Årsberetning Sammen om Porsgrunn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Årsberetning 2010. Sammen om Porsgrunn"

Transkript

1 Årsberetning 2010 Sammen om Porsgrunn

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i Side 2. Resultater og økonomisk utvikling Balansert målstyring Økonomisk analyse 9 3. Likestilling og arbeid for å sikre en høy etisk standard i kommunen Likestilling og mangfold Status Iverksatte tiltak i Om arbeidet for å sikre en høy etisk standard i virksomheten Andre sentrale, gjennomgående utviklingsområder HMS-arbeid i Porsgrunn kommune Samfunnssikkerhet og beredskap Klima og miljø Bedriftskultur Samhandlingsreformen Politiråd og SLT Folkehelseprogrammet Internasjonalt vennskapssamarbeid Grenlandssamarbeidet Grenlandskommunenes innkjøpsenhet Flerkulturelt kontaktutvalg Budsjettprosessen Status på rammeområdene Rammeområdet Formannskapet Rammeområdet Barn, unge og kultur Rammeområdet Helse og omsorg Rammeområdet Plan og kommunalteknikk Vedlegg Økonomisk oversikt - Drift Netto regnskap/-budsjett pr virksomhet Balanseregnskapet Politisk organisering Administrativ organisering kommunenivå Administrativ organisering virksomhetsnivå 81

4 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2010 Økonomi i pluss Mens 2009 var et år preget av stor finansiell usikkerhet, men likevel med et godt netto driftsresultat, ble 2010 et år hvor det lenge så ut til at opprinnelig budsjettert negativt netto driftsresultat på 9,2 mill. kroner skulle øke til over 20 mill. kroner. Men etter svært gode finansinntekter i desember måned og med en økning i skatteinngangen på 8,7 % for 2010, endte Porsgrunn kommune på et netto positivt driftsresultat på 8,0 mill kroner. Samlede finansinntekter ble på 99,4 mill. kroner. Av dette utgjorde utbyttet fra Skagerak Energi 20,8 mill. kroner. Kommunen har også hatt god drahjelp av lav løpende lånerente og nedgang i lang rente i løpet av året. Det er likevel foruroligende at kommunen har et negativt brutto driftresultat, dvs. resultat før finansinntekter og avsetninger, på 60,2 mill. kroner i 2010, mot justert budsjett på 61,8 mill. kroner. Det betyr at kostnadene til drift er for store og bør reduseres. Bystyret har da også vedtatt målsetting om at brutto driftsresultat skal bli positivt i løpet av kommende fireårsperiode. Virksomhetene i kommunen viste gjennomgående god budsjettkontroll og hadde samlet sett et forbruk som var 6,3 mill. kroner lavere enn justert budsjett. Lønnsveksten i 2010 har vært noe høyere enn budsjettert. Dette er en utfordring man drar med seg inn i Det ble gjennomført effektiviserings- og omstillingstiltak i størrelsesorden 42,0 mill. kroner i Omstillingsarbeidet må videreføres i 2011 og årene framover, med siktemål bl.a. å få et positivt brutto driftsresultat. Da blir kommunen mindre sårbar for svingninger i finansmarkedene og samtidig muliggjør større egenfinansiering av investeringer. Investeringsregnskapet viste at vi investerte for 219,3 mill. kroner i 2010 selv i et år uten de store investeringsprosjektene. Budsjettprosessen for budsjettet 2011 og økonomiplan ble gjennomført etter en ny mal og med nye målsettinger. Bystyret fordelte rammene til utvalgene i møte i juni og utvalgene arbeidet mer aktivt med tiltak innenfor sine rammer. Samlet sett bidro nok det til at budsjett for 2011 blir et skritt i riktig retning mot de nye målsettingene. Medarbeidere og kvalitet Det har i 2010 blitt lagt ned mye arbeid for å utvikle tjenestene i kommunen og forbedre arbeidsmiljøet og redusere sykefraværet. I 2010 har det vært særlig fokus på personalforvaltning og utvikling. Det har vært gjennomført en rekke tiltak etter en plan utviklet i samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. Planen har vært fulgt opp og evalueringen viser at mange av tiltakene har gitt ønsket resultat, men at dette er et arbeid som må følges opp kontinuerlig for å oppnå stadige forbedringer. Arbeidet med kvalitetssystemet vårt har hatt særskilt fokus og arbeidet med å legge avviksbehandlingen inn i det elektroniske systemet ser ut til å fungere etter forventningene. Sykefraværet i kommunen gikk ned til 8,6 % i Dette er en mindre reduksjon enn målsettingen. Særlig var veksten i sykefraværet mot slutten av året foruroligende. Det er arbeidet aktivt for å øke nærværet i kommunen og en rekke tiltak er fulgt opp i punktsplanen for økt nærvær ble fulgt og HMS-avdelingen la ned mye arbeid i oppfølging og veiledning. Planen blir rullert årlig og man vil for 2011 fokusere på færre tiltak og ikke spre innsatsen så bredt. Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2010 viser at trivselen blant kommunens ansatte fortsatt er svært god, nærmere bestemt 4,6 på en skal fra 1 6. Tilsvarende tall fra 2009 var 4,5, altså en liten framgang. Gjennomsnittet av i alt 8 brukerundersøkelser som ble gjennomført i 2010 viser et resultat på 5,0 på en skala fra 1 6 når det gjelder brukernes tilfredshet med tjenestetilbudet. Resultatene for brukermedvirkning viser en tilfredshet på 4,5. Dette er resultater som viser at det arbeides godt med brukerorientering i de ulike delene av kommunens tjenesteapparat. Næring Kommunen arbeider aktivt for å tilrettelegge for gode tjenester ovenfor byens næringsliv, både direkte på egen hånd og via det interkommunale selskapet Vekst i Grenland. Kommunens eget selskap for utvikling av næringseiendommer, Porsgrunn utvikling AS, har som mål å utvikle aktuelle industriog næringsarealer i samarbeid med private interessenter. Dette arbeidet er godt i gang og nye eiendommer vil bli lagt til selskapet. Porsgrunn kommune har i sitt vedtak i bystyret forpliktet seg til å støtte utviklingen av høyskolen til et universitet. Bystyret anser dette viktig for utviklingen av næringslivet og kulturlivet i byen. 2 Årsberetning 2010

5 Den nye skateparken på Kjølnes fikk stor oppmerksomhet og er blitt et godt besøkt sted hvor ungdom trives. I løpet av året har man hatt besøk fra Kisumu i Kenya og Thailandsk prinsessebesøk. Utsiktene for 2011 Det er mange viktige utfordringer foran oss i Det er vedtatt et omstillings- og effektiviseringsprogram for perioden 2011 til 2014 på 92 mill. kroner. Utfordringen gjelder for alle rammeområdene samtidig som forventningene fra innbyggerne til kvalitet og omfang på kommunens tjenester er stadig økende. Den enkelte innbyggers rettigheter blir dessuten sterkt vektlagt både av lokale og nasjonale myndigheter noe som stiller store krav til hele kommuneorganisasjonen. Kommunen står foran store investeringsprosjekter de nærmeste årene. Dette omfatter bl.a. nytt kulturhus, ny skole på Heistad og nytt sykehjem på Vestsiden. Oppfølgingen av byggeprosjektene vil kreve stor ressursinnsats. Hva skjer i byen Innenfor byutvikling har det vært arbeidet med store planer for Down Town/Porsgrunn sentrum sør, Herøya og Vestsiden. Porsgrunn kommune følger også opp deltakelsen i prosjektet Framtidens byer med en omfattende handlingsplan for et bedre bymiljø og lavere utslipp av klimagasser. Det har vært en jevnt god befolkningsvekst i 2010 med 1,3 %. Innbyggertallet er nå passert Porsgrunn kommunes finansielle stilling er tilfredsstillende, og avkastningen på kommunens formue har vært god i Forsatt uro i finansmarkedene og særlig forventningen om stigende rentenivå tilsier at kommunen fortsatt må ha sterk fokus på formuesforvaltning generelt og gjeldsforvaltning spesielt. Porsgrunn 29. mars 2011 Per Wold, rådmann Årsberetning

6 4 Årsberetning 2010

7 2. Resultater og økonomisk utvikling 2.1 Balansert målstyring Balansert målstyring benyttes i Porsgrunn kommune både som styrings- og ledelsesverktøy, og som verktøy til kvalitetsforbedring av tjenestene. Verktøyet er et hjelpemiddel for hele organisasjonen til å holde et balansert fokus mot de valgte fokusområder: Brukere, Medarbeidere, Samfunn og Økonomi. Styringen skjer iht. et sett med måleindikatorer satt opp i målekart i den enkelte virksomhet og ett samlet målekart for hele kommuneorganisasjonen. Status måles jevnlig og tiltak følges opp bl.a. i de årlige virksomhetsplaner. Balansert målstyring praktiseres med flere virkemidler. Hensikten er både en bedre tjenestekvalitet og en bedre/mer effektiv tjenesteproduksjon. Blant virkemidlene inngår, foruten de årlige virksomhetsplaner, bonusordninger for å stimulere og premiere god måloppnåelse, felles målepunkt i virksomhetene for nyttige sammenlikninger og identifisering av beste praksis innenfor større tjenesteområder, og lederavtaler som setter krav til resultatoppnåelse. Samtidig gjennomføres veiledning og lederopplæring i samsvar med denne styringsog ledelsesformen. Balansert målstyring som styrings- og ledelsesverktøy har gitt en god og effektiv dialog omkring utviklingen innenfor de fire valgte fokusområder, og da først og fremst internt administrativt. Det er skapt en felles ramme omkring dialogen, både mellom de ulike ledelsesnivå og mellom de ulike tjenesteområder. Organisasjonen har også videreutviklet sin evne til å dokumentere status på tjenestekvalitet og -produksjon, og på å formidle dette ut. Brukere Kritisk suksessfaktor Måleindikator Ambisjonsnivå Score Godt Ønsket nok Brukertilfredshet med tjenestetilbudet 4,5 4,0 5,0 4,9 5,0 Godt tjenestetilbud Gode rutiner for kvalitetssikring* 7,5 % 5 % Resultat på nasjonale prøver, 8. trinn 3,2 3,0 3,0 3,1 2,9 Brukermedvirkning Brukertilfredshet med medvirkning 4,5 4,0 4,5 4,5 4,7 Brukertilfredshet med informasjon 4,5 4,0 4,8 4,7 4,8 1 er svært lite tilfreds og 6 er svært tilfreds. De samelede resultatene for brukertilfredshet og brukernes tilfredshet med medvirkning og informasjon for 2010 er gjennomsnitt basert på et fast utvalg brukerundersøkelser, jfr. tabellen nedenfor. Brukergruppe Tjenestetilbudet Medvirkning Informasjon Foreldre til barn i kommunal barnehage 4,9 4,2 4,5 Foreldre til barn i SFO 4,4 3,4 3,5 Elevundersøkelse 4,8 4,3 5,1 Foreldre til barn i grunnskolen 4,9 5,2 - Brukere av hjemmetjenester 5,7 4,7 5,4 Pårørende til sykehjemsbeboere 5,1 5,1 5,0 Søkere på byggesaker 4,9 5,0 4,8 Brukere av servicesenter 5,5 5,6 5,1 I alt (gjennomsnitt) 5,0 4,7 4,8 Innenfor de fleste tjenesteområder er det i 2010 registrert en brukertilfredshet godt over det nivå som er satt som ønsket. Årsberetning

