Linda Buettners praksispris Deling av gode praksistiltak

Transkript

1

2 Linda Buettners praksispris 2016 Deling av gode praksistiltak

3 Linda Buettner Amerikansk professor i rekreasjonsterapi Inspirasjon for det praksisnære arbeidet overfor personer med demens; Simple pleasures Terapisykkel; over 50% nedgang i depresjon. Flere sykler og større studie! Viktig del av WHELD studien Kjærlighet til faget, det enkle, det nære og med selve saken i sentrum! Dele praksisnære tiltak

4 The benefits of cultural exchange for residents with dementia in a teaching nursing home Linda Buettner, PhD, CTRS, LRT Ingelin Testad, PhD, RN Raising chickens at the nursinghome: Learning from the Norwegians (Editorial Buettner & Testad) Konkret praksistiltak Etter besøk på Stokka publiserte hun en artikkel om hvordan man kan ha høner i et sykehjem

5 Dele og implementere SAMAKS Kings College, London FOKUS

6

7

8 SKATTEKISTEN

9 Personorienterte Enkle Kreative Morsomme Nære Kjærlige Smarte Oppsummert; gode terapeutiske tiltak som også har nyhetens interesse!

10 Linda Buettners Praksispris bidrag nr. 1 Endring av måltidsrutiner v/solveig H. Angelvik og ernæringskontaktene Virksomhet Trekanten er et bofellesskap for eldre personer med demens. Det er organisert under Eiganes Hjemmebaserte tjenester i Stavanger kommune. Bofellesskapet åpnet i 2005 og har 26 leiligheter. Beboerne har egne leiligheter og blir av kommunen regnet som hjemmeboende. Tiltak Det har i flere år blitt diskutert at det var for lite med tre fullverdige måltider til dagen. I tillegg var det kort tid mellom frokost og middag, da spesielt for de som sov lenge på morgenen. En så også at de yngre som flyttet inn i bofellesskapet, reagerte på den tidlige middagen. Dette var personer som hadde vært yrkesaktive og vant til å spise senere på dagen. På nyåret i 2015 ble det fremmet et forslag fra ernæringskontaktene, ønske om å flytte middagen. Middagen ble flyttet fra kl til og, lunsj ble servert kl «Endringen av tidene gikk over all forventning, og på evalueringen etter en måned var det kun positive tilbakemeldinger.» Virkning av tiltaket Formiddagene ble roligere Det ble god tid til å lage forskjellige typer lunsj sammen med beboerne. Den økte motoriske aktiviteten som var tidligere på ettermiddagen, uteble hos beboerne. Det er observert endringer i vekten. De som økte i vekt hele tiden og ble overvektige, flatet ut / gikk litt ned i vekt, og har holdt seg der. De som tidligere var lave i vekt, gikk stort sett opp. Blant personalet har det blitt et større fokus på ernæring, riktig kosthold og gode opplevelser rundt måltidene. En ser at dette øker gleden for beboerne.

11 Linda Buettners Praksispris bidrag nr. 2 Aktivitetssenteret Sunde v/selma H. Ramstrøm Aktivitetssenteret Sunde er underlagt Hjemmebaserte tjenester, Madla og Tjensvoll, og holder til i lokaler på Sunde Sykehjem. Flere av de ansatte jobber både i hjemmesykepleiens demensarbeidslag og på aktivitetssenteret. Fokus på aktiviteter med utgangspunkt i den enkeltes interesser og funksjonsnivå aktiviteter brukerne behersker for å bevare selvbildet, selvrespekt og funksjoner kjente daglige gjøremål for å klare dagen hjemme Aktivitetene Det lages mat, gjøres rent, m.m. sammen. Daglig fysisk aktivitet kan være tur i nærmiljøet, hagearbeid, trearbeid og håndarbeid side om side bruker og personal. «Vi kaller oss for A-gjengen, aktivitetsgjengen.» Virkningen av aktivitetene A-GJENGEN Aktiviteter som beherskes, gir økt mestringsfølelse og selvbilde. Dette gir trivsel og godt humør. Fysisk aktivitet gir styrket muskulatur, som styrker balanse og forebygger fall. «Brukerne møtes og forlater oss med velkomst- og avskjedsklem, noe mange viser stor glede for å få, og vi har fått kommentar som; «Den va goe, det e ingen som klemme meg lenger.» På spørsmål om hva brukerne mener om tilbudet, kom det bl.a. fram at aktivitet, trivsel og sosial samvær med andre betyr mye. Det er godt å oppleve at en behersker aktiviteter en trodde var tapt. Det øker egenverdet. Vennskap knyttes og sosial tilhørighet er viktig.

