Årsberetning Sammen om Porsgrunn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsberetning 2008. Sammen om Porsgrunn"

Transkript

1 Årsberetning 2008 Sammen om Porsgrunn

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i Resultater og økonomisk utvikling Balansert målstyring Økonomisk analyse Den økonomiske utviklingen i Driftsregnskapet Investeringsregnskapet Kommunens finansielle situasjon Oppsummering utsiktene fremover Likestilling Mål Status Andre sentrale, gjennomgående utviklingsområder Prosjekt ny internettportal HMS-arbeid i Porsgrunn kommune Samfunnssikkerhet og beredskap Klima og miljø Bedriftskultur basert på verdiene: Fellesskap likeverd mangfold og raushet Kvalitetskommuneprogrammet Folkehelseprogrammet Politiråd Grenlandssamarbeidet Grenlandskommunenes innkjøpsenhet - GKI Flerkulturelt utvalg Status på rammeområdene Rammeområdet Formannskapet Administrasjon Rammeområdet barn, unge og kultur Barnehager og parker Barn og unge med særlige behov Undervisning Kultur- og fritidstilbud Rammeområdet Helse og omsorg Tjenester for hjemmeboende Helse og miljøtjenester Rehabiliteringstjenester Sykehjem Miljøarbeidertjenester for voksne funksjonshemmede Sosiale tjenester Rammeområdet Plan og kommunalteknikk Byutvikling og geodata Brann- og beredskap Eiendomsforvaltning Kommunalteknikk Vedlegg Økonomisk oversikt - Drift Netto regnskap/-budsjett pr virksomhet 2008 (i 1000 kroner) Balanseregnskapet Politisk organisering Administrativ organisering pr Administrativ organisering pr

3 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2008 Et krevende år økonomisk sett 2008 ble et svært krevende år for Porsgrunn kommune, økonomisk sett. Hele verden erfarte en finansiell og økonomisk krise og den slo også inn i kommunens økonomi. Budsjettert avkastning på kommunens finansielle plasseringer var 5 % mens resultatet ble minus 3,9 %, eller minus ca 36 mill. kr. Etter avleggelse av regnskapet ble kommunen kjent med at et av de hedgefondene kommunen hadde investert i var gått konkurs etter mistanke om økonomiske misligheter. Kommunens plassering her var verdsatt til ca 26 mill. kr. En bevisst spredning av våre plasseringer på en rekke ulike aktivaklasser og forvaltere gjorde at tapet i 2008 tross alt ble begrenset. Samlet hadde kommunen ca 1,07 mrd. kr. til forvaltning ved utgangen av Kommunens løpende driftsutgifter vokste sterkt i 2008, og vesentlig sterkere enn de løpende inntektene. Dette skyldes økt aktivitetsnivå og høyere lønnsutgifter etter lønnsoppgjøret våren Utgiftene vokste også noe utover opprinnelig budsjettert nivå, selv om virksomhetene jevnt over fortsatt hadde god budsjettstyring i På slutten av året startet en markert svekkelse av skatteinntektene, noe som har forsterket seg inn i Samlet ble kommunens netto driftsresultat minus 152 mill. kr. Brutto driftsresultat, før finansinntekter og utgifter, ble minus 90 mill. kr. Regnskapet for kommunen ble avsluttet i balanse gjennom bruk av disposisjonsfond og strykning av planlagte avsetninger. Kommunens disposisjonsfond ble redusert fra 314 mill. kr til 163 mill. kr. Investeringer på 200 mill. kr Investeringsnivået i 2008 endte på ca 200 mill. kr. De største enkeltprosjektene var rehabilitering av Stridsklevbadet, rehabilitering av Klevstrand skole og rehabilitering innenfor vann og avløp. I tillegg så har 2008 også blitt brukt til videre planlegging av nytt kulturhus, nye sykehjemsplasser i Brevik, nye Heistad skole og ny svømmehall på Kjølnes. Mange gode resultater Det er levert mange gode resultater innenfor tjenesteområdene i Porsgrunn kommune i En illustrasjon på dette får vi via brukerundersøkelsene som årlig gjennomføres blant brukere av ulike kommunale tjenester. I 2008 var gjennomsnittlig score for disse 5,0 på en skala fra 1 til 6. Brukertilfredshet med medvirkning ga en score på 4,5. Begge resultatene er i tråd med våre målsettinger, og bedre enn i Innbyggerundersøkelsen som også gjennomføres årlig viser bl.a. at innbyggerne er svært godt fornøyd med kulturtilbudet i kommunen. Dette viser at satsingen på kultur og byutvikling gir resultater også etter at de tre årene med byjubileum var over ved utgangen av Når det gjelder næringslivets tilfredshet med kommunen viser en egen undersøkelse at det har vært en viss fremgang, men resultatet isolert sett er ikke tilfredsstillende. Dette vil det bli jobbet videre med i Porsgrunn kommune har sammen med de andre Grenlandskommunen utviklet en ny hjemmeside på internett, en såkalt internett portal. Denne representerer et langt skritt fremover for kommunens digitale kommunikasjon med innbyggerne og med omverdenen for øvrig. Portalen ble også kåret til landets beste av Norge.no v/ Direktoratet for forvaltning og IKT og skjedde i konkurranse med over 700 andre offentlige hjemmesider. Utvidet tjenestetilbud og økte forventninger til kommunen Tjenestetilbudet i kommunen har blitt utvidet på flere tjenesteområder i Antall ansatte er økt med rundt 90 årsverk. De fleste av disse nye årsverkene har kommet innenfor psykisk helsetjeneste og rusomsorg, og pleie og omsorg for øvrig. Det har også blitt flere ansatte innenfor bl.a. barnehager og skoler i Samtidig opplever kommunen stadig økte behov, og ikke minst økte forventninger, til nivå, omfang og kvalitet på alle de sentrale tjenesteområdene. Fortsatt byutvikling Porsgrunn by er inne i langsiktig utvikling basert på vedtatte areal- og reguleringsplaner for sentrumsområdene. I 2008 ble det bl.a. arbeidet mye med en videreføring av planene sydover i byen gjennom områdene rundt Downtown og på Fredneshalvøya. Redusert sykefravær Veldig gledelig er det at sykefraværet i kommunen viste fortsatt nedgang fra 9,7 % i 2007 til 8,7 % i Bak dette tallet ligger en stor og planmessig innsats i alle deler av kommunen for å øke nærværet. Medarbeidertrivselen er fortsatt høy i Porsgrunn kommune. På en skala fra 1 til 6 var scoren 4,6, en liten nedgang fra 4,7 i fjor. 2 Årsberetning 2008

4 Viktig utviklingsarbeid 2008 var også et år for behandling av flere sentrale sektorplaner i Porsgrunn kommune. Omsorgsplan og plan for kvalitet i barnehage og skole ble begge vedtatt i bystyret i løpet av Kommunen er også med i det nasjonale Kvalitetskommuneprogrammet som har sin viktigste prosjektperiode i 2008 og Dette programmet er basert på et treparts samarbeid mellom folkevalgte, tillitsvalgte og administrativ ledelse. Målsettingen er å oppnå økt kvalitet og økt effektivitet i tjenesteytingen, og lavere sykefravær. Mye av kommunens utviklingsarbeid skjer innenfor rammene av dette programmet. Utsikter for 2009 I 2009 gjør den finansielle og økonomiske krisen i Norge og i verden at kommunen står overfor flere usikkerhetsfaktorer enn vanlig. Det blir uansett en sentral oppgave å dempe utgiftsveksten for å få bringe økonomien i balanse. En rekke tiltak som skal bidra til dette er spesifisert i budsjettet, og vil bli fulgt opp i kvartalsrapporter til bystyret. Viktig blir det også å følge opp det gode, kommuneomfattende utviklingsarbeidet som skjer under paraplyen kvalitetskommune-programmet. Porsgrunn 15. april 2009 Egil Johansen, rådmann Årsberetning

