Årsberetning Sammen om Porsgrunn

Transkript

1 Årsberetning 2009 Sammen om Porsgrunn

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i Resultater og økonomisk utvikling Balansert målstyring Økonomisk analyse Likestilling og arbeid for å sikre en høy etisk standard i kommunen Likestilling og mangfold Status Iverksatte tiltak i Om arbeidet for å sikre en høy etisk standard i virksomheten Andre sentrale, gjennomgående utviklingsområder Styrings- og rapporteringsverktøy HMS-arbeid i Porsgrunn kommune Samfunnssikkerhet og beredskap Bedriftskultur basert på verdiene fellesskap likeverd mangfold og raushet Kvalitetskommuneprogrammet Grenlandskommunenes innkjøpsenhet - GKI Grenlandssamarbeidet Folkehelseprogrammet Politiråd og SLT-arbeid Flerkulturelt kontaktutvalg Klima og miljø Internasjonalt vennskapssamarbeid Status på rammeområdene Rammeområdet Formannskapet Rammeområdet Barn, unge og kultur Rammeområdet Helse og omsorg Rammeområdet Plan og kommunalteknikk Vedlegg Økonomisk oversikt - Drift Netto regnskap/-budsjett pr virksomhet Balanseregnskapet Politisk organisering Administrativ organisering pr kommunenivå Administrativ organisering pr virksomhetsnivå

3 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2009 Økonomi i pluss Ved inngangen til 2009 var det stor usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen. Verden var midt inne i en finanskrise med virkning også nasjonalt og lokalt i Porsgrunn. Sett i lys av dette ble 2009 et år med betydelig bedre økonomisk resultat for kommunen enn forventet. Myndighetene verden over satte inn tiltak for å dempe krisen og finansmarkedene kom tilbake til en mer normal tilstand. I Norge hadde regjeringens krisepakker også positiv virkning på økonomien, og kommunene ble tilført noe ekstra midler for å holde aktiviteten i økonomien oppe. Porsgrunn kommune ble i denne sammenheng bl.a. tilført ca 23 mill. kr til ekstra vedlikehold på vår bygningsmasse og våre veier. Normalisering av finansmarkedene bidro vesentlig til at Porsgrunn kommune fikk et godt netto driftsresultat på 59 mill. kr., mot 22 mill. kr i justert budsjett. Samlede finansinntekter ble på hele 151 mill. kr. Av dette utgjorde utbytte fra Skagerak Energi as 57 mill. kr. Brutto driftsresultat, dvs. resultat før finansutgifter, finansinntekter og avsetninger, ble på minus 55,9 mill. kr i 2009, mot justert budsjett på minus 75,2 mill. kr. Virksomhetene i kommunen viste god budsjettkontroll og hadde samlet sett et forbruk som var ca. 6 mill. kr. lavere enn justert budsjett. Det ble gjennomført effektiviserings- og omstillingstiltak i størrelsesorden 40 mill. kr. i 2009, i tråd med budsjettopplegget. Dette arbeidet videreføres i 2010 og årene framover, med siktemål bl.a. å få et brutto driftsresultat over null. På denne måten kan kommunen gjøre seg mindre sårbar for svingninger i finansmarkedene og samtidig muliggjøre en større egenfinansiering av investeringer. Av omstillingstiltak som krevde mye arbeid og medførte en omfattende offentlig debatt i 2009 kan nevnes saken om endring av skolestrukturen og planene for etablering av en interkommunal legevakt i Skien. Investeringsregnskapet viser at vi investerte for 175 mill. kr. i De største beløpene knytter seg til kommunaltekniske anlegg, utviklingstiltak på kommunens bygningsmasse, rehabilitering av svømmehallen på Kjølnes og forberedelser til kulturhus på Østre Brygge. Kvalitetskommunen Porsgrunn Det har i 2009 blitt lagt ned mye arbeid for å utvikle tjenestene i kommunen og å forbedre arbeidsmiljøet og redusere sykefraværet. Mange av tiltakene har vært samordnet i prosjektet Kvalitetskommunen Porsgrunn som var en del av det nasjonale Kvalitetskommuneprogrammet. Innenfor tjenesteutvikling er det bl.a. vedtatt nye tjenesteerklæringer for hjemmehjelp, hjemmesykepleie og opphold i sykehjem. Arbeidet med kvalitet i barnehage og skole er fulgt opp i tråd med planen som er utarbeidet på dette feltet. Skolenes resultater på nasjonale prøver viser en viss fremgang fra resultatene i Et område som også må trekkes fram er kommunens arbeid med digitale tjenester via kommunens internettportal. Sistnevnte har for andre år på rad blitt rangert som et av landets beste offentlige nettsteder. Sykefraværet i kommunen gikk noe opp i 2009 etter flere år med nedgang. Samlet sykefravær endte på 9,2 %, mot 8,5 % året før. Det arbeides aktivt for å øke nærværet i kommunen og en rekke tiltak er fulgt opp i 2009 og videre inn i Det er utarbeidet en 12-punkts tiltaksplan som rulleres årlig. Blant tiltak som særlig er vektlagt i 2009 kan nevnes skjerpede rutiner for oppfølging av sykemeldte og opplæring på bred front innenfor HMS-feltet. Det er også lagt vekt på arbeid for å skape en god bedriftskultur i kommunen. Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2009 viser at trivselen blant kommunens ansatte fortsatt er på et høyt nivå, nærmere bestemt 4,5 på en skala fra 1-6. Tilsvarende tall fra 2008 er 4,6. Gjennomsnittet av i alt åtte brukerundersøkelser som ble gjennomført i 2009 viser et resultat på 4,9 på en skala fra 1-6 når det gjelder brukernes tilfredshet ned tjenestetilbudet, mens resultatet for brukermedvirkning var på 4,5. Dette er resultater som viser at det arbeides godt med brukerorientering i de ulike delene av kommunens tjenesteapparat. Årets næringsby Porsgrunn kommune ble i 2009 kåret til Årets næringsby av tidsskriftet Kapital. Kåringen baserer seg på objektive tall for lønnsomhet, soliditet, sysselsetting og nyskaping i næringslivet i over 90 norske bykommuner. Utmerkelsen er først og fremst et resultat av et fremragende arbeid i byens store og små bedrifter. Men kommunen har også arbeidet for tilrettelegging og gode tjenester overfor byens næringsliv i en årrekke, både direkte på egen hånd og via det interkommunale selskapet Vekst i Grenland. Kommunens eget selskap for utvikling av næringseiendommer, Porsgrunn utvikling as, ble formelt etablert i Daglig leder er ansatt og selskapet er inne i en spennende oppstartsfase. 2 Årsberetning 2009

