Regional samling høsten Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret

Transkript

1 Regional samling høsten 2015 Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret

2 Program 10:00 10:15 Velkommen og praktisk informasjon 10:15 11:00 Posterpresentasjoner 11:00 12:00 Fagdidaktisk seminar: Forbruk matavfall; eksempel på tverrfaglig tilnærming i UBU 12:00 12:45 Lunsj 12:45 14:00 Workshop: Flerfaglig samarbeid i eget prosjekt 14:00 14:15 Kaffe/Te-pause med litt frukt 14:15 15:30 Workshop: Flerfaglig samarbeid 3 og 3 skoler diskuterer sammen. Suksessfaktorer? 15:30-16:00 Oppsummering

3 DNS-året Dato: 15. januar 2016 Leveres på: mail til Karl Løtveit Seminar i regionen Underveis- rapport Nasjonal konferanse 16.september Kontrakt Seminar i regionen Regional samling Dato: mars2016 Sted: HIB Rapport/artikkel Informasjon & påmelding: /Plakat på fullført - prosjekt Konferanser og samlinger Søknad

4 Posterpresentasjon Hver skole presenterer prosjektet sitt med fokus på elev-utbytte Tidsramme: 3 minutter Hvilke Kunnskaper, Ferdigheter og Holdninger skal elevene deres sitte igjen med???

5 Skole: 1. Tryggheim 2. Gosen 3. Jørpeland 4. Søråshøgda 5. Apeltun 6. Søre Fusa 7. Årås 8. Slettebakken 9. Florø 10. Flora 11. Svelgen Oppvekst 12. Flåm 13. Norstranda

6 FAGDIDAKTISK SEMINAR OM UNDERVISNING FOR BÆREKRAFTIG FORBRUK ( UBF )

7 Innhold Bærekraftig utvikling Noen fakta om forbruk i Norge Undervisning for bærekraftig forbruk: tema MAT Aktiviteter og øvelser Skoleprosjekter (eksempler) Oversikt over Ressurser og muligheter

8 Bærekraftig utvikling «Per Def» «Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov» Kilde: FNs verdenskommisjon for miljø og utviklings rapport Vår felles framtid (1987) Gro Harlem Brundtland

9 FN: Animasjonsfilm (ca 4 min) og fagtekst som forklarer bærekraftig utvikling.

10 FNs 17 Bærekraftsmål per 1.januar

11

12 13. August

13

14 «Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov» Hva er dine behov?

15 Lag din egen behovspyramide Maslows behovspyramide Side i Utdanning for bærekraftig utvikling, Astrid Sinnes

16 Figur hentet fra side i Utdanning for bærekraftig utvikling, Astrid Sinnes, Dersom vi ser på behov som noe annet enn bare materielle ting, er det ikke nødvendigvis slik. I Maslows kjente behovspyramide er det ingen av de menneskelige behovene som krever en høykarbonlivsstil for å bli tilfredsstilt. De grunnleggende behovene er noe som alle mennesker trenger som å være frisk, mett, ett sted å bo etc, men størst er våre behov for selvrealisering. Behovet for selvrealisering kan selvsagt få utløp i aktiviteter som ikke er bærekraftige, men ikke nødvendigvis. Sammenhengen mellom materielle behov og lykke har fått mer og mer oppmerksomhet. Flere forskere har pekt på at velvære ikke nødvendigvis henger sammen med materiell velstand. Lag din egen behovspyramide hva er dine behov?

17 WiFi / 4G

18 NOEN FAKTA OM FORBRUK i NORGE

19 Privat forbruk i Norge er bortimot 4-doblet de siste 50 år!

20 større hus (vi bygger ut) høyere komfort - eks varme: høyere standard kjøper nye møbler oftere vi pusser opp OFTERE!..

21

22

23 KILDESORTERING (eksempel Oslo) Kunnskap Ferdigheter Holdninger

24 Kunnskap Ferdigheter Holdninger

25 Kunnskap Ferdigheter Holdninger

26 MEN ER KILDESORTERING LØSNINGEN???

27 Hvor mye mat kaster hver av oss per år?

28 Ingen vil vel finne på å handle 4 bæreposer med mat og hive den ene rett i søpla? Akkurat det skjer i praksis i Norge i dag hver dag 78 kilo matavfall 46 kilo spiselig mat

29 Eksempel: Matsvinn

30 Matsvinn ForMat prosjektet har dokumentert at det totale matsvinnet i Norge var på tonn i 2013 Butikkleddet 19 % Matindustrien &[KATEGORINA VN] [PROSENT] [KATEGORINAV N] [PROSENT]

31 .Hvorfor kaster du mat?