8 Medarbeidere Kritisk suksessfaktor Godt arbeidsmiljø Kompetanse Åpenhet og medvirkning God ledelse Måleindikator Medarbeidertilfredshet Sykefravær Velfungerende HMS-system Ansattes vurdering av egen kompetanse Medarbeidertilfredshet med åpenhet og medvirkning Tillitsvalgtes og verneombuds tilfredshet med åpenhet og medvirkning Tilfredshet med oppfølging av medarbeidersamtalen Medarbeiders vurdering av virksomhetsleder Ambisjonsnivå Score Ønsket Godt nok ,5 4,0 4,6 4,5 4,6 7,7 % 8,7 % 8,5 % 9,2 % 8,6 % 100 % 95 % 78,9 % 86,9 % 88,7 % 5,0 4,5 4,7 4,8 4,8 4,5 4,0 4,0 4,0 3,9 4,5 4,0 4,1 4,4 3,7 5,0 4,5 4,6 4,6 4,7 4,5 4,0 4,7 4,6 4,6 Styringsgrunnlaget hentes opp fra regnskap, personalsystem og andre løpende registreringer. I tillegg gjennomføres årlig en rekke undersøkelser for å hente inn brukernes synspunkter, egne medarbeideres vurderinger, og videre synspunkter fra innbyggerne på de kommunale tjenester, den kommunale forvaltning og trekk ved kommunesamfunnet. Trivsel Rapporteringen er basert på den årlige medarbeiderundersøkelsen. Høsten 2010 ble denne gjennomført på syvende året. Alle medarbeidere, inkl. sykemeldte, ble invitert til å avgi sine synspunkter på en rekke temaer. 75 % av medarbeiderne benyttet anledningen til å svare. Undersøkelsen dokumenterer en generelt meget god gjennomsnittlig tilfredshet blant medarbeiderne i Porsgrunn kommune. Undersøkelsens resultat følges nå opp med tiltak for å opprettholde et slikt godt resultat, samt tiltak til forbedring der det er ønskelig, på enkeltvirksomheter eller samlet i organisasjonen. På spørsmålet Alt i alt, hvor godt trives du med arbeidet ditt og arbeidssituasjonen din?, så har resultatet disse fem årene variert mellom 4,6 og 4,8. Resultatet i 2010 var 4,6. Tilsvarende registrering blant medarbeidere ble i 2010 gjennomført i 108 av landets øvrige kommuner. Tilfredsheten i Porsgrunn, på de ulike hovedtema som blir tatt opp i undersøkelsen, er svært lik den som viser seg for gjennomsnittet til alle disse kommunene. Følgende hovedtema blir tatt opp: Organisering av arbeidet Innholdet i jobben Fysiske arbeidsforhold Samarbeid og trivsel med kolleger Mobbing, diskriminering og varsling Nærmeste leder Medarbeidersamtale Overordnet ledelse Faglig og personlig utvikling Systemer for lønns- og arbeidstidsordninger Stolthet over egen arbeidsplass Områder hvor medarbeiderne i Porsgrunn kommune uttrykker særlig stor grad av tilfredshet er: Kunnskap om målene for egen arbeidsplass Opplevelsen av selv å bidra til måloppnåelse på egen arbeidsplass Utfordringer i jobben og muligheten til å kunne arbeide selvstendig Opplevelsen av å mestre jobben Opplevelsen av at det er fysisk trygt på arbeidsplassen Trivselen sammen med kolleger og opplevelsen av å løse oppgaver i et samarbeid At nærmeste leder er lydhør overfor medarbeiders synspunkter, og tar spørsmål om etikk alvorlig Nærmeste leders oppfølging av medarbeidersamtalen. Mulighetene til å få en stillingsstørrelse tilpasset egne behov Stoltheten over egen arbeidsplass 6 Årsberetning 2010

9 Områder med lavere tilfredshet er bl.a. det fysiske klimaet inne på arbeidsplassen, tiden den enkelte har til å utføre sine arbeidsoppgaver og lønnsvilkårene. På de ulike tema og spørsmål kan det være store forskjeller blant medarbeiderne i kommunens 63 virksomheter. Gjennomgående god score på skolene, de fleste barnehagene og på de administrative virksomhetene. Noe lavere score blant mer klientrettede virksomheter og omsorg. Mangel på tid oppleves særlig innen sosialtjenesten, barnevern, byggdrift, enkelte sykehjem, hjemmetjenestedistrikt og byutvikling. Blant medarbeidere innen barnevern, sosialtjenesten, enkelte hjemmetjenester og sykehjem er det minst tilfredshet med mulighet til å utarbeide mål for egen arbeidsplass. Tilfredshet med disse to forholdene er også svært forskjellig blant de ulike barneskoler, men jevnt over god på ungdomsskolene Endringene i det sammensatte bildet på medarbeidertilfredsheten er svært lite endret fra 2009 til Imidlertid blir den noe reduserte tilfredsheten blant verneombud og tillitsvalgte med åpenhet og mulighet for medvirkning fulgt særskilt opp. Åpenhet og medvirkning Rapporteringen på åpenhet og medvirkning skjer på grunnlag av medarbeideres svar i medarbeiderundersøkelsen. Spørsmålene stilles også spesielt til alle verneombud og tillitsvalgte. Inntil 2009 var rapporteringen basert på følgende spørsmål: I hvilken grad er du fornøyd med mulighetene for medvirkning i forhold som angår ditt arbeid og arbeidssted? og I hvilken grad er du fornøyd med åpenheten i Porsgrunn kommune? F.o.m ble rapporteringen på medvirkning basert på ett gjennomsnitt av følgende spørsmål: I hvilken grad har du mulighet til å påvirke forhold som angår ditt arbeid og arbeidssted i Porsgrunn kommune? I hvilken grad blir du informert om planer og endringer i Porsgrunn kommune som angår deg og ditt arbeidssted? I hvilken grad er du fornøyd med den informasjon du får om ditt ansettelsesforhold i Porsgrunn kommune? Intensjonene om åpenhet og medvirkning står sentralt i alle kommunale prosesser og prosjekter. Dette har rådmannen lagt til rette for gjennom medvirkning i bl.a. budsjettarbeid, informasjon på intranett og allmøter. Det er ønskelig at medarbeidere, verneombud og tillitsvalgte opplever disse intensjonene som ytterligere noe bedre ivaretatt. Sykefravær Det samlede sykefravær i kommunen har hatt en svak nedadgående utvikling hver måned i 2010, fra 9,3 % til 8,6 %. (Dette er nærmere belyst tabellene i pkt.3.1.) Velfungerende HMS-system Ved utgangen av 2010 var det 88,5 % av virksomhetene som rapporterte at de hadde et fullstendig og oppdatert HMSsystem. Dette er omtrent som året før, men vesentlig under målsettingen som er at alle virksomhetene har et slikt system. Det hefter også noe usikkerhet om hva den enkelte virksomhet legger i begrepet Velfungerende HMS-system. En kartlegging av disse forholdene vil være en prioritert oppgave i tiden framover. Alle medarbeidere får tilbud om medarbeidersamtale med sin nærmeste leder hvert år. Medarbeidere skal oppleve at leder følger godt opp forhold som ble avtalt i samtalen, samt at den enkelte medarbeider også følger opp sine forpliktelser. Tilbakemeldingene i medarbeiderundersøkelsen er i hovedsak som ønsket. Medarbeidere om mobbing og varsling I medarbeiderundersøkelsen er ikke mobbing noen vesentlig utfordring på arbeidsplassene. Noen medarbeidere gir imidlertid utrykk for at de ikke er tilfreds med situasjonen. Noen virksomheter har medarbeidere som ikke er tilfreds med klimaet for å varsle om kritikkverdige forhold på sin arbeidsplass. God ledelse Det er en gjennomgående god tilfredshet blant medarbeidere med sin virksomhetsleder. Der hvor det er utfordringer følges dette opp spesielt. Bonus for særlig gode resultater innenfor balansert målstyring i 2010 Virksomheter som kan vise til særlig gode resultater på sine fokusområder og målepunkt premieres med en egen økonomisk bonus. Kriteriene som er lagt til grunn er: Oppdatering av virksomhetens måleindikatorer Utviklingen over tid på resultat Nivået på resultatoppnåelsen Oppnådd resultat i forhold til mål på sykefravær i egen virksomhet Oppfølging av mål med tiltak i egen virksomhetsplan I alt 5 virksomheter ble tildelt bonus for sin innsats i Disse var Porsgrunn Voksenopplæringssenter, Grønli skole, Porsgrunn bibliotek, Hjemmetjenesten Brevik og Borge skole. Årsberetning