4 NAV reformen gjennomført En av de store samfunnsreformene i nyere tid, NAV reformen, er gjennomført i landet og i Porsgrunn løpet av NAV Porsgrunn fikk en samlet ledelse og flyttet inn i nytt og tidsmessig lokale på Kammerherreløkka. Kommunen vil følge utviklingen i NAV Porsgrunn tett i et likeverdig partnerskap med den statlige NAV etaten. Utsiktene for 2010 Det er flere viktige utfordringer foran oss i Det er vedtatt et omstillings- og effektiviseringsprogram i størrelsesorden 50 mill. kr. for gjennomføring i Samtidig er forventningene fra innbyggerne til kvalitet og omfang på kommunenes tjenester stadig økende. Den enkelte innbyggers rettigheter i forhold til mange av kommunens tjenester blir også i stadig sterkere grad vektlagt fra nasjonale myndigheter. Denne utviklingen stiller store krav til hele den kommunale organisasjonen. Sykefraværet blir også en av hovedsakene i Det er satt ambisiøse mål om økt nærvær. Lavere sykefravær gir bedre økonomi og bedre kvalitet på tjeneseteytingen. Dette arbeidet vil ha høyeste prioritet i Byutvikling Innenfor byutvikling har det bl.a. blitt arbeidet med planer for Down Town/Porsgrunn Sør, Herøya og Vestsiden. Det har videre, i regi av det interkommunale samarbeidet Bystrategi Grenland, blitt arbeidet med planer for utvikling av en miljøvennlig infrastruktur i vårt område. Porsgrunn kommune følger også opp deltagelsen i prosjektet Framtidens byer med en omfattende handlingsplan for et bedre bymiljø og lavere utslipp av Klimagasser. Kommunen fikk i 2009 utmerkelsen «Hederstegnet» i regi av Statsbygg for godt arbeid med å inkludere kulturtiltak i arbeidet med byutvikling. Arbeidet med byutvikling og næringsutvikling vil stå sentralt også i Spørsmål som utvikling av området Down Town/ Porsgrunn sør, igangsetting av kulturhusprosjektet, bygging av parkeringshus i sentrum og utvikling av Herøya, Vestsiden og Kjølnesområdet vil prege dagsordenen i Porsgrunn 29. mars 2010 Egil Johansen, rådmann Årsberetning

5 4 «Geitekillinger» - Arne Vigeland Årsberetning 2009

6 2. Resultater og økonomisk utvikling 2.1 Balansert målstyring Balansert målstyring benyttes i Porsgrunn kommune både som styrings- og ledelsesverktøy, og som verktøy til kvalitetsforbedring av tjenestene. Verktøyet er et hjelpemiddel for hele organisasjonen til å holde et balansert fokus mot de valgte fokusområder: Brukere, Medarbeidere, Samfunn og Økonomi. Styringen skjer på avledede målepunkter i den enkelte virksomhet og hos rådmannen. Status måles jevnlig og korrigerende tiltak iverksettes hvis nødvendig. Balansert målstyring praktiseres med flere virkemidler. Hensikten er både en bedre tjenestekvalitet og en bedre/mer effektiv tjenesteproduksjon. Blant virkemidlene inngår virksomhetenes årlige utviklingsplaner, bonusordninger for å stimulere og premiere virksomheter med god resultatoppnåelse, felles målepunkt i virksomhetene for nyttige sammenlikninger, benchmarking og identifisering av den beste praksis. Lederavtaler som setter krav til resultatoppnåelse blir inngått. Samtidig gjennomføres veiledning og lederopplæring i samsvar med denne styrings- og ledelsesformen. Balansert målstyring som styrings- og ledelsesverktøy har gitt en god og effektiv dialog omkring utviklingen innen de fire valgte fokusområder, først og fremst internt administrativt. Det er skapt en god ramme omkring dialogen, både mellom de ulike ledelsesnivå og mellom de ulike tjenesteområder. Organisasjonen har også videreutviklet sin evne til å dokumentere status på tjenestekvalitet og -produksjon, og på å formidle dette ut. Styringsgrunnlaget hentes opp fra regnskap, personalsystem og andre løpende registreringer. I tillegg gjennomføres årlig en rekke undersøkelser for å hente inn brukernes synspunkter, egne medarbeiders vurderinger, og videre synspunkter fra innbyggerne på de kommunale tjenester, den kommunale forvaltning og trekk ved kommunesamfunnet. Fokusområdene med suksessfaktorer, måleindikatorer og ambisjonsnivå, slik de er definert i rådmannens målekart, framkommer i tabellene nedenfor, samt med resultater for Brukere Kritisk suksessfaktor Måleindikator Godt tjenestetilbud Brukertilfredshet med tjenestetilbudet 4,5 4,0 4,8 5,0 4,9 Brukermedvirkning Brukertilfredshet med medvirkning 4,5 4,0 3,9 4,5 4,5 1 er svært lite tilfreds og 6 er svært tilfreds. Ambisjonsnivå Ønsket Godt nok Score De samelede resultatene for brukertilfredshet og brukernes tilfredshet med medvirkning i 2009 er gjennomsnittstall som er basert på et fast utvalg brukerundersøkelser, jfr. tabellen nedenfor. Brukergruppe Resultat Tjenestetilbudet Resultat Medvirkning Foreldre til barn i kommunal barnehage 4,8 4,1 Foreldre til barn i SFO 4,4 3,5 Elevundersøkelse 4,9 4,2 Foreldreundersøkelse, skole 4,8 5,0 Brukere av hjemmetjenester 5,1 4,4 Pårørende til sykehjemsbeboere 4,5 4,4 Søkere på byggesaker 5,2 5,0 Brukere av servicesenter 5,7 5,7 I alt (gjennomsnitt) 4,9 4,5 Årsberetning

7 Hvert år henter Porsgrunn kommune inn synspunkter fra mottakere og brukere av våre tjenester. Dette gjelder omfanget av tjenestene de mottar, kvaliteten på tjenestene, hvordan de blir behandlet av våre ansatte ved søknad eller mottak og om innholdet i tjenestene passer deres behov, mv. Tilbakemeldingene er nyttige for å kunne sette inn evt. korrigerende tiltak. Det benyttes ulike metoder og undersøkelser for å hente inn disse synspunktene. Tabellen nederst på side 5 omfatter åtte tjenesteområder som det hentes inn synspunkter på fast, hvert år. Dette gjelder tilfredshet med selve tjenesten og muligheten for medvirkning. Vurderinger gjøres på en skala fra 1 til 6 (6 = svært tilfreds). Som det fremgår av tabellen gis det en score for den gjennomsnittlige tilfredshet med alle disse tjenestene på 4,9, og 4,5 med tilfredshet ang. medvirkning. Personer som oppsøkte kommunens Servicesenter og innbyggere som har levert inn byggessøknader er i særlig grad tilfredse. Besøkende ved Servicesenteret opplever i stor grad at de blir møtt med hjelpsomhet og imøtekommenhet. I noen tilfeller mener de imidlertid ikke å ha fått svar på alle de spørsmål de hadde. Ved byggesøknader opplever svært mange gode muligheter for kontakt med saksbehandler. Likevel ønsker flere av søkerne seg mer informasjon om sin sak og saksgang. Også mottakere av kommunale hjemmetjenester er i hovedsak svært tilfredse med tjenestene. De opplever å bli behandlet med respekt, mener tjenestene har god kvalitet, at de får den hjelpen de trenger og at de blir vist god omsorg. Slik har det vært de siste tre år. Det siste året har imidlertid tilfredsheten i enkelte distrikt blitt noe mindre mht. informasjon og at hjelpen ikke alltid kommer til avtalt tid. Lignende tilbakemeldinger kommer fra pårørende til sykehjemsbeboere. Det er stor tilfredshet med måltidene, muligheter for privatliv, rommet til beboeren, personalet, måten beboeren blir behandlet på mv. Det er imidlertid ønsker om at deres pårørende får tilbud om flere aktiviteter og turer. Elever (7. trinn) og deres foreldre melder om god trivsel i grunnskolen og de melder også om tilfredshet med egen motivasjon blant elevene og foreldres opplevelse av at barna i stor grad får tilrettelagt undervisning tilpasset de evner og forutsetninger deres barn har. Muligheter for forbedringer knytter seg særlig til det fysiske miljø (ved noen skoler), uro i klassen, det at elever kommer for seint, samt ønsker om mer innflytelse og medvirkning. Foreldre til barn i de kommunale barnehagene er i særlig grad tilfreds med måten deres barn blir ivaretatt på, og åpningsog lukketidspunkter. Informasjon og det fysiske miljøet til barnehagen bør bli noe bedre mener imidlertid foreldre/ foresatte. Dette gjelder i stor grad også foreldre til barn i skolefritidsordningene. De ønsker videre å få bedre mulighet til medvirkning på dette tjenestetilbudet og at prisen på skolefritidstilbudet blir lavere. Selv om flere av tjenestene faktisk har fått en kvalitetsheving over år, så kan samtidig brukernes forventninger ha steget. Tilfredsheten med tjenesten kan derfor være uendret, eller kanskje også bli lavere Medarbeidere Kritisk suksessfaktor Trivsel Velfungerende HMS-system Åpenhet og medvirkning God ledelse Måleindikator Medarbeidertilfredshet Sykefravær Virksomheter med oppdatert HMS-system Medarbeidertilfredshet med åpenhet og medvirkning Tillitsvalgtes og verneombuds tilfredshet med åpenhet og medvirkning Gjennomførte/tilbudte medarbeidersamtaler Medarbeiders vurdering av virksomhetsleder Ambisjonsnivå Ønsket Godt nok Score ,5 4,0 4,7 4,6 4,5 8,0 % 9,0 % 9,7 % 8,5 % 9,2 % 100 % 95 % 52 % 78,9 % 86,9 % 4,5 4,0 3,9 4,0 4,0 4,5 4,0 4,1 4,1 4,1 100 % 95 % 66 % 74,5 % 77,6 % 4,5 4,0 4,5 4,7 4,6 Trivsel Rapporteringen er basert på den årlige medarbeiderundersøkelsen. Høsten 2009 ble denne gjennomført på sjette året. Alle medarbeidere, inkl. sykemeldte, ble invitert til å avgi sine synspunkter på en rekke temaer. Dvs. vel medarbeidere. 74 % av medarbeiderne benyttet anledningen til å svare. Undersøkelsen dokumenterer en generelt meget god gjennomsnittlig tilfredshet blant medarbeiderne i Porsgrunn kommune. Undersøkelsens resultat følges nå opp med tiltak for å opprettfolde et slikt godt resultat, samt tiltak til forbedring der det er ønskelig. På spørsmålet Alt i alt, hvor godt trives du med arbeidet ditt og arbeidssituasjonen din?, så har resultatet disse fem årene variert mellom 4,6 og 4,8. Resultatet i 2009 var 4,6. 6 Årsberetning 2009

