Utvikling i matsvinn og adferd knyttet til matkasting blant forbrukere fra 2010 til 2015

Transkript

1 Utvikling i matsvinn og adferd knyttet til matkasting blant forbrukere fra 2010 til 2015 ForMat-sluttkonferanse Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning.

2 Mål for arbeidet Det overordnede målet har vært å få dokumentert - Endring i mengder og sammensetning av matsvinn på forbrukerleddet - Endring i adferd og holdninger knyttet til matkasting blant norske forbrukere - Hvordan disse forhold varierer mellom ulike grupper forbrukere

3 Metodikk og datagrunnlag - tre hovedtilnærminger benyttet : 1. Plukkanalyser av avfall fra ca. 220 husholdninger i Fredrikstad og Hallingdal i 2011 og 2015 utført av Mepex AS kombinert med plukkanalyser fra et større antall norske kommuner (ca. 50) og Kostra-tall fra SSB. 2. Forbrukerstudier med spørsmål om hvilke matvarer som er blitt kastet sist uke og hva som er viktigste årsak (1000 respondenter hvert år i 6 år) 3. Forbrukerstudier med spørsmål om adferd knyttet til planlegging av innkjøp, oppbevaring av mat, måltider og håndtering av matrester i hjemmet (1000 respondenter i 6 år) Norstat har stått for datainnhenting basert på Web-paneler for forbrukerstudiene

4 Kg matsvinn / innbygger Resultater fra plukkanalyser sammensetning av matsvinn på forbrukerleddet Brød Andre bakevarer Frukt og grønnsaker Kjøtt og fisk Meieriprodukter Gryte- og tallerkenrester Annet 50 46,3 42, ,5 3,9 10,3 13,0 2,8 3,7 2,7 3,1 11,3 11,3 3,5 2,5 9,3 5,

5 Resultater fra plukkanalyser 2011 og 2015

6 Resultatene er også publisert i vitenskapelig tidsskrift

7 Resultater fra forbrukerstudier hyppighet av kasting av mat ,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Kasting av matvaregrupper

8 Andel forbrukere Frossen ferdigmat Frisk frukt Friske grønnsaker Ferske bakervarer Fersk ferdigmat Ferskt kjøttpålegg Ferske ferdige fiskeretter Ferskt kjøtt Snacks Egg Melk/fløte Yoghurt/rømme Ost Tørrvarer Majones/dressing Kjeks Gryterester rett fra matlaging Gryterester fra kjøleskap Resultater forbrukerstudier endring Prosentvis endring Prosentpoeng endring % 0% 5% -10% -15% -20% -25% -30% -35% -40% -45% -3,6 % 0,1 % -0,4 % -3,0 % -0,7 % -2,8 % -5,2 % -2,9 % -1,4 % -1,6 % -5,4 % -0,8 % -1,9 % -0,3 % -1,9 % -4,4 % -3,6 % -5,9 %

9 Årsaker til kasting av mat for noen varegrupper Produkt gått ut på dato 42% Produkt feil oppbevar i hjemmet/transport hjem 8% Produkt skadet pga dårlig emballasje 1% For mye produkt i emballasje 6% Deler av produkt skadet/ødelagt 21% Produktkvalitet for dårlig 22% 0% 5% 10% 15% 20% 25% 30% 35% 40% 45% Andel respondenter (gjennomsnitt )

10 Endringer i adferd knyttet til matkasting over tid - Handlemønster, matlaging og måltider Gjennom-snitt Prosentpoeng endring % 0% 20% 40% 60% 80% 100% Handling Kjøper ofte for mye av hvert produkt Bruker normalt handleliste Vet normalt hvor mye mat som skal kjøpes Kjøper ofte mer mat enn nødvendig -3,7 % -3,2 % 1,6 % 2,0 % 26% 24% 64% 85% Matlaging og måltider Lager ofte for mye mat og kaster restene Tar ofte for store porsjoner og kaster restene Spiser ofte litt mer for å unngå og kaste mat Jeg forsyner meg ofte med mindre porsjoner Vi lager ofte for mye mat til middag -5,4 % -3,9 % -0,9 % -0,1 % -2,0 % 33% 20% 29% 31% 48%