5 4 Årsberetning 2008

6 2. Resultater og økonomisk utvikling 2.1 Balansert målstyring Balansert målstyring benyttes i Porsgrunn kommune som styrings- og ledelsesverktøy, og som verktøy til kvalitetsforbedring av tjenestene. Verktøyet er et hjelpemiddel for organisasjonen til å holde et balansert fokus mot flere målområder samtidig. Styringen skjer med bakgrunn i utarbeidede målekart i den enkelte virksomhet og ett for rådmannen. For alle målekart er det fire felles overordnede fokusområder. Disse er: Brukere, Medarbeidere, Samfunn og Økonomi. Innenfor fokusområdene er identifisert kritiske suksessfaktorer og videre konkretisert med en serie av målepunkter. Status måles jevnlig og korrigerende tiltak iverksettes hvis nødvendig. Praktiseringen av balansert målstyring inngår i Porsgrunn i en større sammenheng av virkemidler for styring og ledelse. Her inngår virksomhetenes årlige utviklingsplaner med identifisering av tiltak for å realisere ambisjonene på de valgte målepunktene. Bonusordninger er etablert for å stimulere og premiere virksomheter med god resultatoppnåelse. Noen like målepunkter i alle virksomheter gir grunnlag for gode sammenlikninger, benchmarking og identifisering av beste praksis. Lederavtaler som setter krav til resultatoppnåelse blir inngått. Samtidig tilbys veiledning og lederopplæring i samsvar med denne styrings- og ledelsesformen. Etter noen års bruk av denne styrings- og ledelsesformen er flere gevinster oppnådd. Det er utviklet et felles begrepsapparat internt i organisasjonen. Det er etablert en god kommunikasjon omkring de ulike fokusområder og suksessfaktorer mellom de ulike ledelsesnivå og mellom de ulike tjenesteområder. Det er etablert en felles tenkning omkring måling, analyse og identifisering av mulige forbedringstiltak. Organisasjonen har videre utviklet sin evne til å dokumentere status og formidle denne ut. I arbeidet med balansert målstyring er det også utviklet pålitelige målemetoder og prosedyrer. En egenutviklet innbyggerundersøkelse ligger til grunn for rapporteringen på fokusområdet samfunn i 2007 og Denne vil bli videreført høsten 2009 og i årene framover. En serie undersøkelser blant brukere av de ulike kommunale tjenestene gjennomføres årlig. En fast undersøkelse blant alle kommunens medarbeidere fanger opp en rekke trekk ved arbeidsmiljøet og gir grunnlag for å rapportere på status og sette inn forbedrende tiltak. For øvrig hentes data opp fra regnskap, personalsystem og andre løpende registreringer. Suksessfaktorer, måleindikatorer, ambisjonsnivå og resultater for områdene brukere, medarbeidere, samfunn og økonomi, slik de er definert i rådmannens målekart, framkommer i tabellene nedenfor. Kritisk suksessfaktor Måleindikator Godt tjenestetilbud Brukertilfredshet med tjenestetilbudet 4,5 4,0 5,2 4,8 5,0 Brukermedvirkning Brukertilfredshet med medvirkning 4,5 4,0 4,0 3,9 4,5 1 er svært lite tilfreds og 6 er svært tilfreds. Ambisjonsnivå Ønsket Godt nok Score Scoren på h.h.v 5,0 og 4,5 for brukertilfredshet og medvirkning i 2008 er gjennomsnittstall basert på et utvalg avgrensede brukerundersøkelser i 2008, jf. tabellen nedenfor. Brukergruppe Resultat ift. B1: Tjenestetilbudet Resultat ift. B2.1: Medvirkning Foreldre til barn i kommunal barnehage 4,8 4,0 Foreldre til barn i SFO 4,6 3,5 Elevundersøkelse 4,8 4,3 Foreldreundersøkelse, skole 4,6 5,0 Brukere av hemmetjenester 5,7 4,7 Pårørende sykehjem 5,1 4,4 Søkere på byggesaker 4,7 4,7 Brukere av servicesenter 5,5 5,7 I alt (gjennomsnitt) 5,0 4,5 Tabellen viser at det i 2008 er gjenomgående svært god tilfredshet blant brukerne av de tjenestene som er nevnt her. Størst utfordringer knytter det seg til foreldres ønsker om mer/ bedre medvirkning i barnehagene og i skolefritidsordningene. Årsberetning

7 Medarbeidere Kritisk suksessfaktor Trivsel Velfungerende HMS-system Åpenhet og medvirkning God ledelse Måleindikator Medarbeidertilfredshet Sykefravær Virksomheter med oppdatert HMS-system Medarbeidertilfredshet med åpenhet og medvirkning Tillitsvalgtes og verneombuds tilfredshet med åpenhet og medvirkning Gjennomførte/tilbudte medarbeidersamtaler Medarbeiders vurdering av virksomhetsleder Ambisjonsnivå Ønsket Godt nok Score ,5 4,0 4,7 4,7 4,6 8% 9% 10,0% 9,7% 8,5% 100% 95% 43% 52% 78,9% 4,5 4,0 3,5/3,8 3,9 4,0 4,5 4,0 4,2 4,1 4,1 100 % 95 % - 66 % 74,5 4,5 4, ,5 4,7 Trivsel Rapporteringen her er basert på den årlige medarbeiderundersøkelsen som høsten 2008 ble gjennomført på femte året. Alle medarbeidere, inkl. sykemeldte, ble invitert til å avgi sine synspunkter på en rekke temaer i Dvs. ca medarbeidere. Ca benyttet anledningen til å svare. Det er en utfordring å tilrettelegge for prosedyrer og tiltak som fortsatt opprettfolder et slikt godt resultat. Hovedbildet for 2008, som i tidligere år, er en svært stor grad av tilfredshet blant medarbeiderne. På spørsmålet Alt i alt, hvor godt trives du med arbeidet ditt og arbeidssituasjonen din?, så har resultatet disse fem årene variert mellom 4,6 og 4,8. Tilsvarende miljøundersøkelse ble i 2008 gjennomført i 80 av landets øvrige kommuner. Tilfredsheten er gjennomgående høyere i Porsgrunn enn gjennomsnittet for disse kommunene. Det siste året har medarbeiderne samlet gitt uttrykk for en noe bedre tilfredshet med innholdet i jobben. Dvs. mulighetene til å kunne arbeide selvstendig, ha utfordringer, med arbeidstidsordningene og den generelle trivsel blant kolleger. Forventningene knyttet til de fysiske arbeidsforholdene er økt, og derved er også tilfredsheten på dette området blitt noe svekket. Endringene er imidlertid samlet svært små. Områder hvor medarbeiderne i Porsgrunn kommune uttrykker særlig stor grad av tilfredshet er: Måten arbeidet organiseres på. Innholdet i jobben. Samarbeidet og trivselen med kollegene. Sin virksomhetsleder. Egen faglig og personlig utvikling i jobben. Stoltheten over egen arbeidsplass. Områder med lavere tilfredshet er de fysiske arbeidsforhold, tiden den enkelte medarbeider har til å utføre sine arbeidsoppgaver og lønnsvilkårene. På de ulike tema og spørsmål kan det være store forskjeller blant medarbeiderne i kommunens 65 virksomheter. Særlige utfordringer og muligheter for forbedringer i tilfredsheten finner vi blant barne- og ungdomsskolene på de fysiske arbeidsforholdene, blant barnehagene og barneskolene mht. mulighetene for egen faglig og personlig utvikling og blant hjemmetjenestene mht. systemene for lønns- og arbeidstidsordninger. Svært mange ansatte har videre i denne undersøkelsen benyttet anledningen til å utdype sine svar med egne formuleringer. Alle disse er blitt grundig lest. Det er bl.a. blitt uttrykt: Mulig dette virker «som kjerringa mot strømmen», men jeg er faktisk kjempefornøyd med arbeidsplassen min. Stolt av den også. Her har vi en god leder, gode kolleger og fine holdninger overfor våre brukere! Er glad i jobben min, men pga. liten plass er det vanskelig å utføre arbeidsoppgaver inne på arbeidsplassen. Det er flere arbeidsoppgaver som krever konsentrasjon og ro rundt, og som det da er vanskelig å utføre pga. uro og støy. Hvis jeg får heltid jobb i kommunen så kommer jeg til å bli, hvis ikke finner jeg meg ny jobb. God trivsel, men for liten tid til å gjennomføre alt på en tilfredsstillende måte. Det arbeides systematisk med å redusere det samlede sykefraværet i kommunens virksomheter. Det arbeides i hht. en 12-punktsplan vedtatt i Administrasjonsutvalget i juni Resultatene for 2008 viser en positiv tendens. Sykefraværet er imidlertid fremdeles høyt i mange av kommunens virksomheter. Velfungerende HMS-system Forsterket fokus på HMS på overordnet nivå og i den enkelte virksomhet har gitt et positivt resultat. Alle virksomhetene har et HMS-system, og ved utgangen av 2008 var det 79,9 % av virksomhetene som oppgav at de hadde et fullstendig og oppdatert HMS-system. 6 Årsberetning 2008

