visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet"

Transkript

1 visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet

2 verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse i Stockholm 1972, og har formål om å øke folks bevissthet omkring miljøspørsmål og stimulere til engasjement og politisk handling. Hva vet vi om matsvinn i Norge? Nyttbart matavfall i Norge har blitt kartlagt i en første periode 2010/2011 i regi av ForMat-prosjektet. Her er noe av hva vi vet om matsvinn i Norge i dag: Reduksjon av matsvinn er tema for Verdens Miljøverndag 5. juni 2013 Miljøbelastningen av matsvinn er stor. Foruten sløsing med råvarer og ressurser, krever verdens matvareproduksjon store vann- og jordressurser. På sin vei fra jord til bord, star matvarekjeden for ca. 30 % av de globale klimagassutslippene. I utviklingsland oppstår mesteparten av matsvinnet i første del av matvarekjeden på grunn av manglende lagringsmuligheter, riktig utstyr eller infrastruktur. Samtidig kaster Norge og den rike delen av verden mer mat enn noensinne. Her oppstår matsvinnet hovedsakelig i siste del av kjeden, hos forbrukeren. visste du at? 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet dette utgjør ca. 1,3 milliarder tonn 1 av 7 milliarder mennesker på jorden sulter eller er feilernærte Hvert år kaster vi i Norge ca. 51 kilo mat per person som kunne vært spist Det én person kaster av mat i Norge kan brødfø ett menneske i et fattig land De unge kaster mest Husholdningene står for over 70 % av matsvinnet. 1 4 av maten norske husholdninger handler inn går rett i søppelet, halvparten av dette er fullt spiselig. Undersøkelser viser at unge voksne (19 26) og småbarnsfamilier kaster langt mer enn eldre. En familie på 4 kaster 200 kg mat i året. Det tilsvarer mat for ca kr Vi kaster oftest ferske bakervarer, frisk frukt og grønnsaker Frisk frukt, grønnsaker og ferske bakervarer er de varene som det kastes mest og hyppigst av, både hos produsent, i butikk og i husholdningene. FAKTA! Totalt matsvinn i Norge i 2011 var på tonn: tonn matsvinn hos næringsmiddelprodusentene tonn matsvinn i grossistleddet tonn matsvinn i butikkleddet Matsvinn = kasting av spiselig mat Årets kampanje ønsker å oppmuntre deg til å tenke over hvordan dine matvalg påvirker miljøet, og hvordan vi gjennom bevisste valg i hverdagen kan redusere mengden spiselig mat som kastes. I Norge har Østfoldforskning beregnet at utslippene av klimagasser fra produksjon av maten som kastes hvert år, tilsvarer utslipp fra personbiler. Vi er usikre på datomerking Undersøkelser viser at den viktigste årsaken til at mat blir kastet, er utgått dato. Dette kan tyde på at mange forbrukere er usikre på forskjellen mellom merking av mat som «best før» og «siste forbruksdag». Fra norske dagligvarer kastes det ca. 850 tonn ferske egg hvert år som er fullt spiselige, men som kastes på grunn av EUs regler om 28 dagers maksimal holdbarhet for egg tonn matsvinn hos forbrukerne Dette representerer en verdi på milliarder kroner. Data fra primærproduksjon og storhusholdning, hoteller og restauranter IKKE medregnet.

3 Hva kan helseforetakene gjøre for å redusere matsvinnet? Helseforetakene kan kartlegge hvor og når matsvinnet oppstår for å kunne sette inn de riktige tiltakene. Gevinsten ved å kaste mindre mat er stor, både miljømessig og økonomisk. du kan gjøre en forskjell Matsvinn er et stort miljøproblem, så vel som bortkastede penger for den enkelte. Her finner du tips til hvordan du kan redusere matavfallet og spare miljøet: NORSKE HELSEFORETAK I helseforetakene produseres og serveres det mat til pasienter, besøkende og til ansatte. Matsvinn oppstår under tilberedning og ved at mat som ikke blir spist havner i søppelkassen. En utfordring i sykehus er blant annet å produsere og organisere måltidene i tråd med pasienters behov for å unngå retur av mat. Vi har per dags dato ikke oversikt over hvor stort matsvinnet er ved helseforetakene. Tilgjengelig data omfatter hovedsakelig den totale mengden kjøkkenog matavfall (våtorganisk avfall) som inkluderer ikke spiselig avfall (kaffegrut, skrell, våtservietter etc.) og spiselig matsvinn. Forebygging og reduksjon av matsvinn gir en miljøgevinst ved at vi unngår miljøbelastende produksjon av mat som ikke blir spist, i tillegg til økonomisk gevinst ved at vare- og avfallskostnadene blir mindre. nyttige tips! «Kast mindre mat» En guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift, utarbeidet av Mepex Consult på oppdrag fra Nordisk Ministerråd. Guiden inneholder en rekke praktiske tips til hvordan storhusholdninger kan forbygge og redusere matsvinn. Effektivisere logistikk og bestillingsrutiner Riktig behandling og oppbevaring av råvarer og mat Planlegge menyen slik at ferske matvarer kan benyttes i flere ulike retter Velge retter i tråd med sesongen Forebygging av matsvinn ForMat: Er et prosjekt der dagligvarebransje, næringsmiddelindustri, organisasjoner og myndigheter samarbeider om å kartlegge og begrense matsvinnet i Norge. Hovedmålet er å bidra til å redusere matsvinnet i Norge med 25 % innen utgangen av Les med om ForMat- prosjektet: «BEST FØR»: Merkingen antyder noe om når produsenten mener maten er på sitt beste. Maten kan likevel være spiselig og holde god kvalitet lenge etter merkedatoen hvis den er lagret på riktig måte og er godt emballert. Egg, melkeprodukter og bacon er eksempler på mat som kan være god lenge etter «best før» - merkingen. Bruk sansene dine. Tørrvarer holder i mange måneder eller år. hva kan du gjøre? Planlegge innkjøp og handle etter behov Sikre kvaliteten på maten ved hjemtransport og under lagring hjemme Forsyne deg to ganger i stedet for én (for) stor porsjon Ta vare på restemat og lage gode restemåltider Tømme emballasjen helt - vaske ut med olje/vann for å bruke restene i sauser, supper, marinader, etc. Sjekke kvaliteten før maten kastes. Se. Lukte. Smake. Finn tips og oppskrifter på matvett.no Delprosjekt økologisk mat Det nasjonale Miljø- og klimaprosjektet i spesialisthelsetjenesten har iverksatt et delprosjekt for å øke andelen økologisk og/eller kortreist mat. Delprosjektet legger også vekt på å få oversikt over matsvinn i sykehusene samt kartlegge tiltak for å redusere svinn. Delprosjektet er et samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten, Oikos Norge og Nofima. Ønsker ditt helseforetak å delta? Planlegge innkjøp og meny samtidig Lagerkontroll Opplæring og kommunikasjon til medarbeidere skaper motivasjon til å delta i arbeidet for å redusere matsvinn Guiden er tilgjengelig på ForMat sin hjemmeside «SISTE FORBRUKSDAG»: Mat som er merket med «siste forbruksdag» er såkalt lett bedervelig mat. Merkingen forteller om siste dag produktet kan spises hvis det har blitt oppbevart riktig i uåpnet emballasje. Eksempler på slik mat er produkter som farseprodukter, kyllingprodukter, pølser, fersk fisk m.v. Produktene skal ikke selges etter merkedatoen. Finn flere enkle tips til hvordan du kan redusere matsvinnet i heftet «Ta vare på maten den er gull verdt» utarbeidet av ForMat (se hjemmeside) Les mer på