11 Endring i adferd oppbevaring, emballering, matkasting Gjennom-snitt Prosentpoeng endring % 0% 20% 40% 60% 80% 100% Lagring og transport av mat Maten ødelegges ofte på veg hjem fra butikken Maten er ofte feil oppbevart i hjemmet Maten oppbevares kjølig under transport hjem Maten oppbevares alltid riktig i hjemmet Maten oppbevares ofte i bokser heller enn -4,0 % -1,2 % -1,1 % -1,6 % -3,0 % 9% 14% 48% 49% 87% Emballering og merking Det er ofte for mye mat i hver emballasje Maten blir ofte ødelagt pga dårlig emballasje Kjenner godt forskjellen på de to datomerkene Kaster alltid mat som har gått ut på dato -0,7 % -4,2 % -8,7 % 2,6 % 32% 24% 30% 78% Matkasting Har redusert egen matkasting siste året Blitt mer oppmerksom på matkasting som problem -0,5 % 3,6 % 36% 50%

12 Egenskaper hos forbrukere som påvirker matkasting (multippel regresjonsanalyse) Egenskap hos forbruker Faktor Signifikans Kjønn 0,005,962 Landsdel,026,458 Antall barn 18 år eller eldre? -,171,028 Antall barn under 18 år?,326,000 Husstandens Alder, sivil status samlede og antall brutto barn årsinntekt? under 18 år viktigste faktorer for å forklare antall matvarer som kastes,020,274 Antall års utdanning utover grunnskole? -,102,071 Hva er din sivilstatus?,166,000 Hva er din yrkesstatus? -,001,977 Hva er din alder? -,521,000

13 Sammenheng mellom alder og adferd knyttet til matkasting negative faktorer Porsent av respondenter 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% Kjøper for mye av hvert produkt Kjøper ofte mer mat enn nødvendig Lager ofte for mye mat og kaster restene Kaster alltid mat som har gått ut på dato 0% <25 år år år 60+ år

14 Porsent av respondenter Sammenheng mellom alder og adferd knyttet til matkasting positive faktorer 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% <25 år år år 60+ år Bruker normalt handleliste Forsyner meg med mindre porsjoner Maten oppbevares kaldt ved transport hjem Maten oppbevares alltid under riktige forhold Kjenner godt til de to systemene for datomerking Blitt mer oppmerksom på matsvinn som problem

15 Positivt resultat av holdningsskapende arbeid færre baserer matkasting kun på datomerking! 60% < 26 år år år 60+ år Hele utvalget 50% 40% 30% 20% 10% 45,0% 43,0% 34,1% 33,7 % 14,5% 31,6% 28,9% 25,0% 23,0 % 12,1% 0%

16 Oppsummering og konklusjoner Plukkanalysene viser at mengden matsvinn i Norge er redusert i perioden fra 46,3 kg/person til 42,1 kg/person De fleste varegruppene viser lavere tall for matsvinn i 2015 enn i 2011, med unntak av måltidsrester. Størst nedgang for brød Usikkerhet i tallgrunnlaget forsøkt redusert ved å gjøre analysene mest mulig likt i 2011 og 2015 (samme metodikk, samme områder, samme tidspunkt, samme mannskap) Forbrukerstudiene indikerer også nedgang i frekvens av matkasting og for alle varegrupper fra «Utgått på dato» er viktigste årsak til matkasting for både kjøtt, fisk og yoghurt/rømme, men langt færre oppgir dette som viktig årsak til matkasting i 2015 enn i 2010 (effekt av holdningsskapende tiltak) Alder er viktigste faktor for å skille mellom ulike grupper forbrukere, og det er klare sammenhenger mellom alder og adferd knyttet til matkasting (positivt og negetivt)

17 Takk for oppmerksomheten! Last ned rapporten her: sjoner/ Kontakt: Ole Jørgen Hanssen Professor/Seniorforsker Østfoldforskning AS