10 Samfunn Kritisk suksessfaktor Måleindikator Ambisjonsnivå Godt Ønsket nok Score Klimavennlig kommune Aktiv kultur- og næringsutvikling Gode oppvekstog nærmiljø Virksomheter som miljøfyrtårn Innbyggertilfredshet med kulturtilbudet Næringslivstilfredshet med tilrettelegging og service Innbyggertilfredshet med tilbud til barn og unge Innbyggertilfredshet med omsorgstilbudet Innbyggertilfredshet med tilbudet til personer i vanskelige livssituasjoner 5,0 3, ,0 4,5 4,0 4,8 4,6-4,0 3,5 3, ,5 4,0 4,1 4,3-4,5 3,0-4,2-4,0 3,5-3,9 - Rapporteringen på målepunktene undere samfunn er i hovedsak basert på en årlig innbyggerundersøkelse, dvs. en spørreskjemaundersøkelse til et tilfeldig utvalg innbyggere. Dette er en ganske ressurskrevende metode for å samle inn data. I 2010 ble det gjort forsøk med å forenkle denne oppgaven, ved å invitere til besvarelser over kommunens hjemmeside, twitter og facebook. Om lag 300 innbyggere benyttet denne anledningen. Antallet er imidlertid ikke tilstrekkelig stort til å anses som godt nok representativt. Økonomi Kritisk suksessfaktor God økonomi- og budsjettstyring Realistisk budsjett med handlingsrom Måleindikator Avvik mellom regnskap og budsjett på netto driftsramme Ledertilfredshet med medvirkning i utarbeidelse av budsjett Kommunens netto driftsresultat Ambisjonsnivå Godt Ønsket nok Score /-1 % +/-3 % 0,3 % - 0,4 % 0,5 % 4,5 4,0 4,1 3,9 4,3 3,0 % 1,0 % - 8,7 3,1 0,4 Avvik mellom regnskap og budsjett på netto driftsramme Det som måles her er avvik mellom budsjett og regnskap på sum netto utgift for rammeområdene samlet og det vises til redegjørelse i punkt 2.2 nedenfor om dette. Kommunens netto driftsresultat Det som måles her er avvik Det blir redegjort for netto driftsresultat og avvik i forhold til det budsjetterte resultatet i punkt 2.2 nedenfor. 8 Årsberetning 2010

11 2.2 Økonomisk analyse Den økonomiske utviklingen i 2010 Kommunens driftsregnskap for 2010 er avsluttet med et regnskapsmessig overskudd på 16.7 mill. kroner. Dette innebærer et bedre resultat enn budsjettert og i tabellen nedenfor vises noen hovedpunkt som forklarer avvik i forhold til budsjettet for Tabell 2.1: Avvik mellom regnskap og justert budsjett 2010 i mill. kr. Skatt og rammetilskudd 13,2 Integreringstilskudd -3,1 Momskompensasjon netto investeringer -3,4 Andre inntekter -5,5 Netto finans 9,2 Avvik rammeområdene 6,3 Sum avvik 16,7 Det største positive avviket gjelder skatteinntektene som økte med 8,7 % i 2010, mens veksten på landsbasis var på 6,6 % (det samme nivået som lå til grunn for budsjettet for 2010 i Diagram 2.1: Resultatutvikling Porsgrunn). Dette ga en merinntekt i forhold til budsjett, inkl. endret inntektsutjevning, på netto 13,2 mill. kroner. Lavere integreringstilskudd skyldes bosetning av færre nye flyktninger enn det vedtatte nivået. Lavere momskompensasjon på investeringer enn budsjettert skyldes lavere investeringsnivå enn forutsatt. Dette er primært en konsekvens av at fremdriften på noen av de større nye prosjektene ikke ble som forutsatt i budsjettet. Avviket på andre inntekter skyldes særlig det forhold at vi har mottatt mindre i rentekompensasjon til skolebygg, omsorgsboliger og sykehjem enn forutsatt. Dette er primært en følge av et lavere rentenivå enn forutsatt. Avviket på netto finans er sammensatt og omfatter både lavere renteutgifter som følge av lavere rentenivå, og høyere finansinntekter som følge god avkastning på våre plasseringer. Og det omfatter også det negative avviket på utbytte fra Skagerak Energi som ble om lag 19 mill. kroner lavere enn opprinnelig budsjettert. På rammeområdene er det et positivt avvik på 6,3 mill. kroner Etter 2004 er det bare ett år at rammeområdene fikk høyere netto utgift enn budsjett og det var i Når det gjelder resultatutviklingen samlet for kommunen de siste årene illustreres dette i diagrammet nedenfor. Brutto driftsresultat er resultatet før finansutgifter og -inn-tekter samt avsetninger. Brutto driftsresultat er uttrykk for balansen mellom løpende utgifter og inntekter. Diagrammet viser svekkelse i brutto driftsresultat fra overskudd på 35.8 mill. kroner i 2005 til underskudd på 60.2 mill. kroner i Det var en klar forbedring fra 2008 til 2009 og en liten svekkelse fra 2009 til Det er flere faktorer som har bidratt til endringen i brutto resultat fra 2005 og som ikke har direkte med det vi tenker på som klart driftsrelaterte forhold. I tabell 2.2 er det foretatt en korrigering for to slike forhold, nemlig momskompensasjon fra investeringer og avskrivninger. Tabellen viser at driftsbalansen, korrigert for disse to nevnte forholdene, er svekket med 24 mill. kroner fra 2005 til Hvis det i tillegg korrigeres for at eiendomsskatten ikke har hatt en utvikling som øvrige inntekter, sitter vi igjen med at denne rene driftsbalansen har blitt svekket med bare omlag 10 mill. kroner. Årsberetning

12 Tabell 2.2: Brutto driftsresultat 2005 og 2009 endringer som bidrar til svekket resultat Mill. kr Endring Bto. driftsresultat - 35,8 60,3-96,1 Reduserte inntekter - momskompensasjon investeringer - 58,6-22,9-35,7 Reduserte utgifter - avskrivninger 50,7 87,1-36,4 Korrigert bto. driftsresultat - 27,9-3,9-24,0 Netto driftsresultat er resultatet etter finansutgifter og -inntekter og før avsetninger. Det illustreres i diagram 2.1 at det er en klar samvariasjon mellom svingningene i netto finans og svingningene i netto driftsresultat. Tabell 2.3: Finansinntekter og -utgifter Mill. kr Endring Utbytte Skagerak - 37,1-57,1-20,8-36,3 Finansforvaltningen inkl. tap på Hedgefond 36,7-83,4-69,0-14,4 Renteinntekter - 14,9-11,4-9,6-1,8 Sum finansinntekter - 15,3-151,8-99,4-52,4 Renteutgifter 98,0 70,2 65,3 4,9 Avdragsutgifter 55,3 48,0 51,5-3,5 Sum finansutgifter 153,3 118,2 116,8 1,4 Netto finans 138,0-33,6 17,4-51,0 Tabellen viser endringene fra 2008 til 2010 i finansinntekter og -utgifter. Finansinntektene i 2010 er 52,4 mill. kroner lavere enn i Utbyttet fra Skagerak Energi i 2010 var 36,3 mill. kroner lavere enn i Dette skyldes lavere overskudd i Skagerak Energi i 2009 enn i I 2010 mottok Porsgrunn kommune 148 mill. kroner som eieruttak fra Skagerak Energi i tillegg til ordinært utbytte. Dette eieruttaket er en inntekt som føres i kommunens investeringsregnskap. Resultat på finansforvaltningen i 2010 var på 6,8 %. Det er lavere enn i 2009, men høyere enn det vi i snitt har hatt som årlig avkastning siden oppstarten i Rentenivået var lavt også i 2010 og ga noe lavere renteutgift enn vi hadde i 2009 selv om lånegjelden økte noe. Finans-utgiftene samlet er redusert med 1,4 mill. kroner fra 2009 som følge av redusert rentenivå. Disse tre faktorene - utbytte, finansavkastning og renteutgift - ga et negativt resultat på netto finans på 17,4 mill. kroner - høyere finansutgifter enn finansinntekter i Diagrammet nedenfor illustrerer hvordan resultatnivået i Porsgrunn er, sammenlignet med noen av våre nabokommuner. I diagrammet vises gjennomsnittlig årlig brutto og netto driftsresultat målt i % av brutto driftsinntekt i perioden Diagram 2.2: Netto driftsresultat i % av brutto driftsinntekt Årsberetning 2010

13 Diagrammet 2.2 viser at utviklingen i disse kommunene i perioden er ganske lik. I 2006 fikk alle landets kommuner en resultatforbedring som følge av den rød-grønne regjeringen. I 2008 fikk kommunene en betydelig nedtur som følge av finanskrisen og sterkest for de som hadde mest plassert. I 2009 fikk alle kommuner en resultatforbedring som følge av regjeringens krisepakke. Porsgrunn hadde i 2009 en sterkere resultatforbedring enn de øvrige kommunene. Det kan tilskrives både innsparingstiltakene og bedret finansresultat. Status i 2010 er en svekkelse i alle kommunene fra 2009, og noe sterkere for Skien enn de øvrige. Sunn kommunal økonomiforvaltning tilsier at netto driftsresultat bør være på minst 3 % av driftsinntektene. I 2010 er vi om lag 55 mill. kroner unna dette målet Resultat vedr. vedtatte innsparingstiltak i 2010 Nedenfor vises de vedtatte innsparingstiltakene i 2010 sortert pr. rammeområde slik de ligger i tabell 4.1 i vedtatt HP : Tabell 2.4: Tiltak innenfor rammeområdet Formannskapet 2010 Reduksjon 1 årsverk - kemneren Økonomiavdelingen - nedbemanning Utviklingsavdelingen - nedbemanning, div. driftsred Serviceavdelingen - nedbemanning, driftskutt Personalavdelingen - driftsreduksjoner % kutt i virksomhetenes rammer Sum innsparings- og effektiviseringstiltak Regnskapet for 2010 viser en lavere netto utgift på området enn budsjettert. Tiltakene er gjennomført som forutsatt. Tabell 2.6: Tiltak innenfor rammeområdet Helse og omsorg 2010 Kjølnes legesenter - innsparing -288 Legevaktsamarbeid med Skien - redus. netto utg Redusert aktivitet helse- og aktivitetssentra -150 Redusert vikarbruk og vikarkostnad i Vikarbanken -500 Red. antall sykehjemsplasser % kutt i virksomhetenes rammer Sum innsparings- og effektiviseringstiltak Legevaktsamarbeid ble ikke etablert som forutsatt og dette innsparingstiltaket falt dermed ut. Øvrige tiltak ble gjennomført med den forutsatte innsparingseffekten. Tabell 2.5: Tiltak innenfor rammeområdet Barn, unge og kultur 2010 Filmsenteret Charlie - økt inntjening Barnehagene omstilling/ reduserte rammer SFO - reduserte utgifter og økt inntekt PPT redusert bemanning Kulturskolen - redusert bemanning og økt årsavgift Kultur, idrett og fritid omstilling/nedbemanning Nedleggelse av biblioteket på Stridsklev Endring i skolestrukturen % kutt i virksomhetenes rammer Sum innsparings- og effektiviseringstiltak Innsparingstiltaket vedr. skolestruktur ble justert med egen sak i bystyret. Øvrige innsparingstiltak er gjennomført. Tabell 2.7: Tiltak innenfor rammeområdet Plan og kommunalteknikk 2010 Byutvikling og Geodata; økt innt. /redusert utg Kommunalteknikk - eff.tiltak herunder nedbem Parkeringsgebyr - innføring Eiendomsforvaltning effektivisering og omst % kutt i virksomhetenes rammer Sum innsparings- og effektiviseringstiltak Innføring av parkeringsgebyr ga ikke den forutsatte netto gevinsten i For øvrig er tiltakene gjennomført med til dels mer enn den planlagte innsparingseffekten. Dette gjelder særlig for GeoData og Bygg og eiendomsavdelingen. Årsberetning

