Hvilken grense bør vi ha for å kaste mat?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvilken grense bør vi ha for å kaste mat?"

Transkript

1 2017 Hvilken grense bør vi ha for å kaste mat? 6. klasse Samfundets skole

2 Innhold 1. Dette lurer jeg på Hvilken grense bør vi ha for å kaste mat? Hvorfor er det slik Hypoteser Legg en plan for undersøkelsen Ut for å hente opplysninger Resultater kastedagbok Forskningsartikler Forskjellen på «best før» og «siste forbruksdag» Syv råd om mat Mat du kan spise etter utgått dato Melken er holdbar mye lengre enn du tror Intervju med ulike opplysningskontorer Intervju med Opplysningskontoret for brød og korn Intervju med Norges sjømatråd Intervju med Opplysningskontoret for egg og kjøtt Intervju med Opplysningskontoret for meieriprodukter Intervju med Mattilsynet Dette har jeg funnet ut Kastedagbok Best før eller Siste forbruksdag? Fortell til andre

3 1. Dette lurer jeg på 1.1. Hvilken grense bør vi ha for å kaste mat? Hvert år kastes det tonn mat i Norge, og det er oss forbrukere som må ta ansvar for den klart største delen av matsvinnet. Hele tonn med spiselig mat kastet norske privathusholdninger i Den er beregnet at hver person i Norge kaster over 42 kg mat i året, og det tilsvarer hver 8. handlepose vi kjøper. Vi ser av diagrammet at de som produserer maten og butikkene også kaster mye mat hvert år. Men det er vi forbrukere som kaster suverent mest. Vi ønsker derfor å forske på om grensen vi har for når vi velger å kaste maten er riktig, eller om vi bør endre oss Så mye mat kaster vi (oppgitt i antall tonn) Matindustribedriftene Grossistleddet Butikkleddet Forbrukerne 3

4 2. Hvorfor er det slik 2.1. Hypoteser Vi delte klassen i fem grupper som sammen diskuterte hvor grensen burde gå før en kastet ulike typer mat. Mange grupper mente av vondt lukt og at maten så dårlig ut, f.eks. ved at det var kommet mugg på den, var grunner som gjorde at maten burde kastes. Her er resultatet fra alle gruppene: Melk og melkeprodukter: Vond lukt: 3 Klumpete:5 Smaker surt:2 Muggen:1 Egg Går ut på dato:1 Lukter ekkelt:3 Ser ekkelt ut:2 Kylling inni:1 Smaker ekkelt:1 Egget er knekt:2 Kjøtt og kjøttprodukter Svidd:1 Syn:3 Lukt:5 Råttent:1 Fisk og fiskeprodukter Lukt:4 Syn:2 Prikker:1 Følelse om mosete:1 Mel, brød og kaker Muggent:4 Hardt:1 Tørt:3 Myke:1 Føle:1 Poteter, grønnsaker, frukt og bær Råttent:1 Myke:3 Brune:5 Most:1 Føle: 1 Syn:1 Margarin og smør Lukt:1 Dato:1 Smak:1 Klumpete:1 Grønt:1 Myk:1 Syn:1 Sukker og søte produkter/godteri Råttent:1 Føle:1 Syn:1 Smak:1 Tilberedte mat og retter (rester middag) Glemt mat:1 Muggent:1 Syn:1 Lukt:1 Smak:1 Tørr mat:1 4

5 3. Legg en plan for undersøkelsen Vi vil først gjennomføre kastedagbok hjemme hos oss selv for å se hva slags grense våre egne hjem har for å kaste mat. Vi skal også lete etter artikler på internett for å lære mer om holdbarheten til mat. Vi vil finne ut noe om forskjellen på best før og siste forbruksdag. Det finnes mange forskjellige matvarer. Vi vil bruke noen av opplysningskontorene for ulike matvarer og spørre dem om matens holdbarhet. Vi ønsker å intervjue: Opplysningskontoret for brød og korn Opplysningskontoret for egg og kjøtt Opplysningskontoret for frukt og grønt Opplysningskontoret for meieriprodukter Norges sjømatråd Mattilsynet 5

6 4. Ut for å hente opplysninger 4.1. Resultater kastedagbok Vi gjennomførte kastedagbok hjemme i én uke. Her er resultatet: Årsak til kasting Antall registreringer Maten var muggen 15 Maten hadde gått ut på dato 4 Noe gikk galt da vi lagde maten 2 Jeg var mett 29 Rester fra fat/skål 10 Rester fra matpakke 11 Vi lagde for stor porsjon 19 Maten smakte dårlig/jeg likte det ikke 6 Dårlig kvalitet på produktet 6 Maten ble glemt på kjøkkenbenken, vi tok ikke sjansen på å spise det 9 Vi kjøpte noe som hadde gått ut på dato 3 maten ble glemt i kjøleskap og ble dårlig 13 Annen årsak Kastedagbok 6

7 4.2. Forskningsartikler Forskjellen på «best før» og «siste forbruksdag» Misforstår merkingen I Norge kaster vi tonn spiselig mat hvert år. Hver fjerde vare du kommer hjem med fra butikken, går rett i søpla. Det er mange forbrukere som misforstår merkingen. De skjelner ikke mellom «Best før» og «Siste forbruksdag». Det gjør at vi kaster mer enn vi trenger. Unge kaster mest mat Det er mest frisk frukt, grønnsaker og ferske bakervarer som blir kastet. I tillegg kastes det en del ferskt kjøtt/kjøttfarser og ferdigmat. Det er de unge som kaster mest mat, fordi de er mer opptatt av om matvaren har gått ut på dato, enn det de eldre er. «Siste forbruksdag» Det kan være helsefarlig å spise noe mat når den har gått ut på dato. Mat som går lett ut på dato er kylling, fersk fisk, kjøttfarse, innmat og rå pølse. Disse matvarene skal være merket med «siste forbruksdag». Etter denne datoen bør ikke maten spises, fordi den da kan være helseskadelig. «Best før» Tørrvarer kan oppbevares ganske lenge. Mat som hermetikk har beskyttet atmosfære som betyr at det er brukt pakkegasser for å forlenge holdbarheten. Er matvarene oppbevart uåpnet og ser normale ut, kan de vanligvis spises lenge etter «best før» datoen. «Ikke spis mat som har gått ut på dato» Mattilsynet råder deg til å ikke spise mat som har gått ut på dato (siste forbruksdag). Det er to årsaker med at næringsmidler merkes med holdbarhetsdato: Helse og kvalitet. -Å spise mat utgått på dato er ikke blant de rådene mattilsynet gir, sier seksjonsleder Atle Wold i mattilsynet. Kilde: FAKTA: Siste forbruksdag betyr at det er siste dagen vi kan spise det hvis det er riktig oppbevart Syv råd om mat 1. Bruk dine egne sanser: se på maten. Smak på maten. Lukt på maten. Er maten merket med best før så er det opp til deg selv om å avgjøre om maten kan spises eller drikke. 2. Meieriprodukter som yoghurt eller melk holder ofte i flere uker etter datoer er utgått, om de er i uåpnet emballasje. Bruk sansene dine. Smak på yoghurt eller melk for å sjekke kvaliteten. Det er ikke farlig. Er melken sur, blir du ikke dårlig av å få den i munnen. 7

