Hvorfor kaster vi så mye mat?

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvorfor kaster vi så mye mat?"

Transkript

1 Hvorfor kaster vi så mye mat? 7B Ålgård skole 2015/16 Andre, Annelin, Charlotte, Erik, Henriette, Henrik, Iselin, Joachim, Julie, Kristin, Oda, Per Kristian, Rosanne, Sebastian, Steffen, Tale, Tiril, Victoria og Zaneih Ansvarlig rettleder: Rune Sattler 1

2 Innhold Forord... 3 Hvorfor er det slik?... 4 Plan for undersøkelsen... 5 Samle inn opplysninger... 6 Hva sier ekspertene?... 6 Hvor mye mat kaster vi hjemme?... 6 Hvor mye kaster butikkene?... 7 Informasjon på Internett... 7 Hva tenker folk om kasting av mat?... 9 Tilbud og reklame Utgått på dato, like bra? Kasting av mat i 7B Dette har vi funnet ut Fortell til andre Vedlegg Vedlegg 1: Brev til ekspertene Vedlegg 2: Lekse til klassen, kasting av mat hjemme Vedlegg 3: Brev til butikkene Vedlegg 4: Informasjon vi fikk tilsendt fra mattilsynet Vedlegg 5: Spørreundersøkelse

3 Forord I slutten av september var forbruk og bærekraftig utvikling et tema i naturfag. Vi lærte om hva som skjer med avfallet når vi kaster det og om hvordan vi i dag bruker bedre måter å bli kvitt søppelet på enn for bare år siden. Det viste seg raskt at dette var et tema vi ble engasjert av. Vi så blant annet en filmsnutt om skrallere (folk som tar mat som butikkene har kastet) fra en artikkelserie i Aftenposten, og i en avisartikkel fant vi at det ble kastet hele tonn mat i Norge i løpet av et år. Klassen satte dermed i gang en idédugnad for å finne gode spørsmål som vi kunne forske på. Mange av spørsmålene delte seg inn i to grupper. Den ene handlet om muggsopp og om hvordan mat råtner, mens den andre gruppen handlet om kasting av mat. Vi bestemte oss til slutt for spørsmålet som flere hadde skrevet ned: Hvorfor kaster vi så mye mat? Vi ønsker også å få svar på hvordan vi kan kaste mindre mat siden dette vil føre til bærekraftig utvikling. Helt i starten av temaet så vi også en film om insekter som mat, og om hvordan vi i fremtiden kanskje må la insekter være en del av kostholdet fordi det er en mer bærekraftig måte å skaffe seg den maten en trenger. Akkurat dette fristet ikke klassen, og vi er åpne for hva vi ellers kan gjøre. Gjennom det vi så om skrallere ble vi opptatt av all maten som butikkene kaster. Men hvor mye av det vi kaster blir kastet i butikkene? Hvor blir maten ellers kastet? 3

4 Hvorfor er det slik? Vi satte opp følgende hypoteser: Hypotese 1 Butikken ønsker å tjene penger på oss, derfor er de opptatt av at de ikke skal gå tom for noen matvarer og kjøper for mye mat. Hypotese 2 Folk blir lokket av tilbud i butikkene, dermed kjøper vi for mye, særlig når vi ikke har handleliste. Alt som kjøpes blir dermed ikke spist fordi de tror maten ikke er spiselig etter «best før»-datoen har gått ut. Vi tror at dersom folk handler mindre mat, vil det også bli kastet mindre mat. Hypotese 3 Kanskje kaster folk også mat fordi de glemmer av at de har satt på steking/koking og ødelegger maten, eller de har laget for mye mat for å være sikker på å ha nok. 4

5 Plan for undersøkelsen a. Vi ønsker å ta kontakt med en ekspert. Hvorfor kjøper og kaster vi så mye mat? b. Vi ønsker å undersøke hjemme hvor mye mat vi kaster. c. Vi ønsker å spørre matbutikker om hvor mye de pleier å kaste i forhold til hvor mye de kjøper inn. d. Vi ønsker å søke på Internett om vi kan finne informasjon om kasting av mat i Norge. e. Vi ønsker å intervjue folk om hva de tenker om det å kaste mat. f. Vi ønsker å sjekke tilbudene til butikkene. Fører noen av tilbudene til at mat blir kastet? g. Vi ønsker å smake på og vurdere mat som har gått ut på dato sammenlignet med mat som ikke har gått ut på dato (kun «best før»). h. Vi vil sjekke ut hvor mye mat vi kaster selv i klasserommet i løpet av en uke. 5

6 Samle inn opplysninger Hva sier ekspertene? Vi har sendt et brev (vedlegg 1) til mattilsynet og en ekspert. Vi fikk ikke noe svar fra eksperten. Mattilsynet sendte oss et svar, der sto det at de ikke var de rette til å svare på spørsmålene vi har spurt om. De sier at vi heller må spør butikker, produsenter og forbrukere. De sendte også med et ark hvor vi kunne se merking og holdbarhet av matvarer (vedlegg 4). Hvor mye mat kaster vi hjemme? Vi har gitt ut lekser til alle i klassen (vedlegg 2) og ba dem veie matsøppelet i gram på slutten av dagen i fire dager en uke. Så plusset vi sammen alle summene for hver dag, deretter regnet vi at det var 18 personer i klassen + foreldre og søsken. Da ble det til sammen 71 personer. Vi delte totalvekten for hver dag på 71, og fant ut hvor mye hver person kastet hver dag i gjennomsnitt. Og så regnet vi ut hvor mye gram hver person kastet i gjennomsnitt på hver dag i en uke. Hver person kaster i gjennomsnitt 90 gram mat per dag. Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Vekt totalt fra familien til alle i klassen(71) =6370g I Gjennomsnitt per person: 89,7g Mandag ble det kastet mest brød og skall av banan, mango og mandarin Vekt totalt fra familien til alle i klassen(71)=6318 I gjennomsnitt per person: 89g Tirsdag ble det kastet av frukt og grønnsaker Vekt totalt fra familien til alle i klassen(71)=6094 I gjennomsnitt per person: 86g Onsdag ble det kastet mest av middag (poteter, kjøtt, pasta, pølse og komler) Vekt totalt fra familien til alle i klassen(71)=6843 I gjennomsnitt per person: 96g Torsdag ble det kastet mest av salat og pasta Altså om disse 71 personene kaster 90 gram hver i et helt år blir det 2332 kg. Om vi regner med hele Norge blir det over tonn. Og om hele verden kastet 90 gram sånn som oss i et helt år blir det nesten 230 millioner tonn! En ting vi oppdaget var at vi veide også mat som ikke kunne spises, som skall av frukt og eggeskall. Vi tenker at vi burde veid kun det som kunne spises. 6

