved hjelp av termostaten, og det er lett å sjekke om fisken er ferdig. NOEN VIKTIGE ORD SOM BLIR BRUKT I OPPSKRIFTENE Surre Når vi surrer noe i stekepannen, steker vi det lett uten at det blir brunt. Dette gjør vi ofte med grønnsaker eller løk slik at de blir myke. Spe Når vi sper noe, tilsetter vi litt væske om gangen samtidig som vi rører godt. Dette gjør vi ofte når vi skal lage saus eller fiskefarse. Øv deg på å koke eller steke så kort tid at fisken blir saftig. Dette er en treningssak. Kok alltid fersk fisk i vann som er tilsatt salt. Bruk ca. 1 ss salt per liter vann ER FISKEN FERDIG? Fisken er ferdig kokt eller stekt når fiskekjøttet har fått en hvitere farge og ikke er så blank i kjøttet lenger. Laks og ørret får en hvitere rosafarge når den er ferdig. Når fiskefileten er ferdig, deler den seg i skiver når du trykker forsiktig på den. SLIK BRUKER DU OPPSKRIFTENE Husk alltid å lese hele oppskriften før du starter matlagingen. Spør hvis det er noe du er usikker på! Det er lurt å følge oppskriftene helt nøyaktig de første gangene du lager en rett. Senere kan du kanskje eksperimentere litt med tilbehør og krydder for å lage dine egne varianter. Hvit fisk: Fisk som har hvitt fiskekjøtt, for eksempel torsk, sei og steinbit. Laksefisk: Fisk som har rødt fiskekjøtt, for eksempel laks, ørret og røye. 9

10 KLARGJØRING AV EN FISKEFILET Når du kjøper fiskefilet i butikken er det ikke alltid at den er helt klar til bruk. Her ser du hvordan du kan fjerne bein og skinn fra en fiskefilet. Se over og renskjær fileten. Fjern eventuelle finnerester. I hel fiskefilet sitter det en rad med bein i den øvre delen av fileten. Disse beina kalles pinnebein. Fjern pinnebein ved å skrape kniven over filetstykket slik at beina stikker opp. Napp ut beina ved hjelp av en kraftig pinsett eller laksetang. Har du ikke pinsett eller laksetang kan du klemme beina mot en uskarp kniv og trekke dem ut. Dra beina i retning mot hodet. Bruk en skarp kniv til å ta av skinnet. Start ved sporen og skjær på skrå ned mot skinnet. Ta godt tak i den delen av skinnet du har løsnet fra fiskekjøttet. Før kniven framover mellom fiskekjøttet og skinnet samtidig som du drar skinnet mot deg. Nå har du en ferdig filet som er klar til bruk. Den kan tilberedes hel i stekeovn, deles opp i serveringsstykker for koking eller steking eller deles opp i mindre biter for videre tilberedning. 10

11 OPPGAVER Hvilke retter med sjømat liker du best? Forklar hvorfor det er dine favoritter. Diskuter i klassen: Hva er det som gjør at mat og måltider er så viktige for oss mennesker? Hvilke behov kan et måltid dekke? Kan ulike måltider i ulike sammenhenger dekke ulike behov? Hva tror du at du vil lære gjennom Fiskesprell i mat og helse? Skriv minst 3 punkter. Gå inn på Mattilsynets nettsider: Skriv inn søkeordet «kjøkkenhygiene» og noter det du finner. Se gjerne om du finner noe interessant og lærerikt under «Relaterte artikler». 11

12 12

13 M A T 1 K U L T U R O G DEL 1. MAT OG KULTUR Matkultur handler om tradisjoner og vaner knyttet til mat og måltider, utviklet over tid og i fellesskapet mellom mennesker. Maten er en del av vår kulturarv, og våre matvaner er en viktig del av vår identitet. Sjømat har alltid vært et viktig innslag i det norske kostholdet, og her skal du få lære om hvordan sjømaten har påvirket norsk matkultur og måltidsskikker til hverdags og til høytid og fest. Sentralt i matkultur er det å lage og servere mat til andre, og du skal få lære om det å være vertskap. I tillegg vil vi se på hvordan matvanene og arbeidet på kjøkkenet har endret seg gjennom tidene og hvordan norske sjømatråvarer har påvirket matkulturen i land som vi har solgt fisken vår til. FORSLAG TIL MÅL FOR ARBEIDET Jeg skal kunne drøfte hvordan sjømat har påvirket norsk matkultur og identitet fortelle om Norge som fiskerinasjon fortelle om norsk sjømats rolle i et annet lands matkultur lage en tradisjonell norsk fiskerett og en sjømatrett som er inspirert av andre lands matkultur, og vurdere forskjeller og fellestrekk gi eksempler på at tilberedningsmåter for fisk har endret seg gjennom tidene drøfte hva det vil si å ha en vertskapsrolle og velge ut fiskeretter som kan serveres til andre i forbindelse med høytid og fest 1 13

14 MATKULTUR OG IDENTITET Mat og måltider handler ikke bare om å ta til seg næring og å bli mett. Mat er også en viktig del av vår felles kultur og identitet. Matkultur handler om de tradisjonene og vanene vi har knyttet til mat og måltider, der vi får dekket vårt behov for nytelse og hygge, trivsel og samhold. En viktig del av matkulturen er de skikker og tradisjoner som er knyttet til høytid og fest. Det å lage mat til andre er å vise omsorg og omtanke. Disse blir overført fra generasjon til generasjon. Gjennom gode måltider skapes minner og historier og stolthet over det som er typisk for oss. Mattradisjonene der du bor og der du kommer fra er med på å forme din identitet som en del av et fellesskap. Samtidig er du selv med på å skape din egen identitet gjennom dine personlige valg for mat og måltider. Våre matskikker er formet av vår geografi og historie, vårt klima og våre omgivelser. Tidligere var norsk matkultur preget av lokale råvarer, siden det var begrenset og ofte dårlig kommunikasjon mellom landsdelene. Vi hadde liten kontakt med andre land, og lærte oss å utnytte de råvarene vi hadde tilgang til. I dag er disse begrensningene borte, og vi kan kjøpe mat fra hele verden i nærbutikken. Vi reiser mye og får impulser fra andre land og kulturer. Det gjør at matkulturen vår endrer seg. Likevel er vi fremdeles opptatt av å ta vare på de gamle vanene, og mange setter også i dag pris på å bruke lokale råvarer. 14

