INNKALLING TIL FAKULTETSSTYRESEMINAR OG -MØTE VED FAKULTET FOR HELSEFAG 22. OKTOBER 2013, KL

Transkript

1 INNKALLING TIL FAKULTETSSTYRESEMINAR OG -MØTE VED FAKULTET FOR HELSEFAG 22. OKTOBER 2013, KL Det innkalles med dette til fakultetsstyreseminar og -møte 22. oktober 2013, kl , rom V634, Pilestredet 44 SEMINAR Til seminardelen kl innkalles både medlemmer og varamedlemmer. Det vil bli servert enkel lunsj kl Seminardelen vil i sin helhet være viet forslag til ny budsjettmodell for fakultet for helsefag. Tidsplan: Seminar: Forslag til ny budsjettmodell for fakultet for helsefag Pause Seminar forts Lunsj Fakultetsstyremøtet (m/kortere pauser) FAKULTETSSTYREMØTET Forslag til dagsorden Godkjenning av innkalling og dagsorden. Meldinger til fakultetsstyret: FSHF-sak 18/2013: Referatsaker: a) Godkjent møtebok fra fakultetsstyremøtet b) Referat fra IDF-møte ved Fak. HF , og (ettersendes) c) Møtebok fra møte i Studieutvalget d) Referater fra FoU-møter , , Orienteringssaker: e) Evaluering av Utvalg for studentsaker. j.nr. 2013/4551. f) Sak vedtatt på dekanfullmakt: Supplering av Utvalg for studentsaker, j.nr. 2012/5044 g) Kvalitetssikringssystemet h) Ny faglig organisering i) Orientering om oppstart av studietilbud i Sandvika

2 2 Vedtakssaker: Type sak Saksnummer Sak Vedtakssak FSHF-sak 19/2013 Regnskapsrapport 2. tertial (j.nr. 2013/2590) Vedtakssak FSHF-sak 20/2013 Langtidsbudsjett for perioden og foreløpig plan for (j.nr.2013/2245) Vedtakssak FSHF-sak 21/2013 Etablering av mastergrad i jordmorfag (j.nr. 2013/4650) Vedtakssak FSHF-sak 22/2013 Sammenslåing av Institutt for farmasi og bioingeniørfag og Institutt for radiografi og tannteknikk (j.nr. 2013/1882) Vedtakssak FSHF-sak 23/2013 Delegasjon av myndighet til å innvilge søknad om alternativ vurderingsform. (j.nr. 2013/4541) Henvendelser vedrørende møtet kan rettes til ewelyn.jordal@hioa.no Vel møtt! Nina Waaler

3 Møtebok fra fakultetsstyremøte ved Fakultet for helsefag 13. juni 2013, kl , Rom E200, Kjeller Representanter: Hilde Lurås (styreleder) Sølvi Andersen Dag Willy Tallaksen Suzanne Bancel Vibeke Lohne Stine Marie Ulven Audun Sanderud Fra administrasjonen/ledelsen: Nina Waaler (dekan) Kristin Nordseth (fakultetsdirektør) Anne K. Blikra (HR) Agnes Myklebostad (Økonomi) Gro Rui (Økonomi) Inger Langeggen (Stab) Ewelyn Jordal (referent) DAGSORDEN Godkjenning av innkalling og dagsorden. Meldinger til fakultetsstyret: FSHF-sak 13/2013: Referatsaker: a) Godkjent møtebok fra fakultetsstyremøtet b) Referat fra IDF-møte ved Fak. HF c) Møtebok fra møte i Studieutvalget d) Referater fra FoU-møter , , og e) Protokoller fra møter i Utvalg for studentsaker , , og Orienteringssaker: a) Årshjul og fremdriftsplan for langtidsbudsjett og plan, rapport og planer 2013/2014 b) Ny organisering av Seksjon for studier og internasjonalisering c) Søknaden om godkjenning av ph.d.-program i Helsevitenskap d) Oppfølging av innspill fra tidligere fakultetsstyremøter e) Orienteringer fra dekan f) Arbeidet med fremtidig budsjettmodell Vedtaks- og diskusjonssaker: Type sak Saksnummer Sak Vedtakssak FSHF-sak 14/2013 Økonomisk rapport for 2012 Fakultet for helsefag (jnr. 2012/3949) Vedtakssak FSHF-sak 15/2013 Økonomisk rapport for 1. tertial 2013 Fakultet for helsefag (jnr. 2013/2590) Diskusjonssak FSHF-sak 16/2013 Sammenslåing av Institutt for radiografi og tannteknikk og Institutt for farmasi og bioingeniørfag (jnr. 2013/1882) Vedtakssak FSHF-sak 17/2013 Møtedatoer for fakultetsstyret studieåret 2013/2014 (jnr. 2013/2410) 1

4 Fakultetsstyret HF 13. juni 2013 Konstituering - dagsorden Det var ingen merknader til innkalling eller dagsorden. Representant Bancel påpekte at det må velges varamedlem fra TA tilsattegruppen. Prosessen er igangsatt. FSHF-sak 13/2013 Meldinger til fakultetsstyret: Referatsaker: Til a) Godkjent møtebok fra fakultetsstyremøtet Styreleder Lurås fulgte opp saker fra forrige møte med noen orienteringer om pågående prosesser. Det er opprettet et nasjonalt innovasjonsnettverk for universitetssykehusene, hvor hensikten er å samordne oppbygging av infrastruktur og aktivitet. HiOA oppfordres til å orientere seg om «Bergen Health Challenge» som ble arrangert som et samarbeid mellom bl.a. Høgskolen i Bergen og Helse Bergen. Det kan være av interesse for fakultetet å se nærmere på innovasjonshelgen som ble arrangert i april. Det er to ansatte som nå går inn i kombinerte stillinger mellom Institutt for helse, ernæring og ledelse og Ahus. En ansatt har hoveddelen av stillingen ved HiOA og den andre har hoveddelen av stillingen ved Ahus. HelseOmsorg21 er en ny nasjonal strategiprosess for forskning og innovasjon, etter initiativ fra helseminister Jonas Gahr Støre. Hilde Lurås er med i strategigruppen. Det skal være fem arbeidsgrupper, som skal arbeide fram grunnlaget for strategien, herunder en som inkluderer utdanningssystemet og navn fra HiOA er spilt inn dit. Prosessen inkluderer også et forum for toppledere som skal fungere som en referansegruppe i arbeidet., Topplederforum inkluderer ledere fra alle sektorer. Representant Tallaksen la under denne saken inn spørsmål om hva ledelsen gjør mhp arbeidsmiljøet på Institutt for helse, ernæring og ledelse. Dekan opplyste at det ville belyses i orienteringsrunden. Orienteringssaker: Til orienteringssak c) Søknaden om godkjenning av ph.d.-program i helsevitenskap Dekan Waaler orienterte om at programmet nå er godkjent. Det er utlyst funksjon som leder av programmet og professor Astrid Bergland er innstilt med en 50 % ressurs. Til orienteringssak e) Orienteringer fra dekan Dekan Waaler orienterte om følgende saker: Kunnskapsdepartementet ønsket et møte sist uke og fra Fak. HF møtte Nina Waaler, Ingrid Narum, Dag Karterud og Kristin Nordseth. KD vil gjerne planlegge nasjonalt på dette feltet og ser at HiOA har kompetansen og vil gjerne ha oss med i det nasjonale arbeidet. Universitetet i Stavanger har planer om en mastergrad og det har vært kontakt mellom UIS og HiOA. Vi venter på oppdraget fra KD. Sommeren 2011 ble det undertegnet en intensjonsavtale mellom HiO, HiAk og Bærum kommune om samarbeid på utdanning. Enkeltmiljøer på fakultetet har vært i kontakt med Bærum, men det har vært uenighet med Bærum om hvorvidt kvaliteten i tilbudet er godt nok. Nå har Bærum ønsker og krav om at det skjer mer. Det er viktig å markere seg i regionen og 2

5 Fakultetsstyret HF 13. juni 2013 fakultetsledelsen og fagmiljøene har blitt lovet en prosjektlederstilling pluss noen studieplasser. Prodekan for studier, Ingrid Narum, jobber med Institutt for sykepleie på dette, det nedsettes arbeidsgrupper med mer. Fakultetet er klare på at samarbeidet forutsetter praksisplasser, infrastruktur og kvalitet. KD ble også informert om Bærumssaken på møtet sist uke. I lys av samspillsmeldingen er det ønskelig å iverksette samarbeid og det er ønskelig å også få Tverrprofesjonell samarbeidslæring innen helse- og sosialfagutdanningene inn i prosjektet. Flere av våre utdanninger kan være aktuelle. Fakultetet har hatt dialogmøte med OUS, denne gang med Kari Hovde og den nye utdanningslederen Elisabeth Søyland. Fokus har hittil vært mest på utdanning og lite på forskning. Fakultetet var tydelig på at vi skal ha dialog på forskning og prodekan på forskning sitter i forskningsutvalget på OUS. Vi skal ha tilsvarende avtale med Ahus og kombinerte stillinger er også inne i avtaleverket. Fakultetet tar nå med mulighet til kombinerte stillinger i utlysningstekster, det er noe det alltid bør vurderes om det er grunnlag for. Representant Ulven påpekte at det er viktig å kartlegge hva som faktisk skjer av forskning per i dag. Det er tildelt 5 stipender til hvert Ph.D.-program, hhv Atferdsanalyse og Helsevitenskap. Fakultetets FoU-utvalg fordeler stillingene mellom forskningsgruppene. Det har kommet inn ti søknader på helsevitenskap (HV) og ingen på atferdsanalyse (AA). Fem er innstilt på HV. Etter endrede kriterier for AA har det kommet inn en søknad, som er sendt til ekstern vurdering. Dekan og prodekan for forskning skal ha møte med sentral ledelse i saken. Representant Ulven hadde merknad på at det hadde vært ønsket en annen rekrutteringsstrategi og representant Andersen spurte om det hadde vært aktive rekrutteringsprosesser. Dekan svarte at det hadde vært dialog med fagmiljøene og saken er også sett i sammenheng med opprettelse av forskningsgrupper. Det skal nå være møte med instituttleder og programleder ved AA og se hva som skal gjøres. På spørsmål fra flere om det er mulig med intern rokering av stipender svarte dekan at det er ønskelig med volum på samtlige ph.d.-programmer ved HiOA, jf universitetssatsingen. Fakultetsledelsen ser på hva som er mulig innenfor de prosessene og vedtakene vi skal følge. NOKUT var veldig opptatt av at HV er tverrfaglig og det må etterleves. Senter for fremragende utdanning (SFU). Fak. HF har sammen med Fak. SAM samt UiO og Høgskolen i Gjøvik m.fl. sendt inn søknad om å bli SFU, som er av fem års varighet med budsjett på 3 millioner kroner pr år i tillegg til en egenfinansiering fra de tre institusjonene. Finalistene annonseres i juli og så blir det institusjonsbesøk etter det. Vinnerne blir annonsert i november HMS-samtaler og vernerunder. Her orienterte seksjonssjef Blikra om HMS-samtaler og vernerunder for 2012 (noen av dem ble gjennomført over nyttår 2013). Det er framkommet informasjon om høyt arbeidspress og slitasje, mye pga vanskelig økonomi, samt faglige uenigheter og ledelsesproblematikk. Det er meldt om stor frustrasjon ang. IT- og AVspørsmål samt om kriterier for forskningstid. Like tilbud på campus er tatt opp, spesielt med hensyn til Campus Kjeller. Det er også ønskelig med sosiale tiltak. Det er grunn til å understreke at problemene ikke gjelder alle, de varierer sterkt fra enhet til enhet. Oppfølging er gjort gjennom HMS-revisjon nylig. Vi skal ha en handlingsplan som løftes opp til fakultetsledelsen og også handlingsplaner på instituttene. Det skjer allerede konkrete 3

6 Fakultetsstyret HF 13. juni 2013 prosjekter, f eks seminar denne uken på Inst. HEL. Til høsten blir det også faglige frokostmøter hver måned. Representant Tallaksen meldte inn at det er bekymring for at yngre førstekompetanse slutter. Vi må lære av tidligere konflikter, det må være åpne prosesser og transparens. Blikra og Waaler understreket at når det gjelder ansettelsesprosesser, så har vi faste prosesser som skal følges. Når det gjelder rene arbeidsmiljøproblemer er det viktig at vi er tydelige på hvordan prosessene bør og skal foregå. Waaler understreker at ledelsen tar bekymringen på alvor og at det er nødvendig å ta utgangspunkt i konkrete saker og gå i ytterligere i dialog med fagmiljøene. Til orienteringssak a) Årshjul og fremdriftsplan for langtidsbudsjett og plan, rapport og planer 2013/2014 Fakultetsdirektør Nordseth holdt en kort orientering og viste til sakspapirene. Til orienteringssak b) Ny organisering av Seksjon for studier og internasjonalisering Fakultetsdirektør Nordseth holdt en kort orientering om at saken var lagt fram for høgskolestyret for to dager siden, men styret valgte å be om en konsekvensanalyse, som medfører en ny utsettelse i saken. Det har vært en lagt prosess, med både topdown- og bottomup-tilnærming. Tjenestemannsorganisasjonene hadde innvendinger både på sentralt og lokalt IDF, både mhp modell og antall ledernivåer. Til orienteringssak d) Oppfølging av innspill fra tidligere fakultetsstyremøter Fakultetsdirektør Nordseth viste til tidligere fakultetsstyrevedtak angående rekruttering mannlige studenter. Seksjon for samfunnskontakt på høgskolen har jobbet med rekruttering og innenfor kampanjer er de opptatt av å speile befolkningen både på kjønn og kultur. Det er bevissthet rundt dette. Det er kun to utdanninger i Norge med kvotering, det er ballett og eurytmi. Angående tilsatte så gjøres det ikke noe spesielt på dette feltet, men vi kan se på tekst som brukes i annonser og det er mulig å kvotere ellers likt rangerte innstilte. Kulturelt mangfold er et like viktig spørsmål som kjønnsspørsmål, men her er det svært forskjellige utfordringer på de enkelte institutter. Til orienteringssak f) Arbeidet med fremtidig budsjettmodell Fakultetsdirektør Nordseth orienterte kort om at det 13. mai var seminar med instituttlederne hvor det ble lagt fram ulike modeller til framtidige budsjettmodeller. Disse er nå kortet ned til to modeller. Dekan har bedt administrasjonen kostnadsberegne modellene og fakultetsstyret kan forvente å få saken til møtet 22. oktober i år. Vedtakssaker: FSHF-sak 14/2013 Økonomisk rapport for 2012 Fakultet for helsefag (jnr. 2012/3949) FSHF-sak 15/2013 Økonomisk rapport for 1. tertial 2013 Fakultet for helsefag (jnr. 2013/2590) Fakultetsdirektør Nordseth holdt en samlet orientering for disse to sakene hvor hun redegjorde for hovedtrekkene i de to rapportene. Presentasjonen blir publisert på nettsidene sammen med møteboken. Fakultetsstyret var jevnt over fornøyd med saksframleggene, som gir bedre overblikk enn før. 4

7 Fakultetsstyret HF 13. juni 2013 Representanten Sanderud stilte spørsmål vedrørende tallene for radiografutdanningen og mente at det ikke stemte at budsjettpostene var fordelt likt over 12 måneder. Spørsmålet blir videreformidlet til seksjonssjef for økonomi og blir formidlet til fakultetsstyret senere. Merknad: Økonomiseksjonen har opplyst at for 2012 og 2013 budsjetteres lønn etter faktiske perioder. Fakultets administrasjon er inne på månedlige møter med høgskoleledelsen. Flere fakultetsstyrepresentanter koblet den økonomiske tilstanden opp mot redegjørelsen som var gitt om HMS-arbeidet og understreket at selv om økonomien er i bedring, så kan arbeidsmiljøet lide både i økonomiske problemtider og i bedre tider etterpå. Flere tok også opp problematikken med at det kan være vanskeligere å måle nivået på kvaliteten som tilbys enn den økonomiske situasjonen. Det ble oppfordret til å utvikle gode indikatorer på kvalitet som bør følges over tid og ses i sammenheng med økonomiske indikatorer. Dette kan for eksempel være indikatorer knyttet til frafall, turnover blant ansatte, sykemeldinger, publiseringer med mer. Det forelå følgende forslag til vedtak i sak 14/2013: Fakultetsstyret tar saken til etterretning. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Det forelå følgende forslag til vedtak i sak 15/2013: Fakultetsstyret tar saken til etterretning. Forslaget ble enstemmig vedtatt. Diskusjonssak: FSHF-sak 16/2013 Sammenslåing av Institutt for radiografi og tannteknikk og Institutt for farmasi og bioingeniørfag (jnr. 2013/1882) Instituttleder Hans Christian Åsheim innledet med å gi hovedpunktene i rapporten som er utarbeidet av arbeidsgruppen. Presentasjonen blir publisert på nettsidene sammen med møteboken. Det ble opplyst om at det ikke hadde vært studenter i arbeidsgruppen, men at saken har vært oppe i de berørte instituttrådene, samt at den vil komme til behandling i vedtaksorganer. I begge instanser er det organer hvor studenter har rett til å sitte. Dekan Waaler opplyste at saken har vært tatt opp i dialogmøter med institusjonen og overfor høgskolestyret. Det har siden også kommet et femte alternativ med studieleder for hver utdanning (alternativ 5). Det skal nå gjøres økonomiske vurderinger på alternativ 2 og 5. Det er også diskutert prinsippet med at ledere også forsker eller underviser ved siden av, noe som er helt vanlig i UHsektoren, men mindre vanlig på HiOA. Dette er åremålsstillinger og det kan være viktig for søkere å kunne holde forskningsaktiviteten ved like. Den videre prosessen vil nok være at det legges fram forslag til to modeller og det tas sikte på ferdigbehandling av saken i høst. Representant Tallaksen mente at dette hadde vært en god prosess som hadde fått ta nødvendig tid, men ønsket mer faglig begrunnelse av hvorfor studieledere skal høre til på faget de skal lede, og ikke bare økonomiske beregninger. 5

8 Fakultetsstyret HF 13. juni 2013 Vedtakssak: FSHF-sak 17/2013 Møtedatoer for fakultetsstyret studieåret 2013/2014 (jnr. 2013/2410) Det forelå følgende forslag til vedtak: 3. september kl , Pilestredet 22. oktober kl Seminar om økonomi og strategi, Pilestredet 7. januar kl , Kjeller 25. mars kl Fagseminar, Pilestredet 3. juni kl Pilestredet Forslaget ble enstemmig vedtatt. Oslo, 1. juli 2013 Hilde Lurås Nina Waaler 6

9 Referat fra IDF-møte ved Fakultet for helsefag 27. august 2013 Til stede: Kristin Nordseth Ewelyn Jordal Simen Nørstebø Claudia Steidl Talgo Inger Langeggen Stefan Andre Johnsen Hilde Sylliaas Anne Reidun Dahl Ingunn Haavardsholm Asta Bye Vivi Volden Vigdis Holmberg Administrasjonen - fakultetsdirektør Administrasjonen referent Administrasjonen seksjonssjef ØK Administrasjonen seksjonssjef STU Administrasjonen stab Administrasjonen - ØK FF NSF NSF NTL (LO) NITO Norsk ergoterapeutforbund IDF-sak 32/2013 Godkjenning av innkalling og dagsorden Det var ingen merknader til innkalling og dagsorden. Det ble opplyst at det som i møteinnkallingen var satt opp som drøftingssak IDF-sak 35/2013 var endret til informasjonssak og dermed gikk inn som IDF-sak 34/2013 g). Dette var det også informert om pr epost i forkant av møtet. IDF-sak 33/2013 Informasjon fra tjenestemannsorganisasjonene Forskerforbundet ved Hilde Sylliaas: Ville dele opplevelsen av å delta med klinikk ved turnering i Gatefotball for hjemløse hvor de behandlet spillere hver dag. Dette var en stor opplevelse. Frustrasjon over timeplanoppsettet, som er for grovt. Opplever også problemer med at spesialrom blir booket til større forelesninger som ikke trenger utstyr. Imøteser dialog og endring på dette. Det lyses ut midler til små og store prosjekter med alt for korte frister. Et eksempel er strategiske høgskolemidler og såkorn. Det er ønske om romsligere frister. Ergoterapeutene v/vigdis Holmberg: Rombookingssystemet gir frustrasjoner også for oss, og det kommer klager også fra studentene Ang. arbeidsplaner så spør medlemmene om hva som er retningslinjene og hvordan arbeidsplanene skal være. 1

10 NITO v/vivi Volden: Har spørsmål til status for arbeidsplaner Timeplansystemet fungerer greit. Ønsker en plan for utskiftingen av staben ettersom flere blir pensjonister de nærmeste årene. NSF v/ingunn Haavardsholm: WebUntis går greit, men det er fordi vi har en detaljert plan i Fronter. Det er tilsatt mange nye på Institutt for sykepleie i det siste og vi er fremdeles bekymret for økonomien knyttet til mange ansettelser Det var mye overbooking og mange nye studenter i år. Åpningen har allikevel gått knirkefritt. Spørsmål til resepsjonen i P32, når åpningstidene er. Claudia Talgo svarte at kl er åpningstiden i luken, men at studieadministrasjonen er tilgjengelig i kontortiden. NSF v/ Anne Reidun Dahl: Vi har hatt et rombookingsystem før, og vi lager egne planer. Vet ikke om studentene faktisk bruker WebUntis. Semesteråpning: veldig mange studenter på første året i år. Vi har ikke undervisningsrom til godt over 200 studenter, flere kunne ikke se tavlen osv. i det rommet som ble brukt og det ble tilbudt dårlige stoler til de som ikke fikk ordinær sitteplass. På bachelorprogrammet er det nå 111 studenter i tredje år og vi fikk i en periode tildelt 60-rom til disse, noe som er farlig mht rømningsveier mm. Claudia Talgo viste til at det er satt i gang prosess med å leie større lokaler. Det er prøvd med måltallsbooking før og det har ført til økonomiske problemer. Vi er også ute for å leie større lokaler. Det er prøvd med måltallsbooking og det har ført til økonomiske problemer. Samtidig viser oversikter at det er lite belegg etter kl og onsdag/torsdag står det store rom ledig. Hva skjer med «de like utdanningene» på sykepleie når det gjelder tidsperspektiv, mandat osv.? Tilbakemeldinger fra administrasjonen på spørsmål fra tjenestemannsorganisasjonene Kristin Nordseth ga følgende tilbakemeldinger på spørsmålene: Når det gjelder kapasitet på undervisningsrom jobbes det langs flere spor. Vi kartlegger den faktiske bruken og ser at det har vært dårlige løsninger. Lars Albertsen er i dialog med Seksjon for eiendom og drift for å se på problemer med luft, støy og mulige bruksendringer. Vi forbereder oss på å kunne ta inn flere studenter og arbeider for en bedre situasjon ved studiestart i Vi vil gjerne ha inn eksempler mer systematisk. Det siste er at høgskolen skal gjøre en ny stor arealkartlegging, men vi har ikke mer info om dette nå. Vi kan foreløpig ikke konkludere med om overbookede undervisningsrom skyldes mangelfull koordinering, eller at vi har flere studenter enn det er plass til i undervisningsrommene. Ang. Semesterstart: Vi signaliserte sterkt at vi ville ha et annet arrangement, men vi vant ikke fram. Informasjonssenteret er en utfordring. Vi har servicesenter i P46 og på Kjeller. Vi skal ha informasjonssenter i tillegg til det. Vi må finne arbeidsdelingen mellom sentrene, hva er det vi 2

11 skal tilby og hva er det servicesentrene skal tilby. Vi ser nå i høst på bemanning og kompetanse. Claudia Talgo opplyser at P32 er det eneste stedet fakultetet har infosenter i Pilestredet og det er ikke en resepsjon for bygget. Ergoterapeutene mente at det burde være ekspedisjon også lenger oppe i campus. Talgo opplyste at P50-resepsjonen ble lite og feil brukt og ble vedtatt av høgskolen lagt ned. Studieadministrasjonen er allikevel tilgjengelig i femte etasje i P50. Rombooking/timeplan: frustrasjonen er gjennomgangstone på institusjonen angående dette. Claudia Talgo viste til at fak. SAM og TKD har meldt at dette var uproblematisk, HF og LUI har hatt de største utfordringene. Systemet er et rombookingssystem, ikke et timeplansystem og det oppfyller ikke alt det vi ønsker at det skal oppfylle. Økonomi og nyansettelser på Institutt for sykepleie: Vi følger dette nøyaktig i økonomistyringen. Vi har oversikt og kontroll på den situasjonen. Det er over 100 % av budsjettet som går til lønn, det er fordi det er budsjettert at det for 2013 skulle bruke av oppsparte midler. Tilsettinger har også drøyd i hht plan, så det har stått ubrukte midler også. Kristin Nordseth viste til at man må se på langtidsbudsjettet for bedre informasjon. IDF-sak 34/2013 Informasjon til tjenestemannsorganisasjonene IDF-sak 34/2013 a) Studieadministrasjon HF. Orientering om midlertidig løsning i HF- STU, i påvente av organisering av de studieadministrative tjenester ved HiOA. Kristin Nordseth viste til saksframlegget. Det har også kommet inn et brev til IDF-møtet fra Parat hvor de sier følgende: «Parat beklager på det sterkeste at valgt løsning ikke er drøftet med organisasjonene. Når det opprettes en ny funksjon med varighet over 6 måneder, skal dette drøftes med organisasjonene. Vi var innkalt til IDF møte onsdag 19. juni kl med denne saken som eneste sak på sakskartet. Dette hadde da vært en glimrende anledning til a følge regelverket og drøfte saken med organisasjonene. I stedet valgte fakultetsledelsen å avlyse møtet på kort varsel 18. juni kl For øvrig har Parat ingen innsigelser til valgt løsning.» NSF støtter at det skulle vært en drøftingssak. På spørsmål om hvem som tar kostnaden for nestlederfunksjonen ble det svart at det er innenfor rammen for budsjettet for administrasjonen. Talgo understreket at løsningen ble valgt fordi løsningen med fire gruppeledere ikke ble vedtatt i høgskolestyret. Det er ikke er mulig for èn person å ha så stort personalspenn og samtidig ivareta alle saksområder, derfor får nestleder ansvar for eksamen- og studentforvaltning, som er det største området. IDF-sak 34/2013b) Orientering om status for arbeidet med ny budsjettmodell Simen Nørstebø viste til notat sendt ut i sommer til instituttlederne. Det var også en samling i mai og kommende tirsdag vil budsjettmodellen bli diskutert i ledermøtet. Vi setter i utgangspunktet alle fakultetets og instituttenes studieplasser i finansieringskategori F for basiskomponenten. Deretter vil vi fordele restbeløpet av fakultetets basiskomponent ved å vekte/faktorere ulike aktiviteter og behov. Eksempelvis kan dette gjelde praksisveiledning, utstyr, forbruksmateriell, studentutveksling. Utdannings- og FoU-insentivene er fortsatt tenkt fordelt til instituttene etter HiOAs fordelingsmodell og dermed med opprinnelig finansieringskategori. Det er også en diskusjon om felleskostnader skal trekkes ut før eller etter fordeling. 3

12 NSF understreket at i kompliserte saker som budsjett, så skal tillitsvalgte ha nærmere informasjon om det. Vi må få mer skriftlig informasjon slik at vi kan komme med innspill i utformingen av det, ikke bare når det er ferdig. Ergoterapeutene støttet dette. Kristin Nordseth viste til at styrenotat til budsjettet 2013 skal gi informasjon om prinsippene som ligger til grunn og dette må alle sette seg inn i før saken kommer til drøfting. Det er planlagt et ekstra IDF-møte i september og vi prøver å få mer informasjon ut til dette møtet, så langt det er mulig. NSF ønsket også at organisasjonene kan ha et møte med økonomiseksjonen for å få bedre informasjon om budsjettarbeidet. IDF-sak 34/2013c): Status for arbeidsplaner, fakultære retningslinjer for Fakultet for helsefag Kristin Nordseth beklaget at saken ikke har kommet lenger. Det har også vært en kompliserende faktor at vi har blitt bedt om å ressursberegne bachelor- og masterutdanningene våre og det har vært krevende å se dette i sammenheng med arbeidsplaner. Vi kommer til å innkalle arbeidsgruppen til å se på dette sett i lys av at høgskolen nå har satt i gang med denne ressursberegningen. Det må også igjen vurderes behovet for regler på fakultetsnivå når vi har sentrale retningslinjer samtidig som instituttene har sine spesielle behov. På spørsmål om hvorvidt de sentrale retningslinjene fremdeles gjelder, så ble dette bekreftet. IDF-sak 34/2013d) Orientering om arbeidet med masterporteføljen, HF Fakultetet har blitt bedt om å gjøre en ressursberegning av masterporteføljen, og det var instituttene som leverte inn grunnlaget. Institutt for sykepleie svarte ikke, derfor er dent sendt inn den ressursberegningen som allerede foreligger. Det pågår samme arbeidet for bachelorstudiet nå, med frist 28. august. Saken skal til høgskolestyret 22. oktober. Vi vet ikke ennå hva det kan medføre, vi er bare en leverandør av informasjon. Vi antar at det vil bidra til å klargjøre synet på utdanningene kostnadsmessig, men det forutsetter at tallene har blitt frambragt likt. IDF-sak 34/2013e) Orientering om prosjektet Ny faglig organisering ved Fakultet for helsefag Inger Langeggen orienterte. Dekan leder arbeider med å utforme mandat og sammensetning av arbeidsgrupper. Tillitsvalgte tenkes inn i gruppene. Man tenker seg et overordnet prosjekt med tre underprosjekter: 1) samordning av utdanninger innenfor sykepleie 2) mulig overføring av Facility management til fakultet SAM, fordi programmet bygger på rammeplanen til økonomi og administrasjon og 3) plassering av samfunnsernæring, vurdert ut fra faglige kriterier. Tidsplan er at utredningene, høring og behandling i formelle organer skjer neste studieår og implementeres i ny styreperiode. FF spør om det i denne sammenhengen også tas opp at fakultetet tilbyr to parallelle fysioterapeututdanninger. 4

13 IDF-sak 34/2013f) Orientering om nytt kvalitetssikringssystem Inger Langeggen orienterte om at det er vedtatt et nytt Kvalitetssikringssystem som implementeres i år. Det omfatter utdanningskvalitet og læringsmiljø. Man legger nå opp til et system med store surveys som kan sammenlignes på tvers av utdanninger og år. Det er under utvikling en nettside med verktøy om hvordan man kan utforme undersøkelser. Det er også planlagt et system for å melde avvik, altså melde inn klager. Foreløpig er det en epostadresse. Det er laget en overordnet plan. Det skal også gjøres en del på instituttene, bla. skal hvert emne evalueres hver gang det gjennomføres. Da bør det brukes andre metoder enn spørreskjema, og spisse hva man evaluerer innenfor hvert emne. Det er viktig å ta med seg studentene også i valg av metode og ha dialogmøter med dem. Det er også viktig å ha fleksibilitet på emnenivå, fokus på kvalitetsutvikling og at man bør være selektiv på hva man ønsker å evaluere innenfor emnene. Praksis skal ha eget system og det er også evalueringer gjort av tilsynssensorene. Tilbakemeldingssløyfe er en utfordring, spesielt på emnenivå. NSF mente at det var omfattende, spesielt for andreårsstudentene. NTL mener at faren ved store spørreskjemaundersøkelser er at det er så få som svarer at det blir mangelfullt. Uformelle emneevalueringer pleier å gi bedre tilbakemelding enn elektroniske spørreskjema. NITO mente at det var bra med verktøykasse og rapporteringsskjema. Det brukes også mange forskjellige metoder i dag. De stilte spørsmål ved hvorvidt andreårsstudenter kunne forventes å evaluere arbeidslivsrelevans. Ergoterapeutene mente at det nye systemet betyr at de kan fortsette med emneevalueringene slik de gjøres også i dag. Kristin Nordseth understreket at emneevalueringene må gjøres ut fra lokal nytte. IDF-sak 34/2013g): Opprettelse og tilsetting av professor II i Psykisk helsearbeid Det ble vist til saksframlegget. Organisasjonene hadde ingen merknader til saken. IDF-sak 35/2013: Opprettelse og tilsetting av professor II i Psykisk helsearbeid Utgår som drøftingssak. Behandlet som informasjonssak IDF-sak 34/2013g). Oslo, 3. september 2013 Kristin Nordseth Ewelyn Jordal 5

14 Referat fra IDF-møte ved Fakultet for helsefag 24. september 2013 Til stede: Nina Waaler Kristin Nordseth Ewelyn Jordal Simen Nørstebø Claudia Steidl Talgo Inger Langeggen Hilde Sylliaas Anne Reidun Dahl Asta Bye Vivi Volden Hilde Lund Kordahl Dekan Administrasjonen - fakultetsdirektør Administrasjonen referent Administrasjonen seksjonssjef ØK Administrasjonen seksjonssjef STU Administrasjonen stab FF NSF NTL (LO) NITO NFF IDF-sak 35/2013 Godkjenning av innkalling og dagsorden Det var ingen merknader til innkalling og dagsorden. IDF-sak 36/2013 Informasjon fra tjenestemannsorganisasjonene NITO v/vivi Volden: Det har vært stille en stund om prosessen med sammenslåing av instituttene for hhv bioingeniør/farmasi og radiografi/tannteknikk. Vil gjerne også ha en oppklaring ang. dekanens tidligere utspill om at det skal trekkes ressurser fra bachelorutdanningene til universitetssatsningen. Forskerforbundet ved Hilde Sylliaas: Ønsker som NITO også å få mer informasjon om sammenslåing av instituttene. NSF v/ Anne Reidun Dahl: Spør om hvor man finner referat fra IDF-møter og informasjon om hvem som kan møte. Svar her er at referatene alltid legges fram som referatsak til neste fakultetsstyremøtene. Nettsidene skal gi mer informasjon om dette. Tilbakemeldinger fra administrasjonen på spørsmål fra tjenestemannsorganisasjonene Dekan Nina Waaler informerer om at det i instituttsaken arbeides i henhold til plan. Administrasjonen skulle arbeide videre med ressursberegne alternativene og gjøre konsekvensutredning. Planen har hele tiden vært at saken skal opp i fakultetsstyret 22. oktober. De to alternativene vil antagelig se nokså like ut når det gjelder økonomi, men ha noen organisatoriske forskjeller. 1

15 Ad utsagnet om ressursbruk for universitetssatsningen, så er det senere blitt presisert, blant annet i Khrono. Utsagnet omhandlet ikke bachelorutdanningene spesielt og det har heller ikke blitt sagt tidligere. Dekan stiller seg bak at vi må se på all ressursbruk for å ha råd til den forskningsaktiviteten vi må ha for å kunne bli universitet. Vi ser nå på ressursbruk, f.eks. på mastergradene for å se om det er mulig å frigjøre ressurser. IDF-sak 37/2013 Informasjon til tjenestemannsorganisasjonene Dekan og fakultetsdirektør informerer: Torsdag 26. september skal fakultetet i heldags styringsdialog med høgskolen. Både fakultetet og høgskolen skal presentere mål og utfordringer, samt at det skal arbeides i workshops. Fakultetet kommer spesielt til å trekke fram utfordringer innenfor masterporteføljen, rekrutteringsarbeidet og publisering. HF inngår i et samarbeid med SAM, UiO og Høgskolen i Gjøvik om å bli et Senter for fremragende utdanning (SFU). Av totalt 24 søknader er «vår» søknad blant åtte finalister. I dag har fakultetet hatt workshop med internrevisjon om risikostyring som verktøy i budsjett- og planarbeid. Det er analysert hva som er risiki for vårt fakultet, og det viste samsvar med det vi selv har sett internt. Opplever god kvalitet i arbeidet fra PWC på å se hva som var våre utfordringer. Vi diskuterte særskilte utfordringer for vårt fakultet og hva som er virkelig relevant for oss i videre arbeid. Eksempler kan være internkommunikasjon som man må være spesielt observant på, spesielt i perioder med omorganisering og omstruktureringer. Budsjettarbeidet tar mye av tid og oppmerksomhet i disse dager. Forskningsgruppelederne drar til Brussel i dag (på sentral finansiering). Det ble på tidligere IDF-møte tatt opp problemet med korte søknadsfrister. Vi prøver å få årshjul på det som vi har råderett over på fakultetet. Se for øvrig epost fra fakultetets FoU-administrasjon (vedlegg). Minner om fakultetets frokostmøter! BUDSJETTMODELL På dette IDF-møtet tas det sikte på å gi en orientering om det arbeidet som pågår. Saken har til nå vært tatt opp på fire ledermøter på fakultetet og blir diskutert på fakultetsstyreseminaret 22. oktober. Hvis det er mulig og forsvarlig blir modellen lagt fram som vedtakssak samme dag, men det blir hvis nødvendig satt opp et ekstraordinært fakultetsstyremøte i november for å fremme forslag til vedtak da. Kunnskapsdepartementets finansieringsmodell fra og med budsjettåret 2002 ble lagt fram som bakgrunnsinformasjon. Det som var inngangstall for studiepoengsproduksjon var viktig for beregningen av tildeling i 2002 tildelingen og vi har på begge tidligere institusjoner økt siden (Vekttallsproduksjonen i 2000 påvirket størrelsen på basis- og insentivkomponenten og var utgangsposisjon for beregning av framtidige studiepoengsinntekter). Modellen består av to komponenter; En «basiskomponent» på ca. 60 % og en produksjonsavhengig komponent (insentivkomponenten) på ca. 40 %. Nye studieplasser kommer med 60 % basiskomponent, studieplasser opprettet før år 2000 er det ikke mulig å verdiberegne. Per i dag er bachelorprogrammet i ortopediingeniørfag satt i 2

16 kategori B (nest høyest sats), resten er i kategori D, E og F. Vi har et masterprogram i kategori C. Finansieringsordningen i sektoren er under utredning. HiOA har også meldt inn dette til regjeringsplattformen. Når vi gjør overopptak får vi ikke basisfinansiering på overopptaket, kun studiepoengskomponenten. Eventuell endret finansieringskategori gir heller ikke økning i basisfinansieringen for eksisterende studieplasser, bare for nye plasser. Endring kan også slå ut begge veier, avhengig av studiepoengsproduksjonen på de nye plassene. HiOA har en egen modell for fordeling av budsjettet, hvor 60% av basisbevilgningen tildeles fakultetene og 40 % utgjør kostnader til infrastruktur og øvrige felleskostnader. På insentivtildelingen (finansiering fra studiepoengsproduksjon) fordeles 80% ut til fakultet og felleskostnader får 20%. All finansering fra forskning og formidling tildeles i sin helhet til fakultetene. I arbeidet med ny budsjettmodell for fakultetet har vi synliggjort hva aktivitetene på utdanningene koster. 14. mai 2013 hadde ledermøtet et seminar hvor instituttlederne skulle komme med innspill til modellen. Modellen skal være forutsigbar, forståelig, forklarbar og ta utgangspunkt i Den skal heller ikke baseres på for mange årlige spesialtiltak, jf. spesiell tildeling til ortopediingeniørfag og tannteknikk. Det har også vært diskutert hva som skal finansieres på hhv fakultetsnivå og instituttnivå. Fakultetsledelsen vil synliggjøre hva den enkelte utdanning koster. Mest mulig skal tilbakeføres til institutt, slik at det som skal ligge på fakultetsnivå er kun det som MÅ ligge der, eksempelvis en pott til «tungt» faglig utstyr, lønn til administrasjon og dekanat og strategimidler. I forslaget til ny budsjettmodell tas det utgangspunkt i basisinntekten til fakultetet og at alle utdanninger settes i kategori F. Med utgangspunkt i tallene fra 2013 gir det et restbeløp på ca. 37 millioner som kan vektes ulikt avhengig av hvilke utdanninger det er snakk om. Da kommer vi til å se finansieringskategoriene som forholdstall. Denne typen vekting brukes også ved andre institusjoner. Selv om Fak. HF lager sin egen modell, så har Fak. SAM en lignende modell. De har også historiske forskjeller som man kjenner til og velger å holde på. Vektingen er basert på at det har kommet fram ulike særegenheter ved utdanningene, og det har vært aksept for hverandres særegenheter. For eksempel varierer kostnadene til utdanningsmateriell veldig, samt at de små utdanningene har spesielle utfordringer. Hva vi så gjør med nye studieplasser når vi vekter annerledes enn KD eller HiOA, er ikke avklart ennå. NSF etterspurte sammenhengen mellom forslag til ny budsjettmodell og retningslinjer for arbeidsplaner på fakultetsnivå som ikke er ferdigdrøftet på HF. Arbeidsplaner gir en detaljert oversikt over hvorledes ressursene brukes for UF-personalet. NSF påpekte videre at overopptak kan ha konsekvenser for studentenes læringsmiljø, læringsarenaer og ansattes arbeidsmiljø samt konsekvenser for kvalitet på utdanningen. FF stilte spørsmål ved om man lager en modell for framtiden, fordi vi tar med oss gammel historie. Viser til at det er ulikt fordelt førstekompetanse på utdanningene som koster FoU-tid. FF var også opptatt av at modellen må være veldig transparent for at vi ikke skaper en ny «sort boks» i framtiden. 3

17 NY FAGLIG ORGANISERING Dekan Nina Waaler redegjorde for saken, som det arbeides med i tett dialog med høgskoleledelsen, dekan på Fak. SAM. Orientering om saken har også vært gitt på ledermøte på SAM og i fakultetsstyret til SAM. Bakgrunnen for saken er at HiOA har sykepleierutdanning ved to institutter, og det er gitt klare signaler på fra HiOA-ledelsen om at de bør samles i ett institutt. På Institutt HEL har nylig bachelorprogrammet i Facility Management blitt opprettet, og som bygger på Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdannings rammeplan, som også studier ved Fak. SAM bygger på. Samfunnsernæring på inst. HEL er for lite for å være eget institutt og organisatorisk tilhørighet må diskuteres. Disse spørsmålene må avklares og kan bli delt opp i alt fra to til flere delprosjekter. Det er flere mulige alternativer for den faglige organiseringen og det foreligger per i dag ingen klare alternativer. Felles for delprosjektene er at det vil bli utarbeidet mandat og nedsatt arbeidsgrupper, som skal ha bred representasjon, herunder instituttansatte utpekt av tjenestemannsorganisasjonene. Fakultetets ledergruppe blir styringsgruppe men vil sannsynligvis bli supplert i fht delprosjektet med Facility Management med representanter fra SAM. Dette vil bli nærmere avklart med dekan ved SAM. Tidsplan er at rapporten fra delprosjektene skal foreligge 1. juni 2014 med plan om implementering fra 1. august NSF hadde forventet, på bakgrunn av fusjonsvedtaket, en evaluering av den faglige organiseringen først. NSF formidlet at det var kommet reaksjoner på institutt HEL på at saken har kommet brått på og at det fryktes en oppløsning av instituttet. Ettersom fusjonsvedtaket sier at organiseringen skal evalueres, stilles det spørsmål om hvorfor denne saken kommer opp nå. Det spørres også om mandatet bør omfatte spørsmålet om eget sykepleiefakultet? Dekan svarer at fakultetsinndeling er diskutert i ulike fora, men at nytt fakultet er ikke på dagsorden nå. NSF mener også at tjenestemannsorganisasjonene bør være representert i styringsgrupper. På spørsmål om programplanarbeidet skal tas i denne sammenheng, svarte dekan at det ikke nødvendigvis må gjøres i denne runden. Spørsmålet om en eller flere programplaner er også et spørsmål om faglig profil og det kan her tenkes ulike løsninger på det. NTL mener også at tjenestemannsorganisasjonene bør være representert i styringsgruppen(e). NTL mener også at det kan virke som om samfunnsernæring er dårlig informert om hva som skjer og spør om i hvilken grad de ansatte har vært involvert. Det er klokt å involvere de ansatte i prosessen, vi må ikke risikere at miljøet forvitres. Dekan opplyser at hun har vært på flere møter på instituttet hvor saken med «like utdanninger» innenfor sykepleie har vært diskutert. Det har jo også vært på dagsorden siden før fusjonstidspunktet. Når det gjelder organisatorisk plassering av Facility Management og Samfunnsernæring er det jo nettopp en nyere sak og det er nå diskusjonen begynner og vi er helt i begynnelsen i denne prosessen. Dekan ønsker ansattes involvering og medvirkning og har derfor invitert seg inn på møter i miljøet. Oslo, 7. oktober 2013 Kristin Nordseth Ewelyn Jordal Vedlegg: E-post frå FoU-administrasjonen HF 4

18 Vedlegg From: Elin Holter Anthonisen Sent: Tuesday, September 17, :11 PM To: Kristin Nordseth; Inger Johanne Flatland; Mona Kolstø Otnæss; Trine B. Haugen Subject: RE: Referat fra IDF-møtet fakultet HF 27. august 2013 Hei Kristin, Her er vår samlet tilbakemelding: De to eksemplene forskerforbundet gir på korte frister er Strategiske høgskolemidler (litt usikker på om de mener strategimidler fra HiOA eller Strategiske høgskoleprosjekt (SHP) fra NFR, der HiOA har en intern prosess) og såkorn-midler. Dette styres fra HiOA sentralt. Vår 2013 ble det utlyst strategiske midler til sterke forskningsgrupper og antologier med svært korte frister. Fakultetet fulgte opp disse som best mulig men det var lite å gjøre med fristene som var bestemt sentralt. Det ble imidlertid gitt tilbakemelding om at man mente fristen var altfor kort og fra sentralt hold kom det signaler om at dette ikke var ønskelig og at man ville prøve å få til lengre frister ved neste utlysning. Prosessene rundt utlysning av midler som har frist i høstes har blitt bedre og mer strukturert: Informasjon om prosessen med Strategiske høgskoleprosjekter (SHP) ble sendt ut per mail 3. juli Der ble det gitt beskjed om prosessen ved HiOA: Første steg var innsending av skisse med frist 15. september (1. september på fakultetet). Selve utlysningen fra NFR vil ikke foreligge før på slutten av året, med frist til NFR 14. februar I motsetning til i 2012/13 så er prosessen blitt annonsert tidlig med klare føringer for fullstendig prosess. Informasjon om prosessen med Strategimidler fra høgskolen (antologiprosjekter og sterke forskningsgrupper) ble sendt ut per mail 3. juli 2013 (Påminnelse sendt 13/8). Frist 9. oktober (1. oktober på fakultetet) Såkornmidler ble lyst ut i våres. Dette gjøres hvert år fra forskningsprogrammet Helse, Omsorg og Velferd og det er derfor mulig for forskere å forberede seg på denne prosessen selv om frist for innsending ikke er annonsert. I høst ble det laget en ekstrautlysning. Den ble annonsert 14. juni per mail med frist 5. september (2. sept. på fakultetet). Selve søknadene skal skrives kort ved utfylling av et skjema, men har likevel en veldig lang frist. FoU-administrasjonen ved fakultetet jobber for langsiktighet i søknader om forskningsmidler og har derfor laget en oversikt i forhold til interne utlysninger (for både HiOA og HF): Forskning-FoU-HF/Soeknad-om-intern-finansiering-HiOA-og-HF. Det er også laget tilsvarende liste for de mest relevante eksterne utlysningene: Dette gir en viss ide om når midlene vil bli lyst ut selv om ikke alltid datoene er offentliggjort, og gjør det mulig for forskerne og planlegge søknader fram i tid, noe som er viktig for å få til gode søknader (Midler lyses vanligvis ut på samme tidspunkt som året før). Det er videre mulig å ta kontakt med FoU-administrasjonen for opplysninger om både interne og eksterne utlysninger. De har ofte den mest oppdaterte informasjonen, og kan veilede både i forhold til utlysninger og i selv skriveprosessen. FoU-administrasjonen oppfordrer alle til å bruke fakultetets nettsider på FoU: Vi jobber for at nyttig informasjon skal finnes her. Gi gjerne tilbakemelding hvis informasjon mangler eller er uklart. Hilsen Elin 5

19 MØTEBOK Fra møte i studieutvalget ved fakultet for helsefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus, mandag 9. september 2013 kl Til stede: Fra administrasjonen: Forfall: Ingrid Narum (leder av utvalget) Anne Sofie Falck-Ytter Dorte Lybye Norenberg Britt Andersen Liv Overaae Bjørg Fallang Tone Dürendahl Anne Reidun Dahl Anne-Lise Nordlie Claudia Steidl Talgo Monica Melhus referent Eva Denisson Hilde Kjærnet Haugen Ingvild Opsahl Dagsorden StuHF-sak 25/13: Meldinger a) Møtebok fra møte b) Sommerfullmakter prodekan StuHF-sak 26/13: Orienteringssaker a) Status søknad om Senter for fremragende utdanning (SFU): Fakultet for helsefag er med som prosjektpartner i søknaden «Health and Social Unlimited». b) Status søknad om opprettelse av nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet, hvor fakultet for helsefag er med som prosjektpartner i søknad sendt c) Status bachelor i prehospitalt arbeid paramedic og videreutvikling av utdanningen på nasjonalt nivå d)status «campus Sandvika» - og gjennomføring av sykepleierutdanning ved Kunnskapens hus, Bærum kommune e)status felles seminar knyttet til særemner for ikke-rammeplanstyrte masterstudier f)status felles seminar vitenskapsteori og metode for høgskolens masterstudier StuHF-sak 27/13: Diskusjonssak: Presentasjon av høgskolens kvalitetssikringssystem og fakultetets planer for oppfølging av denne. Presentasjon ved seniorrådgiver Inger Langeggen med påfølgende spørsmål/diskusjon. Studieutvalgets medlemmer bes på forhånd om å lese seg opp på følgende nettlinker: StuHF-sak 28/13: Diskusjonssak: Innspill til plan og budsjett

20 StuHF-sak 29/13: Godkjenning av endringer i programplan for masterutdanning i klinisk sykepleievitenskap justering av programnavn (jnr. 2013/4073) Evt. Dagsorden ble godkjent. StuHF-sak 25/13: Meldinger a) Møtebok fra møte b) Sommerfullmakter prodekan Møteboken ble godkjent. Det var ingen merknader til meldingssakene. StuHF-sak 26/13: Orienteringssaker a) Status søknad om Senter for fremragende utdanning (SFU): Fakultet for helsefag er med som prosjektpartner i søknaden «Health and Social Unlimited». Søknaden ble sendt 12. mai 2013, med UiO som vertsinstitusjon i et konsortium bestående av UiO, HiOA ved hhv fakultet for helsefag og fakultet for samfunnsfag og Høgskolen i Gjøvik. Øvrige samarbeidspartnere knyttet til søknaden er bl.a. Oslo kommune, Ullensaker kommune, OUS, Ahus, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress og RBUB. Søknaden gikk videre til finalen som en av to søkere rettet mot oppfølging av St.melding 13. NOKUT var på institusjonsbesøk hos alle finalistene i uke 36. Endelig beslutning om hvem som tildeles senterstatus vil offentliggjøres i begynnelsen av november. Uavhengig av om SFU-søknaden innvilges, vil arbeidet som er lagt ned internt i å utarbeide søknaden følges opp videre gjennom HiOA-satsingen Program for fremragende profesjonskvalifisering (FPK). b) Status søknad om opprettelse av nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet, hvor fakultet for helsefag var med som prosjektpartner i søknad sendt Invitasjon til å sende søknad ble mottatt , og det ble lagt ned et stort arbeide frem mot søknadsfristen. Søknaden var rettet mot barn, fra spedbarn til og med ungdom. Søknadsarbeidet har synliggjort at HiOA besitter svært stor kompetanse på området. Senteret ble i denne omgang tildelt Høgskolen i Bergen. Arbeidet som er lagt ned internt i å utarbeide søknaden vil imidlertid følges opp videre gjennom HiOA-satsingen Program for fremragende profesjonskvalifisering (FPK). c) Status bachelor i prehospitalt arbeid paramedic og videreutvikling av utdanningen på nasjonalt nivå Første kull på studiet ved HiOA starter høsten HiOA var til stede på et dialogseminar på Gardermoen i regi av Helsedirektoratet for å diskutere den videre utviklingen på nasjonalt nivå. Det utarbeides nå en nasjonal plan som vil gå på høringsrunde via Universitets- og høgskolerådet (UHR). HiOA forplikter seg til å tilrettelegge for opptak via y-vei på sikt. Det vil tilrettelegges for overgangsordninger for de som har årsstudium paramedic, bachelor i sykepleie etc fra før. HiOA vil gjennomføre følgeforskning på studiet fra dag èn. d) Status «campus Sandvika» - og gjennomføring av sykepleierutdanning ved Kunnskapens hus, Bærum kommune I 2011 ble det signert en samarbeidsavtale mellom Bærum kommune og HiOA 2

21 om å etablere en campus ved Kunnskapens hus i Bærum. Det er avklart at en klasse fra sykepleierutdanningen i Pilestredet skal kjøres i Bærum, med studenter. Fakultetet ønsker å bruke denne klassen til pilotering av studiekvalitetsfremmende tiltak i lys av Samhandlingsreformen, deriblant tettere kontakt med kommunehelsetjenesten og tverrprofesjonelle læringsarenaer av lengre varighet. Også her vil det gjøres følgeforskning tilknyttet studiet. e) Status felles seminar knyttet til særemner for ikke-rammeplanstyrte masterstudier Det er nylig gjennomført et seminar ved HF-fakultetet for å foreta en samlet gjennomgang av alle særemnene knyttet til fakultetets masterstudier. Fakultetet tilbyr en stor «smørbrødliste» av særemner med tematikk som kan være relevant på tvers av programmene. Ingrid Narum sender ut samlet oversikt når den er klar. f) Status felles seminar vitenskapsteori og metode for høgskolens masterstudier Det skal gjennomføres et oppfølgingsseminar ved fakultetet knyttet til målsetningen om å utvikle felles undervisning i vitenskapsteori og metode for fakultetets masterstudier. Målet er bl.a. å få identifisert om det finnes eksisterende e-læringsressurser som kan tas i bruk, og få identifisert forelesninger ved fakultetet som kan streames. Fakultetet får mye støtte av mediaseksjonen sentralt. StuHF-sak 27/13: Diskusjonssak: Presentasjon av høgskolens kvalitetssikringssystem og fakultetets planer for oppfølging av denne Seniorrådgiver Inger Langeggen presenterte høgskolens kvalitetssikringssystem og fakultetets planer for oppfølging av denne. Se vedlagt presentasjon. Fakultetet ønsker i sin gjennomføring å ha fokus på hva som er nyttig, og ikke gjøre oppfølgingen for ressurskrevende og komplisert. Alle emner skal evalueres hver gang emnet går. Det skal i tillegg være et eget opplegg for evaluering av praksis. Studentenes stemme skal vektlegges. Alle studier skal være underlagt tilsynssensorordning i løpet av studiet. Det er iverksatt et prosjekt ledet av Else Moe som skal utarbeide forslag til fakultetets implementering av de nye retningslinjene for bruk av sensorer og tilsynssensorer som ble vedtatt før sommerferien. Forslaget vil bli lagt fram for studieutvalget for behandling i løpet av høsten. StuHF-sak 28/13: Diskusjonssak: Innspill til plan og budsjett Fakultetet har bedt om innledende innspill fra FoU-utvalget og studieutvalget på hva de ønsker av nye tiltak, eventuelt tiltak som bør utgå og eventuelle justeringer sett i forhold til plan Utvalgene vil senere få anledning til å kommentere et utkast til plan. Utvalgets medlemmer var i forkant bedt om å ta utgangspunkt i strategi for HF og plan for HF som ligger på nettadressen: Utvalget ønsker særlig å bemerke følgende: Til s 1 Plan og budsjett, siste avsnitt: Høgskolens universitetsstrategi medfører et behov for flere tilsatte med førstekompetanse, og økt publisering. Førstestillinger har større FoU-andel, noe som medfører en ressursforskyvning fra utdanning, med økt press særlig på bachelorstudiene. Utvalget uttrykker sin bekymring for dette, og mener 3