8 Åpenhet og medvirkning Medarbeideres tilfredshet med åpenhet og medvirkning registreres årlig i medarbeiderundersøkelsen. Tallene fra 2008 er todelt, en score på 3,7 på åpenhet, og 4,2 på medvirkning. Intensjonene om åpenhet og medvirkning skal stå sentralt i alle kommunale prosesser og prosjekter. Dette har rådmannen lagt til rette for gjennom medvirkning i bl.a. budsjettarbeid, informasjon på intranett og allmøter. Det er ønskelig at medarbeidere opplever disse intensjonene som ytterligere noe bedre ivaretatt. I 2007 og tidligere år ble det rapportert på «Andel medarbeidere som har hatt medarbeidersamtale». Denne andelen var på 66 % i 2007 på registreringstidspunktet i september. Det er frivillig om den enkelte medarbeider ønsker en slik samtale. F.o.m rapporteres det derfor på «Andel som har fått tilbud om medarbeidersamtale». Blant de medarbeidere som gjennomførte en slik samtale i fjor så ble det uttrykt en god tilfredshet med hvordan de opplevde sin leder fulgte opp det de ble enige om i samtalen (en tilfredshetsscore på 4,6). God ledelse Det er en gjennomgående god tilfredshet blant medarbeidere med sin virksomhetsleder. Variasjoner fanges opp og følges opp spesielt. Bonus for særlig gode resultater innenfor balansert målstyring i 2008 For første gang ble det gitt bonus til virksomheter i Porsgrunn som kunne vise til særlig gode resultater i forhold til BMS i Følgende virksomheter ble tildelt bonus: Kulturskolen, Langangen skole, Hovet skole, Hjemmetjenesten Øst/Borgehaven, Hjemmetjenesten Eidanger, Hovenga og Radehuset barnehage og Kultur, idrett og fritid. Samfunn Kritisk suksessfaktor Bærekraftig utvikling Aktiv kultur- og næringsutvikling Gode oppvekstog nærmiljø Måleindikator Innbyggertilfredshet med mulighet for medvirkning Innbyggertilfredshet med kulturtilbudet Næringslivstilfredshet med tilrettelegging og service Innbyggertilfredshet med tilbud til barn og unge Innbyggertilfredshet med omsorgsog rusomsorgs-tilbudet Ambisjonsnivå Ønsket Godt nok Score ,0 3,5-3,0 3,2 4,5 4,0-4,7 4,8 4,0 3, ,4 4,5 4,0-4,1 4,1 4,5 3,0 3,2 3,3 Rapporteringen i tabellen ovenfor er basert på en årlig undersøkelse blant et tilfeldig utvalg (1.500) innbyggere, samt en årlig undersøkelse blant næringslivet i Porsgrunn kommune (i regi av Telemarksforskning). Representanter for næringslivet vurderer ulike forhold i lokalmiljøet, hva de synes er viktig for utvikling av virksomhetene, og i hvilken grad de er tilfreds med de ulike forholdene. Innbyggernes tilfredshet med mulighet for medvirkning i tabellen over knytter seg til spørsmålet,: Dine muligheter for medvirkning i samfunnsutviklingen for øvrig i kommunen? Øvrige temaer som blir berørt i undersøkelsen er: Barn og unges mulighet for medvirkning og ansvar? Kommunens som samarbeidspartner i ditt lokalmiljø? Dine muligheter for medvirkning i utviklingen av det kommunale tjenestetilbudet? Dine muligheter for medvirkning i utviklingen av ditt lokalmiljø? Tilfredshet med alle disse tema er omtrent på samme nivå. Alt i alt, hvor godt trives du i Porsgrunn kommune?, ble innbyggerne spurt om i 2008, og også tidligere år. På en skala fra 1-6 så svarer de 5,1 høsten 2008, hvor 6 er svært godt. I 2007 var tilbakemeldingen 5,0 og i ,5. Porsgrunn har siden 1992 (med unntak av året 2001) hatt en årlig befolkningsvekst med bl.a. flere innflyttere enn utflyttere. Andelen i befolkningen med planer om å flytte ut av kommunen var lavere i 2008 enn i 2007, viser denne siste undersøkelsen. Innbyggerens tilfredshet med de kommunale tjenestene samlet var høsten 2008 i hovedsak på samme nivå som i 2007, men med en svak forbedring på flere områder. I rapporteringen ovenfor har næringslivet i Porsgrunn gitt sitt syn Det generelle servicenivå i kommunen. Dette vurderte de i 2008 til 3,4 (på en skala fra 1-6), samtidig anså de viktigheten av dette forholdet til å være 4,0 på samme skala. Årsberetning

9 Økonomi Kritisk suksessfaktor God økonomi- og budsjettstyring Realistisk budsjett med handlingsrom Måleindikator Avvik mellom regnskap og budsjett på netto driftsramme Ledertilfredshet med medvirkning i utarbeidelse av budsjett Kommunens netto driftsresultat Ambisjonsnivå Ønsket Godt nok Score /-1% +/-3% +1,7 +1,0 + 0,5 4,5 4,0 4,4 4,3 4,2 3% 1% 11,4% 5% - 8,7 Avvik mellom regnskap og budsjett på netto driftsramme Det som måles her er avvik mellom budsjett og regnskap på sum netto utgift for rammeområdet samlet og det vises til redegjørelse på side om dette. Kommunens netto driftsresultat Det blir på side 9 10 redegjort for netto driftsresultat og avvik i forhold til det budsjetterte resultatet. 2.2 Økonomisk analyse Den økonomiske utviklingen i 2008 Regnskapet for 2008 er avsluttet med et negativt netto driftsresultat på mill. kroner. Bystyrets opprinnelige budsjett for 2008 forutsatte et negativt netto driftsresultat på 4.8 mill. kroner og resultatet ble dermed mill. kroner svakere enn opprinnelig budsjett. Det største bidraget til dette svekkede resultatet kom fra våre finansplasseringer. Det var opprinnelig budsjettert med en avkastning på 50,9 mill. kroner. mens det regnskapsførte resultatet ble et tap på 36,3 altså et avvik på til sammen 87,2 mill. kroner i forhold til opprinnelig budsjett. Ved budsjettjusteringer i løpet av året ble det vedtatt endringer som fanget opp en rekke avvik slik at budsjettert netto driftsresultat i løpet av året ble nedjustert til mill. kroner. Regnskapet målt mot det justerte budsjettet viser et avvik på netto driftsresultat på 69,6 mill. kroner hvorav de største er finansinntekter og -utgifter med 42,5 mill. kroner. Av tabellen nedenfor fremgår de større både positive og negative avvik mellom regnskap og henholdsvis opprinnelig budsjett og justert budsjett. Tabell 1: Oversikt over større negative og positive avvik i 2008 Oppr. budsjett Justert budsjett Finansavkastning -87,2-36,3 Utbytte skagerak Energi 12,1 0 Rente- og avdragsutgifter -11,2-6,2 Skatt -10,4-13,9 Statlig rammetilskudd 7,4 3,8 Statstilskudd resurskrevende brukere 5,7 5,7 Lønnsreserve, mv. -19,8-1,8 Økte budsjettrammer virksomhetene -15,0 Underskudd virksomhetene -5,7-5,7 Momskomp investeringer -5,0 VAR - endr. vedr avsetninger* -13,1-13,1 Sum avvik -142,2-67,5 * Dette gjelder selvkostområdene vann, avløp og renovasjon. Avviket skyldes at det opprinnelig ble budsjettert med avsetninger til fonds, men fordi gebyrinntektene ble lavere enn budsjettert ble det ikke rom for de budsjetterte fondsavsetningen. Samlet har rammeområdene i 2008 en netto utgift som er 5.7 mill. kr. høyere enn budsjettert. Dette er et avvik på 0,5 %, og det er første året etter 2004 med høyere utgift enn budsjettert. Jfr. tabell 4 nedenfor for spesifisert oversikt for de ulike områdene. Det har nå i flere år vært nedgang i antall virksomheter med større avvik. Antallet med avvik større enn +/- 3 % var 33 i 2006 og er 22 i Antallet virksomheter med resultat i intervallet +/- 1 % økte fra 19 i 2006 til 34 i Regnskapet er avsluttet regnskapsmessig i balanse. I samsvar med bystyrevedtak ved behandling av økonomirapporten for 3. kvartal er regnskapet avsluttet med bruk av disposisjonsfond og ved stryking av avsetninger. Når det gjelder resultatutviklingen samlet for kommunen de siste årene illustreres denne i diagrammet på neste side. 8 Årsberetning 2008