15 OPPSKRIFT OVNSBAKT TORSK Tradisjonsrik norsk torsk passer godt sammen med tradisjonelle norske grønnsaker, men litt variasjon kan også være godt. Denne retten kan du variere med tilbehøret. Bruk tradisjonell norsk potet eller la deg inspirere av asiatiske matvaner og server ris til. Dette trenger du til 4 porsjoner: 500 g torskefilet uten skinn og bein 2 gulrøtter 2 stilker stangselleri ½ purre 1 ss flytende margarin 1 ts salt ½ ts pepper 1 ts tørket timian Fiskesaus: 2 ss flytende margarin 3 ss hvetemel 2 dl vann 2 dl matfløte ½ terning fiskebuljong 1 ts salt 100 g revet ost Tilbehør: Kokte poteter eller ris Slik gjør du: 1. Sett stekeovnen på 180 C. 2. Vask, rens og skjær gulrot, stangselleri og purre i terninger eller staver. 3. Kok opp ca. 5 dl vann. 4. Ha i gulrøttene og kok dem i 4 minutter. 5. Ha i resten av grønnsakene og kok alt i 1 minutt. 6. Hell av vannet og legg grønnsakene over i en ildfast form smurt med flytende margarin. 7. Skjær torsken i serveringsstykker. 8. Legg fiskestykkene over grønnsakene og strø på salt, pepper og tørket timian. Lag fiskesaus: 1. Varm opp flytende margarin i en kasserolle. 2. Rør inn hvetemelet og spe med vann og matfløte, litt om gangen. 3. Rør godt og kok opp mellom hver gang. 4. Knus fiskebuljongterningen og ha den i sausen. 5. Bland godt og la sausen småkoke i 2-3 minutter. 6. Smak til med salt. 7. Hell sausen over fisken. 8. Strø osten på toppen. 9. Stek fisken i stekeovn ved 180 C i ca. 15 minutter. Server ovnsbakt torsk med kokte poteter eller ris som tilbehør. 1 15

16 NORSKE SJØMATTRADISJONER Ta en titt på kartet, og du vil se hvorfor fisk og sjømat har en så sentral plass i den norske matkulturen. Vi har km kystlinje, medregnet øyene våre. I det kalde og klare havet utenfor norskekysten har det til alle tider vært store forekomster av fisk, skjell og skalldyr av ypperste kvalitet. Derfor har vi lange tradisjoner knyttet til fiske. Tromsø Fisket var viktig fordi det skaffet mat på bordet til de som bodde her, og det hadde også stor betydning for hvordan folk levde livene sine. Folk i Norge lærte seg tidlig å utnytte det havet ga, og den store tilgangen på fisk la grunnlaget for bosettingen langs kysten. Fisken ga også muligheter for handel i andre deler av verden, og Norge er i dag en av verdens største eksportører av fisk. Den norske sjømaten har derfor Trondheim NORGE Bergen Oslo Stavanger Kristiansand SVERIGE FINLAND også satt spor etter seg i andre lands matkultur. DANMARK SESONGFISKET en kilde til rikdom og variasjon Hver vinter, fra januar til april, kommer store mengder gytemoden torsk inn mot norskekysten. Denne torsken kalles for skrei, og har fått navnet sitt fra det gammelnorske ordet «skrida», som betyr å vandre eller skride fremover. Navnet har den fått fordi den vandrer så langt først fra norskekysten der den er født til havområdene utenfor Svalbard, for deretter å komme tilbake til våre farvann for å gyte. Skreifisket i Lofoten har vært et av verdens største sesongfiskerier i mer enn tusen år, og er fremdeles viktig for Norge. I tillegg til lofotfisket har vi lange tradisjoner for sesongfiske av andre fiskearter, som for eksempel sild, lodde og makrell. De ulike sesongene gjør at tilgangen på ulike typer fisk varierer i løpet av året. Dette har satt sine spor i matkulturen vår, med fiskeretter som er typiske for ulike tider på året. Mange har for eksempel som tradisjon å spise kveite til jul, skreimølje i februar og nytrukket makrell i mai. Noen typer fisk og skalldyr var også mer tilgjengelig i enkelte deler av landet enn andre, noe som har gitt ulike tradisjoner i ulike deler av landet. 16

17 OPPSKRIFT KOKT TORSK MED GULROTSTUING OG BACON Skreifisket i Lofoten har vært et av verdens største sesongfiskerier i mer enn tusen år. Når skreien hver vinter strømmer til den nordlige delen av kysten kan du nyte den på sitt beste - for eksempel med denne retten. Dette trenger du til 4 porsjoner: 700 g torskefilet uten skinn og bein 1 l vann 1 ss salt 100 g bacon grønt til pynt Gulrotstuing: 5 gulrøtter 1 ss flytende margarin 2 ss hvetemel 3 dl melk ½ ts salt ¼ ts malt muskat eller hvit pepper Tilbehør: Kokte poteter Slik gjør du: Lag gulrotstuing: 1. Vask, rens og skjær gulrøttene i terninger. 2. Kok dem knapt møre i lettsaltet vann, ca. 4 minutter. 3. Sil fra kokevannet. 4. Lag saus ved å varme flytende margarin i en kasserolle, rør inn hvetemel og spe med melk, litt om gangen. Rør godt og kok opp mellom hver gang. La sausen småkoke 2-3 minutter. 5. Rør inn gulrøttene og smak til med salt og muskat eller pepper. Kok fisken: 1. Skjær fisken i serveringsstykker. 2. Kok opp vann med salt, legg i fisken og gi den et oppkok. 3. Skru ned varmen og la fisken trekke til den er akkurat gjennomkokt, ca. 10 minutter. 4. Stek bacon til det blir sprøtt, i skiver eller terninger. 5. Pynt med persille, estragon eller annet grønt før servering. Server den nykokte fisken med kokte poteter, bacon og gulrotstuing. 1 17

