Årsberetning Sammen om Porsgrunn

Transkript

1 Årsberetning 2008 Sammen om Porsgrunn

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i Resultater og økonomisk utvikling Balansert målstyring Økonomisk analyse Den økonomiske utviklingen i Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Kommunens finansielle situasjon Oppsummering utsiktene fremover Likestilling Mål Status Andre sentrale, gjennomgående utviklingsområder Prosjekt ny internettportal HMS-arbeid i Porsgrunn kommune Samfunnssikkerhet og beredskap Klima og miljø Bedriftskultur basert på verdiene: Fellesskap likeverd mangfold og raushet Kvalitetskommuneprogrammet Folkehelseprogrammet Politiråd Grenlandssamarbeidet Grenlandskommunenes innkjøpsenhet - GKI Flerkulturelt utvalg Status på rammeområdene Rammeområdet Formannskapet Administrasjon Rammeområdet barn, unge og kultur Barnehager og parker Barn og unge med særlige behov Undervisning Kultur- og fritidstilbud Rammeområdet Helse og omsorg Tjenester for hjemmeboende Helse og miljøtjenester Rehabiliteringstjenester Sykehjem Miljøarbeidertjenester for voksne funksjonshemmede Sosiale tjenester Rammeområdet Plan og kommunalteknikk Byutvikling og geodata Brann- og beredskap Eiendomsforvaltning Kommunalteknikk Vedlegg Økonomisk oversikt - Drift Netto regnskap/-budsjett pr virksomhet 2008 (i 1000 kroner) Balanseregnskapet Politisk organisering Administrativ organisering pr Administrativ organisering pr

3 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2008 Et krevende år økonomisk sett 2008 ble et svært krevende år for Porsgrunn kommune, økonomisk sett. Hele verden erfarte en finansiell og økonomisk krise og den slo også inn i kommunens økonomi. Budsjettert avkastning på kommunens finansielle plasseringer var 5 % mens resultatet ble minus 3,9 %, eller minus ca 36 mill. kr. Etter avleggelse av regnskapet ble kommunen kjent med at et av de hedgefondene kommunen hadde investert i var gått konkurs etter mistanke om økonomiske misligheter. Kommunens plassering her var verdsatt til ca 26 mill. kr. En bevisst spredning av våre plasseringer på en rekke ulike aktivaklasser og forvaltere gjorde at tapet i 2008 tross alt ble begrenset. Samlet hadde kommunen ca 1,07 mrd. kr. til forvaltning ved utgangen av Kommunens løpende driftsutgifter vokste sterkt i 2008, og vesentlig sterkere enn de løpende inntektene. Dette skyldes økt aktivitetsnivå og høyere lønnsutgifter etter lønnsoppgjøret våren Utgiftene vokste også noe utover opprinnelig budsjettert nivå, selv om virksomhetene jevnt over fortsatt hadde god budsjettstyring i På slutten av året startet en markert svekkelse av skatteinntektene, noe som har forsterket seg inn i Samlet ble kommunens netto driftsresultat minus 152 mill. kr. Brutto driftsresultat, før finansinntekter og utgifter, ble minus 90 mill. kr. Regnskapet for kommunen ble avsluttet i balanse gjennom bruk av disposisjonsfond og strykning av planlagte avsetninger. Kommunens disposisjonsfond ble redusert fra 314 mill. kr til 163 mill. kr. Investeringer på 200 mill. kr Investeringsnivået i 2008 endte på ca 200 mill. kr. De største enkeltprosjektene var rehabilitering av Stridsklevbadet, rehabilitering av Klevstrand skole og rehabilitering innenfor vann og avløp. I tillegg så har 2008 også blitt brukt til videre planlegging av nytt kulturhus, nye sykehjemsplasser i Brevik, nye Heistad skole og ny svømmehall på Kjølnes. Mange gode resultater Det er levert mange gode resultater innenfor tjenesteområdene i Porsgrunn kommune i En illustrasjon på dette får vi via brukerundersøkelsene som årlig gjennomføres blant brukere av ulike kommunale tjenester. I 2008 var gjennomsnittlig score for disse 5,0 på en skala fra 1 til 6. Brukertilfredshet med medvirkning ga en score på 4,5. Begge resultatene er i tråd med våre målsettinger, og bedre enn i Innbyggerundersøkelsen som også gjennomføres årlig viser bl.a. at innbyggerne er svært godt fornøyd med kulturtilbudet i kommunen. Dette viser at satsingen på kultur og byutvikling gir resultater også etter at de tre årene med byjubileum var over ved utgangen av Når det gjelder næringslivets tilfredshet med kommunen viser en egen undersøkelse at det har vært en viss fremgang, men resultatet isolert sett er ikke tilfredsstillende. Dette vil det bli jobbet videre med i Porsgrunn kommune har sammen med de andre Grenlandskommunen utviklet en ny hjemmeside på internett, en såkalt internett portal. Denne representerer et langt skritt fremover for kommunens digitale kommunikasjon med innbyggerne og med omverdenen for øvrig. Portalen ble også kåret til landets beste av Norge.no v/ Direktoratet for forvaltning og IKT og skjedde i konkurranse med over 700 andre offentlige hjemmesider. Utvidet tjenestetilbud og økte forventninger til kommunen Tjenestetilbudet i kommunen har blitt utvidet på flere tjenesteområder i Antall ansatte er økt med rundt 90 årsverk. De fleste av disse nye årsverkene har kommet innenfor psykisk helsetjeneste og rusomsorg, og pleie og omsorg for øvrig. Det har også blitt flere ansatte innenfor bl.a. barnehager og skoler i Samtidig opplever kommunen stadig økte behov, og ikke minst økte forventninger, til nivå, omfang og kvalitet på alle de sentrale tjenesteområdene. Fortsatt byutvikling Porsgrunn by er inne i langsiktig utvikling basert på vedtatte areal- og reguleringsplaner for sentrumsområdene. I 2008 ble det bl.a. arbeidet mye med en videreføring av planene sydover i byen gjennom områdene rundt Downtown og på Fredneshalvøya. Redusert sykefravær Veldig gledelig er det at sykefraværet i kommunen viste fortsatt nedgang fra 9,7 % i 2007 til 8,7 % i Bak dette tallet ligger en stor og planmessig innsats i alle deler av kommunen for å øke nærværet. Medarbeidertrivselen er fortsatt høy i Porsgrunn kommune. På en skala fra 1 til 6 var scoren 4,6, en liten nedgang fra 4,7 i fjor. 2 Årsberetning 2008