10 Diagram 1: Resultatutvikling Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Finansinntekt Brutto driftsresultat er resultatet før finansutgifter og inntekter samt avsetninger. Brutto driftsresultat gir et godt uttrykk for balansen mellom løpende utgifter og inntekter. Diagrammet viser kontinuerlig svekkelse i brutto driftsresultat fra 2005 og i alle disse årene øker utgiftene mer enn inntektene. Fra 2005 til 2008 er bto. driftresultat svekket med 142 mill. kroner. Omlag halvparten av dette kan henføres til realvekst på rammeområdene. Blant andre faktorer som har bidratt kan nevnes økte avskrivninger med 27 mill. kroner som følge av investeringene i perioden, dessuten fikk vi i mill. kroner mindre enn i 2005 i momskompensasjon fra investeringer og eiendomsskatten var i mill. kroner lavere enn i Netto driftsresultat er resultatet etter finansutgifter og -inntekter og før avsetninger. Sunn kommunal økonomiforvaltning tilsier at netto driftsresultat bør være på minst 3% av driftsinntektene, det tilsvarer 53 mill. kroner pr Vi hadde i 2007 et positivt netto driftsresultat på 85 mill. kroner mens det i 2008 er snudd til et underskudd på 152, en resultatmessig svekkelse på 237 mill. kroner på ett år. Tabellen nedenfor viser endringene fra 2007 til 08 i finansinntekter og -utgifter. Det fremgår av tabellen at finansutgiftene er redusert med 14.4 mill. kroner som følge av redusert lånegjeld. Det er den reduserte finansinntekt på 201,9 mill. kroner som da bidrar til svekket netto finansresultat med mill. kroner. Tabell 2: Finansinntekter og utgifter 2007 og 2008 Mill. kr Endring Utbytte Skagerak -140,1-37,1 103,0 Finansforvaltningen -57,4 36,7 94,1 Renteinntekter -19,7-14,9 4,8 Sum finansinntekter -217,2-15,3 201,9 Renteutgifter 101,0 98,0-3,0 Avdragsutgifter 66,7 55,3-11,4 Sum finansutgifter 167,7 153,3-14,4 Netto finans -49,5 138,0 187,5 Nto driftsresultat -85,0 152,4 237,4 Resultatet på finansforvaltningen i 2008 ble 94,1 mill. kroner lavere enn i 2007, men selv om dette hadde vært på nivå med det vi hadde i 2007, så ville vi likevel ha hatt et negativt netto driftsresultat i 2008 på over 58 mill. kr. Det indikerer at vår løpende netto driftsutgift pr er over 110 mill. kroner for høy, gitt et mål om en sunn budsjettbalanse med et netto driftsresultat på 3 % tilsvarende et kronebeløp på ca 53 mill kroner. Årsberetning

11 2.2.2 Driftsregnskapet I hht. våre regnskapsforskrifter er det noen obligatoriske oppstillinger av budsjett og regnskap som alle kommuner skal benytte. En av disse er vist i vedlegg 6.1 og vi viser til denne for nærmere innsyn i våre ulike typer inntekter og utgifter samt hvordan brutto og netto driftsresultat fremkommer. Disponible inntekter Driftsregnskapet består på den ene siden av såkalte disponible frie inntekter og utgifter og på den andre siden av utgifter og inntekter knyttet til rammeområdene. Tabellene nedenfor viser driftsregnskapet fordelt slik. Tabell 3 illustrerer noen sentrale utfordringer i Porsgrunn kommunes økonomi. Fra 2007 til -08 øker sum frie disponible inntekter, til fordeling på rammeområdene med 5,1 %, mens utgiftsveksten på rammeområdene er på 7,6 %. Løpende inntekter før finans har en lavere vekst enn de løpende utgifter tilsvarende 28 mill. kroner. Noen elementer som bidrar til å forklare den relativt sterke utgiftsveksten fra -07 til -08 er årslønnsveksten innenfor KS-området på 6,6 % og årsverksvekst på 90. Den økonomiske effekten av dette siste forholdet varierer sterkt avhengig av hvilke tjenesteområder denne veksten har skjedd i. For eksempel vil en slik vekst innenfor barnehageområdet i stor grad bli kompensert ved økt inntekter i form av statstilskudd og egenbetaling. Av tjenester med særlig sterk vekst nevnes: Rusomsorg og psykisk helsevern, omsorg og barnehager. Tabell 3: Disponible inntekter til fordeling Regnskap Reg. Budsj. Avvik i Regnskap Endr. i % Tall i 1000 kroner FRIE DISPONIBLE INNTEKTER: Skatt på inntekt og formue ,6 Ordinært rammetilskudd ,9 Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd ,0 Sum frie disponible inntekter ,1 FINANSINNT./-UTGIFTER: Renteinntekter og utbytte ,6 Renteutgifter og andre finansutgifter ,5 Avdrag på lån ,1 Netto finansinntekter/-utgifter ,0 AVSETN. OG BRUK AV AVSETN: Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av tidligere års mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Netto avsetninger ,0 FORDELING: Overført til investeringsregnskapet Disponibelt til drift Sum disponert til drift ,6 Regnskapsmessig mer-/mindreforbr Brutto driftsresultat ,9 Netto driftsresultat ,4 Det fremgår av kolonnen Avvik i 2008 i tabellen ovenfor at sum frie disponible inntekter til fordeling ble 5.5 mill. kroner lavere enn regulert budsjett mens netto finansutgift ble 44.1 mill. kroner høyere enn budsjett. Samlet netto utgift for rammeområdene ble 5.7 mill. kroner høyere enn budsjett. Og regnskapet er avsluttet i balanse ved strykning av budsjetterte avsetninger til disposisjonsfond med 55,5 mill. kr. Rammeområdene Tabellen nedenfor viser utgifter, inntekter og netto utgift pr. rammeområde. Som vedlegg 5 i dette heftet er det vist en spesifikasjon med tall for virksomhetene pr. rammeområde. For nærmere redegjørelse om disse tallene vises det til gjennomgangen pr. rammeområde og til heftet med virksomhetenes årsmeldinger. 10 Årsberetning 2008

12 Tabell 4: Utgifter og inntekter pr. rammeområde Regnskap Reg. Budsj. Avvik i Regnskap Endr. i % Tall i 1000 kroner Formannskapet Sum utgifter ,9 Sum inntekter ,6 Netto utgift ,2 Barn, unge og kultur Sum utgifter ,7 Sum inntekter ,9 Netto utgift ,6 Helse og omsorg Sum utgifter ,4 Sum inntekter ,8 Netto utgift ,5 Plan og kommunalteknikk Sum utgifter ,2 Sum inntekter ,5 Netto utgift ,7 Kirke og trossamfunn Sum utgifter ,7 Sum inntekter ,1 Netto utgift ,0 Ikke fordelte utgifter/inntekter Sum utgifter ,2 Sum inntekter ,1 Netto utgift ,6 Alle rammeområdene Sum utgifter ,2 Sum inntekter ,7 Netto utgift ,6 Av kolonnen til høyre fremgår det store ulikheter områdene imellom m.h.t. endring i utgifter og inntekter fra 2007 til På alle rammeområdene er det økning i utgiftene fra 2007 til 08 og det er en samlet netto utgiftsøkning på 7,6 %. Nedenfor omtales noen faktorer som belyser både endringer fra 2007 til 2008 og avvik i 2008 på de ulike rammeområdene. Formannskapet Samlet er det en vekst fra 2007 til -08 på 6,4 % og med en netto utgift i 2008 som er 3.1 mill. kroner lavere enn budsjettert. Det er særlig Personalavdelingen som bidrar til dette med en netto utgift som er 2.3 mill. kroner lavere enn budsjett. Det var budsjettert med høyere aktivitet og nivå, særlig på lærlinger og sysselsettingstiltak, enn det som er gjennomført. Serviceavdelingen ble tilført en økning i budsjettrammen i løpet av året med 3 mill. kroner og har holdt den. Barn, unge og kultur Dette rammeområdet hadde en vekst fra 2007 til 08 med 7,6 % og med en samlet nettoutgift som er 1.1 mill. kroner lavere enn budsjettert. Det var budsjettert med økt aktivitet/nye tiltak på til sammen 5 mill. kroner, hvorav økt timetall var på 1,9 mill. kroner, 1 mill. kroner til søskenmoderasjon i SFO/barnehager og økt tilskudd til Grenland Friteater med 0,8 mill. kroner. PP-tjenesten hadde et merforbruk på 1.2 mill. kroner, tilsvarende 7,5 %, og skyldes i vesentlig grad høyere utgifter til gjesteelever. Det som særlig bidrar til lavere netto utgift enn budsjettert er at det på budsjettreserven på Felles barn og unge knyttet til endringer vedr. elev- og timetall står igjen med 2.3 mill. kroner som ubrukt. Helse og omsorg Samlet er det en vekst på rammeområdet fra 2007 på 9,5 %, netto utgiften i 2008 er 3.7 mill. kroner høyere enn budsjettert. Det var budsjettert med bevilgninger til økt og ny aktivitet i Årsberetning