8 3. Ost kan som regel spises etter holdbarhetsdatoen. Ofte blir osten bedre av lagring. Legg gjerne osten i en lukket plastpose, om ikke emballasjen kan lukkes helt. Mugg på hard ost kan skjæres vekk. Er det kommet mugg på myk ost bør du kaste den. 4. Brød som ikke lengre er ferskt kan du holde den under kaldt vann under springen noen sekunder. Var det deretter på 200 grader i 10 min. i ovnen. Brødet blir nesten som nytt. Muggent brød skal du kaste. 5. Lyst kjøtt som kylling må du være forsiktig med. Det samme gjelder kjøttdeig, kjøttpålegg, pølser og fersk fisk. 6. Produkter som sukker, mel og pasta kan være bra mat i flere år etter best før datoen. Sørg for lufttett oppbevaring. Eller så kan du ikke spise den maten. 7. Rått kjøtt blir bedre og mørere når det oppbevares. Men er kjøttet blitt gråbrunt, slimete og lukter surt, bør det kastet Kilde: Mat du kan spise etter utgått dato Oppbevaring Sånn som mel, salt, ris, pasta, sukker osv.. oppbevares tørt. Disse produktene har lang holdbarhet. Hvis det bare oppbevares tørt kan det holde seg i mange år etter det best-før sier. Tørt menes at det skal være helt tørt, ikke noe luft eller noe annet skal komme inn. På grunn av sukkerets naturlige konserveringsegenskaper har det så å si ubegrenset holdbarhet. Frysevarer Sånn som melk kan holdes i fryseren 6 måneder etter best-før. Etter 6 måneder i fryseren kan den ikke drikkes. Du kan bruke den til bakst for eksempel. Den endrer faktisk den friske smaken litt i fryseren. Så lenge ikke melken er klumpete kan du bruke den til baking (hvis du ikke vil drikke den) Uåpnet melk anslås 11 dagers holdbarhet. Sånn som melk og kremfløte har kortest holdbarhet. Det kan brukes i matlaging etter holdbarhet. Yoghurt kan også fryses, men endrer konsistensen ved tining. Før du kaster meieriprodukter er det lurt å se, lukte og smake på dem. 8

9 Siste forbruksdag Siste forbruksdag er IKKE det samme som best-før. Siste forbruksdag betyr at det er noe mat du faktisk kan bli syk, av ved å spise det etter siste forbruksdag. Sånn som rå pølse, kjøtt, kylling, fersk fisk og alle andre kjøttprodukter er festet med siste forbruksdag Best-før Best-før betyr at det kanskje begynner å bli dårlig. Det er lurt å bruke sansene for å se om produktet er dårlig. Best-før betyr ikke dårlig-etter. Produkter som sukker, juice, yoghurt, sjokolade, egg, melk, fastost o.l. Du kan faktisk spise eggene i Norge etter 7 måneder. Tips 1. En melk kan du fryse i 6 måneder (det er ikke lurt å drikke melken etter frysing. Den friske smaken har forsvunnet litt) Så du kan bruke det til bakst som pannekaker, grøt o.l. Det samme kan du gjøre med yoghurt. 2. Oppbevar sukkeret på et tørt sted. 3. Bruk sansene for å se om produktet er dårlig. 4. Husk at best-før IKKE er det samme som siste forbruksdag. Fakta Hvert år kastes det over spiselig mat i året. Og en hver nordmann kaster over 50 kilo i året. Juice er ufarlig å drikke så lenge den ikke lukter eller smaker annerledes enn den pleier. Kilde: 9

10 Melken er holdbar mye lengre enn du tror Datoredsel blant norske forbrukere Mange folk kaster eller tømmer ut melk som er gått ut på dato, uten at den egentlig er dårlig. Fordi de egentlig ikke har sjekket maten og de er redde for å bli syke. Sannheten er at man kan faktisk drikke melk som er gått ut på dato. Utgått melk som er sur kan man fortsatt drikke uten at man blir syk. Melkens best før dato er ca. 13 dager etter den blir tappet på meieriet, men den kan holde mye lengre. Melken varmebehandles for økt holdbarhet Melk som er lavpasteurisert ved 72 grader i 15 sekunder har en datostempling på 13 dager etter at den har blitt tappet. Melk som er pasteurisert ved høyere temperatur har en holdbarhet på 6 måneder etter at den har blitt tappet på kartonger. Fakta: 25% av kvinner under 30 år er skeptisk til å drikke melk som er gått ut på dato. Best før, men god etter? Mange kaster melken etter at den er gått ut på dato. men det er kun sansene dine som kan si om Melken er dårlig eller ikke. Best før datoen er der kun for å angi hvor lenge produsenten kan garantere at melken er god. Derfor har altså ikke best før datoen så mye å si. Vi har testet hvor lenge melken egentlig holder Hvis du oppbevarer melken i et kjøleskap som er mellom 2-4 grader kan melken være god 30 dager etter best før datoen Hvordan oppbevare melken riktig? For at melk skal holde seg god lenge må den oppbevares i et rom ved 2-4 grader. Hvis du skal handle melk i butikken bør du ta den sist i handlekurven og legges rett i kjøleskapet når du kommer hjem. det er mange som tror at det er best å legge melken i hyllene i kjøleskapsdøren men det er ikke sant. Man bør legge den nederst i hyllen der det er kaldest. Kilde: 10