4 Viktig utviklingsarbeid 2008 var også et år for behandling av flere sentrale sektorplaner i Porsgrunn kommune. Omsorgsplan og plan for kvalitet i barnehage og skole ble begge vedtatt i bystyret i løpet av Kommunen er også med i det nasjonale Kvalitetskommuneprogrammet som har sin viktigste prosjektperiode i 2008 og Dette programmet er basert på et treparts samarbeid mellom folkevalgte, tillitsvalgte og administrativ ledelse. Målsettingen er å oppnå økt kvalitet og økt effektivitet i tjenesteytingen, og lavere sykefravær. Mye av kommunens utviklingsarbeid skjer innenfor rammene av dette programmet. Utsikter for 2009 I 2009 gjør den finansielle og økonomiske krisen i Norge og i verden at kommunen står overfor flere usikkerhetsfaktorer enn vanlig. Det blir uansett en sentral oppgave å dempe utgiftsveksten for å få bringe økonomien i balanse. En rekke tiltak som skal bidra til dette er spesifisert i budsjettet, og vil bli fulgt opp i kvartalsrapporter til bystyret. Viktig blir det også å følge opp det gode, kommuneomfattende utviklingsarbeidet som skjer under paraplyen kvalitetskommune-programmet. Porsgrunn 15. april 2009 Egil Johansen, rådmann Årsberetning

5 4 Årsberetning 2008

6 2. Resultater og økonomisk utvikling 2.1 Balansert målstyring Balansert målstyring benyttes i Porsgrunn kommune som styrings- og ledelsesverktøy, og som verktøy til kvalitetsforbedring av tjenestene. Verktøyet er et hjelpemiddel for organisasjonen til å holde et balansert fokus mot flere målområder samtidig. Styringen skjer med bakgrunn i utarbeidede målekart i den enkelte virksomhet og ett for rådmannen. For alle målekart er det fire felles overordnede fokusområder. Disse er: Brukere, Medarbeidere, Samfunn og Økonomi. Innenfor fokusområdene er identifisert kritiske suksessfaktorer og videre konkretisert med en serie av målepunkter. Status måles jevnlig og korrigerende tiltak iverksettes hvis nødvendig. Praktiseringen av balansert målstyring inngår i Porsgrunn i en større sammenheng av virkemidler for styring og ledelse. Her inngår virksomhetenes årlige utviklingsplaner med identifisering av tiltak for å realisere ambisjonene på de valgte målepunktene. Bonusordninger er etablert for å stimulere og premiere virksomheter med god resultatoppnåelse. Noen like målepunkter i alle virksomheter gir grunnlag for gode sammenlikninger, benchmarking og identifisering av beste praksis. Lederavtaler som setter krav til resultatoppnåelse blir inngått. Samtidig tilbys veiledning og lederopplæring i samsvar med denne styrings- og ledelsesformen. Etter noen års bruk av denne styrings- og ledelsesformen er flere gevinster oppnådd. Det er utviklet et felles begrepsapparat internt i organisasjonen. Det er etablert en god kommunikasjon omkring de ulike fokusområder og suksessfaktorer mellom de ulike ledelsesnivå og mellom de ulike tjenesteområder. Det er etablert en felles tenkning omkring måling, analyse og identifisering av mulige forbedringstiltak. Organisasjonen har videre utviklet sin evne til å dokumentere status og formidle denne ut. I arbeidet med balansert målstyring er det også utviklet pålitelige målemetoder og prosedyrer. En egenutviklet innbyggerundersøkelse ligger til grunn for rapporteringen på fokusområdet samfunn i 2007 og Denne vil bli videreført høsten 2009 og i årene framover. En serie undersøkelser blant brukere av de ulike kommunale tjenestene gjennomføres årlig. En fast undersøkelse blant alle kommunens medarbeidere fanger opp en rekke trekk ved arbeidsmiljøet og gir grunnlag for å rapportere på status og sette inn forbedrende tiltak. For øvrig hentes data opp fra regnskap, personalsystem og andre løpende registreringer. Suksessfaktorer, måleindikatorer, ambisjonsnivå og resultater for områdene brukere, medarbeidere, samfunn og økonomi, slik de er definert i rådmannens målekart, framkommer i tabellene nedenfor. Kritisk suksessfaktor Måleindikator Godt tjenestetilbud Brukertilfredshet med tjenestetilbudet 4,5 4,0 5,2 4,8 5,0 Brukermedvirkning Brukertilfredshet med medvirkning 4,5 4,0 4,0 3,9 4,5 1 er svært lite tilfreds og 6 er svært tilfreds. Ambisjonsnivå Ønsket Godt nok Score Scoren på h.h.v 5,0 og 4,5 for brukertilfredshet og medvirkning i 2008 er gjennomsnittstall basert på et utvalg avgrensede brukerundersøkelser i 2008, jf. tabellen nedenfor. Brukergruppe Resultat ift. B1: Tjenestetilbudet Resultat ift. B2.1: Medvirkning Foreldre til barn i kommunal barnehage 4,8 4,0 Foreldre til barn i SFO 4,6 3,5 Elevundersøkelse 4,8 4,3 Foreldreundersøkelse, skole 4,6 5,0 Brukere av hemmetjenester 5,7 4,7 Pårørende sykehjem 5,1 4,4 Søkere på byggesaker 4,7 4,7 Brukere av servicesenter 5,5 5,7 I alt (gjennomsnitt) 5,0 4,5 Tabellen viser at det i 2008 er gjenomgående svært god tilfredshet blant brukerne av de tjenestene som er nevnt her. Størst utfordringer knytter det seg til foreldres ønsker om mer/ bedre medvirkning i barnehagene og i skolefritidsordningene. Årsberetning