14 Tabell 2.8: Tiltak innenfor rammeområdet Kirker og trossamfunn % kutt i virksomhetens rammer Sum innsparings- og effektiviseringstiltak Også her er tiltaket gjennomført med den forutsatte effekten, at det er avvik på rammeområdet har andre årsaker. Tabell 2.9 Ikke-fordelte tiltak som gjelder hele kommuneorganisasjonen 2010 OU effekt Ikke-spesifiserte tiltak Sum innsparings- og effektiviseringstiltak Det ble ikke iverksatt noe særskilt varig innsparingstiltak relatert til OU Vi vil nevne her at samlet gevinst som følge av bedre innkjøpsavtaler i 2010 har samlet effekt som langt overstiger dette ikke-fordelte innsparingskravet på 1.7 mill. kroner. Jfr. GKI s beskrivelse av sine resultater foran i kapittel Oppsummert Det samlet innsparingskravet som ligger i tiltakene ovenfor var 45 mill kroner. Som nevnt er det noen tiltak som har blitt vedtatt endret og/eller ikke gitt den forutsatte innsparings-gevinst. Vi anslår at de gjennomførte tiltakene har bidratt til en besparelse i 2010 på om lag 37 mill. kroner. 12 Årsberetning 2010

15 2.2.3 Driftsregnskapet I h.h.t. våre regnskapsforskifter er det noen obligatoriske oppstillinger av budsjett og regnskap som alle kommuner skal benytte. En av disse er vist som vedlegg 6.1: Økonomisk oversikt og drift. Vi viser til denne for innsyn i våre ulike typer inntekter og utgifter samt hvordan brutto og netto driftsresultat fremkommer. Disponible inntekter Driftsregnskapet består på den ene siden av såkalte disponible frie inntekter og utgifter og på den andre siden av utgifter og inntekter knyttet til rammeområdene. Tabellene nedenfor viser driftsregnskapet fordelt slik. Fra 2009 til 2010 øker sum frie disponible inntekter med 5,4 %. Noe av denne inntektsveksten går med til å kompensere for svekket finansresultat. Utgiftsveksten på rammeområdene fra er på 4,0 %. Tabell 2.10: Disponible inntekter til fordeling Endr. Regnskap Justert Avvik Regnskap i % 2010 budsjett /10 Skatt på inntekt og formue Ordinært rammetilskudd Skatt på eiendom Andre generelle statstilskudd Sum frie disponible inntekter ,4 FINANSINNTEKTER/-UTGIFTER: Renteinntekter og utbytte Renteutgifter og andre finansutgifter Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter AVSETN. OG BRUK AV AVSETN: Til ubundne avsetninger Til bundne avsetninger Bruk tidl. års regnskapsm. mindreforbruk Bruk av ubundne avsetninger Netto avsetninger Overført til investeringsregnskapet Til disp. for rammeområdene Sum disponert til drift ,0 Regnskapsmessig mindreforbruk Brutto driftsresultat Netto driftsresultat Det fremgår av kolonne Avvik i 2010 i tabellen at sum disponible inntekter for rammeområdene ble 10,4 mill. kroner høyere enn budsjettert. Samlet disponert netto utgift for rammeområdene ble 6,3 mill. kr. lavere enn budsjett. Regnskapet er dermed avsluttet da avsluttet med et overskudd på 16,7 mill. kroner. Rammeområdene. Tabellen nedenfor viser utgifter, inntekter og netto utgift pr. rammeområde. Som vedlegg 6.2 i dette heftet er det vist en spesifikasjon med tall for virksomhetene pr. rammeområde. For nærmere redegjørelse om disse tallene vises det til gjennomgangen pr. rammeområde og til heftet med virksomhetenes årsmeldinger. Årsberetning

16 Tabell 2.11: Utgifter og inntekter pr. rammeområde Tall i 1000 Regnskap Endret budsj. Avvik i Regnskap Endr. i % Formannskapet Formannskap Sum utgifter ,1 Sum inntekter ,3 Netto utgift ,4 Barn, unge og kultur Sum utgifter ,0 Sum inntekter ,0 Netto utgift ,3 Helse og omsorg Sum utgifter ,3 Sum inntekter ,6 Netto utgift ,2 Plan og kommunalteknikk Sum utgifter ,2 Sum inntekter ,1 Netto utgift ,7 Kirker Sum utgifter ,5 Sum inntekter ,5 Netto utgift ,2 Ikke fordelte utgifter/inntekter Sum utgifter ,6 Sum inntekter ,6 Netto utgift ,5 Alle rammeområdene Sum utgifter ,7 Sum inntekter ,7 Netto utgift ,0 Sum for alle rammeområdene viser en økt netto utgift på 4,0 %. Den kommunale deflatoren i 2010 var 3,7 %. Fjorårets lønnsoppgjør hadde en slik profil at lønnsveksten i Porsgrunn ble sterkere enn gjennomsnittet og vi har grunn til å anta at dette er forklaringen på at økningen i Porsgrunn ble noe større enn det deflatoren skulle tilsi. Av kolonnen til høyre fremgår det store ulikheter områdene imellom m.h.t. endring i utgifter og inntekter fra 2009 til Nedenfor omtales noen faktorer som belyser både endringer fra 2009 til 2010 og avvik i 2010 på de ulike rammeområdene. Formannskapet Dette er det eneste rammeområdet med lavere utgift i 2010 enn i 2009 og det er også et positivt avvik i forhold til budsjettet i Det var budsjettert med en svak vekst i 2010 og når regnskapet så viser lavere utgift enn budsjettert så kan dette henføres til at innsparingstiltakene fikk noe høyere effekt enn forutsatt. Det var bl.a. flere ubesatte stillinger en lengre periode i påvente av resultatet av prosessen knyttet til OU Årsberetning 2010

17 Barn, unge og kultur Dette rammeområdet hadde en vekst fra 2009 til 2010 på 5,3 %. Lønnsoppgjøret medførte sterkere lønnsvekst innenfor dette rammeområdet enn de øvrige og forklarer en vesentlig del av den relativt sterke kostnadsveksten på området. Det lå inne i budsjettet en kostnadsvekst knyttet til økt aktivitet tilsvarende 1 % av budsjettrammen. Dette gjaldt primært økt timetall på barnetrinnet, styrking av det spesialpedagogisk arbeidet i barnehage og skole samt styrking av barnevernet. Det er noen virksomheter som både har relativt sterk vekst og betydelige negative avvik i forhold til budsjett. Dette gjelder i særlig grad PP-tjenester, Vestsiden oppvekstssenter og Saturnveien barne- og ungdomssenter. Voksenopplæringen er også i 2010 den virksomheten innenfor rammeområdet som har størst positivt avvik i forhold til budsjett med 2 mill. kroner. Kirker og trossamfunn. Her er det et avvik i forhold til budsjett som i sin helhet kan henføres til økt tilskudd til andre trossamfunn enn den norske kirken. På dette området er veksten på 16 % og skyldes bevilgninger i driftsbudsjettet til vedlikehold av kirker. Det ble også en vekst i tilskuddet til trossamfunn som det ikke var tatt høyde for og den forklarer avviket i forhold til budsjett. Ikke-fordelte utgifter og inntekter I denne kategorien ligger bl.a. lønnsreserven samt del av pensjonsutgiftene som ikke fordeles på virksomhetene. Lønnserven ble budsjettmessig økt med 3 mill. kroner i løpet av året og virksomhetene ble tilført 1,8 mill. kroner mer enn budsjettert reserve. På den andre siden ble årets pensjonsutgifter om lag 6 mill. kroner lavere enn budsjettert. Dette positive avviket kommer til uttrykk her og bidrar til at resultatet her er bedre enn budsjettert. Helse og omsorg. Samlet er det en vekst på rammeområdet fra 2009 på 5,2 %. Sammenlignet med 2009 er det vekst på NAV Porsgrunn, Rus og psykiatri og SAMBA. SAMBA fikk en høyere utgift på 1.1 mill. kroner mer enn budsjettert, mens NAV og Rus og psykiatri hadde et mindreforbruk på henholdsvis 1.5 og 1.6 mill. kroner. Borgehaven hadde størst negativt avvik av virksomhetene innenfor rammeområdet med 4.1 mill. kroner. Plan og kommunalteknikk. Samlet netto utgift i 2010 var 3,7 % høyere enn i Samtidig var det et positivt avvik for rammeområdet samlet i 2010 på 1,5 mill. kroner så veksten fra 2009 ble lavere enn budsjettert. Virksomhetene med sterkest vekst er Bygg og eiendom og Byutvikling. Byutvikling får økning som følge av OU10, der tre planstillinger ble overført fra den tidligere Utviklingsavdelingen. Bygg- og eiendom får økte utgifter som følge av økte leiekostnader, men økningen ble noe lavere enn budsjettert. Resultatet i 2010 ble et samlet positivt avvik for virksomheten på 2.1 mill. kroner. Brann og feiing bidrar i 2010 med et positivt avvik i forhold til budsjett på 1.2 mill. kroner, mens Kommunalteknikk også i 2010 fikk merforbruk i forhold til budsjett (2.1 mill. kroner). Av dette kan 2 mill. kroner henføres til renovasjon som også i 2010 fikk høyere utgifter enn inntekter, men uten fondsmidler for å dekke opp for avviket. Utvikling over tid på rammeområdene Hvis en ser på utviklingen i sum utgift på ulike tjenesteområder og forutsetter at årslønnsvekst på de ulike områder er noenlunde lik vil endring i sum utgift avspeile ulikheter m.h.t. endring i aktivitet og omfang på de ulike områder. I tabellen nedenfor er det vist endring i sum utgift i perioden pr. rammeområde. Veksten har vært sterkest innenfor rammeområdet Barn, unge og kultur. Det er her særlig barnhagereformen som bidrar til høyere utgifter. Den kommunale deflatoren i samme perioden har vært på 22 %. Det er rammeområdet Formannskapet som særlig utmerker seg m.h.t. lav vekst, med 6,2 % lavere enn deflatoren i samme periode. Tabell 2.12: Rammeområdene utgiftsvekst Vekst i % Vekst i mill. kr Barn, unge og kultur 39,6 204,7 Helse og omsorg 31,4 173,3 Plan og kommunalteknikk 20,5 74,2 Formannskap 15,8 19,2 Alle områdene 31,9 471,4 Årsberetning