8 Tilsvarende registrering ble i 2009 gjennomført i 109 av landets øvrige kommuner. Tilfredsheten i Porsgrunn, på de ulike hovedtema som blir tatt opp i undersøkelsen, er svært like den som viser seg for gjennomsnittet til alle disse kommunene. Følgende hovedtema blir tatt opp: Organisering av arbeidet. Innholdet i jobben. Fysiske arbeidsforhold. Samarbeid og trivsel med kolleger. Mobbing, diskriminering og varsling. Nærmeste leder. Medarbeidersamtale. Overordnet ledelse. Faglig og personlig utvikling. Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger. Stolthet over egen arbeidsplass. Endringene i det sammensatte bilde på medarbeidertilfredsheten er svært lite endret fra 2008 til Områder hvor medarbeiderne i Porsgrunn kommune uttrykker særlig stor grad av tilfredshet er: Kunnskap om målene for egen arbeidsplass. Opplevelsen av selv å bidra til måloppnåelse på egen arbeidsplass. Utfordringer i jobben og muligheten til å kunne arbeide selvstendig. Opplevelsen av at det er fysisk trygt på arbeidsplassen. Trivselen sammen med kolleger og opplevelsen av å løse oppgaver i et samarbeid. At nærmeste leder er lydhør overfor medarbeiders synspunkter, og tar spørsmål om etikk alvorlig. Nærmeste leders oppfølging av medarbeidersamtalen. Mulighetene til å få en stillingsstørrelse tilpasset egne behov. Stoltheten over egen arbeidsplass. Områder med lavere tilfredshet er bl.a. det fysiske klimaet inne på arbeidsplassen, tiden den enkelte har til å utføre sine arbeidsoppgaver og lønnsvilkårene. På de ulike tema og spørsmål kan det være store forskjeller blant medarbeiderne i kommunens 65 virksomheter. Blant barnehageansatte er det jevnt over en høyere tilfredshet med egen arbeidssituasjon enn innenfor andre tjenesteområder. Innenfor hjemmetjenestene er det noe større utfordringer med de fysiske arbeidsforhold og lønns- og arbeidstidsordningene. Det samme gjelder innenfor omsorgsinstitusjonene. Sykefravær Det har vært arbeidet systematisk med å redusere det samlete sykefraværet i kommunens virksomheter i henhold til vedtatt 12-punkts handlingsplan. Det første halvåret gikk sykefraværet ned og vedtatt målsetting var innen rekkevidde. I løpet av sommeren snudde dette og fraværet økte i mange av kommunens virksomheter. Økningen bestod i både økt langtidsfravær og korttidsfravær. Det siste skyldes nok i stor grad den varslete pandemien og forholdsreglene myndighetene gikk ut med. Årets siste måned viste imidlertid tid en positiv nedgang igjen. Samlet er sykefraværet for høyt. Velfungerende HMS-system Forsterket fokus på HMS på overordnet nivå og i den enkelte virksomhet har gitt et positivt resultat. Alle virksomhetene har et HMS-system, og ved utgangen av 2009 var det 86,9 % av virksomhetene som oppgav at de hadde et fullstendig og oppdatert HMS-system. Åpenhet og medvirkning Medarbeideres tilfredshet med åpenhet og medvirkning registreres årlig i medarbeiderundersøkelsen. Tilfredsheten med disse forholdene er de samme i 2009 som i 2008, dvs. en tilfredshetsscore på 3,7 for åpenhet, og 4,2 for medvirkning. Intensjonene om åpenhet og medvirkning skal stå sentralt i alle kommunale prosesser og prosjekter. Dette har rådmannen lagt til rette for gjennom medvirkning i bl.a. budsjettarbeid, informasjon på intranett og allmøter. Det er ønskelig at medarbeidere opplever disse intensjonene som ytterligere noe bedre ivaretatt ute i hele den kommunale organisasjonen. Det er en intensjon at alle medarbeidere skal få tilbud om medarbeidersamtale med sin nærmeste leder hvert år. På registreringstidspunktet høsten 2009 var det 77,6 % som mente de hadde fått et slikt tilbud. Blant de medarbeidere som gjennomførte en slik samtale i fjor, så ble det uttrykt en god tilfredshet med hvordan de opplevde sin leder fulgte opp det de ble enige om i samtalen (en tilfredshetsscore på 4,6). Medarbeidere om mobbing, diskriminering og varsling 3,8 % av medarbeiderne mente høsten 2009 at det i noen grad forekom mobbing på deres arbeidsplass. 2,4 % av medarbeiderne ga uttrykk for en svært lav tilfredshet med hvordan deres arbeidsplass virket integrerende med hensyn til kjønn, etnisk tilhørighet og/eller religion. 6,7 % av medarbeiderne mente videre at de i svært liten grad kunne varsle om kritikkverdige forhold på sin arbeidsplass. For alle disse tre forholdene ga ytterligere noen flere uttrykk for at disse kunne bli bedre ivaretatt. Omfanget og alvorlighetsgraden på disse opplevelsene er imidlertid ikke registrert. Utfordringen knyttet til disse registreringene følges nå opp på den enkelte arbeidsplass. God ledelse Det er en gjennomgående god tilfredshet blant medarbeidere med sin virksomhetsleder. Der hvor det er utfordringer så følges det opp spesielt. Bonus for særlig gode resultater innenfor balansert målstyring i 2009 Virksomheter som kan vise til særlig gode resultater på sine fokusområder og målepunkt kan premieres med en egen bonus. Følgende virksomheter ble tildelt bonus i 2009 (for godt oppnådde resultat i 2008): Kulturskolen, Langangen skole, Hovet skole, Hjemmetjenesten Øst/Borgehaven, Hjemmetjenesten Eidanger, Hovenga og Radehuset barne hage og Kultur, idrett og fritid. Ytterligere 9 virksomheter har lagt inn søknader i 2010 for godt oppnådd resultat i Årsberetning