22 det må avklares hva fakultet for helsefag skal fokusere på: Hvis fakultetet skal øke andelen tilsatte med førstekompetanse med tilhørende større FoUandel, så må det få konsekvenser på andre områder, for eksempel i form av mer samkjøring. Utvalget etterlyser et «følgebrev» som identifiserer hva som må gjøres, og hva som er handlingsrommet. Utvalgets medlemmer bemerker at det er vanskelig å forholde seg til tallene som fremgår. Det er for eksempel ikke ført opp penger på tabellen s 11, men står i tabell s 5. Til tabellen s 5, «Gjennomføre analyse av studentmassen som grunnlag for å utforme tiltak som skal bidra til å øke gjennomføringsprosenten på studier med mye frafall»: Utvalget anbefaler en klargjøring av hva som er «for mye frafall». Til nederste tabell s 6: Utvalget er spørrende til hvorfor resultatindikator for antall uteksaminerte kandidater på doktorgradsnivå er «seks år tidligere», når normert tid er tre år. Til s 11 Profilering av fakultetet: Utvalget bemerker at fakultetet er et rent administrativt nivå, det er instituttene og fagmiljøene som driver primærvirksomheten. Utvalget stiller seg derfor spørrende til hvorfor det er fakultetet som skal profileres, og ikke i større grad fagmiljøene/instituttene. Til s 13 Videreutvikle administrative tjenester og systemer: Utvalget bemerker at det ikke bare er de forskjellige administrative tjenester som bør samkjøres, men at administrasjonen også samkjøres med den faglige virksomheten. Oppfølging av stortingsmelding 13: Stortingsmeldingen innebærer pålegg om å få momenter berørende bl.a. rus, vold, psykisk helse, ernæring og ikke minst tverrprofesjonell satsing inn i programplanene. Dette vil medføre omfattende programplanendringer. Utvalget anbefaler at fakultetet konkretiserer hva som tenkes av oppfølging vedrørende dette. StuHF-sak 29/13: Godkjenning av endringer i programplan for masterutdanning i klinisk sykepleievitenskap justering av programnavn (jnr. 2013/4073) Av saksframlegget fremgikk instituttets begrunnelser for navneendring. Studieutvalget hadde ingen merknader. Studieutvalget fattet følgende vedtak: «Studieutvalget godkjenner endring av tittelen på studiet fra «masterstudium i klinisk sykepleievitenskap» til «masterstudium i sykepleie klinisk forskning og fagutvikling». Endringen gjøres gjeldende f.o.m. høstsemesteret 2014.» Ingrid Narum Claudia Steidl Talgo 4

23 Dato: Vår ref.: 2013/149 Saksbehandler: Elin Holter Anthonisen Deres ref.: 5T Referat fra møte i FoU-utvalget ved Fakultet for helsefag (HF) Tirsdag 11. juni kl i p32, N Til stede: Trine B. Haugen (prodekan for FoU, HF) - leder Sølvi Helseth (professor Institutt for sykepleie (SP)) Astrid Bergland (professor, Institutt for fysioterapi (FYS)) Rune Andreassen (førsteamanuensis, farmasi og bioingeniørfag (FB)), varamedlem for Per Holth Christoffer Eilifsen (stipendiat, Institutt for atferdsanalyse (AV)), varamedlem for Inger Aakre Vetle Nikolai Lundsvoll (student, FB) Astri Syse (eksternt medlem, NOVA) Fra administrasjonen: Inger Johanne Flatland (forskningsadministrasjonen HF), tilstede ved FoU-HF-sak 25/13. Elin Holter Anthonisen (sekretær for FoU-utvalget, forskningsadministrasjonen HF). Forfall: Aynur Atak (studentrepresentant). Utvalget har ingen varamedlemmer for studentene. Dagsorden: Konstituering. FoU-HF-sak 25/13: Behandling av søknader om reisestipend vedtakssak FoU-HF-sak 26/13: Fordeling av stipendiatstillinger til ph.d.-programmet i atferdsanalyse vedtakssak FoU-HF-sak 27/13: Konkretisering av kriterier for forskningsgrupper diskusjonssak FoU-HF-sak 28/13: Orienteringssaker: a) Fordeling av stipendiatstillinger til ph.d.-programmet i helsevitenskap b) Referat fra sentralt FoU-utvalg, 23. mai 2013 c) Forberedelser Horizon 2020: Brussel-tur for forskningsgruppeledere Eventuelt Fakultet for helsefag Postadresse: Pb. 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Pilestredet 50, 0167 Oslo, Telefon: , postmottak@hioa.no,

24 REFERAT: Konstituering Referatet fra 13. mai har tidligere blitt godkjent per e-post. Vedtak: Innkallingen ble godkjent. FoU-HF-sak 25/13: Behandling av søknader om reisestipend Inger Johanne Flatland la fram saken. Det var ved fristens utløp 1. juni kommet inn 28 søknader, der det totalt ble søkt om kr FoU-administrasjonen har ut fra kriteriene satt opp et forslag til bevilgninger, men dette må kuttes med ytterligere kr for å komme innenfor kr som utvalget vurderer at det har til disposisjon ved denne utlysningen for å sikre et tilsvarende beløp ved neste utlysning. Utvalget diskuterte ulike strategiske prioriteringer, og FoU-administrasjonen vil følge opp dette videre. Hvis disse prioriteringene fører til at bevilgningene holdes innenfor rammene for tildeling, får leder av utvalget fullmakt til å vedta dette. Hvis det er behov for ytterligere prioriteringer, vil vedtaket gjøres etter diskusjon i mailrunder med utvalget. FoU-HF-sak 26/13: Fordeling av stipendiatstillinger til ph.d.-programmet i atferdsanalyse Det var ved søknadsfrist 4. juni 2013 kun kommet inn én søknad om stipendiatstillinger til ph.d.- programmet i atferdsanalyse. FoU-utvalget vurderte søknaden på bakgrunn av robusthet av forskningsgruppen, veiledningskapasitet og -kompetanse, samt stipendiatsituasjonen i forskningsgruppen i årene fremover. Utvalget finner søknaden tilfredsstillende for disse kriteriene. Stipendiat Chistoffer Eilifsen, fagperson innen atferdsanalyse og ansatt ved AV, uttalte at beskrivelsen av relevans i forhold til doktorgradsprogrammet er mangelfull. For å kvalitetssikre vurderingen av søknadens relevans for programmet ønsker utvalget en ekstern vurdering. Grunnlaget for vurderingen vil inkludere både søknaden og en prosjektskisse (denne var ikke inkludert i grunnlaget for utvalgets vurdering). Utvalget ønsker at vurderingen utføres av en forsker med god kjennskap til ph.d.-programmet, men som er ekstern og oppfyller krav om habilitet. Utvalget var enstemmig enige om forslag til mulige kandidater (primært professor Magne A. Flaten (UiT), subsidiært professor Frode Svartdal (UiT)). Leder av utvalget fikk fullmakt til å ta kontakt med disse. Hvis søknaden blir vurdert til å være innenfor programmets fagområde, vil søker tildeles en stipendiatstilling uten videre behandling. Utvalget stiller seg undrende til og beklager at det ikke er kommet inn noen søknader fra Institutt for atferdsvitenskap (AV) til tross for at utlysningsteksten er revidert for å tilpasses miljøets egenart, og søknadsfrist utvidet en gang. Det forventes at forskningsmiljøene ved AV har den sterkeste kompetansen innenfor programmets fagområde. Det ble i møtet fremmet ett forslag: 1. Fagmiljøet på AV tildeles stipendiatstillingene direkte uten søknadsprosess. Seks av syv medlemmer stemte mot forslaget. Konklusjon: Utvalget anser at sak 26/13 ikke lenger er av en slik karakter at den kan behandles videre av utvalget. Utvalget mener saken må tas videre av fakultetets og høgskolens ledelse. FoU-HF-sak 27/13: Konkretisering av kriterier for forskningsgrupper Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

25 Utvalget gjennomgikk kriteriene for etablering av forskningsgrupper på bakgrunn av de søknadene som per dags dato er behandlet. Utvalget er tilfreds med hvordan kriteriene har fungert i praksis, men ønsker å presisere to forhold: Det bør tilstrebes at en forsker kun er medlem av én forskningsgruppe fra dags dato (jfr. kriteriet: «FoU-tiden til medlemmene bør fortrinnsvis inngå i gruppens forskningsprosjekter». Forskningsgruppens utvikling vil bli vurdert årlig med start fra juni 2014 da den første årlige rapporten skal foreligge fra gruppene. En evaluering av kriteriene vil finne sted høsten 2015, tre år etter at de ble vedtatt i Fakultetsstyret. FoU-HF-sak 28/13: Orienteringssaker: Fordeling av stipendiatstillinger til ph.d.-programmet i helsevitenskap: Utvalgets sekretær orienterte om prosessen for vurdering av søknadene. Søknadene ble vurdert av en ekstern sakkyndig komité nedsatt av Fakultet for helsefag (jfr. FoU-HF sak 20/13 fra møtet i utvalget 13. mai 2013). Komiteen bestod av tre forskere som alle kjenner fakultetet godt ved å være eksterne representanter i ulike fora ved fakultetet. Utvalgets kompetanseområde var videre bredt sammensatt innenfor helseforskning. Komiteens vurdering er basert på dokumentasjonen som var etterspurt i utlysningen. Andre vedlegg ble ikke oversendt komiteen for vurdering. Komiteen er oppmerksom på dette. Innstilling: Da det var søkt om totalt 10 stillinger og kun 5 kunne tildeles, er det støtteverdige søknader som ikke nådde opp i denne runden. Bakgrunnen for den valgte innstillingen ligger i prioriteringer knyttet til: HiOAs universitetssatsing knyttet til profesjonsrelevant forskning Relevans for ph.d.-programmet i helsevitenskap På denne bakgrunn ble også følgende momenter vektlagt tungt: - Gjennomføringsevne. Her vektlegges særlig veileders erfaring og tidligere meritter. - Forskningsgruppens totale miljø, styrke og/eller «robusthet». - Sikring av et minimumsantall stipendiater for fremtiden i gruppen. - Internasjonalt samarbeid. Videre ble det tilstrebet å fordele ressursene noe mellom ulike fagmiljø (e.g. ulike institutter, labforskning vs. observasjonsstudier vs. intervensjonsstudier, og tematikk). Stipendiatstillinger tildeles: Gruppe for «Disorders of environmental origin» v/ hovedveileder Vigdis Aas Forskningsgruppen «Reproduktiv helse hos menn» v/ hovedveileder Trine Haugen Forskningsgruppen «Livskvalitets- og smerteforskning» v/ hovedveileder Liv Halvorsrud Forskningsgruppen «Aldring, helse og velferd» v/ hovedveileder Asta Bye Forskningsgruppen «(Re)habilitering individ, tjenester og samfunn» v/ hovedveileder Per Koren Solvang Komiteen var enstemmig. Søkere som ikke fikk tildeling vil få tilsendt en kort begrunnelse for avslaget. Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

26 Forskningsgruppene/miljøene som har fått søknaden innvilget, skal lyse ut stillingen innenfor fagområdet skissert i søknaden; enten ved å be om at søker skal legge ved en prosjektskisse med faglig relevans, eller at det lyses ut for søkere med relevant bakgrunn for et beskrevet prosjekt. Kandidatene som ansettes, må tas opp på doktorgradsstudiet i helsevitenskap. Referat fra sentralt FoU-utvalg, 23. mai 2013: Leder av utvalget gjennomgikk kort enkelte punkter i referatet. Utvalget stilte spørsmål ved saksgangen i tildeling av strategiske midler til sterke forskningsgrupper (FoU-sak 18/13) siden innstillingen fra ekstern komité ble omgjort av FoU-utvalget sentralt. Det ble også stilt spørsmål ved FoU-sak 16/13 da det var uklart for utvalget hvordan fakultetet skulle forholde seg til denne i forhold til fakultetets egne kriterier for tildeling av FoU-tid. Sekretær for utvalget ble bedt om å følge opp sistnevnte sak med forskningsdirektøren. Forberedelser Horizon 2020: Brussel-tur for forskningsgruppeledere; Leder av utvalget orienterte om at forskningsgruppelederne og leder av forskningsprogrammet Helse, omsorg og velferd (HOV) vil reise til Brussel i september 2013 for å forberede seg mot utlysninger i Horizon Seniorrådgiver ved FoU-seksjonen Vibeke Helén Moe og seniorrådgiver ved FoUadministrasjonen ved fakultetet Elin Holter Anthonisen vil også delta. Vibeke Helén Moe hospiterer i Brussel i sommer og vil forberede besøket. Eventuelt (leder av utvalget informerte): Professor Per Holth har trukket seg fra utvalget, og det må derfor oppnevnes ett nytt medlem. Leder av utvalget er medlem av Forskningsutvalget ved OUS og skal etter sommeren presentere strategi og forskning ved Fakultet fra helsefag. Det ble invitert til å gi innspill til presentasjonen. Kort informasjon ble gitt vedrørende Samarbeidsmidler for helse- og sosialfag som har ny utlysning til høsten. Det kan blant annet søkes om støtte til forskningsprosjekter som har relevans for praksisfeltet. Universitet- og høgskolerådet (UHR) har foreslått endringer av veiledende retningslinjer for ph.d.- utdanninger i Norge, som blant annet innebærer en obligatorisk midtveisevaluering. Disse er nå ute på høring og har blitt diskutert i doktorgradsutvalget ved HiOA. HiOA ønsker å gi et enstemmig høringssvar der de anbefaler at det ikke skal være en føring om midtveisevaluering i retningslinjene fra UHR, men at det bør kunne vurderes av hvert enkelt doktorgradsprogram. Det er noe uklart om studentmedlemmene fortsetter i utvalget neste studieår. Det ønskes tilbakemelding fra studentene om dette så snart som mulig. Oslo, 11. juni 2013 Trine B. Haugen prodekan for FoU, leder av utvalget Elin Holter Anthonisen senior forskningsrådgiver, utvalgssekretær Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

27 Dato: Vår ref.: 2013/149 Saksbehandler: Elin Holter Anthonisen Deres ref.: ref. Referat fra møte i FoU-utvalget ved Fakultet for helsefag (HF) Torsdag 15. august kl i p32, N Til stede: Trine B. Haugen (prodekan for FoU, HF) - leder Sølvi Helseth (professor Institutt for sykepleie (SP)) Astrid Bergland (professor, Institutt for fysioterapi (FYS)) Svein Eikeseth (professor, Institutt for atferdsanalyse (AV)) Inger Aakre (stipendiat, Institutt for helse, ernæring og ledelse (HEL)) Astri Syse (eksternt medlem, Statistisk sentralbyrå (SSB)). Fra administrasjonen: Elin Holter Anthonisen (sekretær for FoU-utvalget, forskningsadministrasjonen HF). Forfall: Aynur Atak og Vetle Nikolai Lundsvoll (studentrepresentanter). Utvalget har ingen varamedlemmer for studentene. Dagsorden: Konstituering. FoU-HF-sak 29/13: Forslag til fremgangsmåte for vurdering av søknader ved fakultetet: Strategiske høgskoleprogram (SHP) Vedtakssak FoU-HF-sak 30/13: Forslag til fremgangsmåte for vurdering av søknader ved fakultetet: Strategiske midler, HiOA (sterke forskningsgrupper/antologiprosjekter) Vedtakssak FoU-HF-sak 31/13: Etablering av forskningsgruppe Vedtakssak FoU-HF-sak 32/13: Søknad om tildeling av stipendiatstillinger til ph.d. i atferdsanalyse Vedtakssak FoU-HF-sak 33/13: Innspill til Handlingsplan forskning OUS Diskusjonssak FoU-HF-sak 34/13: Anbefaling av retningslinjer for forskningstermin Vedtakssak FoU-HF-sak 35/13: Orienteringssaker: a) Referat fra sentralt FoU-utvalg, 20.juni 2013 b) Referat fra sentralt doktorgradsutvalg, 10. juni 2013 c) Innspill til plan og budsjett HF Eventuelt Fakultet for helsefag Postadresse: Pb. 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Pilestredet 50, 0167 Oslo, Telefon: , postmottak@hioa.no,

28 REFERAT: Konstituering Nytt medlem av utvalget ble ønsket velkommen. Referatet fra 11. juni har tidligere blitt godkjent per e-post. Vedtak: Innkallingen ble godkjent. FoU-HF-sak 29/13: Forslag til fremgangsmåte for vurdering av søknader ved fakultetet: Strategiske høgskoleprogram (SHP) HiOAs prosess for vurdering av søknader til SHP er bestemt av FoU-utvalget, HiOA. FoU-utvalget diskuterte derfor kun hvordan den interne prosessen på fakultetet for å vurdere skisser sendt til fakultetet innen 1. september, dvs. hvordan kvalitetssikringen av disse skal gjøres før utvalgte skisser sendes FoU-utvalget ved HiOA innen 15. september. Vedtak: FoU-administrasjonen lager en uprioritert liste på bakgrunn av de formelle kravene i utlysningsteksten. FoU-utvalget anbefaler at alle søknader som oppfyller kriteriene, sendes videre til FoU-utvalget sentralt. Dekan gjør det endelige vedtaket på hvilke skisser som skal sendes videre. FoU-HF-sak 30/13: Forslag til fremgangsmåte for vurdering av søknader ved fakultetet: Strategiske midler, HiOA (sterke forskningsgrupper/antologiprosjekter) FoU-utvalget diskuterte hvordan den interne prosessen på fakultetet skal være for å vurdere søknader sendt til fakultetet innen 1. oktober, dvs. hvordan kvalitetssikringen av disse skal gjøres før utvalgte søknader sendes FoU-utvalget ved HiOA innen 9. oktober. Vedtak: FoU-administrasjonen lager en uprioritert liste på bakgrunn av de formelle kravene i utlysningsteksten. FoU-utvalget anbefaler at alle søknader som oppfyller kriteriene, sendes til FoUutvalget sentralt. Dekan gjør det endelige vedtaket på hvilke søknader som skal sendes videre. Ved eventuelle nye opplysninger som kommer frem på informasjonsmøtet 20. august, får dekan fullmakt til å gjøre justeringer i prosessen. FoU-HF-sak 31/13: Etablering av forskningsgruppe Følgende søknad om etablering av forskningsgruppe ble behandlet: «Disease and environmental exposures», forskningsgruppeleder: Colin Charnock Vedtak: Gruppen etableres med følgende medlemmer: Colin Charnock, professor, Institutt for farmasi og bioingeniørfag (FB) leder Vigdis Aas, førsteamanuensis, FB Ane Gedde-Dahl, førsteamanuensis, FB Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

29 Anne-Lise Nordlie, høgskolelektor, FB Bjarne Hjeltnes, høgskolelektor, FB Anders Nygaard, stipendiat, Fakultet for teknologi, kunst og design (TKD) Mari Myklebust, masterstudent, FB En ny stipendiat som tilsettes høsten 2013 vil inngå som medlem i gruppen. Oddbjørn Sjøvold fra TKD inngår som ekstern samarbeidspartner. Vedtaket var enstemmig. FoU-HF-sak 32/13: Søknad om tildeling av stipendiatstillinger til ph.d. i atferdsanalyse Før utvalget tok opp saken ble det etter vanlig prosedyre diskutert om alle utvalgets medlemmer var habile i saken. For å være sikker på at høyskolens retningslinjer ble fulgt, ble fakultetsdirektør Kristin Nordseth ble spurt om råd, og hun bekreftet at ingen av utvalgets medlemmer er inhabile i saken. Sak om fordeling av stipendiatstillinger til ph.d.-programmet i atferdsanalyse har tidligere vært oppe i FoU-utvalget ved fakultetet i mai og juni i år (FoU-HF-sak 22/13 og FoU-HF-sak 26/13). Utvalget var enige om at dette er en vanskelig sak ettersom søknaden ikke var utfylt på en slik måte at det kunne gjøres en vurdering av søknaden etter kriteriene i utlysningen. Saken ble grundig diskutert, og det var enighet om at utvalget framstod som løsningsorientert, og at diskusjon var god. Det ble fremmet to alternative forslag til videre prosess: 1. FoU-utvalget godkjenner søknaden i møtet, men påpeker at utvalget forventer at eventuelle problemer om prosess er løst før søknader sendes FoU-utvalget. 2. FoU-utvalget behandler ikke saken siden søknaden ikke oppfyller de formelle kravene til utfylling. Utvalget har dermed ikke forutsetninger for å gjøre en vurdering. Avstemning: Alternativ 1: én av seks stemmer, alternativt 2: fire av seks stemmer, én stemte blankt. FoU-HF-sak 33/13: Innspill til Handlingsplan forskning OUS Utvalget hadde en god diskusjon rundt handlingsplanen, og det var enighet om at strategiens mål om styrket samarbeid med høyskolen må komme tydeligere fram i planen. Utvalgsmedlemmene vil i etterkant av møtet sende innspill til leder av utvalget som utformer et høringssvar. Leder av utvalget har avklart med prorektor for FoU at høringssvaret kan utformes og eventuelt sendes direkte fra Fakultet for helsefag. FoU-HF-sak 34/13: Anbefaling av retningslinjer for forskningstermin 8.nov 2012 diskuterte FoU-utvalget virksomhetsmålene i strategiplanen (eventuelt-sak). Under virksomhetsmål 3 (Prioritere forskningsaktiviteter som fører til økt vitenskapelig publisering i tellende kanaler og økt ekstern finansiering, særlig fra NFR og EU) ble følgende tiltak foreslått: Resultatbasert tildeling av FoU-tid Videreføre praksis med å fullfinansiere stipender Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

30 Prioritere søknader til NFR (og andre nasjonale finansører selv om disse ikke gir uttelling i form av incentivmidler, for å sikre god ekstern finansiering) Identifisere potensielle miljøer som kan søke EU-midler Sabbatshalvår for forskere (1/2 år fri til forskning med jevne mellomrom, som de har ved enkelte universiteter og helseforetak) Kulepunkt fem vil være svært viktig for å øke publiseringen ved fakultetet og dermed også for universitetssatsingen til høgskolen. Ved at forskerne kan få mer og samlet tid til forskning vil dette kunne også fremme mulighetene for utenlandsopphold og dermed internasjonalisering av forskningen. Videre vil det være et viktig ledd i konkurransen om rekruttering av gode forskere ettersom de fleste universiteter og helseforetak har en ordning for dette. Etter at det er tildelt resultatbasert FoU-tid på instituttene (og fakultetet i sin helhet) brukes det per i dag kun 6 % -20 % tid til forskning ved de ulike instituttene. Dette er langt under 25 % FoU-tid som oppfattes som det vanlige handlingsrommet ved høyskolene. Dette tyder på at det vil kunne være mulig å få til sabbatløsninger innenfor instituttenes egne ressurser. FoU-utvalget mener at kulepunkt fem, vedrørende sabbatshalvår, trenger utdypende retningslinjer for å kunne vedtas og implementeres på fakultetet. Utvalget har tatt utgangspunkt i andre tilsvarende institusjoners retningslinjer og vedtar følgende anbefaling: Vedtak: Anbefaling av retningslinjer for forskningstermin: Formål Hensikten med forskningstermin er å gi muligheter til sammenhengende forskningsvirksomhet. Forskningsterminen skal brukes til konsentrasjon omkring forskningsprosjekter, utvikling av internasjonale forskningskontakter og faglig fornyelse mer allment. Alle fast tilsatte i vitenskapelig stilling har rett til å søke om forskningstermin etter retningslinjene. Søknad Begrunnet søknad om forskningstermin sendes instituttet på eget skjema. Med søknaden skal det følge en plan for hvordan terminen er tenkt benyttet. Tildeling Forskningstermin tildeles av det enkelte institutt. Tildelingen forutsetter at instituttet finner søkerens arbeidsplan for forskningsterminen tilfredsstillende. En søker som uten gyldig grunn (særlig tyngende arbeidsoppgaver av annen art, sykdom e.l.) over lengre tid ikke har vært forskningsaktiv, kan nektes forskningstermin eller bli bedt om å delta i bestemte kompetanseutviklende kurs e.l. Tildeling er normalt avhengig av at tilfredsstillende vikarordning kan etableres og finansieres. Bistillingsinnehavere må selv ordne med permisjon og lønn fra sin hovedarbeidsgiver. Dersom det blir behov for en prioritering av søkere, skal det legges vekt på opptjent ansiennitet (jf. punkt under), de framlagte forskningsplaner, tidligere forskningsinnsats, behov for å legge forskningsvirksomheten til et annet sted enn egen institusjon, særlig innsats i undervisning, veiledning eller annen universitetsvirksomhet som ikke dekkes av bestemmelsene i punktet under og særlig tyngende omsorgsarbeid. I vurderingen skal det videre tas hensyn til arbeidssituasjonen ved den enkelte enhet og til eventuelle tidligere forskningsterminer med annen vikarfinansiering enn høgskolens. Den enkelte enhet bør søke å unngå å avbryte veiledningsforhold til masterstudenter eller doktorgradskandidater, eventuelt sørge for at veiledningsoppgavene kan overføres slik at de berørte studenter/kandidater ikke blir skadelidende. Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

31 Eventuelt avslag på søknad om forskningstermin kan ankes til høyere nivå. Opptjening En fast vitenskapelig tilsatt tjener opp ansiennitet til to måneders forskningstermin pr. tjenesteår når de undervisningsoppgaver og administrative plikter som ordinært hører til stillingen er ivaretatt. Opptjent tid kan benyttes til en forskningstermin på seks måneder etter tre års tjeneste, eller 12 måneder etter seks års tjeneste. Når særlige hensyn (f.eks. til tilsatte i kombinerte stillinger) tilsier det, kan et institutt innvilge kortere terminer, med tilsvarende avkortning i opptjeningstid. Fravær pga. fødselspermisjon skal ikke trekkes fra ved beregning av forskningstermin. Dette gjelder også i forbindelse med adopsjon, mens annen rettighetsbestemt permisjon ikke gir tilsvarende rett. Rettigheter og plikter i terminen Den tilsatte har permisjon med full lønn i sin forskningstermin. Den som har forskningstermin skal ikke, uten i samråd med sitt institutt, påta seg undervisning, eksamensarbeid eller annet arbeid som kan være til hinder for konsentrasjon om forskningsvirksomheten. Den tilsatte er fritatt for alle valgte høgskoleverv under forskningsterminen med mindre annet er spesielt avtalt. I terminen kan den tilsatte legge sin forskningsvirksomhet til et annet egnet sted enn egen institusjon. Rapport Innen en måned etter forskningsterminens utløp skal den tilsatte sende en kortfattet rapport til innvilgende instans om hvordan terminen ble benyttet. FoU-HF-sak 35/13: Orienteringssaker: Utvalgets leder orienterte kort fra de sentrale møtene i FoU-utvalget og doktorgradsutvalget. Utvalgets sekretær informerte om arbeidet som skal pågå i høst med Plan og budsjett HF, og hvordan FoU-utvalget skal gi innspill til dette. Dette vil bli en egen sak i neste møte. Eventuelt: Utvalgets sekretær informerte om et notat sendt fra høgskoledirektøren til fakultetene, senter for profesjonsstudier og fellesadministrasjonen vedrørende «Møter i høgskolens faste, interne utvalg policy for lukking». Notatet vil sendes utvalgets medlemmer til informasjon etter møtet. Oslo, 19. august 2013 Trine B. Haugen prodekan for FoU, leder av utvalget Elin Holter Anthonisen senior forskningsrådgiver, utvalgssekretær Høgskolen i Oslo og Akershus side 5

32 Dato: Vår ref.: 2013/149 Saksbehandler: Elin Holter Anthonisen Deres ref.: 6T Referat fra møte i FoU-utvalget ved Fakultet for helsefag (HF) Mandag 9. september kl i p32, N Til stede: Trine B. Haugen (prodekan for FoU, HF) - leder Margrit Meier (førsteamanuensis, Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag (EO)), vara for Sølvi Helseth. Deltok fra Svein Eikeseth (professor, Institutt for atferdsanalyse (AV)) Inger Aakre (stipendiat, Institutt for helse, ernæring og ledelse (HEL)) Trude Eid Robsahm (eksternt medlem, Kreftregisteret), vara for Astri Syse. Fra administrasjonen: Elin Holter Anthonisen (sekretær for FoU-utvalget, forskningsadministrasjonen HF). Inger Johanne Flatland var til stede under FoU-HF-sak 38/13. Forfall: Astrid Bergland, Aynur Atak og Vetle Nikolai Lundsvoll (studentrepresentanter). Vara for Astrid Bergland kunne ikke møte pga. kort frist. Utvalget har ingen varamedlemmer for studentene. Dagsorden: Konstituering. FoU-HF-sak 36/13: Innspill til plan og budsjett diskusjonssak. FoU-HF-sak 37/13: Innspill til evalueringen om delegasjon og sammensetning av FoU-utvalget ved fakultetet (evalueres etter to år, dvs. høsten 2013, jfr. høgskolestyret) vedtakssak. FoU-HF-sak 38/13: Oppfølging av HFs utlysninger av strategimidler FOU planlegge ny utlysning diskusjonssak. FoU-HF-sak 39/13: Veiledning på arbeidsplanen (FoU-tid eller undervisning)? Diskusjonssak. FoU-HF-sak 40/13: Offentliggjøring av diskusjon og vedtak fra FoU-utvalget Diskusjonssak. FoU-HF-sak 41/13: Orienteringssaker: a) Referat fra sentralt FoU-utvalg, 15. august 2013 b) Referat fra sentralt doktorgradsutvalg, 29. august 2013 Fakultet for helsefag Postadresse: Pb. 4 St. Olavs plass, 0130 OSLO Besøksadresse: Pilestredet 50, 0167 Oslo, Telefon: , postmottak@hioa.no,

33 Eventuelt c) Forslag om forskningstermin tilbakemelding fra diskusjon på ledermøte d) Presentasjon av etablerte og uformelle forskningsgrupper med medlemmer på veven REFERAT: Konstituering Referatet fra 15. august har tidligere blitt godkjent per e-post. Vedtak: Innkallingen ble godkjent. FoU-HF-sak 36/13: Innspill til plan og budsjett Utvalget har diskutert innspill til plan og budsjett på to møter i 2012 (Eventuelt-sak 8.november 2012 og FoU-HF-sak 37/12 13.desember 2012). Utvalget ser at flere av tiltakene som da ble foreslått, er tatt inn i planen. Utvalget mener at det er viktig at disse tiltakene videreføres i plan og budsjett da det vil kunne ta en viss tid å måle effekten av tiltakene. En evaluering av tiltakene bør tidligst gjøres neste år. Når det gjelder tiltak til virksomhetsmål 1 «Styrke FoU med klar relevans for profesjonene» (tidligere foreslått å være «Prioritere satsingsområder som bidrar til å bringe fram ny kunnskap om og for profesjonene»), foreslo FoU-utvalget i 2012 følgende: «Bevisst rekrutteringsstrategi mht. forskningskompetanse for å støtte opp under satsingsområdene». FoU-utvalget ønsker at dette bør tydeliggjøres som et tiltak i den nye planen. Utvalget etterlyser samtidig mer åpenhet rundt rekrutteringsstrategien på instituttene og ønsker at det skal komme klart fram hvilken rekrutteringsstrategi instituttene har som kan bidra til å nå virksomhetsmålet nevnt over. FoU-HF-sak 37/13: Innspill til evalueringen om delegasjon og sammensetning av FoU-utvalget ved fakultetet (evalueres etter to år, dvs. høsten 2013, jfr. høgskolestyret) Styret ved høgskolen har fastsatt at HiOA skal ha et FoU-utvalg på fakultetsnivå. Delegasjon og sammensetning av utvalget skal evalueres etter to år, vedtatt av Høgskolestyret (Møtebok 2/11). Utvalget diskuterte på bakgrunn av dette hvilke innspill det er viktig at fakultetet gir til høgskolestyret vedrørende evalueringen av delegasjon og sammensetning av FoU-utvalget ved fakultetene høsten Forslag til vedtak som var fremmet i sakspapirene til møtet: FoU-utvalget anbefaler å ha kun én studentrepresentant (med personlig vara) som medlem i FoUutvalgene ved fakultetene. Mandatet bør tydeliggjøres. Dekan går inn som leder hvis både leder og nestleder er inhabile. Nytt forslag: FoU-utvalget anbefaler ikke å ha studentrepresentanter i FoU-utvalgene ved fakultetene. Det bør være en postdoktor-representant i utvalget. Mandatet bør tydeliggjøres. FoU-utvalget ser det som viktig at utvalgets mandat og sammensetning evalueres. Vedtak: Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

34 FoU-utvalget anbefaler ikke å ha studentrepresentanter i FoU-utvalgene ved fakultetene. Det bør være en postdoktor-representant i utvalget. Mandatet bør tydeliggjøres. FoU-utvalget ser det som viktig at utvalgets mandat og sammensetning evalueres. Det ble påpekt at studentenes stemme kan bli hørt ved at det arrangeres felles møte med studieutvalget ved fakultetet f.eks. en gang i året. På dette fellesmøtet kan FoU-saker som er av særlig interesse for studentene, tas opp. FoU-utvalget er i denne saken rådgivende overfor dekan. Leder av utvalget vil fremme vedtaket om anbefaling for dekan. FoU-HF-sak 38/13: Oppfølging av HFs utlysninger av strategimidler FOU planlegge ny utlysning Totalt avsettes 3 % av budsjettrammen ved Fakultet for helsefag til strategiske midler. 50 % av dette skal ligge på instituttnivå, og instituttene skal derfor sette av 1.5 % innen for egne rammer til strategiske midler. Av de strategiske midlene på fakultetet forvaltet FoU-utvalget kr i strategiske midler for å støtte FoU-aktiviteter ved fakultetet i Størrelsen på strategiske midler som FoU-utvalget skal forvalte i 2014, er ikke bestemt, men vil fremkomme av budsjettforhandlingene høsten Inger Johanne Flatland fra FoU-administrasjonen informerte om prosessen med FoU-strategiske midler i 2013 som ble lyst ut av fakultetet tidlig våren Det var da avsatt ca. kr til reisestipend, til drift og forskningsstøtte og til ekstra drift til stipendiater. Erfaringer fra vurderings- og tildelingsprosessen i 2013 var at det var få midler å dele ut, og at det var mange søknader. Utlysningene var brede, noe som gjorde vurderingsarbeidet vanskelig. Det ble derfor fremmet et råd fra FoU-administrasjonen om at eventuelle nye utlysninger må være mer konkrete og «smale» enn 2013-utlysningene. FoU-utvalget la vekt på at dette er strategiske midler og diskuterte hvordan de dermed burde brukes for å oppnå noen av virksomhetsmålene til fakultetet. Det var enighet om at det ved fakultetet er viktig å øke vitenskapelig publisering, og at midlene bør settes inn som et tiltak for å nå målet om økt publisering. Det ble videre diskutert om midlene som i fjor var avsatt til reisestipend burde overføres til instituttene slik at de selv kunne fordele disse. FoU-utvalget ønsket at saken kunne fremmes som en sak på ledermøte, og at instituttlederne der ble utfordret til å gi innspill til hvilke tiltak de gjør og som de mener bør gjøres for å øke publiseringen ved instituttene. FoU-utvalget ønsket at saken deretter igjen skal legges fram for FoU-utvalget, sammen med informasjon om beløpet utvalget kan forvalte i FoU-HF-sak 39/13: Veiledning på arbeidsplanen (FoU-tid eller undervisning)? På bakgrunn av flere spørsmål knyttet til hvordan veiledning av ph.d.-kandidater skal synliggjøres på arbeidsplanen ble saken diskutert i FoU-utvalget. Utvalget er kjent med «Retningslinjer for opptaksperiode på et ph.d.-program ved Høgskolen i Oslo og Akershus (Fastsatt av studieutvalget for Høgskolen i Oslo og Akershus 16. oktober 2012)», der det står at «En ph.d.-kandidat har rett til 210 timers veiledning inkludert for/etterarbeid i løpet av normert studietid (se programplanen for det aktuelle ph.d.-programmet). Hvis ph.d.-kandidaten ikke blir ferdig innen normert tid, kan det etter søknad gis inntil 40 timers ekstra veiledningstid totalt for den tiden kandidaten er i programmet ut over normert tid». Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

35 Utvalget var enige om at tiden til veiledning må inngå i FoU-tiden til den ansatte, og at en ikke bør få ekstra tid til veiledning på arbeidsplanen. Dette gjelder også tid for veileder til å delta på seminarer der ph.d.-kandidatene presenterer sine prosjekt (f.eks. midtveispresentasjon) og enkelte administrative rutiner (f eks skriving av framdriftsrapport). I særskilte tilfeller kan ekstra tid på arbeidsplanen vurderes sammen med nærmeste leder. Utvalget ser på veiledning av ph.d.-kandidater som gunstig for den ansatte: I de fleste tilfeller vil veileder få flere publikasjoner (som medforfatter) og økt progresjon i prosjektet, samt bygge robusthet rundt forskningen sin og få kompetanse som vil styrke karrieren. En ph.d.-kandidat vil derfor være en vinn-vinn situasjon for både kandidat og veileder, og det ble minnet om at det er konkurranse om å få stipendiater. Leder av utvalget vil videreformidle FoU-utvalgets synspunkter til dekan/ledergruppe og til forskningsgruppelederforum. FoU-HF-sak 40/13: Offentliggjøring av diskusjon og vedtak fra FoU-utvalget Under eventuelt i FoU-utvalgets møte 15. august 2013 ble det gitt informasjon om et notat fra høgskoledirektøren der det fremkommer at blant annet møtene i FoU-utvalget på fakultetsnivå skal være lukkete. FoU-utvalget diskuterte ut i fra dette om diskusjonene i møtene skal unntas offentligheten slik at dette ikke skal hindre det enkelte medlem i å fremme synspunkter som beriker diskusjonene. Det ble også diskutert om medlemmene kan gå ut med opplysninger om vedtak og diskusjoner fra møtet før referatet er godkjent. Utvalget var enige om at referatet fra møtet må være godkjent før saker offentliggjøres. Det var videre enighet om at det ikke kan refereres fra diskusjoner i form av personalisering av det enkelte har uttalt i møtet, men at medlemmene kan referere fra diskusjonene på et generelt grunnlag og om egne standpunkter. Det var til saken ytret et ønske fra fakultetsdirektør og medlemmer av FoU-administrasjonen om de kunne ha fast audiens som observatører på møtene til utvalget. Utvalget mente det burde være likt for alle, slik at FoU-utvalget innkaller observatører når dette ansees som nødvendig, og at ingen andre enn medlemmer har fast audiens. FoU-HF-sak 41/13: Orienteringssaker: Referat fra FoU-utvalget og doktorgradsutvalgets siste møter sentralt var ikke blitt godkjent før dette møtet og kunne derfor ikke orienteres fra. Dette vil tas opp igjen ved neste møte. Forslag om retningslinjer for forskningstermin som FoU-utvalget fremmet ved forrige møte, ble lagt frem i ledermøte 3. september. Seksjonssjef for HR hadde før møtet fått tilbakemelding fra HiOA sentralt om at nye retningslinjer mht. forskningstermin ikke kan utvikles av fakultetene på egen hånd, men at prosessen må initieres sentralt. Saken ble derfor ikke diskutert videre på ledermøtet. Leder av utvalget vil derfor fremme forslag om dette som en eventuelt-sak på neste møte i FoU-utvalget sentralt. Eventuelt: Utvalgets sekretær informerte om at det var kommet inn 17 skisser om SHP-prosjekt til fakultetet. Det ble stilt spørsmål til om FoU-utvalget ønsket å være involvert i å gi innspill til HelseOmsorg21- prosessen i september/oktober Utvalget mente dette ikke skulle opp som sak i utvalget. Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

36 Sekretær for utvalget redegjorde for hvordan etablerte og uformelle forskningsgrupper med medlemmer på er tenkt presentert på veven. Utvalget støttet forslaget som gikk ut på at fakultetets FoU-nettsider skal ha en overskrift «Hva forsker vi på» og hvor både «Forskningsgrupper ved fakultetet» og «Forskning ved instituttene» skal være lett synlige. Oppdatering av informasjon om medlemslister til de etablerte forskningsgruppene på veven vil gjøres av FoU-administrasjonen. Før nye medlemmer kan føres på skal FoU-administrasjonen innhente informasjon om følgende: 1) Det nye medlemmets FoU-tid, 2) Er det framkommet nye opplysninger som har vært etterspurt ved tidligere søknad? Dette gjelder i de tilfeller der FoU-utvalget har bedt om mer dokumentasjon før medlemmet eventuelt skal kunne inkluderes i gruppen. (Denne informasjonen ble ikke gitt i møtet, men ble diskutert per mail i anledning av godkjenning av referatet). Det ble ytret et ønske om at når forskningsprofiler på veven kobles til google-søk, bør dette gjøres slik at HiOA-treffet i søket kommer langt opp i listen. Det ble videre fremmet forslag om at det burde settes inn nye bilder på fakultetets FoU-side og til forskningsgruppe-sidene på veven. Sekretær for utvalget følger opp dette med nettredaksjonen. Oslo, 12. september 2013 Trine B. Haugen prodekan for FoU, leder av utvalget Elin Holter Anthonisen senior forskningsrådgiver, utvalgssekretær Høgskolen i Oslo og Akershus side 5

37 Notat Dato: Saksnr./arkivnr.: 2013/4551 Til: Fakultetsstyret HF som orientering FSHF-sak 18/2013e Fra:Utvalg for studentsaker v/trine Klingenberg Evaluering av utvalg for studentsaker ved Fakultet for helsefag Utvalg for studentsaker ved Fakultet for helsefag ble opprettet av Fakultetsstyret høsten Oppnevningen av utvalgsmedlemmene gjelder for perioden 11.september 2012 til 11. september Utvalget har følgende sammensetning: 4 undervisnings- og forskningstilsatte, 1 teknisk administrativt tilsatt, 2 studentrepresentanter, samt 2 teknisk- administrativt tilsatte som deler på sekretæroppgaven. Studentrepresentantene oppnevnes av studentrådet og velges for ett år av gangen. Utvalgets mandat: Utvalg for studentsaker skal behandle søknader om fjerde gangs forsøk på eksamen, søknader om tredje praksisforsøk og fatte endelig vedtak om ikke bestått praksis. Jfr.: Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus, 5-4 og 8-2. Evaluering av utvalgsarbeidet En evaluering av utvalgsarbeidet var planlagt gjennomført 2. april Utvalgets leder, Bjørg Brinch, var imidlertid ikke tilstede på dette møtet grunnet sykdom. I påvente av at utvalgets leder skulle komme tilbake ble evalueringen utsatt til utvalgets møte 4. juni Utvalgets leder er imidlertid fortsatt sykemeldt, og det er uvisst når hun er tilbake. En av utvalgets faste medlemmer, Randi Krogstad, har i midlertid fungert som leder i Bjørg Brinchs fravær, og en kort evaluering av utvalgsarbeidet ble derfor gjennomført som planlagt på møtet i juni. Organisering Utvalg for studentsaker har hatt 9 møter studieåret 2012/2013. Den første tirsdagen i hver måned kl er valgt som fast møtedag og møtetidspunkt. Møtene avholdes i hovedsak i Pilestredet, men hvor ett av møtene har vært avholdt på Kjeller. Utvalgsmedlemmene synes ordningen fungerer bra, siden de fleste medlemmene har kontorer i Pilestredet. Saksdokumentene Høsten 2012 tok utvalgets leder, Bjørg Brinch, tidlig initiativ til at det burde utarbeides felles maler saksbehandlerne skulle benytte ved saksfremleggene. Felles maler ble derfor utviklet av utvalgssekretærene og studieadministrasjonen, og tatt i bruk november Utvalgsmedlemmene er tilfreds med de nye malene, og synes de fleste sakene er oversiktlige og godt forberedt fra saksbehandlers Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: PB. 4 St. Olavsplass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 46. Telefon: , postmottak@hioa.no

38 side. Utvalgsmedlemmene ønsker imidlertid at det diskuteres om mengden av vedlegg ved ikke bestått praksis kan reduseres. De mener godt utarbeidede og utfylte vurderingsskjema, praksisbøker etc. bør være tilstrekkelig som dokumentasjon. Utvalgssekretærene vil i løpet av høsten 2013 arbeide videre med disse spørsmålene. Type saker og saksmengde I studieåret 2012/2013 har utvalg for studentsaker mottatt og behandlet 117 saker. Utvalget behandler i gjennomsnitt ca. 13 saker på hvert møte. Det er avhold totalt 9 møter i perioden. Saksmengden til utvalget er omfattende, og møtene trekker derfor ofte ut i tid. Det er ikke uvanlig at møtene varer i ca. tre timer. Alle sakene i utvalget har imidlertid vært grundig drøftet, og ingen saker har vært utsatt til neste møte grunnet tidsnød. Foreløpig ønsker derfor ikke utvalget å endre på hverken antall møtedager per måned eller møtetidspunkt. Utvalget vil imidlertid fortløpende vurdere, og eventuelt endre ordningen, hvis arbeidet i utvalget skulle vise seg å bli for omfattende. Utvalget synes generelt at møtene gjennomføres med gode faglige diskusjoner og stor åpenhet. Studentrepresentantene i inneværende studieår har vært svært engasjerte, og har også bidratt med mange gode innspill i diskusjonene. Hovedvekten av saker utvalget mottar dreier seg om ikke bestått praksisperiode, og søknader om fjerde gangs eksamen. Se tabell vedrørende fordeling av antall og type saker på de ulike utdanningene. Utdanning 4. gangs eksamen Ikke bestått praksis 3. praksisforsøk Klagesaker Sykepleie Vernepleie Bioingeniør Radiograf Ergoterapi Farmasi 3 Fysioterapi Bioingeniør 1 Radiograf 1 Kostøkonomi, 1 Klagesaker Utvalget har mottatt og behandlet 6 klagesaker som er sendt videre til klagenemda. Fakultetet har fått medhold på fem av seks saker. Den siste klagesaken ble sendt videre til klagenemda i juli, men har ikke vært til vurdering i klagenemda ennå. Randi Krogstad Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

39

40

41 HØGSKOLEN I OSLO OG AKERSHUS System for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø ved HiOA Vedtatt av styret

42 Innhold 1. Nasjonale rammebetingelser for kvalitetssikring av utdanninger Formålet med system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene Mål og indikatorer, ledelsesforankring og prosess Mål og strategier Indikatorer Ledelsesforankring og ansvar Institusjonsnivå... 7 Styret... 7 Ledelse Fakultetsnivå... 8 Fakultetsstyret... 8 Ledelse Instituttnivå... 8 Instituttleder... 8 Instituttråd Sentrale utvalg i kvalitetsarbeidet... 9 Studieutvalg på institusjonsnivå... 9 Studieutvalg på fakultetsnivå Læringsmiljøutvalget (LMU) Doktorgradsutvalget på institusjons- og fakultetsnivå Tilsynssensor Studentene Prosess Styringhjul Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i utdanning og læringsmiljø Evaluering av inntakskvalitet Evaluering av rammekvalitet Evaluering av programkvalitet Evaluering av læringskvalitet og praksis som læringsarena Evaluering av samfunnsrelevans Ekstern evaluering Studentevaluering av emner Evalueringsmetoder Rapportering Programrapportering Rapport om viderutdanningsemner

43 5.3 Rapport på kvalitetsindikatorene i rapport og planer Tilsynssensorrapport Oppfølging Avvik Verktøy Priser

44 1. Nasjonale rammebetingelser for kvalitetssikring av utdanninger I arbeidet med utvikling av et felles system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling er følgende lagt til grunn: Lover, forskrifter og strategi Lov om universiteter og høgskoler Forskrift om kvalitetssikring og kvalitetssikring og kvalitetsutvikling i høyere utdanning og fagskoleutdanning Forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften): «Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Forskrift om opptak, studier og eksamen ved HiOA Tilsyn med utdanningskvaliteten Nasjonalt organ for kvalitet i høyere utdanning (NOKUT) legger forskrift om tilsyn med utdanningskvaliteten i høyere utdanning (studietilsynsforskriften) til grunn når de vurderer utdanningskvalitet. Oppbyggingen av HiOAs kvalitetssikringssystem er knyttet til forskriftens kapittel 6, «NOKUTs evalueringskriterier». 1 a. Stimulans til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur om institusjonen stimulerer til engasjement for kvalitetsarbeid blant ansatte og studenter og deres demokratiske organer, b. Mål, plan og ledelsesforankring om mål, ansvar, prosesser og aktører som inngår i kvalitetssystemet er klart beskrevet (systemets strukturelle oppbygging), og hvordan systemet for kvalitetssikring utvikles i tråd med institusjonens behov, c. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i studiene om sikring og vurdering av kvaliteten i hvert enkelt studium bygger på dokumentert informasjon som systematisk innhentes fra flere kilder, og om det er særskilte prosesser for å kvalitetssikre oppretting av nye studier, d. Analyse, vurdering og rapportering om den informasjonen som systemet genererer analyseres, vurderes og framstilles for ansvarlige fora og ledernivå, e. Bruk av kunnskap til kvalitetsforbedring om tiltak for forbedringer iverksettes på grunnlag av de kvalitetsanalyser som gjøres

45 2. Formålet med system for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningene Kvalitetssikringssystemet er vårt redskap for å kunne evaluere kvaliteten i utdanningene systematisk, som grunnlag for å prioritere og iverksette kvalitetsforbedrende tiltak. Systemet skal ivareta alle forhold som har betydning for kvaliteten i utdanningene og omfatter: - alle studietilbud, inkludert ph.d.-utdanninger og videreutdanninger - hele utdanningsløpet, inkludert praksisstudiet (for de utdanninger som har dette) Systemet skal legge til rette for sammenligning på tvers av utdanninger og for benchmarking nasjonalt (og internasjonalt der dette er relevant). Kvalitetssystemet er integrert i mål- og resultatstyringssystemet. Systembeskrivelsen inneholder rutiner for å framskaffe kunnskap om forhold som har vesentlig betydning for kvaliteten i eksisterende og planlagte utdanningstilbud. Systemet beskriver hvordan kunnskap analyseres og hvem som har ansvar for å følge opp resultatene. 3. Mål og indikatorer, ledelsesforankring og prosess 3.1 Mål og strategier HiOA har som mål å være internasjonalt ledende på profesjonsutdanninger (Strategi 2020) HiOA skal: Utdanne etisk bevisste og kritisk reflekterende kandidater med høy fag- og endringskompetanse Utvikle sterk sammenheng mellom utdanning, forskning og utviklingsarbeid og arbeidsliv for å styrke utdanningenes kvalitet og relevans og studentenes læringsutbytte Samarbeide internasjonalt om utdanning på alle nivåer og tilby helhetlige utdanningsløp med høy kvalitet og med god gjennomstrømming Satse på etablerte og planlagte ph.d.-utdanninger for å sikre sterke og robuste forskningsmiljøer og bærekraftige utdanninger Utdanne samhandlingsorienterte profesjonsutøvere som bidrar til framtidig velferd og verdiskaping Øke satsingen på fleksible lærings- og vurderingsformer med fokus på styrking av kvalitet og læringsutbytte gjennom bruk av ny teknologi Styrke studentinvolveringen i forskning og utviklingsarbeid I arbeidet med å utvikle indikatorer har ovennevte mål og strategier vært lagt til grunn. Følgende kvalitetsdimensjoner er lagt til grunn; 1. Inntakskvalitet 2. Programkvalitet 3. Rammekvalitet 4. Kvalitet i læringsprosessene 5. Samfunnsrelevans De tre første kvalitetsdimensjonene er inputvariabler, dvs premisser og rammebetingelser som må være på plass for å ha god kvalitet i læringsprosessene (prosessvariabler i kvalitetsdimensjon 4). 4

46 Kvalitetsdimensjon 5; samfunnsrelevans er output-variabler som måler effekten på samfunnet, dvs kandidatenes kompetanse, kunnskap og ferdigheter for det yrket de skal inn i. Innsatsfaktorer (driver-indikatorer) Læringsprosessen (prosess-indikatorer) Samfunnsrelevans (output-indikatorer) Inntakskvalitet Programkvalitet Rammekvalitet Kvalitet i læringsprosessen Kandidatenes kompetanse, kunnskaper og ferdigheter for det yrket de skal inn i 3.2 Indikatorer Indikatorene inngår som del av institusjonens samlede måltavle som følger som vedlegg. Indikatoren «Antall studenter som deltar i FoU-prosjekt i løpet av studiet» måles første gang i Strategien som denne indikatoren bygger på, «Styrke studentinvolveringen i forskning og utviklingsarbeid», implementeres i programplanene i 2013, i 2014 blir første år for gjennomføring som grunnlag for datafangst, og resultatene måles i Det tas forbehold om at indikatorens ordlyd kan bli endret. 5

47 Kvalitetsdimensjoner Gjennomgående indikatorer Målemetode Målefrekvens Inntakskvalitet I1: Antall primær - og ordinærsøkere per studieplass Datainnhenting (SO) Årlig I2: Poenggrense ved opptak Datainnhenting (SO) Årlig I3: Studentenes tilfredshet med opptak og mottak på første år i studieprogram Studentundersøkelse Årlig Rammekvalitet R1: Antall kvm per student Datainnhenting (DBH) Årlig R2: Studentenes tilfredshet med kvalitet på rom når det gjelder (IKT)utstyr/innemiljø Studentundersøkelse Annethvert år R3: Studentenes tilfredshet med informasjon, administrative tjenester og bibliotek/læringssenter Studentundersøkelse Annethvert år Programkvalitet P1: Studentenes evaluering av samvar s mellom læringsutbyttebeskrivelsen, arbeidsformer og vurderingsformer i emner og program som helhet Studentundersøkelse og Tilsynssensors evaluering Annethvert år P2: Studentenes tilfredshet med tilrettelegging for internasjonalisering ute og hjemme Studentundersøkelse Annethvert år P3: Studenters kjennskap til relevant forskning og utviklingsarbeid ved egen institusjon (både nasjonalt og internasjonalt) Studentundersøkelse Årlig P4: Andel førstestillinger (årsverk) per studieprogram Datainnhenting (DBH) Årlig Læringskvalitet L1: Studentenes evaluering av sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsene i programplan, undervisning og praksis som læringsarena (for de programmene der dette er aktuelt) Studentundersøkelse Årlig L2: Studentenes evaluering av om det benyttes varierte undervisningsformer i den organiserte undervisningen, og om det tilrettelegges for læringssituasjoner der studentene selv er aktive Studentundersøkelse Årlig L3: Antall studenter som deltar i FoU - prosjekt i løpet av studiet Datainnhenting og Studentevaluering Årlig (måles fra 2015) Samfunnsrelevans L4: Studentenes tilfredshet med hvordan bruk av gjesteforelesere, undervisning på engelsk, studentpresentasjoner av eget utvekslingsopphold, språkkurs og utveksling virker positivt inn på internasjonalisering hjemme og ute relevans S1: Arbeidsgiveres vurdering av kandidatenes kompetanse, ferdigheter og kunnskap to år etter at kandidaten er uteksaminert Studentundersøkelse Arbeidslivs - undersøkelse Årlig Annethvert år S2: Kandidatenes egen vurdering av læringsutbytte målt i kompetanse, ferdigheter og kunnskap Kandidatundersøkelse Annethvert år S3: Tiden det tar før kandidatenes første relevante jobb i henhold til kompetanse og kvalifikasjon Kandidatundersøkelse Annethvert år 7

48 3.3 Ledelsesforankring og ansvar HiOA har to styringsnivåer: et styringsorgan på institusjonsnivå og et styringsorgan på fakultetsnivå. Rektor har på styrets vegne det overordnede ansvar for ledelsen av institusjonens virksomhet, dekanen har det overordnede ansvaret for fakultetets virksomhet. Instituttleder har lederansvaret for instituttene. Instituttene er ikke et eget styringsnivå, men har et instituttråd som er rådgivende organ. I det følgende beskrives ledelsesforankringen av ansvar og arbeid med kvalitetsutvikling i utdanning og læringsmiljø Institusjonsnivå Styret Styret har ansvar for: - at HiOA har et tilfredsstillende system for kvalitetssikring av utdanningene, - å vurdere fakultetenes oppfølging av tiltak i arbeid med utdanningskvalitet og kvalitetssikring på bakgrunn av fakultetenes årlige rapporteringer om utdanningskvalitet og kvalitetssikring i rapport og planer. Styret skal samtidig påse at budsjettmessige prioriteringer og øvrige beslutninger legger til rette for god kvalitetsutvikling av høyskolens utdanninger, - godkjenning av revidering av kvalitetssikringssystemet hvert femte år. Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: - Februar : Behandle rapport og planer for foregående studieår inkl. omtale av utdanningskvalitet. - Desember: Behandle budsjett og årsplan for neste år inkl. etablering av nye studier. Ledelse Rektor Rektor har på styrets vegne det overordnede ansvar for og ledelse av institusjonens virksomhet, herunder kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av institusjonens utdanningsvirksomhet, og tilsynsføring av denne. Prorektor for utdanning og regional forankring Institusjonens studieutvalg ledes av prorektor for studier og regional forankring, og har annethvert studieår ( ) ledelsen for læringsmiljøutvalget (LMU). Prorektor for FoU (forskning og utvikling) og internasjonalisering Prorektor for FoU og internasjonalisering leder institusjonens doktorgradsutvalg, internasjonalt utvalg og FoU-utvalg. (Se mer om utvalgene i 3.4 Sentrale utvalg i kvalitetsarbeidet.) Høgskoledirektør Høgskoledirektøren er øverste leder for den samlede administrative virksomheten ved institusjonen, innefor de rammer som styret fastsetter. Høgskoledirektøren er sekretær for styret og skal, etter samråd med rektor, forberede og gi tilrådinger i saker som legges fram for styret, herunder kvalitetssikringssystemets kvalitetsindikatorer i den årlige virksomhetsrapporten (rapport og planer). 7