7 Hvor mye kaster butikkene? Vi hadde plukket ut noen spørsmål som vi skulle gi til butikkene (vedlegg 3). Vi ønsket å sende det på e-post, men hverken oss eller læreren fant e-posten, så vi måtte sykle og gå til butikkene og gi dem brev. Vi ble tatt imot vennlig, og de sa at de skulle gi brevet til sjefen, og så hørte vi ikke mer fra butikkene. Senere fant vi e-post til to av butikkene og sendte brevet på nytt. Vi fikk ikke svar av noen av butikkene på Ålgård, heller ikke de to vi sendte e-post til senere. Hvorfor fikk vi ikke svar? Vi tror at det kan være fordi: o hvis noen finner ut hvor mye de kaster så slutter folk å handle der o de kaster mye. o det kan være fordi de hadde travelt o vi var barn o de glemte det o PC kunne gått i stykker o de kan ha kastet det med uhell. Informasjon på Internett På Internett fant vi ganske mye tall som fortalte hvor mye mat vi kaster i Norge: "25 % rett i søpla" av Ingunn Haraldsen på Forskning.no o 25 % av all mat som lages og pakkes inn går rett i søpla. o Det vi kaster i Norge i løpet av et år, kunne gitt mat nok til omtrent 5 millioner mennesker hvert år. o Hvert år kaster nordmenn omtrent tonn spiselig mat. o Aldersgruppen år kaster mest mat. o Vi kaster mest ferske bakervarer, frukt og grønnsaker. o Matbutikkene kaster mest ferske bakervarer, hjemme er det melk og fløte nordmenn kaster mest av. Dette er en femtedel av matavfallet. Full handlevogn: Så mye mat kaster vi hvert år av Ole Jørgen Hanssen, seniorforsker ved østfoldforskning og professor II ved NMBU i Fredrikstad Blad o Hver nordmann kaster i gjennomsnitt en hel handlevogn med mat (51 kg) i løpet av et år. o 70 % av forbrukerne i aldersgruppen år sier at de kaster rømme og yoghurt fordi den har gått ut på dato. o Nordmenn kaster ca brød hver dag fra husholdninger, eller ca. 64 millioner brød hvert år. 7

8 "Se så mye mat du kaster" på VG forbruker o Til sammen kaster norske forbrukere tonn mat i året, mat for 13 milliarder kroner. o En gjennomsnittlig familie kan spare kroner i året ved å halvere matsvinnet sitt. o Dette er matvarene vi kaster mest av: Frukt og grønnsaker Gryte- og tallerkenrester Brød Annet Kjøtt og fisk Andre bakervarer Meieriprodukter 11,31 kg/innbygger pr år 10,25 kg/innbygger pr år 9,28 kg/innbygger pr år 5,5 kg/innbygger pr år 3,65 kg/innbygger pr år 3,52 kg/innbygger pr år 2,82 kg/innbygger pr år Men hvorfor er det slik? Vi fant også noen grunner til at det kastes så mye mat: "Ny rapport: -Opptil halvparten av verdens mat kastes" av Amund Aune Nilsen på NRK.no 10. Januar o De som går i butikken kommer bare til å kjøpe det fineste eplet eller de beste gulrøttene, så hvis en frukt eller grønnsak på en eller annen måte er misformet, eller noe har skjedd med den, kaster øyeblikkelig butikken den fordi ingen kommer til å kjøpe den uansett. o En av grunnene til matsløsingen er at butikker forlanger å få kjøpe kosmetisk perfekte matvarer fra produsentene. Men bare grønnsaker med et pent nok utseende havner i butikkene. Nå kan du kjøpe snål frukt for en billig penge Bergens Tidende 7. november o Vi bruker en ressurs (mat) som veldig ofte blir kastet. Og det er noen butikker som tror EU krever at maten må se pen ut. Men det er ikke fakta. Fakta er at nordmenn (forbrukere) har blitt fortalt og opplært at alt som er frukt og grønt, er perfekt. Så nordmenn (forbrukere) har blitt mer og mer kresne mot frukt og grønt, og butikkene har blitt mer og mer flinke til å ta bort morsomme og snåle frukter, som smaker minst like godt. 8

9 "25 % rett i søpla" av Ingunn Haraldsen på Forskning.no o Maten nå til dags blir pakket inn for familier med fire til fem personer, mens mange bor alene eller er deltidsforeldre. Hva tenker folk om kasting av mat? For å finne ut hvor mye mat folk kaster hadde vi en spørreundersøkelse og stilte følgende spørsmål: 1. Hvor ofte kaster du mat? 2. Hvorfor kaster du mat? 3. Det er ofte 3 for 2 tilbud i butikkene. Hvor ofte hender det at du har benyttet et slikt tilbud? 4. Bruker du handleliste? Vi var først nede på Ålgård Amfi og der intervjuet vi veldig få personer siden det var mange som ikke hadde tid og ikke hadde lyst. Der fikk vi ikke nok svar så det endte opp med at vi gikk til Coop Extra. Der fikk vi heller ikke mye svar. Derfor endte det med at vi brukte resten av klassen til å hjelpe ved å gi spørsmålene som hjemmelekse. Da måtte alle spørre 1 eller 2 voksne personer. Vi fikk nok svar til å fullføre skjemaet (vedlegg 5). Halvparten kastet mat hver dag, men det var mange av resten som kastet hver uke. Det var svært få som nesten aldri kastet mat. 9

10 Mange sier at de kaster mat når den ser, lukter eller smaker dårlig, men det var også en del som kastet maten når best før-datoen gikk ut. Ingen av de vi har spurt bruker 3 for 2 tilbud hver måned eller oftere. Dette synes vi er rart, hvorfor har butikkene disse tilbudene dersom ingen bruker dem? Kanskje burde vi spurt mange flere mennesker? 10

