Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden. Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen

Transkript

1 Foreldreguiden om KRLE og gudstjenester i skoletiden Et verktøy for foreldre med barn i grunnskolen

2

3 Regelverk for skolegudstjenester Retningslinjene for gudstjenester i skolen er å finne i sin helhet på Utdanningsdirektoratets nettsider ( Nytt av 2015 er det at direktoratet anbefaler aktiv påmelding til denne typen arrangementer. Det er et viktig fremskritt fra tidligere praksis. Skolene har i dag anledning til å delta i gudstjenester, men det finnes en rekke forutsetninger og krav som skolene er forpliktet til å følge.

4 Forutsetninger og krav Utdanningsdirektoratet anbefaler aktiv påmelding for de som vil være med på gudstjeneste Gudstjenesten skal ikke skje som en del av KRLE-faget Dersom skolen skal delta i guds tjenester må det være som en del av skolens generelle kultur- og tradisjonsformidling Det må skje i samarbeid og forståelse med hjemmene Skolen må gi informasjon i god tid slik at man rekker å vurdere alternativene Skolen må tilby likeverdige alternativer for de elevene som ikke blir med i kirken Foreldrene eller elevene skal ikke måtte gi ut informasjon om egen tro Loven legger vekt på følgende elementer: KRLE-faget skal normalt samle alle elever Undervisningen i skal ikke være forkynnende Undervisningen skal gi kjennskap til kristendommen, andre verdensreligioner og livssyn, etikk og filosofi Undervisningen skal bidra til forståelse respekt og dialog mellom mennesker med ulik oppfatning av spørsmål knyttet til tro og livssyn Undervisningen skal presentere ulike verdensreligioner og livssyn på en objektiv, kritisk og pluralistisk måte Deltakelse i gudstjenester bør ikke være eller bære preg av å være semesteravslutning. Gjeldende lovverk for KRLE-faget KRLE-faget er det eneste skolefaget som har sin egen paragraf i opplæringsloven lovdata.no/lov/

5 Fritaksregler etter innføringen av KRLE-faget Fritaksreglene gjelder alle fag i skolen, men er i praksis særlig knyttet til religionsfaget. Hovedregelen er at man kan få fritak fra aktiviteter og metoder som brukes i undervisningen, men at man ikke kan få fritak fra å lære om de forskjellige elementene i faget. Godkjente fritaksgrunner er at undervisningen oppleves som utøvelse av annen religion eller livssyn tilslutning til annen religion eller livssyn støtende eller krenkende mot egen religion eller livssyn Fritaksmelding som sendes til skolen trenger ikke å begrunnes av foresatte eller eleven, og fritaksmeldingen kan ikke overprøves av skolen. Eleven kan ikke få fritak fra kunnskapsinnholdet i læreplanen eller fra hele fag eller temaer. Når noen ber om fritak må skolen tilby alternativ undervisning. Et eksempel kan være at man kan få fritak fra å synge en salme, men ikke fra å lære om salmen. Skolene er forpliktet til å gi årlig informasjon om fritaksreglene. De må også ha detaljerte undervisningsplaner tilgjengelige for foresatte slik at det er mulig for foreldrene å sette seg inn i de delene av undervisningen som kan bli problematiske for dem.

6 Hva er et likeverdig alternativ til gudstjenesten Utdanningsdirektoratets retningslinjer for skolegudstjenester krever at skolen tilbyr et likeverdig alternativt tilbud for de som melder fritak. Et likeverdig tilbud må i Human-Etisk Forbunds øyne være et sosialt og kulturelt tilbud som bringer elevene ut av den ordinære undervisningssituasjonen. Det er viktig at skolene tar inn over seg når de utarbeider disse tilbudene at elevene som deltar ofte vil være i en minoritetssituasjon i sin klasse. Det er derfor viktig at disse tilbudene ikke skaper a- og b-lag i klassene. Det er mange måter å lage et inkluderende, likeverdig og godt alternativ på. Dette kan gjøres gjennom å lage forskjellige varianter av lysfester, julebesøk til eldrehjem, fredssamlinger, konserter og teaterforestillinger. Human-Etisk Forbund har laget en brosjyre med forslag til likeverdige aktiviteter. Den kan hentes her: Alternativet til gudstjeneste kan ikke være å gi elevene fri. Det kan heller ikke være undervisning. Ved å gi elevene fri så vil elevene miste skoletid som de andre elevene får. Det vil også kunne skape store praktiske problemer for både elever og foreldre, og vil ofte føre til problemer med for eksempel skoleskyssordninger og andre fellesskapsløsninger. Elevene skal heller ikke settes til å ha undervisning, enten det dreier seg om ordinær undervisning, lære om det som skjer i kirken eller for å lære om juletradisjoner. Dette er fordi gudstjenesten ikke er undervisning det er et kulturtilbud som tilbys til elevene.

7 Hvordan klager du hvis skolen bryter retningslinjene? Første sted kan være å ta kontakt med rektor og gjøre vedkommende kjent med retningslinjene. Hvis rektor viser liten forståelse, er det lurt å skrive epost med dine synspunkter. (Du finner epostadresse på kommunens skolesider.) Rektor må da svare skriftlig og du kan vise til svaret senere. Hvis rektor mener at skolen følger retningslinjene, kan du kontakte FAU. Dersom du kan overbevise FAU om at skolen bryter med retningslinjene kan du sammen med FAU prøve å få skolen til å følge reglene. Du kan sende en klage direkte til kommunen. (Det er kun foresatte som kan klage.) Kommunen (ofte er det rektor) er tvunget til å svare på din klage og forklare hvorfor de eventuelt mener at skolen ikke bryter mot retningslinjene, eller gi deg medhold på din klage. Hvis du bestemmer deg for å klage kan du for eksempel følge disse stegene: 1. Første klage til kommunen: Vis til hvilken regel du mener skolen har brutt og forklar på hvilken måte. Hvis det er flere regler som er blitt brutt, så skriv gjerne klagen i punktform, regel for regel. Klagen trenger ikke å være lang og komplisert, men for å lykkes er det viktig å vise til regler og retningslinjer. Send klagen til ansvarlig for barnehage og skole i din kommune. Send e-posten i kopi til rektor og fylkesmannen i ditt fylke. Husk å legge ved informasjonsskriv fra skolen, e-post fra rektor eller annet som er relevant for saken.