12 Linda Buettners Praksispris bidrag nr. 3 Generasjonssang v/eva-marie S. Toppe Generasjonssang er en aktivitet for en gruppe beboere på avdeling for mennesker med demens på Betanien rehabilitering og sykehjem. Gjennomføring av generasjonssang Musikkterapeut Eva-Marie S. Toppe lærer sanger, regler og dansemåter som beboerne formidler. Disse tar hun med seg i møtet med barnekoret. Både barn og voksne i koret lærer seg disse sangene og gjør sangene og dansene til «sine egne». Dette er en prosess som går over litt tid. Når barna kan sangene/ sanglekene, er de klare for å møte beboerne. «Vi har et stort fargerikt lett stoff, og bruker det som seil, der både barn og beboere holder i stoffet og samarbeider om å la seilet vugge med mens vi synger «Ro ro til fiskeskjær» og «Ro din båt». Barna får krype under seilet, og spenningen som fremkalles gir glad, spontan latter og gode blikkmøter» Målet er at barna og beboerne skal synge og danse sammen, ikke bare for hverandre. Barnekoret danner ring, - og vender sin ring mot beboerne som sitter i ring rundt. Der møter de gode hender og smilende fjes, og samspillet kommer umiddelbart i gang. Viktigst i Generasjonssang er det spontane samspillet, gleden, leken og vitaliteten som oppstår i møtet mellom barna, deres foreldre - og beboerne - i sang og dans. Sanggleden blant barna smitter og beboerne stemmer i og synger spontant med barna. Ved bruk av kjente sanger vekkes minner hos beboerne og bygger en bro mellom fortid og nåtid. Deltagelse, felleskapsopplevelse, og det å bli sett og bekreftet for noe man mestrer, gjør mye med selvfølelse og opplevelsen av å være verdifull som person. Sang og musikk vekker følelsene som gir liv til minnene.

13 Linda Buettners Praksispris bidrag nr. 4 Villig og fri frivillige gir heimkjensle v/bente Lofnes og Toril Midtbø Dagaktivitetssenteret Veglo for demenssjuke i Førde kommune vart oppretta i 2012 og har fem brukarar kvar dag. Elleve frivillige går inn som støtte til aktivitet og trivsel i miljøet. I tråd med den nasjonale strategien (Meld. St. 29 ( ); Demensplan 2020) arbeider vi målretta for å stimulere til nye former for samarbeid mellom offentleg og frivillig sektor. Engasjerte frivillige stiller opp ein til fleire gonger i veka. Deira bidrag gjer at vi kan ha eit fleksibelt og skreddarsydd tilbod for kvar enkelt brukar. Tilpassa aktivitet kan gi ei god kjensle av meistring og bidra til stabil sjølvkjensle. Frivillige hjelper oss å halde ope «ut mot verda» og mot fellesskapen. Dei frivillige tek medansvar ved baking fiske- og bærturar museumsbesøk minnearbeid bingo Dei frivillige er rekruttert via «munn til munn», kjennskap og vennskap. Fleire er tidlegare helsepersonell. Systematisk opplæring og rettleiing blir gitt for å engasjere og behalde frivillige. Erfaringar med tilbodet Personar med demens og pårørande snakkar varmt om tilrettelagde aktivitetar. Det gir innhald, meining og meistring i kvardagen. Erfaringar tyder på at ei aktiv satsing på frivillige gir meir ressursar og større breidde i aktivitetstilbodet. Dei frivillige set ord på kva dei meiner om tilbodet: «Det å vere på Veglo synte seg å bli ei stor glede. Eg vart dregen med inn i eit positivt fellesskap saman med andre frivillige, brukarar og tilsette på Veglo. Vi er ein samla gjeng som driv med diverse aktivitetar, kaffikos og hyggelege samtaler. Brukarane fortel om tidlegare tider, og deltek etter evne i alle aktivitetar. Alle gjev uttrykk for trivsel.» Saman med frivillige skaper vi gode augeblinkar og deler dei med kvarandre! Brukarane skal oppleve at det er godt og trygt å vere på Veglo.