18 2.2.4 Investeringsregnskapet Tabellen 2.13 viser investeringsprosjekt sortert etter påløpt kostnad i 2010, og omfatter prosjekt hvor sum påløpt i 2010 er mer enn 3 mill. kroner. Her fremgår det også sum påløpt hittil, da de fleste prosjektene løper over flere år. Dessuten vises sum bevilget, evt. vedtatt kostnadsramme til prosjektene. Differansen mellom denne og sum påløpt kostnad fremgår av kolonnen til høyre. Tabell 2.13: Status større investeringsprosjekter 2010 Regnskap Sum Sum Avvik bevilg påløpt bevilget - påløpt 7285 Valleråsen renseanlegg 21,9 26,1 30,0 3, Nye sykehjemsplasser - Brevik 18,6 21,5 49,4 27, Knardalsstrand slamlinje 2 17,0 23,0 29,0 6, Rehabilitering vann ÅBEV 12,2 12,2 18,6 6, Fornying IKT og inventar skolene 10,6 23,3 25,0 1, Rehabilitering avløp ÅBEV 9,4 9,4 18,0 8, Ny skole Heistad 8,6 11,6 178,5 166, Rolandsvegen bofellesskap 7,9 8,8 22,6 13, Eiendomsforv. utviklingstiltak ÅBEV 6,6 6,6 16,5 9, Skomværbygget 5,2 5,3 7,5 2, Tveten barneskole 4,9 5,8 64,7 58, Bygg - myndighetskrav 4,8 5,8 6,0 0, Fornyelse av maskiner ÅBEV 4,5 4,5 4,7 0, St.Hansåsen - ombygging 4. etg. 4,5 4,5 7,5 3, Skateanlegg - Campus Kjølnes 4,4 4,9 5,5 0, Omlegging avløp Floodeløkka 4,4 4,9 10,0 5, Stridsklev skole - Bovis 4,3 4,9 8,5 3, Div. vegutbedringer ÅBEV 3,8 3,8 4,1 0, Kirkebygg tilskudd rehab. mv. 3,3 3,9 5,1 1,2 Det er noen prosjekt hvor påløpt kostnad pr er høyere enn det som er bevilget t.o.m og hvor det ikke ligger noen ytterligere bevilgning i budsjettet for Det gjelder seks mindre prosjekt med et avvik på til sammen 1.7 mill. kroner. I tabell 2.14 vises samlet kostnad i investeringsregnskapet, finansieringsbehovet og hvordan dette er finansiert. 16 Årsberetning 2010

19 Tabell 2.14: Investeringsregnskapet - skjema 2 Tall i mill. kroner Regnskap Opprinnelig Justert Regnskap 2010 budsjett budsjett FINANSIERINGSBEHOV Investeringer i anleggsmidler 219,3 205,2 218,7 175,8 Utlån og forskutteringer 31,3 24,0 24,0 45,4 Avdrag på lån 12,3 5,3 5,3 14,9 Avsetninger 176,6 5,0 153,4 36,8 ÅRETS FINANSIERINGSBEHOV 439,5 239,4 401,3 272,9 FINANSIERING Bruk av lånemidler - 167,0-197,7-205,1-172,3 Inntekter fra salg anl.midler - 200,6-10,0-10,0-30,9 Tilskudd til investeringer - 25,4-15,9-19,9-22,7 Mottatte avdrag/renter på utlån mm - 10,9-3,0-3,0-16,5 Andre inntekter - 0,1 0,0-148,4-1,1 SUM EKSTERN FINANSIERING - 403,9-226,5-386,3-243,4 Overført fra driftsregnskapet - 5,9-5,4-5,4-2,5 Bruk av avsetninger - 58,9-7,5-9,6-27,0 SUM FINANSIERING - 468,6-239,4-401,3-272,9 UDISPONERT 29,2 Investeringsregnskapet er avsluttet med 29,2 mill. kroner som udisponert inntekt. Dette gjelder fondsmidler overført fra Vekst i Grenland, men som det ikke foreligger vedtak på hvordan skal disponeres. Rådmannen vil ved behandlingen av regnskapet anbefale at disse midlene avsettes på Langsiktig kapitalfond og forvaltes som del av dette. I diagram 2.3 illustreres investeringsnivået i Porsgrunn kommune. I årene var det en sterk økning, mens vi hadde et lavere nivå i perioden , men får en ny topp i 2011 og I diagrammet vises regnskapstall for perioden , og tall fra økonomiplanen for Diagram 2.3: Investeringsnivået Årsberetning

20 2.2.5 Kommunens finansielle situasjon Nedenfor redegjøres det for noen sentrale forhold vedr. kommunens finansielle situasjon. Tabell 2.15: Fondsmidler Hele 1000 kroner Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne investeringsfond Bundne investeringsfond Sum Fra 2007 til 2008 ble sum fonds halvert. Det ble da brukt 150 mill. kroner i driftsregnskapet for å unngå regnskapsmessig underskudd. Det ble dessuten brukt 511 mill. kroner av ulike investeringsfonds, herav ble 400 mill. kroner brukt til ekstraordinær nedbetaling av lån. Tabell 2.16: Oversikt større fond I 2009 ga et bedre resultat rom for avsetninger til disposisjonsfond. I 2010 er det i h.h.t. budsjett foretatt avsetninger til og bruk av fonds som innebærer en liten netto økning i disposisjonsfond. Det er i tillegg foretatt en netto avsetning på ubundne investeringsfond på 117 mill. kroner Inkludert i dette er ikke minst avsetning av 148 mill. kroner av eieruttak fra Skagerak Energi i Saldo Saldo Saldo Realverdifond * 85,7 93,6 66,5 Bufferfond finans * ,6 Vedlikeholdsfond * 41,9 41,7 35,1 Campus Kjølnes * 73,7 82,9 86,3 Generelt disp. fond * 0 8,3 0 Virksomhetenes resultatfond * 5,1 9,3 9,9 Energifond * 2,1 1,4 Kapitalfond - langsiktig plassering 143,2 142,6 141,8 Kapitalfond - mellomlang plassering 148,4 Ny skole Heistad 97,6 92,9 88,4 Nye sykehjemsplasser 99,2 97,1 78,5 Nytt kulturhus 89,4 77,4 75,1 Tomte- og boligfond 16,0 15,2 Utbygging Kammerherreløkka 5,0 5,0 Sum 634,8 673,1 793,2 *) Disposisjonsfonds av fondet til Campus Kjølnes er 32.4 mill. kroner disposisjonsfond og resten pr på 53,9 mill. kroner er investeringsfond. Med unntak for virksomhetenes resultatfond inngår forvaltningen av disse fondene i den finansforvaltningen som det redegjøres for nedenfor. Der inngår dessuten 100 mill. kroner i anleggsobligasjoner samt om lag 19 mill. kroner direkte plassert Energi og miljøkapital AS. I tillegg kommer at vi har rapportert plassering av overskuddslikviditet som inkludert i denne finansforvaltningen. Finansforvaltningen I h.h.t. vårt finansreglement har vi en portefølje som rapporteres todelt, dvs. lange og mellomlange plasseringer, og som forvaltes etter ulike retningslinjer og rammer. 18 Årsberetning 2010

Årsberetning 2011. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2011. Sammen om Porsgrunn Årsberetning 2011 Sammen om Porsgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2011 2 Side 2. Resultater og økonomisk utvikling 5 2 1 Balansert målstyring 5 2 2 Økonomisk analyse 8 3. Likestilling

Detaljer

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT

Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER DRIFTSUTGIFTER INVESTERINGER NETTO FINANSUTGIFTER LÅNEGJELD NETTO DRIFTSRESULTAT OG REGNSKAPSRESULTAT Økonomiske analyser DRIFTSINNTEKTER Kommunens driftsinntekter består i hovedsak av: - salgs- og leieinntekter, som gebyrer og betaling for kommunale tjenester - skatteinntekter d.v.s. skatt på formue og

Detaljer

Årsberetning 2009. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2009. Sammen om Porsgrunn Årsberetning 2009 Sammen om Porsgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2009.................................... 2 2. Resultater og økonomisk utvikling......................................