9 2.1.3 Samfunn Kritisk suksessfaktor Bærekraftig utvikling Aktiv kultur- og næringsutvikling Gode oppvekstog nærmiljø Måleindikator Innbyggertilfredshet med mulighet for medvirkning Innbyggertilfredshet med kulturtilbudet Næringslivstilfredshet med tilrettelegging og service Innbyggertilfredshet med tilbud til barn og unge Innbyggertilfredshet med omsorgsog rusomsorgstilbudet Ambisjonsnivå Ønsket Godt nok Score ,0 3,5 3,0 3,2 2,9 4,5 4,0 4,7 4,8 4,6 4,0 3,5-3,4-4,5 4,0 4,1 4,1 4,3 4,5 3,0 3,2 3,3 3,5 Rapporteringen i tabellen ovenfor er i hovedsak basert på en årlig undersøkelse blant et tilfeldig utvalg innbyggere (1.500). Spørsmålsformuleringene i 2009 er ikke fullt ut identiske med de som er brukt tidligere. Målepunktet Innbyggertilfredshet med mulighet for medvirkning er i 2009 basert på spørsmålet: "Hvor fornøyd er du med mulighetene for å påvirke kommunale beslutninger?" Øvrige synspunkter fra innbyggerne vedr. medvirkning kom til uttrykk slik, på følgende spørsmål: Hvordan folkevalgte lytter til innbyggernes synspunkter? En score på 3,3. Hvordan kommunen følger opp det som er blitt lovet? En score på 3,2. Hvordan folkevalgte i kommunen løser kommunale utfordringer? En score på 3,3. Spørsmålet om tilfredshet med kulturtilbudet er direkte sammenlignbart med tidligere registreringer. Altså, Alt i alt, hvor tilfreds er du med kulturtilbudet i kommunen? "Innbyggertilfredshet med tilbudet til barn og unge er i 2009 basert på det ene spørsmålet,: "Hvor fornøyd er du med oppvekstmiljøet for barn og unge?". "Innbyggertilfredshet med omsorgs- og rusomsorgstilbudet" er i 2009 kun basert på spørsmålet,: "Hvor fornøyd er du med kommunens hjelp til personer i vanskelige situasjoner?". Tilfredsheten var da høyere hos de innbyggerne som faktisk hadde mottatt slike tjenester i 2009, enn blant de som uttalte seg på grunnlag av deres inntrykk av denne tjenesten. I en helhetsvurdering, Tror du kommunen din har et godt omdømme?, gir svarerne på denne Innbyggerundersøkelsen i Porsgrunn en tilfredshetsscore på 4,3, i Femten andre kommuner gjennomførte samme undersøkelse dette året. Deres gjennomsnittsscore var 4, Økonomi Kritisk suksessfaktor God økonomi- og budsjettstyring Realistisk budsjett med handlingsrom Måleindikator Avvik mellom regnskap og budsjett på netto driftsramme Ledertilfredshet med medvirkning i utarbeidelse av budsjett Kommunens netto driftsresultat Ambisjonsnivå Ønsket Godt nok Score /-1 % +/-3 % 0,3 % - 0,4 % 0,5 % 4,5 4,0 4,3 4,2 4,2 3,0 % 1,0 % 5,0 % - 8,7 % 3,1 % Avvik mellom regnskap og budsjett på netto driftsramme Det som måles her er avvik mellom budsjett og regnskap på sum netto utgift for rammeområdene samlet og det vises til redegjørelse i kapittel 2.2 om dette. Kommunens netto driftsresultat Det blir redegjort for netto driftsresultat og avvik i forhold til det budsjetterte resultatet i kapittel Årsberetning 2009

10 2.2 Økonomisk analyse Den økonomiske utviklingen i 2009 Regnskapet for 2009 er avsluttet med et positivt netto driftsresultat på 59 mill. kr. Bystyrets opprinnelige budsjett for 2009 forutsatte et netto driftsresultat på 3.8 mill. kr. og i løpet av året ble budsjettert resultat oppjustert til 22 mill. kr. Resultatet ble dermed 55.2 mill. kr. bedre enn opprinnelig budsjett og 37 mill.kr. bedre enn justert budsjett. Det største bidraget til det bedrede resultatet i forhold til opprinnelig budsjett kom fra finanssiden, med 33 mill. kr. Avkastningen på våre plasseringer ble 18 mill. kr. høyere enn opprinnelig budsjett og våre rente- og avdragsutgifter ble 15 mill.kr. lavere. Virksomhetenes resultat før avsetninger er om lag 19 mill. kr. bedre enn budsjettert. Virksomhetenes resultat etter netto avsetninger er på 6 mill. kr. Blant avsetningene som er foretatt er netto omlag 4 mill. kr. til virksomhetenes disposisjonsfond, og gjelder overskudd fra 2007 og Det er avsatt 2.1 mill. kr. til energifond i hht. bystyrevedtak. Det er ellers avsatt 7.5 mill. kr. til bundne fonds som gjelder primært ubrukte øremerkede statstilskudd og overskudd på vann og avløp. Samlet viser rammeområdene i 2009 en netto utgift som er 6 mill. kr. lavere enn budsjettert, dette er et avvik på 0,5 %. Etter 2004 er det bare ett år hvor netto utgiften var høyere enn budsjett, det var i Jfr. tabell 2.12 nedenfor samt vedlegg 6.2 for spesifisert oversikt for de ulike områdene og virksomhetene. Det har i flere år vært nedgang i antall virksomheter med større avvik. Antallet med avvik større enn +/- 3 % var 33 i 2006 og er nede i 16 i Antallet virksomheter med resultat i intervallet +/- 1 % var 19 i 2006 og i 2009 er det 33 i dette intervallet.. Driftsregnskapet er avsluttet med et regnskapsmessig overskudd på 20.7 mill. kr. Disponering av overskuddet skjer i bystyret ved behandling av regnskapet. Når det gjelder resultatutviklingen samlet for kommunen de siste årene, illustreres denne i diagrammet nedenfor. Diagram 2.1: Resultatutvikling Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Netto finans Brutto driftsresultat er resultatet før finansutgifter og finansinntekter samt avsetninger, og gir uttrykk for balansen mellom løpende utgifter og inntekter. Diagrammet viser svekkelse i brutto driftsresultat fra overskudd på 35.8 mill. kr. i 2005 til underskudd på 55.9 mill. kr. i 2009, men det var en klar forbedring fra 2008 til Det er flere faktorer som har bidratt til endringen i bto. resultat fra 2005 og som ikke direkte har med det vi tenker på som løpende driftsrelaterte forhold. I tabelll 2.1 side 10 er det foretatt en korrigering for tre slike faktorer, nemlig avskrivninger, momskompensasjon fra investeringer og eiendomsskatt. Årsberetning