13 størrelsesorden 14 mill. kroner knyttet til lindrende enhet på Frednes sykehjem med 4 mill. kroner, psykiatrireformen med 3 mill kroner. I tillegg har det vært en økning til nye brukere i Miljøarbeidertjenesten, økt grunnbemanning i hjemmetjenesten, heltid-/deltidprosjektet og økt basistilskudd til leger. Sosial og flyktningetjenesten endte opp med en netto utgift på 1.8 mill. kroner lavere enn budsjettert, og med en nedgang i forhold til 2007 på 0.6 mill. kroner. Psykisk helsetjeneste og rusomsorg fikk i løpet av året økt budsjettrammen med til sammen 7 mill. kroner og har holdt denne justerte rammen. Innenfor omsorg er det mange virksomheter med negative avvik som relativt sett ikke er store, i størrelsesorden 2 3 % pr. virksomhet, men som til sammen beløper seg til 5.3 mill. kr. Plan og kommunalteknikk Samlet netto utgift i 2008 var 2,3 % høyere enn i 2007, og det var et negativt avvik i forhold til budsjett på 5,1 mill. kroner. Tallene for Bygge- og eiendomsavdelingen med økte inntekter som følge av nedlegging av frisklivsenteret som KF, samt økt rentekompensasjon fra Husbanken som følge av økt rentenivå, bidrar til denne relativt lave veksten i netto utgift. Korrigert for tallene som gjelder Bygge- og eiendomsavdelingen var det en økning på dette rammeområdet på 9,4 %. Byggdrift hadde i 2008 et merforbruk på 5 mill. kroner som følge av høyere aktivitet og utgifter til vedlikehold enn forutsatt i budsjettet, samt at strømutgiftene ble høyere enn det var tatt høyde for i budsjettet. Kommunalteknikk hadde et merforbruk på 3.1 mill. kroner relatert til ulike forhold, herunder bl.a. underskudd på selvkostfondene på ca 1.3 mill. kroner som vil bli dekket inn i Brann- og feievesenet og Bygge- og eiendomsavdelingen hadde positive avvik på henholdsvis 1.3 og 1.2 mill. kroner som bidro til å redusere det negative avviket på området. Kirker og trossamfunn På dette området er veksten på 16 %, som skyldes bevilgninger i driftsbudsjettet til vedlikehold av kirker. Det ble også en vekst i tilskuddet til trossamfunn som det ikke var tatt høyde for og den forklarer avviket i forhold til budsjett. Ikke-fordelte utgifter og inntekter I denne kategorien ligger lønnsreserven samt del av pensjonsutgiftene som ikke fordeles på virksomhetene. Lønnserven ble budsjettmessig økt med hele 18 mill. kroner i løpet av året og om lag 17 mill. av denne ble fordelt ut på virksomhetene. Resten bidro inndekning av høyere pensjonsutgifter enn budsjettert til Statens pensjonskasse Investeringsregnskapet Tabellen nedenfor viser investeringsprosjekt sortert etter påløpt kostnad i 2008, og omfatter prosjekt hvor sum påløpt i 2008 er mer enn 3 mill. kroner. Her fremgår det også sum påløpt hittil da de fleste prosjektene løper over flere år. Dessuten vises sum bevilget til prosjektene og differansen mellom denne og sum påløpt kostnad fremgår av kolonnen til høyre. Tabell 5: Status større investeringsprosjekter 2008 Prosjekt Prosjekt (T) Regnskap Sum Sum Avvik 08 påløpt bevilget 5424 Stridsklevhallen - sikring og utvikling 40,1 46,7 46,9 0, Rehabilitering avløp 17,9 17,4 21,0 3, Rehabilitering vann 13,7 13,3 15,8 2, Klevstrand skole 11,8 40,5 37,6-2,9 5330/5331 Kulturhus 8,6 11,8 3,5-8, Div. veiutbedringer 5,1 5,1 5,8 0, Ormefjorden Ulesundveien 56 4,4 4,4 4,7 0, Campus Kjølnes, svømmehaller mm, vedlikehold 4,2 7,3 24,9 17, Vestsiden oppvekstsenter - idrettshall 4,2 168,4 150,4-18, Kjøp av båt skjærgårdstjenesten 4,0 4,1 5,4 1, Eiendomsforv. utviklingstiltak 3,8 7,9 16,0 8, Fornying IKT og inventar skolene 3,7 3,7 12,5 8, Valleråsen renseanlegg 3,5 5,7 8,0 2, Porsgrunn sentrum 1000-årssted 3,4 20,2 17,0-3, Nye barnehageplasser 3,1 3,1 7,0 3, Parker, lekeplasser, friarealer - div. tiltak 3,1 3,1 2,8-0,3 Sum 134,6 362,7 379,3 15,7 Det er noen prosjekt hvor påløpt kostnad pr er høyere enn det som er bevilget t.o.m I regnskapet er slike avvik i h.h.t. regnskapsforskriftene midlertidig håndtert ved at avvikene er dekt ved bruk av inntekter knyttet til andre prosjekt. Ved behandling av regnskapet vil det bli fremmet forslag til endelig inndekning av disse avvikene. 12 Årsberetning 2008

14 I tabell 6 vises samlet kostnad i investeringsregnskapet, finansieringsbehovet, og hvordan dette er finansiert. Tabell 6: Investeringsregnskapet Tall i 1000 kroner Regnskap Oppr. budsj. Reg. budsj. Regnskap FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV FINANSIERING Bruk av lånemidler Inntekter fra salg anleggsmidler Tilskudd til investeringer Mottatte avdrag/renter på utlån mm Andre inntekter SUM EKSTERN FINANSIERING Overført fra driftsregnskapet Bruk av avsetninger SUM FINANSIERING I diagrammet nedenfor illustreres investeringsnivået i Porsgrunn kommune. Vi hadde en topp i 2006 og -06, mens vi har hatt et lavere nivå i 2007 og -08. Vi får imidlertid en ny topp i I diagrammet vises regnskapstall for perioden , og tall fra økonomiplanen for Diagram 2: Investeringsnivået Kommunens finansielle situasjon Nedenfor redegjøres det for noen sentrale forhold vedr. kommunens finansielle situasjon. Tabell 7: Fondsmidler Hele tusen kr Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Sum Fra 2007 til 2008 er sum fonds blitt halvert. Det er i driftsregnskapet brukt til sammen 150 mill. kroner av ulike disposisjonsfond. Årsberetning

15 I investeringsregnskapet er det brukt 511 mill. kroner av ulike investeringsfond. Herav er 400 mill. brukt til nedbetaling av lån og ca 11 mill. til finansiering av årets kostnader vedr. planlegging av nytt kulturhus og ny skole på Heistad. Dessuten er det brukt 100 mill. kroner til kjøp av anleggsobligasjoner som et ledd i endringer ved finansforvaltningen som ble gjennomført høsten Tabell 8: Oversikt større fonds Saldo Saldo Bruk i Realverdifond * 85,7 85,7 0 Bufferfond finans. * 40, Vedlikeholdsfond * 62,5 41,9 20,6 Generelt disp. fond * 86,6 0 86,6 Virksomhetenes resultatfond* 7,4 5,1 2,3 Campus Kjølnes * 32,4 32,4 0 Sum disposisjonsfond 314,6 165,1 149,5 Campus Kjølnes 46,1 41,3 4,8 Langsiktig kapitalfond 643,2 143,2 500,0 Ny skole Heistad 95,0 97,6 1,9 Nye sykehjemsplasser 99,9 99,2 0,7 Nytt kulturhus 98,0 89,4 8,6 Sum investeringsfond 982,2 470,7 516,0 Sum 1296,8 635,8 665,5 *) Disposisjonsfonds av fondet til Campus Kjølnes er 32.4 mill. kr. disposisjonsfond og resten pr på 41.3 er investeringsfond. Med unntak for virksomhetenes resultatfond inngår forvaltningen av disse fondene i den finansforvaltningen som det rede-gjøres for nedenfor. Der inngår dessuten 100 mill. kroner i anleggsobligasjoner samt om lag 30 mill. direkte plassert i aksjer og lån i Herøya Næringspark og Energi og miljøkapital AS. I tillegg kommer at vi har rapportert plassering av overskuddslikviditet som inkludert i denne finansforvaltningen. Finansforvaltningen Etter justering av vårt finansreglement i 2007 har vi nå en todelt portefølje med henholdsvis lange og mellomlange plasseringer. De mellomlange midlene har bystyret øremerket til bestemte investeringer innenfor en 4 5-års periode. Tabell 9: Finansforvaltning saldo og avkastning pr. aktivaklasse i 2008 Saldo Kjøp/salg Verdiendring Saldo Avkastning i % 2008 Lange midler Norske obligasjoner > 1 år. 164,4-72,0 11,4 103,7 9,4 Globale obligasjoner 212,7-90,2-10,6 111,9-4,3 Globale høyrenteobl. 24,0-4,6 19,4-19,1 Pengemarked Norge 358,1-288,6 7,4 76,9 5,3 Globale Aksjer 91,9-0,1-44,6 45,7-49,4 Hedgefond 41,6 26,1 2,6 70,4 4,8 Eiendomsfond 64,4-2,0-7,2 55,6-11,4 Norske aksjer 54,8-19,9 35,0-36,3 Norske anleggsobligasjoner 99,7 0,4 100,1 0,5 Sum lange midler 987,9-303,1-65,1 618,7-9,5 Mellomlange midler Hedgefond 31,5 32,4 2,3 66,2 4,9 Pengemarked Norge 392,4-208,7 18,4 202,0 5,7 Norske obligasjoner > 1 år. 100,7 7, ,2 Globale obligasjoner 65,0 2,8 67,8 4,3 Globale høyrenteobl. 11,0-2,0 9,0-17,6 Sum mellomlange midler 423,8 0,4 28,8 453,0 6,9 Samlet portefølje 1 411,7-302,7-36, ,7-3,9 14 Årsberetning 2008