11 4.3. Intervju med ulike opplysningskontorer Intervju med Opplysningskontoret for brød og korn Vi har intervjuet Eilin Lundekvam by hun er matrådgiver og jobber på opplysningskontoret for brød og korn. Vi sendte henne en mail og fikk disse svarene: 1. Hva er den beste måten å oppbevare et brød på? Luftfuktigheten hvor brødet lagret påvirker holdbarheten. Har du tørr luft hjemme kan det være smart å oppbevare brødet i brødboks av keramikk eller blikk. Har du derimot god utluftning, vil sannsynligvis en brødboks i tre gjøre nytten. Å pakke brødet inn i et tøystykke, gjerne av lin eller bomull, fungerer også fint. Oppbevar eventuelt brød i papirpose eller den perforerte plastposen du kjøpte den i. Plastposer egnet for mat er også fine å oppbevare brød i. Men brød med tykk, crispy skorpe er best i en forpakning med noe utlufting, for å unngå at skorpen blir seig. 2. Holder brødet seg bedre i kjøleskapet enn på benken? Nei. I motsetning til annen mat, som holder seg lenger i lave temperaturer, tørker brødet letter i temperaturer mellom 4 og 7 grader. 3. Hvor lenge kan et brød oppbevares i fryseren? I ca 6 måneder. Etter det vil nok smak og konsistens forvitres. Det i midlertidig være trygt å spise det. Nedfrysning endrer alltid noe på smak og konsistens. For best resultat, frys brødet når det er så ferskt som mulig i rein brødpose eller plastpose egne til mat. 4. Hvis det er mugg på brødet kan man bare skjære det bort, og spise resten? Dersom det er mugg på brødet bør det ikke spises, men kastes. Det er fordi muggsopp har sporer som lett strekker seg gjennom myke matvarer som brød. 5. Hva skjer om du spiser et muggent/dårlig brød? Hva er det verste som kan skje? Det avhenger av hvilken og hvor mye muggsopp og muggsoppgifter som er til stede. Akutt kan det gi magebesvær. Spiser man muggen mat regelmessig over lang tid kan det på lang sikt svekke immunforsvaret og muligens være kreftfremkallende. 6. Kan det være farlig å spise brød som har ligget 10 år i fryseren? Trolig ikke. Når mat fryses, fryses også alle mikroorganismer og enzymer prosesser stopper, det vil si at nedbrytningsprosessen stopper. Dermed skal det i teorien ikke være farlig å spise brød etter 10 år i fryseren. 7. Finnes det kornprodukter hvor en bør være spesielt forsiktig hvis en ikke vet om maten er god/dårlig? Jeg er usikker på om jeg forstår dette spørsmålet riktig. Korn og mel er merket med best før, det vil si at det er et slingringsmonn på hvor lenge dette er holdbart. På korn, mel og brød bør man bruke sansene, lukte, smake og se om det fortsatt er godt. Fuktigheten til korn og mel reduserer jo lengre det står. Og fettrike korntyper som havre kan smake harskt dersom det blir gammelt. Alle korntyper inneholder for så vidt noe fett, som kan harskne og bli dårlig. 11

12 Intervju med Norges sjømatråd Vi har intervjuet Iselin Bogstrand som jobber i Norges sjømatråd om fisk og fiskens holdbarhet. 1. Hvordan kan en vite om et stykke fisk er godt/dårlig? Du kan se på om øynene er klare, blanke og litt utstående. Når fisken har ligget en stund blir øynene mattere, gråere og synker litt inn i hodet. Gjellene skal ha en klar og fin rødfarge med tydelig markerte stråler, etter en stund blir de blekere i kanten og trekker seg sammen. Fersk fisk av god kvalitet er fast. 2. Er det farlig å spise fisk som er gått ut på dato, hvorfor/hvorfor ikke? Hvis du spiser mat som har gått ut på dato med siste forbruksdag kan du rett og slett bli syk f.eks. fersk fisk, kylling, kjøtt og rå pølse. Mattilsynet råder deg å ikke spise mat som har gått ut på dato. 3. Holder fet eller mager fisk seg best? Hvorfor? Mager fisk holder seg best da det er lite fett i det. Fettsyrene i den fete fisken er mer utsatt for å bli dårligere og gi vond harsk smak. 4. Når du fisker en fisk selv. Hvor lenge kan fisken holde seg i kjøleskap? Et kjøleskap som holder fire grader er bra nok for oppbevaring i en til to dager. Dersom fisken har god kvalitet, har vært riktig behandlet og i tillegg oppbevart kaldt uten opphold i romtemperatur, kan fisken holde seg i kjøleskap i tre til fire dager 5. Når du fisker en fisk selv. Hvor lenge kan fet og mager fisk oppbevares i dypfryser? Mager fisk har en holdbarhet på seks måneder i fryseren. Fet fisk har tre måneder holdbarhet i frysen. Emballasjen skal være lukt-og lufttett, og beregnet til frysing av matvarer. Før innfrysning bør fisken være helt fersk. I tillegg er det viktig at innfrysningstemperaturen er under atten kuldegrader. 6. Hvordan oppbevarer en best fisk? Fisken skal være av god kvalitet og håndteres varsomt av fisker eller oppdretter. Fisken skal være pakket, transport og oppbevart slik at den alltid holder en temperatur ned mot null grader. For at kvaliteten skal holde seg hele veien til fiskedisken blir fersk fisk pakket. Fisken emballasje skal så lenge som mulig være ubrukt på reisen for å holde temperaturen nede, samt unngå unødig berøring av fisken. God kontroll når fisken kommer fram sikrer at kun fisk av god kvalitet havner i fiskedisken. I denne kontrollen sjekker fiskehandleren blant annet av fisken har en frisk lukt av sjø, den rette glansen, blanke og klare øyne, friske gjeller og at fisken har fast konsistent. 7. Er det ok å fryse rå fisk to ganger? Hvorfor/hvorfor ikke? Det er en fare ift. opptingsprossessen ikke selve tiningen, det anbefales ikke ift. smak og matsikkerhet. Under opptiningsprosessen kan det komme bakterier. 12

13 Intervju med Opplysningskontoret for egg og kjøtt Vi har intervjuet Bjørn Tore Teigen som arbeider i Opplysningskontoret for egg og kjøtt. 1. Hvordan kan man vite om kjøtt en har er godt/dårlig? Ved å bruke luktesans og øyne finner man fort ut om kjøtt er godt eller dårlig. Når kjøttet tas ut av pakken kan det ha en litt innestengt lukt, denne lukten blir borte når kjøttet har ligget og luftet seg litt. Hvis du er i tvil om kjøttet er på kanten til å bli dårlig kan du sjekke fargen på den røde kjøttsaften som ligger i pakken. Denne skal ha en klar og gjennomsiktig rød farge. Begynner den og bli grålig og kjøttet kjennes sleipt er det uønsket bakterievekst, og kjøttet kan være dårlig. Hvis den vonde lukten ikke går vekk etter lufting, er dette også et tegn på at kjøttet ikke er bra. Årsaken til at dette kan skje er at kjøttet er lagret på for høy temperatur, eller at det er hull i pakningen. Har kjøtt pakken blåst seg opp, det har kommet luft i pakken, eller at kjøttsaften grå/rød og ikke er klar rød, må kjøttet tas ut av pakken og sjekkes 2. Hva skjer med kjøtt som er blitt dårlig? Bakterieveksten blir for stor og mugg eller annen forandring i overflaten kan komme. 3. Hvis en skulle være uheldig å spise dårlig kjøtt, hva kan skje? Det kommer an på hvor dårlig kjøttet er og hvilke typer bakterier som finnes i kjøttet. Det er også stor forskjell på om det er en frisk person, eller en person som er syk og nedsatt motstandskraft som har spist det. Er det farlig? Ja det har vært tilfeller av bakterier i kjøtt hvor personer har blitt så syke at de har dødd av å spise dette. 4. Er det noen typer en bør være spesielt forsiktige med? Kvernet kjøtt og spekemat (spekemat er ikke varmebehandlet) 5. Er det noe en kan gjøre for å få kjøtt til å holde seg lenger? Ved frysing kan kjøtt og andre matvarer få en betydelig lengre holdbarhet. 6. Er det farlig å spise kjøtt som har gått ut på dato? Det kan vær det, kjøttet må lagres ved anbefalt temperatur som står på pakken, som oftest 0-4 grader. ved høyere temperatur blir holdbarheten kortere. 7. Til vanlig lukter ikke f.eks. kjøttdeig som åpnes særlig godt. Hvordan kan en vite at kjøttet er dårlig når en lukter på det? Lukter det dårlig etter at man har åpnet pakken og latt den lufte i minimum 5 min, er det som regel dårlig. Fargen på vesken som ligger i bunnen på pakken kan også gi en indikasjon. Denne skal ha en klar og gjennomsiktig rød farge. Begynner den og bli grålig, og kjøttet kjennes sleipt er det uønsket bakterievekst, og kjøttet kan være dårlig. 13