8 2. Andre klage til Fylkesmannen: Ofte vil det være rektor som svarer på klagen, og vedkommende kan avvise din klage. Da kan du klage på vedtaket ved å skrive en ny klage som du sender til ansvarlig for barnehage og skole i din kommune, med kopi til fylkesmannen og eventuelt til rektor. Legg ved alt fra første punkt. Vis til din opprinnelige klage. Dersom kommune/rektor gir deg medhold i noen punkter, viser du til de punkter du fortsatt er uenig i. Forklar på hvilken måte du mener at kommunen/rektor tar feil i sin avvisning av disse punktene. Du kan også tilføye nye punkter hvis svaret inneholder brudd med flere retningslinjer. Kommunen vil nå sende din klage til Fylkesmannen for videre behandling. Hvis Fylkesmannen også avviser din klage og du fortsatt mener at du har rett: Kontakt Human-Etisk Forbund. Du kan også kontakte Human-Etisk Forbund i løpet av prosessen for flere tips og råd. Kontaktdetaljer for ditt lokallag finner du på human.no.

9 Hva kan du klage på ved gudstjenester i skoletiden? I forbindelse med gudstjenester i skoletiden er du som elev, foresatt eller forelder en part i saken. Det betyr at du har mulighet til å klage på forhold du finner diskriminerende eller på andre måter finner utilfredsstillende for deg eller dine barn. Typiske forhold som gir et godt klagegrunnlag er: Mangelfull informasjon. Skolen har plikt til å ivareta fritaksretten i norsk skole. Det forutsetter god nok informasjon slik at elever og/eller foresatte/ foreldre har en reell mulighet til å vurdere melding om fritak For sen informasjon. Informasjon om arrangementet skal informeres om i god tid slik at foreldre har en reell mulighet til å vurdere fritak. En grei tom melfingerregel her er at informasjonen skal komme minst 14 dager på for hånd, men gjerne før Manglende informasjon om øving og/eller forberedelser til skoleguds tjeneste. Man har fritaksrett også fra øving og forberedelser Manglende informasjon om fritaksretten. Skolen plikter også å informere alle foreldre om retten til å melde fritak i forbindelse med informasjon om skolegudstjeneste I et rundskriv fra Kunnskapsdepartementet fremkommer det at «det forutsettes et likeverdig alternativt tilbud for dem som melder fritak». Human-Etisk Forbund tolker dette slik at skolene plikter å tilrettelegge og informere om et alternativt opplegg før, eller senest sammen med, informasjon om skolegudstjeneste.

10 Meld fra til oss Skolen bør være et samlende sted for alle elever, uavhengig av religion eller livssyn. Derfor er det viktig at skolen ikke legger opp til en praksis der man skaper skiller mellom elever, men inkluderer alle så godt som mulig. Dersom du ser eksempler på at skolen ikke ivaretar en respektfull og samlende holdning i spørsmål knyttet til religion og livssyn, vil vi gjerne høre fra deg. Det er viktig å få frem de konkrete historiene for at vi skal kunne jobbe for å gjøre norsk skole mer inkluderende. Eksempler på diskriminerende praksis, som vi gjerne vil høre om, kan være Dårlig alternativt tilbud Et alternativt tilbud skal være likeverdig og også ha de kvaliteter som skolegudstjeneste er for barn av kristne foreldre. Tilbudet skal ha preg av kultur og kulturelle kvalitetsopplevelser. Det bør også settes av nok ressurser til at dette tilbudet oppleves likeverdig. Undervisning som alternativt tilbud Skolegudstjenester har sin adresse i den generelle læreplanen på skolen, det vil si at dette ikke er knyttet opp mot konkrete læremål. Et alternativt tilbud i form av undervisning er ikke å anse som et likeverdig tilbud i denne sammenhengen. Ryddejobber og lignende som alternativt tilbud Det finnes eksempler på at elever som har meldt fritak blir satt til å rydde eller annet forefallende arbeid i klasserommet eller på skolen. Dette kan oppleves som straff og er naturligvis ikke forenlig med gjeldende føringer, og gir et særdeles godt grunnlag for å klage.

11 Manglende foreldrepåvirkning Kunnskapsdepartementet forutsetter at skolegudstjenester gjennomføres i samråd med foreldrene. Det vil si at et tilbud fra den lokale kirken om skolegudstjeneste er noe som skal vurderes i samråd med foreldrene. I praksis betyr dette som regel foreldreutvalget (FAU) og samarbeidsutvalget (SU) ved skolen. Dersom tilbud om skolegudstjeneste ikke har vært diskutert i samråd med foreldrene, er dette et godt grunnlag for å klage. Innhold: Human-Etisk Forbund, Hordaland fylkeslag ved Øystein Brun, Magnus Svärd og Christian Lomsgården. Layout: Sunniva Ferrada (Human-Etisk Forbund, Hovedkontoret).

12 Human-Etisk Forbund Brugata Oslo Tel human.no Twitter: #HumanEtisk facebook.com/humanetiskforbund