4 visste du at? Ti prosent av klimagassutslipp i den rike delen av verden stammer fra dyrking av mat som aldri blir spist liter vann brukes til å produsere 1 kg rødt kjøtt ForMat Forebygging av matsvinn 1350 liter vann brukes til å produsere 1 kg hvete 3000 liter vann brukes til å produsere 1 kg ris 1000 liter vann brukes til å produsere 1 liter melk Kunstig vanning for å dyrke mat som kastes vil være nok til å dekke husholdningsbehovet på 200 liter per dag for ni milliarder mennesker, det samme antallet mennesker som forventes å utgjøre jordens befolkning i 2050 Kilde: Tristram Stuart (2009): Waste Uncovering the Global Food Scandal

5 Grønt sykehus: De regionale helseforetakene er av Helse- og omsorgsdepartementet bedt om å oppfylle de nasjonale miljø- og klimamålene. Arbeidet er organisert som et samarbeidsprosjekt ( ) mellom de regionale helseforetakene, ledet av Helse Vest RHF. Les mer på prosjektets hjemmeside:

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON: Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet ForMat er nærings livets satsing for å redusere mengden mat som kastes i hele verdikjeden. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.

Detaljer

Fremtidens matavfall!

Fremtidens matavfall! Fremtidens matavfall! Avfallskonferansen Lillehammer 2010 Frode Syversen Mepex Consult AS www.mepex.no 1 MENY DAGENS 3 RETTER Forrett: Hvor mye matavfall Typer matavfall Hvor mye er nyttbart Hovedrett:

Detaljer

Innhold. 1. Innledning:... 3. 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3. 3. Matemballasje... 5

Innhold. 1. Innledning:... 3. 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3. 3. Matemballasje... 5 FAGSTRATEGI MAT 2013-2014 1 Innhold 1. Innledning:... 3 2. Kontroll på Matsvinn - mindre avfall... 3 3. Matemballasje... 5 4. Økologisk mat mer miljøhensyn i produksjonen... 5 5. Kjøttproduksjon bidragsyter

Detaljer

Kast mindre mat FOTO: GETTYIMAGES. Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift

Kast mindre mat FOTO: GETTYIMAGES. Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift Kast mindre mat FOTO: GETTYIMAGES Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift Forebygging av matsvinn Denne guiden inneholder praktiske tips til hvordan storhusholdninger kan forebygge og redusere matsvinn.

Detaljer

Matsvinn og (mat)emballasje. Hvordan er sammenhengen mellom emballasje og matsvinn? FOODSCAPE Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning.

Matsvinn og (mat)emballasje. Hvordan er sammenhengen mellom emballasje og matsvinn? FOODSCAPE Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning. Matsvinn og (mat)emballasje Hvordan er sammenhengen mellom emballasje og matsvinn? FOODSCAPE 11.10.2018 Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning. Matsvinn Matsvinn er et globalt miljøproblem. FN har estimert

Detaljer

Utvikling i matsvinn og adferd knyttet til matkasting blant forbrukere fra 2010 til 2015

Utvikling i matsvinn og adferd knyttet til matkasting blant forbrukere fra 2010 til 2015 Utvikling i matsvinn og adferd knyttet til matkasting blant forbrukere fra 2010 til 2015 ForMat-sluttkonferanse 27.09.2016 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning. Mål for arbeidet Det overordnede målet har

Detaljer

Kast mindre mat. Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift KUVA: GETTYIMAGES

Kast mindre mat. Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift KUVA: GETTYIMAGES Kast mindre mat Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift KUVA: GETTYIMAGES Kast mindre mat Guide til miljøvennlig og lønnsom kjøkkendrift ISBN 978-92-893-2393-2 DOI http://dx.doi.org/10.627/anp2012-742

Detaljer

Utvikling i matsvinn fra 2010 til ForMat-sluttkonferanse Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning.