11 Tabell 2.1: Brutto driftsresultat 2005 og 2009 endringer som bidrar til svekket resultat Mill. kr Endring Bto. driftsresultat (*) - 35,8 55,9 91,7 - Eiendomsskatt 76,4 67,5-8,9 - Momskompensasjon inv. 58,6 21,7-36,9 - Avskrivninger - 50,7-81,3-30,6 Korrigert bto. driftsresultat 48,5 63,8 15,3 (*) Med fortegn som i regnskapet, (-) innebærer overskudd og (+) er underskudd. Netto driftsresultat er resultatet etter finansutgifter og -inntekter og før avsetninger. Tabell 2.1 viser at driftsbalansen korrigert for disse tre nevnte forholdene, er svekket med bare 15.3 mill. kr. fra 2005 til Tabell 2.2: Finansinntekter og -utgifter Mill. kr Endring Utbytte Skagerak - 37,1-57,1-20,0 Finansforvaltningen inkl. tap på Hedgefond 36,7-83,4-120,1 Renteinntekter - 14,9-11,4 3,5 Sum finansinntekter - 15,3-151,8-136,6 Renteutgifter 98,0 70,2-27,8 Avdragsutgifter 55,3 48,0-7,3 Sum finansutgifter 153,3 118,2-35,1 Netto finans 138,0-33,6-171,7 Tabell 2.2 viser endringene fra 2008 til 2009 i finansinntekter og -utgifter. Det fremgår av tabellen at finansutgiftene er redusert med 35,1 mill. kr. som følge av redusert rentenivå og forlenget avdragstid på vår lånegjeld. Finansinntektene har økt med 136,6 mill. kr. fra 2008 til Netto finansresultat har dermed blitt forbedret med 171,7 mill. kr. fra 2008 til Utbyttet fra Skagerak Energi i 2009 var 20 mil. kr. høyere enn i Dette skyldes særlig at andelen av overskuddet som ble utdelt som utbytte var høyere i Ordinært utbytte i 2010 vil bli på bare 20 mill. kr. og vi antar at det langsiktige utbyttenivået som kan påregnes fremover vil være lavere enn det var i I 2010 er det dessuten annonsert et kapitaluttak på 148 mill. kr. Resultatet på finansforvaltningen i 2008 var på et historisk lavt nivå, mens resultatet i 2009 er i størrelsesorden 2 3 % bedre enn det vi kan forvente som langsiktig avkastningsnivå. Rentenivået var rekordlavt i 2009 og vi må påregne at økt nivå gir økte utgifter fremover. En økning av rentenivået med 1 % gir en økt renteutgift på 20 mill. kr. Disse tre faktorene, - utbytte, finansavkastning og renteutgift, bidro alle til et bedre resultat på netto finans i 2009 enn det som kan forventes som et langsiktig nivå. Vi vil antyde at resultatet på netto finans i 2009 er i størrelsesorden mill. kr. bedre enn det som kan forventes i et normalår. Diagram 2.1 på side 9 viser at vi har store variasjoner i netto driftsresultat og en klar samvariasjon med endringer i finansavkastningen. Med lave finansutgifter og høye finansinntekter kan en kommune ha svakt brutto driftsresultat men likevel et solid netto driftsresultat. Noen slike ulikheter blir synliggjort i tabell 2.3 nedenfor med tall fra noen nabokommuner og SSB s kommunegruppe 13, mellomstore kommuner. I tabellen er det vist gjennomsnittlig årlig brutto og netto driftsresultat målt i % av brutto driftsinntekt i perioden Tabell 2.3: Brutto og netto driftsresultat i % av bto. driftsinntekt snitt for årene Mill. kr. Brutto Netto driftsresultat driftsresultat Porsgrunn - 0,9 3,2 Skien - 1,3 2,5 Sandefjord 0,1 5,0 Larvik - 0,9 1,4 Gruppe 13 1,7 2,4 Tabellen viser at det gjennomsnittlige brutto driftsresultatet i Porsgrunn er på bare 0,9 %, men det er et tilstrekkelig resultat til at vi med våre finansutgifter og inntekter oppnår et gjennomsnittlig netto driftsresultat på 3,2 %. 10 Årsberetning 2009

12 Det gjennomsnittlige brutto driftsresultatet i gruppe 13 er på 1,7 %. Dette er en differanse for Porsgrunns del på om lag 40 mill. kr. Men til tross for et relativt bra brutto driftsresultat har gruppe 13 kommunene et netto driftsresultat på 2,4 % som er lavere enn Porsgrunn. Tallene fra Sandefjord er eksempel på hvordan forholdet mellom brutto og netto driftsresultat er i en kommune med lav lånegjeld og høye finansinntekter. Men Skiens tall viser at de er noenlunde på Porsgrunns nivå hva gjelder finansinntekter og lånegjeld. En tommelfingerregel for sunn kommunal økonomiforvaltning tilsier at netto driftsresultat bør være på minst 3 % av driftsinntektene. Det kan nok være fornuftig at vi i Porsgrunn med våre relativt høye finansinntekter og med tilhørende svingninger over tid, har et noe høyere mål for netto driftsresultat. I det vedtatte Handlingsprogrammet lå det innbakt i budsjettopplegget en rekke innsparingstiltak som beløp seg til 40,8 mill. kr. i 2009 økende til 106,9 mill. kr. i Nedenfor redegjøres det for status for innsparingstiltakene etter at regnskapet for 2009 nå er avsluttet Resultat vedr. vedtatte innsparingstiltak i 2009 Nedenfor vises de vedtatte tiltakene sortert pr. område slik de ligger i vedtatt HP tabell 5.1. Når en sammenholder regnskapet for 2009 med vedtatte budsjetterammer 2009, som inkluderer innsparingstiltakene, er det generelle bildet at med unntak for rammeområdet Barn, unge og kultur så er resultatet bedre enn budsjettert. Det er m.a.o. gjennomført innsparinger som er noe i overkant av det målet som ligger i budsjettet. Tabell 2.4 Tiltak innenfor rammeområdet Formannskapet Tabell 2.6 Tiltak innenfor rammeområdet Helse og omsorg 2009 Redusere sykefravær - stab og virksomhetsstøtte Reduksjon priskomp. stab og virksomhetsstøtte IKT-avdelingen - nedbemanning, samarb. Grenland Utviklingsavdelingen - nedbemanning, div. driftsred Serviceavdelingen - nedbemanning, driftskutt Personalavdelingen - driftsreduksjoner Sum innsparings- og effektiviseringstiltak På dette området viser regnskapet et resultat som er 2.9 mill. kr. bedre enn budsjettert og det er flere virksomheter som allerede i 2009 har iverksatt innsparingstiltak som var vedtatt fra 2010, bl.a. knyttet til stillinger som ble vakante i løpet av Tabell 2.5 Tiltak innenfor rammeområdet Barn, unge og kultur 2009 Barnevernet - effektiviseringstiltak Pedagogisk-psykologiske tjenester - driftsred Redusere sykefravær skole og barnehage Redusert priskompensasjon Kulturskolen - redusert bemanning og økt årsavgift Kultur, idrett og fritid omstilling/nedbemanning Flatt kutt skole og barnehage Skyss skole og barnehager Sum innsparings- og effektiviseringstiltak Det generelle bildet er at de gjennomgående tiltakene er blitt realisert og de få skolene og barnehagene med negative avvik mot budsjett angir andre årsaker enn flate kutt. De to virksomhetene med relativt størst kutt, Kultur, idrett og fritid og Kulturskolen, har mer enn realisert sine mål. Det er særlig PP-tjenesten som har et betydelig negativt avvik i forhold til budsjett og hvor det ikke har vært mulig å gjennomføre noen driftsreduksjon som forutsatt Økte betalingssatser trygghetsalarmer Økte inntekter trygghetsavdelingen Mule sykehjem Redusert aktivitet helse- og aktivitetssentra Redusert sykefravær, helse, sosial og omsorg Red. økning i midlertidige sykehjemsplasser Psykiatri, driftseffektivisering -850 Redusert priskomp.sjon helse, sosial og omsorg Reduksjon i økonomisk sosialhjelp Sum innsparings- og effektiviseringstiltak Også her er det generelle bildet at virksomhetene har klart å holde sine budsjetter inkl. de vedtatte innsparingskravene. Men det må legges til at noen virksomheter med særskilt ressurskrevende brukere fikk økt sine rammer med 3 mill. kr. i løpet av året som følge av nye brukere og/eller nye vedtak med økt tjenesteomfang til eksisterende brukere. Tabell 2.7 Tiltak innenfor rammeområdet Plan og kommunalteknikk 2009 Redusert sykefravær, Kommunalteknikk - eff.tiltak herunder nedbemanning Redusert priskompensasjon Eiendomsforv., effektiviseringstiltak og omstilling Sum innsparings- og effektiviseringstiltak Også her er det slik at rammeområdet samlet har en lavere netto utgift enn budsjettert inkl. innsparingskravene. Det ble i løpet av året foretatt justeringer av vedtatte tiltak, bl.a. slukking av gatelys. Og både Kommunalteknikk og Byggdrift fikk kompensasjon for kostnader som ikke var forutsatt. Men dette ble budsjettmessig kompensert innenfor rammeområdet med reduksjon på andre virksomheters budsjettrammer. Årsberetning