11 En del bruker handleliste, men det var også ganske mange som aldri eller bare av og til bruker handleliste. Det vil kanskje bli kastet litt mindre mat dersom vi planlegger bedre hva vi skal kjøpe på butikken for da kjøper du ikke mer enn det du trenger. Tilbud og reklame Tilbud er et lokkemiddel som butikkene bruker. Butikkene bruker tilbud for å selge mer. Målet er å få flere kunder. Derfor har de mengdetilbud, for eksempel 3 for 99 eller 40%. De har også 3 for 2, og har kjempebillig snop i løs vekt. Kjøtt er mye dyrere når det ikke er tilbud. Vi har undersøkt tilbud i kundeavisene til Rema 1000, Coop Mega, Joker, Kiwi og Coop Extra i uke 48. Vi har sett i disse kundeavisene fordi butikkene ligger på Ålgård. Kundeavisene fant vi på tiendeo.no. Vi har laget søylediagram for 3 for 2 tilbud. Det er spesielt dette vi har lett etter fordi vi tror at slike tilbud gjør at vi kaster mer mat. Søylediagrammet viser at Coop Extra skiller seg ut i forhold til de andre butikkene som ikke har like mange mengdetilbud. 11

12 Vi har lært at butikkene kjemper for å bli den billigste butikken og de prøver å få mer kunder, men vi har ikke funnet ut om dette gjør at vi kaster mer mat. Utgått på dato, like bra? Vi lagde pannekaker noen som hadde ingrediens som var gått ut på dato og andre som ikke hadde gått ut på dato. Tre grupper laget pannekaker med produkter som ikke har gått ut på dato, mens en gruppe laget pannekaker med egg som var gått to uker på dato og melk som var gått en dag på dato. Da lagde vi en blindtest som gikk ut på at vi skulle smake, lukte og se om hvilken melk som var gammel og som ikke var gått ut på dato, og hvilken pannekake som ikke var gått ut og som var gått ut. Vi skulle teste ut: 1. Hvordan pannekakene ser ut 2. Hvordan de lukter 3. Hvordan de smaker 4. Skrive hvilken av pannekakene vi tror er gått ut på dato 12

13 Etter hvert som vi laget pannekakene trodde vi at det skulle bli enkelt å kjenne forskjell på pannekakene. Læreren skrev A og B på melkekoppene og hvor pannekakene lå. Nå kunne vi ikke vite hva som var hva. Resultatene ble annerledes enn vi forventet og det viste seg at det ikke skulle bli så enkelt. Det var mange som ikke kjente forskjell på pannekakene og melken. A B Vet ikke Melk Pannekaker A var de gamle ingredienser både på melk og pannekaker. Det smakte likt med pannekakene, men melken var det forskjell. På melken var det ganske mange som smakte forskjell, men noen kjente ingen og noen trodde at den som var gått ut var den som var normal pannekakene var det mer som ikke kjente forskjell og det var mer som tok feil enn som hadde rett. Etterpå satte vi to tallerkener med pannekaker på lærerrommet. Den ene var med pannekaker som hadde utgåtte ingredienser i seg og den andre hadde helt vanlige ingredienser for å se hvilket som ble raskest spist opp. Men alle ville smake på begge. De sa at de ikke smakte noe forskjell på pannekakene. Vi fant ut at de voksne var nysgjerrig og ville smake begge og finne forskjellen. 13

14 Kasting av mat i 7B Vi har eksperimentert om hvor mye vi kaster av mat i klassen vår. DAGER MATPAKKE, MATPAKKE, VEKT MATAVFALL FØR ETTER MANDAG 5708g 2454g 3254g 338g TIRSDAG 4590g 2351g 2239g 198g ONSDAG 4488g 1936g 2552g 552g TORSDAG 4796g 2210g 2586g 98g FREDAG 4660g 1955g 2705g 358g SUM= 24242g = 24,242kg 10906g = 10,906kg 13336g = 13,336kg 1544g 1,544kg Vi veide matpakken før og etter vi spiste, og subtraherte vekten før og vekten etter. Vekten er hva hele klassen har spist hver dag. Matavfallet er den maten vi har kastet, men noe av det er ikke spiselig for eksempel bananskrell, mandarinskrell osv. 14

15 Dette var det vi fikk til resultat: Vi har funnet ut at vi kaster 11,5% av matpakken i gjennomsnittet. I hele Norge kastes 25% av maten som blir laget/produsert. Dette viser at vi som klasse ikke er de som kaster mest av alle i Norge, men tallene var høye. På onsdagen kastet vi 21% av matpakkene vår. Den dagen fikk de elevene som har skolefrukt en frukt som ingen likte særlig godt, kaki, derfor ble det kastet mye mat den dagen. Dersom vi går ut i fra at vi kaster like mye i løpet av året, kaster vi i 7B 500 kg i løpet av ett år. Dersom vi går ut fra at alle klassene kaster like mye, kaster alle klassene på Ålgård skole til sammen ca. 9,5 tonn i løpet av 1 år. En stor elefantokse veier 6 tonn. Dette viser at til og med i klassen vår kastes det en del mat. 15

16 Dette har vi funnet ut Det vi har lært av dette prosjektet er at Norge kaster vanvittig mye mat, og tallene øker stadig. At vi kan spise mat utgått på dato visste vi, men det var utrolig kult å se at klassen vår ikke kjente forskjell når vi brukte ting gått ut på dato i matlaging. Vi har også lært at vi også kan få mindre søppel og spare tid og penger, tillegg til at vi tar vare på naturen, ved å kaste mindre spiselig mat. Vi må lære oss å kaste mindre mat, ellers blir verden ødelagt. Vi håper at dette prosjektet kan hjelpe til at vi heller gjenbruker gårsdagens rester til maten og tenker oss om to ganger før vi kaster den yoghurten utgått på dato. Vi har i hvert fall blitt mer bevisste på dette. I avisartikler har vi lært at den ferske maten som alle i Norge kaster på et år kan mette 5 millioner mennesker. Mye mat og drikke som er utgått "best før"-dato blir kastet rett i søpla. Vi lar være å lukte, se eller smake på den. Vi har lært at på skolen kaster vi også en del mat. Hele skolen vår kaster like mange kg som en hel elefant. Klassen undersøkte også hvor mye mat vi kaster hjemme, og det viste seg at vi kaster noe mat også der. Forsøket på å kontakte en ekspert og mattilsynet gikk ikke så bra. Eksperten hørte vi ikke noe fra, mattilsynet mente de ikke var de rette å stille disse spørsmålene. Kanskje skulle vi tatt kontakt med matfirmaer? Vi har lært gjennom avisartikler at dersom det er små feil på frukt og grønnsaker som ikke skal være der så kaster butikken maten. Vi fant ikke ut noe om butikkene fra butikkene selv, ingen av de syv butikken på Ålgård svarte da vi tok kontakt. Kanskje vi heller burde spurt om et intervju? Butikkene lokker folk med tilbud, og det er hard konkurranse mellom butikkene, men vi fant ingen sammenheng mellom reklamen og kasting av mat, selv om vi fremdeles mistenker at den kan få folk til å kjøpe mat som senere blir kastet. Vi testet pannekaker laget av ferske ingredienser og pannekaker laget av melk og egg gått ut på dato. Vi har lært at de fleste finner forskjellen på utgått melk og fersk melk, men pannekakene smakte likt, noe de voksne på skolen bekreftet. Ingen har blitt syk på grunn av maten. Spørreundersøkelsen var vanskelig, særlig fordi vi slet med å få voksne til å svare. Vi fikk noen svar til slutt, men kan ikke være sikre på hva vi har lært, fordi de voksnes svar er så forskjellig med andre tall vi har funnet. 16