18 HVORDAN TAR VI VARE PÅ FISKEN? Når sesongene er på sitt beste, får fiskerne mye fisk. Det å ta vare på all fisken var tidligere en utfordring, spesielt i tiden før det fantes fryser og kjøleskap. Tørking og salting ble de vanligste konserveringsmetodene. I Nord-Norge ble torsken fra skreifisket tørket på fiskehjell, og da fikk vi tørrfisk. Det kalde klimaet gjorde at fisken kunne henge ute i friluft i ca. 3 måneder til den ble knusktørr og lett. Deretter ble den vannet ut igjen i 6 14 dager før bruk. Lenger sør, der klimaet var varmere, måtte fisken saltes for å holde seg. Den saltede fisken ble lagt ut på bergene eller klippene for å tørke, og slik fikk den navnet klippfisk. På Vestlandet ble fisken fra det rike sildefisket på vinteren saltet og lagt i tønner. I tillegg har det vært vanlig å røyke fisken, noe som for eksempel har gitt oss den populære røykelaksen. Tørrfisk tørkes på fiskehjell. I den tradisjonelle fiskehjellen er stokkene plassert horisontalt og i samme høyde, mens den mer moderne fiskehjellen har pyramideform slik at den blir mindre plasskrevende. Alle disse konserveringsmetodene gjorde at fisken kunne oppbevares over lang tid. Den kunne også fraktes over store avstander, noe som gjorde fisken til en viktig handelsvare for nordmenn ute i verden. Tørking og salting av fisk er konserveringsmetoder som fremdeles er i bruk. Tørrfiskproduksjonen foregår den dag i dag etter de samme prinsippene som for 1000 år siden, mens tørking av klippfisk i dag foregår industrielt i tørketunnel eller tørkekammer. Men selv om vi fremdeles bruker både tørking og salting som konserveringsmetode, er det i dag mest vanlig å fryse fisken for å bevare den. Frysing bevarer konsistensen og næringsstoffene i fisken på en god måte, og gjør at vi kan ha ulike typer fisk tilgjengelig også utenom sesongene. Alle disse måtene å ta vare på fisken er viktige for vår handel med andre land og gjør norsk fisk tilgjengelig i andre deler av verden. Tørrfisk er usaltet fisk som er tørket på fiskehjell. Klippfisk er saltet fisk som opprinnelig ble tørket på klipper. 18

19 HVORDAN TILBEREDER VI FISKEN? Det er ikke bare konserveringsmetodene og oppbevaringsmetodene som har endret seg gjennom tidene. Vi har også fått nye hjelpemidler som har gjort arbeidet på kjøkkenet lettere. Oppvaskmaskinen hjelper oss med oppvasken. Elektriske kjøkkenmaskiner og stavmiksere har overtatt for håndkraft. Elektriske ovner, induksjonskomfyrer og stekeovner med damp har overtatt for den vedfyrte komfyren. Alt dette gir oss nye muligheter på kjøkkenet. Tidligere var det for eksempel vanlig å bruke en kvern til å lage fiskefarse, der fileten først ble kvernet flere ganger for så å bli rørt for hånd. Dette var tidkrevende og hardt fysisk arbeid. I dag kan vi enkelt lage fiskefarse på noen få minutter ved hjelp av en foodprosessor. 1 19

20 OPPSKRIFT SEIBURGER MED TOMATSALSA OG RIS Denne burgeren er laget av den tradisjonsrike seien tilberedt på moderne vis i foodprosessor og med et litt utradisjonelt tilbehør. Slik gjør du: På neste side kan du se hvordan du går fram trinn for trinn når du skal lage fiskefarse med foodprosessor. Dette trenger du til 4 porsjoner: 500 g seifilet uten skinn og bein 1 ½ ts salt 1 ½ dl melk 1 ss potetmel ½ ts pepper 2 ss flytende margarin til steking Tomatsalsa: 1 løk 1 hvitløkfedd 2 ss olje ½ boks hermetiske tomater 1 2 chili 1 kvast frisk koriander ½ ts salt ¼ ts pepper 1 ts sukker Tilbehør: 4 porsjoner ris 1. Del fiskefileten i biter og ha bitene i foodprosessoren. 2. Tilsett salt og kjør maskinen til deigen er jevn og seig det tar bare noen sekunder. 3. Tilsett iskald melk i en jevn strøm mens maskinen går. 4. Ha i potetmel og pepper og eventuelt annet krydder eller smakstilsetninger. 5. Form en liten prøvekake, stek den og smak om den er passelig krydret. 6. Form flate kaker og stek dem i flytende margarin, 2 3 minutter på hver side. Lag tomatsalsa: 1. Vask, rens og finhakk løk og hvitløk, chili og koriander. 2. Surr finhakket løk og hvitløk i olje på svak varme. 3. Sil kraften av de hermetiske tomatene. 4. Tilsett tomat og chili og la det hele koke 3 4 minutter. 5. Smak til med salt, pepper og sukker. 6. Rør inn finhakket koriander. Server nystekte seiburgere med tomatsalsa og ris. Her kan du variere med filet av sei, laks, sild eller makrell, ett eller to fiskeslag i blanding. 20

21 FISKEFARSE - TRINN FOR TRINN 4. Grov fiskefarse er rask å lage, spesielt hvis du bruker foodprosessor. Her bruker man gjerne de fiskeartene som har farget fiskekjøtt, slik som laks, ørret, sei, makrell og sild. Grov fiskefarse kan du bruke til å lage fiskeburgere eller -karbonader. Fin fiskefarse lages helst av hvit fisk. Da bearbeides farsen mer med saltet og spes med mer væske enn i grov fiskefarse. Farsen blir hvit og glatt, og kan stekes til kaker eller i form til pudding eller formes til boller som får trekke i lettsaltet vann. 5. Her kan du se hvordan du lager en grov fiskefarse av sei. 1. Mål opp og klargjør salt, melk, potetmel og pepper og eventuelt annet krydder eller smakstilsetninger. Del fiskefileten opp i terninger og mål opp riktig mengde. 2. Ha fisketerningene i foodprosessoren. 3. Tilsett salt og kjør maskinen til deigen er jevn og seig det tar bare noen sekunder. 4. Tilsett melken i en jevn strøm mens maskinen går. 5. Ha i potetmel og pepper og eventuelt annet krydder eller smakstilsetninger, f.eks. finhakkede urter som persille, gressløk, timian eller basilikum. Du kan også røre inn f.eks. finhakket løk, purre eller paprika. 6. Form en liten prøvekake, stek den og smak om den er passelig krydret. Form flate kaker og stek dem i flytende margarin, 2 3 minutter på hver side. 6. Husk å alltid bruke iskalde ingredienser når du lager fiskefarse. 1 21