7 Medarbeidere Kritisk suksessfaktor Trivsel Velfungerende HMS-system Åpenhet og medvirkning God ledelse Måleindikator Medarbeidertilfredshet Sykefravær Virksomheter med oppdatert HMS-system Medarbeidertilfredshet med åpenhet og medvirkning Tillitsvalgtes og verneombuds tilfredshet med åpenhet og medvirkning Gjennomførte/tilbudte medarbeidersamtaler Medarbeiders vurdering av virksomhetsleder Ambisjonsnivå Ønsket Godt nok Score ,5 4,0 4,7 4,7 4,6 8% 9% 10,0% 9,7% 8,5% 100% 95% 43% 52% 78,9% 4,5 4,0 3,5/3,8 3,9 4,0 4,5 4,0 4,2 4,1 4,1 100 % 95 % - 66 % 74,5 4,5 4, ,5 4,7 Trivsel Rapporteringen her er basert på den årlige medarbeiderundersøkelsen som høsten 2008 ble gjennomført på femte året. Alle medarbeidere, inkl. sykemeldte, ble invitert til å avgi sine synspunkter på en rekke temaer i Dvs. ca medarbeidere. Ca benyttet anledningen til å svare. Det er en utfordring å tilrettelegge for prosedyrer og tiltak som fortsatt opprettfolder et slikt godt resultat. Hovedbildet for 2008, som i tidligere år, er en svært stor grad av tilfredshet blant medarbeiderne. På spørsmålet Alt i alt, hvor godt trives du med arbeidet ditt og arbeidssituasjonen din?, så har resultatet disse fem årene variert mellom 4,6 og 4,8. Tilsvarende miljøundersøkelse ble i 2008 gjennomført i 80 av landets øvrige kommuner. Tilfredsheten er gjennomgående høyere i Porsgrunn enn gjennomsnittet for disse kommunene. Det siste året har medarbeiderne samlet gitt uttrykk for en noe bedre tilfredshet med innholdet i jobben. Dvs. mulighetene til å kunne arbeide selvstendig, ha utfordringer, med arbeidstidsordningene og den generelle trivsel blant kolleger. Forventningene knyttet til de fysiske arbeidsforholdene er økt, og derved er også tilfredsheten på dette området blitt noe svekket. Endringene er imidlertid samlet svært små. Områder hvor medarbeiderne i Porsgrunn kommune uttrykker særlig stor grad av tilfredshet er: Måten arbeidet organiseres på. Innholdet i jobben. Samarbeidet og trivselen med kollegene. Sin virksomhetsleder. Egen faglig og personlig utvikling i jobben. Stoltheten over egen arbeidsplass. Områder med lavere tilfredshet er de fysiske arbeidsforhold, tiden den enkelte medarbeider har til å utføre sine arbeidsoppgaver og lønnsvilkårene. På de ulike tema og spørsmål kan det være store forskjeller blant medarbeiderne i kommunens 65 virksomheter. Særlige utfordringer og muligheter for forbedringer i tilfredsheten finner vi blant barne- og ungdomsskolene på de fysiske arbeidsforholdene, blant barnehagene og barneskolene mht. mulighetene for egen faglig og personlig utvikling og blant hjemmetjenestene mht. systemene for lønns- og arbeidstidsordninger. Svært mange ansatte har videre i denne undersøkelsen benyttet anledningen til å utdype sine svar med egne formuleringer. Alle disse er blitt grundig lest. Det er bl.a. blitt uttrykt: Mulig dette virker «som kjerringa mot strømmen», men jeg er faktisk kjempefornøyd med arbeidsplassen min. Stolt av den også. Her har vi en god leder, gode kolleger og fine holdninger overfor våre brukere! Er glad i jobben min, men pga. liten plass er det vanskelig å utføre arbeidsoppgaver inne på arbeidsplassen. Det er flere arbeidsoppgaver som krever konsentrasjon og ro rundt, og som det da er vanskelig å utføre pga. uro og støy. Hvis jeg får heltid jobb i kommunen så kommer jeg til å bli, hvis ikke finner jeg meg ny jobb. God trivsel, men for liten tid til å gjennomføre alt på en tilfredsstillende måte. Det arbeides systematisk med å redusere det samlede sykefraværet i kommunens virksomheter. Det arbeides i hht. en 12-punktsplan vedtatt i Administrasjonsutvalget i juni Resultatene for 2008 viser en positiv tendens. Sykefraværet er imidlertid fremdeles høyt i mange av kommunens virksomheter. Velfungerende HMS-system Forsterket fokus på HMS på overordnet nivå og i den enkelte virksomhet har gitt et positivt resultat. Alle virksomhetene har et HMS-system, og ved utgangen av 2008 var det 79,9 % av virksomhetene som oppgav at de hadde et fullstendig og oppdatert HMS-system. 6 Årsberetning 2008

8 Åpenhet og medvirkning Medarbeideres tilfredshet med åpenhet og medvirkning registreres årlig i medarbeiderundersøkelsen. Tallene fra 2008 er todelt, en score på 3,7 på åpenhet, og 4,2 på medvirkning. Intensjonene om åpenhet og medvirkning skal stå sentralt i alle kommunale prosesser og prosjekter. Dette har rådmannen lagt til rette for gjennom medvirkning i bl.a. budsjettarbeid, informasjon på intranett og allmøter. Det er ønskelig at medarbeidere opplever disse intensjonene som ytterligere noe bedre ivaretatt. I 2007 og tidligere år ble det rapportert på «Andel medarbeidere som har hatt medarbeidersamtale». Denne andelen var på 66 % i 2007 på registreringstidspunktet i september. Det er frivillig om den enkelte medarbeider ønsker en slik samtale. F.o.m rapporteres det derfor på «Andel som har fått tilbud om medarbeidersamtale». Blant de medarbeidere som gjennomførte en slik samtale i fjor så ble det uttrykt en god tilfredshet med hvordan de opplevde sin leder fulgte opp det de ble enige om i samtalen (en tilfredshetsscore på 4,6). God ledelse Det er en gjennomgående god tilfredshet blant medarbeidere med sin virksomhetsleder. Variasjoner fanges opp og følges opp spesielt. Bonus for særlig gode resultater innenfor balansert målstyring i 2008 For første gang ble det gitt bonus til virksomheter i Porsgrunn som kunne vise til særlig gode resultater i forhold til BMS i Følgende virksomheter ble tildelt bonus: Kulturskolen, Langangen skole, Hovet skole, Hjemmetjenesten Øst/Borgehaven, Hjemmetjenesten Eidanger, Hovenga og Radehuset barnehage og Kultur, idrett og fritid. Samfunn Kritisk suksessfaktor Bærekraftig utvikling Aktiv kultur- og næringsutvikling Gode oppvekstog nærmiljø Måleindikator Innbyggertilfredshet med mulighet for medvirkning Innbyggertilfredshet med kulturtilbudet Næringslivstilfredshet med tilrettelegging og service Innbyggertilfredshet med tilbud til barn og unge Innbyggertilfredshet med omsorgsog rusomsorgs-tilbudet Ambisjonsnivå Ønsket Godt nok Score ,0 3,5-3,0 3,2 4,5 4,0-4,7 4,8 4,0 3, ,4 4,5 4,0-4,1 4,1 4,5 3,0 3,2 3,3 Rapporteringen i tabellen ovenfor er basert på en årlig undersøkelse blant et tilfeldig utvalg (1.500) innbyggere, samt en årlig undersøkelse blant næringslivet i Porsgrunn kommune (i regi av Telemarksforskning). Representanter for næringslivet vurderer ulike forhold i lokalmiljøet, hva de synes er viktig for utvikling av virksomhetene, og i hvilken grad de er tilfreds med de ulike forholdene. Innbyggernes tilfredshet med mulighet for medvirkning i tabellen over knytter seg til spørsmålet,: Dine muligheter for medvirkning i samfunnsutviklingen for øvrig i kommunen? Øvrige temaer som blir berørt i undersøkelsen er: Barn og unges mulighet for medvirkning og ansvar? Kommunens som samarbeidspartner i ditt lokalmiljø? Dine muligheter for medvirkning i utviklingen av det kommunale tjenestetilbudet? Dine muligheter for medvirkning i utviklingen av ditt lokalmiljø? Tilfredshet med alle disse tema er omtrent på samme nivå. Alt i alt, hvor godt trives du i Porsgrunn kommune?, ble innbyggerne spurt om i 2008, og også tidligere år. På en skala fra 1-6 så svarer de 5,1 høsten 2008, hvor 6 er svært godt. I 2007 var tilbakemeldingen 5,0 og i ,5. Porsgrunn har siden 1992 (med unntak av året 2001) hatt en årlig befolkningsvekst med bl.a. flere innflyttere enn utflyttere. Andelen i befolkningen med planer om å flytte ut av kommunen var lavere i 2008 enn i 2007, viser denne siste undersøkelsen. Innbyggerens tilfredshet med de kommunale tjenestene samlet var høsten 2008 i hovedsak på samme nivå som i 2007, men med en svak forbedring på flere områder. I rapporteringen ovenfor har næringslivet i Porsgrunn gitt sitt syn Det generelle servicenivå i kommunen. Dette vurderte de i 2008 til 3,4 (på en skala fra 1-6), samtidig anså de viktigheten av dette forholdet til å være 4,0 på samme skala. Årsberetning

