Alle har vi noen minner

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Alle har vi noen minner"

Thea Christophersen
8 år siden
Visninger:

1 REMINISENS PROSJEKT Alle har vi noen minner VED TJÆRAHÅGEN BOFELLESKAP 2007 PROSJEKT ANSVARLIGE: LISBETH B. PETTERSEN ANN-MARIT TVERÅ LINE VENES

2 MÅL MED PROSJEKTET: Vårt hovedmål var å sette reminisens og minneaktivitet i fokus som en metode som skulle styrke identiteten og selvfølelsen til alle deltakerne i prosjektet. - Integrere et tilbud som naturlig del av aktiviteten i sykehjem. - Finne metoder som gjør at gjennomføringen ikke blir for krevende. - Få erfaring som igjen skal forsøkes spredd på de andre demens-avdelingene i kommunen etter avsluttet prosjekt.

- Integrere et tilbud som naturlig del av aktiviteten i sykehjem.

4 SYKEHJEMMET VI JOBBER PÅ: Spesialsykehjem/ bofellesskap for 29 beboere, der alle har en demenssykdom. Fordelt på tre hus. Beboerne har relativt god fysisk fungering, bartel-index mellom MMS fra 21-5 poeng Avdeling jobber med fokus på individuelt tilrettelagt miljøterapi. Personalet består av assistenter, aktivitører, hjelpepleiere, sykepleiere og sykehjemslege.

Beboerne har relativt god fysisk fungering, bartel-index mellom 7-19.

6 TILRETTELEGGING AV FYSISK MILJØ/ KUNNSKAPSTILFØRSEL Fant ut at vi kunne lage en minnekrok på avdelingens møterom. Vi oppsøkte museum for å se hvordan samfunnet var på tallet. Dette trodde vi kunne være aktuell tidsepoke i forhold til betydningsfulle minner beboerne våre har. F.eks. unge voksne, det å etablere seg og være i arbeidsliv. Vi leste en del lokalhistorie. Det ble handlet inn gjenstander og møbler på bruktbutikk. Kjøpte gamle kopierte bilder fra Rana museum. Minnekroken ble innredet med de gamle møblene og gjenstandene.

Dette trodde vi kunne være aktuell tidsepoke i forhold til betydningsfulle minner beboerne våre har. F.eks.

7 SAMMENSETTING AV GRUPPENE Vi valgte å ikke dele gruppen etter for eksempel MMS, eller hvor langt beboer var kommet i sin sykdoms utvikling. Det ble vektlagt interesser, arbeidserfaring og livshistorie i inndeling av gruppene. Alder på deltagerne var fra år. Det ble dannet 2 damegrupper og 1 herregruppe. På damegruppene kjente alle hverandre unntatt en dame i den ene gruppen. Herregruppen ble dannet på tvers av de tre husene, slik at de hadde liten kjennskap til hverandre før oppstart. De fleste av beboerne hadde Alzheimer sykdom, vaskulær demens og to med Levy body demens.

Det ble dannet 2 damegrupper og 1 herregruppe. På damegruppene kjente alle hverandre unntatt en dame i den ene gruppen.

9 Viktig å planlegge på forhånd: Tema. Hvilke gjenstander/ bilder? Sang vi skulle synge. Informere personale om klokkeslett, slik at beboerne er klar til start. Sjekke med personale om den enkeltes beboers dagsform i forhold til utbytte av å delta. Lage klar kaffe og kaffemat. Møte beboerne når de kom for å delta. - Velkommen, føle seg sett - Informere om hva som skal skje. - Vi valgte å kalle reminisens samlingen for mimrestund ovenfor beboerne. Ha gjenstandene som skulle benyttes lett tilgjengelig.

Sjekke med personale om den enkeltes beboers dagsform i forhold til utbytte av å delta. Lage klar kaffe og kaffemat.

10 Erfaringer som ble gjort: Erfarte at vi måtte styre samtalen en del. Utfordrene å passe på at alle fikk til å bidra på alle samlinger. På den damegruppen der en var en personale, var det nok med fire beboere pr. gruppe. Fem menn på herre gruppe hadde ikke fungert uten to personale. Vi hadde pasientopplysnings skjema på alle beboerne og kunnskap om deres livshistorie. Hadde informert og fått tillatelse fra pårørende til å ta bilder med tanke på videre undervisning til personale. Samling 1 gang per uke, i seks uker var planen men det ble ikke så regelmessigpå alle gruppene. Vi gjennomførte 6 samlinger per gruppe på 8 uker.

Vi hadde pasientopplysnings skjema på alle beboerne og kunnskap om deres livshistorie.

19 EVALUERING AV PROSJEKTET SOM HELHET OG VEIEN VIDERE. Vi som personale har vi lært mye av beboerne der vi har sett sider og ressurser hos hver og en. Kontakten mellom beboer og pleier oppleves som styrket der det oppstår en slags nærhet i samlingen. Det å få formidle viktige minner i fra sitt liv har styrket disse beboernes identitet og de har vist økt livsglede. Hos noen av deltakerne mener vi å ha sett stor forskjell i våkenhet på dag i prosjektperioden i fht. situasjonen før aktiviteten startet. Før prosjektet startet hadde de en tendens til å småduppe mye på dag tid. I prosjektperioden ble dette mye mindre. Vi erfarte at gjennomføring av reminisens grupper krever en del planlegging fra personalets side, men etter hvert som vi fikk erfaring med å drive gruppene gikk det lettere. Et av målene med prosjektet var å forsøke å utvikle en metode som kan formidles og benyttes på alle sykehjemsavdelinger for brukere med demenssykdom i kommunen. For å lykkes med dette må vi få ut informasjon til ansatte på de andre avdelinger, derfor skal vi på den årlige fagdagen i februar legge fram prosjektet for samtlige ansatte på demens avdelingene i kommunen. Tanken er at vi skal synliggjøre hvordan en kan bruke reminisens uten at det blir for ressurskrevende. Minnekiste med litt verktøy eller gjenstander er et godt alternativ. Minnekisten bør være lett tilgjengelig i avdelingen. Dette for at reminisens skal bli en daglig og naturlig aktivitet for mennesker med demens diagnoser. Vår hovedkonklusjon etter gjennomføringen er derfor at vi mener å ha sett at samtlige av deltakerne har fått økt livskvalitet og styrket sin identitet gjennom deltakelse i prosjektet. Det å få lov til å ta frem glemte minner er en naturlig aktivitet for alle mennesker, også de som er kognitivt svekket. Det å bruke gjenstander, personhistorie og historie generelt i en styrt gruppeaktivitet har vært en flott måte å styrke identiteten til disse menneskene på.

Det å få formidle viktige minner i fra sitt liv har styrket disse beboernes identitet og de har vist økt livsglede.

Like dokumenter

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo. Heidi Hetland 2016

Beboerundersøkelsen 2014 - resultatene presentert samlet for alle sykehjemmene i oslo Heidi Hetland 2016 Utvelgelse av kandidater Utvelgelsen skulle være tilfeldig ut fra bestemte kriterier basert på beboernes