22 OPPSKRIFT THAIKRYDREDE LAKSEKAKER Disse laksekakene er laget av farse tilberedt uten bruk av foodprosessor, men med eksotiske krydder og spennende tilbehør inspirert av thailandske mattradisjoner. Dette trenger du til 4 porsjoner: 500 g laksefilet uten skinn og bein 1 potet 2 vårløk 2 3 cm frisk ingefærrot 2 kvaster frisk koriander 2 egg 2 ts limejuice ca. ½ ts salt ½ ts pepper 2 ss flytende margarin til steking Byggrisotto: 2 poser byggris ½ sitron ½ rød paprika 1 kvast frisk koriander 1 ss olivenolje ½ ts salt Slik gjør du: 1. Vask og skrell potet og skjær i små terninger. Kok dem i usaltet vann. 2. Rens og finhakk vårløk. 3. Rens og riv ingefærrot på et råkostjern. 4. Rens og finhakk frisk koriander. 5. Skjær laksefileten i tynne skiver. 6. Skjær fiskeskivene i tynne strimler, og skjær så strimlene i bitte små biter. 7. Bland laks, potet, vårløk, ingefær, koriander, egg og limejuice. 8. Smak til med salt og pepper. 9. Form en prøvekake, stek den og smak om den er passelig krydret. 10. Form farsen til små kaker og stek dem i flytende margarin, 2 3 minutter på hver side. Lag byggrisotto: 1. Kok byggris etter anvisning på pakken. 2. Press saften av sitronen. 3. Vask, rens og finhakk paprika. 4. Finhakk frisk koriander. 5. Rør inn olivenolje, sitronsaft og finhakket paprika og koriander i byggrisen. 6. Smak til med salt. Anrett thaikrydrede laksekaker på en seng av byggrisotto. 22

23 23 1

24 Foto: Marius Fiskum SJØMAT I NORSK MATKULTUR I DAG I tidligere tider spiste mange nordmenn mye fisk fordi det var mat som var lett tilgjengelig. Nå har industrialisering, økt verdenshandel og teknologisk utvikling ført til at tilgangen på matvarer er mye mer variert. Jordbruk og fiske er effektivisert, vi importerer matvarer fra hele verden og vi benytter oss av moderne teknologi for å oppbevare og tilberede maten på stadig nye måter. Dette har gjort at fisken i større grad konkurrerer med andre råvarer, men samtidig har vi fått en jevnere tilgang på ulike typer fisk gjennom året uansett hvor vi bor. Vi har også endret våre måltidsvaner. Middagen er fremdeles et viktig samlingspunkt i de fleste familier, men i en travel hverdag er vi opptatt av at mat må være rask å lage og rask å spise. Samtidig er det trendy å lage spennende mat, og stadig flere sier at de har matlaging som hobby. Slike endringer i tilgang på råvarer og vaner rundt måltider gjør at matkulturen endrer seg over tid, og det gjelder også sjømatens rolle i norsk matkultur. 24

25 OPPSKRIFT REKER MED KOKOS I en travel hverdag vil vi gjerne ha mat som er rask å tilberede. Denne retten er et eksempel på at lettvint hverdagsmat kan være både sunn og spennende. Dette trenger du til 4 porsjoner: 600 g reker med skall eller 200 g rensede reker 2 vårløk 2 løk 3 hvitløkfedd 2 ss flytende margarin 2 ts curry paste 4 dl kokosmelk ½ ts salt ½ lime ¼ ts pepper 2 ss korianderblad Tilbehør: Ris eller eggnudler Slik gjør du: 1. Vask, rens og del vårløk i tynne ringer. 2. Vask, rens og finhakk løk og hvitløk. 3. Surr løk i litt flytende margarin til den blir blank. 4. Ha i curry paste og bland godt. 5. Tilsett vårløk, hvitløk og kokosmelk, og la det koke i 2 3 minutter. 6. Smak til med salt, saft av lime og pepper. 7. Tilsett rekene rett før servering. 8. Pynt med friske korianderblad og eventuelt frisk chili. Server retten sammen med ris eller eggnudler. 1 Dersom du vil ha en sterkere variant, kan du tilsette noen ringer med fersk chili. 25

26 FISK TIL HVERDAGS Hverdagsmaten er den maten vi spiser mest av, og derfor er det den som har størst betydning for helsen og trivselen vår. Et variert kosthold gir oss energi og nødvendige næringsstoffer, men er også en kilde til kos og hygge. Undersøkelsen «Norske spisefakta» viser at vi nordmenn er opptatt av at hverdagsmaten skal være sunn og velsmakende, men enkel og rask å tilberede. I tillegg er det mange som setter pris på lokale råvarer. De aller fleste nordmenn spiser fisk til middag minst en eller to ganger i uken. Sjømat tilberedt på den rette måten er både sunt, godt og lettvint, og passer også for de som vil ha lokale råvarer. Et særtrekk for hverdagsmaten i den norske matkulturen er matpakken. Matpakken har lange tradisjoner i Norge. En undersøkelse utført av Forskningsrådet i 2011 viste at 9 av 10 norske skoleelever har matpakke med seg hjemmefra. De aller fleste spiser opp maten sin og synes at den smaker bra. De tradisjonelle fiskepåleggene makrell i tomat og kaviar er vanlige å bruke i matpakken, men det finnes også andre spennende muligheter for innslag av fisk i matboksen. Man kan lage en sandwich med laks og agurk eller putte en fiskekake, grove brødskiver og en frisk salat i matboksen. Friske og mettende wraps med laks, torsk eller sild er en annen mulighet. 26