13 Tabell 2.8 Tiltak innenfor rammeområdet Kirker og trossamfunn 2009 Redusert priskompensasjon - 46 Effektiviseringstiltak kirker Sum innsparings- og effektiviseringstiltak På dette området er det et negativt avvik på rammeområdet som er tilnærmet lik innsparingskravet. Dette avviket kan i sin helhet henføres til at tilskuddet til andre trossamfunn ble høyere enn budsjettert. Resultatet for Kirkelig fellesråd er i h.h.t. budsjett inkl. innsparingskrav. Tabell 2.9 Ikke-fordelte tiltak som gjelder hele kommuneorganisasjonen 2009 Innkjøpsordningen - økt bruk av rammeavt. m.v Gjennomgang av sykepengerefusjon PwC Innføring av fakturagebyr Generelt flatt kutt/styrt nedbemanning Sum innsparings- og effektiviseringstiltak Tiltaket som gjelder innkjøpsordningen ble bare delvis realisert med om lag kr Vi har i 2010 mottatt beregninger fra Grenlandskommunenes Innkjøpsenhet på effekt av inngåtte avtaler med et beløp på 3.7 mill. kr. som dermed går langt utover det vedtatte innsparingskravet, - jfr. kap. 4.6 på side 35. Dette er en gevinst som for det meste først kommer til uttrykk i De to tiltakene Gjennomføring av sykepengerefusjon og Innføring av fakturagebyr var til behandling i bystyret i løpet av året. Innsparingsmålet her for 2009 ble redusert med til sammen 2.7 mill. kr. fra 3.4 til 0,7 mill. kr. Beløpet på 7,6 mill. kr, - Generelt flatt kutt/styrt nedbemanning, ble i løpet av året i sin helhet fordelt ut på virksomhetene og ble da realisert som redusert budsjettramme. Tabell 2.10 Endring vedr. eiendomsskatt i f.t. HP Innføring av eiendomsskatt i hele kommunen Sum innføring av eiendomsskatt Budsjettmålet for eiendomsskatt, inkl. at hele kommunen omfattes f.o.m var på 66,9 mill. kr. og vi fikk inn til sammen 67,6 mill. kr. Sum alle tiltak Årsberetning 2009

14 2.2.3 Driftsregnskapet I h.h.t. våre regnskapsforskifter er det noen obligatoriske oppstillinger av budsjett og regnskap som alle kommuner skal benytte. En av disse er vist som vedlegg 6.1. Vi viser til denne for innsyn i våre ulike typer inntekter og utgifter samt hvordan brutto og netto driftsresultat fremkommer. Disponible inntekter Driftsregnskapet består på den ene siden av såkalte disponible frie inntekter og utgifter og på den andre siden av utgifter og inntekter knyttet til rammeområdene. Tabellene 2.11 og 2.12 viser driftsregnskapet fordelt slik. Fra 2008 til 2009 øker sum Disponibelt til drift med 6,8 %, mens den faktiske utgiftsveksten på rammeområdene Disponert til drift er på 5 %. For første gang siden 2005 øker inntektene således mer enn utgiftene i Et annet uttrykk for denne utviklingen, men med litt andre tall, er at underskuddet på driften målt ved brutto driftsresultat har blitt redusert fra 90 mill. kr. i 2008 til 55.9 mill. kr. i Tabell 2.11 Disponible inntekter til fordeling (Skjema 1A) % Regnskap Endret Regnskap endr budsjett 2009 Avvik /09 Skatt på inntekt og formue ,7 Ordinært rammetilskudd ,8 Skatt på eiendom (inntekt - kostnader) ,4 Andre generelle statstilskudd ,9 Sum frie disponible inntekter ,4 FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER: Renteinntekter og utbytte Renteutgifter og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter ,1 AVSETN. OG BRUK AV AVSETN: Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk av ubundne avsetninger Netto avsetninger ,3 FORDELING: Overført til investeringsregnskapet Disponibelt til drift ,8 Sum disponert til drift ,0 Regnskapsmessig mindreforbruk Brutto driftsresultat ,9 Netto driftsresultat ,3 Det fremgår av tabellen i kolonnen Avvik i 09, at sum frie disponible inntekter til fordeling ble 3.4 mill. kr. høyere enn regulert budsjett, mens netto finansinntekt ble 12.2 mill. kr. høyere enn budsjett. Etter avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet fremkommer da en sum disponibelt til drift som er 14.7 mill. kr. høyere enn budsjett. Ettersom virksomhetene til sammen hadde et mindreforbruk på 6 mill. kr. er da regnskapet avsluttet med et regnskapsmessig mindreforbruk på 20.7 mill. kr. Rammeområdene. Tabellen 2.12 på side 14 viser utgifter, inntekter og netto utgift pr. rammeområde. Som vedlegg 6.2 i dette heftet er det vist en spesifikasjon med tall for virksomhetene pr. rammeområde. For nærmere redegjørelse om disse tallene vises det til gjennomgangen pr. rammeområde og til eget hefte med virksomhetenes årsmeldinger. Årsberetning

15 Tabell 2.12 Utgifter og inntekter pr. rammeområde Tall i 1000 Regnskap Endret budsj. Avvik i Regnskap Endr. i % Formannskapet Formannskap Sum utgifter ,6 Sum inntekter ,3 Netto utgift ,7 Barn, unge og kultur Sum utgifter ,1 Sum inntekter ,6 Netto utgift ,1 Helse og omsorg Sum utgifter ,6 Sum inntekter ,2 Netto utgift ,3 Plan og kommunalteknikk Sum utgifter ,3 Sum inntekter ,3 Netto utgift ,1 Kirke og trossamfunn Sum utgifter ,6 Sum inntekter ,7 Netto utgift ,6 Ikke fordelte utgifter/inntekter Sum utgifter ,8 Sum inntekter ,9 Netto utgift ,7 Alle rammeområdene Sum utgifter ,3 Sum inntekter ,4 Netto utgift ,0 Av kolonnen til høyre fremgår det store ulikheter mellom områdene m.h.t. endring i utgifter og inntekter fra 2008 til Sum for alle rammeområdene viser en økt netto utgift på 5 %. Nedenfor omtales noen faktorer som belyser både endringer fra 2008 til 2009 og avvik i 2009 på de ulike rammeområdene. Formannskapet Samlet er det en vekst fra 2008 til 2009 på 4,7 % og en netto utgift i 2009 som er 3 mill. kr. lavere enn budsjettert. Det er særlig Serviceavdelingen og Kemnerkontoret som bidrar til dette med en netto utgift som er 2.3 mill. kr. lavere enn budsjett. Barn, unge og kultur Dette rammeområdet hadde en utgiftsvekst fra 2008 på 7,6 % og en nettoutgift på området 2 mill. kr. høyere enn budsjettert. En betydelig del av utgiftsveksten knytter seg til barnehagereformen. Den innebærer at også nye private barnehager slår ut i økt utgift i kommuneregnskapet, men det er utgifter som blir kompensert med øket statstilskudd som også føres på rammeområdet. Også på skole er det en vekst som følge av økt undervisningstimetall fra høsten PP-tjenesten hadde et merforbruk på 1.8 mill. kr. tilsvarende 7,5 %. Dette forklares med økt behov for virksomhetens tjenester. 14 Årsberetning 2009