49 Høgskoledirektøren er ansvarlig for iverksetting av vedtak som treffes i institusjonens styringsorganer, og for disponering av ressurser og eiendom i samsvar med vedtak som er gjort av styret. Fellesadministrasjonen og fakultetsadministrasjonen er ansvarlige for de studieadministrative prosessene i kvalitetsssystemet. Disse skal samtidig sørge for kvalitetssikring- og utvikling av studieadministrative støttefunksjoner, og kontinuerlig og god dialog med brukerne. Administrasjonen skal følge opp tiltak forankret i HiOAs planer og budsjetter og sette i verk hensiktsmessige tiltak. Avdeling for studier, utdanningskvalitet og internasjonalisering har det overordnede ansvaret for den administrative koordineringen av kvalitetssikringsarbeidet Fakultetsnivå Fakultetsstyret Fakultetsstyret skal behandle årsrapporter om fakultetets virksomhet (rapport og planer), herunder fakultetets rapportering på kvalitetsindikatorene, og påse at det er sammenheng mellom foreslåtte tiltak i kvalitetsarbeidet og fakultetets planer og budsjetter. Ledelse Dekan Dekan har det overordnede strategiske og koordinerende ansvaret for all utdannings- og FoUvirksomhet ved fakultetet, og for at fakultetet utvikles i tråd med strategier, mål og andre bestemmelser vedtatt av høgskolens styringsorganer eller av rektor. Prodekan for utdanning og prodekan for FoU Prodekan for utdanning har et særskilt ansvar for å være pådriver i utvikling og implementering av fakultetets strategi innenfor utdanningsområdet, bidra til at fakultetet når sine mål og påse at foreslåtte/vedtatte tiltak og planer i kvalitetssikringsarbeidet blir iverksatt. Prodekan for FoU leder fakultetets doktorgradsutvalg og har særskilt ansvar for kvalitetssikring av ph.d.-utdanningene ved fakultetet. Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: - November: Sørge for behandling, vurdering og analyse, av innkomne programrapporter fra instituttene i de aktuelle utvalg ved fakultetet, vedta prioriterte forbedrings-/endringstiltak - Januar: Sørge for behandling, vurdering og analyse, av fakultetets samlede rapport på kvalitetsindikatorene i rapport og planer i de aktuelle utvalg og styrende organer ved fakultetet, iverksette vedtatte tiltak Instituttnivå Instituttleder Instituttleder har faglig og administrativt resultatansvar for virksomheten på instituttet. Instituttleder skal være pådriver for instituttets arbeid med kvalitet i utdanningene, forsknings- og utviklingsarbeid og delta aktivt i fakultetets arbeid med internasjonalisering. Instituttleder, eller studieleder, skal sørge for at det foretas årlig rapportering av kvaliteten ved det enkelte studieprogram (se «viktige milepæler som gjelder utdanningskvalitet» nedenfor og 5.1), og har ansvar for oppsummering av programrapportene for instituttet i dertil hørende maler (se verktøykasse på HiOAs nettsider), og sende denne, med programrapportene som vedlegg, til fakultetsadministrasjonen for videre behandling. 8

50 Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: November: - Lage programrapporter basert på rapporter fra studentevalueringer, tilsynsrapporter, tilsynssensorrapporter, sensorrapporter, ev. eksterne evalueringer, aktuelle undersøkelser og nøkkeltall - Vurdere og analysere innspill til fakultetets plan- og budsjettarbeid og forslag til endringer i programplaner for kommende studieår (på bakgrunn av programevalueringer, emneevalueringer, tilsynsrapporter og nøkkeltall) - Levere ferdig samlet rapport for instituttet med programrapporter som vedlegg til fakultetets administrasjon Emneansvarlig Emneansvarlig er instituttleder, studieleder, eller den som hun delegerer dette til. Emneansvarlig har ansvaret for å gjennomføre emneevaluering for aktuelt(-le) emne(r), vurdere og analysere resultatene, følge opp resultatene ved å utarbeide forslag til tiltak og endringer i emnet i forhold til innkomne evalueringer, informere studentene på emnet om resultatene og hva som foreslås iverksatt. Emneansvarlig sender emnerapport til studieleder eller instituttleder på dertil hørende maler. Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: - Gjennom hele studieåret: levere rapporter fra studentevalueringene (se for øvrig kap 3.1 Evaluering av emner) til studieleder/instituttleder - November: Drøfte forslag til tiltak i plan- og budsjett samt eventuelle endringer i programplaner for kommende studieår sammen med studieleder- og eller instituttleder Instituttråd Instituttrådet er rådgivende for instituttleder og skal bidra til et godt grunnlag for instituttleders beslutninger i viktige spørsmål for instituttet. Instituttrådet skal drøfte saker av strategisk og prinsipiell betydning for instituttet, dvs. saker som angir retning for instituttets virksomhet, herunder: - utvikling, kvalitetssikring og evaluering av studier og FoU, og innspill til nye tiltak - utviklingen ved instituttet i lys av mål, strategier, planer og rapporter - samarbeid med arbeids- og næringsliv, inkludert oppdragsvirksomhet - innspill til nye studie- og programplaner og vesentlige endringer i eksisterende planer, inkludert praksisordninger Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: November: rådgiver for instituttleder i vurdering av instituttleders beslutninger knyttet til forslag til tiltak i kvalitetsutvikling av studiet gjennom fakultetets plan- og budsjettarbeid og eventuelle endringer i programplaner for kommende studieår 3.4 Sentrale utvalg i kvalitetsarbeidet Det er en rekke utvalg og råd som har befatning med arbeid med kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av utdanningsvirksomheten ved HiOA. Her er de mest sentrale utvalgene tatt med. Studieutvalg på institusjonsnivå Studieutvalget er rådgivende overfor institusjonsledelsen. Prorektor for utdanning og regional forankring leder utvalget. Styret delegerer beslutningsmyndighet til utvalget i følgende enkeltsaker: 9

51 - godkjenne nye programplaner og emneplaner for studier på master- og ph.d.-nivå - godkjenne vesentlige endringer i eksisterende programplaner på master- og ph.d.-nivå - fastsette retningslinjer knyttet til studier ved fakultetet - fastsette felles mal for årlig programrapportering basert på kvalitetssystemets kvalitetsindikatorer Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: - Februar: Vedta endringer i programplaner for master- og ph.d.-utdanningene for kommende studieår - Juni: Vedta mal for programrapport Studieutvalg på fakultetsnivå Studieutvalg på fakultetsnivå skal godkjenne nye, og endringer i eksisterende, programplaner og emneplaner for bachelor- og videreutdanninger. Videre skal utvalget fastsette retningslinjer knyttet til studier ved fakultetet og behandle instituttenes programrapporter og fakultetets rapportering på kvalitetsindikatorene i rapport og planer, og foreslå tiltak til fakultetets årsplan og budsjett. Prodekan for utdanning leder utvalget. Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: - November: behandle instituttenes rapporter og vurdere tiltak som skal følges opp i fakultetets årsplan og budsjett - Januar: behandle fakultetets rapport rapportering på kvalitetsindikatorene i rapport og planer. - Januar: behandle endringer i programplaner for bachelor, master- og ph.d.-utdanningene for kommende studieår, levere forslag om endringer i master- og ph.d.-utdanningene til studieutvalget på institusjonsnivå i henhold til fastsatte frister. Læringsmiljøutvalget (LMU) LMU initierer og følger opp saker som angår studentenes fysiske og psykososiale forhold ved institusjonen. LMU skal involveres i planleggingen av tiltak vedrørende læringsmiljøet og være delaktig i kvalitetsutviklingen av studentenes sikkerhet og velferd. Utvalget er lovfestet og rapporterer direkte til styret ved høgskolen. Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: - Involveres i utarbeidelse av undersøkelser knyttet til læringsmiljø, tilfredshetsundersøkelser (f.eks. læringsmiljø, første studieår opptak og mottak, se kvalitetsindikatorene kap 3.2) Doktorgradsutvalget på institusjons- og fakultetsnivå Doktorgradsutvalget på institusjonsnivå er rådgivende organ overfor institusjonsledelsen i strategiske spørsmål. Prorektor for FoU og internasjonalisering leder utvalget. Doktorgradsutvalget på fakultetsnivå er rådgivende overfor fakultetsledelsen/senterledelsen. Utvalget ledes av prodekan for FoU. 3.5 Tilsynssensor Tilsynssensordningen skal sikre at grader oppnådd ved HiOA holder høy kvalitet og følger standard sammenliknet med grader oppnådd ved andre UH- institusjoner. Tilsynssensor skal også evaluere helhet og sammenheng mellom vurderings- og arbeidsformer som benyttes, og vurdere om de er relevante for målsettingen som er satt for utdanningen. Ordningen skal sikre at studentenes kunnskaper og ferdigheter blir prøvet og vurdert på en upartisk og betryggende måte. 10

52 Tilsynssensors oppgaver er å føre tilsyn med gjennomførte vurderinger og vurderingsprosesser, og tilsyn med standarden på resultatene for derigjennom å gi fagmiljøene tilbakemeldinger som kan benyttes i det videre utdanningskvalitetsarbeidet. Det er egne retningslinjer for oppnevning og bruk av sensorer og tilsynssensorer ved HiOA. Viktigste milepæler som gjelder utdanningskvalitet: - Oktober: Sende tilsynsrapport til instituttleder. 3.6 Studentene Studentene har ansvar for å engasjere seg i arbeidet med forbedring av utdanningen og undervisningen på en konstruktiv måte. Studenter har rett til og ansvar for å delta aktivt i utviklingen av studier og læringsmiljø ved institusjonen gjennom aktiv deltakelse i studentevalueringer. Studenttillitsvalgte har en særskilt oppgave i å samarbeide med emneansvarlig i gjennomføring av studentevalueringer, dialogmøter, avtaler om gjennomføring av «klassens time» o.l. Studenttillitsvalgte skal bidra til at forslag fra studentevalueringene følges opp videre i styrer, råd og utvalg ved institusjonen og representere studentenes syn. Studentene kan selv ta initiativ til evaluering av emner. Studentene har krav på å få satt av tid til evaluering der emneansvarlig ikke er til stede dersom studentene ønsker det. 3.7 Prosess I prosessen skilles det mellom gjennomføring av spørreundersøkelser, datainnhenting, rapportering og analyse (Rapportering og analyse) og prosess for oppfølging gjennom dialog og tiltak for å bidra til gjensidig læring og videre kvalitetsutvikling i institusjonen. Prosessen skisseres i figuren under. Styret Institusjon Fakultet Oppfølging gjennom dialog og tiltak Institutt Rapportering og analyse Program Emne 3.8 Styringhjul Styringshjulet er det samlede styringshjulet og synliggjør hovedprosessene gjennom året. Det har en hovedvekt på rapportering og analyse i vårsemesteret, og på planlegging og i høstsemesteret. Det er 11

53 lagt vekt på dialog og oppfølging knyttet til både oppnådde resultater og i planleggingsprosessen, gjennom både dialog- og oppfølgingsmøter, styringsdialogmøter og medarbeidersamtaler. Mer utfyllende informasjon om styringshjulet framgår i vedlegg. Sept/Okt: Innspill og dialogmøter om plan og budsjett inkl kvalitetsutviklende tiltak Sept: Styringsdialogmøter Des: Styret behandler Plan og budsjett inkl kvalitetsutviklende tiltak Planlegging (Juli Des) Juli/aug: Opptak og mottak av nye studenter Januar: Tildelingsbrev til enhetene Rapportering og analyse (Jan Juni) Juni: Styreseminar om resultatoppnåel se og oppstart plan og budsjett Mars: Styret behandler Rapport og planer inkl kval.rapport April: Medarbeidersamtaler Apr-Juni: Dialog og oppfølging om resultatoppnåelse 4. Innhenting av dokumentert informasjon om kvalitet i utdanning og læringsmiljø 4.1 Evaluering av inntakskvalitet Hvert år initierer fellesadministrasjonen undersøkelser om førsteårsstudentenes tilfredshet med opptak (informasjon om høgskolens studietilbud i muntlig veiledning, i skriftlig materiale og på nettet) og mottak (studiestart/fadderuker og oppfølging i første studieår) (se kvalitetsindikatorer kap. 3.2) 4.2 Evaluering av rammekvalitet HiOA skal selv, eller ved å knytte seg til nasjonale undersøkelser, jevnlig evaluere det totale læringsmiljøet og studentenes tilfredshet med alle sider ved læringsmiljøet (fysisk, psykososialt og organisatorisk læringsmiljø). Fellesadministrasjonen er ansvarlig for koordinering av undersøkelsen. Evalueringene av læringsmiljø skal oppsummeres i læringsmiljøutvalgets (LMUs) årlige rapport til styret. 12

54 4.3 Evaluering av programkvalitet Evaluering av studieprogram gir studentene mulighet til å evaluere studiet i sin helhet. Studieprogram skal jevnlig evalueres av studentene. Hvert studentkull skal evaluere sitt studieprogram minimum én gang. Evalueringen kan enten foretas underveis i studieprogrammet, for eksempel i studentenens andre studieår eller på slutten. Det ligger forslag til utforming av studentevaluering av studieprogram i verktøykasse for evalueringer på HiOAs nettside (om verktøykasse se kap 7). 4.4 Evaluering av læringskvalitet og praksis som læringsarena Evaluering av læringskvalitet omfatter alle sider ved læring, med spesielt fokus på sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelsene i programplanen og undervisning og praksis som læringsarena, bruk av varierte læringsformer, og internasjonalisering. (se for øvrig kvalitetsindikatorene for detaljert oversikt). Evaluering av praksis som læringsarena er en viktig dokumentasjonskilde for informasjon om kvalitet i utdanningene. Det er opp til hver enkelt utdanning å lage et opplegg for evaluering av praksis som gir best mulig innsikt i hvordan praksis fungerer som læringsarena. Følgende elementer i evaluering av praksis skal være med: Praksisperioden kan enten evalueres underveis i praksisperioden eller i slutten av perioden (eller begge deler). En underveisevaluering skal fokusere på faglig innhold, kvalitet, relevans og veiledning, hvordan perioden har forløpt så langt, og eventuelt hvordan det skal gjøres forbedringer for perioden som er igjen. Evalueringer i slutten av praksisperioden oppsummerer hele perioden. Både praksisveileder og praksisstudent skal i sin evaluering oppsummere med forslag til tiltak for forbedringer. Resultatene av evalueringene av praksis som læringsarena skal danne en del av grunnlaget for utdanningenes årlige programrapporteringer. Forslag til tiltak fra evalueringene må tydeliggjøres i programrapportene. Det skal jevnlig utarbeides felles undersøkelser ledet av SPS på bakgrunn av data fra stud.data (database for studier av rekruttering og kvalifisering til profesjonell yrkesutøving). 4.5 Evaluering av samfunnsrelevans Studiets relevans for arbeidsliv og videre studier skal være tydelig beskrevet i programplanen og evalueres internt og eksternt. En skal også innhente tilbakemeldinger fra praksisfelt, tidligere kandidater/alumni og relevante samfunnsaktører. Det legges opp til at det skal foretas periodiske arbeidslivsundersøkelser og kandidatundersøkelser for studiene ved HiOA. Fellesadministrasjonen har det overordnede ansvaret for koordinering, igangsetting og oppfølging av slike undersøkelser. 13

55 4.6 Ekstern evaluering Det skal settes av midler på institusjonsnivå for ekstern evaluering av gradsstudier. Fakultetene skal hvert år foreslå gradsstudier til ekstern evaluering. Høgskolens faglige ledelse eller administrasjonen kan også selv fremme forslag: Administrasjonen fremmer saken for institusjonens studieutvalg, som fastsetter hvilket eller hvilke studietilbud som skal evalueres det påfølgende året. Forslag om studietilbud til ekstern evaluering må begrunnes. Det vises til egne retningslinjer for behandling av eksterne evalueringer. 4.7 Studentevaluering av emner Hensikten med evaluering av emner er at studentene evaluerer selve undervisningen og rammene for undervisningen, det vil si emneplanene og programplanenes læringsutbyttebeskrivelser, vurderingsformer og arbeidsformer. (Se også kvalitetsindikatorer, kap. 3.2 for eksempler på temaer for studentevalueringer.) Evaluering av emner kan enten foretas underveis i et emne, eller i slutten av et emne. Emner skal evalueres hver gang emnet går, men evalueringsmetoden er valgfri. På HiOAs nettsider om kvalitetssikring og kvalitetsarbeid er det en verktøykasse for evaluering av emner som skal brukes i evalueringsarbeidet (om verktøykasse se kap. 7). Fakultetene anbefales å lage en evalueringsplan med deltakelse fra emneansvarlig, ekstern sensor, tilsynssensor og studenter. Det er Instituttleders ansvar å utarbeide en slik plan. Resultatene av evalueringene skal gjøres kjent for alle involverte studenter. I rapporteringen fra studentevalueringene skal det komme fram hvilke konsekvenser evalueringen har fått i form av forslag til tiltak, og hvem/hvilken instans som har ansvar for videre arbeid med tiltakene, og når tiltak eventuelt kan iverksettes. Dersom studentene har hatt forslag til tiltak i evalueringene som ikke følges opp, skal dette komme fram av denne oppsummeringen. Mal for studentevalueringsrapporter ligger i verktøykasse for evalueringer på høgskolens nettsider om kvalitetssikring og kvalitetsarbeid. Evalueringsmetoder Det er opp til emneansvarlig i samarbeid med studentene å velge hensiktsmessig evalueringsmetode for emnet, både når det gjelder underveisevaluering og sluttevaluering. For å unngå evalueringstretthet, oppfordres det til at det legges vekt på variasjon i metodene som benyttes. I verktøykasse for evalueringer på HiOAs nettsider om kvalitetssikring og kvalitetsarbeid finnes oversikt over ulike evalueringsmetoder. 5. Rapportering 5.1 Programrapportering Et studieprogram er et studium med et definert innhold i henhold til programplan som fører fram til en avsluttende eksamen, grad eller yrkesutdanning. Et studieprogram må bestå av minst to emner. Det sentrale studieutvalget vedtar hvert år mal for programrapport. Malen vil inneholde krav til hvilke kvalitetsindikatorer det skal rapporteres på (se oversikt over kvalitetsindikatorer kap 3.2), som er den 14

56 sentrale felles delen av rapportmalen. Rapportmalen skal også ha rom for en «lokal» del som fakultetene selv kan utforme etter eget behov og omtale i rapport og planer. Programrapporten skal omfatte en oppsummering av hvilke tiltak som er gjennomført siden sist rapportering og hvilke tiltak som planlegges. Det skal også rapporteres om hvilke tilbakemeldinger fra studentene man har valgt å ikke ta til følge, og begrunnelsen for dette. Instituttleder har ansvaret for at det blir laget årlige programrapporteringer. Instituttleder kan delegere ansvaret for skriving av de enkelte programrapporter til studieleder. Instituttleder har også ansvar for oppsummering av programrapportene for instituttet. Instituttets rapport, med programrapportene som vedlegg, skal danne grunnlaget for fakultetets rapport på kvalitetsindikatorene i rapport og planer. Instituttenes arbeid med oppsummering av foregående studieårs evalueringer og utarbeidelse av programrapport er lagt til høstsemesteret. Programrapportene med vedlegg skal behandles av fakultetsstyret/studieutvalget ved fakultetet. Styret/studieutvalget ved fakultetet vurderer tiltak i programrapportene og hvordan de skal følges opp i fakultetets årsplan. Programrapportene publiseres på HiOAs nettsider. Hensikten er å ta vare på tidligere vurderinger og begrunnelser for tiltak til programrapportene som er lett tilgjengelig slik at det sikres en kontinuitet og forståelse for det kvalitetsarbeid som er blitt foretatt gjennom årene. Dette sikrer også at nye studenter får innblikk i hva tidligere kull har vært opptatt av og hva de har fått til. 5.2 Rapport om viderutdanningsemner Emner som er frittstående og som ikke inngår i et studieprogram, for eksempel videreutdanningsemner/oppdragsemner, skal også rapporteres i en årlig rapport til instituttleder. På samme måten som det utarbeides mal for programrapporter, vil det også årlig utarbeides mal for enkeltemnerapporter. 5.3 Rapport på kvalitetsindikatorene i rapport og planer Fakultetenes årlige rapport på kvalitetsindikatorene i rapport og planer skal ta utgangspunkt i instituttenes programrapporter. Studieavdelingen sammenfatter delene i rapport og planer som omfatter utdanningsvirksomheten. 5.4 Tilsynssensorrapport Tilsynssensorrapporten skal legges fram årlig for fagområdene eller andre områder tilsynssensor er oppnevnt for. I rapporten skal det framkomme hvilke emner, studieprogram eller fagområder rapporten gjelder for, hvordan tilsynet har vært gjennomført og om bakgrunnsinformasjonen har vært tilstrekkelig for å kunne gjennomføre tilsynet på en tilfredsstillende og god måte. Rapporten skal videre inneholde: - evaluering av arbeidet som er gjort ved emner/studieprogram/fagområde knyttet til læringsutbyttebeskrivelsene, undervisning, pensum o.l., - evaluering av vurderingsordningen, vurderingsprosessen, karaktersettingen og nivået på emner/studieprogram/fagområde innenfor tilsynsområdet. 15

57 I tillegg skal det redegjøres for drøftinger som er gjort med fagmiljøet underveis og hvilke anbefalinger tilsynssensor vil gi fagmiljøet i dets videre arbeid med vurderingsordningene og standarden på studietilbudet. 6. Oppfølging Prosessgjennomføring krever at evalueringene følges opp med forslag til tiltak som hever kvaliteten i utdanninger og læringsmiljø. Tilbakemeldinger og resultater vurderes og analyseres, og det foreslås tiltak som er med på å øke kvaliteten i emner, studieprogram, og læringsmiljø. Prioriterte tiltak kommuniseres med involverte studenter, det lages en oppfølgingsplan på kort og på lang sikt med tydeliggjøring av hvem som har ansvar for oppfølging i de ulike ledd i linja. Kvalitetsarbeidet har fire hovedfaser. Planlegging Forbedring Gjennomføring Analyse og Vurdering Prosessgjennomføring forutsetter at hver KS-prosess tilordnes en «Prosesseier» med ansvar for kvalitetsanalyse og -utvikling knyttet til definerte kvalitetsindikatorer. Avvik Avvik som avdekkes gjennom evalueringer av emner og program, skal følges opp på lavest mulig nivå. Tiltak for håndtering av avvik skal kommuniseres med de involverte parter. Det skal lages oppfølgingsplan med tydeliggjøring av hvem som har ansvaret for oppfølging og det skal rapporteres tilbake til de som har meldt avviket hva som blir gjort i saken. Se også retningslinjer for håndtering av klager på undervisning og veiledning på HiOAs nettsider. 7. Verktøy HiOAs nettsider HiOAs nettsider skal bidra til åpenhet og tilgjengeligjøring av dokumentasjon, sentrale bestemmelser og vurderinger i kvalitetsarbeidet. I tillegg skal nettsidene bidra til stimulans i kvalitetsarbeidet på studiene. Både studenter og ansatte skal finne tips og råd om gjennomføring av aktiviteter og evalueringer: HiOAs nettsider om utdanningskvalitet og kvalitetsarbeid skal fungere som verktøy og ressurs for aktørene. Verktøykasse for evalueringer På nettsiden finner aktørene en samling av nyttige maler for rapporteringer, «verktøykasse» for studentevalueringer, oversikt over HiOAs avvikssystem, aktuelle utvalg, beskrivelse av rolle og ansvarsfordelinger i kvalitetssikringssystemet og oversikt over aktuelle arrangementer som har tilknytning til kvalitetsarbeid og kvalitetskultur. 16

58 8. Priser HiOA deler ut studiekvalitetspris, FoU-pris, formidlingspris og internasjonaliseringspris. Studiekvalitetspris Studiekvalitetsprisen tildeles medarbeidere og fagmiljøer som har gjort en markert innsats for å utvikle kvaliteten i et studieprogram. Kvalitetsarbeid som bygger opp om høgskolens profesjonsprofil vektlegges. Prispengene skal brukes til tiltak som fremmer studiekvalitet ved fakultetet. FoU-pris FOU-prisen tildeles en medarbeider eller et fagmiljø som har utmerket seg ved forskning eller utviklingsarbeid av meget høy kvalitet. Prispengene skal nyttes til tiltak som bidrar til ytterligere styrking av pristakerens FoU-miljø Formidlingspris Formidlingsprisen deles ut til medarbeidere og fagmiljøer som aktivt har formidler fagkunnskap på en framragende måte til samfunns- og arbeidsliv. Prispengene skal nyttes til tiltak som styrker fagmiljøets profilering og formidlingsvirksomhet. Internasjonaliseringspris Internasjonaliseringsprisen skal styrke kvaliteten på arbeidet med internasjonalisering ved høgskolen, og tildeles en medarbeider eller et fagmiljø som har gjort en særlig innsats i internasjonaliseringsarbeidet. Prispengene skal nyttes til tiltak som fremmer internasjonalisering i fagmiljøet eller ved fakultetet. 17

59 Prosjekt ny faglig organisering ved Fakultet for helsefag Bakgrunn UTKAST 14.oktober 2013 Fakultet for helsefag (HF) tilbyr per i dag sykepleierutdanning ved to forskjellige institutter. Årsaken til dette er at fakultetets utdanninger kommer fra det som tidligere var to ulike høgskoler, og dette kan således betraktes som en "rest" fra de tidligere institusjonene. HiOAs ledelse har i styringsdialogmøter og i andre sammenhenger gitt tydelige signaler til fakultetsledelsen om at de «like utdanningene» samles i ett institutt. De like utdanningene som har vært drevet og drives ved to institutter på HF er: Bachelorutdanning i sykepleie og videreutdanning i psykisk helsearbeid. Videreutdanning i operasjonssykepleie ved Institutt fro sykepleie (SP) og Institutt for helse, ernæring og ledelse (HEL) er allerede slått sammen. Høgskole- og fakultetsledelsen anser at det nå er tid for å vurdere hva som vil være en god organisering av et institutt som favner sykepleierutdanningene og -fagmiljøene ved de to studiestedene. Hvilken organisering vil i størst grad bidra til å oppfylle våre viktigste strategiske mål, dvs. bidra til solide forskningsmiljøer som oppnår resultater, og utdanninger med lite frafall, god kvalitet og høy grad av relevans for arbeidslivet? Bachelor i Facility Management, ved Institutt for helse, ernæring og ledelse (HEL), er et nytt studium med sterkt fokus på ledelse. Studiet bygger på Nasjonalt råd for økonomisk-administrativ utdanning (UHR) sin rammeplan for økonomiskadministrative studier. Studiet inneholder derfor en rekke emner som er mer eller mindre like emner som inngår i bachelorstudiet i økonomi og administrasjon som tilbys ved Fakultet for samfunnsfag (SAM). SAM har et sterkt fagmiljø innen ledelse, og ved en sammenslåing kan man oppnå faglige synergieffekter. Fakultetsledelsen, sammen med studieleder ved Facility Management, og instituttleder ved HEL vært i dialog med SAM, som har vist seg å være positive til at Facility Management slås sammen med utdanninger på SAM. Planene har støtte fra høgskolens ledelse. Dette er bakgrunnen for at fakultetsledelsen nå igangsetter et prosjekt som skal se på hva som er en hensiktsmessig faglig organisering av utdanningene og fagmiljøene ved SP og HEL når sykepleierutdanningene ved de to instituttene skal samles i ett institutt. Prosjektet vil inneholde to delprosjekter: 1. Sammenslåing av Facility Management med ett av instituttene ved SAM og som gir en organisering som legger til rette for faglige synergieffekter. (Må avklares med dekan ved SAM).

60 2. Hva vil være en god faglig organisering av utdanningene og fagmiljøene ved Institutt for sykepleie (SP) og HEL (minus Facility Management) når sykepleierutdanningene skal samles på ett institutt. Fakultets- og høgskoleledelsen er opptatt av å opprettholde studie- og arbeidsmiljøene på studiested Kjeller og ser derfor for seg at utdanninger, forskingsaktivitet og arbeidsplasser som per i dag befinner seg på studiested Kjeller i utgangspunktet fortsatt skal være lokalisert på Kjeller. Fakultetets utdanninger på studiested Kjeller har over tid hatt et godt samarbeid med kommune- og spesialisthelsetjenesten på Romerike. Det er viktig at dette samarbeidet videreføres. Organisering av prosjektet Prosjektet består av to delprosjekter: a. Sykepleie på ett institutt b. Facility Management til SAM Styringsgruppe for delprosjekt a) vil være ledergruppen på HF. Styringsgruppe for prosjekt b) vil være ledergruppen ved SAM, samt dekan og fakultetsdirektør ved HF. (Må avklares med dekan på SAM). Prosjektene koordineres fra administrasjonen. Delprosjekt A) Sykepleie på ett institutt Mandat Arbeidsgruppen skal: - Vurdere følgende to alternativer: Alternativ 1) SP og HEL (med unntak av Facility Management) samles i ett institutt Alternativ 2) SP og bachelor i sykepleie fra HEL samles i ett institutt og bachelor- og masterprogrammet i samfunnsernæring, masterprogram i helse og empowerment, videreutdanning/kommende masterprogram i helsesøsterfag og videreutdanning/kommende masterprogram i jordmorfag samles i ett nytt institutt (institutt "X"). - Vurdere begge alternativene mht. risiki og muligheter hva angår faglig aktivitet (utdanning og FoU), organisering og økonomi.

61 - Foreslå modeller for intern organisering ved de tre instituttalternativene ( SP + HEL (minus Facility Management), SP + bachelor i sykepleie ved HEL, og institutt "X".). Arbeidsgruppens sammensetning - Fire uf-tilsatte - to fra SP og to fra HEL. En fra hvert institutt utpekes av tjenestemannsorganisasjonene. - To studieledere - en fra hvert institutt - Ett administrativt medlem som også fungerer som sekretær Dekan utpeker leder for arbeidet. Delprosjekt B) Facility Management til SAM NB: Skal avklares i samarbeid med SAM. Mandat Arbeidsgruppen skal: - Utrede muligheter og risiki ved en sammenslåing av FM og enheter ved SAM når det gjelder faglig aktivitet, organisering og økonomi - Foreslå institutt tilhørighet og intern organisering av aktuelt institutt mht. studielederområder Arbeidsgruppens sammensetning - Fire uf-tilsatte - to fra HEL og to fra SAM, hvorav en fra hver enhet utpekes av tjenestemannsorg. - Studieleder ved Facility Management og en institutt- eller studieleder fra SAM - Ett administrativt medlem som også fungerer som sekretær Dekanene ved SAM og HF utpeker en leder for arbeidet. Tidsplan - Frist for avklaring av mandat og arbeidsgrupper: 1. november Datoer for personalmøter med berørte parter: 5. og 6. november - Løpende orienteringer på fakultetsstyremøter og ledermøter/styringsgrupper

62 - Innlevering av rapport fra alle delprosjektene: 1. juni Sak på Fakultetsstyremøter: høsten Sak til Høgskolestyret: høsten Implementering fra 1. august 2015

63 UTKAST Notat Dato: Saksnr./arkivnr.: Til: Seksjon for analyse og kvalitetsutvikling Fra: Claudia Steidl Talgo Fakultet for helsefag Orientering om oppstart av studietilbud i Sandvika Fakultet for helsefag ønsker å informere om oppstart av et bachelorstudium i sykepleie fra høsten 2014 ved Kunnskapssenteret Sandvika. Fakultetet anmoder Seksjon for analyse og kvalitetsutvikling om å legge saken fram for høgskolens studieutvalg som en orienteringssak (ev. meldingssak). HiOA, Bærum kommune og Entra inngikk en samarbeidsavtale i 2011, der høgskolen forpliktet seg til å bidra til «å etablere et kraftfullt kunnskapssenter som tilbyr økt kunnskap til befolkningen generelt og Bærum kommunes ansatte spesielt. Senteret skal også være en arena for samarbeid mellom partene og andre aktører om innovative løsninger for kommunale tjenester.» (Visjon fra avtalen). I tråd med denne avtalen har institutt for sykepleie (SP) gått i dialog med kommunen og vil tilby bachelorutdanning i sykepleie fra høsten 2014 i det nye Kunnskapssenteret. Dette kommer i tillegg til bachelorstudium i vernepleie, som tilbys der fra før. Bachelorstudiet er identisk med utdanningen som tilbys i Pilestredet, dvs. at den følger programplanen som ble godkjent Det er etablert arbeidsgrupper som skal se på muligheten for å tilby en større andel e-læring (videooverføring etc.) og det jobbes med mer tverrfaglige praksisplasser for å imøtekomme Stm. 13, Samhandlingsreformen. Læringsutbyttene vil dog være helt identiske. Høgskolen har garantert institutt SP 15 nye studieplasser fra høsten 2014, og dersom det ikke er mulig å få flere nye studieplasser innen oppstart (dette søkes om i budsjett 2014) vil de resterende 15 tas fra instituttets sykepleieutdanning i Pilestredet. Det skal altså tilbys 30 heltidsplasser via Samordna opptak, med studiested Sandvika. Studentene vil ha noe undervisning (blant annet ferdighetstrening) i Pilestredet og ha tilgang til både læringsressurssenter og annen infrastruktur ved hele høgskolen (dvs. begge studiestedene). Kommunen tilbyr egen administrasjon i kunnskapssenteret, som høgskolen skal bidra finansielt til. I dag er bibliotekansatte i Sandvika en dag i uken, og det er en ansatt fra HFs studieadministrasjon til stede hele uken. Det jobbes med konkretisering av andre tilbud, men det er ikke avklart per dag dato. Med vennlig hilsen Nina Waaler Kristin Nordseth Høgskolen i Oslo og Akershus Postadresse: PB. 4 St. Olavsplass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 46. Telefon: , postmottak@hioa.no

64 Til fakultetsstyret Dato: 15. oktober 2013 VEDTAKSSAK Saksnr.: FSHF-sak 19/2013 Journalnr.: 2013/2590 Saksbehandler: Stefan André Johnsen ØKONOMISK RAPPORT PR FAKULTET FOR HELSEFAG FORSLAG TIL VEDTAK: Fakultetsstyret tar saken til etterretning SAKSFRAMSTILLING: Del 1: Regnskap med vurderinger pr Tabell 1 regnskapsoversikt pr Vedlagte tabell 1 viser en økonomisk oversikt pr for Fakultet for helsefag Virksomheten er inndelt i: Ordinær virksomhet - virksomhet finansiert av bevilgning fra KD Ordinær virksomhet prosjekter - virksomhet finansiert av bevilgning fra KD organisert som prosjekter (enten som egne HF/HiOA interne øremerkinger eller øremerkinger fra KD) Bidragsfinansiert virksomhet. Her inngår virksomhet som helt eller delvis er finansiert med bidrag fra andre statlige etater (inkl Norges forskningsråd), andre departement, kommunale og fylkeskommunale etater, EU, organisasjoner, næringsliv og private. Oppdragsfinansiert virksomhet. Oppdrag skal være fullfinansiert fra oppdragsgiver. Det er kun oppdragsfinansiert virksomhet som kan generere eksternt resultat og kan bidra til opparbeidelse av virksomhetskapital. Høgskolen i Oslo og Akershus side 1

65 Ordinær virksomhet Ordinær virksomhet - prosjekter Bidragsfinansiert virksomhet Oppdragsfinansiert virksomhet Totalt Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Avvik Regnskap Budsjett Driftsinntekter Rammebevilgning fra KD Tilskudd fra NFR Tilskudd fra EU Annen bidragsfinansiert aktivitet 1) Oppdragsfinansiert aktivitet Andre driftsinntekter Sum driftsinntekter Driftskostnader Lønnskostnader Kostnader knyttet til anleggmidler 2) Driftskostnader Sum driftskostnad Ordinært driftsresultat 3) Restmidler gr 2 prosj. rekr.stip Andre restmidler gr 2 prosj Resultat korr. for ørem. restmidler ) Her inngår andre departement, statlige forvaltningsorgan og andre bidrag. 2) Viser kostnader knyttet til anleggsmidler netto (omfatter konti i klasse 3 og 6 knyttet til aktivering og avskrivning av anleggsmidler, samt direkte kostnadsføring (gjelder ved,,,, poolaktivering)). 3) Ordinært resultat viser: -Kolonne "Ordinær virksomhet": innsparing/overskridelse i perioden. -Kolonne "Ordinær virksomhet - prosjekter": Avregning mot balanse - merforbruk dekkes av avsatte midler (evt fremføres) på balansen. Mindreforbruk avsettes på balansen -Kolonne "Bidragsprosjekter": Avregning mot balanse - merforbruk dekkes av avsatte midler (evt fremføres) på balansen. Mindreforbruk avsettes på balansen -Kolonne "Oppdragsprosjekter": Resultat fra oppdragsfinansiert virksomhet Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

66 1.2 vurderinger til regnskapet for ordinær virksomhet Ordinær virksomhet: Vurdering av situasjonen pr for fakultetet samlet Avviksforklaring for fakultetet samlet: Fakultet for helsefag har pr et mindreforbruk på 22,51 mill. kr. i forhold til budsjett. Fakultetet budsjetterte med et merforbruk på 3,31 mill. kr. for perioden, ved disponering av tidligere års akkumulerte resultat. Dette medfører et mindreforbruk på 19,19 mill. kr i forhold til samlede inntekter. Overordnet kan avviket i forhold til budsjett forklares med følgende punkter: Fakultetet har et mindreforbruk på kr 6,78 mill. kr. som skyldes omlegging av regnskapsføringen for internt finansierte prosjekter. De innsparte midlene er planlagt brukt til å gjennomføre disse interne prosjektene i tredje tertial 2013 og påfølgende år. Grunnet feil informasjon fra økonomi sentralt er denne omleggingen budsjettert i tredje tertial, noe som medfører at for året som helhet vil dette avviket reduseres betraktelig. Samlede lønnskostnader ble 6,73 mill. kr. lavere enn budsjettert. 4,43 mill. kr. av dette skyldes at fakultetet kun budsjetterer NAV-refusjoner som er kjent ved budsjetteringstidspunktet. Bakgrunnen for denne rutinen er at fakultetet forutsetter at det alltid tas inn vikarer ved fravær som utløser NAV-refusjoner, men det viser seg at stillingene som oftest blir holdt helt eller delvis vakante. I tillegg er det en mindre effekt av Høgskolens omlegging av regnskapsrutinene for NAV-refusjoner. Manglende budsjettering av periodisering av variabel lønn ved årsskiftet vises som en innsparing pr annet tertial tilsvarende 1,32 mill. kr. Dette vil nulles ved kommende årsskifte. Forsinkelser i innkjøp av utstyr og oppstart av strategiske tiltak påvirker regnskapet tilsvarende et mindreforbruk på 4,34 mill. kr. Når det gjelder investeringer har fakultetet satt av en felles utstyrspott, og kartlagt fremtidige behov for anskaffelse av utstyr. Bruken av strategimidler og små driftsmidler viser et relativt stort etterslep i forhold til planlagt aktivitet pr annet tertial, til tross for tidlige fordelinger/tildelinger til enheter og tilsatte. Fakultetet regner likevel med at dette vil hente seg delvis inn i løpet av tredje tertial. Situasjonen for instituttene fra tidligere Avdeling for helsefag: Pr var akkumulert underskudd fra tidligere Avdeling for helsefag redusert til 13,15 mill. kr. inklusive opptjent virksomhetskapital. I 2013 tilbakebetaler enhetene fra tidligere avdeling HF tilsammen 1,61 mill. kr av underskuddet, som er i følge oppsatt plan. Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

67 I tillegg viser prognosen for årets resultat for enhetene fra tidligere Avdeling for helsefag en innsparing i forhold til budsjett på 2,37 mill. kr. Dette medfører at prognosen for akkumulert underskudd for tidligere avdeling for helsefag er på 9,17 mill. kr. ved utgangen av Dette medfører at institutt RT i følge prognosen vil ha tilbakebetalt hele sin andel av underskuddet i løpet av tredje tertial, drøyt fire år før fristen. Prognose for årets resultat for Fakultet for helsefag: Prognosen for årets resultat er et mindreforbruk i forhold til budsjett på 12,8 mill. kr. Fakultetet har budsjettert et merforbruk på 0,14 mill. kr i forhold til samlede inntekter Dette medfører en prognose på årets resultat som et mindreforbruk på 12,66 mill. kr. I forhold til samlede inntekter. Prognosen er ikke inkludert nettoeffekten av omleggingen av regnskapsføringen av internfinansierte prosjekter. Det anslås at disse vil påvirke ordinær drift tilsvarende et ytterligere mindreforbruk i intervallet 2-4 mill. kr Ordinær virksomhet: vurdering av situasjonen pr for dekanat, felleskostnader, små driftsmidler og PhD i helsevitenskap Regnskap Budsjett Avvik Rammebevilgning fra KD Andre driftsinntekter Sum inntekter Lønnskostnader Kostnad knyttet til anleggsmidler Driftskostnader Sum kostnader Resultat ordinær drift Dekanat, felleskostnader, små driftsmidler og PhD i helsevitenskap har pr et mindreforbruk på 9,36 mill. kr. i forhold til budsjett. Dette mindreforbruket inkluderer kr 6,78 mill. kr. som skyldes omlegging av regnskapsføringen for internt finansierte prosjekter. Grunnet feil informasjon fra økonomi sentralt er denne omleggingen budsjettert i tredje tertial, noe som medfører at for året som hehlet vil dette avviket reduseres betraktelig. Etterslep i bruk av smådriftsmidler vises som et mindreforbruk på 0,71 mill. kr. Felleskostnader har et mindreforbruk på 0,58 mill. kr., i hovedsak på grunn av at det er kjøpt inn lite kontorrekvisita, kopipapir og AV-utstyr. Det vil være rom for å redusere budsjettet til disse postene neste år. Prognosen for året er et mindreforbruk i forhold til budsjett på 1,50 mill. kr. Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

68 1.2.3 Ordinær virksomhet: vurdering av situasjonen pr for strategitiltak Regnskap Budsjett Avvik Rammebevilgning fra KD Andre driftsinntekter Sum inntekter Lønnskostnader Kostnad knyttet til anleggsmidler Driftskostnader Sum kostnader Resultat ordinær drift Strategitiltak har pr et mindreforbruk på 1,86 mill. kr. i forhold til budsjett. Mindreforbruket skyldes at igangsetting av tiltak kommer sent i gang, og at regninger blir bokført mot slutten av året eller påfølgende år. Denne tendensen har også vært gjeldene tidligere budsjettår. Prognosen for året er et mindreforbruk i forhold til budsjett på 1,20 mill. kr Ordinær virksomhet: vurdering av situasjonen pr for investeringer Regnskap Budsjett Avvik Rammebevilgning fra KD Andre driftsinntekter Sum inntekter Lønnskostnader Kostnad knyttet til anleggsmidler Driftskostnader Sum kostnader Resultat ordinær drift Investeringer har pr et mindreforbruk på 1,52 mill. kr. i forhold til budsjett. Våren 2013 ble det gjort en kartlegging av den totale utstyrsparken ved fakultetet. På grunnlag av denne kartleggingen er det blitt utarbeidet en plan for bruken av utstyrsmidlene i 2013, samt behov for utskifting av utstyr på fakultetet de kommende år. Da større anskaffelser av utstyr tar lang tid, er det pr annet tertial ikke bokført noen større investeringer. Nytt røntgenlaboratorium er i ferd med å installeres ved radiografutdanningen, dette bokføres i tredje tertial. Administrasjonen håper å få gjennomført et fåtall større innkjøp i tredje tertial. Prognosen for året er et mindreforbruk i forhold til budsjett på 1,00 mill. kr Høgskolen i Oslo og Akershus side 5

69 1.2.5 Ordinær virksomhet: vurdering av situasjonen pr for Administrasjonen: Regnskap Budsjett Avvik Rammebevilgning fra KD Andre driftsinntekter Sum inntekter Lønnskostnader Kostnad knyttet til anleggsmidler Driftskostnader Sum kostnader Resultat ordinær drift Administrasjonen har pr et mindreforbruk på 2,10 mill. kr. i forhold til budsjett. Mindreforbruket på lønnskostnader utgjør 1,81 mill. kr. Av dette utgjør planlagte stillinger som ikke er besatt 1,14 mill. kr. Vakanser grunnet permisjoner uten lønn, sykdom og foreldrepermisjon hvor det ikke er tilsatt vikarer utgjør 0,73 mill. kr. Resterende mindreforbruk ligger på deltagelse i kurs og seminar, samt tjenestereiser. Aktiviteten har vært lav første halvår, men det er planlagt seminarer i høst og kostnader vil påløpe i 3. tertial. Prognosen for året er et mindreforbruk i forhold til budsjett på 2,50 mill. kr Ordinær virksomhet: vurdering av situasjonen pr for Institutt for sykepleie (SP) Regnskap Budsjett Avvik Rammebevilgning fra KD Andre driftsinntekter Sum inntekter Lønnskostnader Kostnad knyttet til anleggsmidler Driftskostnader Sum kostnader Resultat ordinær drift Institutt for sykepleie har et mindreforbruk pr på 1,03 mill. kr. i forhold til budsjett. Andre driftsinntekter er 0,39 mill. kr. høyere enn budsjettert. Dette skyldes at lønnsrefusjon til to forskningsgruppeledere ikke er budsjettert. I tillegg at noen tilskudd kommer tredje tertial. Høgskolen i Oslo og Akershus side 6

70 Mindreforbruket på andre driftskostnader på 0,94 mill. kr. skyldes noe redusert innkjøp på SFenheten(normalt for perioden), økte budsjettmidler til seminarer hvor tiltak ikke er igangsatt og mindre leie av undervisningslokaler. I tillegg er en post doc stilling avsluttet 1,5 år før tiden. Avsatte midler er ført tilbake til instituttet for ny tildeling. Lønnskostnader er høyere enn budsjettert med 0,30 mill. kr grunnet manglende budsjettering på flere midlertidige stillinger fra Avviket på lønnskostnader vil øke med ca 0,60 mill. kr tredje tertial. Prognosen for 2013 viser et mindreforbruk i forhold til budsjett på om lag 0,40 mill. kr. Da det er budsjettert med et merforbruk på 2,74 mill.kr. for 2013 gir dette en prognose tilsvarende et merforbruk på 2,34 mill. kr. i forhold til årets inntekter Ordinær virksomhet: vurdering av situasjonen pr for Institutt for helse, ernæring og ledelse (HEL) Regnskap Budsjett Avvik Rammebevilgning fra KD Andre driftsinntekter Sum inntekter Lønnskostnader Kostnad knyttet til anleggsmidler Driftskostnader Sum kostnader Resultat ordinær drift Institutt for helse, ernæring og ledelse har et mindreforbruk pr på 3,71 mill. kr. i forhold til budsjett. Mindreforbruk på 3,7 mill skyldes i all hovedsak besparelser på fastlønn gjennom stillingsutsettelser, utsatte tilsettinger ved avgang og refusjon av sykepenger for å møte utfordringene med en forventet lavere budsjettramme for Fra juli til august har spesielt variabel lønn blitt redusert i tillegg til at det har blitt refundert en del sykepenger. Det er blitt tilsatt i flere stillinger fra 1.8 men fortsatt spares det inn på fastlønn. Variable lønninger vil sannsynligvis øke igjen utover semesteret. I tillegg vil man se en del kostnader knyttet til oppgradering av øvingsposten på grunn av økning fra 12 til 18 grupper grunnet den store økningen i studieplassene. Man forventer ikke den samme økningen i mindreforbruk siste tertial, men det er ennå ikke overført midler for hovedtillitsvalgt og Veiledning og coaching. Mindreforbruket skal brukes til å gjøre en bevisst omfordeling av ressurser direkte inn i universitetssatsningen det jobbes med å utlyse en postdoc eller en stipendiatstilling ved hjelp av dette mindreforbruket. Høgskolen i Oslo og Akershus side 7

71 Prognosen for 2013 viser et mindreforbruk i forhold til budsjett på om lag 4,00 mill. kr. Da det er budsjettert med et merforbruk på 1,40 mill.kr. for 2013 gir dette en prognose tilsvarende et mindreforbruk på 2,6 mill. kr. i forhold til årets inntekter Ordinær virksomhet: vurdering av situasjonen pr for Institutt for fysioterapi (FYS) Regnskap Budsjett Avvik Rammebevilgning fra KD Andre driftsinntekter Sum inntekter Lønnskostnader Kostnad knyttet til anleggsmidler Driftskostnader Sum kostnader Resultat ordinær drift Institutt for fysioterapi har pr et mindreforbruk på 1,34 mill. kr. i forhold til budsjett. Instituttet har et stort fokus på å holde kostnadene nede for ikke å øke det akkumulerte underskuddet. Mindreforbruket pr annet tertial har fremkommet ved å holde tilbake tilsettinger av vikarer ved midlertidige vakanser og frikjøp til FoU-prosjekter, samt en ytterligere reduksjon i bruk av timelærere. Prognosen for 2013 viser et mindreforbruk i forhold til budsjett på om lag 0,90 mill. kr Ordinær virksomhet: vurdering av situasjonen pr for Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag (EO) Regnskap Budsjett Avvik Rammebevilgning fra KD Andre driftsinntekter Sum inntekter Lønnskostnader Kostnad knyttet til anleggsmidler Driftskostnader Sum kostnader Resultat ordinær drift Institutt for ergoterapi og ortopediingeniørfag har pr et mindreforbruk på 0,16 mill. kr i forhold til budsjett. Høgskolen i Oslo og Akershus side 8

72 Instituttet har merforbruk i henhold til budsjett både på området for lønn og drift. Merforbruket på lønn skyldes en utestående lønnsrefusjon på 0,130 mill. kr. som ikke er bokført pr. 2. tertial. Mindreforbruket for instituttet totalt skyldes i hovedsak inntekt i forbindelse med prosjektarbeid. Prognosen for året er et mindreforbruk i forhold til budsjett på 0,30 mill. kr Ordinær virksomhet: vurdering av situasjonen pr for Institutt for radiograf og tannteknikk (RT) Regnskap Budsjett Avvik Rammebevilgning fra KD Andre driftsinntekter Sum inntekter Lønnskostnader Kostnad knyttet til anleggsmidler Driftskostnader Sum kostnader Resultat ordinær drift Institutt for radiograf og tannteknikk har pr et mindreforbruk på 0,37 mill. kr. i forhold til budsjett. Mindreforbruket skyldes i hovedsak at det er holdt tilbake tilsettinger av vikarer når det har oppstått midlertidige vakanser. Prognosen for året er et mindreforbruk i forhold til budsjett på 0,60 mill. kr Ordinær virksomhet: vurdering av situasjonen pr for Institutt for farmasi og bioingeniørfag (FB) Regnskap Budsjett Avvik Rammebevilgning fra KD Andre driftsinntekter Sum inntekter Lønnskostnader Kostnad knyttet til anleggsmidler Driftskostnader Sum kostnader Resultat ordinær drift Høgskolen i Oslo og Akershus side 9

73 Institutt for farmasi og bioingeniørfag har pr et mindreforbruk på 0,65 mill. kr i forhold til budsjett. Mindreforbruket skyldes hovedsakelig 0,15 mill. kr. i NAV refusjoner, 0,12 mill.kr. for forskningsgruppe-ledere som ikke er benyttet ennå og ca 0,20 mill. kr. i midlertidige vakanser, i tillegg til et lønnsoppgjør lavere enn budsjettert. Dette motvirkes delvis av merforbruk på sensorer på 0,15 mill. kr. Det er et mindreforbruk i innkjøp av undervisningsmateriell på 0,16 mill. kr. Dette kan ses i lys av et stort fokus på å holde kostnadsnivået nede, blant annet ved at en får undervisningsmateriell som er utgått på dato fra samarbeidspartnere i næringslivet. Prognosen for året er et mindreforbruk i forhold til budsjett på 0,4 mill. kr Ordinær virksomhet: vurdering av situasjonen pr for fellesfag og felleskostnader tilknyttet instituttene FYS, EO, RT og FB Regnskap Budsjett Avvik Rammebevilgning fra KD Andre driftsinntekter Sum inntekter Lønnskostnader Kostnad knyttet til anleggsmidler Driftskostnader Sum kostnader Resultat ordinær drift Fellesfag og felleskostnader tilknyttet instituttene FYS, EO, RT og FB har pr et mindreforbruk på 0,53 mill. kr. i forhold til budsjett. Avviket skyldes i hovedsak et postdoktorstipend på 0,74 mill. kr. som står ubrukt(mindreforbruk) og en faktura pålydende 0,39 mill. kr for husleie for anatomi som kom tidligere enn budsjettert (merforbruk). Prognosen for året er balanse i forhold til budsjett. Høgskolen i Oslo og Akershus side 10

74 Ordinær virksomhet: vurdering av situasjonen pr for Institutt for atferdsvitenskap (AV) Regnskap Budsjett Avvik Rammebevilgning fra KD Andre driftsinntekter Sum inntekter Lønnskostnader Kostnad knyttet til anleggsmidler Driftskostnader Sum kostnader Resultat ordinær drift Institutt for atferdsvitenskap har pr et merforbruk på 0,13 mill. kr. i forhold til budsjett. Merforbruket skyldes i all hovedsak en ekstraordinær tilbakebetaling til NKS og en feilbudsjettering av inntekt ifm veiledning og coaching i på hhv 0,56 mill og 0,23 mill. Inntekten er ennå ikke kommet inn, men vil bli fakturert i 3.tertial når kontrakten er på plass. Det er samtidig budsjettert en overføring til LUI for arbeid inn i VIP i 2.tertial som ennå ikke er ført. Denne utgjør ca 0,20 mill. Årsaker til reduksjonen i merforbruket er i tillegg til den manglende internfakturaen besparelser på lønn, spesielt variabel lønn i august, i tillegg til at det er brukt mindre til undervisningsmateriell og kompetanseheving enn budsjettert. Trykningsutgiftene er noe høyere enn budsjettert. Prognosen for 2013 viser balanse i forhold til budsjett. Da det er budsjettert med et merforbruk på 2,15 mill.kr. for 2013 gir dette en prognose tilsvarende et merforbruk på 2,15 mill. kr., i forhold til årets inntekter. 1.3 Ordinær virksomhet prosjekter: vurdering av situasjonen pr for fakultetet samlet Regnskapet viser et merforbruk på 8,03 mill. kr i forhold til budsjett. Dette skyldes hovedsakelig følgende punkter: Omlegging av regnskapsføring for internt finansierte prosjekter vises som et merforbruk på prosjektene tilsvarende 6,78 mill. kr. De fleste internt finansierte prosjekter vil fra og med tredje tertial regnskapsføres som ordinær drift. Midler til en postdoc-stilling var planlagt overført til prosjekt i første tertial fra felleskostnader for FB, EO, RT og FYS. Da dette prosjektet ikke er satt i gang vises det som et merforbruk i regnskapet på 0,74 mill. kr. Forsinkelse i utbetalinger og overføring av siste tildeling av samarbeidsmidler. Dette vises som en innsparing i forhold til budsjett på om lag 0,67mill. kr. Høgskolen i Oslo og Akershus side 11

75 1.4 Bidragsfinansiert virksomhet: vurdering av situasjonen pr for fakultetet samlet Ordinært resultat/avvik for bidragsfinansiert virksomhet pr viser et merforbruk på 0,49 mill. kr. Dette tilsvarer beløpene som er gitt i interne tilskudd til prosjektene, samt prosjekter der det er påløpt kostnader ut over avtalt bidragsbeløp. Omfanget av bidragsfinansiert aktivitet ble 1,18 mill. kr. lavere enn planlagt. 1.5 Oppdragsfinansiert virksomhet: vurdering av situasjonen pr for fakultetet samlet Inntekter og kostnader i forbindelse med oppdragsfinansiert virksomhet vil alltid gå i balanse for aktive prosjekter, da inntektene periodiseres etter kostnadene. Forskuddsbetaling fra kunder regnes som leverandørgjeld, etterskuddsbetaling regnes som kundefordringer. Fakultetet har en svært liten oppdragsfinansiert virksomhet. Hovedtyngden av aktiviteten ligger innenfor undervisningsoppdrag. Omfanget av oppdragsfinansiert aktivitet ble 0,23 mill. kr. høyere enn budsjettert. Høgskolen i Oslo og Akershus side 12

76 Del 2: Avsetninger pr Avsetninger pr tabell 2 (Positivt fortegn betyr penger til gode/mindreforbruk, negativt fortegn betyr penger skyldig/merforbruk) Balanse pr Balanse pr Netto avsatt i perioden Finansieringskilde Ordinær virksomhet - akkumulert mer-/mindreforbruk Dekanat, felleskostn. mv. - akkumulert mer-/mindreforbruk Strategitiltak - akkumulert mer-/mindreforbruk Investeringer - akkumulert mer-/mindreforbruk Administrasjonen - akkumulert mer-/mindreforbruk Fellesfag/rest tidligere Avdeling HF mer-/mindreforbruk SP - akkumulert mer-/mindreforbruk HEL - akkumulert mer-/mindreforbruk FYS - akkumulert mer-/mindreforbruk EO - akkumulert mer-/mindreforbruk RT - akkumulert mer-/mindreforbruk FB - akkumulert mer-/mindreforbruk AV - akkumulert mer-/mindreforbruk Sum ordinær virksomhet Ordinær virksomhet - prosjekter* KD bevilgning - øremerket som prosjekter Sum ordinær virksomhet - prosjekter Bidragsfinansiert virksomhet* Bidrag fra EU - utenfor rammeprogram Bidrag fra kommuner og fylker Bidrag fra organsisasjoner Bidrag fra næringsliv/private Bidrag fra andre Bidrag fra EU - innenfor rammeprogram Bidrag fra NFR Bidrag fra statlige forvaltningsorganer Sum bidragsfinansiert virksomhet Sum totalt Opptjent virksomhetskapital *Interne midler som overføres til eksternfinansierte prosjekter avsettes i balansen som «KD bevilgning øremerket som prosjekter». OBS! Når det gjelder oppdragsfinansiert virksomhet er ikke forhåndsbetalinger fra oppdragsgiver kategorisert som avsetninger, men som leverandørgjeld. Dette vises derfor ikke i denne tabellen. Opptjent virksomhetskapital opparbeides ved avslutning av oppdragsfinansiert virksomhet, dersom det foreligger et overskudd. Høgskolen i Oslo og Akershus side 13

77 2.2 Avsetninger - Ordinær virksomhet og opptjent virksomhetskapital Totale avsetninger for ordinær virksomhet er pr på 27,66 mill. kr. Dette tilsvarer en økning på 19,19 mill. kr. fra årets start til , og gjenspeiler fakultetets samlede resultat for perioden. Inkludert i denne avsetningen er 6,78 mill. kr. som skyldes omleggingen av regnskapsføringen for internt finansierte prosjekter, som tidligere ble regnet som en avsetning under «ordinær virksomhet prosjekter». Avsetningen på 6,78 mill. kr. er i tabellen plassert i kategorien «Dekanat, felleskostnader m.v.». Den udisponerte virksomhetskapitalen på 1,14 mill. kr og 0,04 mill. kr., tilhører henholdsvis tidligere Avdeling HF og Institutt for sykepleie. Virksomhetskapitalen er ikke endret i løpet av første og annet tertial, da det ikke har vært avsluttet noen prosjekter innen oppdragsfinansiert virksomhet. 2.3 Ordinær virksomhet - prosjekter Totale avsetninger for ordinær virksomhet - prosjekter er pr på 8,73 mill. kr. Dette tilsvarer en reduksjon på 11,19 mill. kr. pr Av reduksjonen i avsetningene tilskrives 6,78 mill. kr. omlegging av regnskapsføringen for internt finansierte prosjekter. 2.4 Bidragsfinansiert virksomhet Denne kategorien som helhet viser en nedgang i avsetningene på 3,98 mill. pr Selv om noen finansieringskilder forskuddsbetaler og andre etterskuddsbetaler tyder den stadige nedgangen i avsatte midler på at tilgangen av nye prosjekter ikke erstatter prosjekter som er i ferd med å ferdigstilles. En nedgang i disse avsetningene kan også skyldes at tiltak som opprinnelig var planlagt tidligere er skjøvet frem i tid. Nina Waaler dekan Kristin Nordseth fakultetsdirektør Høgskolen i Oslo og Akershus side 14

78 Til fakultetsstyret HF Dato: VEDTAKSSAK Saksnr.: 20/2013 Journalnr.: 2013/2245 Saksbehandler: Gro Rui Barkvoll og Inger Langeggen LANGTIDSBUDSJETT FOR PERIODEN OG FORELØPIG PLAN FOR I. FORSLAG TIL VEDTAK 1. Fakultetsstyret godkjenner langtidsbudsjett Fakultetsstyret godkjenner foreløpig plan , og ber om at fakultetsstyrets innspill innarbeides i planen II. SAKSFRAMSTILLING Høgskolen i Oslo innførte fra 2012 en ordning med rullerende langtidsplan og langtidsbudsjett for kommende treårsperiode. Den nye budsjettmodellen skal ivareta koblingen mellom aktivitet og ressursbruk. Administrasjonen legger her fram forslag til langtidsbudsjett for og foreløpig plan for Langtidsbudsjettet vedtas nå da det utgjør en del av grunnlaget for arbeidet med høgskolens budsjett som skal behandles i høgskolestyret i desember. Planen er derimot foreløpig, da frist for å ferdigstille fakultetets langtidsplaner er i januar. Foreløpig plan inneholder de viktigste prioriterte aktivitetene for fakultetet, samt fakultetets måltall, og går som innspill til høgskolens plan Når forslag til plan for skal sluttbehandles i fakultetsstyret i januar, vil den inneholde et bredere spekter av utfordringer og tiltak. Kommentarer til langtidsbudsjettet Budsjetteringen for tar utgangspunkt i planlagt aktivitet i For året 2013 er prognosen fra regnskapet pr 2. tertial lagt til grunn, hvor man forventer en reduksjon i innsparing på lønn, strategitiltak og investeringer i siste tertial. Alle beregninger er gjort med 2013-satser. Videre er følgende vesentlige punkter lagt til: Basis for nye studieplasser Vi har valgt å ta med alle ønskede nye plasser. Dersom ikke alle blir bevilget vil vi gjøre korreksjoner i etterkant. Denne oversikten er ikke nødvendigvis i prioritert rekkefølge. - Paramedics: 60 studieplasser pr år fra studieplasser er allerede lovet fra høgskolen.