9 Økonomi Kritisk suksessfaktor God økonomi- og budsjettstyring Realistisk budsjett med handlingsrom Måleindikator Avvik mellom regnskap og budsjett på netto driftsramme Ledertilfredshet med medvirkning i utarbeidelse av budsjett Kommunens netto driftsresultat Ambisjonsnivå Ønsket Godt nok Score /-1% +/-3% +1,7 +1,0 + 0,5 4,5 4,0 4,4 4,3 4,2 3% 1% 11,4% 5% - 8,7 Avvik mellom regnskap og budsjett på netto driftsramme Det som måles her er avvik mellom budsjett og regnskap på sum netto utgift for rammeområdet samlet og det vises til redegjørelse på side om dette. Kommunens netto driftsresultat Det blir på side 9 10 redegjort for netto driftsresultat og avvik i forhold til det budsjetterte resultatet. 2.2 Økonomisk analyse Den økonomiske utviklingen i 2008 Regnskapet for 2008 er avsluttet med et negativt netto driftsresultat på mill. kroner. Bystyrets opprinnelige budsjett for 2008 forutsatte et negativt netto driftsresultat på 4.8 mill. kroner og resultatet ble dermed mill. kroner svakere enn opprinnelig budsjett. Det største bidraget til dette svekkede resultatet kom fra våre finansplasseringer. Det var opprinnelig budsjettert med en avkastning på 50,9 mill. kroner. mens det regnskapsførte resultatet ble et tap på 36,3 altså et avvik på til sammen 87,2 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett. Ved budsjettjusteringer i løpet av året ble det vedtatt endringer som fanget opp en rekke avvik slik at budsjettert netto driftsresultat i løpet av året ble nedjustert til mill. kroner. Regnskapet målt mot det justerte budsjettet viser et avvik på netto driftsresultat på 69,6 mill. kroner hvorav de største er finansinntekter og -utgifter med 42,5 mill. kroner. Av tabellen nedenfor fremgår de større både positive og negative avvik mellom regnskap og henholdsvis opprinnelig budsjett og justert budsjett. Tabell 1: Oversikt over større negative og positive avvik i 2008 Oppr. budsjett Justert budsjett Finansavkastning -87,2-36,3 Utbytte skagerak Energi 12,1 0 Rente- og avdragsutgifter -11,2-6,2 Skatt -10,4-13,9 Statlig rammetilskudd 7,4 3,8 Statstilskudd resurskrevende brukere 5,7 5,7 Lønnsreserve, mv. -19,8-1,8 Økte budsjettrammer virksomhetene -15,0 Underskudd virksomhetene -5,7-5,7 Momskomp investeringer -5,0 VAR - endr. vedr avsetninger* -13,1-13,1 Sum avvik -142,2-67,5 * Dette gjelder selvkostområdene vann, avløp og renovasjon. Avviket skyldes at det opprinnelig ble budsjettert med avsetninger til fonds, men fordi gebyrinntektene ble lavere enn budsjettert ble det ikke rom for de budsjetterte fondsavsetningen. Samlet har rammeområdene i 2008 en netto utgift som er 5.7 mill. kr. høyere enn budsjettert. Dette er et avvik på 0,5 %, og det er første året etter 2004 med høyere utgift enn budsjettert. Jfr. tabell 4 nedenfor for spesifisert oversikt for de ulike områdene. Det har nå i flere år vært nedgang i antall virksomheter med større avvik. Antallet med avvik større enn +/- 3 % var 33 i 2006 og er 22 i Antallet virksomheter med resultat i intervallet +/- 1 % økte fra 19 i 2006 til 34 i Regnskapet er avsluttet regnskapsmessig i balanse. I samsvar med bystyrevedtak ved behandling av økonomirapporten for 3. kvartal er regnskapet avsluttet med bruk av disposisjonsfond og ved stryking av avsetninger. Når det gjelder resultatutviklingen samlet for kommunen de siste årene illustreres denne i diagrammet på neste side. 8 Årsberetning 2008