16 Helse og omsorg Samlet er det en utgiftsvekst på rammeområdet fra 2008 på 5,6 %, mens nettoutgiften i 2009 er 0,4 mill. kr. lavere enn budsjettert. Den planlagte veksten på området gjaldt ikke minst Miljøarbeidertjenesten som følge av nye ressurskrevende brukere. Denne veksten ble også sterkere enn forutsatt slik at virksomheten fikk et merforbruk på 1,4 mill. kr. Mange av de øvrige virksomhetene hadde lavere utgift enn budsjettert slik at samlet resultat på rammeområdet ble bedre enn budsjettert. Plan og kommunalteknikk Samlet utgiftsvekst i 2009 var på 6,3 % og nettoutgiften på området var i ,5 mill. kr lavere enn budsjettert. Vesentlige deler av utgiftsveksten kan henføres til høyere strømutgift, som følge av høyere pris, samt høye utgifter til snørydding vinteren Det er bare på Kommunalteknikk at regnskapet er avsluttet med merforbruk. Dette merforbruket gjelder selvkostområdene og hvor avviket skal inndekkes i 2010 utenom den vanlige ordningen ang. håndtering av virksomhetenes over- og underskudd. Kirker og trossamfunn På dette området er det en økning netto på 2,6 % fra Avviket i forhold til budsjett gjelder tilskudd til trossamfunn som ble 0,3 mill. kr. høyere enn budsjettert. Tilskuddet til Kirkelig fellesråd er i samsvar med budsjett. Ikke-fordelte utgifter og inntekter I denne kategorien inngår diverse utgifter og inntekter som ikke henføres til virksomhetene. Summen på området er en inntekt som er 2,5 mill. kr. høyere enn budsjettert. Dette kan i det vesentlige tilskrives en endring av regnskapsteknisk karakter vedr. periodisering av påløpne feriepenger på sykepenger. F.o.m er rutinene lagt om slik at vi dette året har inntektsført feriepenger både for 2008 og Rammeområdenes utvikling Hvis en ser på utviklingen i sum utgift på ulike tjenesteområder og forutsetter at årslønnsveksten på de ulike områder er noenlunde lik, vil endring i sum utgift avspeile ulikheter m.h.t. endring i omfang og aktivitet på de ulike områder. Tabell 2.13 Rammeområdene utgiftsvekst Utgiftsvekst Utgiftsvekst i i % mill. kr Barn, unge og kultur 31,6 166 Helse og omsorg 25,0 137 Plan og kommunalteknikk 21,6 73 Formannskap 12,4 16 Kirke og trossamfunn 20,2 3 Alle områdene 25,5 395 I tabell 2.13 er det vist endring i sum utgift i perioden pr. rammeområde. Veksten har vært sterkest på rammeområdet Barn, unge og kultur. Det er særlig barnhagereformen som bidrar til høyere utgifter. Veksten på området utenom barnehager er på 24 %. Den kommunale deflatoren i samme perioden har vært på 15 %. Det er bare formannskapsområdet som har hatt lavere vekst enn deflatoren på 15 %. De øvrige områdene har da en varierende grad av realvekst i sine utgifter. Årsberetning

17 2.2.4 Investeringsregnskapet Tabell 2.14 viser investeringsprosjekt sortert etter påløpt kostnad i 2009, og omfatter prosjekt hvor sum påløpt i 2009 er mer enn 3 mill. kr. Her fremgår det også sum påløpt hittil og de fleste prosjektene løper over flere år. Dessuten vises sum budsjettert t.o.m (evt. vedtatt kostnadsramme) til prosjektene, differansen mellom denne og sum påløpt kostnad fremgår av kolonnen til høyre. Tabell 2.14 Status større investeringsprosjekter 2009 Regnskap Sum Sum 2009 påløpt bevilget Avvik 7311 Rehabilitering avløp 18,3 18,3 20,8 2, Rehabilitering vann 13,1 13,1 16,7 3, Nytt kulturhus 12,3 24,1 220,0 195, Fornying IKT og inventar skolene 9,0 12,7 25,0 12, Eiendomsforv.- miljøretta helsevern 7,5 8,8 7,7-1, Porsgrunnshallen rehabilitering 7,4 9,2 10,0 0, Eiendomsforv. utviklingstiltak ,3 15,3 20,7 5, Knardalsstrand slamlinje 2 6,0 6,0 6,0 0, Fornyelse av maskiner 5,2 5,2 5,6 0, NAV - inventar og utstyr 5,3 5,3 5,9 0, Div. vegutbedringer 5,0 5,0 4,8-0, Vedlikehold kirkebygg 4,2 4,7 5,2 0, Egenkapitalinnskudd i KLP 3, , Brevik skole, strakstiltak 3,8 3,8 7,2 3, Nordentorget, rep. av dekke 3,6 4,0 4,3 0, Valleråsen renseanlegg 3,5 5,8 7,0 1, St. Hansåsen verandaer 3,4 3,4 4,0 0, Stridsklevhallen - sikring og utvikling 3,4 50,1 51,5 1, Knardalstrand renseanlegg 3,3 9,5 13,7 4, Kjøp av båt skjærgårdstjenesten 3,0 7,2 7,2 0,0 I 2009 er det få større prosjekt under realisering, men flere som er i prosjekteringsfasen. Dette gjelder Kulturhus, ny skole på Heistad, rehabilitering av Tveten skole, nye sykehjemsplasser i Brevik og Rolandsvegen bofelleskap. Det er noen prosjekt hvor påløpt kostnad pr er høyere enn det som er bevilget t.o.m Det største avviket gjelder egenkapitalinnskudd i KLP på 3.9 mill. kr. Dette er en årlig investering vi må påregne og som vi har med i budsjettet f.o.m I regnskapet er slike avvik i h.h.t. regnskapsforskriftene midlertidig håndtert ved at avvikene er dekt ved bruk av inntekter knyttet til andre prosjekt. Ved behandling av regnskapet vil det bli fremmet forslag til endelig inndekning av noen av disse. De øvrige vil inndekkes mot bevilgninger i budsjettet for I tabell 2.15 vises samlet kostnad i investeringsregnskapet, finansieringsbehovet og hvordan dette er finansiert. 16 Årsberetning 2009