27 OPPSKRIFT WRAP MED ØRRET Lei av matpakken? Skap variasjon ved å legge en ørretwrap i matboksen full av næringsstoffer som gir deg energi til resten av skoledagen. Dette trenger du til 1 wrap: 3 skiver røykt ørret 1 tortillalefse 2 ss Snøfrisk ost 8-10 blader ruccolasalat ¼ agurk Slik gjør du: 1. Smør Snøfrisk på tortillalefsen. 2. Legg over skiver med røykt ørret. 3. Vask ruccolasalaten og agurken. 4. Legg ruccolasalat over ørreten. 5. Skjær agurken i stenger og legg i tortillalefsen sammen med ruccolasalat. Spar et par agurkstenger til pynt. 6. Rull sammen til en wrap og del den i to. Legg ørretwrap i matboksen, gjerne sammen med noen cherrytomater og agurkstenger. Du kan variere med andre typer smøreost og tilbehør. 1 27

28 FISK TIL HØYTID OG FEST Når vi feirer merkedager eller møtes i andre sammenhenger, spiller maten ofte en viktig rolle. Mange familier har faste tradisjoner knyttet til f.eks. bursdag og jul, og maten er ofte en sentral del av dette. Å servere ekstra god mat til gjester er å vise omsorg og at vi setter pris på dem. Et godt vertskap innebærer å sørge for at gjestene får gode opplevelser på alle måter, gjennom god mat og hyggelig selskap i trivelige omgivelser. En måte å la gjestene få en ekstra hyggelig opplevelse, er å la dem delta i matlagingen. Din oppgave som vert blir å gjøre gode forberedelser slik at alle ingrediensene er klare før gjestene kommer. Sushi er mat som passer perfekt til å lage sammen, så kanskje du kan invitere til sushiverksted neste gang du skal ha gjester? Mange av de mest tradisjonsrike sjømatrettene våre er typisk festmat. Lutefisk, bacalao, smørbrød med røykelaks eller reker og koldtbord med silderetter er noen eksempler. For noen blir det ikke jul uten at lutefisk, fersk torsk eller kveite kommer på bordet. Hummer er en delikatesse som ofte bare spises til spesielle anledninger, og sommerstemning er for mange forbundet med ferske reker på bryggekanten eller grillet makrell. 28

29 Lutefisk tradisjonsmat i Norge Lutefisken lages av tørrfisk og er en av de mest tradisjonsrike rettene i norsk matkultur. Det første steget for tørrfiskens vei til å bli lutefisk, er at den vannes ut i en uke. Deretter blir fisken lagt i kaldt vann tilsatt lut av aske eller kaustisk soda i to dager, slik at den sveller til sin karakteristiske konsistens. Til slutt blir fisken igjen vannet ut et par dager. Det finnes mange forklaringer på hvorfor noen begynte med dette, og en av dem er at det var en brann i et tørrfisklager i Lofoten som startet det hele. Siden brannskadet tørrfisk ikke kunne sendes til Italia, måtte man finne på noe annet med fisken, og noen prøvde å koke den askedekte tørrfisken. Resultatet ble velsmakende og lutefisken var oppfunnet. Det er slett ikke sikkert at denne forklaringen er helt riktig, men lutefisk er uansett blitt en svært populær fiskerett som serveres med mange slags ulike tilbehør: poteter, flatbrød, stekt flesk eller bacon, ribbefett, hvit saus, sirup, ertestuing, brunost. Tilbehøret er ofte gjenstand for lange diskusjoner når lutefiskelskerne møtes. Sesongen er fra oktober til langt ut på vinteren, men mange tenker nok på lutefisk som julemat. Bacalao festmat i Spania Helt siden vikingtiden har vi eksportert tørrfisk og klippfisk til landene rundt Middelhavet. Italienerne kjøper fortsatt 90 % av tørrfisken vår og arrangerer hvert år tørrfiskfestivaler rundt om i hele landet. I Spania, Portugal og Brasil er den norske klippfisken svært populær, særlig i forbindelse med jul og påske. Bacalao betyr torsk på spansk, og bacalhau har samme betydning i Brasil og Portugal. I disse landene er bacalao et fellesnavn for ulike retter med klippfisk, mens vi i Norge er vant til at dette er navnet på en gryterett som består av klippfisk, potet, løk, hvitløk, tomater, paprika og oliven. I disse landene serverer de klippfisk på mange ulike måter, for eksempel ved at ryggfileten stekes og serveres med olivenolje og hvitløk. Klippfiskboller er et populært innslag på tapasbordet. I Portugal sies det at de har en klippfiskrett for hver dag gjennom hele året. 1 29

30 Sushi tradisjonsmat i Japan Sushi er tradisjonsmat fra Japan. Sushi betyr «marinert ris», og risen serveres gjerne sammen med rå sjømat og ulike grønnsaker. På 1980-tallet begynte japanerne å bruke norsk oppdrettslaks til tradisjonelle sushiretter som maki sushi og nigiri sushi. Laksen er blitt så populær fordi den smaker godt og fordi den er så ren at den kan brukes uten å måtte fryses først, slik som annen fisk må. Japanerne beskriver den norske laksen med tegnet Nama, som betyr det som ingen har gjort noe med. Den norske laksen som brukes i sushi-diskene kalles derfor Nama Salmon. Du finner oppskrifter på sushi lenger bak i dette heftet. 30