10 Diagram 1: Resultatutvikling Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Finansinntekt Brutto driftsresultat er resultatet før finansutgifter og inntekter samt avsetninger. Brutto driftsresultat gir et godt uttrykk for balansen mellom løpende utgifter og inntekter. Diagrammet viser kontinuerlig svekkelse i brutto driftsresultat fra 2005 og i alle disse årene øker utgiftene mer enn inntektene. Fra 2005 til 2008 er bto. driftresultat svekket med 142 mill. kroner. Omlag halvparten av dette kan henføres til realvekst på rammeområdene. Blant andre faktorer som har bidratt kan nevnes økte avskrivninger med 27 mill. kroner som følge av investeringene i perioden, dessuten fikk vi i mill. kroner mindre enn i 2005 i momskompensasjon fra investeringer og eiendomsskatten var i mill. kroner lavere enn i Netto driftsresultat er resultatet etter finansutgifter og -inntekter og før avsetninger. Sunn kommunal økonomiforvaltning tilsier at netto driftsresultat bør være på minst 3% av driftsinntektene, det tilsvarer 53 mill. kroner pr Vi hadde i 2007 et positivt netto driftsresultat på 85 mill. kroner mens det i 2008 er snudd til et underskudd på 152, en resultatmessig svekkelse på 237 mill. kroner på ett år. Tabellen nedenfor viser endringene fra 2007 til 08 i finansinntekter og -utgifter. Det fremgår av tabellen at finansutgiftene er redusert med 14.4 mill. kroner som følge av redusert lånegjeld. Det er den reduserte finansinntekt på 201,9 mill. kroner som da bidrar til svekket netto finansresultat med mill. kroner. Tabell 2: Finansinntekter og utgifter 2007 og 2008 Mill. kr Endring Utbytte Skagerak -140,1-37,1 103,0 Finansforvaltningen -57,4 36,7 94,1 Renteinntekter -19,7-14,9 4,8 Sum finansinntekter -217,2-15,3 201,9 Renteutgifter 101,0 98,0-3,0 Avdragsutgifter 66,7 55,3-11,4 Sum finansutgifter 167,7 153,3-14,4 Netto finans -49,5 138,0 187,5 Nto driftsresultat -85,0 152,4 237,4 Resultatet på finansforvaltningen i 2008 ble 94,1 mill. kroner lavere enn i 2007, men selv om dette hadde vært på nivå med det vi hadde i 2007, så ville vi likevel ha hatt et negativt netto driftsresultat i 2008 på over 58 mill. kr. Det indikerer at vår løpende netto driftsutgift pr er over 110 mill. kroner for høy, gitt et mål om en sunn budsjettbalanse med et netto driftsresultat på 3 % tilsvarende et kronebeløp på ca 53 mill kroner. Årsberetning

11 2.2.2 Driftsregnskapet I hht. våre regnskapsforskrifter er det noen obligatoriske oppstillinger av budsjett og regnskap som alle kommuner skal benytte. En av disse er vist i vedlegg 6.1 og vi viser til denne for nærmere innsyn i våre ulike typer inntekter og utgifter samt hvordan brutto og netto driftsresultat fremkommer. Disponible inntekter Driftsregnskapet består på den ene siden av såkalte disponible frie inntekter og utgifter og på den andre siden av utgifter og inntekter knyttet til rammeområdene. Tabellene nedenfor viser driftsregnskapet fordelt slik. Tabell 3 illustrerer noen sentrale utfordringer i Porsgrunn kommunes økonomi. Fra 2007 til -08 øker sum frie disponible inntekter, til fordeling på rammeområdene med 5,1 %, mens utgiftsveksten på rammeområdene er på 7,6 %. Løpende inntekter før finans har en lavere vekst enn de løpende utgifter tilsvarende 28 mill. kroner. Noen elementer som bidrar til å forklare den relativt sterke utgiftsveksten fra -07 til -08 er årslønnsveksten innenfor KS-området på 6,6 % og årsverksvekst på 90. Den økonomiske effekten av dette siste forholdet varierer sterkt avhengig av hvilke tjenesteområder denne veksten har skjedd i. For eksempel vil en slik vekst innenfor barnehageområdet i stor grad bli kompensert ved økt inntekter i form av statstilskudd og egenbetaling. Av tjenester med særlig sterk vekst nevnes: Rusomsorg og psykisk helsevern, omsorg og barnehager. Tabell 3: Disponible inntekter til fordeling Regnskap Reg. Budsj. Avvik i Regnskap Endr. i % Tall i 1000 kroner FRIE DISPONIBLE INNTEKTER: Skatt på inntekt og formue ,6 Ordinært rammetilskudd ,9 Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd ,0 Sum frie disponible inntekter ,1 FINANSINNT./-UTGIFTER: Renteinntekter og utbytte ,6 Renteutgifter og andre finansutgifter ,5 Avdrag på lån ,1 Netto finansinntekter/-utgifter ,0 AVSETN. OG BRUK AV AVSETN: Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Netto avsetninger ,0 FORDELING: Overført til investeringsregnskapet Disponibelt til drift Sum disponert til drift ,6 Regnskapsmessig mer-/mindreforbr Brutto driftsresultat ,9 Netto driftsresultat ,4 Det fremgår av kolonnen Avvik i 2008 i tabellen ovenfor at sum frie disponible inntekter til fordeling ble 5.5 mill. kroner lavere enn regulert budsjett mens netto finansutgift ble 44.1 mill. kroner høyere enn budsjett. Samlet netto utgift for rammeområdene ble 5.7 mill. kroner høyere enn budsjett. Og regnskapet er avsluttet i balanse ved strykning av budsjetterte avsetninger til disposisjonsfond med 55,5 mill. kr. Rammeområdene Tabellen nedenfor viser utgifter, inntekter og netto utgift pr. rammeområde. Som vedlegg 5 i dette heftet er det vist en spesifikasjon med tall for virksomhetene pr. rammeområde. For nærmere redegjørelse om disse tallene vises det til gjennomgangen pr. rammeområde og til heftet med virksomhetenes årsmeldinger. 10 Årsberetning 2008

12 Tabell 4: Utgifter og inntekter pr. rammeområde Regnskap Reg. Budsj. Avvik i Regnskap Endr. i % Tall i 1000 kroner Formannskapet Sum utgifter ,9 Sum inntekter ,6 Netto utgift ,2 Barn, unge og kultur Sum utgifter ,7 Sum inntekter ,9 Netto utgift ,6 Helse og omsorg Sum utgifter ,4 Sum inntekter ,8 Netto utgift ,5 Plan og kommunalteknikk Sum utgifter ,2 Sum inntekter ,5 Netto utgift ,7 Kirke og trossamfunn Sum utgifter ,7 Sum inntekter ,1 Netto utgift ,0 Ikke fordelte utgifter/inntekter Sum utgifter ,2 Sum inntekter ,1 Netto utgift ,6 Alle rammeområdene Sum utgifter ,2 Sum inntekter ,7 Netto utgift ,6 Av kolonnen til høyre fremgår det store ulikheter områdene imellom m.h.t. endring i utgifter og inntekter fra 2007 til På alle rammeområdene er det økning i utgiftene fra 2007 til 08 og det er en samlet netto utgiftsøkning på 7,6 %. Nedenfor omtales noen faktorer som belyser både endringer fra 2007 til 2008 og avvik i 2008 på de ulike rammeområdene. Formannskapet Samlet er det en vekst fra 2007 til -08 på 6,4 % og med en netto utgift i 2008 som er 3.1 mill. kroner lavere enn budsjettert. Det er særlig Personalavdelingen som bidrar til dette med en netto utgift som er 2.3 mill. kroner lavere enn budsjett. Det var budsjettert med høyere aktivitet og nivå, særlig på lærlinger og sysselsettingstiltak, enn det som er gjennomført. Serviceavdelingen ble tilført en økning i budsjettrammen i løpet av året med 3 mill. kroner og har holdt den. Barn, unge og kultur Dette rammeområdet hadde en vekst fra 2007 til 08 med 7,6 % og med en samlet nettoutgift som er 1.1 mill. kroner lavere enn budsjettert. Det var budsjettert med økt aktivitet/nye tiltak på til sammen 5 mill. kroner, hvorav økt timetall var på 1,9 mill. kroner, 1 mill. kroner til søskenmoderasjon i SFO/barnehager og økt tilskudd til Grenland Friteater med 0,8 mill. kroner. PP-tjenesten hadde et merforbruk på 1.2 mill. kroner, tilsvarende 7,5 %, og skyldes i vesentlig grad høyere utgifter til gjesteelever. Det som særlig bidrar til lavere netto utgift enn budsjettert er at det på budsjettreserven på Felles barn og unge knyttet til endringer vedr. elev- og timetall står igjen med 2.3 mill. kroner som ubrukt. Helse og omsorg Samlet er det en vekst på rammeområdet fra 2007 på 9,5 %, netto utgiften i 2008 er 3.7 mill. kroner høyere enn budsjettert. Det var budsjettert med bevilgninger til økt og ny aktivitet i Årsberetning

