Matsvinn Årets Nysgjerrigper 2016

Transkript

1 Matsvinn Innlevert av 7A ved Venstøp skole (Skien, Telemark) Årets Nysgjerrigper 2016

2 I begynnelsen av september 2015 spurte læreren vår om vi hadde lyst til å delta i konkurransen "Årets nysgjerrigper". Det hadde vi lyst til! Prosjektet vårt handler om matsvinn. For oss er matsvinn mat som blir kastet i hjemmene og mat som butikker må kaste eller gi bort. Hvorfor kaster vi så mye mat, hva slags mat kaster vi mest av og hvordan kan vi redusere matsvinnet? Vi har jobbet med prosjektet i rykk og napp, og det ble hektisk for å få rapporten ferdig til innleveringsfristen. Det er gøy og lærerikt å forske! Ansvarlig veileder: Svein Roger Dahlen Antall deltagere (elever): 22 Innlevert dato: Deltagere: Ingeborg A., Oda A., Emilia B., Susanne D., Ingrid E., Alva G., Marcus G., Johanna H., Niklas H., Emilie H., Viktoria J., Lotte-Marie J., Karen K., Kasia K., Julie L., Hanna M., Brynjar O., Sindre R., Maksim R., Andreas R., Silje S., Julia S. 2

3 Dette lurer jeg på Hver fjerde bærepose med mat havner i søpla! Problemstillinger Hvorfor er det slik Hvorfor kaster vi så mye mat? Hva slags matvarer kaster vi mest av? Hvordan kan vi redusere matsvinn? Legg en plan Internett som kilde Spørreundersøkelser Forskning Ut å hente opplysninger Hvor mye mat kaster vi i Norge? Datomerking Spørreundersøkelser Spørsmål om holdbarhetsdato Hva er grunnen til at du kaster mat? Hva slags matvarer kaster du mest av? Hva kan du gjøre for å redusere matsvinnet? Undersøkelse Meny Undersøkelse Kiwi Undersøkelse Coop Forskningen vår Holdbarhet på polarbrød Holdbarhet på melk Holdbarhet på gulost Holdbarhet på servelat Holdbarhet på yoghurt Dette har jeg funnet ut Hva fortalte spørreundersøkelsene våre? Hva fortalte forskningen vår? Forslag som kan redusere matsvinnet Feilkilder 3

4 Fortell til andre Dele informasjon 4

5 Dette lurer jeg på Hver fjerde bærepose med mat havner i søpla! Vi har sett på tv (NRK Super) og lest i avisa at det blir kastet mye mat i Norge. I lokalavisa vår (TA) stod det skrevet at hver fjerde bærepose vi kjøper med mat blir kastet i søpla. Det blir kastet mye mat i både hjem og butikker. Vi synes det er unødvendig at vi kaster mye mat når vi vet at mange mennesker sulter. 5

6 I Telemarksavisa stod det at vi kastet 3886 tonn med mat i

7 I Telemarksavisa stod det en reportasje om matsvinn. Hver fjerde pose vi kjøper med mat havner i søpla. Etter at vi meldte oss på Årets nysgjerrigper, begynte vi med å skrive ned alt vi lurte på i klassen. Det ble 43 spørsmål! Flere spørsmål handlet om mat. Siden det var første gang det ble gitt et forskeroppdrag og temaet var mat, ble vi enige om å lage en problemstilling om det. Vi hadde en ny runde der vi lagde spørsmål. Til slutt stemte vi over hva vi ville forske på. Problemstillinger Våre problemstillinger er: Blir vi påvirket av holdbarheten? 7

8 Hvorfor kaster vi så mye mat? Hva slags matvarer kaster vi mest av? Hva kan vi gjøre for å redusere matsvinn? 8

9 Vi brukte nysgjrrigper boka til å notere det vi fant ut og det vi lurte på. Kalenderen brukte vi til å telle ned dagene til innleveringen av rapporten. 9