Utvikling i matsvinn fra 2010 til ForMat-sluttkonferanse Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning. Utvikling i matsvinn fra 2010 til 2015 ForMat-sluttkonferanse 27.09.2016 Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning. ForMat sluttrapport Sammenstilling av svinndata fra 2010 2015 på produktnivå for fire ledd

Detaljer

Innst. 195 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:27 S ( )

Innst. 195 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen. Sammendrag. Komiteens merknader. Dokument 8:27 S ( ) Innst. 195 S (2011 2012) Innstilling til Stortinget fra energi- og miljøkomiteen Dokument 8:27 S (2011 2012) Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene

Detaljer

Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA

Kan overgang fra siste forbruksdag til best før gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Først: Nortura på 30 sekunder 17.03.2015 2 Norge rundt med Nortura Nøkkeltall

Detaljer

Når må vi kaste maten?

Når må vi kaste maten? Når må vi kaste maten? Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, NMBU - Veterinærhøgskolen Per Einar Granum Frokostseminar: Matavfall ressurs eller tap, 24. oktober 2014 På verdensbasis antas det

Detaljer

Matsvinn i et logistikkperspektiv. Transportkonferanse Ole Jørgen Hanssen og Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning.

Matsvinn i et logistikkperspektiv. Transportkonferanse Ole Jørgen Hanssen og Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning. Matsvinn i et logistikkperspektiv Transportkonferanse 23.10.2017 Ole Jørgen Hanssen og Aina Elstad Stensgård, Østfoldforskning. skal være leverandør av ny kunnskap om bærekraftig innovasjon for å bidra

Detaljer

Matsvinn Årets Nysgjerrigper 2016

Matsvinn Årets Nysgjerrigper 2016 Matsvinn Innlevert av 7A ved Venstøp skole (Skien, Telemark) Årets Nysgjerrigper 2016 I begynnelsen av september 2015 spurte læreren vår om vi hadde lyst til å delta i konkurransen "Årets nysgjerrigper".

Detaljer

Bærekraftig utvikling per def.

Bærekraftig utvikling per def. BÆREKRAFTIG FORBRUK Bærekraftig utvikling per def. «Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov» Kilde: FNs verdenskommisjon

Detaljer

«Hvordan kan emballasje bidra til å redusere matsvinn?» Innovasjons- og optimeringseminar 25. august v/daglig leder Matvett Anne-Grete Haugen

«Hvordan kan emballasje bidra til å redusere matsvinn?» Innovasjons- og optimeringseminar 25. august v/daglig leder Matvett Anne-Grete Haugen «Hvordan kan emballasje bidra til å redusere matsvinn?» Innovasjons- og optimeringseminar 25. august v/daglig leder Matvett Anne-Grete Haugen Forebygging av matsvinn = bærekraftig matbransje Matsvinn representerer

Detaljer

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen

Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Arbeidet med miljø og klima i NorgesGruppen Hva betyr dette for kjøtt- og fjørfebransjen? Odd Ture Wang www.norgesgruppen.no 1.Sept 2009 NorgesGruppen - Sentrale konsepter Segment/ konsept Stort supermark

Detaljer

Versjon 1 VEILEDER FOR KARTLEGGING AV MATSVINN I OFFENTLIGE VIRKSOMHETER

Versjon 1 VEILEDER FOR KARTLEGGING AV MATSVINN I OFFENTLIGE VIRKSOMHETER Versjon 1 VEILEDER FOR KARTLEGGING AV MATSVINN I OFFENTLIGE VIRKSOMHETER 2018 Veilederen er utarbeidet av Matvett og Østfoldforskning i KuttMatsvinn2020 Forskning, 2018 Bildet på forsiden er hentet fra

Detaljer

Miljø- og etikkonsekvenser av norsk matsvinn Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender

Miljø- og etikkonsekvenser av norsk matsvinn Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender 1. Sammendrag I 2015 kastet vi 355.000 tonn mat som kunne vært spist, heretter kalt matsvinn. I dette notatet forsøker vi å beregne hvilke konsekvenser

Detaljer

Hva tenker forbrukerne om matemballasje, og hvordan påvirker den matsvinnet i husholdningene?

Hva tenker forbrukerne om matemballasje, og hvordan påvirker den matsvinnet i husholdningene? Hva tenker forbrukerne om matemballasje, og hvordan påvirker den matsvinnet i husholdningene? Forbruksforskningsinstituttet SIFO OsloMet - Storbyuniversitetet MORGENDAGENS PLASTLØSNINGER FOR MAT, NOFIMA,

Detaljer

Serveringsbransjen tar grep

Serveringsbransjen tar grep Serveringsbransjen tar grep 1 KuttMatsvinn2020 Ledet av bransjen 20 % Mål innen 2020 20 % reduksjon i matsvinn på serveringsstedene Initiativtagere 50 % 50 % av serveringsbransjen med 2 Matsvinn en global

Detaljer

Kartlegging av klimagassutslipp for matvarer fra jord til bord nyttbart matsvinn

Kartlegging av klimagassutslipp for matvarer fra jord til bord nyttbart matsvinn Kartlegging av klimagassutslipp for matvarer fra jord til bord nyttbart matsvinn Mat og vann klima og menneskerettigheter. Bergen 18 oktober 2012 Erik Svanes Forsker Østfoldforskning Østfoldforskning Holder

Detaljer

«Den Norske Modellen» samarbeid om forebygging og reduksjon av matsvinn. Kick-off for nationellt matsvinnssamarbete Stockholm 4.