17 For eksempel er det nesten ingen voksne som bruker 3 for 2-tilbud, men likevel bruker butikken dette. Vi har ikke funnet svar på de to første hypotesene, men ser at den tredje stemmer delvis. Vi fant også ut at det var andre grunner til at mat kastes hjemme, men mange sier at de kaster mat fordi de lager for mye eller er uheldig i matlagingen. Spørsmålet vi har arbeidet med er stort, og vi kunne gjort mye mer, men vi har funnet en del og har brukt mye tid på dette. Dersom vi skulle fortsatt med dette prosjektet, ville vi valgt et mindre spørsmål innenfor vårt område slik at vi hadde mindre ting å konsentrere oss om, for eksempel kun sett på butikkene (som vi ikke fant ut noe om), reklame eller kasting av mat på skolen. Fortell til andre Vi legger ut rapporten på minskole.no/algard, nettsida til Ålgård skole. Klassen ønsker også å lage en kul Powerpoint-presentasjon på fem minutter som skal vises frem for skolen og foreldre. På denne måten håper vi at også andre elever og voksne på skolen vil bli klar over problemet med kasting av mat og vite hvordan vi kan kaste mindre mat. 17

18 Vedlegg Vedlegg 1: Brev til ekspertene Hei, vi i 7B på Ålgård skole i Gjesdal, er med på et prosjekt i Nysgjerrigper. Nysgjerrigper.no er en nettside hvor de har forskjellige prosjekt som elever og lærere i barneskolen kan melde seg på. Det er ett prosjekt for hvert år og hvert prosjekt har et tema. Denne gangen er temaet mat og det valgte vi å være med på. Nysgjerrigper jobber for at barn og unge skal ta vare på sin nysgjerrighet, forskertrang og fantasi. De vil også vise til barn og unge at forskning er gøy. Prosjektet vårt handler om hvorfor det blir kastet så mye mat i samfunnet vårt. Hvordan kan vi stoppe folk å kjøpe alt for mye mat? 1. Hvorfor kaster vi så mye mat? 2. Hvordan kan vi klare å få folk til å unngå å kjøpe alt for mye mat? 3. Hvor mye mat kaster vi i løpet av et år i Norge? 4. Hvor blir maten kastet? Er det før den kommer til butikken, i butikken eller i hjemmene våres? 5. Flere kaster mat og drikke når best før datoen har gått ut, uten å lukte, smake eller se på det. Hvorfor er det blitt sånn? Er maten farlig å spise? For 7B Ålgård skole. Erik og Sebastian 18

19 Vedlegg 2: Lekse til klassen, kasting av mat hjemme 19

20 20

21 Vedlegg 3: Brev til butikkene MAT Vi er fra 7B på Ålgård skole. Vi har meldt oss på en konkurranse fra Nysgjerrigper (Norges forskningsråd). Oppgaven var knyttet til mat og dermed kom vi fram til at vi skulle ha om hvorfor vi kaster så mye mat. Vi tror at butikkene er noen av de som kaster mye og har derfor noen spørsmål til dere som vi håper at dere kan svare oss på. 1) Hvor viktig er det for butikken at en ikke går tom for en vare? 2) Hvilke matvarer går dere oftest tom for? 3) Hva slags matprodukt kaster dere mest av? 4) Dersom dere ikke kaster mat, hva gjør dere med maten som går ut på dato? 5) Kjøper dere mer mat når dere har tilbud på dem, og fører det til at dere må kaste mer mat? 6) Hvor mye mat kaster dere på en uke? Svaret kan sendes til 7B Ålgård skole Rettedalen Ålgård eller på e-post til kontaktlærer Rune Sattler, 21

22 Vedlegg 4: Informasjon vi fikk tilsendt fra mattilsynet 22

23 23

24 Vedlegg 5: Spørreundersøkelse Spørsmål a b c d e a b c d e f a b c d e a b c d Person 1 x x x x Person 2 x x x x Person 3 x x x x Person 4 x x x x Person 5 x x x x x Person 6 x x x x x x x Person 7 x x x x x x x x Person 8 x x x x Person 9 x x x x x Person 10 x x x x x x x Person 11 x x x x x Person 12 x x x x x x Person 13 x x x x Person 14 x x x x Person 15 x x x x Person 16 x x x x x Person 17 x x x Person 18 x x x x Person 19 x x x x Person 20 x x x x Person 21 x x x x x Person 22 x x x x x Person 23 x x x x Person 24 x x x x x Person 25 x x x x x Person 26 x x x x x x Person 27 x x x x x x x Person 28 x x x x x x x Person 29 x x x x Person 30 x x x x Person 31 x x x x x x x Person 32 x x x x x x x Antall

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

NYSGJERRIGPER. Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror?

NYSGJERRIGPER. Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror? NYSGJERRIGPER Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror? Dette lurer vi på Vi er 5. trinn på Vestby skole. Vi ville være med på Nysgjerrigperkonkurransen. For å finne ting vi kunne

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva gjør oss kvalme? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord Vi skal

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

Hvorfor er det slik?

Hvorfor er det slik? Vi er en klasse med 26 smarte, engasjerte og kule elever. Vi har vært med på nysgjerrigperprosjektet for første gang, og vi har hatt det kjempegøy! Vi har lært masse, og hatt det morsomt sammen alle sammen.