79 - Master FYSIO: 40 studieplasser pr år fra høst Master ABIOK: 25 studieplasser i Videreutd. Velferdsteknologi: 30 studieplasser fra høst Master ERGO: studieplasser fra høst Bachelor i samfunnsernæring: 10 studieplasser - Desentralisert bachelor i vernepleie: 30 studieplasser - Master i jordmor: 5 studieplasser fra januar Master i helsesøsterfag: 10 studieplasser fra januar 2015 Forslag til nye rekrutteringsstipend Økning studieinsentiver (produksjon av studiepoeng) Økning i andre inntekter i perioden Det er lagt inn 5+5 nye stipendiater i 2014 og 2015 tildelt til de to Phd-programmene Helsevitensksap og Adferdsvitenskap. Dette vil også medføre høyere lønnskostnader til stipendiater fra 2014 tilsvarende økningen. Beregnet av HiOA sentralt, på bakgrunn av produksjonen for 2011 og 2012 med forventet økning grunnet nye studieplasser. Det er lagt inn en forventet produksjon på 50 studiepoeng pr år for nye studieplasser. Det er lagt inn en økning i BOA-inntekter pr år i denne perioden. Dette på grunnlag av forventing om at strategisatsingen vil føre til økning i aktivitet, men det vil samtidig kreve at det må jobbes hardt med å øke inntektene i forhold til dagens nivå. Økning i lønnskostnader -Det forventes en økning i lønnskostnader i perioden , spesielt i forhold til at det har vært en generell innsparing i lønnskostnader i Blant annet vil det bli en økning i administrasjonen i tillegg til på flere av instituttene. Dette er sterkt knytte til ønsket om økning i antall studieplasser både på nye og eksisterende studier. -Det er et mål om økning i antall ansatte med førstestilling. -Det forventes at lønns- og prisjusteringen i rammen ikke dekker de faktiske lønnsøkningene, med en årlig underdekning på 1 %. -Inntekter for nye studieplasser forventes disponert hovedsakelig til lønnskostnader. Her er det så langt lagt inn for 2 professorater og 4 øvrige stillinger, samt en administrativ stilling som et anslag i Økning i 2014 og 15 grunnet økning i studieplasser. -Inntektsøkning innenfor BOA-området forventes brukt hovedsakelig til lønnskostnader Økning i investeringer -Investeringsnivået i 2012 var for lavt. Det ble gjort en kartlegging av utstyrsbehovet våren På bakgrunn av dette er det lagt inn en årlig økning på kr investeringer fra 2,8 til 4 mill i Hvis en ikke bytter ut utstyr løpende vil en på sikt få et etterslep på Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

80 innkjøp av nytt utstyr som en ikke greier å hente inn igjen. Det bør også sees på om man bør ta høyde for en utstyrsøkning spesielt i forbindelse med Paramedics de neste 3-5 årene. Det er foreløpig lagt inn en liten økning i investeringene for Prioriterte aktiviteter Det er lagt inn strategimidler på 3% i perioden som skal dekke prioriterte aktiviteter i langtidsplanen. Dette er delvis knyttet til forskningsaktiviteter for å møte målet om økt publisering. I tillegg vil målet om økt antall tilsatte med førstestillingskompetanse gi økte lønnskostnader. Det vil også være økte kostnader knyttet til blant annet markedsføring og formidling. For 2014 skal de fire instituttene fra gamle HF ha en innsparing på 20 % av det akkumulerte underskuddet på ca 13 mill. Dette vil si ca 2,6 mill. Dette kommer oppå fakultetets øvrige resultat og skal avsettes spesielt. Nina Waaler Kristin Nordseth 2 vedlegg: Langtidsbudsjett Foreløpig plan Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

81

82

83

84

85

86

87

88

89

90 Innspill fra Fakultet for helsefag til langtidsplan Forslag sendes Stab VU og økonomi innen Fakultetsstyrebehandlet innen Oppdatert

91 Fakultet HF Utdanning: Prioriterte satsinger, inkl strategisk utvikling av studieporteføljen Prior-itert strateginr. se planmal Hovedutfordringer og relaterte tiltak knyttet til satsingene Risiko -nivå *) Få kvalifiserte søkere Masterprogrammene er for lite kjent i fagmiljø Øke rekruttering og gjennomstrømming på masterstudiene Tiltak 1: Bedre og tidligere markedsføring av masterstudiene overfor praksisfeltet Tiltak 2: Videreføre arbeidet med samkjøring av masteremner Tiltak 3: Videreføre arbeidet med å omgjøre videreutdanningsemner til masteremner. Tiltak 4: Videreføring arbeidet med å tilrettelegge for e-læring Tiltak 5: Oppstart av alumniordning Tiltak 6: Tettere veiledningsoppfølging av masterstudenter som har fullført masteremner og som skriver oppgaver. Tiltak 7: Invitere masterstudentene inn i forskergruppene for å gi dem tettere oppfølging av masteroppgaven Tiltak 8 Etablere og samarbeide om masterorganisering første studieår på masterprogrammene Tiltak 9: Strategisk bruk av timelærere fra arbeidslivet Tiltak 10: Utvikle og implementere elementer av demokratisk og digital dannelse i utdanningene H Stortingsmeldingen gir flere føringer som HF må følge opp over tid. Oppfølging av St. meld 13 Utdanning for velferd Tiltak 1: Videreføre arbeidet med tverrprofesjonell samarbeidslæring i praksis Tiltak 2 Starte implementering av rus, vold og ernæring i programmene Tiltak 3 Videreføre arbeidet med Bachelor i paramedic Tiltak 4: Videreføre samarbeidet med Bærum kommune om sykepleierutdanningen i Sandvika L *) Risiko for manglende måloppnåelse. Risikonivå: L = lavt (uproblematisk). M = må følges opp av fakultetsledelsen. H = må følges opp av HiOAs ledelse

92 Fakultet HF Utdanning: Prioriterte satsinger, inkl. strategisk utvikling av studieporteføljen forts Prior-itert strateginr. se planmal Hovedutfordringer og relaterte tiltak knyttet til satsingene Risiko -nivå *) - Strukturelle endringer i helsevesenet gir bortfall av plasser og færre døgnplasser - Mangelfulle avtaler med kommunehelsetjenesten - Mangelfull kompetanse i kommunehelsetjenesten - Mangel på økonomiske insentiver til private virksomheter Sikre gode og relevante praksisplasser Tiltak 1: Etablere avtaler på nivå 1 og 2 med kommunehelsetjenesten M Tiltak 2:Etablere avtaler med fagorganisasjoner etter modell fra farmasi Tiltak 3: Jobbe for endring i rammeplaner der det er mulig for å lette på praksiskravene uten at det går utover studiekvaliteten Tiltak 4: Etablere flere kombinerte stillinger i praksisfeltet inkludert tilsette praksislektorer i helseforetak

93 Fakultet HF Utdanning: Behov for ev nye studieplasser Prioritert Hovedutfordringer og relaterte tiltak knyttet til satsingene Risiko -nivå *) Bachelor i Paramedics: 60 studieplasser fra 2014 (15 studieplasser er alt lovet fra HiOA) 1 Master FYSIO: 40 studieplasser fra Master ABI: 25 studieplasser i Videreutd. i velferdsteknologi: 30 studieplasser fra høst 2014 Bachelor i samfunnsernæring: 10 studieplasser 4 5 Master ERGO: studieplasser fra høst Master i jordmorfag: 5 plasser fra høsten Master i helsesøsterfag: 10 studieplasser fra januar Desentralisert bachelor i vernepleie: 30 studieplasser 9 4

94 Fakultet HF Utdanning: Måltavle Eier Kilde Risikonivå *) Mål og resultater Inntakskvalitet M Rammekvalitet Programkvalitet Læringskvalitet Avd. STU Kvalitative M L L Beskrives, se neste foil Samfunnsrelevans L Antall nye egenfinansierte studiepoeng (SP) pr egenfinansiert heltidsekvivalent (årsgjennomsnitt pr 60- studiepoengenhet) (Målsettes på fakultet og institutt) Avd. STU DBH L Mål , Resultat 52,1 Andel utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) av totalt antall egenfinansierte SPE med varighet > 4 uker. (Målsettes på fakultet og institutt ) Avd. STU DBH og FS M Mål 6 % 7 % 7 % 8 % Resultat 3 mnd: mnd. 73=202/4043*100= 5% Antall uteksaminerte kandidater BA (Målsettes på fakultet og institutt) Avd. STU DBH L Mål 1004** 1100** Resultat 1062 Antall uteksaminerte kandidater MA (Målsettes på fakultet og institutt) Avd. STU BDH H Mål Resultat 72 *) Risiko for manglende måloppnåelse. Risikonivå: L = lavt (uproblematisk). M = må følges opp av fakultetsledelsen. H = må følges opp av HiOAs ledelse. 5

95 Fakultet HF Utdanning: Resultatindikator Eventuelle kommentarer til måltavla og risikovurderingene Inntakskvalitet Fakultetets bachelorstudier har, med noen unntak, god søknad og tilfredsstillende inntakskvalitet. På masterstudiene tas alle kvalifiserte søkere opp. Rammekvalitet Noen av fakultetets utdanninger har utfordringer knyttet til at de mangler rom med egnet størrelse. HiOAs timeplansystem er ikke tilpasset behovene for undervisingsplanlegging ved HFs studier. Programkvalitet Læringskvalitet Tilfredsstillende kvalitet på bachelor- og masterutdanningene. Men alltid en utfordring for profesjonsfagene å være relevante for arbeidslivet. Strykes: Fakultetet har på bakgrunn av det som årlig gjøres av evalueringer og rapportering grunn til å tro at kvaliteten på våre utdanninger totalt sett er god nok. De fleste utdanningene har likevel ha et potensiale for forbedring. Samfunnsrelevans I samarbeid med praksisfeltet bidrar vi til samfunnsrelevante utdanninger. Rammeplanstyrte utdanninger er til hinder for samfunnsrelevans av programmene. 6

96 Fakultet HF Forskning og utviklingsarbeid: Prioriterte satsinger Prioritert strateginr. se planmal Hovedutfordringer og relaterte tiltak knyttet til satsingene Risikonivå *) - For lav andel med førstestillingskompetanse - For dårlig utnyttelse FoU-ressurs - For få sterke forskningsmiljøer Økt publisering Tiltak 1: Utvikle gode ph.d.-programmer med god rekruttering Tiltak 2: Evaluere og justere kriteriene for resultatbasert FoU-tildeling Tiltak 3: Etablere og utvikle forskergrupper Tiltak 4: Rekruttere andelen tilsatte med førstestillingskompetanse Tiltak 5: Vektlegge dokumentert forskningskompetanse og publiseringspotensiale ved rekruttering Tiltak 6: Innføre muligheter for forskningstermin H Økt ekstern finansiering - For få tilsatte med forskerkompetanse - For få og svake søknader om ekstern finansiering - For svake forskningsmiljøer Tiltak 1: Oppfordre og bistå tilsatte til å søke om forskningsmidler Tiltak 2: Samarbeid med forskere ved NOVA Tiltak 3: Tilrettelegge og koordinere for samarbeid om søknader H *) Risiko for manglende måloppnåelse. Risikonivå: L = lavt (uproblematisk). M = må følges opp av fakultetsledelsen. H = må følges opp av HiOAs ledelse. 7

97 Fakultet HF Forskning og utviklingsarbeid: Måltavle Eier Kilde Risiko -nivå *) Mål og resultater Antall publikasjonspoeng pr uff-årsverk (Målsettes på fakultet, institutt og SPS) Avd. FB Cristin/ DBH H Mål 0,3 Resultat 0,25 0, 40 0,45 0,50 0,55 NY: Publiseringspoeng pr UFF-årsverk som er avsatt til FoU. (Målsettes sentralt frivilling for enhetene) Avd. FB HiOAs regnskap Mål Resultat EU-tildeling pr uf-årsverk - i hht KDs/DBHs definisjon og beregning (Målsettes på fakultet, institutt og SPS) Avd. FB HiOAs regnskap M Mål - Resultat NFR-tildeling pr uff-årsverk -i hht KDs/DBHs definisjon og beregning. (Målsettes på fakultet, institutt og SPS) Avd. FB HiOAs regnskap M Mål Resultat Antall avlagte doktorgrader på egen institusjon/ enhetens egne programmer (Målsettes på fakultet, institutt og SPS) Avd. FB DBH L Mål - - Resultat Antall avlagte doktorgrader på andre institusjoner. (Målsettes på fakultet og institutt) Avd. FB DBH/egne rutiner L Mål 12 15* Resultat Gjennomstrømming/stipendiatenes bruttotid brukt på fullføring av ph.d. på enhetens egne program. (Målsettes på fakultet, institutt og SPS) Avd. FB Egen beregning M Mål - 5, Resultat 3 **Egne og andre institusjoner *) Risiko for manglende måloppnåelse. Risikonivå: L = lavt (uproblematisk). M = må følges opp av fakultetsledelsen. H = må følges opp av HiOAs ledelse. 8

98 Fakultet HF Forskning og utviklingsarbeid: Resultatindikator Publisering Eventuelle kommentarer til måltavla og risikovurderingene Fakultetet setter relativt ambisiøse mål på indikatoren som gjelder publisering per uf-tilsatt for planperioden, da dette er et hovedsatsningsfelt for HiOA, og en betydelig økning i publiseringspoeng er en forutsetning for å nå målene knyttet til universitetssatsingen. Det er planlagt mange tiltak som skal bidra til at man når disse målene. 9

99 Fakultet HF Samfunnsrettet virksomhet og formidling: Prioriterte satsinger Prioritert strateginr.se planmal Hovedutfordringer og relaterte tiltak knyttet til satsingene Risikonivå *) Samarbeid med praksisfeltet om undervisning og forskning Utfordringer: - Økt kompetansedeling - Tettere samarbeid L Tiltak: Opprette flere kombinerte stillinger sammen med ulike deler av praksisfeltet *) Risiko for manglende måloppnåelse. Risikonivå: L = lavt (uproblematisk). M = må følges opp av fakultetsledelsen. H = må følges opp av HiOAs ledelse 10

100 Fakultet HF Samfunnsrettet virksomhet og formidling: Måltavle Eier Kilde Risikonivå *) Mål og resultater Samarbeid med arbeids- og samfunnsliv - kvalitativt Avd. SK Kvalitativ vurdering L Beskrives, se neste foil Formidlingspoeng i hht budsjettfordelingsmodellens spesifikasjon (Målsettes på fakultet, institutt og SPS) Avd. SK Cristin M Mål - Resultat Andel inntekter fra oppdrags- og bidragsfinansiert aktivitet (BOA) utenom NFR og EU - i hht KDs/DBHs definisjon og beregning. (Målsettes på fakultet, institutt og SPS) Avd. FB HiOAs regnskap M Mål 1,65 3, Resultat 1,71 Andel eksternt finansierte studiepoengenheter (SPE) av totalt antall SPE (Målsettes på fakultet og institutt) Avd. STU DBH M Mål - 2,5 2,5 3 3,5 Resultat 2,3 NY: Difi kvalitetsmål på nettsider (Målsettes sentralt) Avd. SK? Mål Resultat NY: Brukertilfredshet med «HiOA.no» (Målsettes sentralt) Avd. SK? Mål Resultat *) Risiko for manglende måloppnåelse. Risikonivå: L = lavt (uproblematisk). M = må følges opp av fakultetsledelsen. H = må følges opp av HiOAs ledelse 11

101 Fakultet HF Samfunnsrettet virksomhet og formidling: Resultatindikator Samarbeid med arbeids- og samfunnsliv - kvalitativt Eventuelle kommentarer til måltavla og risikovurderingene HF har et tett samarbeid med arbeids- og samfunnsliv gjennom praksisstudiene, samarbeidsmidlene, samarbeidsfora på overordnet nivå, og gjensidig representasjon i styrer, utvalg o.l. Mål for planperioden er å fortsette og videreutvikle dette samarbeidet, bl.a. gjennom etablering av flere kombinerte stillinger. 12

102 Fakultet HF Menneskelige og økonomiske ressurser: Prioriterte satsinger Prioritert strateginr.se planmal Hovedutfordringer og relaterte tiltak knyttet til satsingene Risikonivå *) - «Unge» fag i akademisk sammenheng gir få potensielle søkere med førstekompetanse og sterk konkurranse - Konkurransedyktig lønn og vilkår - Ved små institutter kan tilsetting av førstekompetente gå på bekostning av ressurser til undervisning. - Kultur for å tenke profesjonsutdanning vs. forskning Øke antall tilsatte med forskerkompetanse Tiltak 1: Utarbeide kompetanseplaner ved hvert institutt Tiltak 2: Lyse ut internasjonalt Tiltak 3. Målrettede utlysningstekster Tiltak 4: Tilrettelegge for og oppmuntre tilsatte til å søke ph.d.-stipend og førstelektorstatus Tiltak 5: Gjøre det klart at det forutsettes at forskningsgruppeledere søker om midler til blant annet stipendiatstillinger Tiltak 6: Samfinansiering av stipendiater (for eksempel med helseforetak) Tiltak 7: Etablere flere II-stillinger i foretak (begge veier ) Tiltak 8: Konkurransedyktige i fht lønn (høyere lønn ved helseforetak) Tiltak 9: Besøke foretakene for å markedsføre ph.d.-programmet i helsevitenskap Tiltak 10: Vurdere å samarbeide om veilederopplæring med UiO Tiltak 11: Innføre mer studentledet undervisning Tiltak 12: Benytte ledige lønnsmidler til ph.d.- og post.doc. stipendiater Tiltak 13: Jobbe for å få opprettet ny stillingskode for støttestillinger knyttet til ferdighetstrening H 13

103 Fakultet HF Menneskelige og økonomiske ressurser forts.: Prioriterte satsinger Prioritert strateginr.se planmal Hovedutfordringer og relaterte tiltak knyttet til satsingene Risikonivå *) - Øke rekrutteringen - Øke gjennomstrømning - Redusere kostnadene til undervisning - Masteroppgaver i samarbeid med arbeidsgiver Redusere kostnadene til masterstudiene Tiltak 1: Samkjøre emner i masterne og mellom mastere og videreutd. Tiltak 2: Vurdere masterporteføljen som helhet Tiltak 3: Planlegge e-læring til støtte for vitenskapsteori- og metode undervisningen Tiltak 4: Markedsføre masterstudiene bedre overfor praksisfeltet Tiltak 5: Etablere alumni-nettverk Tiltak 6: Tettere oppfølging knyttet til masteroppgavene Tiltak 7: Arbeide for søknadsfrist 1. mai Tiltak 8: Arbeide for endring i NOKUTs forskrift slik at mastere ikke lenger må følge videreutdanningenes rammeplaner H 14

104 Fakultet HF Menneskelige og økonomiske ressurser: Måltavle Eier Kilde Risikonivå *) Mål og resultat Langsiktig virksomhetsplanlegging - kvalitativ Avd. RI Kvalitativ vurdering L Beskrives, se neste foil Robuste fagmiljøer kvalitativ (KD-parameter) Avd. RI Kvalitativ vurdering L Beskrives, se neste foil Andel førstestillingsårsverk av totalt antall uff-årsverk (Målsettes på fakultet, institutt og SPS) Avd. RI DBH/egen beregning H Mål - 38, Resultat 35,8 NY: Andel administrative årsverk av totalt antall årsverk - Forslag til definisjon er utarbeidet (Målsettes sentralt ) Avd. RI DBH/egen beregning Mål Resultat Antall studenter pr faglig årsverk i hht DBHs definisjon (Målsettes på fakultet, institutt og SPS) Avd. RI DBH L Mål 17 16,5 16,5 16,5 16,5 Resultat 16,4 Brukertilfredshet med administrative tjenester (Måles ved brukerundersøkelse annethvert år) Avd. RI Mål X X Resultat Medarbeidertilfredshet (Måles ved brukerundersøkelse annethvert år) Avd. RI Mål Resultat X X X Prosentavvik mellom budsjett og regnskap (Målsettes på fakultet, institutt og SPS) Avd. RI HiOAs regnska p M Mål Resultat *) Risiko for manglende måloppnåelse. Risikonivå: L = lavt (uproblematisk). M = må følges opp av fakultetsledelsen. H = må følges opp av HiOAs ledelse 15

105 Fakultet HF Menneskelige og økonomiske ressurser: Resultatindikator Langsiktig virksomhetsplanlegging Robuste fagmiljøer Eventuelle kommentarer til måltavla og risikovurderingene Fakultetet opplever at overgangen fra ettårige planer til treårige har bidratt til mer langsiktig strategisk tenkning og virksomhetsplanlegging. Fakultetet er, som del av et institusjonelt prosjekt (ØV-prosjektet), i en prosess hvor vi søker å forbedre plan- og budsjetteringsprosessene. Fakultetet arbeider med å sikre mer robuste fagmiljøer. Viktigste tiltak er sammenslåing av to små institutter til ett, opprettelse av forskningsgrupper og arbeidet for å kunne etablere flere. 16

106 Fakultet HF Vurdering av de viktigste risikoene relatert til drift, etterlevelse, HMS, informasjonshåndtering, sikkerhet for eiendeler, etc. (dvs ikke risikoer knyttet til manglende måloppnåelse på strategiområdene). Høgskoleledelse legger inn risikoer. Fakultet/SPS vurdere risikonivå og tiltak for egen enhet. Risikoer relatert drift, etterlevelse, rapportering etc Timeplansystem som ikke fungerer godt nok Finansiering av utdanningene Uklar kommunikasjon og forankring av premisser vertikalt i institusjonen Risikonivå*) H H H Tiltak for å redusere risiko/bringe risiko i samsvar med akseptabel risiko (f.eks. de tre viktigste tiltakene) Funksjonaliteten i timeplanprogrammet UNTIS legger hindringer for praktisk gjennomføring av rombooking og oversikt over undervisningsavvikling. Fakultetet må supplere med Fronter i timeorganisering og informasjon. At undervisning må avlyses og at tilsatte bruker forholdsvis mye tid på programmet anses som alvorlig. Tiltak 1: Melde videre betydningen av å ha et timeplansystem som fungerer. Tiltak 2: Bidra konstruktivt i arbeidet med tilpasning av systemet til HFs behov. Økonomisk bærekraft er en utfordring for små og utstyrstunge nasjonale utdanninger som opplever å være underfinansiert. Studentantallet har stor innvirkning på finansieringen av studiene og de små utdanningene kommer dårlig ut. Tiltak: De særegne finansieringsutfordringene til små og utstyrtunge nasjonale utdanninger tydeliggjøres overfor KD. HF opplever at sentrale premisser for styringen av HiOA ikke er forankret lokalt. Det er en opplevelse av stor avstand i organisasjonen og at det mangler tilbakemeldingsfunksjoner der fagmiljøene inkluderes i beslutninger og kan bidra til å øke forståelsen for deres virksomhet. Et klart eksempel på dette er kravene vedrørende universitetssatsningen, som oppleves som urealistiske å oppfylle i det tempoet som er planlagt. Et annet eksempel er implementering av et timeplansystem som ikke oppfyller utdanningenes behov. Det er en utfordring at organiseringen av informasjonsflyt kan føre til at vesentlig styringsinformasjon ikke når institutt- og studieledere, samt sentrale stabsfunksjoner. Følgende faktorer anses å gjøre seg gjeldende: - Operativ ledelse sitter for langt unna strategisk ledelse og informasjon forsvinner på veien - Manglende koordinering av strategiske initiativ fra FA. Tiltak 1: Bedre koordinering av prosjekter og initiativ fra ledelsen og FA Tiltak 2: Sammenligne styringsstrukturen med andre institusjoners styringsstruktur (f.eks. UiO) 17

107 Til fakultetsstyret HF Dato: 9.oktober 2013 VEDTAKSSAK Saksnr.: FSHF-sak 21/2013 Journalnr.: 2013/4650 Saksbehandler: Monica Melhus ETABLERING AV MASTERSTUDIUM I JORDMORFAG (120 SP) FORSLAG TIL VEDTAK «1. Fakultetsstyret anbefaler etablering av masterstudium i jordmorfag, 120 studiepoeng, forutsatt tilsetting i de vakante stillinger slik de fremgår av bemanningsplan. 2. Fakultetsstyret anbefaler nedlegging av dagens videreutdanning i jordmorfag. Siste opptak til videreutdanningen gjennomføres våren Fakultetsstyret foreslår fastsettelse av følgende overgangsordning for studenter tatt opp på dagens videreutdanning i jordmorfag: a) Studenter som er tatt opp på videreutdanning i jordmorfag kan fram til 1. januar 2018 tildeles vitnemål for videreutdanning i jordmorfag. b) For tildeling av vitnemål for videreutdanning i jordmorfag må alle eksamener som skal fremgå på vitnemålet være bestått og søknad om tildeling av vitnemål være poststemplet eller mottatt ved Fakultet for helsefag senest 31. desember 2017.» Bakgrunn Dagens jordmorutdanning ved HiOA er en videreutdanning på 120 studiepoeng, heltid over to år, tilknyttet institutt for helse, ernæring og ledelse (HEL) ved studiested Kjeller. Studentrekruttering, finansiering av studentplasser og infrastrukturen er godt etablert. Studiet kvalifiserer for autorisasjon som jordmor. Opptakskrav er bachelorgrad i sykepleie eller tilsvarende, autorisasjon som sykepleier i Norge og minst ett års yrkespraksis som sykepleier. Jordmorutdanningens innhold og omfang er fastsatt i Rammeplan for jordmorutdanning, 1 som igjen er bundet av EØS-direktiv 2005/36/EF fattet styret ved daværende Høgskolen i Akershus følgende vedtak (sak 37/11): Rektor og ny ledelse ved fakultet for helsefag får styrets godkjenning til å utrede og utarbeide en ferdig søknad i master i jordmorfag for akkreditering hos NOKUT. Finansiering av master i jordmorfag må tas innenfor fakultetets budsjettramme. En arbeidsgruppe bestående av både interne og eksterne medlemmer (representanter fra annen 1 Rammeplan med forskrift for jordmorutdanning. Utdannings- og forskningsdepartementet, fastsatt 1.desember Europaparlamentets- og rådsdirektiv 2005/36/EF av 7. september

108 masterutdanning ved fakultetet, praksisfeltet, studenter, jordmorutdanning ved annen utdanningsinstitusjon) har utarbeidet programplanen. Nasjonal rammeplan og internasjonale rammebetingelser regulerer i stor grad jordmorutdanningens innhold og tyngde, noe som gir liten fleksibilitet i utforming av utdanningen. I forhold til kravene til en masterutdanning, trenger eksisterende videreutdanning primært å styrkes innen vitenskapsteori og -filosofi og forskningsmetoder. Beskrivelse av masterstudiet Mastergradsstudium i jordmorfag er en mastergrad på 120 studiepoeng i henhold til 3 i forskrift om krav til mastergrad, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. desember Bestått studium kvalifiserer for graden master i jordmorfag. For å sikre at en kandidat med fullført mastergrad i jordmorfag oppfyller profesjonskravet som stilles for å arbeide som jordmor, tilfredsstiller masterstudiet nasjonal rammeplan for jordmorutdanning. Studiets innhold er organisert i 10 obligatoriske emner på til sammen 120 studiepoeng. Teoretiske studier utgjør 60 studiepoeng, inkludert masteroppgaven på 30 studiepoeng. Kliniske studier utgjør 60 studiepoeng. Studiet har følgende fordeling av emner gjennom studiet: Studieår Høstsemester Vårsemester MAJO4000 Jordmorfag, fødsel, barsel og familiedannelse 1 (10 sp) MAJOPRA1 Grunnleggende jordmorfag ved føde-/barselavdeling (20 sp) MAJO4300 Jordmorfag, fødsel, barsel og familiedannelse 2 (5 sp) 1 MAJO4100 Kvinners reproduktive og seksuelle helse (5 sp) MAJO4200 Vitenskapsteori og forskning i jordmorfag, del A (5 av 10 sp) MAJOPRA2 Svangerskapsomsorg og ungdomsog kvinnehelsetjeneste (10 sp) MAJO4200 Vitenskapsteori og forskning i jordmorfag, del B (5 av 10 sp) (10 sp) 2 MAJOPRA3 Føde-/barselomsorg ved normale og avvikende forhold (20 sp) MAJO5900 Masteroppgave (30 sp) MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag ved føde-/barselavdeling (10 sp) Utdanningen går på heltid over to år med opptak hvert år. Dette innebærer at det til enhver tid er to kull under utdanning. Mangel på praksisplasser for kliniske studier har vært en utfordring i mange år, og de tilgjengelige plassene må fordeles i samarbeid med jordmorutdanningen ved Høgskolen i Vestfold og medisinsk fakultet ved Universitetet i Oslo. Dette innebærer at jordmorstudiet må organiseres slik at det aldri er to kull fra HiOA ute i praksis samtidig. Dette er løst ved at kliniske studier fordeles over hele året, slik at det aldri er overlapping av studenter i klinisk praksis. En konsekvens av denne organiseringen er at det teoretiske emnet MAJO4200 Vitenskapsteori og forskning i jordmorfag gjennomføres delvis før og delvis etter en praksisperiode. Organiseringen av kliniske studier sammen med rammeplanens krav medfører også at studiet får enkelte emner på bare 5 sp, for eksempel emnet MAJO4100 Kvinners reproduktive og seksuelle helse. Emnet er imidlertid nært knyttet til MAJOPRA2 Svangerskapsomsorg og ungdoms- og kvinnehelsetjeneste (10 sp) som er kliniske studier knyttet til teori i MAJO4100. Totalt sett vil således temaet Kvinners reproduktive og seksuelle helse utgjøre et omfang på 15 sp. Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

109 Akkreditering etter 3 i mastergradsforskriften I mastergradsforskriften oppgir departementet 3 muligheter for etablering av mastergradsstudier etter 3, 4 og 5. Mastergradsstudium i jordmorfag søkes akkreditert etter 3 og oppfyller kravene i henhold til denne paragrafen. Selv om det kreves 1 års yrkespraksis for opptak til mastergradsstudiet, som er et krav i henhold til rammeplanen for videreutdanning i jordmorfag, anser vi likevel at det er en 3-master fordi institusjonene selv har anledning til å definere forkrav, som f.eks. praksis, også ved studier akkreditert etter 3. Det at studiet har krav om 1 år yrkeserfaring for opptak, betyr altså ikke at studiet må være en 5 master. Mastergradsstudier etter denne paragrafen skal normalt gi grunnlag for forskerutdanning, noe studier akkreditert etter 5 normalt ikke gir. (NOKUTs analyse- og utredningsrapport «En mastergrad er ikke en mastergrad», desember 2012.) Vi gjør også oppmerksom på at tilsvarende studium ved Høgskolen i Vestfold (masterstudium i jordmorfag) er akkreditert som 3-master. Vurderinger av behov for og etterspørsel etter studiet HiOA har, i likhet med Høgskolen i Bergen, landets største jordmorutdanning, og har et aktivitetskrav fra departementet på å utdanne 40 jordmødre hvert år. En fjerdedel av fødslene i Norge skjer i Oslo og Akershus. Av Helsedirektoratets rapport 02/2012: «Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten. En status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030» fremgår at «For spesialitetene jordmor og psykiatrisk sykepleier er antall spesialister høyest i de eldste alderskategoriene. Dette indikerer at avgangen for disse spesialiseringene kan bli relativt høy de nærmeste årene.» Dette synliggjør et fortsatt stort behov for å utdanne kompetente jordmødre til helsetjenesten. Kvalitetsreformen av høyere utdanning, St.meld Gjør din plikt Krev din rett, med bakgrunn i Bologna-deklarasjonen av 1999, har medført endringer for utdanninger på universitet- og høyskolenivå. Dette gjelder studieprogram, undervisningsplaner, institusjonssamarbeid, praksistrening og forskning (European higher education area/the Bologna Process from a Norwegian Perspective, 2005). Bolognaprosessens mål om innføring av et sammenliknbart gradssystem med to hovednivåer, bachelorgrad og mastergrad, er en forutsetning for å nå målet om kompatible utdanninger, økt mobilitet for studenter og ansatte, og for å fremme den europeiske dimensjonen og samarbeidet i høyere utdanning. Mastergradstudiet i jordmorfag er utviklet på bakgrunn av dette. Også St. melding 13 Utdanning for velferd legger føringer for omgjøring til masternivå, (kap.9.1.3): «Som nevnt finnes det en rekke kortere videreutdanninger på det helse- og sosialfaglige området, særlig for sykepleiere. Mange av dem er regulert med rammeplan. Disse videreutdanningene gir i dag ikke alltid mulighet for videre påbygning dersom studentene ønsker å ta en mastergrad, slik at et masterstudium eventuelt vil innebære ytterligere to års studium. For å unngå at videreutdanningene blir blindveier i utdanningssystemet, bør det legges til rette for at de kan integreres i eller bygges på til en mastergrad, forutsatt at innholdet reelt sett er på masternivå.» I dag er det svært få jordmødre med doktorgrad i Norge. Med dagens system må jordmødre ta en egen master for å kunne søke opptak på et doktorgradsprogram, selv om de som jordmødre allerede har en utdanning på 120 studiepoeng som bygger på bachelor i sykepleie. Dette er svært ressurskrevende, både samfunnsøkonomisk og for den enkelte student. Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

110 Helsedirektoratet skriver 3 : Forskning er avgjørende for profesjons-, fag- og tjenesteutvikling og kunnskapsbasert praksis. Det er mangel på forsknings og organisert kunnskapsutvikling innen jordmorfaget, særlig i kommune-helsetjenesten. Helsedirektoratet mener det er viktig og nødvendig med en kunnskapsbasert utvikling av jordmortjenestene og jordmorfaget, og at jordmødre bør være en aktiv del av utvikling av eget fag, inkludert forskingsaktivitet. ( ) Uavhengig av hvilken form jordmorutdanningen vil ha i fremtiden, bør det legges til rette for forskning og fagutvikling innenfor jordmorfaget. HiOA bør derfor forplikte seg til at jordmødres kompetanse kan heves til høyest mulig nivå. Dette er nødvendig både for å sikre høy faglig kvalitet på utdannelsen, og for å gjøre det mulig at jordmødre kan søke opptak på doktorgradsprogram på grunnlag av jordmorutdanning uten å måtte ta en ekstra master først. Rekrutteringsgrunnlag og planlagt studenttall HiOA har et aktivitetskrav fra departementet på å utdanne 40 jordmødre hvert år. Det viktigste potensialet for rekruttering til studiet vil være sykepleiere som har tatt sin bachelorutdanning ved HiOA. HiOA er landets største utdanningsinstitusjon innen sykepleie. Det uteksamineres nesten 500 studenter ved høgskolens bachelorprogram i sykepleie hvert år. Man regner også med å rekruttere studenter som har sin bachelorutdanning fra andre høgskoler, og som arbeider i østlandsregionen. I Oslo er det 4 utdanningsinstitusjoner som tilbyr bachelorutdanning i sykepleie. Konkurrerende tilbud Det er få direkte konkurrerende studietilbud til det omsøkte masterstudiet. Det er fem studiesteder som tilbyr jordmorutdanning i Norge i dag: Høgskolen i Oslo og Akershus, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Vestfold, Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Sør-Trøndelag. Høgskolen i Vestfold har som første studiested fått akkreditert sin master i jordmorfag hos NOKUT, og gjennomførte første opptak høsten Studiet ved Høgskolen i Vestfold kan utgjøre et konkurrerende studietilbud. Vi anser imidlertid at konkurransekraften til HIOA er høy fordi mange studenter foretrekker å studere i Oslo og Akershusregionen. Vi påregner også at høgskolens ambisjon om å bli profesjonsuniversitet, med tilhørende økt forskningsaktivitet og mulighet for videre studier gjennom fakultetets etablerte ph.d. i helsevitenskap, styrker HiOAs konkurransekraft på området. Vurdering av studiet opp mot fakultetets og høgskolens strategiske planer Som landets største statlige høgskole har HiOA et viktig samfunnsoppdrag når det gjelder å bidra til å løse de utfordringene samfunnet står ovenfor, blant annet innen helsesektoren. Fakultet for helsefag anser etablering av mastergradsstudium i jordmorfag for å være et viktig samfunnsoppdrag og mener det er naturlig at landets største høgskole, med ambisjoner om å være ledende på profesjonsutdanninger, påtar seg ansvaret for å styrke kompetansen på området. Fakultetets årsplan Etablering av master i jordmorfag er en oppfølging av fakultetets årsplan , hvor det fremgår følgende: «2. Prioriterte tiltak studieplasser Innenfor rammen: Master i jordmorfag (videreutdanning som konverteres til master)». 3 Rapport IS-1815 Utviklingsstrategi for jordmortjenesten. Tjenestekvalitet og kapasitet. Helsedirektoratet 2010 Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

111 Strategiplan for fakultet for helsefag Av strategiplanen fremgår det at fakultetet skal «utdanne kandidater med høy profesjons- og samhandlingskompetanse» og «bidra til økt kvalitet i helse-, omsorgs- og velferdstjenestene». Programplanen som er utarbeidet for mastergradsstudiet viser at disse målene dekkes på en god måte. Det er et klart behov for kandidater med handlingskompetanse som jordmødre. Etablering av masterprogrammet vil sette høgskolen i stand til å tilby en utdanning som møter enda mer omfattende krav til kompetanse på området. En kandidat med fullført masterstudium i jordmorfag vil i tillegg til handlingskompetanse som jordmor også ha kompetanse i å initiere og gjennomføre utviklingsprosjekter og delta i forskningsarbeid innenfor egen virksomhet. Videre heter det videre at fakultetet skal «tilby god og relevant praksis i samarbeid med arbeidslivet». Kliniske studier utgjør en forholdsvis stor del av studiet (60 sp) og er en avgjørende kvalifiseringsarena for utvikling av handlingskompetanse som jordmor. Det fremgår også at fakultetet skal «tilby internasjonalt etterspurte utdanninger av høy kvalitet som gir studentene mulighet for gjennomgående utdanningsløp fra bachelor- til ph.d.-nivå». Etablering av masterprogrammet vil bidra til dette ved at jordmorutdanning nå inkorporeres i ny gradsstruktur og ikke lenger utgjør såkalt «blindvei» i utdanningssystemet. Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Av strategiplanen fremgår det at «HiOA skal utdanne etisk bevisste og kritisk reflekterende kandidater med høy fag- og endringskompetanse». Masterstudiet dekker dette målet, jf. beskrivelse læringsutbyttet for studiet. Det fremgår også at «HIOA skal samarbeide internasjonalt om utdanning på alle nivåer og tilby helhetlige utdanningsløp med høy kvalitet og med god gjennomstrømming» samt «utdanne samhandlingsorienterte profesjonsutøvere som bidrar til framtidig velferd og verdiskaping». Se redegjørelse for tilsvarende punkter i fakultetets strategiplan. Fagmiljøet og tilknyttet forskningsaktivitet Oversikt over fagmiljøet tilknyttet masterstudiet: Navn Stilling Årsverk i studiet Utlyst (6 søkere, tilsetting februar 14) Professor 1,0 (maternell, reproduktiv og barns helse) Faxelid, Elisabeth Professor II 0,2 Lukasse, Mirjam 1.am. 0,2 (1,0 fra ) Kaasen, Anne 1.am. 1,0 Vakant stilling (utlyses okt 13, planlagt 1.am. 1,0 tiltredelse ) Under tilsetting (senest ) 1.am II 0,2 (obstetrikk og gynekologi) Hilli, Yvonne 1.am. 0,2 Garnweidner, Lisa 1.am./post.doc 0,2 Valle, Ann-Karin 1.lektor 0,6 Dahl, Bente Høgskolelektor 0,25 (1,0 fra ) Høgskolen i Oslo og Akershus side 5

112 Fylkesnes, Anne Margrethe Høgskolelektor 1,0 Lilleengen, Anne Marie Høgskolelektor 1,0 Negaard, Torill Høgskolelektor 0,6 Mohr, Cecilie Hvinden Høgskolelektor 0,5 Totalt årsverk: 7,95 (9,5 fra ) Det beregnes 9,5 årsverk knyttet til studiet. Fagmiljøet er bredt faglig sammensatt og vil dekke undervisningsområdene i programmet så snart det utlyste professoratet i maternell, reproduktiv og barns helse og førsteamanuensis II-stillingen innen obstetrikk og gynekologi er besatt. Professoratet ble utlyst med søknadsfrist Ved fristens utløp var det 6 søkere. Stillingen beregnes tilsatt i februar 2014 med tiltredelse Førsteamanuensis II-stillingen er under tilsetting, senest For mer detaljert oversikt over fagmiljøet, se vedlegg. Samtlige tilsatte i fagmiljøet driver forskning og faglig utviklingsarbeid knyttet til sentrale emner i masterstudiet. Fagmiljøet har økende vitenskapelig publisering og er aktive innen forskningsformidling, både på forskningskonferanser og konferanser rettet inn mot praksisfeltet, se vedlegg. Det er søkt eksterne midler for forskningsprosjekter som er direkte relevante for masterstudiet, herunder NFR prosjekt innvilget i juni 2013: «Prevention of hyperglycaemia in antenatal care using tailored communication strategies and mobile learning devices» (prosjektleder Miriam Lukasse) og NFR prosjekt som avsluttes i 2013: «Samtaler om mat på helsestasjon (SOMAH)», hvor flere spinoff-publikasjoner vil publiseres i 2014 og 2015 med jordmødre som medforfattere/førsteforfattere (Anne Marie Lilleengen og Anne Margethe Fylkesnes). Andre relevante prosjekter er Ekstra stiftelsen: «Mor, medmor og jordmor. Lesbiske kvinners opplevelser i møte med jordmoromsorgen» (Bente Dahl) som avsluttes i 2014, og EUmidler i samarbeid med folkehelseinstitutt i Helix prosjekt: «Miljøpåvirkning hos gravide kvinner» (Anne Marie Lilleengen), hvor jordmorstudenter kan bruke prosjektets datamateriale i sine fordypnings/masteroppgaver. Sistnevnte prosjekt starter Av internt finansierte prosjekter med direkte relevans for jordmormasteren kan nevnes samarbeidsprosjekt med AHUS hvor det utarbeides undervisningsopplegg for suturering med hjelp av GynZone dataprogram (Anne Marie Fylkesnes og Anne Kaasen fra HiOA og Anne Bjoner og Eva Berner fra AHUS, avsluttes 2013) og samarbeidsprosjekt med Høgskolen i Sør-Trøndelag relatert til jordmorstudentenes refleksjoner over tidlig hjembesøk hos barselkvinnen (Anne Marie Lilleengen fra HiOA og Ingvild Aune fra HiST, avsluttes 2013). En egen forskningsgruppe i jordmorfag er under utvikling, men vil sannsynligvis ikke etableres før den nye professoren i maternell, reproduktiv og barns helse er tilsatt. 50 % av masterstudiet i jordmorfag består av kliniske studier. Det stilles høyere krav for kontaktjordmødres veiledningskompetanse for veiledning av masterstudenter da kliniske studier skal være forskningsbasert. Det er i den forbindelse planlagt at alle involverte kontaktjordmødre må ta obligatorisk kurs i veiledningspedagogikk(praksisveiledningskurs, trinn I-III) og 15-studiepoeng videreutdanning i kunnskapsbasert praksis. Kursingen av kontaktjordmødre skal skje puljevis i 2014 og 2015 i god tid før de kliniske studiene starter. Institutt HEL v/jordmorutdanningen skal dekke alle kursutgifter, mens praksisstedene står for frikjøp av personalet. Høgskolen i Oslo og Akershus side 6

113 Bibliotek, IKT-ressurser og annen nødvendig infrastruktur Masterstudentene vil få tilhold på studiested Kjeller. Bygget har stor kantine, læringssenter og undervisningsrom med auditorier med ulik størrelse, klasserom og grupperom alle rom utstyrt med moderne AV-utstyr. Det er eget informasjonssenter (studentekspedisjon) i bygget. Tekniske og administrative tjenester: Fakultetets Seksjon for studieadministrasjon og internasjonalisering på studiested Kjeller vil yte administrative tjenester og bistand til masterstudiet. Det vil ikke være behov for å øke disse ressursene. Studentene vil kunne anvende de samme tjenester innen veiledning og IKT som tilbys andre studenter på høgskolen. Læringssenter og bibliotektjenester: Læringssenteret på Kjeller vil yte støttetjenester til tilsatte og studenter ved studiet på samme måte som det gjøres for studentene på dagens videreutdanning. Læringssenteret har et bredt tilbud av litteratur og tidsskrifter, de er tilknyttet BIBSYS, og studenter og tilsatte har tilgang til sentrale søketjenester og referansedatabaser. Kvalitetssikring av studiet Masterstudiet vil omfattes av System for kvalitet og kvalitetsutvikling for utdanning og læringsmiljø ved HiOA, vedtatt av styret for HiOA Ressursbruk og finansiering Ressursmessig vil endringen fra drift av studiet som videreutdanningsstudium til masterstudium innenfor samme måltall, utgjøres kun av veiledning og sensur på masteroppgavene. Dette utgjør 925 timer for 40 oppgaver. Regnet som årsverk, inkl. gjennomsnittlig andel til FoU og formidling, faglig/pedagogisk fornying og administrasjon og verv, utgjør dette ca 0,5 årsverk ekstra. Med gjennomsnittlig kostnad for et årsverk på ca. kr vil merkostnaden utgjøre ca. kr Ressursberegning foretatt i samråd med økonomiseksjonen ved fakultetet synliggjør at det ved full drift vil medgå timer til undervisning, veiledning, sensur og koordinering. Utover dette vil ikke andel årsverk øke for studiet, men kostnader knyttet til økt kompetansekrav (professorkompetanse) øker ytterligere totalkostnadene for studiet. I den foreslåtte programplanen er det planlagt at MAJO4200 Vitenskapsteori og forskning i jordmorfag skal gjennomføres sammen med master i samfunnsernæring og/eller master i helse og empowerment. Disse ressursene må derfor sees i sammenheng. Fremdriftsplan Første ordinære kull med masterstudenter ønskes tatt opp til vårsemesteret Programplanen ble godkjent i fakultetets studieutvalg (StuHF-sak 36/12). Videre godkjenning av programplan i sentralt studieutvalg planlegges behandlet i desember Endelig sak om etablering av studiet planlegges behandlet i høgskolestyrets møte 11. mars Høgskolen har fått akkreditert og etablert egen ph.d. i helsevitenskap. Dette gir HiOA rett til selv å etablere master i jordmorfag uten akkreditering fra NOKUT. Nina Waaler Kristin Nordseth Høgskolen i Oslo og Akershus side 7

114 Vedlegg: 1. Utkast til programplan 2. Bemanningsplan 3. CV-samling 4. Publiseringsliste 5. Dokumentasjon på FoU, samarbeid og nettverk 6. Kalkyle kostnadsberegning Høgskolen i Oslo og Akershus side 8

115 Masterstudium i jordmorfag Master Programme in Midwifery 120 studiepoeng Heltid Godkjent av: XX Dato: XX.XX.XXXX Gjeldende fra: semester år Endringer godkjent: XX.XX.XXXX Fakultet for helsefag Institutt for helse, ernæring og ledelse Programplanen gjelder for kull XXXX-XXXX Master i jordmorfag Side 1

116 Innhold 1. Innledning... 3 Jordmorutdanning... 3 Jordmorfag... 3 Kunnskapsbasert jordmorvirksomhet... 3 Yrkesmuligheter og videre utdanning Målgruppe Opptakskrav Læringsutbytte... 4 Kunnskaper... 4 Ferdigheter... 5 Generell kompetanse Studiets innhold og oppbygning... 5 Studiets fagområder... 5 Organisering av studiet Studiets arbeids- og undervisningsformer... 7 Teoretiske studier... 7 Kliniske studier Internasjonalisering Arbeidskrav Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Progresjon Skikkethet Emneplaner MAJO4000 Jordmorfag fødsel, barsel og familiedannelse MAJO4100 Kvinners reproduktive og seksuelle helse MAJO4200 Vitenskapsteori og forskning i jordmorfag MAJOPRA1 Grunnleggende jordmorfag ved føde-/barselavdeling MAJOPRA2 Svangerskapsomsorg og ungdoms- og kvinnehelsetjeneste MAJO4300 Jordmorfag fødsel, barsel og familiedannelse MAJOPRA3 Fødsel- og barselomsorg normale og avvikende forhold MAJO5900 Masteroppgave MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag ved føde-/barselavdeling Tabelloversikt Tabell 1 Fordeling av rammeplanens studiepoeng på de ulike emnene. 6 Tabell 2 Fordeling mellom kliniske og teoretiske studier, samt eksamenstidspunkter. 6 Tabell 3 Organisering av kliniske studier.. 8 Tabell 4 Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger.. 10 Master i jordmorfag Side 2

117 1. Innledning Jordmorutdanning Masterstudiet i jordmorfag (Master Programme in Midwifery) bygger på Rammeplan med forskrift for jordmorutdanning av 1. desember Studiet tilfredsstiller Europaparlamentets rådsdirektiv 2005/36/EF som beskriver den utøvende jordmorvirksomhet og kvantitative kliniske krav til jordmorutdanning. Studiet fører kandidaten fram til å kunne søke om autorisasjon som jordmor. Masterstudiet på 120 studiepoeng er forankret i Utdannings- og forskningsdepartementets Forskrift om krav til mastergrad 3, fastsatt 1. desember 2005 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler 3-2 første ledd og 3-7 annet ledd. Til sammen oppfylles krav beskrevet i nasjonale retningslinjer og internasjonale konvensjoner med hensyn til både jordmorutdanning og mastergradsutdanning. Jordmorfag Profesjonstittelen jordmor bygger på den internasjonale definisjonen av jordmor som ble vedtatt i 1992 av Verdens helseorganisasjon (WHO), Den internasjonale gynekolog- og obstetrikersammenslutning (FIGO) og Det internasjonale jordmorforbund (ICM). Her heter det: «En jordmor er en person som har fullført og bestått landets offentlige jordmorutdanning og har ervervet seg de foreskrevne kvalifikasjoner for å bli godkjent og/eller autorisert til å utøve jordmorvirksomhet. Hun må være i stand til å yte den nødvendige overvåkning, omsorg og rådgivning til kvinnen i løpet av svangerskapet, fødselen og barseltiden, til å lede fødsler på eget ansvar og til å ha omsorg for det nyfødte barnet og spedbarnet. Denne omsorgen omfatter forebyggende tiltak, observasjon av patologiske tilstander hos mor og barn, tilkalling av nødvendig legehjelp eller i mangel av denne kunne påta seg å gi førstehjelp. Hun har en viktig oppgave i helserådgivning og undervisning, ikke bare for kvinnen, men også for familien og samfunnet. Arbeidet bør omfatte undervisning av gravide og vordende foreldre med forberedelse til fødselen og framtidig foreldrerolle, og kan utvides til visse grener av gynekologi, familieplanlegging og spedbarnspleie. Hun kan praktisere i sykehus, fødestuer, helsesentre, ved hjemmefødsler og i andre former for jordmorvirksomhet». Jordmorfaglige kompetanse omfatter kandidatens forutsetninger for å utøve forsvarlig jordmoromsorg og inkluderer fagkunnskap, ferdigheter, erfaring, holdninger, moral og personlige egenskaper. Kunnskapsområdets kjerne har sine røtter i den enkelte jordmors kunnskap fra sin kliniske praksis og den kollegiale yrkeskunnskap som utvikles gjennom erfarne jordmødres yrkesutøvelse innen fødselsomsorgen. Jordmorfagets lange tradisjoner er klinisk forankret og erfaringskunnskap er overlevert gjennom generasjoner. Som et virkemiddel for å videreutvikle og bevare profesjonens særegenheter, vil masterstudiet i jordmorfag ha som mål å utdanne jordmødre med god klinisk og vitenskapelig kompetanse som utfordrer og utvikler kunnskap og forståelse om kvinnes reproduktive og seksuelle helse i ulike livsfaser. Jordmorens kjerneområder er knyttet reproduktiv og perinatal helse; områder som er knyttet til livets begynnelse og menneskets reproduksjon. Innenfor disse områdene studeres og utvikles kunnskap om normale og avvikende prosesser knyttet til familiedannelse, svangerskap, fødsel, barsel- og nyfødtperiode. Gjennom masterstudiet vil kvinners seksuelle og reproduktive helse studeres i et helsefremmende og forebyggende perspektiv og knyttes til jordmorens profesjonsutøvelse for og med kvinnen, barnet og familien. Kunnskapsbasert jordmorvirksomhet Masterstudiet i jordmorfag vil gi kompetanse i kunnskapsbasert jordmorvirksomhet. Med kunnskapsbasert menes en jordmorvirksomhet som bygger på forsknings- og erfaringsbasert Master i jordmorfag Side 3