14 8. Hvis du fryser kjøttet før datostempling hvor lenge kan det ligge da? Hvor lenge du kan oppbevare kjøtt i fryseren er avhengig av flere ting, som hvor mye salt eller fett det er i kjøttet, hvilken type fett det er mest av, hvor bearbeidet kjøttet er og kvaliteten på kjøttet når du fryser det ned. I tillegg er emballasjen og temperaturen i fryseren avgjørende for hvor lenge du kan oppbevare kjøttet. 9. Er det ok å fryse ubehandlet kjøtt, f.eks. kjøttdeig to ganger? Hvorfor/hvorfor ikke? Når man tiner opp frosne kjøtt så vil man få et væsketap under tingen, gjør man gjentatte ganger vil kjøttet oppleves tørt og kanskje litt mere smakløst. Anbefaler da heller å steke eller varmebehandle kjøttet etter første gangs tining, for å ikke skape mer bakterievekst og man får også mindre tap av smak Intervju med Opplysningskontoret for meieriprodukter Vi har intervjuet Ellen Kathrine Ulleberg, som jobber på opplysningskontoret for meieriprodukter. Vi stilte henne noen spørsmål om melk- og meieriprodukters holdbarhet. 1. Hvordan kan en vite at melk eller smør har blitt dårlig? Melk har, ved riktig oppbevaring, mye lengre holdbarhet enn det som står på stemplingsdatoen. Når den blir dårlig vil den enten bli sur slik at den blir klumpete og lukter vondt, eller den vil ødelegges av enzymer som bryter ned fett og proteiner i melken. Da vil melken lukte mer råttent. Smøret vil harskne når det blir dårlig og får typisk harsk smak. Noen merker denne smaken godt, mens andre ikke merker det før smøret er blitt veldig harskt. 2. Hvordan ser man at yoghurt er dårlig? Yoghurt har relativt lang holdbarhet, gjerne opp til en måned lenger enn den på påstemplede best før datoen. Ettersom bakteriene i yoghurten syrner produktet vil det være mindre utsatt for vekst av andre bakterier enn vanlig søtmelk er. Det er ikke så lett å se at yoghurt har blitt dårlig, men det kan merkes på smaken. I tillegg kan emballasjen bli oppblåst ettersom yoghurt bakteriene produserer gass. Åpnede yoghurtbegre som ikke spises innen noen dager kan få mugg på overflaten og skal da ikke spises. 3. Hvis en skulle være uheldig å spise/drikke et dårlig meieriprodukt, hva kan skje? Er det farlig? Er det noen meieriprodukter en skal være mer forsiktige med enn andre? All melk og meieriprodukter blir varmebehandlet (pasteurisert) for å unngå at det er sykdomsfremkallende bakterier til stede. Det vil si at det er trygt å spise disse produktene. Bakterieveksten som kan oppstå ved å holde produktet lenge ute av kjøleskapet er gjerne ikke farlig og er produktet blitt dårlig vil det oppleves ubehagelig slik at store mengder sjelden vil inntas. Alle produkter der det er vekst av mugg eller gjær skal ikke spises (med unntak av muggost). 14

15 4. Er det ok å kutte bort f.eks. gulost som er blitt muggen og så spise resten? Er det farlig å spise noe av det som er muggent? Har det kommet mugg på gulost skal muggen skjæres bort og i tillegg 1 cm inn i osten og rundt muggen slik at alt blir borte. Resten av osten kan helt fint spises, men vi anbefaler ikke å spise det som er muggent. 5. Er det farlig å drikke melk når den er gått ut på dato? Nei, det er ikke farlig å drikke melk som har gått ut på dato. Vi anbefaler alle å bruke sansene sine før de kaster mat som har gått over best før - datoen. Lukt, se og smak på melken og vurder om dere vil drikke den. Hvis dere ikke vil drikke melk som har godt over den påstemplede datoen er det bare og bruke den i bakverk. Vafler, pannekaker og rundstykker er lett å lage om det er melk til overs. 6. Hvordan oppbevarer en best meieriprodukter? Melk og meieriprodukter skal oppbevares kjølig, mellom 0-4 grader C og helst ikke være ute av kjøleskapet mer enn nødvendig Intervju med Mattilsynet Vi har intervjuet Siri Stavsholt Bujordet som jobber i Mattilsynet. Er det greit å bruke sansene og selv vurdere om matvarer med siste forbruksdag er spiselige selv etter at siste forbruksdag er utgått, eller bør vi aldri spise matvarer hvor siste forbruksdag er passert? Det er ikke bare ett svar på spørsmålet deres. Først og fremst vil jeg presisere at det er produsenten av matvarene som bestemmer holdbarhetsdatoen. De setter en dato som maten garantert skal holde seg frisk til. Det innebærer at den med stor sannsynlighet også er av god kvalitet og trygg å spise etter denne datoen. Men dette forutsetter imidlertid at maten oppbevares under de oppbevaringsanvisningene som er angitt på pakken. Her er blant annet temperatur et viktig moment. Det betyr at om en matvare som er merket med oppbevaringstemperatur ved +4 C eller kaldere, vil holdbarheten på maten være betraktelig kortere en angitt på pakken om produktet er oppbevart ved for eksempel 7 C. Når det er snakk om produkter merket med «siste forbruksdato» er dette i stor grad produkter som er «lett bedervelige». Når det for eksempel gjelder melk vil man kjenne om den er sur eller ikke. Kjøttpålegg kan man noen ganger kjenne bli surt. Imidlertid kan det være bakterier i maten som får utvikle seg over tid, som ikke er forråtnelsesbakterier, men som gjøre den uegnet å spise, og som en allikevel hverken se eller lukte. Det betyr at man ikke alltid kan lukte eller smake seg til om en matvare er trygg å spise etter at siste forbruksdato er gått ut. 15