32 Kunnskap Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Respekt for mat! Holdninger HANDLINGSKOMPETANSE

33 HVA ER PROBLEMET?

34

35 Sosial Når en vurderer sosiale perspektiver tar en hensyn til menneskerettigheter, levevilkår, helse, kulturelt mangfold og likestilling mellom menn og kvinner. Bærekraftig utvikling innen det sosiale perspektivet handler om å gi mennesker god utdanning, bra arbeidsvilkår og gode helsetilbud. Økonomisk Økonomiske aspekter av bærekraftig utvikling handler om å minke fattigdom, vurdere rettferdig fordeling av ressurser, vurdere nasjonal og global markedsøkonomi og ta hensyn til arbeidsvilkår og inntekter. Bærekraftig utvikling innen det økonomiske perspektivet handler om å sikre folks økonomiske trygghet. Miljø Hensyn til miljøet innebærer å vurdere bruk av naturressurser og landarealer, redusere forurensning av natur, unngå tap av biologisk mangfold, minske klimaendringer og forebygge natur- og miljøkatastrofer. Bærekraftig utvikling innen miljø handler om å ta vare på naturen på en slik måte at den er en fornybar ressurs for oss mennesker.

36 Ifølge FN kastes rundt en tredjedel av all mat som produseres. De vestlige landene er verstinger på å kaste mat. Hvert år kaster vi i Norge nesten tonn mat som kunne ha vært spist. Nå skal næringslivet ta tak. Næringsmiddelprodusenter, dagligvarehandelen og forbrukere kaster mye mat som kunne vært spist. Både av hensyn til miljø, ressursutnyttelse og økonomi er det viktig å få redusert dette matsvinnet. Næringslivet har som mål å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen ForMat Ett av verktøyene er prosjektet ForMat (forebygging av matsvinn) og det nyopprettede nettstedet matsvinn.no. Nettstedet inneholder en rekke tjenester som matindustrien og dagligvarehandelen kan bruke for å kartlegge og redusere matsvinnet i egen virksomhet. Ett av elementene på nettsiden er en spørreundersøkelse hvor matbedrifter kan måle nå-situasjonen av matsvinn i egen bedrift. Siden inneholder også en veileder til å kartlegge matsvinn, samt gode eksempler fra bedrifter som har vært i stand til å redusere matsvinn etter målrettet innsats. Totalt var matsvinnet på tonn i Det fordeler seg slik: tonn matsvinn i matindustrien tonn matsvinn i grossistleddet tonn matsvinn i butikkleddet tonn matsvinn hos forbrukerne. Matsvinnet representerer en verdi på 18 milliarder kroner. Matsvinn fra primærnæring og storhusholdning måles foreløpig ikke i ForMat. Vi vil derfor anbefale at det legges til grunn at mengde matsvinn per innbygger og år i Norge i 2011 er 46,3 kg. (Østlandsforskning)

37 Oppgave (bør være høyst aktuell i skolen.): HVOR MYE MAT KASTER DU?? Her vil elevene måtte jobbe UTFORSKENDE... Dette blir nødvendigvis TVERRFAGLIG.

38 «Klassen kan faktisk bli en form for katalysator for at det skjer virkelige forandringer i lokalsamfunnet, noe som samtidig vil styrke elevenes utvikling av handlingskompetanse og følelse av eierskap til slike problemstillinger.» Kilde:

39 Hvordan oppstår matsvinn hjemme hos deg? Mat vi kunne spist, men som likevel kastes, kalles matsvinn. Det er deler av matråvarene vi ikke spiser som også kastes (skrell, epleskrott, beinrester osv.). Dette er også matavfall, men kalles ikke matsvinn. Hvordan oppstår matsvinn hjemme hos deg?

40 Hva fører til matsvinn? Lag en felles liste i klassen over hva som førte til matsvinn.

41 Finn ut hvor mye mat du og din familie kaster i løpet av en uke! 1. Sett to bokser på kjøkkenbenken hjemme. Den ene skriver du MATRESTER som kunne vært spist (=matsvinn), den andre merkes med SKRELL, BEIN (som ikke kan spises. NB! For gammel mat kastes ikke her, men i matsvinnboksen) 2. Følg med på matsvinnet noen dager. Vurder hvilke grupper det kan være lurt å dele matavfallet i før dere starter forsøket. 3. Gå igjennom matavfallet i matsvinnboksen hver dag og vei de ulike matvaregruppene. Du kan bruke en plastpose over hendene eller hansker om du synes det er ubehagelig. Før inn i skjema for matsvinn. 4. Lag en liste over de mest vanlige matvarene med cirka kilopris. Det kan være lurt å dele på dette i en gruppe slik at du finner kiloprisen på noen matvarer og andre i gruppen finner andre. Lag en felles tabell over matvarene med kilopris. 5. Etter en uke. Ta med ditt skjema for matsvinn og sammenlign i gruppen. Diskuter forskjeller og likheter. 6. Hvor mange kroner har din familie kastet mat for i løpet av en uke en måned ett år?