118 kunnskap, brukerkunnskap og brukermedvirkning. Dette er i tråd med samfunnets krav om kunnskapsbasert praksis. I masterstudiet utvikles studentens profesjonsfaglige og akademiske kompetanse. Dette skjer gradvis gjennom utdanningen ved at det stilles økende krav til refleksjonsnivå og utvikling fra en deskriptiv til en analytisk holdning og vurdering. Studenten utvikler sin forståelse og tilegner seg kompetanse til kritisk å kunne vurdere teoretisk kunnskap, praktiske erfaringer, samt egne holdninger og handlinger. Studiet fremmer på den måten studentens modning, selvstendighet og refleksjon. Yrkesmuligheter og videre utdanning Masterstudiet gir grunnlag for arbeid med å fremme kvinners, familiers og nyfødte barns helse gjennom en kunnskaps- og forskningsbasert jordmortjeneste. Mastergrad i jordmorfag gir kompetanse til jordmortjeneste, undervisning, ledelse og utviklingsarbeid. Kompetansen kan benyttes i klientrettet arbeid, i beslutningsprosesser, i policyutforming og i fagutvikling, formidling og forskning. Jordmor med mastergrad skal bidra til å utvikle faget og høyne kvaliteten på jordmortjenesten. Dette vil kunne være vesentlig for kvinners, familiers og nyfødte barns helse nasjonalt og internasjonalt. Avlagt mastergrad kvalifiserer for søknad om opptak til relevante PhD-studier. Masterstudiet fører fram til autorisasjon som jordmor, inkludert autorisasjon til å foreskrive p-piller til ungdom mellom 16 og 20 år. Utdanningen tilfredsstiller Europaparlamentets rådsdirektiv 2005/36/EF. Dette gir en jordmor automatisk anerkjennelse av sin utdanning og rett til yrkesutøvelse i EU-land. 2. Målgruppe Målgruppen for studiet er sykepleiere som ønsker autorisasjon som jordmor og mastergrad i jordmorfag. 3. Opptakskrav For opptak kreves bachelor i sykepleie eller tilsvarende, karakterkrav C eller 2,7 som regnes ut etter et vektet snitt av grunnutdanningen, autorisasjon som sykepleier i Norge og minst ett års relevant yrkespraksis som sykepleier. Det vises til Forskrift om opptak til masterstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus. 4. Læringsutbytte Gjennom studiet skal studenten vise klar faglig framgang, ta ansvar og i økende grad vise evne til å gjøre selvstendige vurderinger i utøvelse av jordmorfaget. Etter fullført masterstudie skal kandidaten være i stand til å utføre faglig forsvarlig jordmorvirksomhet, selvstendig kunne fortsette egen kompetanseutvikling og bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser. Kandidaten har etter fullført studium følgende totale læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Kandidaten har inngående forståelse for de ontologiske, epistemologiske og etiske utgangspunkt som danner grunnlag for jordmorens kunnskapsområde og virksomhet har avansert kunnskap om medisinske, naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige, humanistiske og jordmorfaglige tema relatert til kvinners reproduktive og seksuelle helse har avansert kunnskap om hvordan svangerskap, fødsel og familiedannelse kan forstås og bevares som normale biologiske prosesser kan analysere jordmorfaglige problemstillinger med ulike vitenskaps- og kunnskapsteoretiske perspektiv Master i jordmorfag Side 4

119 har inngående kunnskap om relevante forskningsmetoder for jordmorfag kan analysere jordmorfaglige problemstillinger i et flerkulturelt og globalt perspektiv har analytisk kompetanse til å utføre kunnskapsbasert praksis og ser behovet for egen kontinuerlig utvikling og læring kan drøfte helsepolitiske utfordringer innen fødselsomsorg og reproduktiv helse Ferdigheter Kandidaten kan arbeide selvstendig og kunnskapsbasert innen jordmors fag- og funksjonsområde i tråd med juridiske krav og yrkesetiske normer lede eget fag på ulike nivåer, spesielt innen forebyggende og helsefremmende arbeid for kvinner, familier og nyfødte barn arbeide selvstendig med rådgivning, undervisning og veiledning om foreldreskapets utvikling, kvinners reproduktive helse, seksualitet og familieplanlegging gjennomføre avgrensede jordmorfaglige forskning- og utviklingsprosjekt i tråd med metodiske og forskningsetiske normer arbeide metodisk for pasientsikkerhet og kvalitet i jordmorfaget Generell kompetanse Kandidaten kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i gjennomføring av avanserte jordmorfaglige arbeidsoppgaver i samspill og samarbeid med kvinnen, det nyfødte barnet og familien, samt å videreutvikle dette på nye områder kan utøve faglig forsvarlig jordmorvirksomhet i sykehus og i hjemmet i samarbeid med de øvrige aktører i kommune- og spesialisthelsetjenesten mestrer komplekse jordmorfaglige utfordringer og kan opptre profesjonelt i intime og uforutsette situasjoner i spenningsfeltet mellom liv og død kan analysere etiske dilemmaer innen jordmors fagområder kan forholde seg reflektert og kritisk til egen og aktuelle samarbeidspartneres kunnskapsutvikling og forskning kan initiere og medvirke i forsknings- og utviklingsarbeid, bidra til nytenkning og delta i innovasjonsprosesser kan kommunisere og formidle jordmorfaglige spørsmål, analyser, forskningsresultater og konklusjoner både med spesialister og til allmennheten kan analysere relevante jordmorfaglige yrkes- og forskningsetiske problemstillinger Operasjonalisering av det totale læringsutbytte er konkretisert under hvert emne. 5. Studiets innhold og oppbygning Studiets fagområder I henhold til Rammeplan for jordmorutdanning skal studiets hovedemner være: Jordmorfag, inkludert veiledet praksis (70 studiepoeng (sp)) Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap med relevans for jordmorfaget (10 sp) Samfunnsvitenskapelig og humanistisk kunnskap med relevans for jordmorfaget (10 sp) Forskning, fagutvikling og grunnlagstenkning, inkludert fordypningsoppgave (30 sp) Studiet er organisert som et heltidsstudium over to år med veksling mellom teoretiske og kliniske studier. Direkte brukerrettede kliniske studier utgjør 60 studiepoeng. Studiet inneholder 10 emner fra de ulike hovedemner fastsatt i rammeplan med forskrift. De 120 studiepoengene er fordelt for å tilfredsstille både rammeplan for jordmorutdanning og forskrift om masterutdanning. Fordeling av faglig Master i jordmorfag Side 5

120 innhold er således justert slik at rammeplanens fordypningsoppgave er erstattet med masteroppgave og er beregnet til 30 sp. Forskning, fagutvikling og grunnlagstenkning inkluderes i de øvrige hovedemnene (tabell 1). Tabell 1: Fordeling av rammeplanens studiepoeng på de ulike emnene Emnekode Emne Sp Jordmorfag, inkludert veiledet klinisk praksis MAJO4000 Jordmorfag, fødsel og familiedannelse 1 MAJO4100 Kvinners reproduktive og seksuelle helse MAJO4200 Vitenskapsteori og forskning i jordmorfag MAJOPRA1 Grunnleggende jordmorfag ved føde-barselavdeling MAJOPRA2 Svangerskapsomsorg og ungdoms- og kvinnehelsetjeneste MAJO4300 Jordmorfag, fødsel og familiedannelse 2 MAJOPRA3 Føde-/barselomsorg ved normale og avvikende forhold Medisinsk og naturvitenskapelig kunnskap Samfunnsvitenskapelig og humanistisk kunnskap Forskning, fagutvikling og grunnlagstenkning, inkludert masteroppgave MAJO5900 Masteroppgave MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag ved føde-barselavdeling Sum Teoretiske studier Kliniske studier Organisering av studiet Studieprogrammets oppbygning med fordeling av teoretiske og kliniske studier er vist i tabell 2. Tabell 2: Fordeling mellom kliniske og teoretiske studier, samt eksamenstidspunkter Studieår Høstsemester Vårsemester MAJO4000 Jordmorfag, fødsel, barsel og familiedannelse 1 (10 sp) MAJOPRA1 Grunnleggende jordmorfag ved føde-/barselavdeling (20 sp) MAJO4300 Jordmorfag, fødsel, barsel og familiedannelse 2 (5 sp) 1 MAJO4100 Kvinners reproduktive og seksuelle helse (5 sp) MAJO4200 Vitenskapsteori og forskning i jordmorfag, del A (5 av 10 sp)* MAJOPRA2 Svangerskapsomsorg og ungdomsog kvinnehelsetjeneste (10 sp) MAJO4200 Vitenskapsteori og forskning i jordmorfag, del B (5 av 10 sp) (10 sp*) 2 MAJOPRA3 Føde-/barselomsorg ved normale og avvikende forhold (20 sp) MAJO5900 Masteroppgave (30 sp) MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag ved føde-/barselavdeling (10 sp) Teoretiske studier Kliniske studier Eksamen/vurdering * Planlegges i samarbeid med Master i samfunnsernæring og/eller Master i helse og empowerment Master i jordmorfag Side 6

121 6. Studiets arbeids- og undervisningsformer Forskningsbasert kunnskap, kliniske eksempler og etisk refleksjon vil være gjennomgående for å fremme og utvikle klinisk forståelse og kompetanse. Gjennom hele utdanningen vektlegges arbeidsog undervisningsformer som fremmer integrering av teoretisk og praktisk kunnskap. Forelesninger, gruppearbeid, seminar, skriftlige oppgaver, observasjonspraksis, ferdighetstrening og kunnskapsbasert klinisk praksis er arbeids- og undervisningsformer som anvendes i studiet. En del områder vil ikke bli timebelagt eller gitt forelesning i, og det forventes at studenten tilegner seg denne kunnskapen ved selvstudium. Gjennom de ulike undervisningsformer skal studenten stimuleres til å utvikle kritisk tenkning, personlige ferdigheter, faglig skjønn og å oppnå et godt grunnlag for å kunne utøve kunnskapsbasert praksis. Det legges vekt på å integrere vitenskapelige arbeidsmetoder og teorier slik at studenten blir i stand til å anvende slike prinsipper i egne arbeidsoppgaver og klinisk praksis, samt å vurdere forskningsresultater. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi er integrert i utdanningen. Teoretiske studier Deler av undervisningen i MAJO4200 Vitenskapsteori og forskning i jordmorfag, 10 sp planlegges gjennomført i samarbeid med andre masterprogrammer, for eksempel master i samfunnsernæring og master i helse og empowerment. Forelesninger Forelesninger blir i hovedsak benyttet for å introdusere nytt fagstoff, gi en oversikt og trekke fram hovedelementer og synliggjøre sammenhenger mellom ulike tema, og samtidig formidle relevante problemstillinger. Arbeid i studiegrupper Det etableres studiegrupper ved starten av studiet. Disse gruppene opprettholdes gjennom store deler av studiet. Gruppearbeid benyttes som arbeidsform innenfor de fleste emnene. Arbeid med problemstillinger og oppgaver i fellesskap med andre studenter skal understøtte læringen av fagstoff og gi trening i samarbeid og samspill, som er nødvendig kompetanse i yrkesutøvelsen. Seminar Hensikten er å bearbeide fagstoff og tilrettelegge for faglig diskusjon mellom studenter og lærere. Muntlig formidling vektlegges. Studenten skal få mulighet til å oppøve ferdigheter i faglig formulering, og oppfordres til å gi uttrykk for egne meninger og reflektere over egne handlinger og holdninger. Skriftlige oppgaver og masteroppgaven Gjennom skriftlige oppgaver og masteroppgaven skal studenten utarbeide problemstillinger for oppgaver som de arbeider med over tid, enten individuelt eller i samarbeid med andre. Studenten skal lære teori og opparbeide ferdigheter i kildebruk, analyse, diskusjon samt skriftlig og muntlig formidling. Hovedhensikten er å utvikle evnen til kritisk refleksjon, til å se fagelementer i sammenheng og utvikle dypere forståelse for et emne. Kliniske studier Det skilles mellom ferdighetstrening, prosjektorganiserte kliniske studier og direkte brukerrettede kliniske studier som beskrevet nedenfor. Ferdighetstrening I øvingslaboratoriet skal studenten tilegne seg jordmorfaglige ferdigheter som grunnlag for kliniske studier. Ferdigheter er personlig kunnskap som den enkelte utvikler gjennom utprøving og egen erfaring. Dette innebærer at studenten øver på og reflekterer over sentrale ferdigheter for Master i jordmorfag Side 7

122 yrkesutøvelsen. Ferdighetstrening og øvelser kan gjennomføres i høgskolens simuleringssenter/øvingspost og i samarbeidende foretak i spesialisthelsetjenesten. Prosjektorganiserte kliniske studier Prosjektorganiserte kliniske studier gjøres i løpet av MAJOPRA2 innen ungdoms- eller kvinnehelsetjenesten eller ved klinikk for seksuell helse. Studenten velger et temaområde innen emnet og skal knytte teoretisk kunnskap sammen med sine kliniske erfaringer. Disse studiene er ikke veiledet. Direkte brukerrettede kliniske studier Studenten skal oppøve kliniske ferdigheter og vurderinger i forbindelse med jordmorvirksomhet i svangerskapsomsorgen og ved føde- og barselavdeling. Det legges spesielt vekt på studentens videreutvikling av teori, refleksjon og kliniske vurderinger for å ivareta omsorgen for kvinnen/familien og barnet. Kliniske studier skal gi studenten kompetanse i å integrere forskningsbasert kunnskap i sin profesjonsutøvelse, og tilegne seg erfaringsbasert kunnskap og pasientkunnskap. For å utvikle handlingskompetanse og -beredskap i jordmorfag vil det være en kontinuerlig veksling mellom teoretisk fordypning og kompetanseutvikling i det kliniske felt. De kliniske studiene er organisert perioder på henholdsvis 13 uker i MAJOPRA1, 7 uker i MAJOPRA2, 13 uker i MAJOPRA3 og 7 uker i MAJOPRA4. Veiledning i kliniske studier Studenten vil bli veiledet av et team bestående av høgskolens veileder og en jordmor fra det kliniske felt (klinisk veileder). Disse samarbeider om tilrettelegging av læresituasjoner i de kliniske studiene. Studenten skal sikres veiledere med relevant kompetanse. For hver studieperiode i kliniske studier skal studenten i samråd med høgskolens veileder, klinisk veileder og/eller studentansvarlig ved klinisk studiested sette opp egne læringsmål og ukeplaner. Læringsmål må være i tråd med utdanningens læringsutbytte for hvert og læresituasjoner i den enkelte periode. Studenten utarbeider regelmessig skriftlige logger som synliggjør læringsutbyttet og bevisste valg av læresituasjoner. Studenten har ansvar for aktivt å søke veiledning og møte forberedt til veilednings- og vurderingssamtaler. Tilstedeværelse i kliniske studier skal turnusplanlegges. Studenten går vakter både dag, kveld, natt og helg og følger turnus til sine kliniske veiledere. Tabell 3: Organisering av kliniske studier Emnekode Emne Ferdighetstrening Prosjektorganiserte kliniske studier Direkte brukerrettede kliniske studier MAJO4000 Jordmorfag, fødsel og familiedannelse 1 x MAJO4100 Kvinners reproduktive og seksuelle helse x MAJO4200 Vitenskapsteori og forskning i jordmorfag MAJOPRA1 Grunnleggende jordmorfag ved føde-barselavdeling x x MAJOPRA2 Svangerskapsomsorg x x Ungdoms- og kvinnehelsetjeneste x MAJO4300 Jordmorfag, fødsel og familiedannelse 2 x MAJOPRA3 Føde-/barselomsorg ved normale og avvikende forhold x MAJO5900 Masteroppgave MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag ved føde-barselavdeling x Teoretiske studier Kliniske studier Master i jordmorfag Side 8

123 Krav til studiesteder for kliniske studier For å bli godkjent som studiested for kliniske studier kreves følgende: Virksomheten drives i tråd med aktuelle helse- og sosialpolitiske føringer; den har tilfredsstillende faglig nivå og har kvalifiserte veiledere og ønsker å inngå i aktivt samarbeid med høgskolen om kunnskapsutvikling og forskning. Samarbeid mellom høgskole og studiesteder for kliniske studier For å sikre en åpen og jevnlig dialog, det kliniske felt og kandidatene, vil det bli avholdt jevnlige møter hvor utvikling av studiekvalitet stå sentralt, både med hensyn til masterstudiet (innhold, nivå, kontinuitet, progresjon, pedagogiske arbeidsformer, vurderingsordninger) og når det gjelder kandidatenes arbeidssituasjon og studiemiljø. I forbindelse med de kliniske studier og masteroppgaven, blir det arrangert jevnlige seminarer for veiledere og studenter. 7. Internasjonalisering Høgskolen anbefaler at deler av studiet tas i utlandet, gjennom de program og nettverk som Høgskolen deltar i. Utvekslingsopphold gir i tillegg til faglig utbytte viktig tilleggskompetanse for jordmors yrkesutøvelse i et flerkulturelt samfunn. Økende globalisering gjør internasjonal erfaring, språk- og kulturkunnskap stadig viktigere. Følgende emner kan tas enten enkeltvis eller samlet i utlandet: MAJOPRA3, MAJO5900 og MAJOPRA4. Høgskolen har utvekslingsavtaler med partnerinstitusjoner gjennom programmene Nordplus og Erasmus, i tillegg til bilaterale avtaler i andre deler av verden. Oversikt finnes her: Studenter som skal på praksisopphold til land i Sør må delta på et obligatorisk feltforberedende kurs, se Utenlandske studenter kan ta deler av sin utdanning i følgende emner: MAJO4000, MAJO4100, MAJO 4200, MAJOPRA2 og MAJO5900. Undervisningsspråk er hovedsakelig norsk, men det tilbys også undervisning på engelsk dersom det er engelskspråklige studenter til stede. Eksamensbeskrivelser utarbeides på engelsk ved behov. Arbeidskrav, eksamener og masteroppgaven kan skrives på et skandinavisk språk eller på engelsk. Det tilrettelegges for lærerutveksling. Dette inkluderes i alle nye utvekslingsavtaler. 8. Arbeidskrav Aktuelle EØS-direktiver og Rammeplan for jordmorutdanning har kvantiseringskrav. Disse er beskrevet under de respektive emnene, men de må sees på dynamisk og arbeides med gjennom hele studiet. Under hvert emne er det i tillegg beskrevet arbeidskrav som er alle former for arbeider og ferdighetsprøving som settes som vilkår for å fremstille seg til vurdering/eksamen og/eller gjennomføre kliniske studier. Formålet med arbeidskravene varierer og er beskrevet under hvert emne. Arbeidskrav gis vurdering godkjent/ikke godkjent. Obligatoriske tilstedeværelse er ikke definert gjennom masterstudiet, siden de beskrevne detaljerte kvantifiseringskrav, de definerte arbeidskrav og vurderings- og eksamensformer, samt vurdering av klinisk kompetanse etter på forhånd definerte kriterier garanterer at studenten oppnår tilstrekkelig kompetanse innen jordmorfaget. Dersom studenten ikke deltar på gruppepresentasjon som inngår i et arbeidskrav eller eksamen eller ikke er til stede ved medstudenters presentasjoner, må han/hun gjennomføre en individuell presentasjon for faglærer. Skriftlige arbeider som ikke blir godkjent, må forbedres før ny innlevering. Master i jordmorfag Side 9

124 Dersom annen gangs innlevering ikke godkjennes, kan studenten ikke fremstille seg til ordinær eksamen. Studenten har rett til et tredje forsøk før ny/utsatt eksamen. Nærmere bestemmelser om krav til skriftlige arbeider, frister etc. går fram av undervisningsplanen. 9. Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Vurdering av eksamener og klinisk praksis gjennomføres etter gjeldende regler i Lov om universiteter og høgskoler og forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det er utarbeidet retningslinjer for alle skriftlige arbeider i masterstudiet. Studenten vil møte ulike vurderingsformer i de ulike emnene avhengig av mål, faglig innhold, organisering og undervisningsformer. Samtidig er det lagt opp til en variasjon i vurderingsformer i de ulike emnene. Læringsutbyttebeskrivelsene for de enkelte emnene er kriteriene for vurderingen. Vurderingsformene er vurdert som egnet til å måle grad av oppnådd læringsutbytte. Vurdering- /eksamensformene som benyttes er: Individuell skriftlig eksamen med tilsyn Individuell hjemme eksamen uten tilsyn Vurdering av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse i kliniske studier Masteroppgaven, individuell eller i gruppe med maks to studenter I de teoretiske emnene benyttes bokstavkarakterer fra A til F, der A er beste karakter og E er dårligste karakter for å bestå eksamen. Karakteren F innebærer at eksamen ikke er bestått. Ved vurdering av klinisk praksis brukes karakteren bestått/ikke bestått. Vurderings-/eksamensformer er beskrevet under hvert emne. Oversikt over vurderings-/eksamensformer, samt sensorordninger og vurderingsuttrykk er beskrevet i tabell 4. Tabell 4: Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Emnekode Emnenavn Sp Vurderings-/eksamensform Sensur Vurderingsuttrykk MAJO4000 MAJO4100 MAJO4200 MAJOPRA1 MAJOPRA2 MAJO4300 Jordmorfag fødsel, barsel og familiedannelse 1 Kvinners reproduktive og seksuelle helse Vitenskapsteori og forskning i jordmorfag Grunnleggende jordmorfag ved føde-/barselavdeling Svangerskapsomsorg og ungdoms- og kvinnehelsetjeneste Jordmorfag fødsel, barsel og familiedannelse 2 Studiepoengproduksjon 1. studieår studieår 10 Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 5 Intern + ekstern* A-F timer 5 Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 4 Intern + ekstern* A-F timer 10 Individuell hjemmeeksamen, 3 dager Intern + ekstern* A-F 20 Vurdering av kliniske ferdigheter Klinisk veileder + høgskolens veileder 10 Individuell hjemmeeksamen gjennom hele To interne emnets varighet 5 Individuell hjemmeeksamen, 3 dager Intern + ekstern* A-F Bestått/ikke bestått Bestått/ikke bestått MAJOPRA3 Føde-/barselomsorg ved normale og avvikende forhold 2. studieår 20 Vurdering av kliniske ferdigheter Klinisk veileder + høgskolens veileder MAJO 5900 Masteroppgave 30 Oppgave individuelt eller i gruppe. Individuell muntlig høring MAJOPRA4 Fødsel og familiedannelse helhetlig, avansert jordmorfag Studiepoengproduksjon 2. studieår 60 Intern og ekstern 10 Vurdering av kliniske ferdigheter Klinisk veileder + høgskolens veileder * Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode Bestått/ikke bestått A-F Bestått/ikke bestått På vitnemålet for master i jordmorfag føres avsluttende vurdering for hvert emne og masteroppgavens tittel. Master i jordmorfag Side 10

125 Progresjon Progresjonskrav for 1. studieår: For opptak til MAJOPRA1 Grunnleggende jordmorfag ved føde-/barselavdeling må arbeidskrav i emne MAJO4000 Jordmorfag fødsel, barsel og familiedannelse 1 og MAJO4100 Kvinners reproduktive og seksuelle helse være godkjent For å avlegge eksamen i MAJOPRA2 Svangerskapsomsorg og ungdoms- og kvinnehelsetjeneste må eksamen i MAJO4100 Kvinners reproduktive og seksuelle helse være bestått For opptak til MAJO4300 Jordmorfag fødsel, barsel og familiedannelse 2 må emne MAJO4000 Jordmorfag fødsel, barsel og familiedannelse 1 være bestått Progresjonskrav 2. studieår For opptak til MAJOPRA3 Føde-/barselomsorg ved normale og avvikende forhold må MAJOPRA1 Grunnleggende jordmorfag ved føde-/barselavdeling og MAJOPRA2 Svangerskapsomsorg og ungdoms- og kvinnehelsetjeneste være bestått For opptak til MAJO5900 Masteroppgave må MAJO4200 Vitenskapsteori og forskning i jordmorfag, del A og del B, være bestått. Masteroppgaven kan først leveres til sensurering når alle emner er bestått med unntak av MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag ved føde- /barselavdeling For opptak for MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag ved føde-/barselavdeling må alle emner være bestått med unntak av MAJO5900 Masteroppgave Vurdering i direkte brukerrettede kliniske studier I de direkte brukerrettede studiene ved føde-/barselavdeling er vurderingen knyttet til ulike læringsaktiviteter, forventningssamtalen og midt- og sluttvurderingen. I løpet av de første ukene i perioden for de kliniske studier utarbeider studenten personlig målsetting, basert på læringsutbyttebeskrivelsene for emnet. Målene tas opp til diskusjon med klinisk veileder og veileder fra høgskolen. Studenten forbereder seg til vurderinger ved å gjennomgå dokumenter som synliggjør læringsaktivitet og læringsutbytte (eksempelvis refleksjonsnotater, ukeplaner, målsetting, behandlingsplaner, respons fra medstudenter og veiledere) og vurdere hvordan dette konkretiserer læringsutbyttebeskrivelsene. Studenten har rett til jevnlig veiledning og tilbakemelding underveis, slik at han eller hun hele tiden er orientert om hvordan han eller hun fungerer i forhold til læringsutbyttene for emnet. Midtveisvurdering Hensikten med midtveisvurderingen er å gi studenten en oppsummerende tilbakemelding på hvordan han eller hun fungerer i sine kliniske studier så langt. Dette foregår muntlig og skriftlig midt i praksisperioden. Studenten skal delta aktivt i samtalen rundt hva han/hun ønsker og trenger for å kunne oppnå læringsutbyttene innen de emnets slutt. Læringsutbyttebeskrivelsene for emnet er utgangspunktet for denne samtalen. Dersom det på et tidspunkt i en periode i kliniske studier er tvil om studenten vil kunne oppnå læringsutbyttene og bestå praksisperioden, skal studenten få skriftlig informasjon om dette. Studenten kalles inn til et møte hvor student, veileder og representant for høgskolen deltar. Møtet skal avholdes senest tre uker før praksisperiodens avslutning og uansett på et tidspunkt som gir studenten mulighet til å vise tilfredsstillende praksis den siste del av perioden for å bestå. Studenten skal i møtet gis skriftlig melding/varsel om at det er tvil om læringsutbyttene for bestått praksisperiode kan oppnås. Møtet danner også grunnlag for utarbeidelse av en pedagogisk kontrakt for siste del av praksisperioden. Av kontrakten skal det fremgå hvilke forpliktelser student, klinisk veileder og høgskolens veileder har blitt enige om. Høgskolens veileder sender kopi av dokumentene fra møtet til studieadministrasjonen. Master i jordmorfag Side 11

126 Avsluttende vurdering For hver periode med kliniske studier skal det foretas avsluttende vurdering i forhold til læringsutbyttene for praksisperioden. Vurderingen skal bygge på vurdering gjort gjennom hele praksisperioden. Vurderingsresultatet og beskrivelsen av hva som er vurdert skal være underskrevet av student, klinisk veileder og høgskolens veileder. Studenten skal ha kopi av den skriftlige vurderingen. Får en student vurderingen "ikke godkjent", må praksisperioden eller deler av denne tas om igjen før studenten kan gå videre i studiet. Får studenten vurdert samme kliniske praksisperiode til "ikke godkjent" to ganger, må studiet normalt avbrytes. Dersom det etter varslingstidspunktet, (jfr Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus av , 8-1, pkt. c) oppstår forhold som er av en slik art at det utvilsomt ville føre til at kliniske studier ble underkjent dersom det hadde oppstått tidligere, skal det likevel kunne føre til at de kliniske studiene blir vurdert til "ikke godkjent". Ved "ikke godkjent" i kliniske studier, sendes kopi av vurderingsskjemaet til studieadministrasjonen. Dersom det foreligger særskilte grunner, kan studenten søke fakultetets utvalg for studentsaker om å få tilrettelagt en tredje og siste praksisperiode. Studieadministrasjonen gir nærmere opplysninger. Skikkethet Jordmorutdanningen er underlagt skikkethetsvurdering, jfr forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning Vitnemål for fullført studium forutsetter at studenten er skikket for yrket. En student som utgjør en mulig fare for pasienters, kollegaers, klienters og brukeres liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å fungere som helsepersonell. Studenter som viser liten evne til å kunne mestre yrket som jordmor, skal så tidlig som mulig i studiet bli informert om dette. De skal få veiledning og råd slik at de kan forbedre seg, eller få råd om å avslutte utdanningen. Særskilt skikkethetsvurdering benyttes i spesielle tilfeller, jfr Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 27. mai Master i jordmorfag Side 12

127 10. Emneplaner MAJO4000 Jordmorfag fødsel, barsel og familiedannelse 1 Emnekode og emnenavn MAJO4000 Jordmorfag fødsel, barsel og familiedannelse 1 Engelsk emnenavn Midwifery education module 1 Care during childbirth and the post-partum period Studieprogrammet emnet inngår i Master i jordmorfag Studiepoeng 10 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet har fokus på forhold relatert til fødsel, barsel og familiedannelse, det nyfødte barnet, amming og ernæring. Temaene blir belyst og diskutert i lys av naturlighetens mangfold, kulturelle forskjeller og fysiologiske, psykososiale og etiske aspekter. Studenten skal tilegne seg ulik type kunnskap som et grunnlag for utvikling av egen jordmorfaglig kompetanse, samt å bli bevisst klinisk praksis som en viktig arena for kunnskaps- og fagutvikling. Dette krever at studenten får innblikk i og mulighet til kritisk refleksjon både i dybden og bredden innen jordmors funksjons- og ansvarsområder. Emnet gjennomføres over en periode på 12 uker og går parallelt med MAJO4100 og MAJO4200, del A. Emnene gjennomføres parallelt for å stimulere til økt bevisstgjøring av det komplekse samspillet mellom jordmorfagets ulike substansielle og vitenskapsteoretiske perspektiver. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Studenten har spesialisert kunnskap om anatomi, fysiologi og patofysiologi innen jordmors kompetanseområder under fødsel og i barselperiode inngående kunnskap om normal og avvikende fødselsprogresjon samt overvåkning av mor og barn under fødsel og i barselperiode inngående kunnskap om fødselssmerte og smertelindringsmetoder inngående kunnskap om kulturelle tradisjoner som har betydning for individuell tilnærming til en kvinne under fødsel og i barselperiode inngående kunnskap om friske og syke nyfødte barns utvikling og grunnleggende behov og kan anvende kunnskapen innen jordmors kompetanseområder inngående kunnskap om amming og ernæring for mor og barn i perinatalperioden Ferdigheter Studenten har spesialisert teoretisk kunnskap om grunnleggende jordmorferdigheter kan bruke relevante prosedyrer/metoder i simulerte situasjoner kan analysere kunnskapsgrunnlaget for jordmorfaglige ferdigheter Master i jordmorfag Side 13

128 Generell kompetanse Studenten kan analysere sammenhenger mellom fysiske, psykososiale og kulturelle aspekter og utvikling av svangerskap, fødsel og familiedannelse kommunisere med medstudenter og lærere om faglige problemstillinger relatert til fødsel, barsel og familiedannelse Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, studier av relevant fag- og forskningslitteratur individuelt og i studiegrupper, seminar og simulatortrening i øvingslaboratoriet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for å fremstille seg til eksamen: 1. Planlegging og gjennomføring av et seminar med oppgitt tema. Studentene arbeider i grupper. Formålet er at studenten skal få erfaring med gruppeprosesser, tilegne seg dybdekunnskap innen et spesielt tema og trening i å kommunisere om faglige problemstillinger. Dersom en gruppe får "ikke godkjent", må gruppen arrangere nytt seminar med samme tema. Gruppen får ett nytt forsøk. Ved fravær av ett eller flere gruppemedlemmer, må vedkommende gjennomføre gruppens forberedte presentasjon for faglærer(e) 2. Demonstrere jordmorfaglige ferdigheter i simulerte situasjoner. I øvingslaboratoriet skal studenten demonstrere jordmorfaglige ferdigheter. Formålet er at studenten skal tilegne seg dybdekunnskap innen grunnleggende jordmorferdigheter som grunnlag for kliniske studier. Kriterier for godkjent vil bli utarbeidet. Dersom en student får "ikke godkjent", får han/hun to nye forsøk til å demonstrere tilstrekkelige ferdigheter Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig skoleeksamen under tilsyn, 5 timer Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen hjelpemidler tillatt Master i jordmorfag Side 14

129 Pensum Pensumlitteratur omfatter ca 1800 sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Brudal, L. (2000) Psykiske reaksjoner ved svangerskap, fødsel og barseltid. Bergen: Fagbokforlaget (195 s) Brunstad, A. & Tegnander, E. (red) (2010) Jordmorboka: Ansvar, funksjon og arbeidsområde. Oslo: Akribe. Kap 3, 4, 14-17, 19, 20, (457 s) Downe, S (ed.) (2008) Normal Childbirth. Evidence and debated. Edinburgh: Churchill Livingstone Elsevier (192 s) Engelsrud, G. (2006) Hva er en kropp? Oslo: Universitetsforlaget. s (50 s) Eriksen, T. H. (2003) Kulturforskjeller i praksis: perspektiver på det flerkulturelle Norge. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Kap. 1, 2, (96 s) Henderson, C. & MacDonald, S. (ed). (2012) Mayes' midwifery: a textbook for midwives (14. utg). London & New York: Bailliere Tindall (Kap 1, 2, 4-10, 24-33, 37, 41) (367 s) Kjeldset, A. M. (2006) Fødselsforberedelse til indvandrere. Tidsskrift for jordemødre (5) (12 s) Nilsson, I., Schack-Nielsen, L., & Jerris, T. V. (2009) Amning: en håndbog for sundhedspersonale (2. ed.). København: Komiteen for Sundhedsoplysning (70 s) Magelssen,R. (2008), 2.utg. Kultursensitivitet. Om å finne likheter og forskjeller. Oslo: Akribe forlag. Kap.1, 3, 4, 5 og 10 (60 s) Markestad, T. (2009) Klinisk pediatri (2. utg). Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 7-9, og 20 (115 s) Olofsson, N. (red) (2003) Förlossningssmärta: och dess behandling. Lund: Studentlitteratur (143 s) WHO (1998). WHO s prinsipper for perinatal omsorg. Lest (1 s) Master i jordmorfag Side 15

130 MAJO4100 Kvinners reproduktive og seksuelle helse Emnekode og emnenavn MAJO4100 Kvinners reproduktive og seksuelle helse Engelsk emnenavn Reproductive and sexual health care Studieprogrammet emnet inngår i Master i jordmorfag Studiepoeng 5 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innledning I emnet fokuseres det på kvinners reproduktive og seksuelle helse fra pubertet til postmenopausen. Det legges særlig vekt på svangerskapet, hvor sentrale temaer vil være den gravide kvinnekroppens anatomi, fysiologi og patofysiologi, embryologi og fosterutvikling, svangerskapsrelaterte plager, samt risikofaktorer, sykdommer og kompliserte forhold i svangerskapet. Videre vektlegges ungdoms reproduktive og seksuelle helse, samt kvinnehelse og ulike lidelser i forbindelse med reproduksjon. Som grunnlag for å utøve helsefremmende svangerskapsomsorg og prevensjonsveiledning vil det bli lagt vekt på veiledning, kommunikasjon og helsepedagogikk. Gjennom hele emnet vil de ulike tema problematiseres og diskuteres fra ulike nasjonale, globale og kulturelle perspektiver. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Studenten har inngående kunnskap om kvinners reproduktiv og seksuell helse fysiologiske og psykososiale aspekter ved svangerskapet prevensjon midler og metoder samfunnsmessige og kulturelle forhold som har betydning for kvinners reproduktive og seksuelle helse veiledning innen jordmorfaget Ferdigheter Studenten kan prinsipper og metoder for observasjon og undersøkelse av gravide og ufødte barn gjennom hele svangerskapet anvende prinsipper og metoder for prevensjonsveiledning Generell kompetanse Studenten kan analysere relevante faglige problemstillinger knyttet til kvinners reproduktive og seksuell helse og reflektere over sammenhenger med og utfordringer for jordmoryrkets selvstendige og tverrfaglige utøvelse analysere helsefremmende og forebyggende prosesser som kan gi gravide kunnskap til å ivareta egen og ufødte barns helse analysere jordmorfaglige problemstillinger knyttet til kvinnehelse, reproduktiv og seksuell helse og reflektere over sammenhenger og utfordringer for tverrkulturell og global profesjonsutøvelse Master i jordmorfag Side 16

131 analysere og bidra til nytenkning og videreutvikling av tverrfaglig samarbeid i svangerskapsomsorgen Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, studier av relevant fag- og forskningslitteratur individuelt og i studiegrupper, seminar og simulatortrening i øvingslaboratoriet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for å fremstille seg til eksamen: 1. Studenten skal gjennom simulatortrening i øvingslaboratoriet demonstrere forståelse for, prinsipper og metoder for prevensjonsveiledning, samt observasjon og undersøkelse av gravide og ufødte barn. Formålet er at studenten skal oppøve grunnleggende jordmorfaglige ferdigheter som grunnlag for kliniske studier. Dersom en student får "ikke godkjent", får hun/han to nye forsøk til å demonstrere tilstrekkelige ferdigheter. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig eksamen under tilsyn, 4 timer Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Ingen hjelpemidler tillatt Master i jordmorfag Side 17

132 Pensum Pensumlitteratur omfatter ca 1400 sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Bergsjø P., Maltau, J. M., Molne, K. & Nesheim, B. I. (red). (2010) Obstetrikk og gynekologi. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 7, 9, 23-29, (114 s) Brenna, L. R. (2007) Marasim. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kap 5 (28 s) Brodén, M. (2004) Graviditetens muligheder: en tid hvor relationer skabes og udvikles. København, Akademisk Forlag (319 s) Brudal L. (red) (2010) Jordmorboka: ansvar, funksjon og arbeidsområde. Oslo: Akribe. Kap (Seksuell og reproduktiv helse) og kap 18, (Svangerskapet) (161 s) Brunstad, A. & E. Tegnander, E. (red) (2010) Jordmorboka: ansvar, funksjon og arbeidsområde. Oslo: Akribe. Kap (Seksuell og reproduktiv helse) og kap 18, (Svangerskapet) (161 s) Gamnes, S. og Klinikk for seksuell opplysning. (2010) Metodebok Oslo: Klinikk for seksuell opplysning. Kap 4 og 5 (24 s) Henderson, C. & Macdonald, S. (ed). (2006) Mayes Midwifery. A Textbook for Midwives. 13 th ed. London: Bailliere Tindall. Kap. 7 og 9 (18 s) Klepp, K.-I. & Aarø, L. E. (2009) Ungdom, livsstil og helsefremmende arbeid. Oslo Gyldendal Akademisk. Kap 1 (Helserelatert atferd og livsstil i kontekst), kap 13 (Seksualitet og seksualatferd) og kap 15 (Ung og skeiv) (56 s) Moi H. & Maltau J. M. (2008) Seksuelt overførbare infeksjoner og genitale hudsykdommer. Oslo. Gyldendal akademisk, s og (135 s) Mæland, J. G. (2010) Forebyggende helsearbeid: i teori og praksis (3. utg). Oslo: Universitetsforlaget (Kap. 1, 2, 4, 5 og 6) (54 s) Sosial- og helsedirektoratet (2005) Retningslinjer for svangerskapsomsorgen (IS-1179) 5/2005 (118 s) Tveiten, S. (2007) Den vet best hvor skoen trykker om veiledning i empowermentprosessen. Bergen: Fagbokforlaget (159 s) Økland, T. & Glavin, K. (2005) På ungdoms premisser: helsestasjon for ungdom. Oslo: Akribe (Kap. 1, 4-6) (137 s) Vike, B. & Kumar, B. (2010) Folkehelsearbeid i et migrasjonsperspektiv. Bergen: Fagbokforlaget (100 s) Master i jordmorfag Side 18

133 MAJO4200 Vitenskapsteori og forskning i jordmorfag Emnekode og emnenavn MAJO4200 Vitenskapsteori og forskning i jordmorfag Engelsk emnenavn Scientific theory and research in midwifery Studieprogrammet emnet inngår i Master i jordmorfag Studiepoeng 10 Semester 1 og 2 Undervisningsspråk Norsk og engelsk Innledning Emnet er to-delt og fokuserer på jordmorfagets vitenskapsteoretiske forankring og forskningsmetodiske tilnærminger til praksisnær forskning og fagutvikling. Studenten skal få innføring i jordmorfaglig relevant forskning, fra fenomenologi til perinatal epidemiologi, samt konsekvenser av ulike teoretiske perspektiver på jordmorfag og jordmorutøvelse (del A). Videre gis det en teoretisk bakgrunn for de ulike deler av forskningsprosessen, og studenten får praktisk erfaring med ulike forskningsdesign, forskningsmetoder, formulering av problemstilling, samt presentasjon og diskusjon av forskningsresultater (del B). Kunnskapsbasert jordmorpraksis vil være et gjennomgående tema. Del A gjennomføres over 12 uker og går parallelt med MAJO4000 og MAJO4100. Del B går over seks uker og gjennomføres parallelt med MAJO4300. Forkunnskapskrav Opptak til studiet Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Studenten har avansert kunnskap om vitenskapsteoretiske tradisjoner har avansert kunnskap om kvalitative og kvantitative metoder som har betydning for jordmorfagets kunnskapsutvikling kan analysere og identifisere relevante forskningsetiske problemstillinger har avansert kunnskap om kunnskapsbasert praksis innen jordmorfag Ferdigheter Studenten kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere jordmorfaglige spørsmål anvende relevante forskning- og fagutviklingsmetoder i planlegging av et selvstendig prosjekt Generell kompetanse Studenten kan analysere ulike tilnærminger til jordmorfaget og forstå konsekvenser det har for klinisk jordmorvirksomhet anvende, analysere og kritisk vurdere forskningsbasert kunnskap innen jordmorfag Master i jordmorfag Side 19

134 Arbeids- og undervisningsformer Det veksles mellom forelesninger, studier av relevant fag- og forskningslitteratur individuelt og i studiegrupper, gjennomføring av undersøkelser, analyse og skriftlig og muntlig presentasjoner i studiegruppesamlinger og seminar. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for å fremstille seg til eksamen: 1. Bearbeiding av data innsamlet i MAJOPRA2. Studentene jobber i grupper. Formålet er at studenten skal trene på analyse, oppsummering og diskusjon av egne innsamlede data. Dette skal presenteres i et internt seminar. Dersom en gruppe får "ikke godkjent", må gruppen gjennomføre en ny presentasjon for faglærer(e). Gruppen får ett nytt forsøk. Ved fravær av ett eller flere gruppemedlemmer, må vedkommende gjennomføre gruppens forberedte presentasjon for faglærer(e) Vurderings-/eksamensformer og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell skriftlig hjemmeeksamen. Varighet 3 dager. Omfang 4000 ord ±10 % Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle hjelpemidler tillatt Master i jordmorfag Side 20

135 Pensum Pensumlitteratur omfatter ca 2700 sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Aalen, O. (red), Frigessi, A., Moger, T. A., Scheel, I., Skovlund, E. & Veierød, M. (2006) Statistiske metoder i medisin og helsefag. Oslo: Gyldendal akademisk. Kap 1-6 og 8-10 (215 s) Bakketeig, L & Magnus, P. (2002) Hva er en forskningsprotokoll og hvorfor er den nødvendig. Tidsskrift for Den norske legeforening, 25 (122): (4 s) Evans, D. & Kowanko, I. (2000) Literature Reviews: Evaluation of a Research Methodology. Australian Journal of Advanced Nursing, 18, 2, (6 s) Fangen, K. (2010) Deltagende observasjon. 2. utg. Bergen: Fagbokforlaget (300 s) Greenhalgh, T. (2010) How to read a paper: the basics of evidence-based medicine. 4. utg. Chichester, UK: Wiley-Blackwell (238 s) Dahlberg, K., Dahlberg, H. & Nyström, M. (2008) Reflective Lifeworld Research. Lund: Studentlitteratur (259 s) Evans, D. (2001) Systematic reviews of nursing research. Intensive and Critical Care Nursing, 17, (8 s) Forsberg, C. & Wengstrøm, Y. (2008) Att gøra systematiska litteraturstudier. Stockholm: Natur & Kultur (184 s) Graneheim, U. H. & Lundman, B. (2004) Qualitative content analysis in nursing research: concepts, procedures and measures to achieve trustworthiness. Nurse Education Today, 24(2), (7 s) Hall G. (2003) How to Write a Paper. BMJ Publ. Group (62 s) Helsinkideklarasjonen (2008). Lest (5 s) Jamtvedt, G, Hagen, K.B., Bjørndal, A. (2003) Kunnskapsbasert fysioterapi. Metoder og arbeidsmåter. Oslo: Gyldendal Akademisk (172 s) Kvale, S., Brinkmann, S, Anderssen, T. M. & Rygge, J. (2009) Det kvalitative forskningsintervju. Oslo: Gyldendal akademisk (316 s) Lindseth, A. & Norberg, A. (2004) A phenomenological hermeneutical method for researching lived experience. Scandinavian Journal of Caring Sciences, 18(2), (8 s) Malterud, K (2001) Qualitative research: standards, challenges, and guidelines. The Lancet, (358), (6 s) Malterud, K. (2011) Kvalitative metoder i medisinsk forskning. 3. utg. Oslo: Universitetsforlaget (223 s) Malterud, K. (2012) Fokusgrupper som forskningsmetode for medisin og helsefag. Oslo: Universitetsforlaget (150 s) Morse J. & Richards, L. (2002) Read me first for a User s Guide to Qualitative Methods. California: Sage (280 s) Olsen, H. (2003) Veje til kvalitativ kvalitet? Om kvalitetssikring af kvalitativ interviewforskning. Nordisk pedagogik, nr.1, 1-20 (21 s) Polit, D. F. & Beck, C. T. (2012) Nursing research: generating and assessing evidence for nursing practice. Wolters Kluwert/Philadelphia, Pa: Lippincott Williams & Wilkins. Kap 1-24 (600 s) Reinar, L. M. & Jamtvedt, G. (2010) Hvordan skrive en systematisk oversikt. Sykepleien forskning, 3, (8 s) Master i jordmorfag Side 21

136 MAJOPRA1 Grunnleggende jordmorfag ved føde-/barselavdeling Emnekode og emnenavn MAJOPRA1 Grunnleggende jordmorfag ved føde-/barselavdeling Engelsk emnenavn Basic midwifery care during childbirth and labour Studieprogrammet emnet inngår i Master i jordmorfag Studiepoeng 20 Semester 1 og 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet består av kliniske studier relatert til MAJO4000. Studenten skal oppøve kliniske ferdigheter og vurderinger i forbindelse med jordmorvirksomhet i føde- og barselavdeling. Det legges spesielt vekt på studentens videreutvikling av teori, refleksjon og kliniske vurderinger for å ivareta omsorgen for kvinnen/familien og barnet gjennom fødselsforløpet og i barseltiden. Kliniske studier i emnet går over 13 uker med introduksjon og etterarbeid. Innholdet vil variere med praksisstedets virksomhet til enhver tid og vil således tilby varierte arenaer for kliniske studier når det gjelder kompleksitet. Forkunnskapskrav Arbeidskrav i emne MAJO4000 og MAJO4100 må være godkjent Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Studenten har avansert kunnskap om anatomi, fysiologi og patofysiologi innen jordmors kompetanseområder under fødsel og i barselperiode inngående kunnskap om fødsel, barsel og familiedannelse som psykososiale prosesser avansert kunnskap om fødselssmerte og smertelindringsmetoder avansert kunnskap om amming og ernæring for mor og barn i perinatalperioden Ferdigheter Studenten kan under veiledning utføre faglig, praktisk og teoretisk jordmorvirksomhet i samsvar med faglige og etiske retningslinjer analysere fødselsforløpet og har kompetanse til å reagere i situasjoner som avviker fra det normale under veiledning anvende tilgjengelige metoder for overvåkning av fødselsforløp, intervenere ved avvik og ha en analytisk holdning til bruk av medisinsk-tekniske hjelpemidler under veiledning anvende relevante metoder for lindring av fødselssmerter og kan være analytisk til ulike metoder for smertelindring anvende kunnskap om amming og ernæring i veiledningssituasjoner analysere og forholde seg til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer anvende trinnene i kunnskapsbasert praksis for å analysere jordmorfaglige problemstillinger Generell kompetanse Studenten kan Master i jordmorfag Side 22

137 analysere sammenhenger mellom fysiske, psykososiale og kulturelle aspekter og utvikling av svangerskap, fødsel og familiedannelse analysere og forholde seg kritisk til egen jordmorfaglige kompetanse og kompetanseutvikling anvende tilegnet kunnskap og ferdigheter innen føde- og barselomsorg og gjennomføre arbeidsoppgaver som tilkjennegir respekt og forståelse for det kulturelle mangfold kommunisere med brukere og kollegaer om faglige problemstillinger relatert til fødsel, barsel og familiedannelse Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene består av brukerrettede kliniske studier, studier av relevant fag- og forskningslitteratur individuelt og i grupper, samt individuelle, regelmessige skriftlige logger med beskrivelse av læringsprogresjon og fokusområder for videre læring. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent for å fremstille seg til eksamen: Dokumentasjon av gjennomførte kliniske læresituasjoner: Tilsyn med og pleie av minst 15 fødende kvinner i åpningstiden, minst 15 kvinner som er utsatt for risiko i forbindelse med svangerskap, minst 40 kvinner som nettopp har født og deres friske nyfødte barn, ta imot minst 20 barn, samt ha gjennomført minst 5 postpartum-samtaler. Formålet er at studenten skal nå et delmål slik at hun/han ved studiets slutt tilfredsstiller kvantitative krav som grunnlag for å søke autorisasjon som jordmor. Ved "ikke godkjent" må studenten ta ansvar for å få ekstra tid i kliniske studier slik at de beskrevne kvantifiseringskravene i emnet er tilfredsstilt Utarbeide en skriftlig oppgave på 3000 ord ± 10 % der formålet er at studenten skal oppøve evnen til å anvende trinnene i kunnskapsbasert praksis og å utvikle ferdigheter i formidle faget gjennom en skriftlig akademisk tekst Utarbeide en refleksjonsoppgave på 2000 ord ± 10 %. Hensikten er at studenten skal få økt bevissthet omkring egne opplevelser og erfaringer i kliniske studier og knytte erfaringene til forskningslitteratur Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene Vurderingsordning: Midt- og sluttvurdering av kliniske studier i både føde- og barselavdeling Sensorordning: Midt- og sluttvurdering gjennomføres av klinisk veileder og høgskolens veileder. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle hjelpemidler tillatt Master i jordmorfag Side 23

138 Pensum Emne MAJO4000 og MAJOPRA1 omhandler og belyser samme tematikk og er nært knyttet til hverandre. Litteraturen i MAJO4000 er også pensum i emnet MAJOPRA1, men er utvidet med ca 700 sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Alvsvåg, H. et al. (red) (1997) Kunnskap, kropp og kultur. Oslo: Ad notam Gyldendal (356 s) Aasheim V., Nilsen A. B. V, Lukasse M., Reinar L. M. (2011) Perineal techniques during the second stage of labour for reducing perineal trauma. Cochrane Database of Systematic Reviews 2011, Issue 12 (37 s) Bailit, J. L., Dierker, L., Blanchard M. H. et al (2005) Outcomes of women presenting in active versus latent phase of spontaneous labor. Obstet Gynecol 105(1):77-79 (3 s) Berg, M. & Lundgren, I. (red) (2010) Att stödja och stärka: vårdande vid barnafödande. (2.etg) Lund: Studentlitteratur. Kap 1-6 (143 s) Blix, E., Pettersen, S. H. et al (2002) Bruk av oksytocin som ristimulerende medikament etter spontan fødselstart. Tidsskrift for den norske Legeforening 122: (4 s) Eri, T. S., et al. (2009) Negotiating credibility: first-time mothers experiences of contact with the labour ward before hospitalisation. Midwifery (6 s) Holan, S. Vangen, S. Hanssen, K. & Stray-Pedersen, B. (2008) Diabetes hos gravide født i Asia, Afrika og Norge. Tidsskrift for Den norske legeforening. 128, (4 s) Homer C., Brodie P. & Leap N. (2008) Midwifery Continuity of Care. A practical guide. Churchill Livingstone. Elsevier, Sydney. Kap (108 s) Lawrence, A., Lewis, L., Hofmeyr, G. J., Dowswell, T., & Styles, C. (2009) Maternal positions and mobility during first stage labour (Meta-Analysis Review). Cochrane Database of Systematic Reviews (2) (50 s) Lundgren, I. (2010) Swedish women's experiences of doula support during childbirth. Midwifery, 26(2), (6 s) Mignini, L. & Carroli, G. (2012) Episiotomi for vaginal birth (Meta-analysis Review). Cochrane Database of Systematic Reviews, Issue 2 (22 s) Nerum H, Halvorsen L, Øian P, Sørlie T, Straume B, Blix E. (2010) Birth outcomes in primiparous women who were raped as adults: a matched controlled study. BJOG 2010;117: (7 s) Nilsson, C., & Lundgren, I. (2009) Women s lived experience of fear of childbirth. Midwifery, 25, e1-e 9 (9 s) Stang, I. (2003) Bemyndigelse en innføring i begrepet og empowerment tenkingens relevans for ansatte i velferdsstaten. Bergen: Fagbokforlaget (40 s) Waldenstrøm, U., Hildingsson, I. & Ryding, E. (2006) Antenatal fear of childbirth and its association with subsequent caesarean section and experience of childbirth. BJOG: An International Journal of Obstetrics & Gynaecology, 113(6), (9 s) Master i jordmorfag Side 24

139 MAJOPRA2 Svangerskapsomsorg og ungdoms- og kvinnehelsetjeneste Emnekode og emnenavn MAJOPRA2 Svangerskapsomsorg og ungdoms- og kvinnehelsetjeneste Engelsk emnenavn Reproductive and sexual health care Studieprogrammet emnet inngår i Master i jordmorfag Studiepoeng 10 Semester 1 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet bygger videre på MAJO4100 og består av kliniske studier tett knyttet opp til samme tematikk. Studenten skal videreutvikle sine teoretiske perspektiver og kunnskaper gjennom anvendelse av dette i refleksjon og kliniske vurderinger. Studenten skal oppøve kliniske ferdigheter og vurderinger knyttet til jordmors funksjons- og ansvarsområder og -metoder i svangerskapsomsorgen. Studenten skal også få innblikk i jordmors veiledningsansvar og funksjon ved ungdomshelsestasjoner og poliklinisk virksomhet relatert til kvinners reproduktive og seksuelle helse. De kliniske studiene har en varighet på 7 uker. Forkunnskapskrav MAJO4100 må være bestått for å avlegge eksamen i MAJOPRA2. Ved "ikke bestått" på ordinær eksamen i MAJO 4100, kan studenten likevel starte i MAJOPRA2 og gå opp til ny/utsatt eksamen i løpet av MAJOPRA2. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Studenten har avansert kunnskap om fysiologiske og psykososiale aspekter ved svangerskapet kvinners reproduktiv og seksuell helse prevensjon midler og metoder kultursensitiv omsorg i forbindelse med kvinners reproduktive og seksuelle helse Ferdigheter Studenten kan arbeide selvstendig og kunnskapsbasert med svangerskapskonsultasjoner kan oppdage og iverksette relevante tiltak ved unormale forhold hos den gravide og/eller hennes ufødte barn forstår betydningen av og bidrar til videreutvikling av tverrfaglig samarbeid i svangerskapsomsorgen til beste for kvinnen, hennes partner og det ufødte barnet kan arbeide selvstendig med prevensjonsveiledning Generell kompetanse Studenten kan anvende sine kunnskaper om veiledning og kommunikasjon i utøvelse av avanserte arbeidsoppgaver innenfor for jordmors fag- og ansvarsområde innen kvinnehelse, reproduktiv og seksuell helse anvende prinsipper for kultursensitiv omsorg i møte med gravide og hennes partner Master i jordmorfag Side 25