«Den Norske Modellen» samarbeid om forebygging og reduksjon av matsvinn. Kick-off for nationellt matsvinnssamarbete Stockholm 4. «Den Norske Modellen» samarbeid om forebygging og reduksjon av matsvinn Kick-off for nationellt matsvinnssamarbete Stockholm 4. oktober Det er ikke bærekraftig å kaste mat ~355 000 tonn mat FNs Bærekraftmål

Detaljer

Handlevaner og holdninger til mat og holdbarhet. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet September 2016

Handlevaner og holdninger til mat og holdbarhet. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet September 2016 Handlevaner og holdninger til mat og holdbarhet Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet September 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Spørsmålene er utarbeidet i samarbeid

Detaljer

1 INGEN HEMMELIGHETER

1 INGEN HEMMELIGHETER INGEN HEMMELIGHETER 1 2 3 PRODUKTER Økologisk produkter med Ø-merket er basert på naturens kretsløp. Frukt og grønt får tid til å vokse og utvikle naturlig smak og næringsinnhold, uten syntetiske sprøytemidler

Detaljer

HVORDAN REDUSERE MATSVINNET?

HVORDAN REDUSERE MATSVINNET? VEILEDER FOR MATINDUSTRIBEDRIFTER 1 HVORDAN REDUSERE MATSVINNET? VEILEDER FOR MATINDUSTRIBEDRIFTER 2 VEILEDER FOR MATINDUSTRIBEDRIFTER Om veilederen Næringsmiddelprodusentene, dagligvarehandelen og forbrukerne

Detaljer

Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom

Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom Liv Solemdal, Prosjekt Økomat i Trondheimsregionen, E-post: liv.solemdal@trondheim.kommune.no Økologisk kongress, 9. januar 2013, Trondheim Sunt og bærekraftig kosthold for barn og ungdom Foto: Helén Eliassen

Detaljer

Regional samling høsten 2015. Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret 2015-2016

Regional samling høsten 2015. Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret 2015-2016 Regional samling høsten 2015 Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland Den naturlige skolesekken (DNS) skoleåret 2015-2016 Program 10:00 10:15 Velkommen og praktisk informasjon 10:15 11:00 Posterpresentasjoner

Detaljer

ForMat-prosjektet - Forebygging av matsvinn

ForMat-prosjektet - Forebygging av matsvinn ForMat-prosjektet - Forebygging av matsvinn - Rapport fra virksomheten 2013 Et eksempel på hvordan vi kan bruke daggammelt brød! - se oppskrift på krutonger på matvett.no www.matavfall.no www.matvett.no

Detaljer

Matsvinn i Norge 2013. Status og utviklingstrekk 2009-13

Matsvinn i Norge 2013. Status og utviklingstrekk 2009-13 Forfatter(e): Ole Jørgen Hanssen og Hanne Møller Rapportnr.: OR.32.13 ISBN: 978-82-7520-707-2 ISBN: 82-7520-707-X Matsvinn i Norge 2013 Rapportnr.: OR.32.13 ISBN nr.: 978-82-7520-707-2 Rapporttype: ISBN

Detaljer

Serveringsbransjen tar

Serveringsbransjen tar Serveringsbransjen tar grep Workshop om matsvinn og klimavennlig mat MILJØDIREKTORATET 24.04 Anne Marie Schrøder, Matvett 1 Matproduksjon er svært ressurskrevende 2 m² for å produsere matkorn til ett brød

Detaljer

Tidsbruk: minutter

Tidsbruk: minutter SF O T: AK T IV IT E SORTERINGSSTAFETT Her får barna mulighet til fysisk utfoldelse og økt kunnskap om sortering av avfall. Aktiviteten kan bidra til større bevissthet rundt kildesortering, gjenvinning

Detaljer

Redusert matsvinn og klimavennlige menyer

Redusert matsvinn og klimavennlige menyer KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Organisasjonsnummer: 942110464 Foretaksnavn: Trondheim Kommune, Miljøenheten Navn: Marianne Langedal Kontonummer: 15037355000 Adresse: Tkorg Kode 510000

Detaljer

Østfoldforskning 30 år GRATULERER Miljøsjef i BAMA Gruppen; Sylvia Lofthus

Østfoldforskning 30 år GRATULERER Miljøsjef i BAMA Gruppen; Sylvia Lofthus Østfoldforskning 30 år GRATULERER 19062018 Miljøsjef i BAMA Gruppen; Sylvia Lofthus Visjon: Vi gjør Norge ferskere og sunnere Vårt ansvar: Stimulere til økt forbruk av frukt og grønnsaker 3 Hovedmålsetning:

Detaljer

Helse, mat, miljø og klima

Helse, mat, miljø og klima Helse, mat, miljø og klima Prosjekt, Klima, miljø og livsstil, Melhus kommune Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem som forsterkes

Detaljer

AKTIVITET: SFO SORTERINGSSTAFETT

AKTIVITET: SFO SORTERINGSSTAFETT AKTIVITET: SFO SORTERINGSSTAFETT Her får barna mulighet til fysisk utfoldelse og økt kunnskap om sortering av avfall. Aktiviteten kan bidra til større bevissthet rundt kildesortering, gjenvinning og forbruksvaner.