16 I løpet av året ble porteføljen redusert med 300 mill. kroner som ble brukt til ekstraordinær nedbetaling av lån. Vi fikk for første gang siden 2002 en negativ avkastning i 2008 med 3,9 % og det var særlig aksjeplasseringene som bidro negativt. Men vi fikk også negativ avkastning på globale obligasjoner og eiendomsfond. På våre internasjonale plasseringer bidro også valutaendringer negativt, særlig 2. halvår i Resultatet i 2008 må sees i lys av den omfattende finansielle og økonomiske krisen som verden kom inn i løpet av dette året. Kommunens strategi med spredning av plasseringen har bidratt til å begrense tapene. Etter at regnskapet ble avsluttet ble vi kjent med at ett av de fem hedgefondene som vi har vært plassert i var begjært konkurs. Dette er en plassering med en bokført verdi pr på 26.1 mill. kroner. Diagram 3: Akkumulert avkastning sammenlignet med rente 3 mnd NIBOR i perioden I diagrammet illustreres hvordan avkastningen har vært på våre plasseringer sammenholdt med renteutviklingen i samme periode. Diagrammet viser at verdien av vår portefølje ble redusert det første året, økte deretter frem t.o.m til 33 % for så å bli redusert til 29,1 % i Alternativet med forrentning som 3 mnd. NIBOR (ca. tilsvarende rente på bankinnskudd) ville gitt 30,1 % verdistigning pr utgangen av Tabell 10: Likviditetsreserven Tall i hele tusen kr Sum omløpsmidler Kortsiktige fordringer Sum kortsiktig gjeld = Arbeidskapital Påløpte feriepenger Ubrukte lån Bundne fond Premieavvik pensjon = Likviditetsreserve Likviditetsgrad 1) 2,9 8,7 9,4 5,0 1) (Omløpsmidler - ubrukte lån - bundne fond - premieavvik på pensjon)/(kortsiktig gjeld - påløpte feriepenger).likviditetsreserven defineres som arbeidskapitalen fratrukket bundne fond, ubrukte lånemidler og premieavvik på pensjon, men tillagt avsetninger til påløpte feriepenger. Likviditetsgraden er uttrykk for kommunens evne til å finansiere sine kortsiktige forpliktelser. Den bør være større eller lik 1. Tabellen viser at vår gode likviditet ble betydelig forbedret i 2006 og med en ytterligere forbedring i I 2008 er den svekket som følge av bruk av disposisjonsfond samt bruk av fonds til ekstraordinær nedbetaling av lån. Om vi korrigerer for fondsmidler som er planlagt brukt vil likviditeten være relativt god med en likviditetsgrad på 2,9. Årsberetning

17 Lånegjeld Tabellen nedenfor viser saldo på våre lån sortert pr. lånegiver med saldo pr Tabell 11: Lånegjeld i mill. kr. fordelt på långiver Kommunalbanken 957,3 Obligasjonslån 550,0 Sertifikatlån 139,0 Husbanken 129,7 Sum lån 1.776,0 Vi benytter nå for det meste såkalte rentebytteavtaler for å binde renten på lånene. Det betyr at de fleste lånene nå er på flytende rente og at vi gjennom avtaler binder renten med ulik bindingstid fremover. Pr var andelen gjeld med flytende rente, inkludert rentebytteavtaler, på 52 %. Diagram 4: Lånegjeld fordelt %-vis etter rentebindingstid Med de lån og rentebytteavtaler vi hadde pr. utgangen av 2008 var da løpende gjennomsnittlig rente 4,5 % for hele låneporteføljen. Som allerede nevnt har Porsgrunn kommune de siste årene hatt et høyt og økende investeringsnivå. Disse investeringene har i all hovedsak blitt finansiert med lån. Det har resultert i en relativt sett høy lånegjeld. En kommunes evne til å betjene en høy lånegjeld vil variere avhengig av inntektsnivå. Ett element som bidrar til ulikt inntektsnivå er nivået på fonds, dvs. penger i banken og nivået på anleggsaktiva, som er aksjer som gir utbytte I diagrammet nedenfor er det vist en sammenligning med Porsgrunn, Skien, Bamble, Larvik og Sandefjord. Diagrammet viser betydelige ulikheter kommunene i mellom. Sandefjord skiller seg fra de øvrige ved at lån pr. innbygger er lavere enn verdien pr. innbygger av sum fonds og anleggsaksjer. Skien har i 2008 passert Porsgrunn i lånegjeld pr. innbygger. I 2008 brukte Porsgrunn 400 mill. av fondsmidler til å betale ned gjeld. Uten dette ville vi i 2008 hatt en lånegjeld på over kr pr. innbygger. Til sammenligning kan det for øvrig nevnes at snittet for alle landets kommuner er om lag kroner på lånegjeld pr. innbygger i Diagram 5: Lånegjeld, fonds og aksjer pr. innbygger tusen kr Fonds og aksjer Lån Sandefjord Larvik Porsgrunn Skien Bamble 16 Årsberetning 2008

18 2.2.5 Oppsummering utsiktene fremover Regnskapet for 2008 viser at Porsgrunn kommune er i en anstrengt økonomisk situasjon. Vi har nå tre år på rad hatt en utgiftsvekst som har vært sterkere enn inntektsveksten. I tillegg kommer et dårlig resultat på vår finansforvaltningen på grunn av den internasjonale finanskrisen i Når vi likevel går i regnskapsmessig balanse så skyldes dette at vi i 2008 brukte om lag halvparten av våre disposisjonsfond for å unngå regnskapsmessig underskudd. Den internasjonale finanskrisen medfører stor usikkerhet knyttet til både finans, arbeidsledighet/sosialhjelp og skatteinntekter i For å møte denne usikkerheten er det nødvendig å holde de budsjetterte driftsrammer og gjennomføre planlagte omstillings- og effektiviseringstiltak. I tillegg må vi løpende vurdere behov for ekstra tiltak for effektivisering og innsparing og utvise stor forsiktighet med nye tiltak inntil situasjonen er mer under kontroll. Årsberetning

