Regional samling for skoler fra Nord- Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. 16. september 2015 Georg Sverdrups hus Aud1 14:00 14:55

Transkript

1 Regional samling for r fra Nord- Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark 16. september 2015 Georg Sverdrups hus Aud1 14:00 14:55

2 Innhold 14:00 14:05 Velkommen & presentasjon av regionkontakt 14:05 14:20 Oversikt over r i regionen 14:20 14:45: Hvilken sjokolade skal vi velge? Forbruksvalg og bærekraftig utvikling 14:45 14:55: Gjennomgang av UBU-modellen og plakat

3 Regionene

4 Regionkontaktenes rolle: Utvelgelse av r i regionen. Oppfølging og veiledning av r i Den naturlige sekken (DNS): Etablere et nettverk av r i regionen. Følge opp og veilede r i arbeidet med DNS prosjekter. Arrangere og lede 2 nettverkssamlinger. Skolebesøk. Rapportering og kvalitetssikring: Bistå Naturfagsenteret i arbeidet med å kvalitetssikre og utvikle DNS.

5 Skoler i de 2 regionene Nord-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark Region TILDELING (fordeling fylker) Nord-Trøndelag og sørlige del av Nordland 11 (7+4) Troms, Finnmark og nordlige del av Nordland 15 (8+3+4)

6 Kart over DNS-r 137 prosjekter involvert Nærmere 280 lærere Se: 610/artikkel/vis.html?tid= r i 20 realfagskommuner er involvert i Den naturlige sekken i året 2015/16 Delta i et nettverk av r i sin region

7 Skole Prosjekt Hovedmålsetning for prosjektet Hvorfor har vi Elevene skal lære om hvilke områder som er vernet i Pasvikdalen og hvorfor. De skal lære om de verneområder i ulike kategoriene for vern. Skogfoss Pasvikdalen? Hva betyr disse for en bærekraftig utvikling i forhold til biologisk mangfold? Vestre Jakobselv Tundra Schoolnet Vestre Jakobselv Elever i klasse skal bli bedre kjent med tundraøkosystemet gjennom aktiv deltagelse i forskningsbasert undervisning. Austertana Livet tilbake i Julelva. Å lære elevene om bærekraftig utvikling ved å bruke elva i bygda som arbeidsområde. Gjøre elevene mer opptatt av å ta vare på lokal natur gjennom et prosjekt hvor de er med på å utvikle en bedre fiskeelv. Sand Kvænangen barne- og ungdom Langs en fjord de siste 100 år Kystkultur i Kvænangen Å la elevene få et større innblikk i lokal historie. Prøve ut i praksis hvordan livet var ved sin egen fjord for 100 år siden og hvordan utviklingen har ført oss frem til i dag. Vi har lyst til å fokusere på den mangfoldige kystkulturen. Vi ønsker oss et undervisningsopplegg rundt livet i fjæra og bruken av fiskeressursene i fjorden (både oppdrettsnæring og fjordfiske). Samtidig ønsker vi å trekke trådene tilbake i tid, til de nordmenn, samer og kvener som har levd i Kvænangen før oss. Hvordan har de brukt de samme naturressursene? Kvænangen barne- og ungdom Biotiske og abiotiske undersøkelser i ferskvann Utvikle og gjennomføre planer som gir elevene muligheter til å undersøke og registrere biotiske og abiotiske faktorer i ferskvann og forklare sammenhenger mellom faktorene. Få i gang intern og ekstern kompetanseheving i feltarbeid blant ns ansatte og lærere i regionen.