14 Linda Buettners Praksispris bidrag nr. 5 Tilrettelagt museumsbesøk på Limagården v/marianne Gjesdal, Nina Grannes og Sonja Kyllingstad Bofellesskapet og dagsenteret ved Ålgård bo- og aktivitetssenter har sammen med Gjesdal kommune og Jærmuseet opprettet et kulturtilbud til personer med demens. Kulturtilbudet En onsdag hver måned reiser brukere og personalet ved bofelleskapet og dagsenteret på museumsbesøk til Limagården. Ved museet blir gruppen møtt av to faste museumsverter. Besøket består av ulike aktiviteter og opplegg som bringer frem gode øyeblikk og minner hos brukerne. Temaer som har blitt snakket om, og brukerne deltar i er for eksempel: Safting og sylting Sko fra før til nå Gammelt verktøy Fra ull til garn Kverning av kaffe Jul i gamledager Besøket virkning på brukeren Besøket ved Limagården oppleves godt for brukerne. Dette er en aktivitet som er godt innarbeidet, og de fleste har vært med flere ganger. De gir uttrykk for at de kjenner seg igjen, og at de har hatt en god opplevelse. Brukerne er svært fornøyd med besøkene og gleder seg i forkant. Personalet ser at brukerne opplever gode øyeblikk, og at gode minner ofte kommer tilbake. Vi snakker og mye om disse besøkene i hverdagen, og på tross av demenssykdommen er dette en så positiv opplevelse at de fleste husker det i lang tid etterpå Dersom noen av brukerne ikke har mulighet til å være med, tar de bilder og får meg ting fra museet hjem, slik at alle kan dele opplevelsen. Brukerne har vært med på å plantet tomatplanter bygget humlekasser laget knivskaft laget likør kinna smør og separert melk

15 Linda Buettners Praksispris bidrag nr. 6 Bandene fra «Hontasei» v/anna Elise Ekroll og Tove Dubland Klokkarhagen sykeheim er et spesialsykehjem for personer med demens. Det er to boavdelinger og en dagavdeling for hjemmeboende. Tiltaket «Humorterapi» Bandene fra «Hontasei» er et konsept ved Klokkarhagen sykehjem. Demensdiagnosen gir mange utfordringer, og humor er et viktig element for å håndtere dette. På Klokkarhagen brukes humor, godt humør og livsglede som viktige element i miljøbehandlingen. Vi jobber for gylne øyeblikk og at vi sammen skal oppleve mestring, mening og muligheter i hverdagen Gjennomføringen Utkledning, gode historier, skuespill, vitser, Aktørene er ansatte på dag, kveld og natt. Pasientene og pårørende er også med på notene. Et eksempel (bilde) er Gjertrud og Elisabeth som er Bingobanden fra «Hontasai» ekteparet Leif og Turid har forskjellige aktiviteter, samtidig som de forteller om livet sitt på Nordre øya på «Hontasei». De skaper glede og latter i dialog med øvrige personale, pasienter og pårørende. En sitter igjen med en god følelse i kroppen. Konseptets virkning Relasjoner styrkes, pasienter, ansatte og pårørende Senker terskelen for å være med på aktiviteter - om vi gjør feil og må prøve på nytt, tar vi det med et smil. Det gir mange gode anledninger til å snakke om temaer og minner. Redusert stress både hos pasienter, ansatte og pårørende. God plass å bo, arbeide og besøke. En glad grunntone Føler seg verdifull!! Bandene fra «Hontasei» Bingobanden Dansebanden Syngebanden Bakebanden Gartnerbanden Spillebanden Hå kommune