Detaljer

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799

Finansieringsbehov 321 082 726 662 766 162 238 000 000 605 732 799 Økonomisk oversikt investering Investeringsinntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom -16 247 660-37 928 483-15 000 000-11 366 212 Andre salgsinntekter -231 258-190 944 0-17 887 318 Overføringer med

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2013 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2013 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2013 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 41,5 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var

Detaljer

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014

Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet Opprinnelig budsjett 2014 Vedlegg 1 Budsjettskjema 1A - Driftsbudsjettet budsjett 2013 Regnskap 2012 FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue -1 666 700-1 594 200-1 514 301 Ordinært rammetilskudd -1 445 758-1 357 800-1

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 113 390 647 56 326 919 51 461 003 Budsjett 2013 Levanger Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 31 219 040 29 076 860 28 758 389 Andre salgs- og leieinntekter 117 337 699 115 001 361 110 912 239 Overføringer

Detaljer

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286

Budsjett 2013. Brutto driftsresultat 66 332 565 63 447 670 40 169 286 Budsjett 2013 Verdal Kommune Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 34 661 062 31 808 515 32 180 964 Andre salgs- og leieinntekter 65 774 130 59 623 880 74 118 720 Overføringer med

Detaljer

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING

HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING Ordinært Renteinntekter Gevinst Renteutgifter Tap Avdrag Merforbruk/mindreforbruk HOVEDOVERSIKTER FORMANNSKAPETS INNSTILLING innstilling: Budsjettskjema 1A Investeringer Budsjett 2011 Budsjett 2012 Budsjett

Detaljer

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14)

Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune (KST 59/14) Budsjettskjema 1A - 2015 - Holtålen kommune Beskrivelse Budsjett 2015 Budsjett 2014 Regnskap 2013 L1 Skatt på inntekt og formue 37 306 000 37 344 000 36 335 570 L2 Ordinært rammetilskudd 80 823 000 81

Detaljer

Årsberetning 2012. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2012. Sammen om Porsgrunn Årsberetning 2012 Sammen om Porsgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2012 2 Side 2. Resultater og økonomisk utvikling 7 2.1 Den økonomiske utviklingen i 2012....................................

Detaljer

Økonomiske oversikter

Økonomiske oversikter Bruker: MOST Klokken: 09:41 Program: XKOST-H0 Versjon: 10 1 Økonomisk oversikt - drift Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap i fjor Driftsinntekter Brukerbetalinger 11.897.719,98 11.614.300,00

Detaljer

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen

Medarbeidertilfredshet. kommuneorganisasjonen Lunner kommune Medarbeidertilfredshet i kommuneorganisasjonen RESULTATER 2013 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Formål... 3 1.2 Oppbygging av undersøkelsen... 3 1.3 Gjennomføring, utvalg og

Detaljer

Årsberetning 2008. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2008. Sammen om Porsgrunn Årsberetning 2008 Sammen om Porsgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE Side 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2008 2 2. Resultater og økonomisk utvikling 5 2.1 Balansert målstyring 5 2.2 Økonomisk analyse 8 2.2.1 Den

Detaljer

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013.

ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER. Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. ØKONOMISKE HOVUDOVERSIKTER Tillegg til Rådmannen sitt utkast til budsjett og handlingsprogram 29.10.2013. 138 Økonomisk oversikt - drift Driftsinntekter Brukerbetalinger 32 343 32 081 34 748 Andre salgs-

Detaljer

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune

ÅRSBERETNING. 2014 Vardø kommune ÅRSBERETNING 2014 Vardø kommune Økonomisk resultat Regnskapet for Vardø kommune ble for 2014 gjort opp med et netto driftsresultat på vel 5,4 mill kroner. Netto driftsresultat i regulert budsjett var satt

Detaljer

Årsberetning 2013. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2013. Sammen om Porsgrunn Årsberetning 2013 Sammen om Porsgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2013 2 Side 2. Resultater og økonomisk utvikling 5 2.1 Den økonomiske utviklingen i 2013....................................

Detaljer

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar

Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Drammen bykasse Regnskap 2014 foreløpig status Endelig regnskap 2014 vil foreligge 16. februar Orientering i formannskapet 10. februar 2015 v/ rådmann Osmund Kaldheim Stram styring og effektiv drift sikrer

Detaljer

Vedtatt budsjett 2009

Vedtatt budsjett 2009 Budsjettskjema 1A FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Skatt på inntekt og formue 1) -6 168 640 000-5 531 632 000-5 437 468 135 Ordinært rammetilskudd 1) -1 777 383 000-1 688 734 000-1 547 036 590 Skatt på eiendom

Detaljer

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE

BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE BUDSJETT 2015 FEDJE KOMMUNE Versjon 204 Framlegg frå rådmann INNHOLD Hovedoversikter drift- og investeringsbudsjett -3- KOSTRA oversikter -5- skjema 1A, 1B - drift -9- skjema 2A, 2B - investering -10-

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16. Forslag til vedtak: Saken tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Melhus Wik Arkiv: 431 &32 Arkivsaksnr.: 12/363 Sign: Dato: 04.12.15 Utvalg: Administrasjonsutvalget 16.12.15 AMU 10.02.16 MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Forslag til vedtak:

Detaljer

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter.

Rekneskap. Bokn. kommune. for. Inkl. Noter. Rekneskap 2009 Bokn for kommune Inkl. Noter. Innhald Driftsrekneskap... 3 Investeringsrekneskap... 4 Anskaffelse og anvendelse av midler... 5 Balanse... 6 Regnskapsskjema 1A - drift... 7 Regnskapsskjema

Detaljer

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: ARBEIDSMILJØUTVALGET Møtested: Formannskapssalen på rådhuset Møtedato: 28.04.2010 Tid: 09.00 Eventuelt forfall meldes til tlf. Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. HERØY KOMMUNE MØTEINNKALLING

Detaljer

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet

1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1.1 Budsjettskjema 1 A - Driftsbudsjettet 1 Skatt på inntekt og formue 1) -547 849 286-602 552 000-613 491 000 2 Ordinært rammetilskudd 1) -759 680 525-798 308 000-879 576 000 3 Skatt på eiendom -37 234

Detaljer

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL

ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL ØKONOMISKE ANALYSER OG NØKKELTALL 1. Innledning Regnskapsanalysens formål er blant annet å gi opplysninger om siste års utvikling, samt sentrale utviklingstrekk i kommuneøkonomien. I regnskapsanalysen

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013.

Medarbeiderundersøkelsen i Grimstad kommune 2013. Medarbeiderundersøkelsen i. Kommunerapport Resultater på - og sektornivå 15. mars Om Medarbeiderundersøkelsen og Kommunerapport. Medarbeiderundersøkelsen ble gjennomført i januar/februar og omfattet alle

Detaljer

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013

Utgangspunktet. Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Utgangspunktet Strategi for økonomisk balanse Et regnskapsmessig underskudd i 2011 på 52,4 mill kr Planlagt inndekket 22,6 mill i 2012 og 29,8 mill i 2013 Et høyere driftsnivå enn sammenlignbare kommuner,

Detaljer

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret Trysil kommune Saksframlegg Dato: 03.05.2013 Referanse: 9556/2013 Arkiv: 210 Vår saksbehandler: David Sande Regnskap og årsberetning for 2012 - Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet Kommunestyret

Detaljer

Årsberetning 2014. Sammen om Porsgrunn

Årsberetning 2014. Sammen om Porsgrunn Årsberetning 2014 Sammen om Porsgrunn INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Arbeidet i Porsgrunn kommune i 2014 2 Side 2. Resultater og økonomisk utvikling 5 2.1 Den økonomiske utviklingen i 2014....................................

Detaljer

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3

ØKONOMISK VURDERING 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING. Kommentarer: 1.1 Fordeling av utgiftene: ÅRSMELDING 2005 FLESBERG KOMMUNE SIDE 3 1. ANALYSE DRIFT: ØKONOMISK VURDERING Regn Oppr. Regulert Regn Bud/regn Regnsk 2004 Bud 2005 Bud 2005 2005 Avvik i% 2004 DRIFTSINNTEKTER Brukerbetalinger -6 362-5 958-5 958-6 474 8,66 % 1,76 % Andre salgs-

Detaljer

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF

GAMVIK NORDK UTVIKLING KF GAMVIK NORDK UTVIKLING KF REGNS P QKONOMISK OVERSIKT I HENHOLD TIL FORSKRIFT OM ARS OG ARSBERETNING KJØREDATO: 09/02/10 KL: 13.12.42 GAMVIK NORDKYN UTVIKLING KF SIDENR: 1 SSKJEMA 1A DRIFTSET KOSTRAART

Detaljer

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3

ÅRSREGNSKAP Innholdsfortegnelse. - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 ÅRSREGNSKAP 2014 Innholdsfortegnelse - Balansen Side 1 - Revisjonsberetning for 2014 Side 2-3 Økonomiske oversikter - Hovedoversikt driftsregnskap Side 4 - Hovedoversikt investeringsregnskap Side 5 - Regnskap

Detaljer

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1

Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Kirkelig fellesråd i Oslo Vedlegg 1 Driftsregnskap Budsjett Avvik Avvik % Linje nr Art nr Navn på hovedgruppe 1 600-659 Brukerbetaling. Salgs-, avgifts- og leieinntekter -4 421-3 200-1 221 38,2 % -2 939

Detaljer

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014

Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Økonomiplan 2014-2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag Kommunestyret 12.11.13 27.02.2010 1 Marnardal kommune -et kraftsenter i vekst og utvikling Økonomiplan og budsjett er utarbeidet med grunnlag i følgende:

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2012-2015

Budsjett og økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Budsjett og økonomiplan 2012-2015 10. November 2011 Om økonomiplanen Økonomiplanen er kommuneplanens handlingsdel. Dokumentet er en plan for de neste fire årene, ikke et bevilgningsdokument.

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Dato: 26.02.2015 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2014 Svar fra 191 kommuner (inkl Oslo) og 18 fylkeskommuner 1 Fra: KS 26.02.2015 Regnskapsundersøkelsen 2014 - kommuner og fylkeskommuner 1. Innledning KS

Detaljer

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert.

Årsberetningen. Resultatet for 2014 ble noe bedre enn budsjettert. Eiendomsskatt er innført, men med et grunnlag vesentlig lavere enn budsjettert. INNHOLD Årsberetningen... 3 1. Økonomiske resultater... 4 1.1. Driftsinntekter... 5 1.2. Driftsutgifter... 6 1.3. Finansposter... 7 1.4. Avsetninger... 7 2. budsjettavvik FoR tjenesteområdene... 7 3. Investeringer...