31 OPPSKRIFT Tomatsaus: 3 sjalottløk 2 hvitløkfedd ¼ rød chili 5 soltørkede tomater 1 ts tomatpuré 2 ss olivenolje 12 oliven 4 strå gressløk 1 boks hakkede tomater, 400 g 1 ts honning ½ ts salt ¼ ts pepper Tilbehør: 4 6 poteter KLIPPFISK MED TOMATSAUS Klippfisk er en tradisjonell norsk råvare som brukes til mange forskjellige retter i Spania, Portugal og Brasil. Skal du invitere til fest, kan du by på denne retten som er inspirert av matskikker i disse landene. Dette trenger du til 4 porsjoner: 600 g utvannet klippfisk, ryggfilet Kokebuljong: 1 l vann 1 terning fiskebuljong 2 hvitløkfedd 2 sitronbåter 1 dl eplejuice ½ ts hel pepper Husker du hva det betyr å la fisken trekke? Se etter på side 7 hvis du er i tvil. Slik gjør du: 1. Skjær fisken i serveringsstykker. 2. Hell vannet i en gryte og tilsett terningen med fiskebuljong. 3. Rens og kutt hvitløken i små biter. 4. Tilsett hvitløk, sitronbåter, eplejuice og hel pepper i gryten. 5. Kok opp og la buljongen trekke i 10 minutter. 6. Legg fiskestykkene i buljongen. 7. La fisken trekke i buljongen i ca. 10 minutter. Lag tomatsaus: 1. Vask og skrell sjalottløk og hvitløk. 2. Vask og rens chili. 3. Finhakk sjalottløk, hvitløk, chili og soltørkede tomater. 4. Surr sjalottløk, hvitløk, chili, soltørkede tomater og tomatpuré i olivenolje i en kasserolle. 5. Fjern steinene i olivenene, og grovhakk dem. 6. Finhakk gressløk. 7. Ha hakkede oliven og finhakket gressløk i kasserollen og tilsett hakkede tomater fra boks. 8. Kok opp og la sausen småkoke i noen minutter. 9. Smak til med honning, salt og pepper. Legg fisken pent på en tallerken med tomatsaus og et dryss med friske urter over. Kokte poteter eller ovnsstekte poteter serveres som tilbehør. Hvis du velger kokte poteter, kan du gjerne skjære dem i skiver og legge dem på tallerkenen. 1 31

32 OPPSKRIFT SKATTKISTE Hvorfor ikke la gjestene få delta i matlagingen? Bruk gjerne ulike typer fisk og grønnsaker. Det fine med denne oppskriften er at alle kan lage sin egen variant, akkkurat slik de vil ha den. Dette trenger du til 4 porsjoner: 200 g steinbitfilet uten skinn og bein 200 g laksefilet uten skinn og bein 200 g seifilet uten skinn og bein 1 gulrot ¼ brokkoli 12 sukkererter 12 cherrytomater 1 ss olje 1 ts salt ½ ts pepper 4 ark aluminiumsfolie Slik gjør du: 1. Sett stekeovnen på 200 C. 2. Vask og rens gulrot, brokkoli og sukkererter, og skjær dem i tynne skiver eller tynne strimler. 3. Del cherrytomatene i to. 4. Skjær fisken i ca. 2 cm store terninger. 5. Pensle aluminiumsfolie med olje. 6. Legg et utvalg av grønnsaker på folien. 7. Legg fisketerninger over grønnsakene og dryss på salt og pepper. 8. Brett sammen folien og legg pakkene på et stekebrett i varm stekeovn. 9. La pakkene steke midt i ovnen i 8 10 minutter. 10. Åpne og sjekk at fisken er klar. Nå er det bare å nyte! Ha gjerne litt rømme eller ferdig saus og noen dråper presset sitron oppi folien før steking eller ved servering. Tilbehør: Lettrømme Sitron Sweet chili saus, tacosaus eller andre ferdige sauser Du kan bruke en ostehøvel til å skjære tynne strimler av gulroten. Denne retten kan også brukes som turmat og stekes på grill eller bål. Gjør alle forberedelser av råvarene før dere starter turen. Da er det bare å tenne opp bålet og varme skattkistene når det er tid for rastepause. For at det skal gå fort, er det bedre med to mindre skattkister per person enn én stor. 32

33 OPPGAVER 1 I tabellen finner du en del sjømatretter som er vist eller omtalt i dette heftet. Hvilke av rettene mener du er typisk norske? Finner du noen som du mener er inspirert av matkultur i andre land? Begrunn svarene dine. Sammenlign svarene med en klassekamerat. Har dere samme oppfatning av hva som er typisk norsk? Diskuter hva som kan være årsaken dersom dere har ulik mening. SJØMATRETT TYPISK NORSK IKKE TYPISK NORSK BEGRUNNELSE (stikkord) Kokt torsk med gulrotstuing Ovnsbakt torsk med ris Thaikrydrede laksekaker Reker med kokos Lutefisk Bacalao Fiskegrateng Sushi Egne forslag: 2 3 Nevn noen typiske hverdagsretter med fisk og noen fiskeretter som blir brukt til høytid og fest. Diskuter i klassen: Hvilke fiskeretter pleier dere å spise i din familie? Hvorfor velger dere akkurat disse rettene? Personlig smak, tradisjon, tilgang på råvarer eller andre årsaker? Hva er eventuelt årsaken til at dere ikke spiser mye fisk i din familie? 4 Nevn ulike metoder for å konservere fisk, og si noe om fordelene og ulempene ved de ulike metodene. 5 1 Hva vet du om norsk sjømat i andre lands matkultur? Nevn noen eksempler på mattradisjoner i andre land der norsk fisk spiller en viktig rolle. 33

34 34

35 M A T 2 F O G O R B R U K DEL 2. MAT OG FORBRUK Hovedområdet mat og forbruk handler om å bli kjent med ulike matvarer, varemerking og produksjonsmetoder. Det å kunne noe om disse tingene er viktig hvis du vil være en reflektert forbruker som tenker over hvilken betydning valgene dine får for deg selv, andre mennesker og miljøet. I dette hovedområdet får du lære noe om markedsføring av mat, det vil si hvilke virkemidler produsentene og de som selger mat kan bruke for å påvirke forbrukernes valg. Du får også lære om ulike typer merking av mat og hvilke bestemmelser som finnes for hvordan mat skal og kan merkes. Noen er generelle og gjelder alle matvarer, mens andre er spesielle for fisk og annen sjømat. Et annet tema er bærekraft i norsk sjømatproduksjon. Alt dette er viktig kunnskap for deg som forbruker, og det er viktig hvis du kanskje selv ønsker å utvikle dine egne fiskeretter. FORSLAG TIL MÅL FOR ARBEIDET Jeg skal kunne beskrive forskjellen på påbudt og frivillig merking av sjømat og gi eksempler på slik merking drøfte forskjellen på produktinformasjon og reklame for et sjømatprodukt beskrive hva bærekraftig matforbruk innebærer og gi eksempler på hva jeg kan gjøre for å praktisere bærekraftig matforbruk velge og finne egnede oppskrifter som utgangspunkt for utvikling av min egen sjømatrett velge råvarer ut fra bærekraftige kriterier og lage min egen sjømatrett bruke virkemidler i markedsføring til å reklamere for min egen sjømatrett og gjøre reklamen kjent for mine medelever 2 35