Detaljer

Mer effektive verdikjeder for matavfall Høstkonferansen Avfallsforum Møre- og Romsdal

Mer effektive verdikjeder for matavfall Høstkonferansen Avfallsforum Møre- og Romsdal Frode Syversen, daglig leder, Mepex Consult Mer effektive verdikjeder for matavfall Høstkonferansen Avfallsforum Møre- og Romsdal 30-31.10 2018 Meny 1. Hvorfor tenke på maten? 2. Fakta om matavfall 3.

Detaljer

Matsvinn og matavfall i Norge Hvor mye spiselig mat kastes? Hva er årsakene og miljøeffektene?

Matsvinn og matavfall i Norge Hvor mye spiselig mat kastes? Hva er årsakene og miljøeffektene? 1 Diskusjonsnotat Nr. 2015-03 Matsvinn og matavfall i Norge Hvor mye spiselig mat kastes? Hva er årsakene og miljøeffektene? Hilde Helgesen Forfatter. Notater i denne serien er ment for å stimulere diskusjon.

Detaljer

Redusert matsvinn i Kristiansand kommune

Redusert matsvinn i Kristiansand kommune KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Organisasjonsnummer: 963296746 Foretaksnavn: Kristiansand kommune, By og samfunnsenheten Navn: Solvor Stølevik Kontonummer: 32017049142 Adresse: Postboks

Detaljer

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag?

Det kommer en dag i morgen også. Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Det kommer en dag i morgen også Hva er bærekraft? Hva kan vi sammen gjøre for å skape morgendagens bærekraftige kjøkken allerede i dag? Hva innebærer bærekraft? Den enkleste måten å forstå begrepet bærekraft

Detaljer

Nyttbart matsvinn i Norge 2011

Nyttbart matsvinn i Norge 2011 Forfatter(e): Ole Jørgen Hanssen og Vibeke Schakenda Rapportnr.: OR.27.11 ISBN: 978-82-7520-655-6 ISBN: 82-7520-655-3 Nyttbart matsvinn i Norge 2011 Analyser av status og utvikling i matsvinn i Norge 2010-11

Detaljer

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye

Helse, mat og miljø. Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014. Signy. R. Overbye Helse, mat og miljø Nettverkssamling, Grønn barneby 10. september 2014 Signy. R. Overbye Miljøstatus Norge Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold et stort problem

Detaljer

Oppsummeringsrapport. Seminar for «lønnsom holdbarhet og matsvinn»

Oppsummeringsrapport. Seminar for «lønnsom holdbarhet og matsvinn» Oppsummeringsrapport Seminar for «lønnsom holdbarhet og matsvinn» Innhold 1. Innledning s. 3 2. Myter og fakta om lønnsom holdbarhet og matsvinn s. 3 3. Fastsetting av holdbarhet i Norge og Norden s. 4

Detaljer

Økoteam på Torød 3. mars 2014

Økoteam på Torød 3. mars 2014 Økoteam på Torød 3. mars 2014 Forberedelse til møte 2 om mat Faglig bakgrunn: Bærekraftige matvaner kan prioriteres slik: 1. spis mindre kjøtt 2. spis økologisk 3. spis opp Innledning av Liv Thoring, fagansvarlig

Detaljer

Matstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider!

Matstrategi for Indre Fosen kommune. Velkommen til et felles løft for mat og måltider! Matstrategi for Indre Fosen kommune Velkommen til et felles løft for mat og måltider! Matstrategi Riktig mat, gode måltider og matkultur skal være i fokus både i barnehage, skole, hos eldre og ellers i

Detaljer

Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen. Christine Hvitsand, Telemarksforsking

Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen. Christine Hvitsand, Telemarksforsking Samfunnsansvar og etikk knyttet til klima og ressursforvaltning i kjøttbransjen Christine Hvitsand, Telemarksforsking hvitsand@tmforsk.no 1 Utvikling av kjøttforbruket FN Miljøprogram (UNEP), FAO og World

Detaljer

Johannes Deelstra. Landbruksuniversitet, Wageningen, Nederland. Kenya, vanning (FAO, 3 år); Egypt, grøfting(nederlandske regjering, 5 år)

Johannes Deelstra. Landbruksuniversitet, Wageningen, Nederland. Kenya, vanning (FAO, 3 år); Egypt, grøfting(nederlandske regjering, 5 år) Johannes Deelstra Landbruksuniversitet, Wageningen, Nederland. Irrigation & Drainage, (praksis periode i Colombia, 7 måneder) Kenya, vanning (FAO, 3 år); Egypt, grøfting(nederlandske regjering, 5 år) Arbeider

Detaljer

Matsvinn i Norge 2014. Status og utviklingstrekk 2009-14

Matsvinn i Norge 2014. Status og utviklingstrekk 2009-14 Forfatter(e): Aina Stensgård og Ole Jørgen Hanssen Rapportnr.: OR.01.15 ISBN: 978-82-7520-731-7 ISBN: 82-7520-731-2 Matsvinn i Norge 2014 Rapportnr.: OR.01.15 ISBN nr.: 978-82-7520-731-7 Rapporttype:

Detaljer

Bærekraft og matproduksjon - Hva tenker forbrukerne? Bærekraft - Verden sett fra et forbrukerperspektiv

Bærekraft og matproduksjon - Hva tenker forbrukerne? Bærekraft - Verden sett fra et forbrukerperspektiv Bærekraft og matproduksjon - Hva tenker forbrukerne? Bærekraft - Verden sett fra et forbrukerperspektiv Metodikk Landsrepresentativ undersøkelse gjennomført i perioden 19.02.2016-28.02.2016 på internett