Detaljer

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010

Regnskap 2010. Regionalt Forskningsfond Midt-Norge. Regnskap 2010 0 Regionalt Forskningsfond Midt-Norge 1 INNHOLD Forskriftsregnskap 2010 side Innhold... 1 Hovedoversikter: Hovedoversikt Driftsregnskap... 2 Anskaffelse og anvendelse av midler... 3 Balanseregnskap: Eiendeler

Detaljer

Medarbeiderundersøkelsen 2010. Resultater for Lillehammer kommune sett under ett

Medarbeiderundersøkelsen 2010. Resultater for Lillehammer kommune sett under ett Medarbeiderundersøkelsen 2010 Resultater for Lillehammer kommune sett under ett Endringer i forhold til tidligere år Tatt i bruk ny undersøkelse og nytt verktøy (bedrekommune.no fra KS/KF) Ikke grunnlag

Detaljer

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015

Vedlegg til budsjett for Meland kommune 2015 Vedlegg til budsjett for Meland kommune Økonomiske oversikter Side Driftsregnskap V - 2 Investeringsregnskap V - 3 Anskaffing og bruk av midlar V - 4 Budsjettskjema 1 A - Drift V - 5 Budsjettskjema 2 A

Detaljer

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012

NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 NOTAT REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2011 KS Dato: 28. februar 2012 1. Innledning KS har innhentet finansielle hovedtall fra regnskapene til kommuner og fylkeskommuner for 2011. Så langt er det kommet inn svar

Detaljer

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14

Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 LEKA KOMMUNE Vår saksbehandler Laila E. Thorvik SAKSFRAMLEGG Dato: Referanse 22.5.2014 Saksgang: Utvalg Møtedato Formannskap 03.06.14 Kommunestyre 05.06.14 Saknr. Tittel: 48/14 REGNSKAP FOR LEKA KOMMUNE

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2013 2016 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling

Namsos kommune. Saksframlegg. Økonomisjefen. Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007. Rådmannens innstilling Namsos kommune Økonomisjefen Saksmappe: 2007/4749-1 Saksbehandler: Ronald Gåsvær Saksframlegg Namsos kommune Budsjettkontroll pr. 1. kvartal 2007 Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Rådmannens

Detaljer

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet

Årsregnskap 2011. - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet - Kommentar til regnskapet - Hovedoversikter - Driftsregnskap - Investeringsregnskap - Balanseregnskap - Noter til regnskapet Innhold KOMMENTARER TIL REGNSKAPET... 2 DRIFTSREGNSKAP... 2 INVESTERINGSREGNSKAP...

Detaljer

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift

Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift Vedlegg 7.1 Økonomiplan drift FRIE DISPONIBLE INNTEKTER Rekneskap 2009 Budsjett 2010 Budsj. 2010rev Budsjett 2011 Buds'ett 2012 Budsjett 2013 Budsjett 2014 2 Skatt på inntekt og formue 1) -388 629 878-412

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/2656-1 Arkiv: 420 &32 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: MEDARBEIDERUNDERSØKELSEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for Oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling: 1. Hovedutvalg

Detaljer

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2.

Ås kommune. Budsjettreguleringer 2. tertial 2015. Rådmannens innstilling: Budsjettregulering foretas i henhold til tabell 1 og 2. Ås kommune Budsjettreguleringer 2. tertial Saksbehandler: Emil Schmidt Saksnr.: 15/02598-1 Behandlingsrekkefølge Møtedato Arbeidsmiljøutvalget Hovedutvalg for teknikk og miljø 07.10. Hovedutvalg for helse

Detaljer

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014

Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Fra: Lokaldemokrati og kommuneøkonomi 5.12.2014 Rådmannens budsjettforslag for 2015 1. Innledning Budsjettundersøkelsen er gjennomført ved at det er sendt ut spørreskjema til rådmenn i et utvalg av kommuner.

Detaljer

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014

LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 LIKESTILLINGSRAPPORT 2013 MED HANDLINGSPLAN 2014 INNHOLD INNLEDNING... 1 KJØNNSFORDELING... 1 KJØNN OG DELTID... 3 KJØNN OG LØNN... 5 SENIORTILTAK... 5 MOBBING, INKLUDERING, VARSLING... 5 HANDLINGSPLAN

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2013 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2013 Rådmannen i Drammen 9. oktober 2013 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010

TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Modum kommune MØTEINNKALLING HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR innkalles til møte 17.03.2010 kl. 18.00 Sted: Formannskapssalen TILLEGG SAKSLISTE FOR HOVEDUTVALG FOR TEKNISK SEKTOR DEN 17.03.2010 Saksnummer

Detaljer

Vedlegg Forskriftsrapporter

Vedlegg Forskriftsrapporter Vedlegg Forskriftsrapporter Budsjettskjema 1A Driftsbudsjettet Frie disponible inntekter Skatt på inntekt og formue -1 613 484-1 703 700-1 805 500-1 829 000-1 853 400-1 879 000 Ordinært rammetilskudd -1

Detaljer

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015

Rådmannens forslag til. Økonomiplan 2012-2015 Rådmannens forslag til Økonomiplan 2012-2015 Årshjul økonomi Måned Januar Februar Mars April Mai Juni Juli August SeptemberOktober November Desember Uke 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19

Detaljer

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 %

Brutto driftsresultat -10 392 7 116-10 268-1 770 17 190 30 778. Brutto driftsresultat % -3 % 2 % -3 % -1 % 6 % 10 % Hovedoversikter Drift Regnskap 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Budsjett 2017 Budsjett 2018 Budsjett 2019 Driftsinntekter Brukerbetalinger 7 832 7 439 8 042 8 042 8 042 8 042 Andre salgs- og leieinntekter

Detaljer

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016

Saksprotokoll NOTODDEN KOMMUNE. Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 NOTODDEN KOMMUNE Saksprotokoll Utvalg: FORMANNSKAPET Sak: 60/12 Møtedato: 27.11.2012 Arkivsak: 12/230 ÅRSBUDSJETT 2013 - ØKONOMIPLAN 2013-2016 Behandling: Framsatte forslag på etterfølgende sider NOTODDEN

Detaljer

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015

Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan 2016-19, økonomiplan 2016-19 og budsjett 2016. 29. oktober 2015 Presentasjon av rådmannens forslag til Handlingsplan - 19, økonomiplan -19 og budsjett 29. oktober 2015 Befolkningsutvikling Klæbu 9000 350 8000 300 7000 6000 250 5000 4000 3000 2000 1000 200 150 100 50

Detaljer

NOTAT TIL POLITISK UTVALG

NOTAT TIL POLITISK UTVALG NOTAT TIL POLITISK UTVALG Til: formannskapet Fra: rådmannen Saksbehandler: Kristoffer Ramskjell Dato: 15.1.2015 Rapportering på økonomi og nøkkeltall per 31.12.2014 Rapportering på status økonomi, 1 000

Detaljer

Regnskapsheftet. Regnskap 2006

Regnskapsheftet. Regnskap 2006 Regnskapsheftet Regnskap 2006 ÅRSREGNSKAP 2006 - INNHOLD Side Innholdsfortegnelse 3 Innledning 7 Økonomiske oversikter i henhold til forskrift om årsregnskap og årsberetning Regnskapsskjema 1A, Driftsregnskapet

Detaljer

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF

1. kvartal 2014. Hammerfest Eiendom KF 1. kvartal 2014 Hammerfest Eiendom KF 31.03.2013 Side 2 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 1. kvartal 2014... 4 Driftsregnskapet... 4 Investeringsregnskapet... 5 Drift og vedlikehold... 6 Renhold...

Detaljer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer

Overordnet målkart 2011 med kommentarer Overordnet målkart 2011 med kommentarer Kommunestyret 30.09.2010 MÅLKART 2011 Kommentarer til målene i overordnet målkart for 2011: SAMFUNN 1 a) Det tilrettelegges for boligtomter i kommunen Tilrettelegging

Detaljer

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005

MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 MÅSØY KOMMUNE ØKONOMIPLAN 2002-2005 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 1 INNLEDNING... 3 2 STATISTIKK OG UTVIKLINGSTREKK... 3 2.1 BEFOLKNINGSPROGNOSE... 4 2.2 BEFOLKNINGSTALL FOR MÅSØY KOMMUNE

Detaljer

Nøkkeltall for kommunene I Telemark

Nøkkeltall for kommunene I Telemark Nøkkeltall for kommunene I Telemark KOSTRA 2013 Foreløpige tall per 18. mars 2014 Fylkesmannen i Telemark 2 Forord KOSTRA (KOmmune-STat-RApportering) er et nasjonalt informasjonssystem som gir styringsinformasjon

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG

SAMLET SAKSFRAMSTILLING SAKSFRAMLEGG Side 1 av 5 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 13/119 ÅRSBERETNING OG REGNSKAP 2012 - KRØDSHERAD KOMMUNE Saksbehandler: Marit Lesteberg Arkiv: 212 &14 Saksnr.: Utvalg Møtedato 70/13 FORMANNSKAPET 20.06.2013

Detaljer

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015

Lardal kommune. Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Side 1 av 8 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Stab- og støttefunksjon JournalpostID: 11/5998 Budsjett 2012, økonomiplan 2012-2015 Utvalg Møtedato Saksnummer Eldrerådet 29.11.2011

Detaljer

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015

KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Dato: 03.03.2016 NOTAT KS REGNSKAPSUNDERSØKELSE 2015 Kart kommuner med svar Svar fra 194 kommuner (utenom Oslo) og alle fylkeskommuner 1 Fra: KS 03.03.2016 Regnskapsundersøkelsen 2015 - kommuner og fylkeskommuner

Detaljer

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012

DRAMMEN KOMMUNE. Finansrapport pr. 2. tertial 2012 DRAMMEN KOMMUNE Finansrapport pr. 2. tertial 2012 Rådmannen i Drammen 8. oktober 2012 Bakgrunn Finansrapporten er utarbeidet i overensstemmelse med revidert finansreglement for Drammen kommune, fastsatt

Detaljer

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012

BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT 2012 BUDSJETTSKJEMA 1A - DRIFTSBUDSJETT bud. 1 Frie inntekter (rammetilskudd/skatteinntekt) -650 000 000-650 000 000-650 000 000-603 719 000-288 117 795 2 Ordinært rammetilskudd 0 0 0 0-204 267 665 Samhandlingsrefonmen

Detaljer

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017

Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 Forutsetninger i økonomi og handlingsplanen for perioden 2014 2017 1. Finansinntekter a) Pr. 1. januar 2014 er det antatt at verdien av porteføljen som ligger til langsiktig forvaltning utgjør 123,6 mill.