140 Arbeids- og undervisningsformer Kliniske studier i kommunehelsetjenesten, hjemmet, spesialisthelsetjenesten og/eller privat jordmortjeneste, studier av fag- og forskningslitteratur, samt studiegruppesamlinger og seminar med forberedte oppgaver hvor ulike perspektiver knyttet til kvinners reproduktive og seksuelle helse diskuteres. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen i emnet: Innsamling av data til bruk i metodeundervisningen i MAJO4200 del B. Hensikten er at studenten skal få teoretisk og praktisk erfaring med datainnsamling. Omfang defineres avhengig av aktuelt forskningsdesign Dokumentasjon av 100 prenatale undersøkelser. Konsultasjonene skal være beskrevet av student og bekreftet av jordmor i svangerskapsomsorgen. Formålet er at studenten skal tilfredsstille kvantitative krav som grunnlag for å søke autorisasjon som jordmor. Ved "ikke godkjent" må studenten ta ansvar for å få ekstra tid i kliniske studier slik at de beskrevne kvantifiseringskravene i emnet er tilfredsstilt Rapport fra prosjektorganiserte kliniske studier. Formålet er at studenten skal tilegne seg dybdekunnskap innen et spesielt tema og utvikle ferdigheter i å formidle faget gjennom en skriftlig akademisk tekst. Rapportens omfang: 2000 ord ± 10 % Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene Vurderingsform: Individuell hjemmeeksamen som kan arbeides med i hele emnets varighet. Studenten skal ta utgangspunkt i en av de generelle læringsutbyttebeskrivelsene i emne MAJO4100 og drøfte dette mot erfaringer fra kliniske studier og emnets pensumlitteratur. Oppgavens omfang: 4000 ord ± 10 % Sensorordning: To interne sensorer Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle hjelpemidler tillatt Master i jordmorfag Side 26

141 Pensum Emne MAJO4100 og MAJOPRA2 omhandler og belyser samme tematikk og er nært knyttet til hverandre. Litteraturen i MAJO4100 er også pensum i emnet MAJOPRA2, men er utvidet med ca 400 sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Almås, E. (red) (2001) Klinisk sykepleie, bind 2. Oslo: Gyldendal. Kap. 44 (68 s) Austveg, B. ( 2006) Kvinners helse på spill. Et historisk og globalt perspektiv på fødsel og abort. Oslo: Universitetsforlaget. Kap.7-12 (80 s) Gibson, C. H. (1991) A concept analysis of empowerment. Journal of advanced nursing, 16(3), (7 s) Helbig, A, Kaasen A, Malt UF, Haugen G. (2011) Psychological distress shortly after diagnosis of fetal malformation: effect on second trimester utero- and fetoplacental circulation. BJOG 118 (13): (5 s) Hermansson, E., & Mårtensson, L. (2011) Empowerment in the midwifery context a concept analysis. Midwifery, 27(6), (6 s) Johnson, R., Nshom, M., Nye, A. M. & Cohall, A. T. (2010) There's always Plan B: adolescent knowledge, attitudes and intention to use emergency contraception. Contraception, 81(2), (5 s) Kaasen A, Helbig A, Malt U, Naes T, Skari H, Haugen G. (2010) Acute maternal social dysfunction, health perception and psychological distress after ultrasonographic detection of a fetal structural anomaly. BJOG 117(9): (10 s) Kaasen A, Helbig A, Malt UF, Godang K, Bollerslev J, Næs T, Haugen G. (2012) The relation of psychological distress to salivary and serum cortisol levels in pregnant women shortly after the diagnosis of a structural fetal anomaly. Acta Obstet Gynecol Scand 2012 Jan; 9 (11): (11 s) Kjelsvik, M. & Gjengedal, E. (2011) First-time pregnant women s experience of the decision-making process related to completing or terminating pregnancy a phenomenological study. Scandinavian Journal of Caring Sciences, (5) (7 s) Knudsen, L. B. & Valle, A. K. (2006) Teenage reproductive behaviour in Denmark and Norway: Lessons from the Nordic welfare state. I: C. Nativel & A. Daguerre (red.), When children become parents: welfare state responses to teenage pregnancy Bristol: Policy Press (s ) (23 s) Lidegaard, O., Løkkegaard, E., Svendsen, A. L. & Agger, C. (2009) Hormonal contraception and risk of venous thromboembolism: national follow-up study. BMJ, 339, b2890 (8 s) Lien, L., Dalgard, F., Heyerdahl, S., Thoresen, M. & Bjertness, E. (2006) The relationship between age of menarche and mental distress in Norwegian adolescent girls and girls from different immigrant groups in Norway: results from an urban city cross-sectional survey. Social Science & Medicine, 63(2), (10 s) Onsrud, M., Sjøveian, S., Luhiriri,R. & Mukwege, D. (2008) Sexual violence-related fistulas in the Democratic Republic of Congo. International Journal of Gynecology & Obstetrics, 103(3):265-9 (6 s) Paranjothy, S., Broughton, H. et al. (2009) Teenage pregnancy: who suffers? Archives of Disease in Childhood 94 (3):239 (6 s) Sommerseth, E. (2007) Kvinners erfaringer i møte med abortnemnda ved sene svangerskapsavbrudd. Sykepleien Forskning, 2(3): (8 s) Sommerseth, E. & Sundby, J. (2008) Ultralydscreening som kroppslig erfaring ved misdannelser på fosteret. Vård i Norden 2/ 2008; 88; (5 s) Spidsberg, B. D. (2007) Vulnerable and strong lesbian women encountering maternity care. Journal of Advanced nursing, 60(5), (8 s) Spidsberg, B. D. & Sørlie, V. (2012) An expression of love midwives experiences in the encounter with lesbian women and their partners. Journal of Advanced Nursing, 68(4): (15 s) Sundby, J. (2006) Young people's sexual and reproductive health rights. Best Practice & Research in Clinical Obstetrics & Gynaecology, 20(3), (14 s) Tanbo, T. (2008) Er befolkningens fruktbarhet endret? Tidsskrift for Den norske legeforening, 3(128), (4 s) Valle, A. K., Torgersen, L., Roysamb, E., Klepp, K. I. & Thelle, D. S. (2005) Social class, gender and psychosocial predictors for early sexual debut among 16 year olds in Oslo. European Journal of Public Health, 15(2), (9 s) Valle, A. K., Roysamb, E., Sundby, J. & Klepp, K. I. (2009) Parental social position, body image, and other psychosocial determinants and first sexual intercourse among 15- and 16-year olds. Adolescence, 44(174), (9 s) van Hylckama Vlieg, A., Helmerhorst, F. M., Vandenbroucke, J. P., Doggen, C. J. M. & Rosendaal, F. R. (2009) The venous thrombotic risk of oral contraceptives, effects of oestrogen dose and progestogen type: results of the MEGA case-control study. BMJ, 339, b2921 (8 s) Master i jordmorfag Side 27

142 Valle, A. K. et al (2005) Reproductive Health Social class, gender and psychosocial predictors for early sexual debut among 16 year olds in Oslo. European Journal of Public Health Vol. 15, No. 2, (10 s) Valle, A. K. et al (2009) Parental social position, body image and other psychosocial determinants and first sexual intercourse among 15- and 16-year olds. Adolesence, Vol. 44 No.174, (20 s) Wahn, E. et al. (2005) Becoming and being a teenage mother: How teenage girls in south western Sweden view their situation. Health Care For Women International 26 (7): (13 s) Master i jordmorfag Side 28

143 MAJO4300 Jordmorfag fødsel, barsel og familiedannelse 2 Emnekode og emnenavn MAJO4300 Jordmorfag fødsel, barsel og familiedannelse 2 Engelsk emnenavn Midwifery education module 2. Care during childbirth and the post-partum period Studieprogrammet emnet inngår i Master i jordmorfag Studiepoeng 5 Semester 2 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet tar opp jordmorfagets tradisjon, utvikling og tenkning. Det fokuseres på begreper, modeller og teorier i jordmorfag, tematikk som synliggjør etiske og juridiske dilemma mellom liv og død både når det gjelder føde- og barselkvinnen og det nyfødte barnet. Videre diskuteres helsepolitikk og helsepolitiske føringer for jordmorfag, samt kulturelle og globale problemstillinger. Disse diskusjonene er viktige for studentens bevisstgjøring av hvordan jordmortradisjonen skal bevares og videreutvikles i et høyteknologisk og biomedisinsk preget miljø. Det diskuteres hvordan jordmor må forholde seg til ulike dilemma som oppstår når teknologien skal håndteres på en forsvarlig måte samtidig som omsorgsverdier skal ivaretas. Jordmorkulturen bygger tradisjonelt på verdier som synliggjør en fenomenologisk tankegang der viktigheten av sanselig kunnskap og erfaring, kontinuitet i det personlige nærvær og empati fokuseres. Samtidig utøves dagens jordmorvirksomhet i stor grad ved store og teknologiserte enheter. Det fokuseres på faglige utfordringer i det å ivareta både biomedisinske og fenomenologiske perspektiver og mulige konsekvenser for jordmortradisjonen dersom teknologien overtar for de håndverksmessige ferdighetene og jordmorfagets tradisjonelle verdigrunnlag. Videre diskuteres hvordan teknologiens språk påvirker måten den praktiske og erfarte jordmorvirkeligheten beskrives. I tillegg til de nevnte tema vil studenten fordype seg i og videreutvikle kunnskap i tema som ble introdusert i emne MAJO4000. Emnet gjennomføres over en periode på seks uker i slutten av 2. semester, parallelt med del B av MAJO4200. Forkunnskapskrav Bestått MAJO4000. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Studenten har inngående innsikt i jordmorfagets historiske utvikling har avansert kunnskap om jordmorfaglige begreper, teorier og modeller har avansert kunnskap om fenomenet fødsel ut fra ulike perspektiv for å fremme og ivareta et normalt fødselsforløp og ivareta et avvikende/komplisert fødselsforløp har avansert kunnskap om fosterovervåkning har avansert teoretisk og praktisk kunnskap om fødselssmerte og smertelindring har avansert kunnskap om friske og syke nyfødte barns utvikling og grunnleggende behov har inngående kunnskap om fødsel, barsel og familiedannelse som psykososiale prosesser har avansert kunnskap om organisering og tilrettelegging av fødselsomsorg og konsekvenser dette kan ha for videreutvikling av fag og funksjon har avansert kunnskap om krav til dokumentasjon i klinisk jordmorvirksomhet Master i jordmorfag Side 29

144 kan analysere faglige problemstillinger med utgangspunkt i jordmorfagets egenart, etiske, juridiske og helsepolitiske føringer kan analysere jordmorfag og jordmorvirksomhet på bakgrunn av historie, tradisjon og samfunnets behov Ferdigheter Studenten har spesialisert teoretisk kunnskap om jordmorferdigheter i akutte og kritiske situasjoner og kan bruke relevante prosedyrer/metoder i simulerte situasjoner kan analysere forskning og knytte dette til kunnskapsgrunnlaget for jordmorfaglige ferdigheter kan analysere jordmorfaglige teorier, modeller og fortolkninger og arbeide selvstendig med teoretiske og kliniske problemstillinger Generell kompetanse Studenten kan analysere sammenhenger mellom fysiske, psykososiale og kulturelle aspekter og problematisk utvikling av svangerskap, fødsel og familiedannelse anvende sine kunnskaper og ferdigheter i komplekse faglige utfordringer i spenningsfeltet mellom liv og død bidra til nytenkning i omsorgen for kvinnen og familien i fødsels- og barselperiode ved å anvende prinsipper for kunnskapsbasert praksis gjennomføre prosjekter relatert til føde- og barselkvinnen, det nyfødte barnet og familien og formidle dette i faglige uttrykksformer kommunisere faget med brukere, spesialister og allmennheten Arbeids- og undervisningsformer Arbeids- og undervisningsformene veksler mellom forelesninger, studiegrupper, seminar og simulatortrening i øvingslaboratoriet. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 1. Planlegging og gjennomføring av et seminar med oppgitt tema. Studentene arbeider i grupper. Formålet er at studenten skal tilegne seg dybdekunnskap innen et spesielt tema og trening i å innhente forskningsresultater om tema, samt ferdigheter i å kommunisere om og diskutere faglige problemstillinger. Dersom en gruppe får "ikke godkjent", må gruppen arrangere nytt seminar med samme tema. Gruppen får ett nytt forsøk. 2. Demonstrere jordmorfaglige ferdigheter i øvingslaboratoriet Formålet er at studenten skal tilegne seg dybdekunnskap innen jordmorferdigheter som grunnlag for kliniske studier. Dersom en student får "ikke godkjent", får studenten to nye forsøk til å demonstrere tilstrekkelige ferdigheter. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Eksamensinnhold: Læringsutbyttene Eksamensform: Individuell hjemmeeksamen over 3 dager. Omfang 4000 ord ±10 % Sensorordning: Alle besvarelser vurderes av to sensorer. Ekstern sensor vurderer minimum 20 % av besvarelsene. Ekstern sensors vurdering skal komme alle studentene til gode Vurderingsuttrykk: Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle hjelpemidler tillatt Master i jordmorfag Side 30

145 Pensum Pensumlitteraturen i emne MAJO4000 benyttes også i dette emnet. Litteraturen som introduseres i emne MAJO4300 utgjør ca 1300 sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Blåka, G. (2002) Grunnlagstenkning i et kvinnefag. Oslo: Fagbokforlaget (190 s) Eilertsen, B. (2012) Juss for jordmødre (4. utg). Oslo: Advokatfirma Bjørnar Eilertsen (260 s) Henderson, C. & MacDonald, S. (ed). (2012) Mayes' midwifery: a textbook for midwives (14. utg.). London & New York: Bailliere Tindall (Kap 3, 34-36, 38-40, 42, 43-54, 55-59) (449 s) International Confederation of Midwives. (2008) International Code of Ethics for Midwives: Adopted at Glasgow Council meeting, Lest , Midwives%20jt%202011rev.pdf Larun, L., Lyngstadaas, A., Langengen, I. W. & Mørland, B. (2005) Svangerskap og psykisk helse: Kvinners psykiske helse i forbindelse med svangerskap og første året etter fødsel (Rapport fra Kunnskapssenteret nr ). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (20 s) Raphael-Leff, J. (2005) Psychological processes of childbearing (rev.) London: Essex University (Part 7: Complications) (50 s) Ruyter, K. W. & Førde, R. & Solbakk, J. H. (2007) Medisinsk etikk. Oslo: Gyldendal. Kap 3-5 (163 s) Rådestad, I. (1998) När barn föds döda: riktlinjer för professionellt omhändertagande. Lund: Studentlitteratur (124 s) Rådestad, I. & Christoffersen, L. (2008) Helping a woman meet her stillborn baby while it is soft and warm. British Journal of Midwifery. Vol 16 (9), (4 s) Waldenström, U. (2007) Föda barn: från naturligt til högteknologiskt. Stockholm: Karolinska Institutet Press (24 s) Master i jordmorfag Side 31

146 MAJOPRA3 Fødsel- og barselomsorg normale og avvikende forhold Emnekode og emnenavn MAJOPRA3 Fødsels- og barselomsorg normale og avvikende forhold Engelsk emnenavn Midwifery management of complications during childbirth and the post-partum period Studieprogrammet emnet inngår i Master i jordmorfag Studiepoeng 20 Semester 3 Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet består av kliniske studier i 13 uker som bygger videre på MAJO4000, MAJOPRA1 og som relateres til MAJO4300. Studenten skal videreutvikle kliniske ferdigheter og vurderinger for å ivareta omsorgen for kvinnen/familien og barnet gjennom fødselsforløpet og i barseltiden. Det legges spesielt vekt på at studentens videreutvikler teori, refleksjon og kliniske vurderinger i perspektiv av jordmorfagets ståsted i skjæringspunktet mellom biomedisinsk og fenomenologisk tenkning. Forkunnskapskrav Bestått MAJOPRA1 og MAJOPRA2. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Studenten har avansert kunnskap om fosterovervåkning og kan anvende dette i kliniske situasjoner har avansert kunnskap om fødsel, barsel og familiedannelse som psykososiale prosesser Ferdigheter Studenten kan selvstendig utføre praktisk og teoretisk jordmorvirksomhet i samsvar med etiske retningslinjer og lovverk for jordmødre kan analysere kliniske situasjoner og dokumentere normalitetens variasjoner og tegn på komplikasjoner og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning kan anvende tilgjengelige metoder for overvåkning av fødselsforløp, intervenere ved avvik og ha en analytisk holdning til bruk av medisinsk-tekniske hjelpemidler har avansert teoretisk og praktisk kunnskap om fødselssmerte og smertelindring og kan være analytisk til ulike metoder for smertelindring kan anvende avansert kunnskap om friske og syke nyfødte barns utvikling og grunnleggende behov innen jordmors kompetanseområder kan analysere eksisterende jordmorfaglige teorier, metoder og fortolkninger og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning har utviklet faglige og personlige evner til å være i uforutsigbare situasjoner kan analysere og forholde seg kritisk til egen jordmorfaglige kompetanse og kompetanseutvikling kan anvende avansert kunnskap om dokumentasjon i kliniske situasjoner kan anvende trinnene i kunnskapsbasert praksis som metode for å analysere og utøve jordmorfaglige ferdigheter kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer Generell kompetanse Studenten kan Master i jordmorfag Side 32

147 analysere sammenhenger mellom fysiske, psykososiale og kulturelle aspekter og problematisk utvikling av svangerskap, fødsel og familiedannelse anvende sine kunnskaper og ferdigheter i komplekse faglige utfordringer i spenningsfeltet mellom liv og død bidra til nytenkning i omsorgen for kvinnen og familien i fødsels- og barselperiode ved å anvende prinsipper for kunnskapsbasert praksis gjennomføre prosjekter relatert til føde- og barselkvinnen, det nyfødte barnet og familien og formidle dette i faglige uttrykksformer kommunisere faget med brukere, spesialister og allmennheten Arbeids- og undervisningsformer Kliniske studier i hjemmet, spesialisthelsetjenesten og/eller privat jordmortjeneste, studier av fag- og forskningslitteratur. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 1. Dokumentasjon av gjennomførte kliniske læresituasjoner: Tilsyn med og pleie av minst 15 fødende kvinner i åpningstiden, minst 15 kvinner som er utsatt for risiko i forbindelse med svangerskap, minst 40 kvinner som nettopp har født og deres friske nyfødte barn, ta imot minst 20 barn, samt ha gjennomført minst 5 postpartum-samtaler. Formålet er at studenten skal nå et delmål slik at hun/han ved studiets slutt tilfredsstiller kvantitative krav som grunnlag for å søke autorisasjon som jordmor. Ved "ikke godkjent" må studenten ta ansvar for å få ekstra tid i kliniske studier slik at de beskrevne kvantifiseringskravene i emnet er tilfredsstilt. Arbeidskravet må være godkjent før studenten kan gå videre til MAJOPRA4 2. Kliniske studier i både føde- og barselavdeling. Formålet er at studenten skal utvikle klinisk jordmorfaglig kompetanse. I de kliniske studier er det inkludert en midt- og en sluttevaluering. Her beskrives og vurderes studentens progresjon i forhold til forventet læringsutbytte. Vurderingen er basert på tilbakemeldinger fra veiledere, studentens egenvurderinger og på det faglige nivå studenten viser i vurderingssituasjonen. Arbeidskravet godkjennes av faglærer og veileder i kliniske studier. Ved "ikke godkjent" må studenten gjennomføre MAJOPRA3 en gang til. Arbeidskravet må være godkjent før studenten kan gå videre til MAJO4300. Endelig vedtak om godkjent/ikke godkjent arbeidskrav fattes av høgskolen 3. Utarbeide en oppgave på 3000 ord ± 10 % der formålet er at studenten skal videreutvikle evnen til å anvende trinnene i kunnskapsbasert praksis og ferdigheter i å formidle faget gjennom en skriftlig akademisk tekst 4. Utarbeide en refleksjonsoppgave på 2000 ord ± 10 %. Hensikten er at studenten skal analysere egne opplevelser og erfaringer fra kliniske studier og diskutere disse i lys av vitenskapelig litteratur Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene Vurderingsordning: Midt- og sluttvurdering av kliniske studier i fødeavdeling Sensorordning: Midt- og sluttvurdering gjennomføres av klinisk veileder og høgskolens veileder. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle hjelpemidler tillatt Master i jordmorfag Side 33

148 Pensum Pensumlitteraturen i emne MAJO4000 benyttes også i dette emnet. Litteraturen som introduseres i emne MAJO4300 utgjør ca 1300 sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Blåka, G. (2002) Grunnlagstenkning i et kvinnefag. Oslo: Fagbokforlaget (190 s) Eilertsen, B. (2012) Juss for jordmødre (4. utg). Oslo: Advokatfirma Bjørnar Eilertsen (260 s) Henderson, C. & MacDonald, S. (ed). (2012) Mayes' midwifery: a textbook for midwives (14. utg.). London & New York: Bailliere Tindall (Kap 3, 34-36, 38-40, 42, 43-54, 55-59) (449 s) Larun, L., Lyngstadaas, A., Langengen, I. W. & Mørland, B. (2005) Svangerskap og psykisk helse: Kvinners psykiske helse i forbindelse med svangerskap og første året etter fødsel (Rapport fra Kunnskapssenteret nr ). Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (20 s) Raphael-Leff, J. (2005) Psychological processes of childbearing (rev.) London: Essex University (Part 7: Complications) (50 s) Ruyter, K. W. & Førde, R. & Solbakk, J. H. (2007) Medisinsk etikk. Oslo: Gyldendal. Kap 3-5 (163 s) Rådestad, I. (1998) När barn föds döda: riktlinjer för professionellt omhändertagande. Lund: Studentlitteratur (124 s) Rådestad, I. & Christoffersen, L. (2008) Helping a woman meet her stillborn baby while it is soft and warm. British Journal of Midwifery. Vol 16 (9), (4 s) Waldenström, U. (2007) Föda barn: från naturligt til högteknologiskt. Stockholm: Karolinska Institutet Press (24 s) Master i jordmorfag Side 34

149 MAJO5900 Masteroppgave Emnekode og emnenavn MAJO5900 Masteroppgave Engelsk emnenavn Master thesis Studieprogrammet emnet inngår i Master i jordmorfag Studiepoeng 30 Semester 3 og 4 Undervisningsspråk Norsk og engelsk Innledning Gjennom tilegnelse og syntese av kunnskap fra øvrige deler av studiet skal studenten under veiledning gjennomføre et selvstendig vitenskapelig arbeid i form av en masteroppgave. Masteroppgaven skal ha en systematisk og vitenskapelig oppbygning og skal baseres på aktuell og relevant litteratur og/eller empiriske data som besvarer den problemstillingen studenten har utviklet. Forkunnskapskrav Bestått MAJO4200. Alle emner unntatt MAJOPRA4 må være bestått før studenten kan levere masteroppgaven til vurdering. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studenten ha følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Studenten har avansert kunnskap om relevant forskning, vitenskapelige teorier og forskningsmetoder for å arbeide med et avgrenset forskningsspørsmål innen jordmorfag kan anvende anerkjente vitenskapelige metoder for å gjennomføre et avgrenset forskningsprosjekt har inngående forståelse av datainnsamling og de vanligste formene for kvantitativ og kvalitative dataanalyser har inngående kunnskap om forskningsetikk og formelle krav til forskningsprosjekter Ferdigheter Studenten kan anvende teori, gjennomføre metodologiske overveielser, analysere og konkludere på en måte som demonstrerer forståelse av forholdet mellom problemformulering, teoretisk rammeverk og det empiriske materialet eller teoretiske funn kommunisere om jordmorfaglige problemstillinger, analyser og konklusjoner med spesialister og til allmennheten utvikle et forskningsdesign og gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- og/eller utviklingsprosjekt i tråd med gjeldende vitenskapelige og forskningsetiske normer analysere og forholde seg kritisk til eksisterende teori, teorier, metoder og fortolkninger og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnement Generell kompetanse Studenten har kompetanse til å initiere og gjennomføre avgrensede forskning- og utviklingsprosjekter i fremtidig yrkesutøvelse kan utforme, igangsette og gjennomføre mindre studier kan vurdere metodiske og teoretiske forutsetninger for vitenskapelige undersøkelser kan formidle resultater av egen og andres forskning kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i nytenkning og videreutvikling av jordmorfaget Master i jordmorfag Side 35

150 kan formidle omfattende selvstendig arbeid og behersker fagområdets uttrykksformer kan analysere relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger Emnet er todelt og består av å utvikle en prosjektbeskrivelse for masteroppgaven og deretter skrive en masteroppgave. Studenten velger tema i 3. semester og tildeles deretter veileder. Masteroppgaven Masteroppgaven skal være et selvstendig og veiledet forskningsarbeid og kan skrives individuelt eller i gruppe med maks to studenter. Oppgaven skal bygge på en problemstilling, et tema eller en hypotese som kan bidra til å belyse jordmorfaget. Oppgaven kan inngå som en avgrenset, men selvstendig del av interne eller eksterne forsknings- eller fagutviklingsprosjekter. Det skal legges til rette for at studenten kan skrive sine masteroppgaver innenfor rammen av fagstabens pågående forskningsprosjekter. Masteroppgaven kan skrives som monografi, vitenskapelig artikkel eller en klinisk retningslinje, standard for en prosedyre, informasjonsbrosjyre eller informasjonsvideo. Datainnsamling og bearbeiding av data i forbindelse med masteroppgaven vil for enkelte studenter skje i andre land, noe som gir mulighet til et bredere og globalt perspektiv på kvinners reproduktive helse. Aktuelle forskningsdesign og datakilder for masteroppgaven Empirisk tilnærming: studenten kan velge kvalitative eller kvantitative forskningsdesign. Oppgaven skal gjøre rede for litteraturstudier av sentrale begreper, relevant forskning og metodevurderinger, samt ta opp spørsmål som kan forventes med tanke på vitenskapelig kritikk Forskningsbasert fagutviklingsprosjekt med utgangspunkt i kliniske retningslinjer, etablert klinisk praksis eller brukererfaringer relatert til jordmors funksjons- og ansvarsområde Systematisk litteraturstudie/metaanalyse av kvalitative eller kvantitative studier Arbeids- og undervisningsformer Emnet gjennomføres med følgende arbeids- og undervisningsformer: forelesninger, individuelt arbeid og gruppearbeid, skriftlig og muntlig presentasjon av prosjektbeskrivelse og masteroppgaven, seminar hvor studenten oppøver evne til vitenskapelig argumentasjon og kritisk refleksjon av eget og medstudenters arbeid gjennom opponentskapsfunksjon, samt veiledning. Disse arbeids- og undervisningsformer kommer til uttrykk gjennom tre seminar som arrangeres i løpet av emnet. Seminarene har fokus på metodologiske og substansielle problemstillinger. Studenten skal presentere og diskutere sine masteroppgaver i et større forum og med ulike aktører, som medstudenter, forskere, evt andre prosjektmedarbeidere. Sentrale forskningsrelaterte emner tilknyttet arbeidet med masteroppgaven tas opp etter behov, og det vil legges til rette for ytterligere metodisk opplæring gjennom forelesninger. Studenten skal delta aktivt i forelesninger og seminarene. Veiledning Student og veileder utformer en veiledningskontrakt som regulerer ansvars- og rettighetsforhold, tidsrammer og tilgjengelighet. Studenten får inntil to timers veiledning på prosjektbeskrivelsen. Veiledning på prosjektbeskrivelsen er obligatorisk. Studenten har krav på inntil 15 timers veiledning, inkludert de to timene som brukes til prosjektbeskrivelsen. Arbeidskrav Studenten skal gjennomføre to arbeidskrav: 1. Ferdigstille prosjektbeskrivelse. Formålet er at studenten skal beskrive en overordnet plan for gjennomføring av prosjektet og sikre at prosjektet er i samsvar med forskningsetiske rammer. Omfang: 1500 ord (±10 %). Prosjektbeskrivelsen skal godkjennes av veileder. Studenten kan ikke gå videre i emnet før prosjektbeskrivelsen er godkjent Master i jordmorfag Side 36

151 2. Presentasjoner på tre interne seminar. Fravær ved disse seminarene må tas igjen ved at presentasjonen gjennomføres for veiledere. Arbeidskravet må være godkjent før studenten får levere masteroppgaven. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Skriftlig masteroppgave utført av en eller to studenter og en avsluttende individuell muntlig høring. Det er nødvendig å ha oppnådd en foreløpig karakter på skalaen A-E på masteroppgaven før muntlig eksamen kan gjennomføres. Den endelige karakteren kan justeres en karakter opp eller ned etter muntlig eksamen. Masteroppgavens innhold og størrelse ved de ulike formene: Monografi: En monografisk oppgave skal være på ord (±10 %) Vitenskapelig artikkel: oppgaven skal omfatte et manuskript i form av minimum én artikkel som tilfredsstiller kravene til publisering i et relevant vitenskapelig tidsskrift, samt et fordypningsnotat/kappe som utdyper de teoretiske og metodologiske overveielser som ligger til grunn for artikkelen. Oppsett, struktur og omfang på artikkelen skal følge retningslinjer i det aktuelle tidsskriftet, og kappen skal ha et omfang på 7000 ord (±10 %) Retningslinje, standard for en prosedyre, informasjonsbrosjyre eller informasjonsvideo. Oppgaven skal inneholde et fordypningsnotat/kappe på 7000 ord (±10 %) som utdyper de teoretiske og metodologiske overveielser som ligger til grunn for produktet Sensorordning: Vurderingsuttrykk: Masteroppgaven vurderes av en intern sensor og en ekstern sensor Gradert skala A-F Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle hjelpemidler tillatt Pensum Selvvalgt litteratur som dokumenteres i form av masteroppgavens referanseliste Master i jordmorfag Side 37

152 MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag ved føde-/barselavdeling Emnekode og emnenavn MAJOPRA4 Helhetlig, avansert jordmorfag ved føde-/barselavdeling Engelsk emnenavn Advanced holistic midwifery care Studieprogrammet emnet inngår i Master i jordmorfag Studiepoeng 10 Semester 4 Undervisningsspråk Norsk Innledning Hensikten med dette emnet er at studenten videreutvikler kunnskap, forståelse og mestring av ferdigheter fra de foregående emnene og får en fortrolighet med yrkesutøvelsen på et mer helhetlig og avansert nivå. Jordmorfaglig kompetanse omfatter forutsetninger for å utøve forsvarlig jordmoromsorg og inkluderer fagkunnskap, ferdigheter, erfaring, personlige egenskaper, holdninger, moral og personlighet. I de foregående emnene har studenten stegvis blitt introdusert for jordmors kompetanseområder. I dette emnet skal studenten fokusere på å utvikle helhetlig kunnskap og mestring, slik at hun/han ved studiet slutt kan ta selvstendig ansvar for jordmorfaglig yrkesutøvelse. Kliniske studier i dette emnet har en varighet på 7 uker. Forkunnskapskrav Alle emner unntatt MAJO5900 må være bestått. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Kandidaten har inngående forståelse for de ontologiske, epistemologiske og etiske utgangspunkt som danner grunnlag for jordmorens kunnskapsområde og virksomhet har avansert kunnskap om hvordan svangerskap, fødsel og familiedannelse kan forstås og bevares som normale biologiske prosesser kan analysere jordmorfaglige problemstillinger i et flerkulturelt perspektiv har analytisk kompetanse til å utføre kunnskapsbasert praksis og ser behovet for egen kontinuerlig utvikling og læring kan drøfte helsepolitiske utfordringer innen fødselsomsorg Ferdigheter Kandidaten kan arbeide selvstendig og kunnskapsbasert innen jordmors fag- og funksjonsområde i tråd med juridiske krav og yrkesetiske normer være aktivt med å lede eget fag innen forebyggende og helsefremmende arbeid for fødekvinner, familier og nyfødte barn arbeide selvstendig med rådgivning, undervisning og veiledning om foreldreskapets utvikling, kvinners reproduktive helse, seksualitet og familieplanlegging arbeide metodisk for pasientsikkerhet og kvalitet i jordmorfaget Generell kompetanse Kandidaten kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i gjennomføring av avanserte jordmorfaglige arbeidsoppgaver i samspill og samarbeid med kvinnen, det nyfødte barnet og familien, samt å videreutvikle dette på nye områder Master i jordmorfag Side 38

153 kan utøve faglig forsvarlig jordmorvirksomhet i sykehus og i hjemmet i samarbeid med de øvrige aktører i kommune- og spesialisthelsetjenesten mestrer komplekse jordmorfaglige utfordringer og kan opptre profesjonelt i intime og uforutsette situasjoner i spenningsfeltet mellom liv og død kan analysere etiske dilemmaer innen jordmors fagområder kan forholde seg reflektert og kritisk til egen og aktuelle samarbeidspartneres kunnskapsutvikling og forskning kan initiere og medvirke i forsknings- og utviklingsarbeid, bidra til nytenkning og delta i innovasjonsprosesser kan kommunisere og formidle jordmorfaglige spørsmål, analyser, forskningsresultater og konklusjoner både med spesialister og til allmennheten kan analysere relevante jordmorfaglige yrkes- og forskningsetiske problemstillinger Arbeids- og undervisningsformer Kliniske studier i spesialisthelsetjenesten, hjemmet og/eller privat jordmortjeneste, studier av fag- og forskningslitteratur. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent for å fremstille seg til eksamen: 1. Dokumentasjon av gjennomførte kliniske læresituasjoner: Tilsyn med og pleie av minst 15 fødende kvinner i åpningstiden, minst 10 kvinner som er utsatt for risiko i forbindelse med svangerskap, minst 20 kvinner som nettopp har født og deres friske nyfødte barn, samt ta imot minst 10 barn. Formålet er at studenten skal nå et delmål slik at hun/han ved studiets slutt tilfredsstiller kvantitative krav som grunnlag for å søke autorisasjon som jordmor. Ved "ikke godkjent" må studenten ta ansvar for å få ekstra tid i kliniske studier slik at de beskrevne kvantifiseringskravene i emnet er tilfredsstilt. Arbeidskravet må være godkjent før det kan utstedes vitnemål og studenten kan søke om autorisasjon som jordmor 2. Utarbeide en akademisk tekst på 4000 ord ± 10 %. Denne teksten skal individuelt eller i gruppe på maks tre studenter utarbeides i løpet av MAJOPRA4. Formålet er å analysere og formidle fagets kompleksitet og fremtidige utfordringer. Studenten skal vise forståelse for ontologiske, epistemologiske og etiske aspekter som danner grunnlag for jordmorens kunnskapsområde og virksomhet. Faglige resonnementer skal være tuftet på aktuell forskning Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Vurderingsinnhold: Læringsutbyttene Vurderingsordning: Midt- og sluttvurdering av kliniske studier i fødeavdeling Sensorordning: Midt- og sluttvurdering gjennomføres av klinisk veileder og høgskolens veileder. Endelig vedtak om bestått/ikke bestått fattes av høgskolen Vurderingsuttrykk: Bestått/ikke bestått Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle hjelpemidler tillatt Master i jordmorfag Side 39

154 Pensum Pensumlitteraturen i alle de foregående emnene benyttes også i dette emnet. Litteraturen som introduseres i emne MAJOPRA4 utgjør 320 sider. Litteraturen oppdateres årlig før oppstart av emnet. Blaaka, G. & Eri, T. S. (2008) Doing midwifery in different belief systems. Midwifery, 24 (3) (8 s) Brunstad, A. & Tegnander, E. (red) (2010) Jordmorboka: Ansvar, funksjon og arbeidsområde. Oslo: Akribe. Kap 1, 2, 5, 9 (20 s) Guittier, M.-J., Bonnet, J., Jarabo, G., Boulvain, M., Irion, O. & Hudelson, P. (2011) Breech presentation and choice of mode of childbirth: A qualitative study of women's experiences Midwifery Dec; 27(6): e (6 s) Kenworthy, D. & Kirkham, M. (2011) Midwives Coping with Loss and Grief. London and New York: Radcliffe Publishing (160 s) Sandvik, G. B. (1997) Moderskap og fødselsarbeid: Diskurser i reproduktivt arbeid. Bergen: Fagbokforlaget (129 s) Master i jordmorfag Side 40

155 NOKUTs Tabell 3 Fagmiljøets planlagte faglige bidrag i studiet - master jordmorfag Tabellen skal gi en kvantitativ oversikt over fagmiljøet som skal knyttes til det omsøkte studiet. De samme tallene som framkommer i tabellen skal gjenfinnes i søknaden. Innsatsen til de ansatte oppgis i årsverk i følgende form: et helt årsverk = 1,o, et halvt årsverk = 0,5 etc. Årsverk under 0,1 årsverk skal oppgis, men inngår ikke i vurdering av stabilitet og kapasitet, kun i vurdering av fagmiljøets kompetanse. Oppgi i kommentarfeltet timetallet for ett årsverk. Ansatte som bidrar faglig Stillingsbetegnelse Ansettelsesforhold Lyst ut Professor fast 1,0 0,4 0,6 Faglige årsverk i studiet Årsverk i andre studier Formell pedagogisk kompetanse Undervisningsveilednings-område i studiet Ekstern praksiserfaring Total U&V FoU Annet Antall år Årstall Faxelid, Elisabeth Professor midlertidig 0,2 0,1 0,1 ja SUM årsverk Prof-komp. 1,2 %-andel prof.komp. av samlet årsverkinnsats: 12,6 Lukasse, Mirjam førsteam. fast 1,00 0,55 0,45 tas i 2015 Kaasen, Anne førsteam. fast 1,00 0,7 0,3 ja Årsverk ved enheten (ikke NOKUTkrav, men for intern sjekk Merknader MAJO4000,MAJO4200,M AJO søkere, planlagt tilsetting mars 14, planlagt tiltredelse MAJO4000,MAJO4200,MA JO5900 MAJO4000,MAJO4200,MA JO4300,MAJO MAJO4000, MAJO4200,MAJO ,2 tilsettes for 2 år Lyses ut førsteam fast 1,00 0,7 0,3 MAJO4300,MAJO lyses ut okt 13, tilsetting mars 14, tiltredelse august 14 Under tilsetting førsteam. II midlertidig 0,20 0,2 MAJO4000,MAJO4100, MAJO4300 0,2 senest førsteam. Garnweiner, Lisa postdoc midlertidig 0,20 0,2 0,8 MAJO4000 0,2 midlertidig 2 år fra , 80% i samfunnsernæring Hilli, Yvonne førsteam fast 0,20 0,2 0,8 ja MAJO4000,MAJO4100 A. Valle førstelektor fast 0,60 0,4 0,2 0,4 ja MAJO4100, MAJO % i master i helse og empowerment SUM årsverk 1.st.komp 4,2 %-andel 1.st.komp av samlet årsverkinnsats: 44,2 Dahl, Bente høgskole-lektor fast 1,00 0,65 0,25 0,1 ja Fylkesnes, Anne Margrethe høgskole-lektor fast 1,00 1 ja MAJO4100, MAJO5900, MAJOPRA1, 2, 3 og 4 1 MAJO4000,MAJOPRA1, 2, 3 og 4 1

156 Lilleengen, Anne Marie høgskole-lektor fast 1,00 1 ja Mohr, Cecilie Hvinden høgskole-lektor fast 0,50 0,5 0,5 ja Negaard, Torill høgskole-lektor fast 0,60 0,6 ja MAJO4000, MAJOPRA1, 2, 3 og 4 1 MAJO4000, MAJOPRA1, 2, 3 og 4 1 MAJO4300,MAJOPRA1, 2, 3 og 4 0,6 SUM samlet årsverk-innsats: 9,50

157 Vedlegg 3 CV-samling CV for alle som inngår i studiets fagmiljø Mastergradsstudium i jordmorfag Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for helsefag Oktober 2013

158 Innhold Bente Dahl... Feil! Bokmerke er ikke definert. Faxelid, Elisabeth.3 Anne Margrethe Fylkesnes 15 Lisa Garnweidner Yvonne Hilli.. 19 Anne Kaasen Anne Marie Lilleengen 28 Mirjam Lukasse 30 Cecilie HvindenMohr.32 Toril Negaard.33 Valle,Ann-Karin.34 1

159 NAVN AKADEMISK TITTEL STILLING UTDANNING (kun utdanninger over fire måneder) Bente Dahl PhD stipendiat Bente Dahl høgskolelektor 2013 Forskerkurs» The issue on transcendence and the unspeakable in phenomenogical Reaseach, København 2013 Forskerkurs Metasynthesis, Unniversitet i Nordland 2012 Forskerkurs: Ethnography and meta-ethnofraphy, Universitet I Tromsø 2011 MF9010 Introduksjonskurs for det medisinske ph.d programmet, Universitet i Oslo, 5 sp. 2011phd kurs MEDKVFFORSK, kvalitative metoder, Universitet i Bergen, 5 sp Doktogradskurs i metasyntese, Universiteti Nordland, sp Doktogradskurs «den praktiske kunnskapens teori», Høgskolen i Bodø, 15 sp Doktorgradskurs» Konstruktivisme vs realisme, Universitet i Tromsø, 7 sp Forskerkurs i kvalitativ analyse, Nord Norsk Psykiatrisk Forskningssenter 2008 Forskerkurs: Profesjoner og kjønn, Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo, 5 sp Forskerkurs: Face to face : Phenomenolgies and Intercorporeality. Universitet i Oslo 2007 Forskerkurs i profesjonsetikk. Høgskolen i Oslo, 15 sp Empatisk kommunikasjon, Høgskolen i Vestfold, 15 sp Masterstudier i sykepleievitenskap, fordypning i etikk, Medisinsk fakultet, Universitet i Oslo 2006 Homoforskning, Juridisk fakultet, Universitet i Oslo, 10 sp Internfakultær cand.mag. grad med fagkretsen norsk og engelsk i grunnfag, pedagogikk mellomfag samt ex.phil. Universitet i Oslo Jordmorutdanning. Statens utdanningssenter for helsepersonell. Oslo 1988 Sykepleierutdanning. Vestfold Sykepleiehøgskole. 2

160 Forskning og utviklingsarbeid de siste 5 år 2012 Dahl, B., Fylkesnes, A. M., Sørlie, V. & Malterud, K. Lesbian women s experiences with healthcare providers in the birthing context: A meta-ethnography. Midwifery (2013), 29(6) doi: /j.midw Epub 2012 Aug Spidsberg, B.D.& Sørlie, V. An expression of love midwives experiences in the encounter with lesbian women and their partners (2012). Journal of Advanced Nursing, 68(4): doi: /j x. Epub 2011 Jul Spidsberg, B.D. Vulnerable and strong lesbian women encountering maternity care (2007). Journal of Advanced Nursing 60(5), Til jordmoren. I: Ta det ikke for gitt at pasienten er heterofil. Informasjon til helsepersonell. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 2007 Hvorfor knytter kvinner seg til barna sine? Jordmora 3/ 2007 Lesbisk baby-boom utfordringer for jordmor? Jordmora 3/ 2007 En av syv eller en av syv tusen? Jordmora 1/2007 Muntlige presentasjoner: 2013 «Lesbian women s experiences with healthcare providers in the birthing context». 19 th Nordic Midwifery Congress, Oslo Lesbian women encountering maternity care: what do lesbian couples say about being open or not being open in the encounter with the maternity care services? International Confederation of Midwives 29th Triennial Congress, Durban Veiledningskompetanse og veiledningserfaring de siste 5 år Øvrig relevant kompetanse /erfaring de siste 5 år Veiledning av fordypningsoppgaver i videreutdanning i jordmorfag fra 2009 Veiledning av bacheloroppgaver fra 2007 Høgskolelektor, Høgskolen i Oslo og Akershus, jordmorutdanning fra 2009 Høgskolelektor, Høgskolen i Oslo, bacherloutdanning,

161 2012- dd Spesialsykepleier, utredningsavdeling for alederspsykiatri og hukommelsessvikt, Sykehuset Vestfold, 23 % stilling 2012 Referee for Nordic Midwifery Congress Referee for Sykepleien forskning 2010 Referansegruppe for utarbeiding av søknad til NOKUT om akkreditering av mastergradsstudium i jordmofag ved Høgskolen i Vestfold 4

162 FAXELID, ELISABETH NAVN AKADEMISK TITTEL STILLING UTDANNING Elisabeth Faxelid Professor i reproduktiv og perinatal vård Professor Nurse tutor diploma (Statens Institut för Högre Utbildning av Sjuksköterskor, SIHUS), 60 weeks, 1976 University pedagogical course, 1 week, Karolinska Institutet 2000 Associated professor in International Health 2004 Netbased supervisory course, KI 2010 Forskning og utviklings arbeid 1.1 Original papers Faxelid E, Krantz I. Experiences of Disease and Treatment among Chlamydia Patients Scand J Caring Sci 1993;7: *Faxelid E, Ndulo J, Ahlberg BM, Krantz I. Behaviour, knowledge and reactions concerning sexually transmitted diseases: Implications for partner notification in urban Lusaka. East Afr Med J 1994;71: *Ndulo J, Faxelid E, Krantz I. Quality of care and sexually transmitted diseases in Zambia. The patients' perspective. East Afr Med J 1995;72: *Faxelid E, Tembo G, Ndulo J, Krantz I. Individual counselling of STD patients - a way to improve partner notification in a Zambian setting? Sex Transm Dis 1996;23: *Faxelid E, Ahlberg B, Mainbolwa M, Krantz I. Quality of STD care in an urban Zambian setting; the providers perspective. Int J Nurs Stud 1997;34: *Faxelid E, Ahlberg B, Freudenthal S, Ndulo J, Krantz I. quality of STD care in Zambia. Impact of training in STD management. Int J for Qual in Health Care 1997;9:

163 Faxelid E, Ramstedt K. Partner notification in context - Swedish and Zambian experiences. Soc Sci Med 1997;44: *Faxelid E. Ahlberg BM, Ndulo J, Krantz I. Health seeking behaviour of patients with sexually transmitted diseases in Zambia. East Afr Med J 1998;75: Nuwaha F, Faxelid E, Höjer B, Neema S. Lay people s perceptions of sexually transmitted infections in Uganda. Int J STD&AIDS 1999;10: Nuwaha F, Faxelid E, Höjer B, Neema S. Predictors of condom use among patients with sexually transmitted infections in Uganda. Sex Transm Dis 1999;26: Ndulo J, Faxelid E, Tishelman C, Krantz I. Shopping for STD treatment. Focus group discussions in rural and urban Zambia. Sex Trans Dis. 2000;27: Nuwaha F, Faxelid E, Eriksson C, Neema S, Höjer B. Psychosocial determinants for sexual partner referral in Uganda qualitative results. Int J STD & AIDS 2000;11: Nuwaha F, Faxelid E, Wabwire-Mangen F, Eriksson C, Höjer B. Psychosocial determinants for sexual partner referral in Uganda: quantitative results. Soc Sci Med 2001;53: Nuwaha F, Kambugu F, Höjer B, Faxelid E. Efficacy of patient delivered Nuwaha F, Kambugu F, Höjer B, Faxelid E. Efficacy of patient delivered partner medication in the treatment of sexual partners in Uganda. Sex Transm Dis 2001;28: Ndulo J, Faxelid E, Krantz I. Traditional healers and their 6

164 care for patients with urethral/vaginal discharge in Zambia. Alt & Compl Med 2001;7: Olin RM, Faxelid E. Parents needs to talk about their experiences of childbirth. Scan J Car Sci 2003;17: Göransson M, Faxelid E, Heilig M. Beliefs and reality: detection and prevention of high alcohol consumption in Swedish antenatal clinics. Acta Obstet Gynecol Scand 2004;83: Ann Olsson, Martina Lundqvist, Elisabeth Faxelid, Eva Nissen. Women s thoughts about sexual life after childbirth: Focus-group discussions with women after childbirth. Scan J Car Sci 2005;19: Lynn Atuyambe, Mirembe Florence, Annika Johansson, Kirumira Edward K, Faxelid Elisabeth. Experiences of pregnant adolescent from Wakiso district, Uganda. Afr Health Sci. 2005;5: Warenius L, Faxelid E, Chishimba P, Musandu J, Ong any A, Nissen E. Nurse-Midwives attitudes towards adolescent sexual and reproductive health needs in Kenya and Zambia. Reproductive Health Matters 2006;14: Kaboru Berthollet Bwira, Falkenberg Torkel, Ndulo Jane, Muchimba Maureen, Solo Kashita, Faxelid Elisabeth. Community s views on prerequisites for collaboration between modern and traditional health sectors in relation to STI/HIV/AIDS care in Zambia. Health Policy 2006;78: Kaboru Bwira, Falkenberg Torkel, Ndubani Phillimon, Höjer Bengt, Vongo Rodwell, Brugha Ruairi, Faxelid Elisabeth. Can biomedical and traditional health care providers work together? Zambian practitioners experiences and attitudes towards collaboration in relation to STIs and HIV/AIDS care: 7

165 a cross sectional study. Human Resources for Health 2006;4:16 (17 Jul 2006). Byamugisha J, Mirembe F, Faxelid E, Gemzell-Danielsson K. Emergency contraception and fertility awareness among university students in Kampala, Uganda. Afr Health Sci. 2006;6: Warenius L, Odberg Pettersson K, Nissen E, Höjer B, Chishimba P, Faxelid E. Vulnerability of sexual and reproductive health in young people. A study among Zambian secondary school students. Culture, Health and Sexuality 2007;9: Josaphat K Byamugisha, Florence Mirembe, Elisabeth Faxelid, Kristina Gemzell-Danielsson. Knowledge, attitudes and prescribing pattern of emergency contraceptives by health care workers in Kampala, Uganda. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica 2007;86: Twaha Mutyaba, Elisabeth Faxelid, Florence Mirembe and Elisabete Weiderpass Influences on uptake of reproductive health services in Nsangi community of Uganda and their implications for cervical cancer screening. Reproductive Health 2007, 4:4 (26 Jun 2007). Fatima Azerkan, Pär Sparén, Sven Sandin, Per Tillgren, Elisabeth Faxelid, Kazem Zendehdel. Cervical screening participation and risk among Swedish-born and immigrant women in Sweden. Int J Cancer Mar 21. Ketkesone Phrasisombath, Jan Hagberg, Sarah Thomsen, Vanphanom Sychareun and Elisabeth Faxelid. Knowledge about STI and attitudes towards female sex workers with STI symptoms: a study among health care providers in Laos. Asia Pac J Public Health Jul 31. 8

166 Gorrette K Nalwadda, Florence Mirembe, Nazarius M Tumwesigye, Josaphat Byamugisha and Elisabeth Faxelid. Constraints and prospects for contraceptive service provision to young people in Uganda: providers' perspectives. BMC Health Serv Res Sep 17;11:220. Ann-Sofie Åsander, Birgitta Rubensson, Jimmy Munobwa, Elisabeth Faxelid. HIV-infected Ugandan parents in Sweden: We have taken care of our children according to an African-Swedish method. Journal of Ethnic and Migration Studies (JEMS) 2013;39: Gorrette Nalwadda, Nazarius M Tumwesigye, Elisabeth Faxelid, Josaphat Byamugisha, Florence Mirembe. Quality of care in contraceptive services provided to young people in two Ugandan districts: a simulated client study. PLoS One. 2011;6(11):e Vanphanom Sychareun, Elisabeth Faxelid, Sarah Thomsen, Vathsana Somphet, Rebecca Popenoe. Customary adolescent sexual practices among the Akha of northern Lao PDR. Cult Health Sex Dec;13 Suppl 2:S Ketkesone Phrasisombath, Sarah Thomsen, Vanphanom Sychareun and Elisabeth Faxelid. Care seeking behaviour and barriers to accessing services for sexually transmitted infections among female sex workers in Laos. BMC Health Serv Res Feb 14;12(1):37. Vanphanom Sychareun, Sarah Thomsen, Elisabeth Faxelid. Self-reported Health Risk Behaviors among Adolescents in Luangnamtha Province of Lao PDR: Prevalence and Determinants. Vulnerable Children and Youth Studies: An International Interdisciplinary Journal for Research, Policy and Care DOI: /

167 Susanna Kugelberg, Svandis Jonsdottir, Elisabeth Faxelid, Kristina Jönsson, Ann Fox, Inga Thorsdottir, Agneta Yngve. Public health nutrition workforce development in seven European countries: constraining and enabling factors. Public Health Nutrition. 2012;15: Ketkesone Phrasisombath, Elisabeth Faxelid, Vanphanom Sychareun, Sarah Thomsen. Risks, benefits and survival strategies views from female sex workers in Savannakhet, Laos. BMC Public Health. 2012, 12:1004 (20 November 2012). Ketkesone Phrasisombath, Sarah Thomsen, Vanphanom Sychareun, Elisabeth Faxelid. Health is wealth and wealth is health perceptions of health and ill-health among female sex workers in Savannakhet, Laos. Global health Action. 2013, Jan 2nd. * Included in the thesis 1.2 Overview articles and chapters in text books Faxelid E, Ndulo J. Quality of STD care in Zambia: present situation and future directions. Zam J Med Health Sci 1998;2:22-7. Faxelid E, Krantz I. Research on infertility in Africa. In: Sterky G, Krantz I. (eds). Society and HIV/AIDS - Selected Knowledge Base for Research and Action. IHCAR Society Reports 1989;2: Veiledning Vanphanom Sychareun, Sarah Thomsen, Elisabeth Faxelid. Self-reported Health 3.1 Previous and current supervision of doctoral candidates 1. Co supervisor for Jane Ndulo, Zambia. Licentiat exam KI Title: Sexually transmitted diseases in Zambia. Aspects of biomedical and traditional health care. 2. Main supervisor for Fred Nuwaha, Uganda. PhD KI December Title: Sexually transmitted infections in Uganda. Implications for control. 3. Co supervisor for Dan Kaye, Uganda. PhD at Makerere University, Uganda and KI May Title: Domestic violence during pregnancy in Uganda. The social context, biomedical consequenses and relationship with induced abortion. 4. Co supervisor for Patricia Thuli Mngadi, Swaziland. PhD KI 15 January 10

168 2007. Title: Adolescent pregnancy and parenthood in Swaziland. Quality of care, community support and health care service needs. 5. Main supervisor for Berthollet Bwira Kaboru. PhD KI 25 May Title: The interface between biomedical and traditional health practitioners in STI and HIV/AIDS care. A study on intersectoral collaboration in Zambia. 6. Co supervisor for Josephat Byamugisha, Uganda. PhD KI and Makerere University, Uganda 12 December Title: Emergency contraception among young people in Uganda. User and provider perspectives. 7. Main supervisor for Linnea Warenius. PhD KI 11 April Title: Sexual and reproductive health services for young people in Kenya and Zambia. Providers attitudes and young peoples needs and experiences. 8. Main supervisor for Lynn Atuyambe, Uganda. PhD KI and Makerere University, Uganda December Title: Adolescent motherhood in Uganda. Dilemmas, health seeking behaviour and coping responses. 9. Co supervisor for Twaha Mutyaba, Uganda. PhD Makerere University, Uganda and KI. October Title: Early cervical lesions detected by visual inspection: Viral factors, management and follow-up. 10. Main supervisor for Ann-Sofie Åsander. PhD KI February Title: HIV-infected African parents living in Stockholm, Sweden Social networks, disclosure, parenthood, and knowledge about HIV-transmission. 11. Co supervisor for Fatima Azerkan. PhD KI 3 rd September Title: Cervical cancer: Incidence, screening and prognosis among immigrant women in Sweden. 12. Co supervisor for Maria Niemi. PhD Karolinska Institutet Feb Title: Towards improving perinatal maternal mental health in Vietnam. 13. Main supervisor for Ketkesone Phrasisombath, Laos. Title: Female sex workers in Savannakhet, Laos: Perceptions, care seeking behavior and barriers related to sexually transmitted infections services. PhD Karolinska Institutet 13 Sept Main supervisor for Gorrette Nalwadda. PhD KI and Makerere Feb Title: Contraceptive use among young people in Uganda. 15. Co supervisor for Rebecca Gomperts. Registered KI Half-time 20 Feb Main supervisor for Justus Barageine. Registered KI 2011, half-time 30 AugustMain supervisor for Justus Barageine. Registered KI 2011, halftime 30 August Co supervisor for Fatima Azerkan. PhD KI 3 Sept Title: Cervical cancer: incidence, screening and prognosis among immigrant women in Sweden. 18. Co supervisor for Ulrika Rehnström-Loi. Registered KI Oct Øvrig relevant kompetanse 3.2 Supervision of postdocs During 2011 I supervised 2 post doc researchers in my research group. Vanphanom Sychareun from Lao PDR, studying Adolescent sexuality and risk behavior in the Northern part of Laos and Marie Klingberg-Allvin, studying Post-abortion care in Uganda and Kenya. Currently there is one post-doc in the group, Sofia Johnson Frankenberg, who is supervised by Birgitta Rubenson, senior lecturer in the group First opponent for Masatu, PhD University of Bergen, Norge, December Title: Promoting reproductive health of Tanzanian young people. First opponent for Mamady Cham, PhD, University of Oslo, Norge, 11