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva slags søppel kaster vi i Rendalen? Forskere: 6. og 7. klasse ved Berger skole (Rendalen, Hedmark) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

Kom i gang med Nysgjerrigper

Kom i gang med Nysgjerrigper Kom i gang med Nysgjerrigper Gro Wollebæk Vevelstadåsen skole, ressurslærer og forfatter av naturfagserien Spire. Side Nysgjerrigpermetoden og læreplanverket Formålsparagrafen: Opplæringen skal «fremje

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hvordan burde man oppbevare brød for at det skal holde seg best lengst på skolen?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvordan burde man oppbevare brød for at det skal holde seg best lengst på skolen? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvordan burde man oppbevare brød for at det skal holde seg best lengst på skolen? Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forskere:

Detaljer

Hjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 31 Leveres mandag 7. april 2014

Hjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 31 Leveres mandag 7. april 2014 Hjemmearbeid matematikk eksamensklassen Ark 31 Leveres mandag 7. april 2014 Oppgave 1. Vanlig pris for en reise med buss mellom to byer er 80 kr. På bussen er det 14 voksne, 6 barn og 9 studenter. Hvor

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hva er forskjellen på å trene mye og lite?

Nysgjerrigper-konkurransen Hva er forskjellen på å trene mye og lite? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva er forskjellen på å trene mye og lite? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar

Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar Kan ikke kopieres Besøk 1, 7. klasse Ungdom med MOT November/desember/januar VÆR GODT FORBEREDT, ha en lek eller to i bakhånd Lær manus Tenk ut egne eksempler Sjekk at utstyr er på plass Ta dere en tur

Detaljer

Uke: 11 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Sanser

Uke: 11 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Sanser Uke: 11 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Sanser Lærebøker: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Klar, ferdig, norsk!» og «Norsk start 8-10» Grammatikk: Substantiver, verb Nettsider: Bildeordbok med lyd og bilde Lexin

Detaljer

MÅNEDSPLAN FOR STJERNESKUDDET JUNI 2016

MÅNEDSPLAN FOR STJERNESKUDDET JUNI 2016 UKE MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG MERKNADER 22. 30. 31. 1. Tur til gammel skolen på Spongdal 3. 2. KASPER 6 ÅR MAT smøremåltid matpakke tursekk smøremåltid varmmat 23. 6. Tur i nærområdet 7. 8.

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Fasit til øvingshefte

Fasit til øvingshefte Fasit til øvingshefte Matematikk Mellomtrinn Velge regneart Copyright Fagbokforlaget Vigmostad & Bjørke AS Kartleggeren fasit Matematikk Mellomtrinn Velge regneart 1 Velge regneart Seksjon 1 Oppgave 1.1

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hvordan kan vi se at noen lyver?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvordan kan vi se at noen lyver? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvordan kan vi se at noen lyver? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord

Detaljer

Utvikling i matsvinn og adferd knyttet til matkasting blant forbrukere fra 2010 til 2015

Utvikling i matsvinn og adferd knyttet til matkasting blant forbrukere fra 2010 til 2015 Utvikling i matsvinn og adferd knyttet til matkasting blant forbrukere fra 2010 til 2015 ForMat-sluttkonferanse 27.09.2016 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning. Mål for arbeidet Det overordnede målet har

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer:

EKSAMENSOPPGAVE NFUT0006 NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS. Kandidatnummer: EKSAMENSOPPGAVE NORSK FOR UTLENDINGER KORTKURS Kandidatnummer: Faglig kontakt under eksamen: Tlf instituttkontoret: 73 59 65 47 Eksamensdato: 1. desember 2011 Eksamenstid: 3 timer Studiepoeng: 7,5 Tillatte

Detaljer

Hvorfor er det ingen som plukker blokkebær? Klasse: 1. 7. Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland9. Antall deltagere: 16. Dato: 04.01.

Hvorfor er det ingen som plukker blokkebær? Klasse: 1. 7. Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland9. Antall deltagere: 16. Dato: 04.01. Hvorfor er det ingen som plukker blokkebær? Klasse: 1. 7. Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland9 Antall deltagere: 16 Dato: 04.01.16 Forord Hver høst, så pleier elevene ved skolen å være på bærtur.

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hvor mye helper sansene oss når det gjelder mat?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvor mye helper sansene oss når det gjelder mat? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvor mye helper sansene oss når det gjelder mat? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

Uke: 5 Navn: Gruppe: G

Uke: 5 Navn: Gruppe: G Uke: 5 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Astrid Lindgren Aktiviteter og interesser Lærebok: «Norsk start 8-10» Grammatikk: Substantiver, verb Fagmål: Jeg kan skrive en presentasjon av ei bok jeg har lest. Jeg

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva får oss til å miste konsentrasjonen? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår Teddynaut er en konkurranse som går ut på å gjennomføre et vitenskapelig prosjekt i konkurranse mot 37 andre skoler fra hele Norge. I korte trekk sendte vi opp en værballong som nådde litt over 9000 meter.

Detaljer

Oppdrag Matforskning!

Oppdrag Matforskning! Oppdrag Matforskning! 1 Side Forskningsrådets skoletilbud Forskningsdagene 16. til 27. september Forskningskampanjen Nasjonal kampanje i forbindelse med Forskningsdagene Årets Nysgjerrigper Forskningskonkurranse

Detaljer

Presentasjon skolefrukt oktober 2014

Presentasjon skolefrukt oktober 2014 Presentasjon skolefrukt oktober 2014 Hva har skjedd etter at gratisordningen opphørte i august Hva er utfordringene med abonnementsordningen Skolefrukt Hva gjøres for å møte utfordringene og for å øke

Detaljer

Handlevaner og holdninger til mat og holdbarhet. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet September 2016

Handlevaner og holdninger til mat og holdbarhet. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet September 2016 Handlevaner og holdninger til mat og holdbarhet Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet September 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Spørsmålene er utarbeidet i samarbeid

Detaljer

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011

Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Da Askeladden kom til Haugsbygd i 2011 Nå skal jeg fortelle dere om en merkelig ting som hendte meg en gang. Det er kanskje ikke alle som vil tro meg, men du vil uansett bli forundret. Jeg og den kule

Detaljer

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen. MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016

Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016 Månedsbrev fra Rådyrstien Juni 2016 TILBAKEBLIKK PÅ MAI: Første uka i mai var vi i lavvoen, så vi fortsatte med sykling, fotball og grønnsakshage. Vi ser at mange av barna har blitt mye flinkere på å sykle

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hvor går folks personlige grenser?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvor går folks personlige grenser? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvor går folks personlige grenser? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

Hvorfor kan ikke dyr snakke som mennesker?