13 størrelsesorden 14 mill. kroner knyttet til lindrende enhet på Frednes sykehjem med 4 mill. kroner, psykiatrireformen med 3 mill kroner. I tillegg har det vært en økning til nye brukere i Miljøarbeidertjenesten, økt grunnbemanning i hjemmetjenesten, heltid-/deltidprosjektet og økt basistilskudd til leger. Sosial og flyktningetjenesten endte opp med en netto utgift på 1.8 mill. kroner lavere enn budsjettert, og med en nedgang i forhold til 2007 på 0.6 mill. kroner. Psykisk helsetjeneste og rusomsorg fikk i løpet av året økt budsjettrammen med til sammen 7 mill. kroner og har holdt denne justerte rammen. Innenfor omsorg er det mange virksomheter med negative avvik som relativt sett ikke er store, i størrelsesorden 2 3 % pr. virksomhet, men som til sammen beløper seg til 5.3 mill. kr. Plan og kommunalteknikk Samlet netto utgift i 2008 var 2,3 % høyere enn i 2007, og det var et negativt avvik i forhold til budsjett på 5,1 mill. kroner. Tallene for Bygge- og eiendomsavdelingen med økte inntekter som følge av nedlegging av frisklivsenteret som KF, samt økt rentekompensasjon fra Husbanken som følge av økt rentenivå, bidrar til denne relativt lave veksten i netto utgift. Korrigert for tallene som gjelder Bygge- og eiendomsavdelingen var det en økning på dette rammeområdet på 9,4 %. Byggdrift hadde i 2008 et merforbruk på 5 mill. kroner som følge av høyere aktivitet og utgifter til vedlikehold enn forutsatt i budsjettet, samt at strømutgiftene ble høyere enn det var tatt høyde for i budsjettet. Kommunalteknikk hadde et merforbruk på 3.1 mill. kroner relatert til ulike forhold, herunder bl.a. underskudd på selvkostfondene på ca 1.3 mill. kroner som vil bli dekket inn i Brann- og feievesenet og Bygge- og eiendomsavdelingen hadde positive avvik på henholdsvis 1.3 og 1.2 mill. kroner som bidro til å redusere det negative avviket på området. Kirker og trossamfunn På dette området er veksten på 16 %, som skyldes bevilgninger i driftsbudsjettet til vedlikehold av kirker. Det ble også en vekst i tilskuddet til trossamfunn som det ikke var tatt høyde for og den forklarer avviket i forhold til budsjett. Ikke-fordelte utgifter og inntekter I denne kategorien ligger lønnsreserven samt del av pensjonsutgiftene som ikke fordeles på virksomhetene. Lønnserven ble budsjettmessig økt med hele 18 mill. kroner i løpet av året og om lag 17 mill. av denne ble fordelt ut på virksomhetene. Resten bidro inndekning av høyere pensjonsutgifter enn budsjettert til Statens pensjonskasse Investeringsregnskapet Tabellen nedenfor viser investeringsprosjekt sortert etter påløpt kostnad i 2008, og omfatter prosjekt hvor sum påløpt i 2008 er mer enn 3 mill. kroner. Her fremgår det også sum påløpt hittil da de fleste prosjektene løper over flere år. Dessuten vises sum bevilget til prosjektene og differansen mellom denne og sum påløpt kostnad fremgår av kolonnen til høyre. Tabell 5: Status større investeringsprosjekter 2008 Prosjekt Prosjekt (T) Regnskap Sum Sum Avvik 08 påløpt bevilget 5424 Stridsklevhallen - sikring og utvikling 40,1 46,7 46,9 0, Rehabilitering avløp 17,9 17,4 21,0 3, Rehabilitering vann 13,7 13,3 15,8 2, Klevstrand skole 11,8 40,5 37,6-2,9 5330/5331 Kulturhus 8,6 11,8 3,5-8, Div. veiutbedringer 5,1 5,1 5,8 0, Ormefjorden Ulesundveien 56 4,4 4,4 4,7 0, Campus Kjølnes, svømmehaller mm, vedlikehold 4,2 7,3 24,9 17, Vestsiden oppvekstsenter - idrettshall 4,2 168,4 150,4-18, Kjøp av båt skjærgårdstjenesten 4,0 4,1 5,4 1, Eiendomsforv. utviklingstiltak 3,8 7,9 16,0 8, Fornying IKT og inventar skolene 3,7 3,7 12,5 8, Valleråsen renseanlegg 3,5 5,7 8,0 2, Porsgrunn sentrum 1000-årssted 3,4 20,2 17,0-3, Nye barnehageplasser 3,1 3,1 7,0 3, Parker, lekeplasser, friarealer - div. tiltak 3,1 3,1 2,8-0,3 Sum 134,6 362,7 379,3 15,7 Det er noen prosjekt hvor påløpt kostnad pr er høyere enn det som er bevilget t.o.m I regnskapet er slike avvik i h.h.t. regnskapsforskriftene midlertidig håndtert ved at avvikene er dekt ved bruk av inntekter knyttet til andre prosjekt. Ved behandling av regnskapet vil det bli fremmet forslag til endelig inndekning av disse avvikene. 12 Årsberetning 2008