36 Å VELGE OG Å TA ANSVAR I Norge i dag kan vi gå i butikken nesten når vi vil, og vi kan velge i et stort utvalg av matvarer. Dette gir oss fantastiske valg- og variasjonsmuligheter. Før i tiden var dette ingen selvfølge. Det var ikke så lett å frakte varer over lange avstander, og butikken var ofte liten og langt unna for mange. Folk måtte i større grad leve av det som ble produsert lokalt, og sesongvariasjonen var tydeligere. Statistisk sentralbyrå har i mange år undersøkt hva norske familier bruker penger på, og undersøkelsene viser at vi brukte en større andel av lønnen vår på matvarer på 1980-tallet enn vi gjør i dag. Det kommer ikke av at vi kjøper mindre mat nå, men at maten koster mindre i dag i forhold til det vi i gjennomsnitt tjener. Det å ha mange valgmuligheter er på mange måter positivt. Vi kan for eksempel velge sunn mat fordi det gjør godt for kroppen, vi kan velge kortreist mat fordi vi ønsker å ta hensyn til miljøet eller vi kan velge mat fra andre deler av verden fordi det gir oss en eksotisk og spennende matopplevelse. Samtidig kan mange valgmuligheter gjøre det vanskeligere å vite hva som er gode avgjørelser. Vi kan lett falle for fristelser som ikke er bra for helsen vår eller vi kan komme til å ta valg som går ut over miljøet. Dette gjør rollen som forbruker til en krevende rolle. Hva skal vi velge og hvilke kriterier skal vi velge ut fra? UTGIFTER TIL MATVARER, PER HUSHOLDNING I 2012 Kilde: SSB 100 % Kr % 60 % 40 % 20 % Kr Kr Kr Kr Kr Kr Kr % 21 % 18 % 15 % 11 % 11 % 8 % 7 % Kr % Kr % Matvarer Kjøtt Melk, ost og egg Brød og kornprodukter Grønnsaker/ Poteter Sukkervarer Frukt Fisk Andre matvarer Oljer og fett 36

37 OPPSKRIFT TERIYAKIMARINERT MAKRELL Der folk i Norge tidligere måtte velge råvarer som var tilgjengelig lokalt, finner vi i dag varer fra hele verden i butikken. Slik får vi muligheten til å la oss inspirere av matvaner fra andre deler av verden. Denne retten er preget av det asiatiske kjøkkenet. Dette trenger du til 4 porsjoner: 8 makrellfileter 2 ss olje Marinade: 1 ½ dl soyasaus 1 dl vann ½ dl sukker 1 hvitløkfedd 1 sitrongress 2 cm frisk ingefærrot Tilbehør: Kokt ris Blandet salat Slik gjør du: 1. Vask, rens og finhakk hvitløk, sitrongress og ingefær. 2. Bland soyasaus, vann og sukker til marinaden. 3. Tilsett hvitløk, sitrongress og ingefær, og la marinaden koke i 5 minutter. 4. Avkjøl marinaden. 5. La makrellfiletene ligge i marinaden i 10 minutter. 6. Ta makrellfiletene ut av marinaden, tørk av og pensle dem flere ganger med olje. 7. Stek makrellfiletene i stekepanne i litt olje et par minutter på hver side. Server makrellfiletene nystekte med kokt jasminris og salat og med resten av marinaden ved siden av. 2 37

38 BLI EN SMART FORBRUKER Som forbrukere har vi ansvar for de valgene vi tar, og produktinformasjon og merking skal hjelpe oss på veien mot gode valg. Men det er ikke alltid lett å skille produktinformasjon fra reklame. De som produserer og selger varene prøver ofte å påvirke forbrukerne gjennom markedsføring av produktene sine. For å forstå hvordan markedsføring kan virke inn på de valgene vi tar og for å være i stand til å ta selvstendige valg, er det lurt å vite noe om de vanligste virkemidlene markedsførere bruker. Dette kan også være nyttig kunnskap hvis du selv ønsker å skape og markedsføre et produkt. Markedsføring dreier seg om å sørge for at kundene kjenner produktet og har positive assosiasjoner til det. Vi har lett for å tenke at dette først og fremst handler om reklame, men markedsføring handler også om å utvikle et godt produkt, å sette en riktig pris på produktet og å sørge for at det er tilgjengelig for kundene. Hva vil du bruke penger på? Når vi kjøper mat, er det fordi vi har et behov som skal dekkes. Vi har alle behov for mat og drikke for å leve, men i tillegg kan vi få dekket andre typer behov. Når vi kjøper hverdagsmat, er det ofte viktig at maten er sunn og rask å tilberede, mens maten vi kjøper til en feiring gjerne er ekstra god. Når vi spiser sammen med andre, handler maten og måltidet ofte vel så mye om å føle tilhørighet og trygghet som det å bli mett. Andre ganger kjøper vi mat som sier noe om hvem vi er og hvilke meninger vi har. Eksempler kan være å velge vegetarkost, kjøpe kortreist mat eller å hive seg på sushibølgen fordi det er trendy. I tillegg er vi alle forskjellig når det gjelder smak og behag. De som produserer og selger mat er klar over at vi legger ulike behov til grunn for våre valg, og at vi velger forskjellig alt etter egen smak og hvilken anledning vi handler for. Derfor prøver de å tilby produkter som skal dekke ulike behov. Dette gjør de ved å tilby ulike produktegenskaper i form av smak og lukt, innpakning og utseende, kvalitet og bruksområder. 38