16 5. Dette har jeg funnet ut 5.1. Kastedagbok Resultatet fra kastedagboken viser oss at vi har forbedringspotensialet i forhold til å kaste mat. De to kategoriene som fikk flest registreringer var Vi lagde for stor porsjon og Jeg var mett. Vi synes ikke dette er gode grunner for å kaste fullt spiselig mat. Det finnes bl.a. mange nettsider der en kan få mange tips til hvordan en kan utnytte restene Best før eller Siste forbruksdag? Merking av matvarer gjøres av hensyn til både helse og kvalitet. Vi bør legge merke til og lære oss forskjellen på merkingene best før og siste forbruksdag. Matvarer som ikke er lett bedervelige er merket med Best før. Det kan være matvarer som er frosset, tørket, hermetisert eller laget på andre måter. Noen eksempler er melk, yoghurt, pasta, ris, kjeks og sjokolade. Disse matvarene kan normalt spises i lang tid etter datoen er gått ut hvis de er oppbevart på anbefalt måte. Når du skal vurdere maten bør du se, lukte og smake før du eventuelt kaster den. Butikkene har lov til å selge matvarer hvor best før -datoen er overskredet. Matvarer som er lett bedervelig er merket med Siste forbruksdag. Det kan f.eks. være fersk fisk og kjøtt som får denne merkingen. Produsentene av matvarene setter en siste forbruksdagsdato som maten garantert skal holde seg frisk og god til. Det betyr at maten med stor sannsynlighet også vil være av god kvalitet og trygg å spise etter denne datoen. Men dette forutsetter at matvaren er oppbevart slik det er anbefalt på emballasjen, og da er normalt riktig temperatur den viktigste faktoren. Oppbevares ikke maten riktig vil holdbarheten ofte bli kortere enn den datoen som er oppgitt. Men når det er snakk om matvarer som er merket med siste forbruksdag så er dette matvarer som er lett bedervelige. Det betyr at det er fare for at bakterier og mikroorganismer som kan gjøre oss syke får utvikle seg i maten. Disse bakteriene kan en ikke alltid se eller lukte, og det betyr at en ikke alltid lukte eller smake seg til om en matvare er trygg å spise etter at siste forbruksdag er gått ut. Det betyr at du tar en sjanse hvis du velger å spise mat etter at siste forbruksdag er passert! Butikkene har ikke lov å selge matvarer som har passert siste forbruksdag. Hvis du vil se mer spesifikk informasjon om de ulike matvarene, se kapittel Fortell til andre Vi sender rapporten vår inn til nysgjerrigper slik at andre kan lese den. Vi vil også fortelle om forskningen vår på en fremføring for foreldre og de andre elevene på skolen. 16

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON: Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet ForMat er nærings livets satsing for å redusere mengden mat som kastes i hele verdikjeden. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.

Detaljer

Matsvinn Årets Nysgjerrigper 2016

Matsvinn Årets Nysgjerrigper 2016 Matsvinn Innlevert av 7A ved Venstøp skole (Skien, Telemark) Årets Nysgjerrigper 2016 I begynnelsen av september 2015 spurte læreren vår om vi hadde lyst til å delta i konkurransen "Årets nysgjerrigper".

Detaljer

Når må vi kaste maten?

Når må vi kaste maten? Når må vi kaste maten? Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi, NMBU - Veterinærhøgskolen Per Einar Granum Frokostseminar: Matavfall ressurs eller tap, 24. oktober 2014 På verdensbasis antas det

Detaljer

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell

ET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Utvikling i matsvinn og adferd knyttet til matkasting blant forbrukere fra 2010 til 2015

Utvikling i matsvinn og adferd knyttet til matkasting blant forbrukere fra 2010 til 2015 Utvikling i matsvinn og adferd knyttet til matkasting blant forbrukere fra 2010 til 2015 ForMat-sluttkonferanse 27.09.2016 Ole Jørgen Hanssen, Østfoldforskning. Mål for arbeidet Det overordnede målet har

Detaljer

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell

MMMATPAKKE. Små grep, stor forskjell MMMATPAKKE Små grep, stor forskjell 1 HVORFOR MATPAKKE? For at du skal klare deg gjennom skoledagen trenger kroppen din påfyll av sunn mat og drikke. Et måltid midt på dagen hjelper deg å holde konsentrasjon

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hvordan burde man oppbevare brød for at det skal holde seg best lengst på skolen?

Nysgjerrigper-konkurransen Hvordan burde man oppbevare brød for at det skal holde seg best lengst på skolen? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hvordan burde man oppbevare brød for at det skal holde seg best lengst på skolen? Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forskere:

Detaljer

På den måten fjerner du stress og rot slik at det å planlegge mat og middager fremover blir gøy, og du sparer penger.

På den måten fjerner du stress og rot slik at det å planlegge mat og middager fremover blir gøy, og du sparer penger. Kjøleskap og fryser ryddemagi.no/module-4/kjoleskap-og-fryser Da er vi kommet til kjøleskap og fryser. Kjøleskap brukes hver dag, fryser ikke så ofte men begge to er viktige steder å ha oversikt for det

Detaljer

coolfacts for ferskere mat.

coolfacts for ferskere mat. 2012 Siemens/BSH Home Appliances AB Rett til endringer forbeholdes. Forbehold om trykkfeil. S3320004 04/2012 BSH Husholdningsapparater Grensesvingen 9, Postboks 6593 Etterstad - 0607 Oslo Telefon: 22 66

Detaljer

Kosthold ved overvekt

Kosthold ved overvekt Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)

Detaljer

coolfacts for ferskere mat.

coolfacts for ferskere mat. coolfacts for ferskere mat. siemens-home.no Siemens. Fremtiden flytter inn. Hold hodet kaldt og senk energikostnadene dine. Det var med stor undring folk stirret inn i det første kjøleskapet i 1923. De

Detaljer

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet

visste du AT som produseres i verden i dag blir kastet visste du AT 1/3 av all mat som produseres i verden i dag blir kastet verdens miljøverndag Verdens Miljøverndag blir årlig markert den 5. juni verden rundt. Dagen ble etablert etter FNs miljøvernkonferanse

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

NYSGJERRIGPER. Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror?

NYSGJERRIGPER. Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror? NYSGJERRIGPER Blir man mer sulten av å svømme eller er det bare noe man tror? Dette lurer vi på Vi er 5. trinn på Vestby skole. Vi ville være med på Nysgjerrigperkonkurransen. For å finne ting vi kunne

Detaljer

Smaker maten likt? Årets nysgjerrigper 2011

Smaker maten likt? Årets nysgjerrigper 2011 Smaker maten likt? Innlevert av 6B, gruppe 1 ved Voksen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Ida Ustvedt Antall deltagere (elever): 6 Innlevert dato: 28.04.2011 Deltagere: Jonathan

Detaljer

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål

Detaljer

Introduksjon til undervisningsmateriellet

Introduksjon til undervisningsmateriellet Introduksjon til undervisningsmateriellet Undervisningsmateriellet består av fem moduler: Kornartene, Fra jord til bord, Grove kornprodukter, Måltidene og Fremtidens skolebrød. Hver modul inneholder fakta,

Detaljer

Handlevaner og holdninger til mat og holdbarhet. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet September 2016

Handlevaner og holdninger til mat og holdbarhet. Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet September 2016 Handlevaner og holdninger til mat og holdbarhet Befolkningsundersøkelse gjennomført av Norstat for Forbrukerrådet September 2016 Utvalg og metode Bakgrunn og formål Spørsmålene er utarbeidet i samarbeid

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva gjør oss kvalme? Forskere: 7.trinn ved Gullhaug skole (Bærum, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord Vi skal

Detaljer

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no

Nokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter

Detaljer

Hvorfor kaster vi så mye mat?