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Lokal læreplan Mat og helse 9. trinn

Lokal læreplan Mat og helse 9. trinn Lokal læreplan Mat og helse 9. trinn Lærebok: Kokeboka mi, teoribok + kokebok Antall uker Hygiene s. 7 Lage trygg mat Kunne og gjennomføre hygienereglene Ser etter at negler og forkler er rene. Gjennomføre

Detaljer

Sporing og merking. Merking

Sporing og merking. Merking Sporing og merking Mange forbrukere i vår del av verden blir mer og mer bevisste på hva de spiser og drikker. De vet hvilke næringsstoffer de trenger, og ønsker enkelt og raskt å få nødvendig informasjon

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

AKTIVITET: SFO JUNGELDULTING

AKTIVITET: SFO JUNGELDULTING SF O T: AK T IV IT E JUNGELDULTING Dette er en aktivitet som er fin å gjøre innimellom, for de som liker å tegne. Det trenger ikke å ta lang tid, men kan gjerne gjøres ofte. Barna blir bevisst på hvilke

Detaljer

Klimasmart skolemat i Rissa

Klimasmart skolemat i Rissa Klimasmart skolemat i Rissa Utgangspunkt Rissamatprosjektet organisasjonsutvikling aksjonsforskning Mat for bedre mestring og trivsel i skolen som tema Forskningsmiljø bruk av nye metoder Design thinking

Detaljer

OPPSKRIFT PÅ BÆREKRAFTIGE MATINNKJØP I STORHUSHOLDNINGER 6.10.2014 DIFI JENNY ISENBORG SULTAN Økologiske foregangsfylker

OPPSKRIFT PÅ BÆREKRAFTIGE MATINNKJØP I STORHUSHOLDNINGER 6.10.2014 DIFI JENNY ISENBORG SULTAN Økologiske foregangsfylker OPPSKRIFT PÅ BÆREKRAFTIGE MATINNKJØP I STORHUSHOLDNINGER 6.10.2014 DIFI JENNY ISENBORG SULTAN ØQ Økologisk foregangsfylke for forbruk En del av regjeringens strategi for å nå målet om 15 % økologisk produksjon

Detaljer

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK?

HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? HVORFOR & LITT HVORDAN ØKOLOGISK? Regjeringas økologiske mål 15 % økologisk produksjon og forbruk innen 2020 Hvorfor? Økologisk landbruk er spydspiss i utvikling av bærekraftig og miljøvennlig landbruk.

Detaljer

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet

Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhull i serveringsmarkedet? - hva skjer i Sverige, Danmark og Norge? 18.11.2010 Anniken Owren Aarum, Helsedirektoratet Nøkkelhullet 2011 Ny nøkkelhullskampanje uke 10 og 11 Øke kunnskap om merket

Detaljer

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF

DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET. Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF DET NASJONALE MILJØ- OG KLIMAPROSJEKTET Steinar Marthinsen, viseadministrerende direktør Helse Sør-Øst RHF Spesialisthelsetjenesten Inndelt i fire helseregioner: Helse Nord Helse Midt Helse Vest Helse

Detaljer

IntraNoWaste MATAVFALLSKVERNA SOM FIKSER RESTENE

IntraNoWaste MATAVFALLSKVERNA SOM FIKSER RESTENE IntraNoWaste MATAVFALLSKVERNA SOM FIKSER RESTENE Nyhet! Et trendprodukt i verdensklasse Først til kverna! I USA har idag hele 75 millioner husholdninger en matavfallskvern. Og med tanke på den økende etterspørselen

Detaljer

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ

Bærekraftsrapport 2014 MILJØ MILJØ 07 38 Felles ansvar for miljøet Klimautfordringene er vårt felles ansvar. Orkla skal bidra til å møte utfordringene ved å redusere eget energiforbruk og begrense klimagassutslippene i alle ledd av verdikjeden.

Detaljer

HVORFOR KASTER FOLK SÅ MYE MAT? BEKKESTUA BARNESKOLE, KLASSE 4 C, BÆRUM KOMMUNE, AKERSHUS FYLKE

HVORFOR KASTER FOLK SÅ MYE MAT? BEKKESTUA BARNESKOLE, KLASSE 4 C, BÆRUM KOMMUNE, AKERSHUS FYLKE HVORFOR KASTER FOLK SÅ MYE MAT? BEKKESTUA BARNESKOLE, KLASSE 4 C, BÆRUM KOMMUNE, AKERSHUS FYLKE 1. DETTE LURER VI PÅ DONEC QUIS NUNC PROBLEMSTILLING Vi lagde 135 problemstillinger. Våre to problemstillinger.

Detaljer

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima

Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima Nok mat til alle i 2050? Einar Risvik Forskningsdirektør Nofima En verden i forandring Miljøproblemer Ikke nok mat til alle Høye råvarepriser Store helsekostnader knyttet til mat Regionalisering Et åpnere

Detaljer

Hvorfor kaster vi så mye mat?

Hvorfor kaster vi så mye mat? Hvorfor kaster vi så mye mat? 7B Ålgård skole 2015/16 Andre, Annelin, Charlotte, Erik, Henriette, Henrik, Iselin, Joachim, Julie, Kristin, Oda, Per Kristian, Rosanne, Sebastian, Steffen, Tale, Tiril, Victoria

Detaljer

I dag skal eg snakke om - Ny giv for restemat - Hvordan utnytte maten godt og kaste mindre i søpla?