42 Del inn i matgrupper slik som forskerne har gjort!

43 Hvordan kan du unngå å kaste mat?

44 Lag matvettregler? -elevene har sikkert egne behov? Lag en felles matvettregelliste for klassen!

45 Avfallsforebygging handler om å minske: > avfallsmengden ved å endre forbruket, ved å gjenbruke produkter eller ved å forlenge produktenes levetid > innholdet av skadelige stoffer i materialer og produkter, slik at avfallet vårt blir mindre problematisk. Avfallsforebygging handler i høy grad om våre handlinger her og nå. Som forbrukere kan vi være med på å begrense avfallsmengden vi produserer, og vi kan bli bedre til å vedlikeholde, reparere og gjenbruke tingene våre.

46

47 verrfaglig/baerekraft

48

49 Forbrukeren har makt! Eksempel: Palmeolje

50 WORKSHOP Første økt skolevis. Andre økt 3 og 3 skoler går sammen. Først en liten innledning..

51 Hva betyr bærekraftig utvikling i prosjektet deres? Hvordan skal dere utvikle elevenes handlingskompetanse innen bærekraftig utvikling? Hvordan skal dere undervise for å gi elevene handlingskompetanse innen bærekraftig utvikling?

52 For å gi elever handlingskompetanse for bærekraftig utvikling, bør undervisningen tilrettelegges slik at elevenes kunnskap, ferdigheter og holdninger utvikles. Gjennom utforskende undervisning legger læreren til rette for at elevene kan jobbe utforskende både teoretisk og praktisk. Utforskende undervisning er en måte å inkludere elevene som aktive deltakere, slik at de ikke bare får kunnskap om, men også kan utvikle ferdigheter og holdninger som er nødvendige for å oppnå handlingskompetanse for bærekraftig utvikling.

53

54 Dagens Utfordring: FRA: FLERFAGLIG SAMARBEID TIL: TVERRFAGLIG UNDERVISNING

55 Flerfaglig Samarbeid- en av suksessfaktorene på skolene På bakgrunn av skolebesøk, rapporter, spørringer og kvalitative intervju med dere som jobber ved DNS-skolene.

56 Skolen som organisasjon Tverrfaglig samarbeid. Støtte fra skoleleder. Kommunikasjon mellom lærere og skoleleder. Undervisning og læringsprosessen Tverrfaglige prosjekter. Unngå fokus på bare ett aspekt (for eksempel miljø). Fokus på kognitive ferdigheter og holdninger. UBU «SUKSESS» FAKTORER Samarbeid med eksterne aktører Integrering i lokalsamfunnet. Kvalitet i samarbeid med eksterne aktører. Prosjektid 3-5 år

57 FLERFAGLIG SAMARBEID VED DIN SKOLE.

58 Fag Kompetansemål trinn Læringsmål (kunnskap/ferdig het/holdning Aktivitet/undervisning

59 Ulike nivåer Hvilken planlegging er viktig på de ulike nivåene? Skoleleder & skoleledelse Faglærere Undervisning til elevene

60 Diskusjonstema 1 Hvordan jobber din skole på skolenivå med tverrfaglig arbeid (skoleleder/ledelse, organisering av timeplan, tilrettelegging av møter etc)?

61 Diskusjonstema 2 Hvordan jobber og planlegger du tverrfaglig samarbeid i ulike fag og med andre faglærere (tverrfaglige prosjektmøter, temabasert planlegging etc)?

62 Diskusjonstema 3 Hvordan designer dere tverrfaglig undervisning for elevene (Temabasert undervisning, felles oppgaver og presentasjoner i ulike fag, felles vurderingskriterier etc)?

63 OPPSUMMERING SUKSESSFAKTORER??

64

65 Lekse til neste regionsamling: Hvordan skal dere undervise utforskende? Les artikkelen: Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling artikkel/vis.html?tid= Undervisning: Hvordan skal du undervise? Engasjere & forkunnskaper Utforske Forklare Utvide