Hvorfor kaster vi så mye mat? Hvorfor kaster vi så mye mat? 7B Ålgård skole 2015/16 Andre, Annelin, Charlotte, Erik, Henriette, Henrik, Iselin, Joachim, Julie, Kristin, Oda, Per Kristian, Rosanne, Sebastian, Steffen, Tale, Tiril, Victoria

Detaljer

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten

Tannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2008

Årets nysgjerrigper 2008 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Hvorfor vokser boller i ovnen? Klasse: 6A Skole: Buøy Skole (Stavanger, Rogaland) Antall deltagere (elever): 18 Dato: 29.04.2008 Side 1 For første gang har 6.klasse

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor liker vi usunn mat bedre enn sunn mat? Klasse: 6A Skole: Mjølkeråen skole (Bergen, Hordaland) Antall deltagere (elever): 3 Dato: 01.05.2010 Side 1 Vi har

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov

Mengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon

Detaljer

AKTIVITET: SFO SMUUUDI

AKTIVITET: SFO SMUUUDI AKTIVITET: SFO SMUUUDI Med smuuudi -smoothie challenge får barna eksperimentere og utforske ulike fargerike frukter, og lage sin egen smoothie. Målet med aktiviteten er å gjøre barna kjent med flere næringsrike

Detaljer

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE

VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE VEILEDER FOR MAT OG MÅLTIDER I BARNEHAGEN KOMMUNALE OG PRIVATE BARNEHAGER I HARSTAD KOMMUNE INNHOLD 1. Innledning/mål 2. Måltider 3. Mat og drikke 4. Bursdagsfeiringer/markeringer 5. Fremdriftsplan 6.

Detaljer

med flere næringsrike råvarer og lære dem å lage et sunt og godt mellommåltid. Tidsbruk: 60 minutter

med flere næringsrike råvarer og lære dem å lage et sunt og godt mellommåltid. Tidsbruk: 60 minutter SF O T: AK T IV IT E SMUUUDI Med smuuudi -smoothie challenge får barna eksperimentere og utforske ulike fargerike frukter, og lage sin egen smoothie. Målet med aktiviteten er å gjøre barna kjent med flere

Detaljer

Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA

Kan overgang fra siste forbruksdag til best før gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Kan overgang fra "siste forbruksdag" til "best før" gi mindre matsvinn? Beate Furuto Folgerø, Kvalitetssjef produkt, Nortura SA Først: Nortura på 30 sekunder 17.03.2015 2 Norge rundt med Nortura Nøkkeltall

Detaljer

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet

Et verktøy for sunnere valg. Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Et verktøy for sunnere valg Anniken Owren Aarum Helsedirektoratet Nøkkelhullet enklere å velge sunt Disposisjon Bakgrunn Utkast til forskrift om frivillig merking av matvarer med Nøkkelhullet Status i

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

1 Metodikk for rapportering av matsvinn

1 Metodikk for rapportering av matsvinn 1 Metodikk for rapportering av matsvinn Det er utarbeidet skjemaer for registrering og rapportering av matsvinn fra produksjonsbedrifter. Rapporteringen av det registrerte svinnet fra næringsmiddelindustrien

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Hvorfor blir det snerk på kakaoen?

Hvorfor blir det snerk på kakaoen? Hvorfor blir det snerk på kakaoen? Innlevert av 5D ved Eiksmarka skole (Bærum, Akershus) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Morten B. Hofsøy Antall deltagere (elever): 21 Innlevert dato: 28.04.2011

Detaljer

Du sier pris, jeg sier Eurocash

Du sier pris, jeg sier Eurocash Du sier pris, jeg sier Eurocash -reklamevi har lenge snakket om å ta en tur til Eurocash eller nærmere bestemt Strømstad for å sjekke ut det glutenfrie tilbudet. Ikke et vondt ord å si om det som finnes

Detaljer

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD

HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,

Detaljer

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar

70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar 1 70 % av sukkerinntaket kommer fra saft, brus, godteri, kaker, sukker og is ( lørdagsprodukter ). Dette er «tomme kalorier», som vil si at det bidrar med sukker og energi, men få eller ingen andre næringsstoffer

Detaljer

Sporing og merking. Merking

Sporing og merking. Merking Sporing og merking Mange forbrukere i vår del av verden blir mer og mer bevisste på hva de spiser og drikker. De vet hvilke næringsstoffer de trenger, og ønsker enkelt og raskt å få nødvendig informasjon

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen

Kosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

Forbrukernes preferanser for produktutvikling av sjømat. Silje Elisabeth Skuland Statens institutt for forbruksforskning Universitetet i Oslo

Forbrukernes preferanser for produktutvikling av sjømat. Silje Elisabeth Skuland Statens institutt for forbruksforskning Universitetet i Oslo Forbrukernes preferanser for produktutvikling av sjømat Silje Elisabeth Skuland Statens institutt for forbruksforskning Universitetet i Oslo Forbruk av mat Fisktil middag Fisken vi helst liker å spise

Detaljer

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider

Detaljer

Fakta Fremtidens skolebrød. Fremtidens skolebrød

Fakta Fremtidens skolebrød. Fremtidens skolebrød Fakta Fremtidens skolebrød Fremtidens skolebrød Fakta/oppgave/oppskrift Fremtidens skolebrød Innhold produktutvikling Fremtidens skolebrød grove rundstykker Fakta Fremtidens skolebrød Produktutvikling

Detaljer

INFEKSJONSFOREBYGGENDE RÅD VED CELLEGIFTBEHANDLING

INFEKSJONSFOREBYGGENDE RÅD VED CELLEGIFTBEHANDLING INFEKSJONSFOREBYGGENDE RÅD VED CELLEGIFTBEHANDLING Du kan ikke selv hindre at benmargsfunksjonen blir nedsatt for en periode. Derimot er det noen enkle råd du kan følge for å redusere risikoen for å få

Detaljer

SOFTICE-MIKS DEKOR ICING TROPIC SUGAR PASTE. Kjøl ned, fyll på maskinen. Server!