169 December Title: Availibility and Quality of Maternal Care Services in The Gambia: Its Impact on Maternal and Fetal Outcomes. First opponent for Helleve Arnfinn, PhD, University of Oslo, Norge, December Title: Agenst of change or reproducers of culture? A study of teacher s influence and role in school-based HIV prevention in South African and Tanzanian schools. Opponent for Colomba Mbekenga, PhD, University of Uppsala, Sweden, May Title: Striving to Promote Family Health after Childbirth. Studies in Low-income Suburbs of Dar es Salaam, Tanzania. Opponent for Ruth Montgomery-Andersen, PhD, Nordic School of Public Health, Gothenburg May 2013: Title: Faces of Childbirth. The culture of birth and the health of the Greenlandic perinatal family. Member of examination board for Anna Hjelmstedt, PhD KI Member of examination board for Jeremiah Chikovore, PhD Umeå Universitet 2004 Member of examination board for Maigun Edhborg, PhD KI, 2004 Member of examination board for Vanja Berggren, PhD KI, 2005 Member of examination board for Elisabeth Häggström-Nordin, PhD Uppsala Universitet, 2005 Member of examination board for Sabine blix-lindström, Lic exam, KI, Member of examination board for Tran Thi Thanh, Huong, PhD KI, Member of examination board for Tanya Doherty, PhD Uppsala, Member of examination board for Inger Lindberg, PhD Luleå University of Technology, Member of examination board for Maria Ekstrand, PhD Uppsala University, Member of examination board for Nguyen Dang Vung, PhD KI, Member of examination board for Leah Okenwa, PhD KI, Member of examination board for Gasto Frumence "The role of social capital for HIV prevention experiences from Kagera region, Tanzania". Umeå University Member of examination board for Karen Daniels, PhD Nordic School of Public Health Member of examination board for Tran Khan Toan, PhD Nordic School of Public Health Member of examination board for Marlene Makensius, PhD Uppsala University 2012 Member of examination board for Nguyen Thu Nga, PhD Uppsala University 2013 Member of examination board for Abela Mpobela Agnarson, PhD KI 2013 Member of examination board for Malin Söderberg, PhD KI 2013 Member of examination board for Hanna Taha, PhD KI Employment Teacher at School of Nursing (Kevingegårdsskolan), Danderyd Teacher at School of Midwifery, Stockholm Senior lecturer at Division of Reproductive and Perinatal Health Care (School 12

170 of Midwifery), Dept of Women and Child Health, Karolinska Institutet (KI) Senior lecturer at Division of Global Health (IHCAR), Dept of Public Health Sciences, KI I have worked as a teacher in Nursing and Midwifery during 29 years and I have had a post as senior lecturer for 10 years. Today I hold a post as professor at Division of Global Health (IHCAR), Dept of Public Health Sciences, KI. Administration of undergraduate education including master training Secretary of the board of Studies, Stockholm University College of Health Sciences (linjenämndssekreterare), Stockholm Course secretary for the course Reproductive health in society and health service, 5 weeks, IHCAR 1991 Course leader The midwife as consultant in developing countries, 1 week, IHCAR 1994 Course leader for the courses Essay writing 10 weeks and 20 weeks Course leader Gender and Health, 10 weeks Director of studies for research training and master training at the Division of Reproductive and Perinatal Health Care, Dept of Women and Child Health KI Member of the Program committee for the Midwifery and the Public Health Program at KI Course leader (together with RFSU) for 6 Sida financed courses Adolescent sexual and reproductive health and rights One of 4 course leaders for Sida financed courses Strengthening Midwifery Capacity Course leader for Master in Public Health course Qualitative Research Methods Compilation of teaching material Faxelid E, Hogg B, Kaplan A. Nissen E. (editors). Text book for Midwives (525 pages) Lund: Studentlitteratur, 1993, 2001, Apart from being one of the 4 editors for the two first editions, I have written several chapters in all three editions such as embryology, the newborn baby and its care, polyhydramniosis, HIV/AIDS, caesarian sectio, complications during the postpartum period, health care in relation to malformed babies, voluntary sterilization, induced abortion and reproductive infections. 13

171 5 Pedagogical research and development work During my time as Director of studies at the School of Midwifery, I developed a master program. I also developed a study plan/curriculum for the research training course Reproductive Health in a Gender Perspective for which we received funding from KI. The course has been conducted three times, in 1999, 2001 and Both Swedish and international students have participated. Furthermore, I participated in the development of the curriculum for the master training course Gender and Health and Gender and Health and for a research training course with the similar name and length. Both courses received funding from KI and were conducted 1998/99. These two courses were conducted in Swedish. I have also participated in the development of the course Qualitative Research Methods, which is a compulsory part of the Master of Public Health program. Within the on-going assignment for equality within the undergraduate training I took active part in the construction of a questionnaire sent to all teachers in the undergraduate programs at KI and in the analysis of the survey results. I am also one of the authors of the report, which is published at KI. 14

172 ANNE MARGRETHE FYLKESNES NAVN AKADEMISK TITTEL STILLING Anne Margrethe Fylkesnes MVP (Masters degree of Vocational Pedagogy) Hovedfag i yrkespedagogikk Høgskolelektor UTDANNING (kun utdanninger over fire måneder) Forskning og utviklingsarbeid de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist Sykepleierutdanning ( ) Jordmorutdanning ( ) Sykepleiepedagog ( ) Hovedfag i yrkespedagogikk (MVP) (deltid) Lilleengen, A.M og Fylkesnes, A.M. (2009). Fremtidsverksted skapende samarbeid. I Bjørke, G. (red.). Pedagogiske endringsprosesser. Artikkelsamling fra Førstelektorprogrammet HiO-rapport 2009 nr. 17 Fylkesnes, A.M.(2010). Internasjonale føringer for jordmorvirksomhet I Brunstad,A og Tegnander,E (red). Jordmorboka. Ansvar, funksjon og arbeidsområde. Oslo. Akribe. Bente Dahl, MNSc, RN,RM, Anne Margrethe Fylkesnes,RN,RM,MVP, Venke Sørlie, PhD, RN,RNT, Kirsti Malterud, MD, PhD. (2012). Lesbian women s experiences with healthcare providers in the birthing context: A meta-ethnography. Midwifery, Available online 16 August Øvrig relevant kompetanse/erfaring de siste fem årene før gjeldende søknadsfrist (inkludert erfaring fra praksisfeltet dersom relevant) Kunnskapsbasert praksis i helsetjenesten, Høgskolen i Akershus, 15 sp Utvikling av programplan for master i Jordmorfag Fagfellevurderer for «Sykepleien forskning» 2011 og NOKUT kommisjon for godkjenning av fagskoleutdanning innen spedbarn- og barselpleie Høgskolelektor, jordmorutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus, fra d.d. 15

173 For nettstudier: Oppgi relevant digital kompetanse og kurs/kunnskap om nettpedagogikk 16

174 LISA GARNWEINER NAVN AKADEMISK TITTEL STILLING UTDANNING Garnweiner Lisa Ph.D 1.amanuensis, postdoc Doktorgrad i ernæringskommunikasjonavhandlingens tittel: Promoting a healthy diet in antenatal care. Qualitative studies of barriers to nutrition communication among women of different ethnic backgrounds in the Oslo area. 2013, Universitet I Oslo ( ) Mastergrad i ernæring Fordypning i ernæringsfysiologi og matproduksjonsteknologi Masteroppgave: Analyse av helsefremmende innholdsstoffer i konvensjonell og økologisk eplejuice Universitet i Wien, Institutt for ernæringsvitenskap, Aug 2004 Des 2004 Universitetet i Oslo, Institutt for molekylær biovitenskap Utvekslingsstudent Generell biokjemi og mikrobiologi Forskning og utviklingsarbeid de siste 5 år Garnweidner LM, Promoting a healthy diet in antenatal care. Qualitative studies of barriers to nutrition communication among women of different ethnic backgrounds in the Oslo Area. Dissertation. University of Oslo Garnweidner LM, Terragni L, Pettersen KS, Mosdøl A. Perceptions of the Host Country s Food Culture among Female Immigrants from African and Asian Countries: Aspects relevant for Cultural Sensitivity in Nutrition Communication. Journal of Nutrition Education and Behaviour. 2012; 44: Garnweidner LM, Pettersen KS, Mosdøl A. Experiences with Nutritionrelated Information during Antenatal Care of Pregnant Women of Different Ethnic Backgrounds residing in the Area of Oslo, Norway. Midwifery, In Press. Garnweidner L., Berghofer, E., Wendelin, S., Schober, V., Eder, R., Comparison of health relevant contents in apple juices from organical and/or conventional production. Mitteilungen Klosterneuburg, (2): p

175 Garnweidner L. Healthy Choices Labelling in Skandinavien. Ernährungs Umschau, : p Veiledningskompetanse og veiledningserfaring de siste 5 år Øvrig relevant kompetanse/erfaring de siste 5 år Feb 2013 d.d. Helsedirektoratet, Divisjon folkehelse og levekår Rådgiver med ansvar for sunn mat i barnehager og skole. avdelingoppvekst og aldring Mar 2010 Feb 2013 samfunnsernæring Nov 2011 Des 2011 Folkehelseavdeling Mar 2009 Feb 2010 levekår Feb 2007 Mar 2009 Oslo Høgskolen i Oslo og Akershus, Institutt for helse, ernæring og ledelse Doktorgradsstipendiat Undervisning i bachelor- og masterutdanning i Helse- og omsorgsdepartementet, Rådgiver for en utredning av prisvirkemidler for å fremme sunne matvaner Helsedirektoratet, Divisjon folkehelse og Rådgiver i avdeling ernæring Mattilsynet, Regelverksavdeling, Hovedkontor Rådgiver i seksjon forbrukerhensyn med arbeidsoppgaver innen matmerking Prosjektleder sunnhetsmerking på matvarer 18

176 YVONNE HILLI NAVN AKADEMISK TITTEL STILLING UTDANNING (kun utdanninger over fire måneder) Yvonne Hilli Ph.D. i vårdvetenskap amanuensis 2007 Hälsovårddoktor, Enheten för vårdvetenskap vid Åbo Akademi, Vasa, Finland 2004 Hälsovårdslisensisiat för vårdvetenskap vid Åbo Akademi. Vasa, Finland 1998 Hälsovårdmagister, Institusjonen för vårdvetenskapvid Åbo Akademi, Vasa, Finland 1993 Sjukvårdlärare, Helsingforsk svenska sjukvårdsinstitutt 1987 Hälsovårdare, Vasa Svenska Hälsovårdsanstalt 1980 Sjukskötare, Vasa Svenska Sjukvårdsläroanstalt Hilli, Y & Levy-Malmberg, R Preparing Social and Health Care Services for a New Era - A Multidisciplinary Approach in Finland. Refereed proceedings. WACE 17th world conference i Philadelphia, USA Hilli, Y, Melender, H-L & Jonsén, E The Experience of Being a Preceptor for Nurse Students in Clinical Practice - A Cross - Sectional Qualitative study. Learning Communities: International Journal of Learning in Social Contexts, Australia. Issue1/2011, ISSN Melender, H-L, Sandvik, A-H, Salmu, M. & Hilli, Y Nursing students Experiences from Their First Clinical Education a qualitative study. Journal of Cooperative Education and Internships 46, Issue 1/2012. ISSN Sandvik, A-H, Melender, H-L, Jonsén, E, Jönsson, G, Salmu, M & Hilli, Y Sjuksköterskestudenters erfarenheter av sin första kliniska utbildningsperiod - en nordisk kvantitativ studie. Vård i Norden 32 (3), Hilli, Y & Levy-Malmberg, R Preparing Social and Health Care Services for a New Era - A Multidisciplinary Approach in Finland. Refereed proceedings. WACE 17th world conference i Philadelphia, USA Hilli, Y, Melender, H-L & Jonsén, E The Experience of Being a Preceptor for Nurse Students in Clinical Practice - A Cross - Sectional Qualitative study. Learning Communities: International Journal of Learning in Social Contexts, Australia. Issue1/2011, ISSN

177 1440. Melender, H-L, Sandvik, A-H, Salmu, M. & Hilli, Y Nursing students Experiences from Their First Clinical Education a qualitative study. Journal of Cooperative Education and Internships 46, Issue 1/2012. Sandvik, A-H, Melender, H-L, Jonsén, E, Jönsson, G, Salmu, M & Hilli, Y Sjuksköterskestudenters erfarenheter av sin första kliniska utbildningsperiod - en nordisk kvantitativ studie. Vård i Norden. Jonsén, E, Melender, H-L & Hilli, Y Finnish and Swedish nursing students experiences of their first clinical practice placement a qualitative study. Nurse Education Today, 30, doi: /j.nedt Melender, H-L, Jonsén, E & Hilli, Y Quality of clinical education - Comparison of experiences of undergraduate student nurses in Finland and Sweden. Nurse Education in Practice. In press: doi.org/ /j.nepr Sandvik, A-H, Eriksson, K & Hilli, Y Becoming a Caring Nurse a Nordic Study on Students Learning and Development in Clinical Education. Nurse Education in Practice. Submitted. Levy-Malmberg, R & Hilli, Y The enhancement of clinical competence through caring science. Scandinavian Journal of Caring Scie Calibrinces. Submitted. Veiledningskompeta nse og veiledningserfaring de siste 5 år Øvrig relevant kompetanse/erfaring de siste 5 år Ph.D.student (Ann Helen Sandvik) ved Åbo Akademi Försteamanuensis vid Högskolan vid Oslo og Akershus Projektchef 50%/ Projekt Medibothnia 2 (t.o.m ) Projektledare 50% Ab Yrkeshögskolan vid Åbo Akademi, Novia Projektplanerare/-ledare 50% Projekt Medibothnia 20

178 ANNE KAASEN NAVN AKADEMISK TITTEL STILLING UTDANNING (kun utdanninger over fire måneder) Anne Kaasen Ph D 1.amanuensis 2013 Basiskurs i universitets-og høgskolepedagogikk, Høgskolen i Oslo og Akershus PhD, Universitet i Oslo, Medisinske fakultet Hovedfag, Genetisk veiledning, Universitet i Bergen 2000 psykologi grunnfag, Universitet i Oslo, 10 vekttall 1999 Ultralyddiagnostikk for jordmødre, NTNU 1998 Eksamen Facultatum, UiO 1998 Eksamen Philosophicum, UiO Jordmoreksamen. Statens utdaningssenter for helsepersonell. Oslo. Forskning og utviklingsarbeid de siste 5 år Sykepleier. Norges Røde Kors sykepleierskole. 1. Kaasen A, Helbig A, Malt U, Naes T, Skari H, Haugen G. Acute maternal social dysfunction, health perception and psychological distress after ultrasonographic detection of a fetal structural anomaly. BJOG 2010; Aug;117(9): Helbig A, Kaasen A, Malt UF, Haugen G. Psychological distress shortly after diagnosis of fetal malformation: effect on second trimester utero- and fetoplacental circulation. BJOG 2011 Dec; 118 (13): Kaasen A, Helbig A, Malt UF, Godang K, Bollerslev J, Næs T, Haugen G. The relation of psychological distress to salivary and serum cortisol levels in pregnant women shortly after the diagnosis of a structural fetal anomaly. Acta Obstet Gynecol Scand 2012 Jan; 9 (11): Helbig A, Kaasen A, Malt UF, Haugen G. Does antenatal maternal psychological distress affect placental circulation in the third trimester? PLoS One. 2013;8(2):e Doi: /jounal.pone Epub 2013 Feb Kaasen A, Helbig A, Malt U, Naes T, Skari H, Haugen G. Paternal psychological response after ultrasonographic detection of structural fetal anomalies with a comparison to maternal response: a cohort study. BMC Pregnancy and childbirth Jul 12;13 (1): Helbig A, Kaasen A, Malt UF, Haugen G. Maternal psychological distress and placental circulation in pregnancies after a previous offspring with congenital malformation. Submitted. 21

179 Oversiktsartikkel: Abstracts: 1. Kaasen, A. Haugen, G Psykiske og hormonelle reaksjoner i svangerskapet relatert til funn av utviklingsavvik hos fosteret. Norsk Epidemiologi (Norwegian Journal of Epidemiology) 2009;19: Kaasen A, Tuveng J, Heiberg A, Scott H, Haugen G. Correlation of prenatal ultrasound diagnosis and autopsy findings. 19 th Nordic Congress of Perinatal Medicine. Lund, Sweden, May Kaasen A, Prescott T, Heiberg A, Scott H, Haugen G. Recurrence risk estimation after pregnancy termination based on sonographic detection of serious CNS anomalies. 15 th World Congress on Ultrasound in Obstetrics and Gynecology, Vancouver, Canada, September Ultrasound Obstet Gynecol 2005;26: Kaasen A, Prescott T, Heiberg A, Haugen G. Severe skeletal malformations detected by prenatal ultrasound: estimation of recurrence risk. European Human Genetics Conference, Amsterdam, May Eur J Hum Genet 2006;14 (suppl 1): Kaasen A, Tuveng J, Heiberg A, Scott H, Haugen G. Samsvar mellom prenatal ultralyd og obduksjonsfunn: En studie av andre trimester svangerskapsavbrudd. Norske Perinataldager, Bodø, October 2006 (Norwegian Perinatal Society). 5. Kaasen A, Skari H, Malt UF, Helbig A, Heiberg A, Haugen GN. Intrusion, avoidance and arousal are not associated with evening salivary cortisol levels in pregnant women following detection of fetal anomalies.66 th Annual Scientific Meeting of the American Psychosomatic Society, Baltimore, MD USA, March J Psychosom Res 2008; 64(6):658. Kaasen A, Helbig A, Malt UF, Bollerslev J, Heiberg A, Haugen G. OC057: Maternal distress and evening salivary cortisol levels in ongoing pregnancies with fetal Oversiktsartikkel: 2. Kaasen, A. Haugen, G Psykiske og hormonelle reaksjoner i svangerskapet relatert til funn av utviklingsavvik hos fosteret. Norsk Epidemiologi (Norwegian Journal of Epidemiology) 2009;19:

180 Abstracts: 6. Kaasen A, Tuveng J, Heiberg A, Scott H, Haugen G. Correlation of prenatal ultrasound diagnosis and autopsy findings. 19 th Nordic Congress of Perinatal Medicine. Lund, Sweden, May Kaasen A, Prescott T, Heiberg A, Scott H, Haugen G. Recurrence risk estimation after pregnancy termination based on sonographic detection of serious CNS anomalies. 15 th World Congress on Ultrasound in Obstetrics and Gynecology, Vancouver, Canada, September Ultrasound Obstet Gynecol 2005;26: Kaasen A, Prescott T, Heiberg A, Haugen G. Severe skeletal malformations detected by prenatal ultrasound: estimation of recurrence risk. European Human Genetics Conference, Amsterdam, May Eur J Hum Genet 2006;14 (suppl 1): Kaasen A, Tuveng J, Heiberg A, Scott H, Haugen G. Samsvar mellom prenatal ultralyd og obduksjonsfunn: En studie av andre trimester svangerskapsavbrudd. Norske Perinataldager, Bodø, October 2006 (Norwegian Perinatal Society). 10. Kaasen A, Skari H, Malt UF, Helbig A, Heiberg A, Haugen GN. Intrusion, avoidance and arousal are not associated with evening salivary cortisol levels in pregnant women following detection of fetal anomalies.66 th Annual Scientific Meeting of the American Psychosomatic Society, Baltimore, MD USA, March J Psychosom Res 2008; 64(6): Kaasen A, Helbig A, Malt UF, Bollerslev J, Heiberg A, Haugen G. OC057: Maternal distress and evening salivary cortisol levels in ongoing pregnancies with fetal anomaly. 18 th World Congress on Ultrasound in Obstetrics and Gynecology, Chicago, August Ultrasound Obstet Gynecol 2008;32[3], Helbig A, Kaasen A, Malt UF, Haugen G. OP20.09: The uteroplacental and fetal circulation in ongoing pregnancies with known fetal malformations - correlation with maternal distress. 18 th World Congress on Ultrasound in Obstetrics and Gynecology, Chicago, August Ultrasound Obstet Gynecol 2008;32[3]: Helbig A, Kaasen A, Malt UF, Haugen G. Does acute psychological distress after diagnosis of a fetal malformation affect blood flow velocity indices in the uterine arteries? 68 th Annual Scientific Meeting of the American Psychosomatic 23

181 Society, Portland, OR USA, March Psychosomatic Medicine 2010;73 (6): A Helbig A, Kaasen A, Malt UF, Haugen G. Does acute psychological distress after diagnosis of a fetal malformation affect blood flow velocity indices in the umbilical artery? 68 th Annual Scientific Meeting of the American Psychosomatic Society, Portland, OR USA, March Psychosomatic Medicine 2010;73 (6):A Kaasen A, Helbig A, Malt UF, Bollerslev J, Haugen G. Psychological distress and cortisol concentrations in pregnant women shortly after the diagnosis of a structural fetal anomaly. 68 th Annual Scientific Meeting of the American Psychosomatic Society, Portland, OR USA, March Psychosomatic Medicine 2010;73 (6):A Helbig A, Kaasen A, Malt UF, Haugen G. The impact of maternal psychological distress on the feto-placental circulation: does gestational age matter? 16th International Congress of the International Society of Psychosomatic Obstetrics and Gynecology, Venezia, Italy, October J Psychosomatic Obstet Gynecol 2010;31: Kaasen A, Helbig A, Heiberg A, Eiklid K, Næs T, Malt UF, Haugen G. Does serotonin transporter gene polymorphism influence the maternal psychological reaction shortly after sonographic detection of fetal anomaly? 21 st World congress on Ultrasound in Obstetrics and Gynecology, Los Angeles, USA, Sep Ultrasound Obstet Gynecol 2011;38 (suppl.1): Kaasen A, Helbig A, Skari H, Heiberg A, Næs T, Malt UF, Haugen G. Paternal psychological response shortly after ultrasonographic detection of structural fetal anomaly. 21 st World congress on Ultrasound in Obstetrics and Gynecology, Los Angeles, USA, Sep Ultrasound Obstet Gynecol 2011;38 (suppl.1): Helbig A, Kaasen A, Malt UF, Haugen G. Does maternal psychological distress affect feto-placental volume blood flow in third trimester? 21 st World congress on Ultrasound in Obstetrics and Gynecology, Los Angeles, USA, Sep Ultrasound Obstet Gynecol 2011;38 (suppl.1): Helbig A, Kaasen A, Malt UF, Haugen G. Does maternal psychological distress affect uterine artery blood flow resistance measures in third trimester? 21 st World congress on Ultrasound in Obstetrics and Gynecology, Los Angeles, USA, Sep Ultrasound Obstet Gynecol 2011;38 (suppl.1):

182 21. Helbig A, Kaasen A, Malt UF, Haugen G. Does maternal psychological distress in second trimester of pregnancy affect feto-placental volume blood flow in third trimester? The International Federation of Placenta Associations (IFPA) and the 14 th European Placenta Group Meeting, Geilo, Norway, September Placenta 2011;32:A Helbig A, Kaasen A, Malt UF, Haugen G. Maternelt psykologisk stress i svangerskapet - effekt på føtoplacentær sirkulasjon i tredje trimester. Norsk Perinatalmedisinsk Forening, årsmøte November 2011, Trondheim, Norway. (Norwegian Perinatal Society). 23. Kaasen A, Helbig A, Skari H, Heiberg A, Næs T, Malt UF, Haugen G. Kommende fedres psykologiske respons kort tid etter påvisning av strukturelt avvik hos fosteret. Norsk Perinatalmedisinsk Forening, årsmøte November 2011, Trondheim, Norway. (Norwegian Perinatal Society). 24. Helbig A, Kaasen A, Malt UF, Haugen G. Does maternal psychological distress in second trimester of pregnancy affect feto-placental volume blood flow in third trimester? 39 th Annual Meeting of the Fetal and Neonatal Physiological Society, Utrecht, The Netherlands, July Kaasen A, Helbig A, Heiberg A, Eiklid K, Næs T, Malt UF, Haugen G. Does serotonin transporter gene polymorphism influence the maternal psychological reaction shortly after sonographic detection of fetal anomaly? International Biennial Congress of The Marcé Society, Paris, France, October Archives of Women s Mental Health 2013;16: Kaasen A, Helbig A, Skari H, Heiberg A, Næs T, Malt UF, Haugen G. Paternal psychological response shortly after ultrasonographic detection of structural fetal anomaly. International Biennial Congress of The Marcé Society, Paris, France, October Archives of Women s Mental Health 2013;16: Helbig A, Kaasen A, Malt UF, Haugen G. Does maternal psychological distress in second trimester of pregnancy affect feto-placental volume blood flow in third trimester? International Biennial Congress of The Marcé Society, Paris, France, October, 2012 Archives of Women s Mental Health 2013;16: Helbig A, Kaasen A, Malt UF, Haugen G. Does maternal psychological distress affect the feto-placental circulation in third trimester? International Biennial Congress of The 25

183 Marcé Society, Paris, France, October Archives of Women s Mental Health 2013;16: Kaasen A, Helbig A, Heiberg A, Eklid K, Næs T, Malt UF, Haugen G. Påvirker polymorfisme i serotonin genet den maternelle psykologiske reaksjonen etter at det er oppdaget fosteravvik? Perinataldagene, årsmøte, November 2012, Oslo, Norway. (Norwegian Perinatal Society). Populærvitenskapelig, diverse Kaasen A. Hvordan har foreldre det etter at de har fått vite at det er noe galt med fosteret? NPF-posten, September (Norsk Perinatalmedisinsk Forening/ Norwegian Perinatal Society). Veiledningskompetanse og veiledningserfaring de siste 5 år Øvrig relevant kompetanse/erfaring de siste 5 år Biveileder for PhD student Merethe Dalholt Bjørk. Hovedveileder overlege Hans Skari, OUS-Ullevål. Veileder for Ragnhild W Haave på hennes fordypningsoppgave til medisinsk embetseksamen. Veiledning av jordmorstudenter ved praksisstudier, veiledning av fordypningsoppgaver ved jordmorutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus, d.d d.d. Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for helsefag, jordmorutdanning 2011-d.d. Post doc stipendiat. Nasjonal kompetansetjeneste for kvinnehelse, 100% , 20% fra til d.d d.d. Ekstern sensor. NTNU Ekstern sensor ved ultalyddiagnostikk utdanning for jordmødre , Stipendiat, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet Kursholder/underviser. Sosial-og helsedepartement.kurs i hele landet for helsepersonell om tobakk og svangerskap Jordmor, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet Sykepleier, Oslo Universitetssykehus, Rikshospitalet, nevrokirurgisk avdeling 26

184 CECILIE HVINDEN MOHR NAVN AKADEMISK TITTEL STILLING UTDANNING Cecilie Hvinden Mohr Hovedfag i sosialpedagogikk, UiO Høgskolelektor 1974Røde Kors Sykepleier skole i Oslo og Akershus 1976 jordmorutdanningen Statens Utd senter for helsepersonell, Oslo 1979 lærerlinjen Norges sykepleierhøyskole. Oslo 1982 sosiologistudier Pacific Lutheraner Uniiversity, Washington State USA,godkjent som sosiologi grunnfag v universitetet i Oslo 2003 hovedfag institutt for spesialpedagogikk UIO PUBLIKASJONER Veiledningskompetanse Øvrig relevant kompetanse Veiledning av praksisstudier ved jordmorutdanning div ekstramateriale sentralsykehuset i Akershus sykepleier Røde Kors Klinikk og kir avd Ullevål sykehus jordmor i fast stilling og ekstra vakter Rikshospitalet Sykepleielærer Ullevål sykepleiershole konsulent internasjonal avd Norsk Sykepleierforbund 1989 dd høyskolelektor jordmorutdanningen i Oslo 27

185 ANNE MARIE LILLEENGEN Navn Anne Marie Lilleengen Akademisk tittel Mastergrad i helsefag, Universitet i Oslo stilling Høgskolelektor- førstelektor stipendiat Utdanning Høgskolen i Akershus, veilederutdanning Universitetet i Oslo, Hovedfag i helse Høgskolen i Akershus, veilederutdanning Universitetet i Oslo, Hovedfag i helse Statens Yrkespedagogiske Høgskole Statens Jordmorskole Røde Kors Sykepleieskole Publikasjoner 1. Aune, Ingvild; Lilleengen, Anne Marie. Home visits by student midwives in the early postnatal period - a qualitative study of students' reflections. British journal of midwifery 2013 ;Volum 21.(7) s HIOA HIST 2. Aune, Ingvild; Lilleengen, Anne Marie. Home visits by student midwives in the early postnatal period - a qualitative study of the students' reflections. Nordic Midwifery Congress; HIOA HIST 3. Fylkesnes, Anne Margrethe; Lilleengen, Anne Marie. Nutrition communication - The Midwives experiences in antenatal care.. 19 th Nordic Midwifwey Congress; HIOA 4. Pettersen, Kjell Sverre; Lilleengen, Anne Marie; Terragni, Laura; Garnweidner, Lisa Maria; Mosdøl, Annhild. Improving communication about food and nutrition in health care settings: The development of e-communication tools. CEUR Workshop Proceedings 2013 ;Volum 984. s HIOA UiO Lilleengen, Anne Marie. Kunnskapsutvikling i jordmorfag. I: Dyktighet og kyndighet. En samling essay om høgskoleutdanninger og kunnskapsforståelse. Oslo: Høgskolen i Oslo 2011 ISBN s HIOA 28

186 2009 Ahlborg Tone; Lilleengen Anne Marie, Lønnfjord Victoria; Petersen Caroline: Guality of dyadic relationship in Swedish men and women living in long-term relationships and in couples in family counseling? Introduction of a new self-report measure. QDR36. Nordic Psychology 2009; Volum 62(3), s Fremtidsverksted- skapende samarbeid. I: Fem korister i samspill om læring i ulike kontekster. Høgskolen i Oslo ISBN s Veiledningskompetanse Veiledning av jordmorstudenter i praksisstudier Veiledning av fordypningsoppgaver ved jordmorutdanning Øvrig kompetanse Prosjekt medlem i Somah, samtale om mat på helsestasjon, finansiert av Norsk forskningsråd; Prosjekt medlem i equity, prosjektleder høsten 2013, EU prosjekt for å utvikle digitalt verktøy i veiledning; Deltager i SPamarbeidsprosjekt mellom Produktdesign og HEL Leder av fagsirkel ved fødeavdelingen Bærum Sykehus, et samarbeidsprosjekt mellom fødeavdelingen Bærum Sykehus og Høgskolen i Akershus;

187 MIRJAM LUKASSE Navn Mirjam Lukase Akademisk tittel Ph D Stilling Førsteamanuensis, post doc Utdanning 2011 PhD, University of Tromsø (UiT), Norway 1998 Sc in Advanced Clinical Practice Midwifery, University of Surrey, Guildford, UK a Theology, Bijbelinstituut, Heverlee, Belgium 2012 Stata Summer School, Timberlake Consultants Ltd, London, UK a Endnote, University of Oxford, Oxford, UK 2011 Summer School on Modern Methods in Biostatistics and Epidemiology: Survival Analysis and Applied Logistic Regression, Parma, Italy Courses part of the PhD education 2009 Qualitative Research Methods, University of Oslo (UiO) 2009 Analyses of Contingency Tables and Logistic Regression Analysis, UiO 2008 Videregående kurs i epidemiologiske metoder (advanced epidemiology), UiO 2008 Innføring i statistikk via Internett: Del 1 (statistics), UiO 2007 Medisinsk forskningsmetode. Introduksjonskurs (medical research methods) UiO 2002 Kvinnehelse familieplanlegging og prevensjon (Women s health and family planning), Oslo 2001 Praksisveiledning av sykepleierstudenter (supervision in practice of student-nurses), Oslo 1987 Tropiske medisinske fag (tropical diseases), Instituut voor Tropische Geneeskunde, Belgium 1984 Midwifery, The Central School of Midwifery, Belfast, UK 1982 Nursing, Ziekenhuis de Goddelijke Voorzienigheid, Sittard, the Netherlands Publikasjoner 1.Lukasse M, Rowe R, Hollowell J The impact of immersion in water for pain relief on the risk of intrapartum transfer and other maternal outcomes among low risk nulliparous women planning birth in non-obstetric unit settings Under review BMC pregnancy and childbirth 2.Henriksen L, Vangen S, Schei B, Lukasse M Sexual violence and Antenatal Hospitalization Accepted by Birth to be published in December 30

188 Lukasse M, Helbig A, Saltyte Benth J, Eberhard-Gran M The impact of antenatal maternal distress on gestational length and preterm birth Under review PLOS ONE 4. Schei B, Schroll AM, Lukasse M, Campbell J, Karro, H, Kristjansdottir H, Laanpere M, Schroll AM, Tabor A, Temmerman M, Van Parys AS, Wangel AM, Steingrimsdottir T, Ryding EL The prevalence of abuse in 6 European countries manuscript final version send to all co-authors for agreement 5.Schei B, Lukasse M, Ryding EL, Campbell J, Karro, H, Kristjansdottir H, Laanpere M, Schroll AM, Tabor A, Temmerman M, Van Parys AS, Wangel AM, Steingrimsdottir T Adult sexual abuse increases the risk of operative delivery among primiparous women results from the Bidens cohort study Under review Plos One 6. Flem Sørbø M, Grimstad H, Bjørngaard J H, Schei B, Lukasse M Prevalence of sexual, physical and emotional abuse in the Norwegian Mother and Child Cohort Study BMC public health 2013;13:186. Wangel AM, Schei B, Ryding EL, Ostman M Bidens Study Group Mental health status in pregnancy among native and non-native Swedish-speaking women: a Bidens study Acta Obstet Gynecol Scand 1012 Dec 91(12): Lukasse M, Henriksen L, Vangen S, Schei B Sexual violence and pregnancyrelated symptoms BMC pregnancy and childbirth, 2012;12:83 9. Aasheim V, Nilsen ABV, Lukasse M, Reinar LM Perineal techniques during the second stage of labour for reducing perineal trauma. Systematic Review Cochrane Database of Systematic Reviews 2011 Dec 7;(12):CD PhD thesis Childhood Abuse Pregnancy and Childbirth. Lukasse M, Vangen S, Øian P, Schei B Childhood abuse and women s preference for caesarean section and fear of childbirth A longitudinal study. Acta Obstet Gynecol Scand 2011; (90): Lukasse M, Vangen S, Øian P, Kumle M, Ryding E-L, Schei B Childhood Abuse and Fear of Childbirth A Population-Based Cross-Sectional Study Birth 2010; 37 (4): Lukasse M, Vangen S, Øian P Childhood abuse and caesarean section among primiparous women in the Norwegian Mother and Child Cohort Study. BJOG 31

189 2010; 117(9): LL ukasse M, Schei B, Vangen S, Øian P Childhood Abuse and Common Complaints in Pregnancy. Birth 2009; 36(3): Veiledningskompetanse Supervision of PhD candidates and Master students Main supervisor for PhD candidate Lena Henriksen (UiO), co-supervisors Prof. Schei and Prof. Nesheim Main supervisor for PhD candidate Poonam Rishal (NTNU), co-supervisors Dr. Katarina Swanberg and Prof. Johan Håkon Bjørngaard (starting 1.September 2013) Main supervisor for PhD candidate Iren Borgen (starting 1.April 2014) Co-supervisor for PhD candidate Maria Flem Sørbø (NTNU), main supervisor Dr. Hilde Grimstad and co-supervisor Prof. Johan Håkon Bjørngaard Main supervisor for 2 Master students, Elisabeth Grimsrud and Marit Heiberg, at the Nordic School of Public Health, Gothenburg, Sweden Øvrig kompetanse % Associate Professor, HiOA % Postdoctoral fellow, funded by the Norwegian Research Council (NFR Nr ) % Project coordinator for EU Daphne project, NTNU % Project coordinator for EU Daphne project «the Bidens study», NTNU % Fag- og forskningsjordmor (research midwife), Rikshospitalet Oslo University Hospital % PhD-candidate, University of Tromsø % Fag- og forskningsjordmor (research midwife), Rikshospitalet, Oslo % Forskningsjordmor (researh midwife), Aker Universitetssykehus, Oslo 32

190 TORILL NEGAARD Navn Torill Negaard Akademisk tittel stilling Høgskolelektor utdanning Sykepleierutdanning. Statens sykepleierskole, 1972 Jordmorutdanning. Statens Jordmorskole Lærerutdanning. Norges sykepeleierhøgskole Publikasjoner Veiledningskompetanse Øvrig kompetanse Høgskolelektor fra Jordmorlærer Veiledning av jordmorstudenter i praksis. Veiledning av fordypningsoppgaver i jordmorutdanning. Konsulentarbeid: Hovedkonsulent i arbeid med Jordmorboka. Akribe forlag Medlem i arbeid for rammeplan for jordmorutdanningen Høgskolerådet. 33

191 ANN-KARIN VALLE Navn Akademisk tittel Stilling Utdanning Publikasjoner Veiledningskompetanse Øvrig kompetanse Ann- Karin Valle MPH Masters degree of Public Health, Boston 1.lektor NFR-stipendiat phd stipendiat UiO WHO stipendiat( forskerstudent) ved LSHTM, London MPH 1985 Engelsk mellomfag 183 UiO Offentlig godkjent sykepleier, 1980, MSHS, Oslo Seksuell og reproduktiv helse blant ungdom: Manuskript: Valle A.K; Roysamb E; Lundin Kvalem I; Thelle D; Klepp K.I.(2013) Positive emotions, Self-Concepts, Sexual Self- Efficacy and Contraceptive Use among Adolescent Girls in Norway. Conditionally accepted. Valle A.K.; Roysamb E.;Sundby J.;Klepp, K.I.( 2009) Parental social position body image and other psykosocial determinants and sexual dbut among 15 and 16 years olds. Adolescence. Volume 44 issue174,pages: Veiledning av masteroppgaver. Master i helse og empowerment. HiOA. Veiledning av fordypningsoppgaver i jordmorutdanning og helsesøsterutdanning. HiOA. Sykepleier. Ungdomsklinikk. Senter for Ung seksualitet. Sex og Samfunn. INGER ØVERLI Navn Akademisk tittel Stilling Utdanning Publikasjoner Veiledningskompetanse Øvrig kompetanse Inger Øverli PhD medisin 1.amanuensis 34

192 Vedlegg 4 Publikasjonsliste Mastergradsstudium i jormorfag Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for helsefag Oktober 2013

193 Innhold Dahl, Bente... Feil! Bokmerke er ikke definert. Faxelid,Elisabeth. 2 Fylkesnes, Anne Margrethe 6 Garnweidner,Lisa.6 Hilli Yvonne.7 Kaasen, Anne... 8 Lilleengen Anne Marie... 9 Lukasse Mirjam Valle Ann-Karin.11 1

194 Dahl, Bente Artikler i vitenskapelige tidsskrift: 2012 Dahl, B., Fylkesnes, A. M., Sørlie, V. & Malterud, K. Lesbian women s experiences with healthcare providers in the birthing context: A meta-ethnography. Midwifery (2013), 29(6) doi: /j.midw Epub 2012 Aug Spidsberg, B.D.& Sørlie, V. An expression of love midwives experiences in the encounter with lesbian women and their partners (2012). Journal of Advanced Nursing, 68(4): doi: /j x. Epub 2011 Jul Spidsberg, B.D. Vulnerable and strong lesbian women encountering maternity care (2007). Journal of Advanced Nursing 60(5), Artikler i andre tidsskrift/ informasjonsmateriell: 2010 Til jordmoren. I: Ta det ikke for gitt at pasienten er heterofil. Informasjon til helsepersonell. Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner 2007 Hvorfor knytter kvinner seg til barna sine? Jordmora 3/ 2007 Lesbisk baby-boom utfordringer for jordmor? Jordmora 3/ 2007 En av syv eller en av syv tusen? Jordmora 1/2007 Faxelid, Elisabeth 1.1 Original papers 1. Faxelid E, Krantz I. Experiences of Disease and Treatment among Chlamydia Patients Scand J Caring Sci 1993;7: *Faxelid E, Ndulo J, Ahlberg BM, Krantz I. Behaviour, knowledge and reactions concerning sexually transmitted diseases: Implications for partner notification in urban Lusaka. East Afr Med J 1994;71: *Ndulo J, Faxelid E, Krantz I. Quality of care and sexually transmitted diseases in Zambia. The patients' perspective. East Afr Med J 1995;72: *Faxelid E, Tembo G, Ndulo J, Krantz I. Individual counselling of STD patients - a way to improve partner notification in a Zambian setting? Sex Transm Dis 1996;23:

195 5. *Faxelid E, Ahlberg B, Mainbolwa M, Krantz I. Quality of STD care in an urban Zambian setting; the providers perspective. Int J Nurs Stud 1997;34: *Faxelid E, Ahlberg B, Freudenthal S, Ndulo J, Krantz I. quality of STD care in Zambia. Impact of training in STD management. Int J for Qual in Health Care 1997;9: Faxelid E, Ramstedt K. Partner notification in context - Swedish and Zambian experiences. Soc Sci Med 1997;44: *Faxelid E. Ahlberg BM, Ndulo J, Krantz I. Health seeking behaviour of patients with sexually transmitted diseases in Zambia. East Afr Med J 1998;75: Nuwaha F, Faxelid E, Höjer B, Neema S. Lay people s perceptions of sexually transmitted infections in Uganda. Int J STD&AIDS 1999;10: Nuwaha F, Faxelid E, Höjer B, Neema S. Predictors of condom use among patients with sexually transmitted infections in Uganda. Sex Transm Dis 1999;26: Ndulo J, Faxelid E, Tishelman C, Krantz I. Shopping for STD treatment. Focus group discussions in rural and urban Zambia. Sex Trans Dis. 2000;27: Nuwaha F, Faxelid E, Eriksson C, Neema S, Höjer B. Psychosocial determinants for sexual partner referral in Uganda qualitative results. Int J STD & AIDS 2000;11: Nuwaha F, Faxelid E, Wabwire-Mangen F, Eriksson C, Höjer B. Psychosocial determinants for sexual partner referral in Uganda: quantitative results. Soc Sci Med 2001;53: Nuwaha F, Kambugu F, Höjer B, Faxelid E. Efficacy of patient delivered partner medication in the treatment of sexual partners in Uganda. Sex Transm Dis 2001;28: Ndulo J, Faxelid E, Krantz I. Traditional healers and their care for patients with urethral/vaginal discharge in Zambia. Alt & Compl Med 2001;7: Olin RM, Faxelid E. Parents needs to talk about their experiences of childbirth. Scan J Car Sci 2003;17: Göransson M, Faxelid E, Heilig M. Beliefs and reality: detection and prevention of high alcohol consumption in Swedish antenatal clinics. Acta Obstet Gynecol Scand 2004;83: Ann Olsson, Martina Lundqvist, Elisabeth Faxelid, Eva Nissen. Women s thoughts about sexual life after childbirth: Focus-group discussions with women after childbirth. Scan J Car Sci 2005;19: Lynn Atuyambe, Mirembe Florence, Annika Johansson, Kirumira Edward K, Faxelid Elisabeth. Experiences of pregnant adolescent from Wakiso district, Uganda. Afr Health Sci. 2005;5: Warenius L, Faxelid E, Chishimba P, Musandu J, Ong any A, Nissen E. Nurse-Midwives attitudes towards adolescent sexual and reproductive health needs in Kenya and Zambia. Reproductive Health Matters 2006;14:

196 21. Kaboru Berthollet Bwira, Falkenberg Torkel, Ndulo Jane, Muchimba Maureen, Solo Kashita, Faxelid Elisabeth. Community s views on prerequisites for collaboration between modern and traditional health sectors in relation to STI/HIV/AIDS care in Zambia. Health Policy 2006;78: Kaboru Bwira, Falkenberg Torkel, Ndubani Phillimon, Höjer Bengt, Vongo Rodwell, Brugha Ruairi, Faxelid Elisabeth. Can biomedical and traditional health care providers work together? Zambian practitioners experiences and attitudes towards collaboration in relation to STIs and HIV/AIDS care: a cross sectional study. Human Resources for Health 2006;4:16 (17 Jul 2006). 23. Byamugisha J, Mirembe F, Faxelid E, Gemzell-Danielsson K. Emergency contraception and fertility awareness among university students in Kampala, Uganda. Afr Health Sci. 2006;6: Warenius L, Odberg Pettersson K, Nissen E, Höjer B, Chishimba P, Faxelid E. Vulnerability of sexual and reproductive health in young people. A study among Zambian secondary school students. Culture, Health and Sexuality 2007;9: Josaphat K Byamugisha, Florence Mirembe, Elisabeth Faxelid, Kristina Gemzell-Danielsson. Knowledge, attitudes and prescribing pattern of emergency contraceptives by health care workers in Kampala, Uganda. Acta Obstetricia et Gynecologica Scandinavica 2007;86: Twaha Mutyaba, Elisabeth Faxelid, Florence Mirembe and Elisabete Weiderpass Influences on uptake of reproductive health services in Nsangi community of Uganda and their implications for cervical cancer screening. Reproductive Health 2007, 4:4 (26 Jun 2007). 27. Fatima Azerkan, Pär Sparén, Sven Sandin, Per Tillgren, Elisabeth Faxelid, Kazem Zendehdel. Cervical screening participation and risk among Swedish-born and immigrant women in Sweden. Int J Cancer Mar Ketkesone Phrasisombath, Jan Hagberg, Sarah Thomsen, Vanphanom Sychareun and Elisabeth Faxelid. Knowledge about STI and attitudes towards female sex workers with STI symptoms: a study among health care providers in Laos. Asia Pac J Public Health Jul Gorrette K Nalwadda, Florence Mirembe, Nazarius M Tumwesigye, Josaphat Byamugisha and Elisabeth Faxelid. Constraints and prospects for contraceptive service provision to young people in Uganda: providers' perspectives. BMC Health Serv Res Sep 17;11: Ann-Sofie Åsander, Birgitta Rubensson, Jimmy Munobwa, Elisabeth Faxelid. HIV-infected Ugandan parents in Sweden: We have taken care of our children according to an African- Swedish method. Journal of Ethnic and Migration Studies (JEMS) 2013;39: Gorrette Nalwadda, Nazarius M Tumwesigye, Elisabeth Faxelid, Josaphat Byamugisha, Florence Mirembe. Quality of care in contraceptive services provided to 4

197 32. Lynn Atuyambe, Mirembe Florence, Annika Johansson, Kirumira Edward K, Faxelid Elisabeth. Experiences of pregnant adolescent from Wakiso distri 33. Corrette K Nalwadda, Florence Mirembe, Nazarius M Tumwesigye, Josaphat Byamugisha and Elisabeth Faxelid. Constraints and prospects for contraceptive service provision to young people in Uganda: providers' perspectives. BMC Health Serv Res Sep 17;11: Ann-Sofie Åsander, Birgitta Rubensson, Jimmy Munobwa, Elisabeth Faxelid. HIV-infected Ugandan parents in Sweden: We have taken care of our children according to an African- Swedish method. Journal of Ethnic and Migration Studies (JEMS) 2013;39: Gorrette Nalwadda, Nazarius M Tumwesigye, Elisabeth Faxelid, Josaphat Byamugisha, Florence Mirembe. Quality of care in contraceptive services provided to young people in two Ugandan districts: a simulated client study. PLoS One. 2011;6(11):e Vanphanom Sychareun, Elisabeth Faxelid, Sarah Thomsen, Vathsana Somphet, Rebecca Popenoe. Customary adolescent sexual practices among the Akha of northern Lao PDR. Cult Health Sex Dec;13 Suppl 2:S Ketkesone Phrasisombath, Sarah Thomsen, Vanphanom Sychareun and Elisabeth Faxelid. Care seeking behaviour and barriers to accessing services for sexually transmitted infections among female sex workers in Laos. BMC Health Serv Res Feb 14;12(1): Vanphanom Sychareun, Sarah Thomsen, Elisabeth Faxelid. Self-reported Health Risk Behaviors among Adolescents in Luangnamtha Province of Lao PDR: Prevalence and Determinants. Vulnerable Children and Youth Studies: An International Interdisciplinary Journal for Research, Policy and Care DOI: / Susanna Kugelberg, Svandis Jonsdottir, Elisabeth Faxelid, Kristina Jönsson, Ann Fox, Inga Thorsdottir, Agneta Yngve. Public health nutrition workforce development in seven European countries: constraining and enabling factors. Public Health Nutrition. 2012;15: Ketkesone Phrasisombath, Elisabeth Faxelid, Vanphanom Sychareun, Sarah Thomsen. Risks, benefits and survival strategies views from female sex workers in Savannakhet, Laos. BMC Public Health. 2012, 12:1004 (20 November 2012). 41. Ketkesone Phrasisombath, Sarah Thomsen, Vanphanom Sychareun, Elisabeth Faxelid. Health is wealth and wealth is health perceptions of health and ill-health among female sex workers in Savannakhet, Laos. Global health Action. 2013, Jan 2nd. * Included in the thesis 1.2 Overview articles and chapters in text books Faxelid E, Ndulo J. Quality of STD care in Zambia: present situation and future directions. Zam J Med Health Sci 1998;2:

198 Faxelid E, Krantz I. Research on infertility in Africa. In: Sterky G, Krantz I. (eds). Society and HIV/AIDS - Selected Knowledge Base for Research and Action. IHCAR Society Reports 1989;2: Bond V, Faxelid E. Peer education strategy on a commercial farm, Chiawa, rural Zambia. Stockholm: Karolinska institutet, Department of Public Health Sciences, Division of International Health Care Research (IHCAR) Report no 1/98. Faxelid E, Musandu J, Mushinge I, Nissen E, Zvinavashe M. Quality of care: Assessing nurses and midwives attitudes towards adolescents with sexual and reproductive health problems. In: Editor: Knut-Inge Klepp, Alan J Flisher and Sylvia F Kaaya. Promoting adolescent sexual and reproductive health in East and Southern Africa. Nordiska Afrikainstitutet, Sweden Fylkesnes, Anne Margrethe Lilleengen, A.M og Fylkesnes, A.M. (2009). Fremtidsverksted skapende samarbeid. I Bjørke, G. (red.). Pedagogiske endringsprosesser. Artikkelsamling fra Førstelektorprogrammet HiO-rapport 2009 nr. 17 Fylkesnes, A.M.(2010). Internasjonale føringer for jordmorvirksomhet I Brunstad,A og Tegnander,E (red). Jordmorboka. Ansvar, funksjon og arbeidsområde. Oslo. Akribe. Bente Dahl, MNSc, RN,RM, Anne Margrethe Fylkesnes,RN,RM,MVP, Venke Sørlie, PhD, RN,RNT, Kirsti Malterud, MD, PhD. (2012). Lesbian women s experiences with healthcare providers in the birthing context: A meta-ethnography. Midwifery, Available online 16 August Garnweidner, Lisa Garnweidner LM, Promoting a healthy diet in antenatal care. Qualitative studies of barriers to nutrition communication among women of different ethnic backgrounds in the Oslo Area. Dissertation. University of Oslo Garnweidner LM, Terragni L, Pettersen KS, Mosdøl A. Perceptions of the Host Country s Food Culture among Female Immigrants from African and Asian Countries: Aspects relevant for Cultural Sensitivity in Nutrition Communication. Journal of Nutrition Education and Behaviour. 2012; 44: Garnweidner LM, Pettersen KS, Mosdøl A. Experiences with Nutrition-related 6

199 Information during Antenatal Care of Pregnant Women of Different Ethnic Backgrounds residing in the Area of Oslo, Norway. Midwifery, In Press. Garnweidner L., Berghofer, E., Wendelin, S., Schober, V., Eder, R., Comparison of health relevant contents in apple juices from organical and/or conventional production. Mitteilungen Klosterneuburg, (2): p Garnweidner L. Healthy Choices Labelling in Skandinavien. Ernährungs Umschau, : p Hilli, Yvonne Hilli, Y & Levy-Malmberg, R Preparing Social and Health Care Services for a New Era - A Multidisciplinary Approach in Finland. Refereed proceedings. WACE 17th world conference i Philadelphia, USA Hilli, Y, Melender, H-L & Jonsén, E The Experience of Being a Preceptor for Nurse Students in Clinical Practice - A Cross - Sectional Qualitative study. Learning Communities: International Journal of Learning in Social Contexts, Australia. Issue1/2011, ISSN Melender, H-L, Sandvik, A-H, Salmu, M. & Hilli, Y Nursing students Experiences from Their First Clinical Education a qualitative study. Journal of Cooperative Education and Internships 46, Issue 1/2012. ISSN Sandvik, A-H, Melender, H-L, Jonsén, E, Jönsson, G, Salmu, M & Hilli, Y Sjuksköterskestudenters erfarenheter av sin första kliniska utbildningsperiod - en nordisk kvantitativ studie. Vård i Norden 32 (3), Hilli, Y & Levy-Malmberg, R Preparing Social and Health Care Services for a New Era - A Multidisciplinary Approach in Finland. Refereed proceedings. WACE 17th world conference i Philadelphia, USA Hilli, Y, Melender, H-L & Jonsén, E The Experience of Being a Preceptor for Nurse Students in Clinical Practice - A Cross - Sectional Qualitative study. Learning Communities: International Journal of Learning in Social Contexts, Australia. Issue1/2011, ISSN Melender, H-L, Sandvik, A-H, Salmu, M. & Hilli, Y Nursing students Experiences from Their First Clinical Education a qualitative study. Journal of Cooperative Education and Internships 46, Issue 1/2012. ISSN Sandvik, A-H, Melender, H-L, Jonsén, E, Jönsson, G, Salmu, M & Hilli, Y Sjuksköterskestudenters erfarenheter av sin första kliniska utbildningsperiod - en nordisk kvantitativ studie. Vård i Norden 7

200 Jonsén, E, Melender, H-L & Hilli, Y Finnish and Swedish nursing students experiences of their first clinical practice placement a qualitative study. Nurse Education Today, 30, doi: /j.nedt Melender, H-L, Jonsén, E & Hilli, Y Quality of clinical education - Comparison of experiences of undergraduate student nurses in Finland and Sweden. Nurse Education in Practice. In press: doi.org/ /j.nepr Sandvik, A-H, Eriksson, K & Hilli, Y Becoming a Caring Nurse a Nordic Study on Students Learning and Development in Clinical Education. Nurse Education in Practice. Submitted. Levy-Malmberg, R & Hilli, Y The enhancement of clinical competence through caring science. Scandinavian Journal of Caring Scie Calibrinces. Submitted. Kaasen, Anne 1. Kaasen, A., Naes, T., Haugen, G Which factors influence the number of gemeprost pessaries used in inducing second-trimester abortions? Acta Obstet Gynecol Scand 2005;84: Kaasen, A., Tuveng, J., Heiberg, A., Scott, H., Haugen, G Correlation between prenatal ultrasound and autopsy findings: A study of second-trimester abortions. Ultrasound Obstet Gynecol 2006; 28: Kaasen, A., Prescott, T. E., Heiberg, A., Scott, H., Haugen, G Investigations as a prerequisite for genetic counseling after termination of pregnancy based on sonographic detection of serious central nervous system--or skeletal anomalies. Acta Obstet Gynecol Scand 2008;87: Kaasen A, Helbig A, Malt U, Naes T, Skari H, Haugen G. Acute maternal social dysfunction, health perception and psychological distress after ultrasonographic detection of a fetal structural anomaly. BJOG 2010; Aug;117(9): Helbig A, Kaasen A, Malt UF, Haugen G. Psychological distress shortly after diagnosis of fetal malformation: effect on second trimester utero- and fetoplacental circulation. BJOG 2011 Dec; 118 (13): Kaasen A, Helbig A, Malt UF, Godang K, Bollerslev J, Næs T, Haugen G. The relation of psychological distress to salivary and serum cortisol levels in pregnant women shortly after the diagnosis of a structural fetal anomaly. Acta Obstet Gynecol Scand 2012 Jan; 9 (11): Helbig A, Kaasen A, Malt UF, Haugen G. Does antenatal maternal psychological distress affect placental circulation in the third trimester? PLoS One. 2013;8(2):e Doi: /jounal.pone Epub 2013 Feb 20. 8

201 8. Kaasen A, Helbig A, Malt U, Naes T, Skari H, Haugen G. Paternal psychological response after ultrasonographic detection of structural fetal anomalies with a comparison to maternal response: a cohort study. BMC Pregnancy and childbirth Jul 12;13 (1): Helbig A, Kaasen A, Malt UF, Haugen G. Maternal psychological distress and placental circulation in pregnancies after a previous offspring with congenital malformation. Submitted. Oversiktsartikkel: Kaasen, A. Haugen, G Psykiske og hormonelle reaksjoner i svangerskapet relatert til funn av utviklingsavvik hos fosteret. Norsk Epidemiologi Lilleengen, Anne Marie 1. Aune, Ingvild; Lilleengen, Anne Marie. Home visits by student midwives in the early postnatal period - a qualitative study of students' reflections. British journal of midwifery 2013 ;Volum 21.(7) s HIOA HIST 2. Aune, Ingvild; Lilleengen, Anne Marie. Home visits by student midwives in the early postnatal period - a qualitative study of the students' reflections. Nordic Midwifery Congress; HIOA HIST 3. Fylkesnes, Anne Margrethe; Lilleengen, Anne Marie. Nutrition communication - The Midwives experiences in antenatal care.. 19 th Nordic Midwifwey Congress; HIOA 4. Pettersen, Kjell Sverre; Lilleengen, Anne Marie; Terragni, Laura; Garnweidner, Lisa Maria; Mosdøl, Annhild. Improving communication about food and nutrition in health care settings: The development of e- communication tools. CEUR Workshop Proceedings 2013 ;Volum 984. s HIOA UiO Lilleengen, Anne Marie. Kunnskapsutvikling i jordmorfag. I: Dyktighet og kyndighet. En samling essay om høgskoleutdanninger og kunnskapsforståelse. Oslo: Høgskolen i Oslo 2011 ISBN s HIOA 9