Hvorfor kan ikke dyr snakke som mennesker? Hvorfor kan ikke dyr snakke som mennesker? Nysgjerrigper 2017 Klasse 3c Eiksmarka skole Nysgjerrigper 2017 Klasse 3c, Eiksmarka skole Deltagere: Wilhelm, Ivar, Oskar, Gustav, Andreas, Anders, Magnus, Kristian,

Detaljer

Arbeidsplan for Tyrihans januar 2016

Arbeidsplan for Tyrihans januar 2016 HelArt samling for 3 Arbeidsplan for Tyrihans januar 2016 Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 4 5 6 7 11 HelArt samling for 3 Vi feirer Tiril som ble 2 år 29.12 HURRA Pitapizza 12 Laks m/poteter og grønnsaker

Detaljer

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord?

Høyfrekvente ord. Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Høyfrekvente ord Hvordan jobbe med repetert lesing av ord? Hvordan bygge opp en ordbank? 1. La eleven lese første kolonne høyt 3g. 2. La eleven lese andre kolonne høyt, samtidig som han skal finne 4 feil.

Detaljer

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN»

Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Etterarbeid til forestillingen «stor og LITEN» Beate Børresen har laget dette opplegget til filosofisk samtale og aktivitet i klasserommet i samarbeid med utøverne. Det er en fordel at klassen arbeider

Detaljer

Bakepulvermengde i kake

Bakepulvermengde i kake Bakepulvermengde i kake Teori: Bakepulver består av natriumbikarbonat (NaHCO3), som er et kjemisk stoff brukt i bakverk. Gjær er, i motsetning til bakepulver, levende organismer. De næres av sukkeret i

Detaljer

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON: Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet ForMat er nærings livets satsing for å redusere mengden mat som kastes i hele verdikjeden. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hva gjør elevene og lærerne på Gullhaug flaue?

Nysgjerrigper-konkurransen Hva gjør elevene og lærerne på Gullhaug flaue? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva gjør elevene og lærerne på Gullhaug flaue? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

Matematisk julekalender for 5. - 7. trinn, fasit

Matematisk julekalender for 5. - 7. trinn, fasit Matematisk julekalender for 5. - 7. trinn, fasit DAG 1 (1. desember) (...) Klokka er nå 15.55. Toget de har billetter til går klokka 19.30. Kampstart er klokka 1700. For å være ute i god tid til å få billetter,

Detaljer

Månedsplan for april.

Månedsplan for april. Månedsplan for april. Temaer vi arbeider med på Larven denne måneden: Hva Hvorfor Hvordan vi arbeider/metode 1.august 2016 går startskuddet for barnehagens nye prosjekt «Fortell for meg» Rammeplanen for

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er godteri billigere i Sverige enn i Norge? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 02.05.2007

Detaljer

Miljø- og etikkonsekvenser av norsk matsvinn Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender

Miljø- og etikkonsekvenser av norsk matsvinn Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender Håkon Lindahl, miljøfaglig leder i Framtiden i våre hender 1. Sammendrag I 2015 kastet vi 355.000 tonn mat som kunne vært spist, heretter kalt matsvinn. I dette notatet forsøker vi å beregne hvilke konsekvenser

Detaljer

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.

Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig

Detaljer

tilbehør. Disse rettene var nydelige!

tilbehør. Disse rettene var nydelige! Bremen uke 2 Hei igjen, i uken som har gått har vi jobbet fra tirsdag til fredag. Mandag var vi ut på tur med Torstein og flere av de tyske lederne, vi besøkte fem plasser som produserer lokale råvarer.

Detaljer

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk

KUNST, KULTUR OG KREATIVITET. Barn er kreative! Vi samarbeider og finner på nye leker, bruker fantasien og bygger flotte byggverk AUGUST Da er vi i gang med nytt barnehageår, og for en start vi har fått. Barnegruppa består av positive energibunter som bobler over av vitebegjær, glede, undring og lekenhet. Vi gleder oss til hver dag

Detaljer

STOKKAVANNET. Avd. Stokkavannet Juni 2015. reidun.topland@stavanger.kommune.no Tlf: 908 25 957. 4. juni. FAU sin sommerfest!!

STOKKAVANNET. Avd. Stokkavannet Juni 2015. reidun.topland@stavanger.kommune.no Tlf: 908 25 957. 4. juni. FAU sin sommerfest!! STOKKAVANNET reidun.topland@stavanger.kommune.no Tlf: 908 25 957 4. juni FAU sin sommerfest!! Tirsdag 9.juni er det tur til Kubbetjern med førskolegjengen! Husk en liten sekk med vannflaske!! Torsdag 11.

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Løper vi fortere når vi spiser sukker?

Nysgjerrigper-konkurransen Løper vi fortere når vi spiser sukker? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Løper vi fortere når vi spiser sukker? Forskere: 4.trinn ved Kronstad skole (Bergen, Hordaland) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

ELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK

ELEVOPPGAVER DET MAGISKE KLASSEROMMET FATTIG/RIK Er du enig? i FATTIGDOM sett kryss ved riktig svar 1. Det er de fattiges egen skyld at de er fattige. 2. Det er umulig å hjelpe alle fattige barn. 3. Alle fattige barn er ulykkelige. 4. Alle barn skal

Detaljer

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge?

Presentasjon Livet i Norge Hvordan var starten av livet ditt i Norge? Presentasjon Dette intervjuet er gjort med Saw Robert Aung (40), som er en flyktning fra Burma. Han tilhører den etniske befolkningsgruppen Kayain, fra Burma. Hans kone Kachin, kommer fra en annen etnisk

Detaljer

FIRST LEGO League. Stjørdal 2012. Daniel Storsve Gutt 11 år 0 Henrikke Leikvoll Jente 11 år 0 Elias Bakk Wik Gutt 11 år 0 Julie Dybwad Jente 11 år 0

FIRST LEGO League. Stjørdal 2012. Daniel Storsve Gutt 11 år 0 Henrikke Leikvoll Jente 11 år 0 Elias Bakk Wik Gutt 11 år 0 Julie Dybwad Jente 11 år 0 FIRST LEGO League Stjørdal 2012 Presentasjon av laget Hell seniors 2 Vi kommer fra Hell Snittalderen på våre deltakere er 11 år Laget består av 2 jenter og 5 gutter. Vi representerer Lånke skole Type lag:

Detaljer

Hvilken ball kan vi kaste lengst?