8 Skole Prosjekt Hovedmålsetning for prosjektet Storslett Borkenes Gryllefjord Bærekraftig undervisning i nasjonalparkn Feltarbeid med ferskvannsfisk og mat fra naturen i fokus Natursti Gryllefjord Vi ønsker å forankre nasjonalparklandsby-nes planer for friluft, samfunns- og naturfag mot bærekraftig undervisning, samtidig som nasjonalparklandsbyenes egenart og identitet vektlegges. Elevene deltar på et omfattende forskningsarbeid der vi kartlegger en fiskebestand i et skogsvann. Under det tre dager lange feltarbeidet skal elevene også gjennomføre matauk i feltområdet og lage kvalitetsmåltid på disse råvarene. En vesentlig målsetting for prosjektet er å bevisstgjøre elevene på bruk av lokale ressurser på en bærekraftig måte. Å bli bevisst på hvordan «jeg» kan bidra til bærekraftig utvikling. Å forstå at «jeg» er en del av naturen. Vi ønsker å opprette en natursti i ns nærmiljø. Medby oppvekst senter avd Nedre Bardu Håkvik Kongsvik Ramberg Saltvern Videreføring av lokal kyst og miljøplan Elva som nærmeste nabo Samisk bosetting, kultur og språk i lokalmiljøet "Velkommen til setra» - Kongsvikdalen fra 1930 tallet og fram til i dag Grensesprengende utforskning Klima, miljø og friluftsliv Utvikle kunnskaper og ferdigheter som er nødvendig for at elevene skal ta vare på og verne naturen og miljøet. Bidra til å utvikle bærekraftige lokalsamfunn i likevekt med sitt naturgrunnlag. Øke kompetansen om elva som biotop. Hvordan den må forvaltes for å være bærekraftig, hva som påvirker, hva som lever der. Øke kunnskapen og bevisstheten om samisk kultur, språk og levesett i lokalmiljøet vårt, i dag og tidligere. Kongsvikdalen trues i dag av bygging av ny veitrase. Hvordan skal vi i framtida klare å ta vare på dette vakre nærområdet og bruke det til undervisning for bærekraftig utvikling? Prosjektet er en videreføring/sammenfletting av 2 års tidligere prosjekt, hvor elevene 1) lærte å padle kajakk og utforsket menneskelige spor og forsøpling langs kommunens kyststripe og 2) fokuserte på fysisk aktivitet pluss kartla biologisk mangfold og menneskelig inngrepen / spor / forsøpling i et begrenset område. Fortsette å gi elevene opplevelser i naturen og kunnskap om den, som gjør dem interessert i å arbeide for en bærekraftig utvikling, både profesjonelt og privat i sitt voksne liv. Å formidle kunnskap om klimautviklingen og om den forskning som pågår, og å skape undring og kreativitet

9 Skole Prosjekt Hovedmålsetning for prosjektet Vestmyra Lødingen ungdoms Erikstad /Fauske kultur Drag Økologiske studier av Svartvatnet og områdets verdi økonomisk og sosialt. Ute pluss Nytte og nytelse ved klippfiskbergene. Før og nå, hjemme og ute. Livet i og ved vannet vårt Vestmyra ønsker å bidra til et prosjekt der man tar utgangspunkt i nærmiljøet som læringsarena. Undervisningen vil i stor grad være forskerbasert og dette skal fremme engasjerte elever som ønsker å utforske og forklare sine funn. I tillegg skal elevene utvide sine kunnskaper ved å sette disse inn i en ny kontekst ved selve oppdraget omkring verdifastsettelsen og argumentasjonen knyttet til bærekraftig bruk av området også i fremtiden. Vi ønsker å bidra til økt nysgjerrighet og miljøbevissthet hos våre elever og en aktiv bruk av det unike læringsmiljøet som naturen rundt oss og vårt leirsted "Furunåla" representerer. Etablere en kunnskapsbasert arena for "nytte" og "nytelse" gjennom kjennskap til historien og deltakelse i fornybare aktiviteter ved klippfiskbergene på Lund. Elevene skal få økt kunnskap om klippfiskbergene og fisken som naturressurs og de skal samhandle med andre. Skolevannet, Hamnvatnet i Varpavassdraget, ligger sentralt i bygda vår. Vi ønsker at elevene våre skal bli bedre kjent med livet i og ved vannet, og gjøre seg noen tanker om bruken av området er bærekraftig. Vi ønsker at elevene skal bli bevisste på hvilken rolle de har i bevaringen av det biologiske mangfoldet. Hvordan kan vi bidra til å opprettholde et rikt og mangfoldig fugleliv i nærområdet? Hvordan kan vi bidra til at hekkende fugl får ro i hekkesesongen? Hvilke tiltak kan vi gjøre for å legge til rette for at vannet skal bli et attraktivt fiskevann?