10 Hvorfor er det slik Hvorfor kaster vi så mye mat? Vi tror at det blir kastet mye mat på grunn av at folk ikke planlegger sine innkjøp godt nok. Når vi kjøper mer mat enn vi klarer å spise opp, vil en del mat gå ut på dato. Vi tror mange kaster mat som har gått ut på dato. Mange i klassen fortalte at de var skeptiske til eller ikke spiser mat som har gått ut på dato. Derfor lurte vi også på om vi kan vi spise eller drikke matvarer som har gått ut på dato? Det var forskjellige meninger i klassen når det gjaldt hvor lenge vi kan spise/drikke matvarer etter at holdbarheten går ut, og det vil nok variere fra matvare til matvare. Vi valgte å undersøke fire matvarer mange av oss har hjemme. Det var polarbrød, melk, gulost, servelat og yoghurt. Våre hypoteser om holdbarhet på noen matvarer: #Polarbrød tror vi holder en uke etter holdbarhetsdato. #Melk tror vi blir dårlig etter 2-3 dager. #Gulost tror vi at vi kan spise en uke etter utgått dato. #Servelat er et kjøttprodukt og holder bare et par dager. #Yoghurt er et melkeprodukt og holder 2-3 dager. 2/3 av alt som blir kastet, blir kastet i hjemmene. Hva slags matvarer kaster vi mest av? Vi tror at vi kaster mest brød, frukt, grønnsaker, pålegg og middagsrester. Vi tror at det blir kastet mye brød, frukt og grønnsaker fordi disse har kort holdbarhet. Vi kaster nok en 10

11 del middagsrester fordi vi ofte lager mer mat enn familien spiser. Tine Ekstra lett melk. Mange av elevene i klassen trodde at melk kun holder 2-3 dager etter at datomerkingen har gått ut. Hvordan kan vi redusere matsvinn? Servelat fra Gilde. Mange trodde at servelat kun var spiselig et par dager etter at datomerkingen var utgått. Det finnes sikkert mange måter å redusere matsvinn på. Vi tror at folk ikke er så flinke til å planlegge hva de skal kjøpe av mat og kjøper mer mat enn de spiser. Det fører til at mye mat blir kastet. Vi tror også at vi har lett for å lage mer mat enn det familien spiser slik at det blir mye rester som havner i søpla. 11

12 Legg en plan for undersøkelsen Internett som kilde Vi søkte på internett for å finne ut forskjellen på datomerkingen "siste forbruksdato" og "best før" (forskning.no). Vi brukte internett til å finne ut hvor mye mat som blir kastet i Norge (Østfoldforskning). Vi brukte internett til å finne fakta om datomerking og hvor mye mat som kastes i Norge hvert år. Spørreundersøkelser Vi tenkte at vi kunne finne svar på problemstillingene våre ved å lage en spørreundersøkelse. Vi laget en spørreundersøkelse for hjem og en for butikker. Alle elevene fikk et spørreskjema og vi spurte fire forskjellige voksne hver. Noen elever hadde lyst til å spørre butikker i nærmiljøet. Vi spurte Meny, Coop Prix og Kiwi. Forskning Vi trodde at vi kastet mye mat på grunn av datomerkingen. Derfor ønsket vi undersøke om det var nødvendig å kaste mat med en gang datoen gikk ut eller om vi kunne spise/drikke matvarene en stund etter at datoen hadde gått ut. Vi ble enige om å undersøke noen vanlige matvarer vi har hjemme. Valget falt på polarbrød, melk, gulost, servelat og yoghurt. 12

13 Vi tok utgangspunkt i det vi hadde hjemme, men læreren vår oppfordret oss til å undersøke flest mulig av de matvarene vi valgte for å få mest mulig data. Derfor måtte noen kjøpe inn matvarene. Læreren vår fikk noen polarbrød, gulost og yoghurt fra en nærbutikk, og vi fikk skolemelk til undersøkelsen. Vi ble enige om at vi måtte bruke sansene våre til å følge med på matvarene hver dag etter at holdbarhetsdatoen hadde gått ut. Vi måtte se, lukte og smake på matvarene til vi mente at de endret utseende, lukt eller smak. Alle var ikke like begeistret for denne oppgaven. 13

14 Ut for å hente opplysninger Hvor mye mat kaster vi i Norge? I følge Østfoldforskning blir det kastet tonn årlig i matindustrien. Matindustrien er de som lager matvarene tonn mat blir kastet av butikkene, og tonn mat blir kastet i hjemmene. Det betyr at 2/3 av all mat som blir kastet, skjer hjemme hos deg og meg. Datomerking I følge Mattilsynet er det to måter å datomerke matvarer på. Det er "siste forbruksdag" eller "best før". Hva er forskjellen på denne datomerkingen? Siste forbruksdato Siste forbruksdato betyr at man ikke burde spise matvarer etter at matvaren har gått ut på dato. Denne typen datomerking brukes på kjøtt, kylling og fersk fisk. Hvis man spiser matvarer etter siste forbruksdato, kan det være helsefarlig. Det er ikke lov å selge matvarer etter at "siste forbruksdag" er utgått. Best før Best før settes på de fleste varer som kan spises etter datoen, men som man kanskje burde være litt kritiske på. Noen varer kan spises flere uker etter datoen mens noen kan bare spises i et par dager etter datoen. Best før brukes på varer som kan spises etter datoen. Siste forbruksdag brukes på varer man ikke burde spise etter datoen. Spørreundersøkelser Vi har gjennomført to spørreundersøkelser, en beregnet på hjemmet og en på butikker. 14