Hvilken ball kan vi kaste lengst? 203 Hvilken ball kan vi kaste lengst? 5. klasse Samfundets skole 30.04.203 Innhold. Dette lurer jeg på... 3 2. Hvorfor er det slik... 4 Runde... 4 Hypoteser... 5 Begrunnelser til hypotesene... 5 Eksempel

Detaljer

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013

Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013. Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna. NOVA, 1.juni 2013 Brosjyre basert på Ung i Stavanger 2013 Ved Silje Hartberg Kristinn Hegna NOVA, 1.juni 2013 Dette hørte vi da vi hørte på ungdommen! I mars 2013 svarte nesten 5000 ungdommer fra Stavanger på spørsmål om

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Fortelling 3 ER DU MIN VENN?

Fortelling 3 ER DU MIN VENN? Fortelling 3 ER DU MIN VENN? En dag sa Sam til klassen at de skulle gå en tur ned til elva neste dag. Det var vår, det var blitt varmere i været, og mange av blomstene var begynt å springe ut. Det er mye

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor velger gutter kort hår og jenter langt?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor velger gutter kort hår og jenter langt? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvorfor velger gutter kort hår og jenter langt? Forskere: 7A ved Aspervika skole (Sandnes, Rogaland) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd

Detaljer

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker?

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Innlevert av gruppe i 7A ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 COLATESTEN Vi har lyst til

Detaljer

Oversikt over aktuelle temaer til matematikkprøve onsdag 28. november

Oversikt over aktuelle temaer til matematikkprøve onsdag 28. november Oversikt over aktuelle temaer til matematikkprøve onsdag 28. november 1. Algebra 1.1 Innsetting av tallverdier i bokstavuttrykk Eksempel 1: Sett inn a = 2 og regn ut verdien til uttrykket 4a 3 4a 3 = 4

Detaljer

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken?

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme

Detaljer

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1

Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1 Veiledning og tilleggsoppgaver til kapittel 8 i Her bor vi 1 Generelt om kapittel 8 I butikken Dette kapittelet handler om å kjøpe mat i butikken. En del vanlig matvarer introduseres. Det å handle mat

Detaljer

coolfacts for ferskere mat.

coolfacts for ferskere mat. coolfacts for ferskere mat. siemens-home.no Siemens. Fremtiden flytter inn. Hold hodet kaldt og senk energikostnadene dine. Det var med stor undring folk stirret inn i det første kjøleskapet i 1923. De

Detaljer

MAKS 2.trinn. Tilbudskatalog. Høst 2015. Marienlyst Aktivitetsskole

MAKS 2.trinn. Tilbudskatalog. Høst 2015. Marienlyst Aktivitetsskole MAKS 2.trinn Tilbudskatalog katalog! Gledelig høst! Høst 2015 Marienlyst Aktivitetsskole Nå er sommeren over og høst og vinter nærmer seg. Men vi lar ikke dette stoppe oss på MAKS, vi fortsetter med et

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvilken tannkrem er mest brukt? Klasse: 5 trinn Skole: Tynset barneskole (Tynset, Hedmark) Antall deltagere (elever): 3 Dato: 29.04.2009 Side 1 Ansvarlig veileder:

Detaljer

Månedsbrev for januar

Månedsbrev for januar Månedsbrev for januar Hei allesammen! Vi håper dere har hatt en flott jul, romjul og nyttårsfeiring. Vi ønsker å starte dette året med å takke dere for en fantastiskt fin høst! Med så flotte barn, foreldre

Detaljer

2 Prosent og eksponentiell vekst

2 Prosent og eksponentiell vekst 2 Prosent og eksponentiell vekst 196 KATEGORI 1 2.1 Prosentfaktorer Oppgave 2.110 Finn prosentfaktoren til a) 18 % b) 60 % c) 11 % d) 99 % e) 49 % f) 1 % Oppgave 2.111 Finn prosenten når prosentfaktoren

Detaljer

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte

Sommer på Sirkelen. Vi lager hytte Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"

Detaljer

Rapport kildesortering og avfall 2011/2012.

Rapport kildesortering og avfall 2011/2012. Rapport kildesortering og avfall 2011/2012. Miljøråd: I dette prosjektet satte vi et miljøråd som bestod av en representant fra hver avdeling samt daglig leder, dvs 4 representanter i rådet. Vi har i løpet

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

9.5 Uavhengige hendinger

9.5 Uavhengige hendinger 9. Uavhengige hendinger Vi kaster en terning to ganger og innfører hendingene A: Det første kastet gir sekser B: Det andre kastet gir sekser Om vi får sekser på det første kastet, endrer ikke det sannsynligheten

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

The agency for brain development

The agency for brain development The agency for brain development Hvor er jeg, hvem er jeg? Jeg hører pusten min som går fort. Jeg kan bare se mørke, og jeg har smerter i hele kroppen. Det er en ubeskrivelig smerte, som ikke vil slutte.

Detaljer

Hvordan snakker 3. klassinger til 1. og 2. klasse? Bekkestua barneskole, klasse 3c Bærum kommune, Akershus fylke

Hvordan snakker 3. klassinger til 1. og 2. klasse? Bekkestua barneskole, klasse 3c Bærum kommune, Akershus fylke Hvordan snakker 3. klassinger til 1. og 2. klasse? Bekkestua barneskole, klasse 3c Bærum kommune, Akershus fylke Dette lurer vi på Problemstilling - grenser Vi diskuterte og lagde problemstillinger som

Detaljer

VEILEDER 2016. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

VEILEDER 2016. barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år VEILEDER 2016 Gode vaner for god helse barn, kosthold og fysisk aktivitet 2 6 år FORORD Kreftforeningen ser det som en viktig oppgave å bidra til at barn får en oppvekst som fremmer helse. Regelmessig

Detaljer

Det er også tid og rom til lek i uglekjelleren. LITT OM KVITREKLUBB:

Det er også tid og rom til lek i uglekjelleren. LITT OM KVITREKLUBB: Vi hadde en god tilvenningstid hos oss og det er en flott gjeng vi har. Det er alltid spennende i starten hvordan den nye barnegruppa kommer til å være i forhold til avdelingen, rutiner og aktiviteter.