14 I tabell 6 vises samlet kostnad i investeringsregnskapet, finansieringsbehovet, og hvordan dette er finansiert. Tabell 6: Investeringsregnskapet Tall i 1000 kroner Regnskap Oppr. budsj. Reg. budsj. Regnskap FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag/renter på utlån mm Andre inntekter SUM EKSTERN FINANSIERING Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger SUM FINANSIERING I diagrammet nedenfor illustreres investeringsnivået i Porsgrunn kommune. Vi hadde en topp i 2006 og -06, mens vi har hatt et lavere nivå i 2007 og -08. Vi får imidlertid en ny topp i I diagrammet vises regnskapstall for perioden , og tall fra økonomiplanen for Diagram 2: Investeringsnivået Kommunens finansielle situasjon Nedenfor redegjøres det for noen sentrale forhold vedr. kommunens finansielle situasjon. Tabell 7: Fondsmidler Hele tusen kr Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Sum Fra 2007 til 2008 er sum fonds blitt halvert. Det er i driftsregnskapet brukt til sammen 150 mill. kroner av ulike disposisjonsfond. Årsberetning

15 I investeringsregnskapet er det brukt 511 mill. kroner av ulike investeringsfond. Herav er 400 mill. brukt til nedbetaling av lån og ca 11 mill. til finansiering av årets kostnader vedr. planlegging av nytt kulturhus og ny skole på Heistad. Dessuten er det brukt 100 mill. kroner til kjøp av anleggsobligasjoner som et ledd i endringer ved finansforvaltningen som ble gjennomført høsten Tabell 8: Oversikt større fonds Saldo Saldo Bruk i Realverdifond * 85,7 85,7 0 Bufferfond finans. * 40, Vedlikeholdsfond * 62,5 41,9 20,6 Generelt disp. fond * 86,6 0 86,6 Virksomhetenes resultatfond* 7,4 5,1 2,3 Campus Kjølnes * 32,4 32,4 0 Sum disposisjonsfond 314,6 165,1 149,5 Campus Kjølnes 46,1 41,3 4,8 Langsiktig kapitalfond 643,2 143,2 500,0 Ny skole Heistad 95,0 97,6 1,9 Nye sykehjemsplasser 99,9 99,2 0,7 Nytt kulturhus 98,0 89,4 8,6 Sum investeringsfond 982,2 470,7 516,0 Sum 1296,8 635,8 665,5 *) Disposisjonsfonds av fondet til Campus Kjølnes er 32.4 mill. kr. disposisjonsfond og resten pr på 41.3 er investeringsfond. Med unntak for virksomhetenes resultatfond inngår forvaltningen av disse fondene i den finansforvaltningen som det rede-gjøres for nedenfor. Der inngår dessuten 100 mill. kroner i anleggsobligasjoner samt om lag 30 mill. direkte plassert i aksjer og lån i Herøya Næringspark og Energi og miljøkapital AS. I tillegg kommer at vi har rapportert plassering av overskuddslikviditet som inkludert i denne finansforvaltningen. Finansforvaltningen Etter justering av vårt finansreglement i 2007 har vi nå en todelt portefølje med henholdsvis lange og mellomlange plasseringer. De mellomlange midlene har bystyret øremerket til bestemte investeringer innenfor en 4 5-års periode. Tabell 9: Finansforvaltning saldo og avkastning pr. aktivaklasse i 2008 Saldo Kjøp/salg Verdiendring Saldo Avkastning i % 2008 Lange midler Norske obligasjoner > 1 år. 164,4-72,0 11,4 103,7 9,4 Globale obligasjoner 212,7-90,2-10,6 111,9-4,3 Globale høyrenteobl. 24,0-4,6 19,4-19,1 Pengemarked Norge 358,1-288,6 7,4 76,9 5,3 Globale Aksjer 91,9-0,1-44,6 45,7-49,4 Hedgefond 41,6 26,1 2,6 70,4 4,8 Eiendomsfond 64,4-2,0-7,2 55,6-11,4 Norske aksjer 54,8-19,9 35,0-36,3 Norske anleggsobligasjoner 99,7 0,4 100,1 0,5 Sum lange midler 987,9-303,1-65,1 618,7-9,5 Mellomlange midler Hedgefond 31,5 32,4 2,3 66,2 4,9 Pengemarked Norge 392,4-208,7 18,4 202,0 5,7 Norske obligasjoner > 1 år. 100,7 7, ,2 Globale obligasjoner 65,0 2,8 67,8 4,3 Globale høyrenteobl. 11,0-2,0 9,0-17,6 Sum mellomlange midler 423,8 0,4 28,8 453,0 6,9 Samlet portefølje 1 411,7-302,7-36, ,7-3,9 14 Årsberetning 2008

16 I løpet av året ble porteføljen redusert med 300 mill. kroner som ble brukt til ekstraordinær nedbetaling av lån. Vi fikk for første gang siden 2002 en negativ avkastning i 2008 med 3,9 % og det var særlig aksjeplasseringene som bidro negativt. Men vi fikk også negativ avkastning på globale obligasjoner og eiendomsfond. På våre internasjonale plasseringer bidro også valutaendringer negativt, særlig 2. halvår i Resultatet i 2008 må sees i lys av den omfattende finansielle og økonomiske krisen som verden kom inn i løpet av dette året. Kommunens strategi med spredning av plasseringen har bidratt til å begrense tapene. Etter at regnskapet ble avsluttet ble vi kjent med at ett av de fem hedgefondene som vi har vært plassert i var begjært konkurs. Dette er en plassering med en bokført verdi pr på 26.1 mill. kroner. Diagram 3: Akkumulert avkastning sammenlignet med rente 3 mnd NIBOR i perioden I diagrammet illustreres hvordan avkastningen har vært på våre plasseringer sammenholdt med renteutviklingen i samme periode. Diagrammet viser at verdien av vår portefølje ble redusert det første året, økte deretter frem t.o.m til 33 % for så å bli redusert til 29,1 % i Alternativet med forrentning som 3 mnd. NIBOR (ca. tilsvarende rente på bankinnskudd) ville gitt 30,1 % verdistigning pr utgangen av Tabell 10: Likviditetsreserven Tall i hele tusen kr Sum omløpsmidler Kortsiktige fordringer Sum kortsiktig gjeld = Arbeidskapital Påløpte feriepenger Ubrukte lån Bundne fond Premieavvik pensjon = Likviditetsreserve Likviditetsgrad 1) 2,9 8,7 9,4 5,0 1) (Omløpsmidler - ubrukte lån - bundne fond - premieavvik på pensjon)/(kortsiktig gjeld - påløpte feriepenger).likviditetsreserven defineres som arbeidskapitalen fratrukket bundne fond, ubrukte lånemidler og premieavvik på pensjon, men tillagt avsetninger til påløpte feriepenger. Likviditetsgraden er uttrykk for kommunens evne til å finansiere sine kortsiktige forpliktelser. Den bør være større eller lik 1. Tabellen viser at vår gode likviditet ble betydelig forbedret i 2006 og med en ytterligere forbedring i I 2008 er den svekket som følge av bruk av disposisjonsfond samt bruk av fonds til ekstraordinær nedbetaling av lån. Om vi korrigerer for fondsmidler som er planlagt brukt vil likviditeten være relativt god med en likviditetsgrad på 2,9. Årsberetning