19 18 Årsberetning 2008

20 3. Likestilling Porsgrunn kommune har overordnede personalpolitiske dokumenter som sier noe om våre holdninger og kjøreregler i arbeidet med likestilling: - Personalreglement - Likestillings ABC en handlingsplan med særavtale for likestilling mellom kjønnene i Porsgrunn kommune - Etiske retningslinjer - Bedriftskultur; Fellesskap, Likeverd, Mangfold og Raushet 3.1 Mål Et overordnet mål er å gi like muligheter for kvinner og menn ved å gjøre likestilling til en naturlig del av kommunens personalpolitikk. Vi ønsker at kommunens virksomheter skal preges av mangfold og likeverd. Vi ønsker representasjon av kvinner og menn i alle stillingskategorier. Videre er målsetningen i Porsgrunn kommunes IA-arbeid bl.a. å hindre utstøting fra arbeidslivet, tilrettelegge for rekruttering av utsatte grupper som har vansker med å få arbeid og tilrettelegge for at eldre arbeidstakere blir lengre i arbeidslivet. 3.2 Status Porsgrunn kommune har over flere år hatt fokus på likestilling og likelønn. Vi har dessverre ikke vært gode på å gi tilbakemelding på disse tiltakene i årsmeldingen. Tabellene som er lagt inn nå viser derfor stort sett tall for Kjønnsfordeling på ulike stillingsbrøker: Stillings % % av totalt % av totalt % av totalt % av totalt antall kvinner antall ansatte antall menn antall ansatte 0 24,99 % 4,8 3,8 5,7 1, ,99 % 8,4 6,7 6,8 1, ,99 % 28,9 22,9 11,7 2, ,99 % 21,9 17,3 5,1 1,1 100 % 36,0 28,4 70,7 14,8 100,0 79,1 100,0 20,9 Tabellen viser tydelig at kvinner i langt større grad enn menn jobber i små stillingsbrøker. Kun 36% av kvinnene jobber fulltid, mot 70,7% av menn. Kjønnsfordeling på stillingskategorier antall personer: Kvinner Menn Rådmannen, kommunalsjefer og virksomhetsledere 1,29 % 1,01 % Fagledere 3,11 % 0,69 % Høgskole og pedagogisk personale 27,76 % 8,64 % Fagarbeidere 32,95 % 6,00 % Assistenter og ufaglærte 15,43 % 3,12 % Fordeling kvinner/menn 80,54 % 19,46 % Tabellen viser fordeling av kvinner og menn, sett ut fra nivåene i organisasjonen. Rådmannens ledergruppe består av 3 kvinner og 3 menn. Tabellen viser at det kun er i topplederkategorien at vi har en forholdsvis jevn fordeling på kjønn, i alle de andre kategoriene har vi en klar overvekt av kvinnelige ansatte. Sykefravær fordelt på kjønn Sykefravær antall dagsverk Fravær Kjønn Bemanning Egenm. Sum sykem > 56 Fravær årsverk fravær dagsv dagsv dagsv dagsv dagsv dagsv dagsv % Kvinner ,7 % Menn ,5 % ,7 % Tabellen viser sykefravær fordelt på kjønn for hele Vi ser at kvinner har et mye høyere sykefravær enn menn. Årsberetning

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Årsberetning 2009. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2009. Sammen om Porsgrunn Årsberetning 2009 Sammen om Porsgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2009.................................... 2 2. Resultater og økonomisk utvikling......................................

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen.

Pr 2. tertial var prognosen for 2016 et mindreforbruk på ca 6,8 mill. Regnskapsresultatet er altså 26,1 mill bedre enn prognosen. NOTAT Røyken 15.02.2017. Til Formannskapet Fra rådmannen FORELØPIG ORIENTERING OM REGNSKAPSRESULTATET. Kommunen avlegger regnskapet for til revisjonen 15.02.2017. Resultatet er nå klart og rådmannen ønsker

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Ureviderte tall per 15. mars 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL.

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL. 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT

Ørland kommune TERTIALRAPPORT Ørland kommune TERTIALRAPPORT 1-2015 Til behandling : Formannskapet 28.05.2015 Kommunestyret 28.05.2015 Rapporteringsdato: pr. 30.04.2015 Innledning Tertialrapport 1-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

Årsberetning 2010. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2010. Sammen om Porsgrunn Årsberetning 2010 Sammen om Porsgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2010 2 Side 2. Resultater og økonomisk utvikling 5 2.1 Balansert målstyring 5 2.2 Økonomisk analyse 9 3. Likestilling

Detaljer

Årsberetning 2011. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2011. Sammen om Porsgrunn Årsberetning 2011 Sammen om Porsgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2011 2 Side 2. Resultater og økonomisk utvikling 5 2 1 Balansert målstyring 5 2 2 Økonomisk analyse 8 3. Likestilling

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2011 Reviderte tall per 15. juni 2012 Konserntall Fylkesmannen i Telemark Forord Vi presenterer økonomiske nøkkeltall basert på endelige KOSTRA-rapporteringen for kommunene

Detaljer

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010

Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Nøkkeltall for Telemarkskommunene KOSTRA 2010 Reviderte tall 15.06.2011 Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune

Houvudoversikter Budsjett Flora kommune Økonomisk oversikt - Drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 29 133 29 545 29 825 Andre salgs- og leieinntekter 80 476 77 812 79 404 Overføringer med krav til motytelse 132 728 117 806 94 270 Rammetilskudd

Detaljer

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat Økonomisk oversikt - drift Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 37 682 005 38 402 072 35 293 483 Andre salgs- og leieinntekter 121 969 003 111 600 559 121 299 194

Detaljer

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016

Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Økonomiske oversikter Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Driftsinntekter Brukerbetalinger 40 738 303,56 42 557 277,00 40 998 451,00 Andre salgs- og leieinntekter 72 492 789,73 69 328 000,00 77 259

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017

Verdal kommune Regnskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Økonomisk oversikt drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 41 585 40 471 40 251 Andre salgs- og leieinntekter 81 807 75 059 78 293 Overføringer med krav til motytelse 183 678 98 086 156 242 Rammetilskudd

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene

Nøkkeltall for kommunene Nøkkeltall for kommunene KOSTRA 2012 Endelige tall per 15. juni 2013 for kommunene i Fylkesmannen i Telemark Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009

Sør-Aurdal kommune Årsregnskap Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 BALANSEREGNSKAPET Tekst Kapittel Regnskap 2010 Regnskap 2009 Eiendeler A. Anleggsmidler 2.2 425 761 730 404 712 637 Faste eiendommer og anlegg 2.27 188 472 204 185 302 657 Utstyr, maskiner og transportmidler

Detaljer

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017

Økonomiske resultater Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomiske resultater 2016 Presentasjon for formannskapet av 17. februar 2017 Økonomisk oversikt - Drift Tall fra hovedoversikt Drift Regulert budsjett 2016 Opprinnelig budsjett 2016 Regnskap 2015 Differanse

Detaljer

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010

STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 STORD VATN OG AVLAUP KF ÅRSREKNESKAP 2010 Økonomisk oversikt Stord Vatn og Avlaup KF (frå 1.7.2009) Tekst Regnskap Budsjett Budsjett Regnskap Driftsinntekter Bruker betalinger 0 0 0 0 Andre salgs og leieinntekter

Detaljer

Justeringer til vedtatt økonomiplan

Justeringer til vedtatt økonomiplan Justeringer til vedtatt økonomiplan 2017-2020 Justering av vedtak 16/71 Justering av vedtatt økonomiplan 2017-2020,jfr sak 16/71 Formannskapets forslag av 23.11.16 Side 1 Endringer i vedtatt økonomiplan

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 26.04.2016 Referanse: 9483/2016 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Trysil kommune - Regnskap og årsberetning for 2015 Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter

Økonomiplan for Steinkjer kommune. Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Steinkjer kommune Vedlegg 3 Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjett Frie disponible inntekter Skatt på inntekter og formue -403 323-534 327-435 888-441 118-446 412-451 769 Ordinært rammetilskudd

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

Hovudoversikter Budsjett 2017

Hovudoversikter Budsjett 2017 Hovudoversikter Budsjett 2017 Økonomisk oversikt - drift Rekneskap 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Driftsinntekter Brukerbetalinger 38 993 38 285 38 087 Andre salgs- og leieinntekter 100 745 101 955 105

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015

Høgskolen i Hedmark. SREV340 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 2015 16/55?- lb Høgskolen i Hedmark SREV34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høst 215 Eksamenssted: Studiesenteret.no / Campus Rena Eksamensdato: 15. desember 215 Eksamenstid: 9. - 13. Sensurfrlst: 8. januar

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

Saksframlegg. Administrasjonsutvalget

Saksframlegg. Administrasjonsutvalget Saksframlegg Planlagt for fremleggelse i: Arkiv: 11/3020-1 Arbeidsmiljøutvalget Administrasjonsutvalget Saksbehandler: Anne-Karin Nordmo HMS-RAPPORT FRA VIRKSOMHETENE 3. KVARTAL 2011 Forslag til vedtak:

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne

VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN. Økonomiplan for Halden kommune Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne VI TAR ANSVAR FOR FREMTIDEN Økonomiplan for Halden kommune 2013-2016 Høyre, Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Miljøpartiet De Grønne Forord Halden kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon,

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23839/2012 2011/9717 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/58 Formannskapet 02.05.2012 12/59 Bystyret 24.05.2012 Årsregnskap 2011 for Bodø

Detaljer

Pressekonferanse 20. april 2009

Pressekonferanse 20. april 2009 Pressekonferanse 20. april 2009 Arne Sverre Dahl rådmann 2 0 0 8 Årsrapport Årsrapporten for 2008 Årsrapporten er først og fremst rådmannens tilbakemelding til politikerne Årsrapporten er også et av de

Detaljer

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner

Fra: Kommuneøkonomi et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner Fra: Kommuneøkonomi 5.4.2016 2016 et godt økonomisk år for kommunene, men med betydelige variasjoner De foreløpige konsernregnskapene for 2016 viser at kommunene utenom Oslo oppnådde et netto driftsresultat

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET...