SOFTICE-MIKS DEKOR ICING TROPIC SUGAR PASTE. Kjøl ned, fyll på maskinen. Server! DEKOR ICING TROPIC SUGAR PASTE Decor Icing Tropic Varenr. 30007 Pakning: 7,5kg (3X2,5kg) SOFTICE-MIKS Kjøl ned, fyll på maskinen. Server! Softice-miks Varenr. 27415 Pakning: 15 literl (3x5l) Sukkerpasta

Detaljer

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Velg matvarer som bidrar til å bevare muskelmasse og gir overskudd i hverdagen Smakfulle mellommåltider når appetitten ikke er på topp E+ er en serie mat

Detaljer

Decor Icing Tropic Varenr. 30007 Pakning: 1 x 6 kg

Decor Icing Tropic Varenr. 30007 Pakning: 1 x 6 kg DEKOR ICING TROPIC SUGAR PASTE Sukkerpasta til overtrekk og dekor av kaker Modelleringsvillig Smak av vanilje Kjølestabil Decor Icing Tropic Varenr. 30007 Pakning: 1 x 6 kg SOFTICE-MIKS Kjøl ned, fyll

Detaljer

Trygg gjenbruk av overskuddsmat. Kari Dommarsnes fagrådgiver og inspektør Mattilsynet. Foodscape 11 oktober 2018

Trygg gjenbruk av overskuddsmat. Kari Dommarsnes fagrådgiver og inspektør Mattilsynet. Foodscape 11 oktober 2018 Trygg gjenbruk av overskuddsmat Kari Dommarsnes fagrådgiver og inspektør Mattilsynet Foodscape 11 oktober 2018 Myndighetene skal bidra til og tilrettelegge for reduksjon av matsvinn Klart i tildelingsbrevet

Detaljer

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel

Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Økologisk omsetning i norsk dagligvarehandel Status per 1. halvår 2010 https://www.slf.dep.no/no/miljo-og-okologisk/okologisk-landbruk/om-okologisk-landbruk#markedsovervaaking Rådgiver Elin Røsnes Økologisk

Detaljer

Utvalgte resultater fra 2007

Utvalgte resultater fra 2007 Utvalgte resultater fra Sped- og Småbarnskost 26-27 27 Landsomfattende kostholdsundersøkelser blant 6, 12 og 24 måneder gamle barn Anne Lene Kristiansen Avdeling for ernæringsvitenskap, Universitetet i

Detaljer

Trygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder

Trygg mat. Grunnleggende hygiene for serveringssteder Trygg mat Grunnleggende hygiene for serveringssteder Hver dag blir folk syke av maten de spiser. Matforgiftninger kan unngås hvis maten håndteres riktig. Her får du noen råd om god hygiene for serveringssteder.

Detaljer

Vedlegg A Kravspesifikasjon. Innkjøp av matvarer og drikke til kantine Asker og Bærum politidistrikt DOCULIVE:

Vedlegg A Kravspesifikasjon. Innkjøp av matvarer og drikke til kantine Asker og Bærum politidistrikt DOCULIVE: Vedlegg A Kravspesifikasjon Innkjøp av matvarer og drikke til kantine Asker og Bærum politidistrikt DOCULIVE: 201501650 Asker og Bærum politidistrikt 1 INNHOLD 1 KRAVSPESIFIKASJON... 3 1.1 GENERELT OM

Detaljer

Leve med FH. i Form og

Leve med FH. i Form og FH meg og Leve med FH Vi med er akkurat som alle andre og kan være i Form og Hjertefriske Det er bare noen få ting vi må passe på. La oss ta en titt på våre BESTE TIPS til det å leve med FH. Hva betyr

Detaljer

Bakervarer for storhusholdning

Bakervarer for storhusholdning Bakervarer for storhusholdning STEKING AV BRØD Vi anbefaler å steke brødene fra tint tilstand. Da har du best kontroll på steketiden og på kvaliteten. Du kan tine brødene i romtemperatur i ca 3 timer eller

Detaljer

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet

Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Forskrift om frivillig merking av næringsmidler med Nøkkelhullet Hjemmel: Fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet 18. februar 2015 med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen Hva får solsikken til å vokse høyest? Vann, Coca-Cola Zero eller Solrik (jordbær og appelsin)?

Nysgjerrigper-konkurransen Hva får solsikken til å vokse høyest? Vann, Coca-Cola Zero eller Solrik (jordbær og appelsin)? Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2018 Hva får solsikken til å vokse høyest? Vann, Coca-Cola Zero eller Solrik (jordbær og appelsin)? Forskere: 4. trinn ved Nesøya skole (Asker, Akershus) Nysgjerrigper-konkurransen

Detaljer

Mathygiene og smittevern i barnehager og SFO

Mathygiene og smittevern i barnehager og SFO Miljøenheten, Mathygiene og smittevern i barnehager og SFO Rune Berg, rådgiver Miljøenheten Hvorfor blir vi syk av maten? Konsekvensene av matbåren smitte Store samfunnsmessige kostnader Påvirker handelen

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk

Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Sunt og raskt -trender i kjøttforbruk Interessen for sunn mat har aldri vært større og hvordan påvirker dette vår mat- og handlevaner? Kjøttfagdagen 2009 Vibeke Bugge vibeke.bugge@ofk.no Opplysningskontoret

Detaljer

Vedlegg 2 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen, Beskrivelse av varegruppe 1-4

Vedlegg 2 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen, Beskrivelse av varegruppe 1-4 Vedlegg 2 til retningslinjer for hygiene i dagligvarehandelen, Beskrivelse av varegruppe 14 BUTIKKDRIFT Utarbeidet av: Råvaregrupper Prosess 1 Prosess 2 Prosess 3 Prosess 4 Varegruppe 1 Varegruppe 2 Varegruppe

Detaljer

Tips, råd og oppskrifter til deg som gir barnet ditt Alfamino

Tips, råd og oppskrifter til deg som gir barnet ditt Alfamino Tips, råd og oppskrifter til deg som gir barnet ditt Alfamino Informasjon til foreldre Nestlé Health Science støtter amming og morsmelk bør alltid være førstevalget, når dette er mulig. Alfamino er et

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Plastifist, kjøkken 2.0

Plastifist, kjøkken 2.0 Plastifist, kjøkken 2.0 lenegravdal.net /itsnotscienceitsfashion/2017/4/17 April 17, 2017 Det er nesten umulig å handle varer i butikken uten å komme hjem med en haug med plastavfall. For min del er det

Detaljer

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en

Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.

Detaljer

ETIOPIA. Hovedrett, del 1: Injera Etiopisk brød. Stekes som pannekaker Antall porsjoner: Nok til injera

ETIOPIA. Hovedrett, del 1: Injera Etiopisk brød. Stekes som pannekaker Antall porsjoner: Nok til injera ETIOPIA Festmåltid: Forrett: Daboo Qolo Hovedrett: Injera og høne wått Dessert: Kaffeseremoni Andre oppskrifter: Potet wått Wått med kjøttdeig Eggerøre wått Forrett: Dabbo Qolo - Hvetenøtter Disse hvetenøttene

Detaljer

Nysgjerrigper-konkurransen 2017

Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Forskningsrapport Nysgjerrigper-konkurransen 2017 Hva lukter verst i sekken? Forskere: 2.trinn ved Ila skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Nysgjerrigper-konkurransen arrangeres av Norgesforskningsråd Forord

Detaljer

Makrell i tomat-forsøk

Makrell i tomat-forsøk Makrell i tomat-forsøk Innlevert av 7b ved Hammartun skole (Lillehammer kommune, Oppland) Årets nysgjerrigper 2012 Ansvarlig veileder: Harald Sverresson Antall deltagere (elever): 4 Innlevert dato: 03.05.2012

Detaljer

Hvordan spise godt uten å bekymre deg for vekten!