39 Er det det ytre som teller? For å lokke oss til å kjøpe produktene, bruker produsentene ofte lekre innpakninger som skal friste oss til å kjøpe. Det kan være lurt å lese nøye på pakningen og legge merke til hva produktet egentlig inneholder, og å sammenligne det med andre produkter. Det er også lurt å tenke over hvordan matvarene er pakket inn unødvendig emballasje gir unødvendig miljøforurensning og søppel. Hva bestemmer prisen? De som produserer og selger varer ønsker som regel å tjene penger på det de driver med. Det betyr at prisen på varen må være høyere enn kostnaden. Samtidig er det ofte slik at om prisen blir for høy, er det færre som kjøper varen, og inntektene for produsenten går ned. Hvis noe er på tilbud, har vi ofte lettere for å kjøpe det, selv om vi egentlig ikke hadde planlagt det. Andre ganger er det slik at en høy pris kan gi oss en forventning om god kvalitet eller andre spesielle egenskaper, og dermed en vilje til å betale mer. Noen er for eksempel villig til å betale mer for å få grønnsaker som er økologisk dyrket eller fisk som er helt fersk fra havet, mens andre ikke er det. Det kan være smart å vurdere nøye hva du får for pengene. Det er nemlig ikke alltid slik at det som er billigst gir mest mat, ei heller at det som er dyrest gir best mat. 2 39

40 Tilgjengelighet for kundene Noen velger å selge varene sine i flest mulig butikker for å nå ut til flest mulig, mens andre foretrekker å bruke noen små spesialbutikker for å treffe akkurat de kundene de ønsker å selge til. Noen selger produktene sine bare på Internett, og slipper på den måten å forholde seg til butikker i det hele tatt. Før i tiden var det vanlig at fisk ble solgt rett fra båten på kaia eller fra egne fiskeutsalg. I dag er det stadig mer vanlig at vi kjøper fisken sammen med andre matvarer i matbutikken. Også inne i butikken har det mye å si hvor varene er plassert. Har du lagt merke til at det er lett å bli fristet av de varene som står plassert like ved kassa? De som lager og selger mat vet at de kan øke salget av en vare ved å la den få en god plassering i butikken slik at mange legger merke til den. Demonstrasjoner og smaksprøver er også ofte virkningsfullt spesielt hvis kunden er litt sulten. Lar du deg overbevise? De som produserer og selger mat lager ofte reklamer som skal gi oss lyst til å kjøpe. Noen ganger kan reklame få oss til å ta gode valg, men dessverre er det ikke alltid slik at den maten som ser best ut i reklamen er den maten som er best for oss og miljøet. Lover og regler, som for eksempel markedsføringsloven, regulerer hva man har lov til å si i reklamen, og slår blant annet fast at det ikke er lov til å lyve. Men de som lager reklamen legger alltid mest vekt på det som er bra med produktet, og sier ikke alltid noe om det som er mindre bra. Hvis du skal lage en reklame for et produkt, vil du nok oppdage at du ønsker å fortelle hvorfor ditt produkt er et godt valg, men du må huske at det er viktig å være ærlig. 40

41 HVA LIKER DU? Velger du alltid det du vet du liker? Det å venne seg til å like ny mat, er faktisk noe du kan øve deg på. Smaken vår kan endre seg, og ved å spise en matrett 8 10 ganger venner du deg til de uvante smaksinntrykkene. Hvis du ikke likte en rett den første gangen du smakte den, kan det derfor være lurt å prøve flere ganger. Det er det små barn gjør når de går fra å bare drikke melk til å spise den maten resten av familien spiser. Selv om smaken kan forandre seg, er det ofte maten vi spiser mye av som barn vi foretrekker når vi blir voksne. Derfor er det viktig at barn og unge venner seg til mange ulike smaker og at de blir vant til et variert kosthold som også inneholder fisk og annen sjømat. Mottoet er: Velg ikke alltid det samme! Prøv ut nye retter og smaker, og gi deg ikke på første forsøk! 2 41

42 FISK TIL SALGS! Mange skoler har egne elevbedrifter eller grupper som har ansvar for matsalg i kantinen. Fisk er en stor og variert matvaregruppe som egner seg til mange ulike tilberedningsmetoder og forskjellige typer krydder og tilbehør. Fiskefilet er et godt utgangspunkt for mange spennende retter, og de ekstra gode matopplevelsene får du kanskje hvis du våger å eksperimentere litt. Kanskje kan deres klasse utvikle noen nye fiskeretter til kantinen? Hvis du skal utvikle og selge nye matretter, er det mange momenter du må tenke gjennom. Her har vi listet opp de viktigste. SMAK Maten må smake godt! Har du tenkt på hvordan fisk smaker uten krydder og tilbehør? Fisk har en mild og nøytral smak, og passer derfor sammen med mange ulike krydder. Det er viktig å tilsette litt salt for å fremheve den naturlige fiskesmaken. Pepper, sitron og løk smaker også godt til fisk, og det samme gjør eksotiske krydder som chili, karri, koriander og lime. Fet fisk som laks tåler ofte litt kraftigere krydder enn mager fisk som torsk. Som tilbehør til fisken passer tomatsalsa, pesto og en frisk salat like godt som kokte grønnsaker. Ovnsstekte potetbåter, fullkornspasta eller ris kan være en fin avveksling til kokte poteter. UTSEENDE Når du skal eksperimentere og utvikle nye matretter, er det viktig at du tenker på at maten både skal se god ut og smake godt. Vi «spiser» faktisk også med øynene, så det kan være lurt å tenke på at mat med frisk farge ser innbydende ut. Det er blant annet derfor mange kokker pynter maten med salatblader, sitron eller persille før servering. Det er også viktig at maten er hel og ikke har gått i stykker under tilberedningen. Fisk er myk i kjøttet og må behandles varsomt. Pass derfor på å snu fisken forsiktig hvis du steker den og å røre forsiktig hvis du har den i en kasserolle. Når maten skal serveres, kan du legge den pent på et fat eller en tallerken og pynte med friske grønnsaker. 42