15 Spørreundersøkelse for hjemmet: Kaster du mat/drikke (ofte - av og til - aldri) Spiser/drikker du matvarer som har gått ut på dato? (ofte - av og til - aldri) Hva er grunnen til at du kaster mat? Hva slags matvarer kaster du mest av? Hva kan du gjøre for å redusere matsvinnet? Spørreundersøkelse for butikker: Hvor mye mat kaster dere? Hvor mye penger taper butikken på matsvinn? Hva slags matvarer kaster dere mest av? Hva gjør dere for å redusere matsvinnet? Spørreskjemaene vi ga til naboer/venner/familie 15

16 Bearbeiding av spørreundersøkelse i Nysgjerriperboka. Spørsmål om holdbarhetsdato Ja Av og til Nei Kikker du ofte på holdbarhetsda toen? Kaster du maten når den har gått ut på dato? Smaker- eller lukter du på maten før du kaster den? Spiser/drikker du matvarer som har gått 16

17 Spiser/drikker du matvarer som har gått ut på dato? Hva er grunnen til at du kaster mat? Årsak Antall Den har blitt 39 dårlig Kan ikke ta 12 vare på maten (rester) Gått ut på 10 dato Kjøper for 4 mye Kaster ikke 2 mat Hva slags matvarer kaster du mest av? Matvare Antall Kjøtt 7 Middagsrester 24 Bakevarer 16 Frukt og grønt 20 Pålegg 8 Fisk 2 Pasta 1 Melkeprodukt 11 er Kaster lite mat 2 17

18 Hva kan du gjøre for å redusere matsvinnet? Forslag Antall Ikke noe 4 Lage mindre 15 mat Lage ny mat 8 av rester Planlegge 23 innkjøp Bruke maten 6 før den har gått ut Fryse ned mat 3 Spise mat 7 som har gått ut på dato Være mer 3 bevisst Her jobber vi med å behandle spørreundersøkelsene. Meny taper ca ,- i måneden på matsvinn. 18

19 Undersøkelse Meny Spørsmål: Svar: Hvor mye Vi taper ca penger taper , dere på - mnd. matsvinn? Hva gjør dere Vi gir til for å redusere bønder, vi matsvinn? bestiller hver dag for da slipper vi å bestille for en hel uke av gangen, vi rullerer og vi nedpriser. Hva kaster Vi kaster mest dere mest av? frukt, grønt, brød, ferskvarer og delikateser. Kiwi taper ,- i måneden på matsvinn. Undersøkelse Kiwi Spørsmål: Hvor mye penger taper dere på matsvinn? Hva gjør dere for å redusre matsvinn? Svar: Vi taper ca 14000,- mnd. Vi nedriser, vi ha et strengt varemottak og vi rullerer. 19

20 Coop Prix taper ca ,- i måneden på matsvinn. Undersøkelse Coop Spørsmål: Hvor mye penger taper dere på matsvinn? Hva gjør dere for å redusere matsvinn? Svar: Vi taper ca Vi gir til bønder i nærmiljøet, vi nedpriser, vi har et strengt varemotakk og vi rullerer. Forskningen vår Vi har forsket på polarbrød, melk, gulost, servelat og yoghurt. Vi har brukt sansene våre for å vurdere hvor lenge de nevnte matvarene er spiselige. Tabellene under viser hvor lenge de ulike matvarene er spiselige etter at datomerkingen har utgått. Holdbarhet på polarbrød holdbarhet antall 1 dag 2 2 dager 3 3 dager 1 5 dager dager 2 Antall dager man kan spise polarbrød etter at holdbarhetsdatoen har utgått. 20

21 9 stk. forsket på polardbrød. Holdbarhet på melk holdbarhet antall 7 dager 2 10 dager 4 11 dager 1 13 dager 1 14 dager 1 15 dager 1 16 dager 1 20 dager 1 Antall dager man kan drikke melk etter at holdbarhetsdatoen har utgått. 12 stk. forsket på melk. Holdbarhet på gulost Holdbarhet Antall 14 dager 1 17 dager 1 Antall dager man kan spise gulost etter at datoen har utgått. 21

22 2 stk. forsket på gulost. Holdbarhet på servelat holdbarhet antall 14 dager 1 15 dager 1 20 dager 1 Antall dager man kan spise servelat etter at holdbarhetsdatoen har utgått. En elev forsket på yoghurt. Holdbarhet på yoghurt Yoghurten vi undersøkte gikk ut på dato Den er fortsatt like god per