Detaljer

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune

Årsregnskap 2011 for Bodø kommune Økonomikontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 17.04.2012 23839/2012 2011/9717 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/58 Formannskapet 02.05.2012 12/59 Bystyret 24.05.2012 Årsregnskap 2011 for Bodø

Detaljer

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett

Budsjettskjema 1B Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Budsjettskjema 1A Rekneskap Rev. Budsjett Budsjett Konto 2012 2013 2014 Skatt på inntekt og formue -65 540 472-75 866 000-79 667 000 Inntektsutjamning -2 071 112 1 667 000 2 173 000 Eigedomsskatt -6 317

Detaljer

2. Tertialrapport 2015

2. Tertialrapport 2015 2. Tertialrapport 2015 1 Totalprognose PROGNOSE AUGUST 2015 JUSTERT BUDSJETT Netto Utgifter Inntekter utgifter Prognose regnskap netto utgifter Årsprognose avvik pr 2. tert Skatt på formue og inntekt -7

Detaljer

! " ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ 0 0 1" ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ' ),$ -.

!  ' ' &# ' &! ' &($ ' * ' +$ ' % ' % ' ,$-. ' *$ 0 0 1 ' *$ & /$0 ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' %  ' ),$ -. Innholdsfortegnelse! " #$% #$%& ' ' &# ' &! ' &($ ' )%$) ' * ' +$ ' % ' % ' ",$-. ' *$ & /$0" ' *$ 0 0 1" ', $ ' 2 ' )) ' * $1 $$1) ' 3 ' ( 3 00 4 0 5(+ '! ' % " ',$-. " ' ),$ -. ) ' *$ ) ' %) ' ( )!)

Detaljer

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08

Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Melding til formannskapet 26.08.08-41/08 Kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon A-RUNDSKRIV FAKTAARK 4. juli 2008 I dette faktaarket finner du informasjon om kommunesektoren i 2007: Landets

Detaljer

Regnskap 2014. Foreløpige tall

Regnskap 2014. Foreløpige tall Regnskap 2014 Foreløpige tall Utgiftsøkning og inntektssvikt Befolkning 2,32 % vekst i innbyggertall Forutsatt gjennomsnittsinnbyggere, 17 mill Ett års «etterslep» på skatt (01.11.2013) og rammetilskudd

Detaljer

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet:

Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.2014 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: Saksprotokoll i Formannskapet - 24.11.214 Rådmannen fremmet i møte følgende forslag i investeringsbudsjettet: 1. Sykehjemmet avdeling «Rød». Forsikringsoppgjør i forbindelse med vannskade 213 er ennå ikke

Detaljer

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet:

Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende vedtak ble fattet: Fylkesmannen i Buskerud Postboks 1604 3007 DRAMMEN Arkivsak Arkivkode Etat/Avd/Saksb Dato 15/3760 151 SADM/STO/GA 10.12.2015 MELDING OM VEDTAK Kommunestyret behandlet i møte 04.12.2015 sak 95/15. Følgende

Detaljer

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015

Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Side 1 av 5 Lardal kommune Saksbehandler: Lars Jørgen Maaren Telefon: Økonomitjenester JournalpostID: 14/5163 Samfunnsplanens handlingsdel 2015-2018, Økonomiplan 2015-2018, Budsjett 2015 Utvalg Møtedato

Detaljer

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014

Høgskolen i Hedmark. BREV 340 Kommunalt og statlig regnskap. Eksamen høsten 2014 @ Høgskolen i Hedmark BREV 34 Kommunalt og statlig regnskap Eksamen høsten 214 Eksamenssted: Høgskolen i Hedmark Eksamensdato: 8. desember 214 Eksamenstid: 9.-13. Sensurfrist: 31. desember 214 Tillatte

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545. 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aud Norunn Strand Arkiv: 210 Arkivsaksnr.: 14/2545 ÅRSMELDING OG REGNSKAP FOR 2013 Rådmannens innstilling: 1. Modum kommunes årsmelding og regnskap for 2013 godkjennes. 2. Det

Detaljer

INVESTERINGSREGNSKAP

INVESTERINGSREGNSKAP DRIFTSREGNSKAP Regulert Opprinn. Regnskap budsjett budsjett Regnskap Note Driftsinntekter og driftskostnader Brukerbetaling, salg, avgifter og leieinntekter 53 760 153 000 153 000 163 600 Refusjoner/Overføringer

Detaljer

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15

Budsjett og økonomiplan 2016-2019. Rådmannens forslag av 6.11.15 Budsjett og økonomiplan 2016-2019 Rådmannens forslag av 6.11.15 Langsiktig mål: Økonomiplan 2016-2019 Sikre grunnlaget for kostnadseffektive tjenester ut fra tilgjengelige ressurser Kommunens enheter må

Detaljer

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013

Formannskapet 15.02.2013. Kontrollutvalget 19.02.2013 Formannskapet 15.02.2013 Kontrollutvalget 19.02.2013 Regnskap 2012 Harstad kommune Regnskapsresultat 2012 Driftsregnskapet: 0 Investeringsregnskapet: 0 Regnskapsavleggelsen Regnskapet avlagt innen fristen;

Detaljer

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18

VEDLEGG 1. Forslag til budsjett 2015 og økonomiplan 2015-18 VEDLEGG 1. Forslag til budsjett og økonomiplan -18 fra REGNSKAPSSKJEMA 1B - DRIFTSREGNSKAPET (Tall i hele 1000 kr.) Kommentarer 2016 2017 2018 NETTO alle enheter, rådmannens forslag 719 965 734 629 747

Detaljer

Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015

Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015 Ørland kommune TERTIALRAPPORT 2-2015 Til behandling : Formannskapet 19.11.2015 Kommunestyret 19.11.2015 Rapporteringsdato: pr. 31.08.2015 Innledning Tertialrapport 2-2015 er administrasjonens aktivitets-

Detaljer

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013

ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 ÅRSRAPPORT FOR SØGNE KOMMUNES FORVALTNINGSFOND 2013 Organisering Søgne kommunes forvaltningsfond ble etablert i juni 2003 som et kommunalt fond. Vedtekter og investeringsstrategi ble vedtatt av kommunestyret

Detaljer

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011

2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 2.1 Økonomisk oversikt drift - budsjett 2011 Regnskap Budsjett Budsjett 2009 2010 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 80 562 770 81 267 000 83 984 000 Andre salgs- og leieinntekter 146 877 225 161 851

Detaljer

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018

Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Drammen kommunes lånefond Økonomiplan 2015 2018 Innledning Bystyret vedtok i 2004 etableringen av Drammen kommunes lånefond. Opprettelsen av Lånefondet må bl. a ses i sammenheng med etablering av Drammen

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten).

Saksframlegg. 5. Bystyret godkjenner rådmannens årsberetning for 2009 (en del av årsrapporten). Saksframlegg ÅRSOPPGJØRET FOR 2009 Arkivsaksnr.: 10/20386 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til innstilling: 1. Bystyret vedtar å disponere 135 millioner kroner av regnskapsmessig mindreforbruk

Detaljer

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1

Kommuneøkonomi STOKKE KOMMUNE 1 Kommuneøkonomi Sentrale økonomiske begreper Styringsdokumentene hvordan henger disse sammen? Arbeidet med Økonomiplan og Budsjett 2012 Noen økonomiske størrelser 1 Drift eller investering?: Sentrale begreper

Detaljer

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09

Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Overhalla kommune Revidert økonomiplan 2010-2013 Kommunestyrets vedtak, sak 96/09 den 22/12-09 Innhold INNLEDNING 3 1 ØKONOMISK STATUSBESKRIVELSE 3 1.1 Driftsinntekter 3 1.2 Driftsutgifter 4 1.3 Brutto

Detaljer

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning

Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Arkivsaksnr.: 13/1628-5 Arkivnr.: 210 &14 Saksbehandler: økonomikonsulent, Kjersti Vatshelle Myhre ÅRSMELDING OG REGNSKAP 2013 Hjemmel: Kommuneloven 48 Forskrift om årsregnskap og årsberetning Rådmannens

Detaljer

Rådmannens innstilling:

Rådmannens innstilling: Arkivsaksnr.: 14/1667-8 Arkivnr.: 153 Saksbehandler: controller, Maria Rosenberg Tiltak for å oppnå varig, økonomisk balanse - del II Hjemmel: Arbeidet med Handlingsprogram og Økonomiplan er hjemlet i:

Detaljer

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017

KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 KOMMUNEPLANENS HANDLINGSDEL 2014 2017 Budsjett 2014 Rådmannens forslag 05.11.13 BUDSJETTSAKEN PÅ NETT Saksframlegg m/vedlegg: Kommuneplanens handlingsdel 2014 2017 Budsjett 2014. m/vedlegg: Tjenestebeskrivelser

Detaljer

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017

ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 ÅRSBUDSJETT 2014 - HANDLINGSPROGRAM 2014-2017 Arkivsaksnr.: 13/3641 Arkiv: 145 Saksnr.: Utvalg Møtedato 164/13 Formannskapet 03.12.2013 / Kommunestyret 12.12.2013 Forslag til vedtak: 1. Målene i rådmannens

Detaljer

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012.

Fylkesmannen har mottatt særutskrift av bystyresak om budsjett for 2013 og økonomiplan 2013-2016, vedtatt i bystyremøte 17. desember 2012. Saksbehandler, innvalgstelefon Håvard Rød, 5557 2143 Vår dato 08.04.2013 Deres dato 15.01.2013 Vår referanse 2013/1167 331.1 Deres referanse 12/3574 Bergen kommune Postboks 7700 5020 Bergen BERGEN KOMMUNE

Detaljer

Fylkeskommunens årsregnskap

Fylkeskommunens årsregnskap Hva må vi være oppmerksomme på? Studiebesøk fra kontrollutvalgene på Vestlandet Oslo, 19. mars 2013 Øyvind Sunde, director Alt innhold, metoder og analyser presentert i denne presentasjonen er BDO AS eiendom,

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

5.10 Finansinntekter/-utgifter

5.10 Finansinntekter/-utgifter 5.10 Finansinntekter/-utgifter Kapitlet viser kommunens renter og avdrag på lån og renter/avkastning på innskudd/- plasseringer, inklusive renter og avdrag for de selvfinansierende virksomhetene vann/avløp

Detaljer