16 Linda Buettners Praksispris bidrag nr. 7 Den gode dagen for eldre med demens i Slovakia v/miroslava Tokovska Bruk av kortspill som tiltak for eldre med demens Personalets oppgave ved dagsenteret i Slovakia var blant annet å aktivisere de eldre for å øke trivselen. De ønsket å prøve ut aktiviteter med et element av kognitiv og mental trening. «Vi tenkte mye på hvordan vi kan bidra til spennende øyeblikk på dagsenteret, da det er her og nå som teller.» Kortspill er et vanlig spill i Slovakia, særlig for barn og eldre. I praksis ble det brukt vanlige «Memory-spill» med bilder fra eventyr for barn, med tema om slott, natur og eventuelt ulike bilder fra det vanlig liv. Disse Memory-kortene var for små for de eldre, og størrelsen gjorde det vanskelig å se nøyaktig hva som var på kortet. Tre ansatte begynte å tilpasse spillene til eldre ved dagsenteret. Alle kort og spill som ble laget, har varierende utfordringer fra enkelt til vanskelig. Det var brukerne selv som bestemte hva de ønsket å spille (tallkort, ordkort, bildekort osv.) Det var viktig å unngå frustrasjon og følelsen av å mislykkes. Det var ingen vinnere eller tapere, og tiden spilte ingen rolle. Målet med tiltaket Målet med tiltakene var å bidra til å opprettholde ferdighetene for konsentrasjon, observasjon og forståelse for betydningen av ord, tall, gjenstander... Det var like viktig å ha det gøy og koselig, som samtidig å gjøre noe nyttig for egen helse. Virkningen av tiltaket Personalet hadde bare gode erfaringer med slike aktiviteter, og de fikk positive tilbakemeldinger fra brukerne og familier. Det var en felles opplevelse som skapte en god dag for de eldre. Det var et rom for å bli sett, hørt og akseptert. Å ha samspill med andre og innspill fra andre, gir nytteverdi av felles møteplass. Følgende anbefalinger ble fulgt: Hver aktivitet må ha et klart mål. Må bygges på frivillig deltakelse fra brukere. Må være behagelig. Må være sosialt akseptert. Aktivitet må føre til suksessfølelse hos hver bruker. (Zgola, 2003) VID vitenskapelige høgskole, Sandnes

17 Linda Buettners Praksispris bidrag nr. 8 Tilstedeværelse gjennom hudberøring v/marianne Børsheim og Karen Skurtveit Moe Tiltaket ble gjennomført ved to sykehjem, i Stavanger og Sandnes kommune, ett innen somatisk sektor og ett sykehjem for personer med demens. Bakgrunn Beboere på institusjon har gjerne mindre berørings-opplevelser enn før. Personalet erfarte behov for mer nærhet og tilstedeværelse i samspillet med pasientene. Respektfull sansestimulering ved bevisst berøring kan bygge og styrke relasjoner. Målet med tiltaket var å gi den enkelte pasient en følelse av velvære, trygghet og verdi. Gjennomføring Beboerne fikk hudstimuleringen som var tilpasset den enkeltes følsomhet for berøring og oppfatning av berøringen. Hudberøringen ble gitt med ro og tilstedeværelse, og med myke og varme hender. Beboerne fikk berøring på flere deler av kroppen. Det kunne variere mellom hender, føtter, overarm, nakke, skuldre og hode. Berøringen foregikk på beboers rom og var frivillig. Etter berøringen, var det viktig å gi den enkelte mulighet til å slappe av. Illustrasjonsfoto: Virkning av berøring Berøringen hadde i de aller fleste tilfeller en god effekt, og beboerne merket tilstedeværelsen med flere sanser. Det å gi hudberøring ble opplevd som en mulighet til en helt spesiell kontakt med nærvær og noen ganger samtale. «Vi følte vi var sammen som medmennesker» Flere av pasientene som var med i prosjektet, syntes det var godt å oppleve en arena hvor bare de var i fokus. Ved at berøring ble gitt regelmessig over tid, ble stunden gjenkjennelig og skapte trygghet og tillit i relasjonen. Flere uttrykte at de følte seg ivaretatt og sett som individ, samtidig som de opplevde at de slappet godt av. De fikk mer ro og økt velbehag. Uro og angst ble redusert. Ansatte hadde også gode erfaringer med tiltaket. «Hudberøring har en positiv effekt på personer med demensdiagnose som trenger trygghet og ro, men det gjelder også andre som er i en sårbar situasjon grunnet sykdom og svekkelse av helse» Prosjektet ble veiledet av Lene Dieserud Ertner, og støttet av USHT Rogaland. Les mer på nettsiden:

18 Linda Buettners Praksispris bidrag nr. 9 Gammel og god v/jeanette Horpestad Virksomhet Kjerjaneset bo- og servicesenter består av ulike avdelinger. Senteret har 3 bofellesskap for personer med demens med i alt 19 beboere. Senteret har også 21 serviceleiligheter for eldre/funksjonshemmede, samt dagsenter med to avdelinger og eget kjøkken. Dagsenteret har som mål å skape trygghet og trivsel for hjemmeboende eldre og funksjonshemmede og de med demenssykdom. «Vi ønsker å gi våre dagbrukere en meningsfull dag og små gylne øyeblikk.» Tiltakets formål Forebygge fall hos eldre. Fysioterapeuten leder treningen x1 pr uke. Videre har helsepersonell som er ansatt ved senteret, fått opplæring og veiledning av fysioterapeut. Personalet har på den måten fått kompetanseheving i forhold til å lede trimmen. Dette for å sikre at de får trimme de andre dagene i uken også. Det er lagt vekt på at trimmen skal være vektbærende, og en skal stå ved en stol eller rullator. Brukerne blir instruert av personell om hvordan øvelsene skal gjøres. Det spilles lystig og god musikk. Brukerne er glade og deltar aktivt. Det skapes engasjement, og det er fallforebyggende. Det øker muskelstyrken, noe som fremmer styrke og balanse i dagliglivet. Virkningen av tiltaket Trimmen er fallforebyggende og skaper mange gode øyeblikk med smil og latter og med god musikk. Ikke minst skaper det et aktivt miljø både for brukere og helsepersonell. De som ikke kan delta, synger med etter musikken, og man skaper rom for de gode øyeblikkene i hverdagen. En synes å merke mindre fall blant brukerne. I oppstarten syntes mange av brukerne at det var tungt og hardt å trimme, men nå er det blitt en del av dagliglivet, og vi ser resultater i form av at brukerne er blitt sprekere. De ser frem til trimmen. Eigersund kommune

19 Linda Buettners Praksispris bidrag nr. 10 Lysthuset «Hyttå» v/katrine B. Knutsen og Ivar Nes Lura bo- og aktivitetssenter Lura boas er et demenssykehjem i Sandnes kommune med 86 beboere og daggjester. Hyttå, lysthuset i hagen, ble bygget våren Det har innlagt strøm slik at det er mulighet for varme om vinteren, lys, mulighet for musikk, matlaging og kaffekoking. Det finnes en tursti rundt Hyttå, slik at beboere og personalet får benyttet nærmiljøet på en god måte. Hyttå gir mulighet til å kle på seg, komme seg ut i frisk luft og få vind i håret oppleve og mimre om de forskjellige årstidene se på blomstringen av både frukttrær og blomster ta alle sansene i bruk delta i felleskap, treffe gamle kjente skrive noen ord i hytteboka nyte en kaffekopp sammen med pårørende, ansatte og frivillige Hyttebesøket er et friskt pust for mange. Tiltaket gir beboerne en pause fra sykdom. De får nye impulser som gir gode samtaler, mye latter, men og mulighet for en stille stund. «Vi på Lura boas er opptatt av aktiviteter som gir gylne øyeblikk og gode opplevelser.»