10 Skole Prosjekt Hovedmålsetning for prosjektet Leka barneog ungdoms Det lille mennesket i det store landskapet - Læringsaktiviteter på geologiøya Leka - Norges Geologiske Nasjonalmonument Ekne Det utvidete klasserom - nærmiljøet som læringsarena Høknes ungdoms Lø Byafossen Hegra barne Hunn Undersøkelse av innsjø som økosystem, herunder kultivering av 3 fiskevann, i Bymarka i Namsos kommune Energi Byafossen før og nå -..og i framtid! - natur og kultur i bygda vår Elva som pedagogisk ressurs Biotoper i lokalmiljøet, sett i lys av årstider Utvikle og gjennomføre undervisningsopplegg for grunnn basert på Lekas unike geologi. Gi elevene nysgjerrighet og kunnskap om hvordan geologi/landskap er skapt, formet og brukt (gjennom øyas 498 millioner år). Elevene skal bli glad i naturen og sitt nærmiljø. Gjennom aktivitet, opplevelser og samhandling vil vi gi elevene kunnskap og lyst til å ta vare på omgivelsene dvs bærekraftig utvikling. Gi elevene kunnskap om hvordan man undersøker en innsjø som et økosystem for å se på tilstand/eventuelle miljøpåvirkninger. Registreringer av menneskelig påvirkning vil også være sentral. Tenker da spesielt på menneskers bruk av området rent friluftsmessig, samt mulig påvirkning gjennom skogsdrift. På denne måten håper vi å øke elevenes miljøengasjement, samt være med å skape kunnskap og bevissthet om bærekraftig utvikling. Vi har dette året jobbet med vindenergi, vannenergi og energikampen. Vi tenker å fortsette å ha fokus på dette, og jobbe med temaet energi. Men vi kunne tenkt oss å utvide med solenergi og bevegelsesenergi for å få en mer helhetlig "energipakke" for våre elever. Byafossen ønsker å lage et helhetlig undervisningsopplegg, der elevene gjennom tverrfaglige aktiviteter får tilegne seg kunnskap og erfaringer om sitt nærområde. Området rundt n - med elva, fossen, vannet, myra, skogen og gårdene - byr på en mangfoldig natur og en omfattende lokalhistorie, som vi ønsker å sikre at alle våre elever skal få oppleve og få et eierforhold til. Med ESPR vil elevene bli gitt et tverrfaglig undervisningsfag som binder sammen det som skjer inne i bygningen med naturen. De vil få et opplegg og en arena som skaper gode verdier, godt klassemiljø og et prosjekt de har eieforhold til. Å skape et slikt undervisningsopplegg, mener vi er meget viktig i en ellers teoretisk. Gi elevene forståelse av endringen som skjer i løpet av et år. Hvordan menneskelig aktivitet påvirker biotopene og livsgrunnlaget for innbyggerne av biotopen. Hvordan lokalmiljøet kan høste fra biotopene på en måte som sikrer artsmangfoldet. Tur-kunnskap og tur-glede. Aktiv bruk av nærmiljøet.

11 DNS-året: Seminar i regionen Finnmark, Troms og «Nord- Nordland»: 28/10 i Tromsø Nord- Trøndelag og «Sør- Nordland»: 3/11 på Værnes Underveisrapport Nasjonal konferanse Seminar i regionen Kontrakt Rapport/artikkel /Plakat på fullført prosjekt Søknad

12 Temaer på konferanser og seminar Mål: handlingskompetanse for bærekraftig utvikling Bærekraftig utvikling Utdanning og undervisning for bærekraftig utvikling Tverr-/flerfaglig undervisning Utforskende undervisning Bruk av nærmiljø og lokalsamfunn Samarbeid med eksterne aktører

13 Bærekraftig utvikling hva er det og hvordan undervise?

14 Hvilken sjokolade skal vi velge? Forbruksvalg og bærekraftig utvikling

15 Du skal kjøpe sjokolade til klassen din Hvilke kriterier kan vi ha for valget av sjokolade?

16 På butikken finner du 4 sjokolader som du nå skal velge mellom. Hvilken sort velger du og hvorfor?

17 Hva betyr begrepet «bærekraftig utvikling»?

18 Bærekraftig utvikling Oftest (?) et kompromiss. bruk av naturressurser og landarealer, redusere forurensning av natur, unngå tap av biologisk mangfold, minske klimaendringer og forebygge natur- og miljøkatastrofer hensyn til menneskerettigheter, levevilkår, helse, kulturelt mangfold og likestilling mellom menn og kvinner, arbeidsplasser fattigdom, fordeling av ressurser, lokal, nasjonal og global markedsøkonomi, næringsliv, arbeidsvilkår og inntekter

19 Under hvilket eller hvilke perspektiv faller kriteriene dere la til grunn for det valget dere har gjort?

20 Til refleksjon Kan et valg være 100% bærekraftig? Hvordan kan noen valg bli mer bærekraftige enn andre? Finnes det en fasit på bærekraftig utvikling? Hvordan kan dere få inn perspektivene for bærekraftig utvikling i DNS-prosjektet ved deres?

21 Hva skal til for å få handlingskompetanse for en «bærekraftig utvikling»?

22 Bærekraftig utvikling - eksempel fra hverdagen Hegra

23 Kunnskap om bærekraftig forvaltning av laks og sjøørret i Stjørdalsvassdraget. Kjennskap til- og forståelse for begrepet bærekraftig utvikling og hva det innebærer. +++ Kunnskap Ferdigheter KOMPETANSER FOR BÆREKRAFTIG UTVIKLING Innsamling av vannprøver for analyse, innsamling av bunndyr og fiskeyngel. Bearbeiding og presentasjon av funn. Utbedring av gyteforhold i en sidebekk. Kritisk tenkning og problemløsning. +++ Holdninger Tatt ansvar for biologisk mangfold og produksjon i et vassdrag. +++ HANDLINGSKOMPETANSE

24 Lekse til neste regionsamling: Definere kunnskap, ferdigheter, holdninger i eget prosjekt Klare og kjente mål: Hva er hovedmålsettingen med økta/prosjektet? Hva skal elevene sitte igjen med? Ferdigheter Kunnskap Holdninger