18 Tabell 2.15 Investeringsregnskapet Tall i mill. kroner Opprinnelig Endret Regnskap budsjett budsjett Regnskap FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler 175,8 208,3 235,2 201,2 Utlån og forskutteringer 45,4 26,0 26,0 131,7 Avdrag på lån 14,9 5,0 5,0 413,4 Avsetninger 36,8 0,0 0,0 14,5 ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV 272,9 239,3 266,2 760,8 FINANSIERING Bruk av lånemidler - 172,3-164,4-184,8-184,1 Inntekter fra salg anl.midler - 30,9 0,0 0,0-17,6 Tilskudd til investeringer - 22,7-0,5-6,3-11,1 Mottatte avdrag/renter på utlån mm - 16,5-3,5-3,5-10,9 Andre inntekter - 1,1 0,0 0,0-1,0 SUM EKSTERN FINANSIERING - 243,4-168,4-194,7-224,7 Overført fra driftsregnskapet - 2,5 0,0-0,6-1,7 Bruk av avsetninger - 27,0-70,9-70,9-534,4 SUM FINANSIERING - 272,9-239,3-266,2-760,8 Investeringsnivået er lavere enn budsjettert og skyldes at fremdriften på flere av de større prosjektene, som er under planlegging, ikke har vært i samsvar med bevilgningstakten i budsjettet. Dette gir seg uttrykk i at vi har ubrukte opptatte lån på til sammen 177 mill. kr. Diagram 2.2: Investeringsnivået I diagram 2.2 illustreres investeringsnivået i Porsgrunn kommune. I årene var dette på et høyt nivå. Vi har et lavere nivå i , men får en ny topp i 2011 og I diagrammet vises regnskapstall for perioden , og tall fra økonomiplanen for Vi gjør oppmerksom på at i dette diagrammet er det budsjett-/ økonomiplantall pr. prosjekt for som ligger inne. Realisering av de prosjektene som omfattes av de nevnte ubrukte 177 mill. kr. er ikke lagt inn og vil i den grad også de blir realisert i denne perioden medføre et høyere investeringsnivå enn det som her er vist. Årsberetning

19 2.2.5 Kommunens finansielle situasjon Nedenfor redegjøres det for noen sentrale forhold vedr. kommunens finansielle situasjon. Tabell 2.16 Fondsmidler Hele 1000 kroner Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Sum Fra 2007 til 08 ble sum fonds halvert. Det ble da brukt 150 mill. kr. i driftsregnskapet for å unngå regnskapsmessig underskudd. Det ble dessuten brukt 525 mill. kr. av ulike investeringsfond. Herav ble 400 mill. kr. brukt til ekstraordinær nedbetaling av lån. I 2009 var det opprinnelig budsjettert med bruk av 13.6 mill. kr. av fonds i driften. Det bedrede resultatet ga rom for justering av budsjettet slik at bruk av disposisjonsfond ble redusert. Det ble også mulig å håndtere virksomhetenes resultatfond som forutsatt i vårt reglement, slik at fondene ble tilført de overskudd fra 2007 og 2008 som måtte strykes i 2008 pga. det svake resultatet vi da hadde i kommuneregnskapet. Tabell 2.17 Oversikt større fond Saldo Saldo Saldo Realverdifond * 85,7 85,7 93,6 Bufferfond finans * 40,0 0 0 Vedlikeholdsfond * 62,5 41,9 41,7 Campus Kjølnes * 78,5 73,7 82,9 Generelt disp. fond * 86,6 0 8,3 Virksomhetenes resultatfond * 7,4 5,1 9,3 Energifond * 0 0 2,1 Langsiktig kapitalfond 643,2 143,2 142,6 Ny skole Heistad 99,5 97,6 92,9 Nye sykehjemsplasser 99,9 99,2 97,1 Nytt kulturhus 98,0 89,4 77,4 Tomte- og boligfond ,3 Utbygging Kammerherreløkka 0 0 5,0 Sum 1301,3 634,8 674,6 *) Disposisjonsfonds. Av fondet til Campus Kjølnes er 32.4 mill. kr. disposisjonsfond og resten pr på 50,5 er investeringsfond. Finansforvaltningen vår omfatter i tillegg til disse mildlene også 100 mill. kr. i anleggsobligasjoner samt om lag 16,5 mill. kr. direkte plassert i aksjer i Energi og miljøkapital AS. I tillegg kommer at vi har rapportert plassering av noe overskuddslikviditet inkludert i denne finansforvaltningen. Finansforvaltningen I 2009 startet vi året med å motta melding om tap p.g.a. økonomisk kriminalitet i ett av de fem hedgefondene vi da var plassert i. Denne meldingen ledet til vi fikk vedtak på justering i vår finansstrategi slik at vi ikke lenger skulle benytte oss av hedgefond. Denne endringen ble effektuert i løpet av mai og for øvrig har vi da bokført som tapt vår plassering i Weaveringfondet på 26 mill. kr. Det pågår fortsatt konkursbehandling av fondet og det kan antas i verste fall å gå flere år før de rettslige prosessene knyttet til denne saken er avsluttet. Hvorvidt det tapet vi nå har tatt, rent regnskapsmessig, kan vise seg å bli noe mindre, vil det ta tid før vi kan si noe sikkert om. Tabell 2.18 på side 19 viser hvordan vår todelt portefølje med henholdsvis lange og mellomlange plasseringer fordeler seg på ulike aktivaklasser og hvordan verdiendringen og avkastningen har vært i Årsberetning 2009

20 Tabell 2.18 Finansforvaltning saldo og avkastning pr. aktivaklasse i 2008 Tall i mill. kroner Saldo Saldo Verdiendring Avkastning i % 2009 Lange midler Norske obligasjoner > 1 år. 103,7 111,8 7,4 7,4 Globale obligasjoner 111,9 134,5 22,4 20,0 Globale høyrenteobl. 19,4 26,7 7,3 37,8 Pengemarked Norge 76,9 85,4 4,0 5,0 Globale Aksjer 45,7 70,5 16,1 24,0 Hedgefond 70,4 0-10,0 0 Eiendomsfond 55,6 39,8-3,3-5,8 Norske aksjer 35,0 48,8 13,8 39,6 Norske anleggsobligasjoner ,2 5,3 Sum lange midler 618,7 617,5 62,9 11,0 Mellomlange midler Hedgefond 66,2 0-9,4 0 Pengemarked Norge 202,0 212,1 5,9 2,9 Norske obligasjoner > 1 år. 108,0 111,1 7,2 6,9 Globale obligasjoner 67,8 81,2 13,5 20,0 Global High Yield 9,0 12,4 3,4 37,8 Sum mellomlange midler 453,0 416,8 20,6 5,2 Samlet portefølje 1.071, ,4 83,5 8,3 Samlet resultat er en avkastning på 8,3 %, fordelt med 11 % på den lange porteføljen og 5,2 % på den mellomlange. At det er et ulikt avkastningsnivå på porteføljene er som forventet med den fordelingen vi har på ulike aktivaklasser i dem. Det beste resultatet har vi på norske aksjer med 39,6 %. Resultatet av våre aksjer som er børsnotert var på 75 %. Samlet er resultatet bare 39,6 % som følge av at vi har 16.5 mill. kr. i Energi og Miljøkapital hvor vi ikke har bokført noen endring. Plasseringene i norske obligasjoner og pengemarked har vært meget bra og godt over det som var bankrenta dette året, 3. mnd. NIBOR var 2,07 % i Våre utenlandske plasseringer, både obligasjoner, aksjer og valutasikringen av disse, bidro også med sterk vekst. I diagrammet nedenfor illustreres hvordan avkastningen har vært på våre plasseringer sammenholdt med renteutviklingen, 3 mnd. NIBOR, i samme periode. Diagram 2.3: %-vis akkumulert avkastning i sammenlignet med rente 3 mnd. NIBOR i perioden Avkastning NIBOR 3 mnd Diagrammet viser at verdien av vår portefølje ble redusert det første året, økte deretter frem t.o.m til 33 % for så å bli redusert til 29,1 % i I 2009 var rentenivået lavt, 2,1 %, mens avkastningen var over 8 %. Ved utgangen av 2009 har forvaltingen gitt en merverdi tilsvarende om lag 60 mill. kr. målt mot alternativet med plassering til en rente tilsvarende 3 mnd. NIBOR. Årsberetning