20 Linda Buettners Praksispris bidrag nr. 11 Firbent terapi v/kathrine Skjeldal Slåtthaug sykehjem eies og drives av Stavanger kommune. Sykehjemmet ble åpnet i 1986 og har 54 beboere. Det er også et dagsenter i tilknytning til sykehjemmet. Tiltaket Sykehjemmet har hver uke besøk av terapihundene i Firbent terapi. Terapihunder er opptrente hunder som benyttes regelmessig for å fremme fysisk og psykisk helse. Disse hundene brukes til terapeutiske besøk hos pasientene for å bedre livskvaliteten deres. Besøket av hundene får frem både smil, latter og gode samtaler hos personer med demens. Hundens nærvær, dens rolige væremåte, varmen fra hunden og dens rolige pust virker beroligende, og personalet har opplevd ved flere anledninger at en urolig beboer har sovnet med hunden på fanget. Beboerne på sykehjemmet har stor glede av disse besøkene, og sykehjemmet håper å få kunne videreføre dette. Noen kommentarer fra beboere som har hatt besøk av terapihundene: «Hvis jeg ligger og sover, må du bare vekke meg! For besøket av deg og Lillegutt vil jeg ikke gå glipp av!» «Grunnen til at jeg har holdt meg frisk så lenge er på grunn av hundene. Hundene aktiviserer og tilfredsstiller et naturlig behov vi mennesker har. De har et fantastisk evne til å knytte til seg mennesker.» «Åååå, så godt dere kom i dag! Jeg kjente det i kroppen i mange dager at jeg ikke hadde fått besøk av dere i sist uke, det var liksom noe som manglet!» Tiltakets virkning Hundene har en veldig god effekt på beboernes motivasjon til å delta på ulike aktiviteter. Det har vært mange aktiviteter på avdelingene sammen med hundene, deriblant puslespill, styrkeprøven, fargelek med hundebein som hunden skal hente på kommando, ringspill og bowling.

21 Linda Buettners Praksispris bidrag nr. 12 Dagtilbudet «Inn på tunet» v/siw Diane Myhre Johanson Bakgrunn for tiltaket Høsten 2015 ble det besluttet å starte opp med et helt nytt aktivitetstilbud for hjemmeboende personer med demens på Steindal Gård. Bakgrunnen for dette var et økende antall personer med demens i kommunen og sprengt kapasitet på eksisterende dagsenter. «Inn på tunet» er beskrevet i Demensplan 2020 og i Meld. St.29 ( ) Morgendagens omsorg. Helsedirektoratet gir stimuleringstilskudd til nyoppretta dagsenterplasser til hjemmeboende med demens, der «Inn på tunet» står som et anbefalt alternativ. Aktiviteter Dagene på gården skal fylles med ulike aktiviteter. Det kan være å så frø i grønnsakhagen, det kan være å rake, mate dyra, besøke barnehagen - som også er på gården - eller å kose seg med inne-aktiviteter som spill, lesing, trim, sang eller baking. Personsentrert omsorg er utgangspunkt for alt som gjøres. Steindal gård i Randaberg kommune var allerede sertifisert som «Inn på tunet» gård. Målet Målet med dagaktivitetstilbudet er å gi deltakerne en meningsfull dag med sosialt samvær i trygge omgivelser, med tilrettelagte aktiviteter og med fokus på ernæring. «Sammen skaper vi den grønne landsbyen»

22 JURY FOR PRAKSISPRISEN SESAMs regionale ressurspersoner Helse Førde HF Hildur Thingnes Helse Bergen HF Turid Valle Risnes Janne-Lise Strand Ferstad Helse Fonna HF Synnøve Bremer Skarpenes Helse Stavanger HF Ingrid Langeland Braut Hilde Rydland Marianayagam Siri Ueland Det er gjennomført én stemmeavgivning fra hvert helseforetak.

23 PUBLIKUMSPRISEN 2016