I dag skal eg snakke om - Ny giv for restemat - Hvordan utnytte maten godt og kaste mindre i søpla? 1 Først av alt: Tusen takk til Eidsvoll 1814 for å ha tatt tak i temaet Mat fra Eidsvoll og for å ha invitert Eidsvoll Bygdekvinnelag med på dette. Mat og matkultur er ett av satsingsområda som bygdekvinnelaget

Detaljer

Trygg gjenbruk av overskuddsmat. Kari Dommarsnes fagrådgiver og inspektør Mattilsynet. Foodscape 11 oktober 2018

Trygg gjenbruk av overskuddsmat. Kari Dommarsnes fagrådgiver og inspektør Mattilsynet. Foodscape 11 oktober 2018 Trygg gjenbruk av overskuddsmat Kari Dommarsnes fagrådgiver og inspektør Mattilsynet Foodscape 11 oktober 2018 Myndighetene skal bidra til og tilrettelegge for reduksjon av matsvinn Klart i tildelingsbrevet

Detaljer

FOR MER INFORMASJON TA KONTAKT PÅ Serveringsbransjen tar grep om matsvinnet: «KuttMatsvinn2020»

FOR MER INFORMASJON TA KONTAKT PÅ Serveringsbransjen tar grep om matsvinnet: «KuttMatsvinn2020» FOR MER INFORMASJON TA KONTAKT PÅ INFO@MATVETT.NO Serveringsbransjen tar grep om matsvinnet: «KuttMatsvinn2020» Det er ikke bærekraftig å kaste mat ~355 000 tonn mat FNs Bærekraftmål 12.3 «Innen 2030 halvere

Detaljer

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE INNHOLD 1. Innledning/mål 2. Måltider 3. Mat og drikke 4. Bursdagsfeiringer/markeringer 5. Fremdriftsplan 6.

Detaljer

KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017

KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 KLIMASATS STØTTE TIL KLIMASATSING I KOMMUNENE 2017 Organisasjonsnummer: 944305483 Foretaksnavn: Rissa kommune Navn: Liv Heide Kontonummer: 42130510021 Adresse: Rådhusveien 13 Postnr.: 7100 Rissa Telefon:

Detaljer

Kartlegging av matavfall Forprosjekt for NorgesGruppen

Kartlegging av matavfall Forprosjekt for NorgesGruppen Rapport Ole Jørgen Hanssen og Arild Olsen OR.2.8 ISBN: 978-82-752-594-8 Kartlegging av matavfall Forprosjekt for NorgesGruppen 2 3 RAPPORTFORSIDE Rapportnr: OR.2.8 Rapporttittel: Kartlegging av matavfall

Detaljer

1 Metodikk for rapportering av matsvinn

1 Metodikk for rapportering av matsvinn 1 Metodikk for rapportering av matsvinn Det er utarbeidet skjemaer for registrering og rapportering av matsvinn fra produksjonsbedrifter. Rapporteringen av det registrerte svinnet fra næringsmiddelindustrien

Detaljer

coolfacts for ferskere mat.

coolfacts for ferskere mat. coolfacts for ferskere mat. siemens-home.no Siemens. Fremtiden flytter inn. Hold hodet kaldt og senk energikostnadene dine. Det var med stor undring folk stirret inn i det første kjøleskapet i 1923. De

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Berekraftig forbruk i barnehagen

Berekraftig forbruk i barnehagen Berekraftig forbruk i barnehagen APRIL 2019 Guri Langholm NATURFAGSENTERET, UNIVERSITETET I OSLO LESEOPPDRAG Les artikkelen. Tenk over om det er nokre rutinar som kan bli endra i barnehagen din. Ta notat,

Detaljer

Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling

Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling Utforskende undervisning for bærekraftig utvikling 5E-modellen 17. September 2014 Tenk på en gang du følte du virkelig hadde lært noe hva kjennetegnet den læringssituasjonen? Hva vet vi gir læring? Elever

Detaljer

AKTIVITET: SFO JUNGELDULTING

AKTIVITET: SFO JUNGELDULTING AKTIVITET: SFO JUNGELDULTING Dette er en aktivitet som er fin å gjøre innimellom, for de som liker å tegne. Det trenger ikke å ta lang tid, men kan gjerne gjøres ofte. Barna blir bevisst på hvilke matvarer

Detaljer

MATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS

MATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS MATVETT ONSDAG 11.MARS 2015 BAMA GRUPPEN AS Miljøsjef: Sylvia Lofthus Visjon: BAMA gjør Norge ferskere og sunnere FERSKHET OG KVALITET Hva gjør Bama for å sikre ferskest mulig produkter av best mulig kvalitet

Detaljer

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig

Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene. NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentenes krav til produksjonen og hvilke konsekvenser dette får for produsentene NØK kongress 2008 av Henrik Solbu KSL Matmerk, KSL ansvarlig Konsumentene Hvem er konsumentene? Oss alle? Har vi alle

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Kunnskap og holdning til miljøet

Kunnskap og holdning til miljøet Kunnskap og holdning til miljøet Hvorfor er det viktig å ta vare på miljøet? Klimagassutslipp og andre menneskelige aktiviteter er en kilde til klimaendringer med påfølgende ekstremvær. Dette er et stort

Detaljer

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café

Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Mat og Café Å komme i gang ta et steg om gangen erfaringer fra St. Olavs Hospital v/avdelingssjef Gunnar Kvamme St. Olavs Hospital, Miljø- og klimakonferanse, St. Olavs Hospital HF, 11. mars 2013 1000 kantineplasser

Detaljer

Tidsbruk: ca min

Tidsbruk: ca min SF O T: AK T IV IT E EPLEFORSKNING Her kan barna oppdage en jungel av eplesmaker. Denne aktiviteten gir barna bedre kjennskap til sin egen smakssans, ulike eplesorter og hvordan man beskriver smaksopplevelser.