23 Dette har jeg funnet ut Hva fortalte spørreundersøkelsene våre? Hjemmet: Vi har funnet ut at mange forbrukere sier at de kaster mat som har gått ut på dato uten å smake eller lukte på den. Det er de færreste som kaster veldig lite mat. De fleste kaster mat fordi den har gått ut på dato, den har blitt dårlig eller at de ikke kan ta vare på maten, for eksempel rester. Mange sier at ved å lage mindre mat og planlegge innkjøp, kan de redusere matsvinnet. Vi fant ut at forbrukerne kaster mest middagsrester, melkeprodukter, bakevarer, frukt og grønt. Butikkene: Ca. 1/3 av alt mat som blir kastet i Norge blir kastet av butikkene. Mange butikker taper mye penger på matsvinn. Når vi spurte butikkene om hva de gjorde for å redusere matsvinnet, var det flere svar som gikk igjen. Alle butikkene vi spurte svarte at de rullerer på hvor matvarene er står i hyllene (setter gammelt først), de nedpriser varer som snart går ut og alle svarte at de har et strengt varemottak. Hva fortalte forskningen vår? Polarbrød Vi fant ut at polarbrød ikke har lang holdbarhet etter at datoen har gått ut. I følge våre resultater gikk polarbrød ut etter 1-9 dager. Polarbrødet ble muggent. Kanskje en av grunnene til at polarbrødet blir fort muggent, er at det blir tint opp og lagt på plass i butikkene når polarbrødet fortsatt er fuktig. Melk Melk holder lenge etter at holdbarhetsdatoen har gått ut. Noen syntes melken begynte å smake søtt, luktet surt og fikk klumper etter en uke mens andre synes den var like god i 20 dager etter holdbarhetsdatoen hadde utgått. Men noen er jo selvfølgelig mer kresne enn andre. Hypotesen vår stemte altså ikke, melken holdt mye lengre enn de 2-3 dagene vi først trodde. Gulost Vi har funnet ut at vi kan spise gulost lenge etter at holdbarhetsdatoen har utgått. Hypotesen vår stemte bra med det undersøkelsen viste. Servelat Servelat er laget av kjøtt. Vi trodde derfor at servelat ble fort dårlig etter at siste forbruksdato gikk ut. Det var kun to, en elev og læreren vår, som turte å undersøke servelat. Hypotesen vår stemte ikke. Servelaten kunne spises i mange dager etter at siste forbruksdato gikk ut. Verken eleven eller læreren ble syk! 23

24 Yoghurt En elev sjekket yoghurt. Yoghurten gikk ut på dato og er den fortsatt spiselig. Hypotesen vår stemte ikke! Yoghurten kunne spises i over en måned etter datoen! Forslag som kan redusere matsvinnet 1. Vi mener at vi kan redusere matsvinnet i hjemmet ved å være flinkere til å bruke sansene våre (syn, lukt og smak) før vi kaster matvarer selv om datoen har gått ut. Forskningen vår viste at matvarene var spiselige etter at datoen hadde gått ut. 2. I familiene burde man bli flinkere til å planlegge kjøpene sine. Mange rekker ikke å spise maten de har kjøpt før maten blir dårlig eller at den går ut på dato. 3. Vi mener at vi kan redusere matsvinn i hjemmet ved å lage mindre mat. Mange mener at de kaster mat fordi de ikke orker å spise opp alt det de har laget. vi oppfordrer alle til å lage litt mindre mat. 4. Vi kan hjelpe butikkene med å redusere matsvinn dersom vi tar de matvarene som står lengst framme i hylla i stedet for å ta noe som står lenger bak med lenger holdbarhetsdato. Vi oppfordrer alle til å ta den varen som står først. 5. Butikkene bør ha en kjøler med nedprisede matvarer med kort holdbarhet. Når vi kjøper disse matvarene, slipper butikkene å kaste dem og svinnet blir mindre. Feilkilder Det finnes feilkilder i forskningen vår. For det første kunne vi kanskje ha innhentet flere data gjennom spørreundersøkelsene. For det andre er det veldig individuelt når vi synes at en matvare ikke lenger er spiselig. Vi er forskjellig og noen er mer kresen enn andre. En tredje usikkerhet gjelder oppbevaring av matvarene. Dersom matvarene oppbevares ved riktig temperatur i kjøleskap, og at matvaren ikke står lenge i romtemperatur av gangen, vil sannsynligvis holdbarheten øke noe. 24

25 Fortell til andre Dele informasjon I uke 11 har skolen vår forskningsuke og vi skal presentere prosjektet vårt som en del av et "kick off" for resten av skolen denne uka. Vi kommer også til å publisere forskningen vår på skolens hjemmeside. Skolen vår. 25