17 Lånegjeld Tabellen nedenfor viser saldo på våre lån sortert pr. lånegiver med saldo pr Tabell 11: Lånegjeld i mill. kr. fordelt på långiver Kommunalbanken 957,3 Obligasjonslån 550,0 Sertifikatlån 139,0 Husbanken 129,7 Sum lån 1.776,0 Vi benytter nå for det meste såkalte rentebytteavtaler for å binde renten på lånene. Det betyr at de fleste lånene nå er på flytende rente og at vi gjennom avtaler binder renten med ulik bindingstid fremover. Pr var andelen gjeld med flytende rente, inkludert rentebytteavtaler, på 52 %. Diagram 4: Lånegjeld fordelt %-vis etter rentebindingstid Med de lån og rentebytteavtaler vi hadde pr. utgangen av 2008 var da løpende gjennomsnittlig rente 4,5 % for hele låneporteføljen. Som allerede nevnt har Porsgrunn kommune de siste årene hatt et høyt og økende investeringsnivå. Disse investeringene har i all hovedsak blitt finansiert med lån. Det har resultert i en relativt sett høy lånegjeld. En kommunes evne til å betjene en høy lånegjeld vil variere avhengig av inntektsnivå. Ett element som bidrar til ulikt inntektsnivå er nivået på fonds, dvs. penger i banken og nivået på anleggsaktiva, som er aksjer som gir utbytte I diagrammet nedenfor er det vist en sammenligning med Porsgrunn, Skien, Bamble, Larvik og Sandefjord. Diagrammet viser betydelige ulikheter kommunene i mellom. Sandefjord skiller seg fra de øvrige ved at lån pr. innbygger er lavere enn verdien pr. innbygger av sum fonds og anleggsaksjer. Skien har i 2008 passert Porsgrunn i lånegjeld pr. innbygger. I 2008 brukte Porsgrunn 400 mill. av fondsmidler til å betale ned gjeld. Uten dette ville vi i 2008 hatt en lånegjeld på over kr pr. innbygger. Til sammenligning kan det for øvrig nevnes at snittet for alle landets kommuner er om lag kroner på lånegjeld pr. innbygger i Diagram 5: Lånegjeld, fonds og aksjer pr. innbygger tusen kr Fonds og aksjer Lån Sandefjord Larvik Porsgrunn Skien Bamble 16 Årsberetning 2008

18 2.2.5 Oppsummering utsiktene fremover Regnskapet for 2008 viser at Porsgrunn kommune er i en anstrengt økonomisk situasjon. Vi har nå tre år på rad hatt en utgiftsvekst som har vært sterkere enn inntektsveksten. I tillegg kommer et dårlig resultat på vår finansforvaltningen på grunn av den internasjonale finanskrisen i Når vi likevel går i regnskapsmessig balanse så skyldes dette at vi i 2008 brukte om lag halvparten av våre disposisjonsfond for å unngå regnskapsmessig underskudd. Den internasjonale finanskrisen medfører stor usikkerhet knyttet til både finans, arbeidsledighet/sosialhjelp og skatteinntekter i For å møte denne usikkerheten er det nødvendig å holde de budsjetterte driftsrammer og gjennomføre planlagte omstillings- og effektiviseringstiltak. I tillegg må vi løpende vurdere behov for ekstra tiltak for effektivisering og innsparing og utvise stor forsiktighet med nye tiltak inntil situasjonen er mer under kontroll. Årsberetning

19 18 Årsberetning 2008

20 3. Likestilling Porsgrunn kommune har overordnede personalpolitiske dokumenter som sier noe om våre holdninger og kjøreregler i arbeidet med likestilling: - Personalreglement - Likestillings ABC en handlingsplan med særavtale for likestilling mellom kjønnene i Porsgrunn kommune - Etiske retningslinjer - Bedriftskultur; Fellesskap, Likeverd, Mangfold og Raushet 3.1 Mål Et overordnet mål er å gi like muligheter for kvinner og menn ved å gjøre likestilling til en naturlig del av kommunens personalpolitikk. Vi ønsker at kommunens virksomheter skal preges av mangfold og likeverd. Vi ønsker representasjon av kvinner og menn i alle stillingskategorier. Videre er målsetningen i Porsgrunn kommunes IA-arbeid bl.a. å hindre utstøting fra arbeidslivet, tilrettelegge for rekruttering av utsatte grupper som har vansker med å få arbeid og tilrettelegge for at eldre arbeidstakere blir lengre i arbeidslivet. 3.2 Status Porsgrunn kommune har over flere år hatt fokus på likestilling og likelønn. Vi har dessverre ikke vært gode på å gi tilbakemelding på disse tiltakene i årsmeldingen. Tabellene som er lagt inn nå viser derfor stort sett tall for Kjønnsfordeling på ulike stillingsbrøker: Stillings % % av totalt % av totalt % av totalt % av totalt antall kvinner antall ansatte antall menn antall ansatte 0 24,99 % 4,8 3,8 5,7 1, ,99 % 8,4 6,7 6,8 1, ,99 % 28,9 22,9 11,7 2, ,99 % 21,9 17,3 5,1 1,1 100 % 36,0 28,4 70,7 14,8 100,0 79,1 100,0 20,9 Tabellen viser tydelig at kvinner i langt større grad enn menn jobber i små stillingsbrøker. Kun 36% av kvinnene jobber fulltid, mot 70,7% av menn. Kjønnsfordeling på stillingskategorier antall personer: Kvinner Menn Rådmannen, kommunalsjefer og virksomhetsledere 1,29 % 1,01 % Fagledere 3,11 % 0,69 % Høgskole og pedagogisk personale 27,76 % 8,64 % Fagarbeidere 32,95 % 6,00 % Assistenter og ufaglærte 15,43 % 3,12 % Fordeling kvinner/menn 80,54 % 19,46 % Tabellen viser fordeling av kvinner og menn, sett ut fra nivåene i organisasjonen. Rådmannens ledergruppe består av 3 kvinner og 3 menn. Tabellen viser at det kun er i topplederkategorien at vi har en forholdsvis jevn fordeling på kjønn, i alle de andre kategoriene har vi en klar overvekt av kvinnelige ansatte. Sykefravær fordelt på kjønn Sykefravær antall dagsverk Fravær Kjønn Bemanning Egenm. Sum sykem > 56 Fravær årsverk fravær dagsv dagsv dagsv dagsv dagsv dagsv dagsv % Kvinner ,7 % Menn ,5 % ,7 % Tabellen viser sykefravær fordelt på kjønn for hele Vi ser at kvinner har et mye høyere sykefravær enn menn. Årsberetning