Detaljer

Individuell lærekandidatplan

Individuell lærekandidatplan Individuell lærekandidatplan for: i Kokkfaget Startdato: Sluttdato: Navn på opplæringskontor Navn på bedrift Sign. opplæringskontor Sign. lærekandidat Sign. bedrift Dato godkjent: Avdeling for videregående

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Rapport fra Arbeidsgruppe for Overordnede Strategier for Forebyggingstiltak mot Matavfall. ForMat delprosjekt IV Forebygging

Rapport fra Arbeidsgruppe for Overordnede Strategier for Forebyggingstiltak mot Matavfall. ForMat delprosjekt IV Forebygging Rapport fra Arbeidsgruppe for Overordnede Strategier for Forebyggingstiltak mot Matavfall ForMat delprosjekt IV Forebygging Oslo den 6.5 2011 Innhold 1 Bakgrunn for og sammensetning av arbeidsgruppen 2

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Den økologiske forbruker -Hvem kjøper økologisk og hvorfor gjør de det. Kristina Alnes Markedssjef Oikos Økologisk Norge

Den økologiske forbruker -Hvem kjøper økologisk og hvorfor gjør de det. Kristina Alnes Markedssjef Oikos Økologisk Norge Den økologiske forbruker -Hvem kjøper økologisk og hvorfor gjør de det. Kristina Alnes Markedssjef Oikos Økologisk Norge Hva påvirker nordmenn når de handler mat? Pris (72%) Sukkerinnhold (50%) Fettinnhold

Detaljer

Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn. mellom

Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn. mellom Bransjeavtale om reduksjon av matsvinn mellom Klima- og miljødepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet,

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Nordmenn er i verdenstoppen, men sjømatkonsumet faller

Nordmenn er i verdenstoppen, men sjømatkonsumet faller NORGE Nordmenn er i verdenstoppen, men sjømatkonsumet faller I 2013 lå Norge på 11. plass på lista over sjømatkonsum per person, men har de siste årene opplevd et fallende sjømatkonsum i hele befolkningen,

Detaljer

Økologi i NorgesGruppen. Fagsjef etisk handel Line Wesley-Holand

Økologi i NorgesGruppen. Fagsjef etisk handel Line Wesley-Holand Økologi i Fagsjef etisk handel Line Wesley-Holand Innhold 1. NGs strategi for etikk og miljø i verdikjeden 2014-2017 2. Utvikling innen økologi i 3. Økologi forbrukeren Strategi etikk og miljø i verdikjeden

Detaljer

Hvordan bør emballasjen være for å redusere matsvinnet? Kvalitative innspill fra norske forbrukere

Hvordan bør emballasjen være for å redusere matsvinnet? Kvalitative innspill fra norske forbrukere Hvordan bør emballasjen være for å redusere matsvinnet? Kvalitative innspill fra norske forbrukere Valérie Almli, Ida Synnøve Grini og Marit Kvalvåg Pettersen Forbrukeraktiviteter i REforReM Redusere matsvinn

Detaljer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer

Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Sosial- og helsedirektoratet Torsdag 9. Februar 2006 Turid Jødahl Coop NKL BA Næringspolitisk sjef Symbolmerking/ernæringsmerking av matvarer Dagens situasjon I Økende helseproblem: Livsstilssykdommer

Detaljer

Serveringsbransjen tar ansvar

Serveringsbransjen tar ansvar Serveringsbransjen tar ansvar 1 Ledet av bransjen Mat- og serveringsbransjens satsing på å forebygge og redusere matsvinn i Norge 2 Det kastes store mengder mat i norsk serveringsbransje 29 000 tonn 90

Detaljer

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger

Gratulerer! 1. Steg for steg. 3. Miniordbok. 2. Spar miljø og penger Gratulerer! Om litt er ditt arrangement den heldige mottaker av Recyclomaten, installasjonen som hjelper deg å kommunisere hvorfor kildesortering er viktig. Du har forpliktet deg til gjøre en innsats og

Detaljer

GRØNT FLAGG OG MILJØRAPPORT/HANDLINGSPLAN

GRØNT FLAGG OG MILJØRAPPORT/HANDLINGSPLAN GRØNT FLAGG OG MILJØRAPPORT/HANDLINGSPLAN MILJØRAPPORT: Tilbakeblikk: - 06.01.06: Barnehagen ble sertifisert første gang for arbeidet med å innføre et sunnere kosthold. Dette ble starten på en endring

Detaljer

FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017. Norges grønneste mat. Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer.

FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017. Norges grønneste mat. Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer. FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017 Norges grønneste mat Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer Av Håkon Lindahl Tittel Norges grønneste mat: Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk

Detaljer

HVORDAN JOBBE MED MILJØFYRTÅRN I BARNEHAGEN. Foto Ole Jacob Reichelt

HVORDAN JOBBE MED MILJØFYRTÅRN I BARNEHAGEN. Foto Ole Jacob Reichelt HVORDAN JOBBE MED MILJØFYRTÅRN I BARNEHAGEN Foto Ole Jacob Reichelt Rammeplan for barnehagen sier: Under barnehagens verdigrunnlag eget avsnitt om bærekraftig utvikling: - Barnehagen har en viktig oppgave

Detaljer

Kostholdsplan Hammerdalen barnehage

Kostholdsplan Hammerdalen barnehage Kostholdsplan Hammerdalen barnehage Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene

Detaljer

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner

Detaljer