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP... 3 BALANSEREGNSKAP... 3 HOVEDOVERSIKTER... 6 ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT... 6 ØKONOMISK OVERSIKT INVESTERING... 7 ANSKAFFELSE

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

Malvik kommune har over flere år hatt en anstrengt økonomi. Kommunen har lite med fond og reserver og således begrenset handlingsrom.

Malvik kommune har over flere år hatt en anstrengt økonomi. Kommunen har lite med fond og reserver og således begrenset handlingsrom. Forord Rådmannen legger frem årsberetning og regnskap for 2015 som to dokumenter. Årsberetningen og regnskap er pliktig informasjon etter lov og forskrift Regnskapet ble formelt avlagt 15. februar 2016,

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017

Drammen bykasse Foreløpig regnskap Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017 Drammen bykasse Foreløpig regnskap 2016 Presentasjon for Formannskapet 14. februar 2017 Driftsoverskudd i 2016 på 186 millioner kroner o Drammen bykasses foreløpige driftsregnskap for 2016 viser et netto

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET. 2 DRIFTSREGNSKAPET INVESTERINGSREGNSKAP BALANSEREGNSKAP HOVEDOVERSIKTER. 34 DRIFTSRAMMER NOTER TIL REGNSKAPET.

KOMMENTARER TIL REGNSKAPET. 2 DRIFTSREGNSKAPET INVESTERINGSREGNSKAP BALANSEREGNSKAP HOVEDOVERSIKTER. 34 DRIFTSRAMMER NOTER TIL REGNSKAPET. Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAPET... 2 INVESTERINGSREGNSKAP... 3 BALANSEREGNSKAP... 3 HOVEDOVERSIKTER... 7 ØKONOMISK OVERSIKT - DRIFT... 7 ØKONOMISK OVERSIKT - INVESTERING... 9 ANSKAFFELSER

Detaljer

Strategidokument

Strategidokument Strategidokument 2017-2020 14.11.2016 1 Utgangspunktet er politisk vedtatt Må legge til grunn at gjeldende økonomiplan er en ferdig politisk prioritert plan, både hva gjelder mål, tiltak og økonomi. Det

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

Retningslinjer. for Seniorpolitikk 2010

Retningslinjer. for Seniorpolitikk 2010 Personalavdelingen Retningslinjer for Seniorpolitikk 2010 Innhold: 1. Seniorpolitikk i Porsgrunn kommune oppsummering og videre tiltak 2. Hovedmål / delmål 3. Grunnelementene i de seniorpolitiske tiltakene

Detaljer

Årsberetning 2012. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2012. Sammen om Porsgrunn Årsberetning 2012 Sammen om Porsgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2012 2 Side 2. Resultater og økonomisk utvikling 7 2.1 Den økonomiske utviklingen i 2012....................................

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Årsberetning Årsberetning

Årsberetning Årsberetning Årsberetning 2007 Årsberetning 2007 57 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2007 3 2. Resultater og økonomisk utvikling 5 2.1 Balansert målstyring 5 2.2 Økonomisk analyse 8 2.2.1

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Fosnes kommune Fellesfunksjoner Saksmappe: 2012/6788-1 Saksbehandler: Per G. Holthe Saksframlegg Budsjettsaldering 1. halvår 2012 Utvalg Utvalgssak Møtedato Fosnes formannskap Fosnes kommunestyre Rådmannens

Detaljer

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per

Regnskap 2015 Bykassen. Foreløpig regnskap per Regnskap 2015 Bykassen Foreløpig regnskap per 16.02.2016 Om resultatbegrepene i kommuneregnskapet Netto driftsresultat er det vanligste resultatbegrepet i kommunesektoren og beskriver forskjellen mellom

Detaljer

Årsbudsjett 2017 Økonomiplan Årsbudsjett 2017 og økonomiplan Side 1

Årsbudsjett 2017 Økonomiplan Årsbudsjett 2017 og økonomiplan Side 1 Årsbudsjett 2017 Økonomiplan 2018-2020 Årsbudsjett 2017 og økonomiplan 2018-2020 Side 1 Innledning Netto driftsresultat for 2017 er budsjettert til kr 2 740 813. Budsjettert mindreforbruk er 3 471 717

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 1. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 1. kvartal 2012... 3 3 Organisasjon... 4 4 Regnskap... 6 5 Balanse... 7 6 Tapsavsetninger og mislighold...

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -639 220 171-679 866 000-713 199 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -906 375 606-904 883 000-931 207 000 3 Skatt på eiendom -93 889

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO BCO-14/1033-4 30016/14 11.04.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Stavanger formannskap (AU) / 06.05.2014 Stavanger

Detaljer

Årsberetning 2013. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2013. Sammen om Porsgrunn Årsberetning 2013 Sammen om Porsgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2013 2 Side 2. Resultater og økonomisk utvikling 5 2.1 Den økonomiske utviklingen i 2013....................................

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 24.2.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 196 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 24.2.2017 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015

Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015 Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015 Til behandling : Formannskapet 19.11.2015 Kommunestyret 19.11.2015 Rapporteringsdato: pr. 31.08.2015 Innledning Tertialrapport 2-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012

Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Grong Sparebank Kvartalsrapport 2. kvartal 2012 Innhold 1 Nøkkeltall... 2 2 Styrets kvartalsrapport 2. kvartal 2012... 3 3 Regnskap... 6 4 Balanse... 7 5 Tapsavsetninger og mislighold... 8 6 Kapitaldekning...

Detaljer

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune

Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Vurdering av økonomisk status i tilknytning til kommunereformprosjektene: -Nye Lindesnes -Lyngdal 4 -Lindenes kommune Oppdrag: Lindesnes er med i to prosjekter i kommunereformen: Nye Lindesnes: Mandal,

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Hovedoversikter. Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter

Hovedoversikter. Driftsutgifter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Hovedoversikter Driftsbudsjett Regnskap Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Driftsinntekter Brukerbetalinger 5 955 5 928 5 698 5 698 5 698 5 698 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Kongsvinger kommunes regnskap, årsberetning og årsmelding 2010

Kongsvinger kommunes regnskap, årsberetning og årsmelding 2010 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 14.06.2011 051/11 KAMO Kommunestyret 23.06.2011 055/11 KAMO Saksansv.: Bernhard Caspari Arkiv:K1-210 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00

Tjeldsund kommune. Møteinnkalling. Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: Tid: 12:30 14:00 Tjeldsund kommune Møteinnkalling Utvalg: Formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Tjeldsund rådhus Dato: 31.10.2016 Tid: 12:30 14:00 Forfall meldes til sentraladministrasjonen, på telefon 76 91 91 00 eller

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Presentasjon av regnskapsresultatet for Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen

Presentasjon av regnskapsresultatet for Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen Presentasjon av regnskapsresultatet for 2008 Regnskapet for 2008 Bergen kommune - bykassen 1 Driftsresultat 2008 (alle tall i hele millioner) Tall i hele mill Regnskap Justert budsjett Vedtatt budsjett

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Dato: 3.3.2017 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2016 Kart kommuner med svar Svar fra 205 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Regnskapsundersøkelsen 2016 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -594 965 855-613 491 000-648 606 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -828 779 877-879 576 000-921 926 000 3 Skatt på eiendom -60 776

Detaljer

Vedtatt budsjett 2010

Vedtatt budsjett 2010 Budsjettskjema 1A 2010 2009 Regnskap 2008 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 528 246 700-6 168 640 000-5 684 942 861 Ordinært rammetilskudd 1) -1 890 202 400-1 777 383 000-1 662

Detaljer

Gjelder fra: Godkjent av: Berit Koht

Gjelder fra: Godkjent av: Berit Koht Dok.id.: 1.2.1.1.5.5 Regnskapet Utgave: 2.00 Skrevet av: Økonomisenteret Gjelder fra: 03.12.2014 Godkjent av: Berit Koht Dok.type: Styringsdokumenter Sidenr: 1 av 5 Generelt Regnskapet er en oppstilling

Detaljer

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8

Årsregnskap 2014. Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold. Distrikt 8 Årsregnskap 2014 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning i Vestfold Distrikt 8 Driftsregnskap Note- Regnskap Regulert Opprinnelig Regnskap IUA henvisning 2014 budsjett budsjett 2013 2014 2014 Driftsinntekter

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Namsos kommune Økonomiavdelingen Namsos Saksmappe: 2015/1392-1 Saksbehandler: Erik Fossland Lænd Saksframlegg Finansrapport 31.12.2014 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap 24.02.2015 Namsos kommunestyre

Detaljer