Hvordan spise godt uten å bekymre deg for vekten! Hvordan spise godt uten å bekymre deg for vekten! 10 enkle grep for å bli kvitt overflødige kilo. Av Kari og Hanne www.lavkarbohverdag.com Introduksjon Har du lyst til å bli kvitt ekstra kilo uten å sulte

Detaljer

LAG SUNN OG NÆRINGSRIK LUNSJ TIL DELTAKERNE PÅ DIN TINE FOTBALLSKOLE 2019 MENYFORSLAG & HANDLELISTE

LAG SUNN OG NÆRINGSRIK LUNSJ TIL DELTAKERNE PÅ DIN TINE FOTBALLSKOLE 2019 MENYFORSLAG & HANDLELISTE LAG SUNN OG NÆRINGSRIK LUNSJ TIL DELTAKERNE PÅ DIN TINE FOTBALLSKOLE 2019 MENYFORSLAG & EN ENKEL LUNSJMENY TIL DIN TINE FOTBALLSKOLE I denne brosjyren har vi satt opp en enkel 5 dagers meny, med tilhørende

Detaljer

Å spise riktig gir deg en bedre dag! atch?v=m_wl0divcdi

Å spise riktig gir deg en bedre dag!   atch?v=m_wl0divcdi 1 Å spise riktig gir deg en bedre dag! https://www.youtube.com/w atch?v=m_wl0divcdi 2 Mat på idrettsarenaen Hva spiste du sist du var på idrettsarrangement? TINE balanserapport Norstat januar 2018. 1000

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Elektrisk tørkeapparat for mat IT008231

Elektrisk tørkeapparat for mat IT008231 Elektrisk tørkeapparat for mat IT008231 Viktige sikkerhetsanvisninger - Sørg for at spenningen på apparatet korresponderer med den i veggen din. - Ikke la barn bruke apparatet uten tilsyn. Hold apparatet

Detaljer

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?

Detaljer

BRASIL. Forrett: Mandioca frita. Festmåltid: Forrett: Mandioca frita. Hovedrett: Feijoada Dessert: Sjokoladekake

BRASIL. Forrett: Mandioca frita. Festmåltid: Forrett: Mandioca frita. Hovedrett: Feijoada Dessert: Sjokoladekake BRASIL Festmåltid: Forrett: Mandioca frita Hovedrett: Feijoada Dessert: Sjokoladekake Andre oppskrifter: Sjokoladepizza Brigadeiros Forrett: Mandioca frita Cassava, eller maniokrot, er viktig i brasiliansk

Detaljer

OPPSKRIFTER. Wok med kylling. Video 1. Forslag til ingredienser:

OPPSKRIFTER. Wok med kylling. Video 1. Forslag til ingredienser: OPPSKRIFTER Oppskriftene inneholder kun forslag til ingredienser. Det er viktig å bruke det du allerede har hjemme, for å unngå matsvinn. For å klare dette må man være åpen for å eksperimentere, stole

Detaljer

Kartlegging av kostholdet i Tonstad Barnehage.

Kartlegging av kostholdet i Tonstad Barnehage. Kartlegging av kostholdet i Tonstad Barnehage. Med bakgrunn i en forespørsel fra styrer om vi her på helsestasjonen kunne gjøre en vurdering av kostholdet i barnehagen, har dere i høst hatt en uke med

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser

Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Retningslinjer for mat og drikke til allogen stamcelletransplanterte pasienter i tre faser Eksempel på pasient behov/problem, tiltak og mål i fase 1 (dag -7 til +5) Eksempel på pasient behov/problem 1.

Detaljer

BRUK AV FRYSEREN. Igangsetting av fryseren

BRUK AV FRYSEREN. Igangsetting av fryseren BRUK AV FRYSEREN I denne fryseren kan man både oppbevare frosne varer og fryse inn ferske matvarer. Igangsetting av fryseren Det er ikke nødvendig å stille inn termostaten. Den er forhåndsinnstilt fra

Detaljer

Mat og rehabilitering

Mat og rehabilitering Mat og rehabilitering HVORDAN FOREBYGGE UNDERERNÆRING SLIK AT DU FÅR BEST MULIG EFFEKT AV REHABILITERING? Et informasjonshefte om mat og ernæring Et informasjonshefte om mat og ernæring SEPTEMBER 2019

Detaljer

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:

19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok

Detaljer

Norsk kosthold 1950-2011

Norsk kosthold 1950-2011 Norsk kosthold 1950-2011 Lars Johansson Helsedirektoratet Avdeling for nasjonalt folkehelsearbeid HOD 12.12.12 Statistikkgrunnlag? Matforsyningsstatistikk, NILF 1975-2011 Forbruk i privathusholdninger,

Detaljer

Dagsmeny for kvinner kcal

Dagsmeny for kvinner kcal Dagsmeny for kvinner - 1500 kcal Dagsmeny for kvinner som ønsker å gå ned i vekt. Det er tatt utgangspunkt i hva som skal til for at en kvinne med et gjennomsnittlig energibehov (2000 kcal) skal gå ned

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»

Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget

Detaljer

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring

Hjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll

Detaljer

Kostrådene i praksis

Kostrådene i praksis Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,

Detaljer

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes

NYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes NYTTIG INFORMASJON OM Svangerskapsdiabetes Hva er svangerskapsdiabetes? Når du er gravid har du behov for mer insulin. Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å produsere nok insulin og blodsukkeret

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

(sist rettet 6/2-14) Mat og beredskap Dette kan du lese mer om:

(sist rettet 6/2-14) Mat og beredskap Dette kan du lese mer om: (sist rettet 6/2-14) Mat og beredskap Skulle det bli strømbrudd, mangel på vann eller en forsyningskrise viser forskning at de fleste av oss har nok matvarer i kjøleskap og frysere til at vi kan klare

Detaljer

Næringsmiddel. Gass til næringsmiddelindustrien: - Gasspakking - Karbonisering - Inertisering

Næringsmiddel. Gass til næringsmiddelindustrien: - Gasspakking - Karbonisering - Inertisering Næringsmiddel Gass til næringsmiddelindustrien: - Gasspakking - Karbonisering - Inertisering Gasser og gassteknologi Løsninger som reduserer mengde mat som kastes i søpla Gasspakking av matvarer. Karbonisering

Detaljer