Detaljer

Månedsbrev for Vestigarden September 2012

Månedsbrev for Vestigarden September 2012 Månedsbrev for Vestigarden September 2012 HEI KJÆRE FORELDRE. Akkurat denne måneden kommer det et felles tilbakeblikk for både eple og pære gruppa. Vi har nå blitt enda bedre kjent med hverandre, og barna

Detaljer

Vannkonkurransen 2005

Vannkonkurransen 2005 Vannkonkurransen 2005 Vann i lokalt og globalt perspektiv - bidrag fra 4. klasse ved Samfundets skole i Egersund Egersund, desember 2005 1 Hei! Vi er 13 elever ved Samfundets skole i Egersund. Vi heter

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SØLJE, AUGUST 2013. Hei alle sammen og velkommen til nytt barnehage år på Sølje! Vi håper dere alle har hatt en flott sommer og kost dere med de søte små. For oss på Sølje var det

Detaljer

Bærekraftig utvikling per def.

Bærekraftig utvikling per def. BÆREKRAFTIG FORBRUK Bærekraftig utvikling per def. «Utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov» Kilde: FNs verdenskommisjon

Detaljer

Forbrukernes preferanser for produktutvikling av sjømat. Silje Elisabeth Skuland Statens institutt for forbruksforskning Universitetet i Oslo

Forbrukernes preferanser for produktutvikling av sjømat. Silje Elisabeth Skuland Statens institutt for forbruksforskning Universitetet i Oslo Forbrukernes preferanser for produktutvikling av sjømat Silje Elisabeth Skuland Statens institutt for forbruksforskning Universitetet i Oslo Forbruk av mat Fisktil middag Fisken vi helst liker å spise

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Mars 2014

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK. Sverdet - Mars 2014 PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK Sverdet - Mars 2014 Heisann! Enda en måned er gått. Tiden flyr. Det er morsomt å tenke tilbake på hvordan ting var når barnehageåret startet og se hvor mye alt har forandret seg.

Detaljer

Hva fiser man mye av?

Hva fiser man mye av? Hva fiser man mye av? Innlevert av 2.klasse ved Uvdal skole (Nore og Uvdal, Buskerud) Årets nysgjerrigper 214 Takk, Birger Svihus, for informasjon om fis. Vi synes det har vært gøy å jobbe med nysgjerrigperprosjektet

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor er det så mye boss rundt bosspannene i Alvøen Idrettspark?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvorfor er det så mye boss rundt bosspannene i Alvøen Idrettspark? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvorfor er det så mye boss rundt bosspannene i Alvøen Idrettspark? Forskere: Klasse 4B ved Alvøen skole (Bergen, Hordaland) Nysgjerrigper-konkurransen

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva lukter verst i sekken? Forskere: 2.trinn ved Ila skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

Uke 7 - mandag. Treningslogg 07 Kristian Puls07. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar. Jeg er glad jeg spiste frokost.

Uke 7 - mandag. Treningslogg 07 Kristian Puls07. Tidspunkt Motbakkeløp 4-2 intervall Kommentar. Jeg er glad jeg spiste frokost. Uke 7 - mandag Før løpet startet følte jeg meg tipp topp og lett i kroppen. Jeg merket også at jeg det var smart av meg å trene pitte pitte litt før jeg gikk til skolen. Jeg er glad jeg spiste frokost.

Detaljer

Handlingsplan for. Revehi 2012-2013. Handlingsplan Revehi 2012-2013 1

Handlingsplan for. Revehi 2012-2013. Handlingsplan Revehi 2012-2013 1 Handlingsplan for Revehi 2012-2013 Handlingsplan Revehi 2012-2013 1 INNLEDNING: Vi som jobber på Revehi ønsker alle barn og foreldre velkommen til oss. Vi håper alle har hatt en fin sommer, og vi gleder

Detaljer

Min dag SPOR 1 og 2 A1. Min dag 9. Min dag Gyldendal Norsk Forlag. 1 Hva ser du på bildene? Snakk sammen! 2 Hva tenker du? Skriv ord.

Min dag SPOR 1 og 2 A1. Min dag 9. Min dag Gyldendal Norsk Forlag. 1 Hva ser du på bildene? Snakk sammen! 2 Hva tenker du? Skriv ord. Min dag SPOR 1 og 2 A1 Min dag 8 Min dag Min dag 9 1 Hva ser du på bildene? Snakk sammen! 2 Hva tenker du? Skriv ord. Min dag spiser Min dag Gyldendal Norsk Forlag SIDE 1 Min dag SPOR 1 og 2 A1 3 Se på

Detaljer

Hvorfor er noen mer kilne enn andre? Levert inn av 3A på Bekkestua Barneskole

Hvorfor er noen mer kilne enn andre? Levert inn av 3A på Bekkestua Barneskole Hvorfor er noen mer kilne enn andre? Levert inn av 3A på Bekkestua Barneskole Om oss Vi er klasse 3A på Bekkestua Barneskole. Vi elsker å forske, og har gledet oss til å få begynne med Nysgjerrigper helt

Detaljer

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN

OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt

Detaljer

Hei og velkommen til et nytt SFO år!

Hei og velkommen til et nytt SFO år! Neverdal SFO 2015-2016 Hei og velkommen til et nytt SFO år! På Neverdal SFO har vi fra høsten barn fra 1-4 trinn. Vi er i år 5 ansatte i varierte stillingsstørrelser, som på sin måte bidrar til god oversikt,

Detaljer

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb

MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4. Førskoletur Knøtteneklubb. Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute. Førskoletur Knøtteklubb MÅNEDSPLAN MAI 2015 TUSSER OG TROLL MANDAG TIRSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 4 5 6 7 8 Førskoletur Knøtteneklubb Avd. møter Varm mat Dugnad 18.00-20.00 11 12 13 14 15 Vi markerer 17 mai Aktiviteter ute KRISTI

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

Årsplan for Trollebo 2015/2016

Årsplan for Trollebo 2015/2016 Årsplan for Trollebo 2015/2016 August: Det første møte Fokus: tilvenning og relasjoner Mål: Barna skal bli trygge og vant med sin nye hverdag For mange av dere er denne høsten en spennende tid da dere

Detaljer

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv

Nysgjerrigpermetoden for elever. Arbeidshefte for deg som vil forske selv Nysgjerrigpermetoden for elever Arbeidshefte for deg som vil forske selv facebook.com/nysgjerrigper.no nys@forskningsradet.no nysgjerrigper.no Om Nysgjerrigpermetoden og dette heftet Nysgjerrigpermetoden

Detaljer