202 Lukasse, Mirjam Scientific papers 1.Lukasse M, Rowe R, Hollowell J The impact of immersion in water for pain relief on the risk of intrapartum transfer and other maternal outcomes among low risk nulliparous women planning birth in non-obstetric unit settings Under review BMC pregnancy and childbirth 2.Henriksen L, Vangen S, Schei B, Lukasse M Sexual violence and Antenatal Hospitalization Accepted by Birth to be published in December 3. Lukasse M, Helbig A, Saltyte Benth J, Eberhard-Gran M The impact of antenatal maternal distress on gestational length and preterm birth Under review PLOS ONE 4. Schei B, Schroll AM, Lukasse M, Campbell J, Karro, H, Kristjansdottir H, Laanpere M, Schroll AM, Tabor A, Temmerman M, Van Parys AS, Wangel AM, Steingrimsdottir T, Ryding EL The prevalence of abuse in 6 European countries manuscript final version send to all co-authors for agreement 5.Schei B, Lukasse M, Ryding EL, Campbell J, Karro, H, Kristjansdottir H, Laanpere M, Schroll AM, Tabor A, Temmerman M, Van Parys AS, Wangel AM, Steingrimsdottir T Adult sexual abuse increases the risk of operative delivery among primiparous women results from the Bidens cohort study Under review Plos One 6. Flem Sørbø M, Grimstad H, Bjørngaard J H, Schei B, Lukasse M Prevalence of sexual, physical and emotional abuse in the Norwegian Mother and Child Cohort Study BMC public health 2013;13: Wangel AM, Schei B, Ryding EL, Ostman M Bidens Study Group Mental health status in pregnancy among native and non-native Swedish-speaking women: a Bidens study Acta Obstet Gynecol Scand 1012 Dec 91(12): Lukasse M, Henriksen L, Vangen S, Schei B Sexual violence and pregnancy-related symptoms BMC pregnancy and childbirth, 2012;12:83 9. Aasheim V, Nilsen ABV, Lukasse M, Reinar LM Perineal techniques during the second stage of labour for reducing perineal trauma. Systematic Review Cochrane Database of Systematic Reviews 2011 Dec 7;(12):CD PhD thesis Childhood Abuse Pregnancy and Childbirth 10. Lukasse M, Vangen S, Øian P, Schei B Childhood abuse and women s preference for caesarean section and fear of childbirth A longitudinal study. Acta Obstet Gynecol Scand 2011; (90): Lukasse M, Vangen S, Øian P, Kumle M, Ryding E-L, Schei B Childhood Abuse and Fear of Childbirth A Population-Based Cross-Sectional Study Birth 2010; 37 (4): Lukasse M, Vangen S, Øian P Childhood abuse and caesarean section among primiparous women in the Norwegian Mother and Child Cohort Study. BJOG 2010; 117(9):

203 13. Lukasse M, Schei B, Vangen S, Øian P Childhood Abuse and Common Complaints in Pregnancy. Birth 2009; 36(3): Lukasse M, Cederkvist H R, Rosseland LA Reliability of an automatic ultrasound system for detecting postpartum urinary retention after vaginal birth, Acta Obstet Gynecol Scand, 2007; 86; (10): Lukasse M, Øian P, Aamodt G En jordmorledet fødeenhet. Tidsskrift for Den norske lægeforening 2006; (126): Publication in Tidsskrift for Jordmødre (Journal of the Norwegian Association of Midwives, Dnj) 16. Kjeldsen B, Lukasse M Trening på håndtering av akutte situasjoner hvorfor er det så viktig? Tidsskrift for jordmødre 2009, (8): Lukasse M, Grimsrud E. Varig reduksjon av sfinkterskader hvordan skal vi få det til? Tidsskrift for Jordmødre 2009; (5): Lukasse M Forebygging av sfinkterrupturer og forskningsbasert praksis. Tidsskrift for Jordmødre 2006; (2): Lukasse M, Vråle Bruland G. Hvordan kan faglig veiledning forebygge utbrenthet hos jordmødre? Tidsskrift for Jordmødre 2004; (8):11-13 Valle, Ann Karin Seksuell og reproduktiv helse blant ungdom: Manuskript: Valle A.K; Roysamb E; Lundin Kvalem I; Thelle D; Klepp K.I.(2013) Positive emotions, Self-Concepts, Sexual Self-Efficacy and Contraceptive Use among Adolescent Girls in Norway. Conditionally accepted. Valle A.K.; Roysamb E.;Sundby J.;Klepp, K.I.( 2009) Parental social position body image and other psykosocial determinants and sexual dbut among 15 and 16 years olds. Adolescence. Volume 44 issue174,pages:

204 Vedlegg 5 Dokumentasjon på FoU, samarbeid og nettverk FoU, nasjonale og internasjonale samarbeid og nettverk Mastergradsstudium i jordmorfag Høgskolen I Oslo og Akershus Fakultet for helsefag Oktober

205 Innhold Dahl, Bente 3 Faxelid, Elisabeth.. 3 Fylkesnes, Anne Margrethe.. 6 Hilli, Yvonne. 6 Kaasen, Anne. 7 Lilleengen, Anne Marie 8 Lukasse, Mirjam.8 2

206 Bente Dahl 2012 Referee for Nordic Midwifery Congress 2011 Referee for Sykepleien forskning 2010 Referanse gruppe for utarbeiding av søknad til NOKUT om akkreditering av mastergradsstudium i jordmorfag ved Høgskolen i Vestfold. Elisabeth Faxelid External research grants received in competition as project leader in the past five years Management of menstruation for women emerging from poverty. In 2008 I received 350,000 SEK from Swedish Cellulosa AB (SCA) to conduct a pilot project in relation to menstruation hygiene among young girls in India. The project was carried out in Mumbai together with researchers at the Tata Institute of Social Sciences. Two articles are currently in manuscript. Preventing unwanted pregnancy and improving post-abortion care among young people in Kenya, Tanzania and Uganda - community and facility based studies. In 2010 I received totally 1.2 million SEK from Sida/SAREC for the period A facility based study is on-going in Uganda. Post-abortion care and contraceptive counselling by midlevel providers and physicians. Facility based studies in Western Kenya. I have received a total of 2.4 million SEK from VR for this 3 year project starting in A PhD candidate with 4 year support from the National Research School in Caring Sciences is registered at KI. I am co-supervisor. 2.2 External research grants received as joint applicant in the past five years 3

207 "Cervix cancer and cervical cancer screening among immigrant women in Sweden. This project, which started in 2003, has received 600,000 SEK from FAS. In 2009 the project received another 1.5 million SEK from VR. The project is based at Dept of Medical Epidemiology and Biostatistics, KI. I was actively involved in the development of the project and I was co-supervisor for one doctoral candidate, (a midwife) with financial support from the National Research School in Health Care. Ungdomar och unga vuxna som lever med HIV infektion i Sverige. In 2011 this 2-year project received 450,000 SEK from Smittskyddsinstitutet. Children s psycho-social needs during and after a natural disaster. Workshops in Gansu province, China. This is a project involving researchers from China and Sweden. The aim is to plan for future collaboration and research. FAS has supported the project with 398,000 SEK. 2.3 National and international collaborative projects "Collaborative reproductive health/hiv program, Uganda". This is one of 5 Swedish-Ugandan research collaboration projects that have a long-term funding from Sida/SAREC. The collaboration stated 2002 and the Ugandan counterpart is Makerere University. The long-term goal is to build research capacity and support the research training at Makerere University. Swedish and 4

208 Ugandan researchers jointly supervise Ugandan doctoral students who are registered at Makerere University. Sida has decided to support the project up to I am the Swedish coordinator for the Reproductive Health sub-program. Department of Obstetrics and Gynecology, Makerere University is the Ugandan counterpart. The Swedish budget for this particular sub-project is ~500,000 SEK per year. Tho research students are currently registered within this sub-project. An agreement has been made between Karolinska Institutet and Makerere University about a joint degree, which means that the doctoral candidate defends his/her thesis either at KI or Makerere but actually receives a PhD from both Universities. I am the main supervisor for one of the doctoral candidates. So far five doctoral candidates have defended their thesis within the RH sub-program. I was the main supervisor for two and co-supervisor for the other three candidates. Sexual and reproductive health program, Laos. This project was funded by Sida in a collaborative capacity building program that started The counterpart was the University of Health Sciences, Lao PDR. Three research students and one post doc researcher from Lao PDR finished their training at KI. I was main supervisor for one of the doctoral students and for the post doc researcher. The doctoral student studied female commercial sex workers and the post doc researcher study adolescent sexuality and health risk behaviors among adolescents in a minority ethnic group in the Northern part of Lao PDR. The budget for my part in the project was 163,000 SEK per year. Prevention of unwanted pregnancy and abortion. Facility based studies in Uganda This project, which is a collaborative project between Division of Global Health, KI, Dept of Women and Childrens Health (Kristina Gemzell), KI and Makerere University, is about to start. Principle investigator in Uganda is Dr Charles Kigundu. One Swedish postdoc, Marie Klingberg Allvin is involved as well as one Ugandan postdoc, Josaphat Byamugisha. Both have defended their thesis in my research group. 5

209 Cervical cancer and cervical cancer screening among immigrant women in Sweden This project is based at Dept of Medical Epidemiology and Biostatistics, KI. I am one of the co-researchers in this project. Prof Pär Sparén is the principle investigator. We supervise one PhD student, a midwife, within this project. I was co-supervisor, with main responsibility for the qualitative sub-study. The student defended her thesis Sept Review- and assessment work Reviewer for several international journals such as Scand J Public Health, Social Science and Medicine, BMC Public Health, Scan J Obstetric and Gynaecology, Sexual and Reproductive Healthcare, Health Policy and Planning, European J Public Health. Member of the editorial board of Maternal and Child Health Journal Examiner of scientific abstracts to Hälso- och Sjukvårdsstämman Reviewer of research applications for Sida/SAREC and FAS Assessment of application for associate professorship for Dr Birgitta Klang, Karolinska Institutet, 2009 Assessment of application for associate professorship for Dr Eva Johansson June 2010, Karolinska Institutet Assessment of application for associate professorship for Dr Elisabet Häggström Nordin May 2011, Mälardalens Högskola Assessment of application for associate professorship for Cecilia Ekeus 2012, Karolinska Institutet External assessor of 10/24 applicants to 2-3 posts as first amanuens/professor at Akershus Högskola, Norge External assessor of 6/12 applicants as professor in Global Hälsa at Trondheim University, Norway Membership of examination bodies and opponent First opponent for Masatu, PhD University of Bergen, Norge, December Title: Promoting reproductive health of Tanzanian young people. First opponent for Mamady Cham, PhD, University of Oslo, Norge, December Title: Availibility and Quality of Maternal Care Services in The Gambia: Its Impact on Maternal and Fetal Outcomes. First opponent for Helleve Arnfinn, PhD, University of Oslo, Norge, December Title: Agenst of change or reproducers of culture? A study of teacher s influence and role in school-based HIV prevention in South African and Tanzanian schools. 6

210 Anne Margrethe Fylkesnes Samtaler om mat på helsestasjon (Somah-prosjektet), delprosjekt 2. Prosjektleder Annhild Mosdøel, Samfunnsernæring ved HIOA. Avsluttet Samarbeidsprosjekt med Akershus Universitetssykehus, 2012-d.d. «Sutureringsverksted» Undervisningsopplegg for jordmorstudenter om suturering med hjelp av e-læringsprogram Gyn-Zone Utvikling av programplan for master i Jordmorfag Fagfellevurderer for «Sykepleien forskning» 2011 og NOKUT kommisjon for godkjenning av fagskoleutdanning innen spedbarn- og barselpleie Yvonne Hilli Regional samarbeidsprojekt. SuperNurse Botnia Nordisk samarbeidsprosjekt. Kunskap i utveckling Regional samarbeidsprosjekt. Medibothnia SuperNurse Botnia Medibothnia

211 Peer reviews Scandinavian Journal of Caring Science ( c 4-6 artiklar/år) Nurse Education Today (c 3-4 artiklar/år) Anne Kaasen 2012-d.d. Sutureringsprosjekt. Samarbeidsprosjekt mellom Akershus Universitetssykehus og Høgskolen i Oslo og Akershus. Hensikten med studien er å øke kunnskapen om riktig suturering og diagnostisering av rifter blant jordmødre og jordmorstudenter Sakkyndig vurdering av søknad om akkreditering av masterstudium i jordmorfag. NOKUT Uavhengig ekspertgruppe for vurdering av svangerskapsavbrudd. Helsedirektoratet. HOD oppdraget til Helsedirektoratet Prosjekt 615. Kunnskapssenteret. Medlem av fagpanel for vurdering av et tilbud om ultralydundersøkelse av gravide i uke 12 i svangerskapet Rutinemessig ultralydundersøkelse i svangerskapet. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. 8

212 Peer reviews Acta Obstetrica et Gybnecologica Scandinavica Australian and New Zealand Journal of Obstrics and Gynaecology (ANZJOG) British Journal of Obstetrics and Gynecology (BJOG) British Mediacal Journal ( BMJ) Forskning. Sykepleien. Pathology- Research and Practice. Sexual & Reproductive Healthcare. Anne Marie Lilleengen Helix- The Human Early-Life Exposome. Samarbeidsprosjekt med Nasjonalt folkehelseinstitutt. Eu-finansiert forskning. Samarbeidspartnere Norge, Spania og Frankrike. Starter Prosjektmedlem I Somah, samtale om mat på helsestasjon, finansiert av Norsk forskningsråd. Avsluttet Prosjektmedlem i equity, EU-prosjekt for å utvikle digitalt verktøy Samarbeidsprosjekt mellom produktdesign og HEL

213 Mirjam Lukasse 2013 Prosjektleder for NRF finansiert prosjekt Prevention of hyperglycemia in antenatal care using tailored communication strategies med en phd student og en postdoctoral forsker. Prosjekt starter Leder of the Scientific Committe for the Nordic Association of Midwives Member of the Ethical Committe of the Norwegian Association of Midwives Prosjektleader for a prosject fnded by Helse Sør-ØS with PhD student Referee BMJ Open- British Medical Journal The Journal of Psychosomativ Obsterics and Gynecology Acta Obsterica Scandinavica 10

214 Nasjonale FoU-samarbeid og nettverk Tittel Marginalitet i møte med helsetjenesten Rosa Kompetanse BFIN Childbearing in Europe Helse og sykdom hos lesbiske kvinner- et bidrag til kunnskapsbasert praksis NCCS Nordic College of Caring Science Vårdvetenskapli g selskap / Vasa VILARnettverket Aktiviteter fram til nå Prosjekt samarbeid, starter opp september 2013 Deltakelse på forskerkurs. Bente Dahl. Styringsgruppemedlem. Prosjektet drives av landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner. Målet med prosjektet er å hjelpe de ulike profesjoner i helsevesenet til å nærme seg homofili på en måte som gjør at homofile og lesbiske kan være åpne i sitt møte med helsevesenet- Bente Dahl og Anne Margrethe Fylkesnes. Nettverket er er nettverk for forskere og doktogradsstudenter som arbeider med kvalitativ og kvatitiv forskning i omsorgsvitenskap( caring sciences), Nettverket ledes av professor Therese Bondas, UiN. Bente Dahl. Flerfaglig forskernettverk. Ledes av forsker Kirsti Malterud ved allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni helse i Bergen. Nettverket er etablert for å styrke vitenskaplige kunnskapsgrunnlag om helse og sykdom hos norske lesbiske kvinner. Yvonne Hilli. Medlem I NCCS styre. Yvonne Hilli Leder I Vårdvetenskaplige Sällskapet, Vasa Yvonne Hilli. VILAR- verksamhetsintegrerat lärande, Sverige. Fagsirkel Samarbeidsprosjekt Anne Marie Lilleengen Leder av fagsirkel ved fødeavdelingen Bærum Sykehus. Etablert 2002 Deltagende institusjoner/forskere Nettside/avtale Varighet Bente Dahl Flerfaglig nettverk, som ledes av professor Kirsti Malterud UiB Fra Finansiering Helsedirektorat et 11

215 Samarbeidsprosj ekt The Biden study Produktutvikling Anne Marie Lilleengen Deltaker i samarbeidsprosjekt mellom Produktdesign / HiAK og avdeling for sykepleierutdanning, HiAK Utvikling av ny type jordmorstetoskop Mirjam Lukasse Local coordinator in Norway. Cooperation with maternity units of Ålesund, Tromsø,Trondheim and Buskerud

216 Internasjonale FoU-samarbeid og nettverk Tittel Medibothnia 2 Nordic study on students s learning and Development in Clinical Education Nordejordemoder n equity Journal of Sexual and Reproductive Health Research Networks 2012 GBV Gender Based Violence Biden study Evaluation of a midwifery Aktiviteter fram til nå Nettverkforskning Nettverk de nordiske og baltiske land Nettverksmøter Utveksling av studenter og lærere Intensivkurs for studenter og lærere Nettverksmøter produktuvikling Supervising nepalease PhD students Deltagende institusjoner/forskere Nettside/avtale Varighet Yvonne Hilli, Finland, Novia Jonsen E., Universitet i Umeå Koordinator : Torill Negaard Universitet i Borås, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Oslo og Akershus, Noviafra Finland, Arcada fra Finland, Universitet i Reykjavik, Dronning Ingrid Hospital fra Færøyne, jordmorutdanningen i Kaunas( Litaen), Riga ( Latvia) og Tarto ( Estland) Anne Marie Lilleengen, prosjektleder fra høsten 2013 Deltakerland: Norge, Portugal, Sverige. Utvikling av digitalt verktøy i veiledning Mirjam Lukasse. Member of the editorial board. Collaborative work between Sweden, Denmark and Norway. Mirjam Lukasse. Research Networks which work in the field of violence against women, led by Claudia Garcia Moreno, WHO, Switzerland and one network coordinated by Swedish researchers at Uppsala University ( Birgitta Essen) and Lund University ( Maria Emmelin) Mirjam Lukasse. Member of the GBV international study on Violence Against Women, with collaborators from Sweden, Norway, USA, Sri Lanka and Nepal. Prosjektleader professor Berit Schei. Mirjam Lukasse. Prosjekt coordinator. Partner from Belgium, 13 Avtale Fra 1987 Avsluttes d.d. Finansiering EU Nordisk Ministerråd EU GLOBVAC Iceland, Estonia, Sweden and Denmark 2011 Mirjam Lukasse. Bangladesh 2005 Norwegian Association

217 prosject NACS Nettverksmøter. Anne Karin Valle. Member of the Nordic network Sweden, Denmark, Norway. of Midwives and Fokus 14

218 Vedlegg 6 Undersøkelse av ressursbruk på masterstudier ved HiOA Undersøkelsen retter seg mot å kartlegge det samlede antallet timer undervisning, veiledning, faglig koordinering/emneansvar, arbeid med eksamen etc ved hvert masterstudium ved HiOA. Nedenfor er det gitt en forklaring av hvordan feltene skal fylles ut. Målet er å få frem ressursbruken for ett kull som gjennomfører et masterstudium, med utgangspunkt i kullet som begynte på masterstudiet høsten Informasjonen som trengs for å svare kan hentes fra programplanen for studiet, arbeidsplanen til den enkelte tilsatte og evt timeplaner. For markedsføring og administrative kostnader brukes budsjett-tall (se egen forklaring). Arkfanen "Stillinger", skal også fylles ut for hvert masterstudium. Her kartlegges førstestillinger på masteren. Veileder til utfylling: Antall studieplasser: FORHÅNDSUTFYLT AV ØKONOMIAVDELINGEN. Dette er tildelte studieplasser som det er gitt finansiering til for høsten 2012 i henhold til finansieringsmodellen for HiOA (inklusive plasser tildelt i revidert nasjonalbudsjett 2012). Tallet er hentet fra dokumentet "Måltall studieplasser", vedlagt tildelingsbrevet til fakultetene for Antall grupper og gruppestørrelser: Antall grupper og gruppestørrelser: Her oppgis antall grupper og gruppestørrelse for å få frem totalt antall undervisningstimer som gis i løpet av masterstudiet. Dersom det i det gitte emnet bare er én gruppe (klasse) settes gruppestørrelse lik antall studenter fra h-12-kullet som følger undervisningen ved fullt oppmøte. Dersom gruppestørrelsen varierer fra emne til emne er det mulig å legge inn en egen linje for hvert emne. For veiledning settes gruppestørrelse til 1 og antall grupper lik antall studenter. Timer til hver student: Antall timer undervisning og veiledning hver student får i henhold til programplanen for studiet. Kan ganges opp med gruppestørrelse for å finne samlet mengde undervisning og veiledning (for eksempel 20 timer veiledning per student ganger 10 studenter utgjør 200 timer veiledning). Totalt antall timer Det samlede antallet timer undervisning, veiledning etc som gis i henhold til programplanen. Tiden til å forberede undervisningen tas ikke med her. Timer til faglig koordinering etc tas med.

219 Faktor i arbeidsplan til UF-tilsatt: Her oppgis vektingen (faktor) som brukes på masterstudiet for hver undervisningsform, veiledning, evalueringsarbeid/eksamen og praksisveiledning. Eksamen: Arbeid knyttet til formelle eksamener så som: utarbeiding av eksamensoppgaver, planlegging, avvikling sensur og begrunnelser, vurdering og godkjenning av praksisperiode/-emne. Faglig koordinering: Her oppgis timer samlet på studiet som går til til faglig koordinering, emneansvar etc. Retting av arbeidskrav: Dersom det er avsatt egne timer til retting av arbeidskrav til studentene rapporteres dette her. Administrasjon og markedsføring: Alle budsjetterte kostnader på masteren i 2013 i kontogruppe 6, 7 og 9 samt artskonto 599*. Fra kontogruppe 9 tas her ikke med lønn til uf-personal. Vedtatt budsjett Eventuelle budsjetterte administrative lønnskostnader tas også med. På administrasjon trekkes eventuelle markedsføringstiltak ut. Dette skal på en egen linje i tabellen.

220 Fakultet: HF, Institutt: HEL Navn på Masterstudie: Jordmorfag, opptak hvert år med 40 studieplasser, 120 sp Merk at kalkylen angir årlige kostnader for to kull parallelt Timer til hver student Totalt antall timer Faktor i arbeidsplan til UF-tilsatt Antall studieplasser Antall Gruppestørrelse SUM Kalkylemal for ressursbruk grupper TIMER Kostnader Merknader Forelesning uker x 15 t Gruppeundervisning (MAJO4200, MAJOPRA2, MAJOPRA3, MAJOPRA4) Mest gruppe første år Øvingspost Veiledning av masteroppgaven (m sensur,seminar etc) Eksamen (utarbeiding, planlegging, sensur) Faglig koordinering, emneansvar etc Retting av arbeidskrav Praksisveiledning (bosted, reise, arbeidsted) SUM TOTALE TIMER Infrastruktur (beregnes av økonomiavdelingen) Kronebeløp til administrasjon av den aktuelle masteren Kronebeløp til markedsføring av den aktuelle masteren Påslag 25 % for FoU-tid (beregnes av økonomiavdelingen) Studenten kan velge å skrive i gruppe på max 3 HUSK Å FYLLE UT ARKFANEN OM STILLINGER

221 Dato: VEDTAKSSAK Saksnr.: 22/2013 Journalnr.: 2013/1882 Saksbehandler: Inger Langeggen/Simen Nørstebø/Elin Holter Anthonisen Til fakultetsstyret HF SAMMENSLÅING AV INSTITUTT FOR RADIOGRAFI OG TANNTEKNIKK OG INSTITUTT FOR FARMASI OG BIOINGENIØRFAG I. FORSLAG TIL VEDTAK Fakultetsstyret ved Fakultet for helsefag anbefaler styret ved Høgskolen i Oslo og Akershus å fatte følgende vedtak: 1. Institutt for radiografi og tannteknikk og Institutt for farmasi og bioingeniørfag slås sammen til ett institutt fra 1. august Det nye instituttet får navnet Institutt for bioingeniørfag, farmasi, radiografi og tannteknikk. 3. Instituttet organiseres iht. foreslått alternativ 2 i utredningen om sammenslåing, dvs. med tre studieledere; en for farmasi, en for bioingeniørfag og master i biomedisin, og en studieleder med ansvar for de to bachelorutdanningene i radiografi og tannteknikk. 4. De to studielederstillingene med ansvar for farmasi og bioingeniørfag/biomedisin skal ha 75 % stillingsressurs hver, mens studieleder med ansvar for radiografi og tannteknikk skal ha 100 % stillingsressurs. II. SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saken Dekanen ved Fakultet for helsefag (HF) utpekte i januar d.å. en arbeidsgruppe som skulle utrede ulike sider ved en eventuell sammenslåing av Institutt for radiografi og tannteknikk (RT) og Institutt for farmasi og bioingeniørfag (FB). Bakgrunnen for dette var signaler fra høgskolens ledelse om at fakultetene må ha en organisering som understøtter arbeidet med å sikre robuste fagmiljøer og forskningsbaserte utdanninger. RT er av fakultetsledelsen identifisert som et lite og sårbart fagmiljø. Fakultetsledelsen anser at en sammenslåing av RT og FB er den mest hensiktsmessige og aktuelle måten å styrke fagmiljøene på RT på.

222 Arbeidsgruppen ble av dekan gitt følgende mandat: 1) Utrede styrker, svakheter, muligheter og risiko (SWOT 1 -analyse) ved en sammenslåing mellom Institutt for radiografi og tannteknikk (RT), og Institutt for farmasi og bioingeniørfag (FB) med tanke på følgende: a. Faglig aktivitet b. Organisering c. Økonomi 2) Gi innspill til den videre prosess. Arbeidsgruppen hadde følgende medlemmer: Trude Myhrer (utvalgets leder), Hans Christian Åsheim, Eric Sundqvist (tillitsvalgt RT), Hilde Haugen, Toril Tefre, Inger-Lise Neslein (tillitsvalgt FB) og Inger Langeggen. Arbeidsgruppen begynte sitt arbeid i januar 2013 og la fram sin rapport i april. I tiden etter er det gjennomført en høringsrunde i de berørte fagmiljøene. Saken har vært oppe i lærermøter og i et møte med de to berørte fagmiljøene og dekan og fakultetsdirektør. Saken har vært til behandling i de to instituttenes instituttråd. Instituttrådenes medlemmer har også blitt invitert til å kommentere saken skriftlig. Sak om sammenslåing av RT og FB var oppe som diskusjonssak i fakultetsstyremøtet 13. juni Resultatet av utredningen ble da presentert og diskutert. Det kom ikke fram motforestillinger i møtet mot å gjennomføre en sammenslåing. 2. Arbeidsgruppens rapport Rapporten fra arbeidsgruppen inneholder en SWOT-analyse av en eventuell sammenslåing. Resultatet av analysen er at arbeidsgruppen ser flere fordeler enn ulemper ved en sammenslåing av RT og FB både med tanke på organisering av den faglige virksomheten, arbeidsmiljøet og økonomi. Dette forutsatt at man har en ledergruppe med minimum to studieledere på instituttet. Arbeidsgruppen er optimistisk med hensyn til hvilke muligheter et sammenslått institutt med tre eller fire studieledere gir til å arbeide mer strategisk med utdanning og FoU. De er spesielt opptatt av at det gir muligheter til å arbeide mer målrettet for å styrke både inntakskvalitet, gjennomføring og faglig kvalitet i studieprogrammene. Situasjonen for dagens instituttledere både ved RT og FB er at mye av deres tid og ressurser går til driftsoppgaver. Arbeidsgruppen har diskutert det nye instituttets økonomi. De fire involverte bachelorutdanningene er alle små og utstyrstunge, og har pga. begrensede 1 En analyse av styrker, svakheter, muligheter og trusler (SWOT er en forkortelse for tilsvarende engelske begreper) Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

223 laboratorieplasser o.l. ikke mulighet til å bedre økonomien gjennom opptak av flere studenter. Dette medfører at både RT og FB har en anstrengt økonomi, noe som betyr at det nye instituttet vil slite med det samme. Arbeidsgruppen mener dog ikke at utfordringene vil vokse hvis man slår sammen instituttene, men at de vil være omtrent de samme. Man ser som nevnt også muligheter til å øke studiepoengsproduksjonen på sikt, og lykkes man med dette vil det bedre økonomien. Arbeidsgruppen har vurdert hva som vil være en hensiktsmessig organisering av et nytt sammenslått institutt. Alternative modeller for studielederorganisering beskrives og diskuteres, men uten at arbeidsgruppen kommer med noen klar anbefaling utover at instituttet må ha minst tre studieledere for å oppnå positive effekter av en sammenslåing. En oversikt over de fire alternativene modellene som er vurdert av arbeidsgruppen følger under. For en nærmere beskrivelse av de fire alternative vises det til utredningen s Ny organisering og FoU I høringsrunden kom det opp tre problemstillinger vedrørende sammenslåingen og FoU, som fagmiljøene mente var viktige problemstillinger men som i liten grad var berørt av arbeidsgruppens utredning. Problemstillingene var som følger: 1. Det ble etterlyst en vurdering av konsekvenser av en sammenslåing for FoU. 2. Det ble stilt spørsmål om hvorvidt det vil bli vanskeligere å danne nye forskningsgrupper etter en sammenslåing. Dette ut fra en oppfatning av at kriteriene for forskningsgrupper blir stadig smalere. Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

224 3. Det ble stilt spørsmål om hvem som skal ha det overordnete ansvaret for FoU ved det nye instituttet og hvordan rapporteringslinjene for FoU-aktiviteten er tenkt. Administrasjonen har følgende kommentarer til disse tre problemstillingene: Til punkt 1: FoU er inkludert i SWOT-analysen under «Faglig aktivitet Muligheter»: Arbeidsgruppen ser muligheter for mer tverrfaglig samarbeid om FoU på tvers av utdanningene i et sammenslått institutt. De ser også muligheter for at miljøer med lav kompetanse og lite FoU kan bygges opp ved å involveres i FoU-prosjekter med andre utdanninger. FoU er ikke nevnt under trusler da arbeidsgruppen ikke har sett negative konsekvenser av sammenslåingen mht. dette. Til punkt 2: Kriteriene for forskningsgrupper ligger på fakultetsnivå. En sammenslåing av de to instituttene vil ikke ha negativ påvirkning på muligheter for å danne forskningsgrupper da det ikke er et krav om instituttovergripende grupper. Det er ingen trussel at forskning innen hvert enkelt fag kan bli mindre synlig i et større institutt da forskningen innenfor de ulike helseprofesjonene skal ha et flerfaglig perspektiv og bør utvikles til å være tverrfaglig. Det vil derfor heller være en styrke å samle dagens noe fragmenterte forskning og få til mer tverrfaglig (og flerfaglig) samarbeid om FoU på tvers av utdanningene, som nevnt i SWOTanalysen. I tillegg vil miljøer med lav kompetanse og lite FoU kunne bygges opp ved å involveres i FoU-prosjekter med andre utdanninger. Dette vil gi muligheter til å etablere nye forskningsgrupper. Til punkt 3: Overordnet ansvar for FoU ligger på instituttledernivå, men arbeidsoppgaver i forbindelse med dette kan delegeres til studieledere. Hvordan man gjør dette vil være opp til det enkelte institutt. I kriterier for etablering av forskningsgrupper står det at ett av forskningsgruppelederens ansvarsområder er å være kontaktperson mot instituttleder (linjeledelsen). På den måten vil forskningsaktiviteten i forskningsgruppene knyttes direkte til instituttleder. Det står videre at det bør inngås en avtale mellom forskningsgruppeleder og instituttleder som klargjør forskningsgruppeleders ansvarsområde på delegasjon fra instituttleder og rapporteringsplikt til instituttleder. Ved etablering av nye forskningsgrupper skal instituttleder, i samråd med instituttrådet, gi en anbefaling til FoU-utvalget ved fakultetet om etablering av gruppen. Dette betyr at den strategiske satsingen vedrørende forskningsgrupper forankres på instituttledernivå i samarbeid med studieledere og instituttrådet. 4. Fagmiljøenes synspunkter Fagmiljøene har i sine tilbakemeldinger i hovedsak konsentrert seg om de fire alternative modellene for studielederorganisering. De anser at en organisering med kun to studieledere ikke vil gi noen gevinst hverken faglig eller på andre måter. Alle berørte fagmiljøer anser dermed alternativ 4 som uaktuelt. Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

225 Fagmiljøene argumenterer for at det er behov for studieledere som kan bidra til en kvalitetsheving på undervisningssiden og økt omfang og kvalitet på FoU-aktiviteten. For å fylle en slik rolle mener de at studieleder som et hovedprinsipp bør være leder for ett fagmiljø som de deler faglig bakgrunn med. Dette vil, slik de ser det, bidra til å sikre at studieleder har god oversikt over studiet. Mens det i rapporten fremstilles som problematisk å ha studieledere i delte stillinger, mener flere av fagmiljøene at det vil kunne være positivt å ha studieledere som også underviser og/eller forsker. Dette begrunnes med at egen forskning og undervisning kan bidra til at studieleder kan jobbe tettere opp mot den faglige virksomheten. Fagmiljøene er delt i synet på hvordan masterutdanningen i biomedisin bør ledes. Farmasi- og biongeniørutdanningene mener at masterstudiet bør ledes av en studieleder og at det er viktig at bachelor- og masterutdanningene er organisert sammen. De ser det som et dårlig alternativ at en koordinator leder masterprogrammet da dette er en funksjon som gir begrenset myndighet. En koordinator har ikke personalansvar, og dette ansvaret må da legges til instituttleder. Dette utgjør en unødvendig oppsplitting mener disse fagmiljøene. Da de fleste studentene og lærerkreftene på masteren kommer fra bioingeniørutdaningen, er det naturlig at masteren og bachelorutdanningen i bioingeniørfag har samme studieleder. Både radiograf- og tannteknikerutdanningen ønsker at masterprogrammet skal ligge enten direkte under instituttleder eller under en programkoordinator. Dette begrunnes med at det er behov for å sikre at masteren blir et attraktivt tilbud for studenter fra flere bachelorutdanninger. Den foreslåtte organiseringen tydeliggjør at masteren er «felleseie», og at alle fagmiljøene bør ha lik mulighet til å påvirke utviklingen av utdanningen. De tilsatte ved radiografutdanningen er tydelige på at de ønsker å ha en egen studieleder. Dette fordi de da kan få en leder med radiografbakgrunn og fullt fokus på deres fag, noe de mener vil ha stor betydning for muligheten til å heve utdanning og FoU. Tannteknikermiljøet ønsker primært en egen studieleder. De har imidlertid forståelse for at dette kan bli vanskelig siden de er få tilsatte og studenter. De foretrekker å dele en studieleder med andre fagmiljø, heller enn å bli ledet av en koordinator. Dette fordi de ser det som viktig å ha en formell leder som har klare og definerte ansvarsområder. Farmasimiljøet har kommet med forslag til et femte alternativ til studielederorganisering (se under). Dette skiller seg fra alternativ 2 kun ved at radiografi og tannteknikk har fått hver sin studieleder i stedet for en felles studieleder. Bakgrunnen for forslaget er at de mener det er viktig at man har en studieleder per utdanning. Dette fordi vedkommende da vil ha profesjonsbakgrunn og god kjennskap til utdanningen. Alternativ 5 er tatt med i den videre vurdering av alternativer til studielederorganisering. Høgskolen i Oslo og Akershus side 5

226 Alternativ 5 5. Vurdering av de 5 alternative modellene Det er viktig å fastsette en organisasjonsmodell som fremmer samarbeid om undervisning innad på det nye instituttet og som kan bidra til et positivt løft for FoU og utdanning ved de berørte instituttene. Samtidig er det viktig å ha klare organisasjonsstrukturer, der ledernes myndighet og ansvar er tydelig og klart definert. Videre må økonomiske hensyn veie tungt. Som i mange andre sammenhenger må fakultetet søke en løsning i skjæringspunktet mellom det ideelle og det kostnadseffektive. De to instituttene som er foreslått fusjonert har begge en anstrengt og sårbar økonomi, og det er viktig at man ikke lager en instituttorganisering som bidrar til økte utgifter til ledelse. Det er vanskelig å se at det vil være hensiktsmessig at ett utdanningsprogram skal ligge nærmere instituttleder enn andre utdanninger. Ved andre institutter er masterstudier lagt under en studieleder, og gjerne sammen med et bachelorstudium. Det er ønskelig med et nært og tett samarbeid mellom bachelor- og masterstudier, og en organisering i felles studielederområde kan bidra til dette. Bruk av undervisningsressurser på tvers av utdanninger vanskeliggjøres når tilsatte tilhører ulike enheter og er underlagt ulike ledere. Da de fleste studenter og lærere som er knyttet til masteren i biomedisin tilhører fagmiljøet i bioingeniørfag, er det naturlig at masteren i biomedisin samorganiseres med bachelorstudiet i bioingeniørfag. Selv om man har noen erfaringer som tilsier at det kan fungere å ha en koordinator som faglig leder for en utdanning, vil organisering av utdanninger under en studieleder gi lederen et klarere og mer entydig ledermandat og tilsvarende ansvar. At studieledere men ikke koordinatorer er tillagt personalansvar er et viktig moment i dette. Det har også betydning at studieledere i motsetning til koordinatorer, er en del av HiOAs ledersjikt og dermed deltar Høgskolen i Oslo og Akershus side 6

227 på ledersamlinger, lederopplæring o.a. på fakultets- og høgskolenivå. Hvorvidt man har koordinatorer eller studieledere får dermed betydning for forhold som informasjonsstrøm og fakultetsledelsens mulighet til å drive strategisk ledelse. Fakultetsledelsen ønsker av ovennevnte grunner ikke en løsning med en eller flere koordinatorer. Ut fra dette er det alternativ 2 og 5 som utkrystalliserer seg som aktuelle alternativer til studielederorganisering. 6. Beregning av kostnader ved to alternative modeller Et sentralt dilemma i denne saken er hvordan man skal kunne ha mer enn to studieledere uten å øke utgiftene til lederstillinger. Fra arbeidsgruppens side er det vist til at man ved å trekke inn koordinatorressurser som nå er spredt på flere medarbeidere og samle disse ressursene med tilhørende oppgaver hos studielederne, vil kunne ha flere studieledere uten å øke ressursene. Et interessant alternativ er å ha studieledere i delte stillinger, for eksempel ved å ha en studieleder i 75 % stilling som driver undervisning eller FoU-arbeid i 25 % stilling. Ordningen er vanlig ved andre institusjoner i UH-sektoren. Det kan også argumenteres for at studieledere som selv er aktive i FoU og/eller undervisning har gode forutsetninger for å drive faglig ledelse. Økonomiseksjonen har beregnet kostnadene ved de to aktuelle alternativene (modell 2 og 5). Beregningen (vedlagt) viser at begge alternativene til ny organisering benytter et lavere antall årsverk til ledelse og koordinering enn dagens organisering. Hvis tid som frigjøres fra dagens koordinatorer benyttes til eksisterende oppgaver i utdanningene vil kostnaden til ledelse ved det nye instituttet avvike lite fra dagens ressursbruk. Timelærerbudsjettet for de fem berørte utdanningene var for 2013 på totalt kroner (se vedlegg), og det er tenkelig at man kan oppnå en innsparing ved at noe av undervisningen som nå gis av timelærere dekkes av egne tilsatte. Deler av timelærerbruken skyldes imidlertid et behov for eller ønske om å hente inn kompetanse utdanningene ikke har selv per i dag, så hvor mye det er mulig å spare inn på dette er usikkert. Det er relativt liten forskjell på kostnadene for de to alternativene. Alternativ 2 blir kr billigere enn alternativ Dekanens tilråding Nummereringen i teksten under viser til de fire punktene i forslag til vedtak. Høgskolen i Oslo og Akershus side 7

228 1. Utredningen som er gjennomført viser at en sammenslåing av RT og FB vil resultere i en mer robust organisatorisk konstellasjon, noe som er iht. føringer gitt av HiOAs ledelse. Det er også vist at man kan forvente faglige synergieffekter av en sammenslåing. Dette forutsatt at man har mer enn to studieledere. Utredningen i saken og påfølgende høringsuttalelser har frembrakt få motforestillinger. Dekanen anbefaler derfor at fakultetsstyret går inn for en sammenslåing. 2. Det har vært gjort forsøk på å finne et navn på det nye instituttet som favner virksomheten som drives der, uten at dette har lykkes. Det er også blitt argumentert for at man bør ha utdanningenes navn med i instituttnavnet for å synliggjøre de ulike fagene. Det anbefales derfor at instituttnavnet blir: «Institutt for bioingeniørfag, farmasi, radiografi og tannteknikk». 3. Valget av ledelsesmodell står, slik dekanen ser det, mellom alternativ 2 og 5. Alternativene skiller seg fra hverandre kun ved at radiografi og tannteknikk er samlet i alternativ 2, men har hver sin studieleder i alternativ 5. Fagmiljøet på radiografi ønsker en egen studieleder, og mener at en studieleder med faglig bakgrunn som radiograf i større grad vil kunne bli en kraft som kan bidra til å heve fagmiljøet på fagområdet både mht. utdanning og FoU. Dette ønsket må veies opp mot de økonomiske realitetene, og det faktum at tannteknikk er en svært liten utdanning. Kostnadene ved å ha fire studieledere vil sannsynligvis bli høyere enn hvis man har tre. Beregningen av de to modellene gjort av økonomiseksjonen viser at alternativ 2 blir ca. kr billigere. Det må imidlertid tas i betraktning at kostnadene ved å skulle tilsette eksterne søkere til stillingene vil bety en ekstra økonomisk belastning i en periode. Dette fordi tilsetting av en eller flere eksterne søkere vil medføre en økning i det totale stillingstallet for en kortere eller lengre periode. Man kunne tenke seg at dette kunne oppveies ved at man ikke lenger benyttet timelærere, men timelærerbudsjettene er ikke særlig store (kr på tannteknikk og på radiografi) og man må regne med at mye av undervisningen som utføres av timelærere er på spesielle fagområder, og at det ikke uten videre kan dekkes av en tilsatt. Det ligger en del usikkerhet i dette, men dekanen finner at det er sannsynliggjort at alternativ 5 vil bli noe mer kostbart og kan bli betydelig mer kostbart enn alternativ 2. dekanen anbefaler derfor at fakultetsstyret vedtar at HF går derfor inn for alternativ Det har fra HiOAs ledelse tidligere vært lagt til grunn at man ikke skal ha studieledere som også har en andel uf-stilling. Begrunnelsen for dette har vært at man vil unngå den type rollekonflikter som kan oppstå når en studieleder også har en forsknings- og/eller undervisningsportefølje. Noen institutter har likevel hatt studieleder(e) i delte stillinger (bl.a. HEL), uten at dette har vist seg spesielt problematisk. I universitets- og Høgskolen i Oslo og Akershus side 8

229 høgskolesektoren er det vanlig at faglige ledere også driver undervisnings- og/eller FoUarbeid. Det at ledere har egen undervisnings- og/eller FoU-aktivitet kan være positivt i arbeidet med å heve fagmiljøet til et høyere nivå. Det kan også være positivt med tanke på å bidra til gjensidig forståelse og en god dialog mellom ledere og tilsatte. Dekanen kan se at det er noen fordeler med en studieleder som har innsikt i en utdanning gjennom egen undervisning og/eller forsking. Man ser det imidlertid ikke som noen forutsetning for å fungere godt som studieleder. Erfaringen vi har med dagens instituttledere er at en leder vil kunne sette seg tilstrekkelig godt inn i et annet fag til å lede og representere dette fagområdet på en god måte. Et tilleggsmoment i dette er at det hefter noe usikkerhet ved om det er mulig og ønskelig at alle koordineringsoppgaver som utføres av uf-tilsatte per i dag skal overføres til studielederne. Hvis man har studieledere i feks. 75 % stilling vil man kunne disponere noen ressurser til koordinering fra uf-tilsatte. Det er på bakgrunn av dette at det anbefales en stillingsressurs for studieleder på 75 % på farmasi, 75 % på bioingeniørfag/biomedisin og 100 % på studieleder med ansvar for radiografi og tannteknikk. Videre saksgang Plan for videre saksgang innebærer at saken vil gå til Høgskolestyret i desember og sammenslåing formelt skje fra Dette forutsatt at fakultetsstyret vedtar at de ønsker en sammenslåing og også fatter vedtak i de andre problemstillingene som er reist i saken. Nina Waaler Kristin Nordseth Vedlegg: Arbeidsgruppens rapport Oppsummering fra innspillsmøte med RT og FB Høringsuttalelse fra bioingeniørfag Høringsuttalelse fra farmasi Høringsuttalelse fra tannteknikk Høringsuttalelse fra radiografi Høringsuttalelse fra eksternt medlem i instituttrådet ved RT Notat fra økonomiseksjonen: Ressurs til instituttledelse ved et sammenslått Institutt FB/RT. Oversikt over budsjetterte utgifter til timelærere for 2013 Høgskolen i Oslo og Akershus side 9

230 Høgskolen i Oslo og Akershus Fakultet for helsefag Utredning om sammenslåing av Institutt for radiografi og tannteknikk og Institutt for farmasi og bioingeniørfag

231 2

232 Arbeidsgruppen for utredning av sammenslåing av Institutt for radiografi og tannteknikk og Institutt for farmasi og bioingeniørfag legger med dette fram sin rapport. Trude Myhrer (leder) (sign.) Hilde Haugen Inger Langeggen Inger-Lise Neslein (sign.) (sign.) (sign.) Eric Sundqvist Toril Tefre Hans Christian Åsheim (sign.) (sign.) (sign.) Oslo, april

233 4

234 Innhold 1. Om arbeidsgruppen... 7 Bakgrunn for arbeidet... 7 Mandat... 7 Arbeidsgruppens sammensetning... 7 Arbeidsgruppens arbeidsmåte... 7 Grunnlagsdokumenter Beskrivelse av instituttene RT og FB... 9 Oversikt over utdanninger, studenter, tilsatte, FoU og økonomi Kompetansefordeling Aldersfordeling Økonomi Det sammenslåtte instituttet Styrker, svakheter, muligheter og trusler knyttet til en sammenslåing av RT og FB (SWOTanalyse) Organisering Faglig aktivitet Økonomi Tannteknikk og mulig fremtidig overflytting til UiO Endringer i farmasiutdanningen (3 + 2 prosess, St. meld. 13, ) Helhetsvurdering på grunnlag av SWOT-analysen Ledelse og organisering i et eventuelt sammenslått institutt Oppsummering og anbefaling av ledelse og organisatorisk modell Innspill til videre prosess Oppsummering og anbefalinger VEDLEGG 1 MANDAT VEDLEGG 2 OVERSIKT OVER STILLINGSFORDELING VED RT OG FB VEDLEGG 3 STILLINGSBESKRIVELSE FOR STUDIELEDER VED HIST

235 6

236 1. Om arbeidsgruppen Bakgrunn for arbeidet Bakgrunnen for utredningen er klare signaler fra høgskolens ledelse om at fakultetene må sikre en organisering som understøtter arbeidet med å etablere og sikre robuste fagmiljøer og forskningsbaserte utdanninger. Institutt for radiografi og tannteknikk (RT) er av ledelsen identifisert som et lite og sårbart fagmiljø. Fakultetsledelsen anser at en sammenslåing av RT og Institutt for farmasi og bioingeniørfag (FB) er den mest hensiktsmessige og aktuelle måten å styrke fagmiljøene på RT på. Arbeidsgruppen er nedsatt for å gjennomføre en konsekvensutredning av en slik sammenslåing. Mandat 1 Utredningsgruppen har fra dekan fått følgende mandat: 1) Utrede styrker, svakheter, muligheter og risiko (SWOT-analyse) ved en sammenslåing mellom Institutt for radiografi og tannteknikk (RT), og Institutt for farmasi og bioingeniørfag (FB) med tanke på følgende: a. Faglig aktivitet b. Organisering c. Økonomi 2) Gi innspill til den videre prosess. Arbeidsgruppens sammensetning Trude Myhrer - leder av utvalget og fungerende instituttleder RT Hans Christian Åsheim - instituttleder FB Eric Sundqvist - tillitsvalgt RT Hilde Haugen - UF-representant RT Toril Tefre UF-representant FB og master i biomedisin Inger-Lise Neslein tillitsvalgt FB Inger Langeggen administrasjonen (medlem og sekretær) Arbeidsgruppens arbeidsmåte Arbeidsgruppen ble nedsatt tidlig i januar og hadde sitt første møte 24. januar Gruppen har avholdt 7 møter i perioden januar-april Utvalgets medlemmer har innhentet synspunkter fra fagmiljøene som de har brakt inn i diskusjonene i gruppen. De to instituttlederne i arbeidsgruppen har hatt samtaler med andre institutt- og studieledere for å få synliggjort utfordringer og fordeler med ulike måter å organisere instituttledelse på. Synspunktene er tatt inn i gruppen til diskusjon. Begge berørte institutter har avholdt instituttrådsmøter der sammenslåingen har vært hovedtema. Det er innhentet grunnlagsdokumenter som synliggjør dagens situasjon, organisasjonsmodeller som ble 1 Notat fra dekan med mandat, sammensetning av gruppen og noe om bakgrunn ligger som vedlegg til rapporten. 7

237 diskutert ved sammenslåing HiO/HiAk, oversikt over ulike funksjoner og stillingsbeskrivelser i en organisasjonsstruktur, sammenligning med andre profesjonsutdanninger i Norge, og det er gjennomført en kompetansekartlegging i RT-miljøet. Grunnlagsdokumenter - Fag- og studieplaner for de ulike studiene - Oversikt over organisering av studieledere ved alle fakulteter ved HiOA - Stillingsbeskrivelse for instituttleder ved HiOA - Stillingsbeskrivelse for studieledere ved HiOA - Stillingsbeskrivelse for studieleder ved HiST - Beskrivelse av programkoordinatorfunksjonen ved TKD - Beskrivelse av teamkoordinatorfunksjonen ved TKD-Estetiske fag - Helsemod. - framskrivinger av behov for kandidater fra de ulike grunnutdanningene - Oversikt over studiene, studentene og tilsatte - Utredningsrapport fra 4. april 2011 Instituttenes interne organisering 8

238 2. Beskrivelse av instituttene RT og FB Oversikt over utdanninger, studenter, tilsatte, FoU og økonomi. Utdanning Studietilbud Antall studenter på programmet FoU Antall tilsatte per 1. april 2013*** Økonomi - budsjett for 2013 Institutt for farmasi og bioingeniørfag Bachelor i farmasi 3-årig, 180 stp. Bachelor i bioingeniørfag 3-årig, 180 stp Master biomedisin 2-årig heltid/3 år deltid 120 stp (opptak 65) 166* (opptak 67) 165* (opptak 30) 27 heltid* 16 deltid* 2012 (reg. per 13/12-13): 20 publikasjoner 9,79 publikasjonspoeng 13,25 (14pers.) 10,8 mill. 14,5 (17 pers.) 11,3 mill. 7,3 (8 pers.) 4 mill. Institutt for radiografi og tannteknikk Bachelor i radiografi (opptak 50) 3-årig, 180 stp. 119* Bachelor i tannteknikk (opptak 24) 3-årig, 180 stp 37 Videreutd CT (opptak 32) deltid, 30 stp 26* Videreutd stråleterapi (opptak 30) heltid, 60 stp 14* Videreutd. strålevern Ikke aktiv i år deltid, 15 stp Sum FB: 392 RT: 230 I alt: 622 *Registrerte aktive studenter i FS 19. mars 2013 **I tillegg kommer utgifter knyttet til instituttledelse ***Stillingstall er inkludert postdoc- og doktorgradsstipendiater 2012 (reg. per 13/12-12): 6 publikasjoner 1,01 publikasjonspoeng 26 publikasjoner 10,80 publikasjonspoeng 10,2 (13 pers) Driftsinntekter 6,93 mill. 5, 3 (8 pers) Driftsinntekter 4,47 mill. 0,45 (2) 3 (3 pers) Driftsinntekter 3,76 mill. 54,00** 38,3 mill. i driftsinntekter mill. i lønnsutgifter 9

239 Kompetansefordeling 2 Per 1/ hadde 52,9 % av de UF-tilsatte på FB førstekompetanse. 3 Det er imidlertid betydelig forskjell på farmasiutdanningen og bioingeniørutdanningen ved at andelen med førstekompetanse er klart høyest på farmasi. Samtlige tilsatte ved master i biomedisin har førstekompetanse, med unntak av en stipendiat og en som er tilsatt i ingeniørstilling. Det er 2 professorer på farmasiutdanningen, en 20 % professor tilknyttet bioingeniørfagutdanningen og en professor i 50 % stilling på master i Biomedisin. I tillegg har instituttleder på FB professorkompetanse. På RT var andelen med førstekompetanse per 1/ ,75 %. Tannteknikerutdanningen har en tilsatt førsteamanuensis i 20 % stilling. Øvrige tilsatte med førstekompetanse er tilknyttet radiografutdanningen. Det ble gjennomført en kompetansekartlegging ved tannteknikerutdanningen og ved radiografutdanningen i februar/mars Den viser at begge miljøene er sårbare for sykdom i staben, eller permisjoner og oppsigelser. Mange av de tilsatte er alene om ansvar for undervisning og planlegging av enkeltemner/fagområder. Ved alle utdanningene på RT og FB har det vært restriksjoner på nyansettelser og bruk av vikarer, som følge av en svært stram økonomi og et opparbeidet underskudd som skal nedbetales. Dette gjør miljøene ekstra sårbare pga. økt belastning for de gjenværende tilsatte. Dette har medført at alle disse utdanningene i dag er mindre robuste enn ønskelig. Aldersfordeling Gjennomsnittsalder for fast tilsatte ved de aktuelle utdanningene er: - Bioingeniørutdanningen: 58,8 år - Farmasiutdanningen: 48 år - Tannteknikerutdanningen: 48,6 år - Radiografutdanningen: 53,2 år - Master i Biomedisin 48 år Økonomi Både FB og RT er i gang med å nedbetale et større underskudd som ble akkumulert ved tidligere Avdeling for helsefag før fusjonen mellom HiO og HiAK. Begge institutter har i løpet av 2012 redusert sine lønnskostnader noe. Det er satt opp en plan for videre innsparing for årene som kommer som ser slik ut: 2 Status per 1/ ifølge DBH. Fullstendig oversikt over kompetansesammensetning ved de ulike utdanningene ligger som vedlegg 2. 3 Her er definisjonen fra HiOAs rapport og planer benyttet, dvs. at doktorgradsstipendiater ikke er regnet med i antall uf-stillinger. 10

240 Enhet Prosent av underskudd % % % % % % SUM 100 % Farmasi/bio 26,73 % Ergo/orto 14,04 % Fysio 29,50 % Radio/tann 11,24 % Adm % SUM 100 % Det sammenslåtte instituttet Med ca stillinger vil et eventuelt sammenslått institutt være det 3. største instituttet på Fakultet for Helsefag målt i antall tilsatte. Med hensyn til antall studenter vil det være det nest minste. Studiene i tannteknikk (RT), farmasi (FB) og bioingeniørfag (FB) krever laboratorieplass for den enkelte student. Muligheten for overopptak til disse studiene er derfor liten grunnet begrensninger i laboratorieplasser. Studiene inneholder mye laboratoriebasert og veiledningskrevende undervisning som krever tett oppfølging av veileder/instruktør. Antall veiledere på de enkelte laboratoriekursene må også sees i sammenheng med HMS krav. Dette er av de viktigste grunnene til at de to instituttene ifølge DBH-tall har det laveste antallet studenter per faglig tilsatt ved Fakultet for helsefag. Utgifter til undervisningsmateriell for laboratoriedrift ved de samme tre utdanningene blir også relativt høye. Ved alle de fire utdanningene kreves det utstyr for å drive god undervisning, og noe av dette er dyrt og avansert utstyr. Serviceavtaler og vedlikehold av utstyr, og drift av et vaskerom kommer som tilleggsutgifter. De to instituttene er ulike når det gjelder kompetansesammensetning og FoU-aktivitet. I et eventuelt sammenslått institutt vil det være en betydelig forskjell mellom utdanningene når det gjelder kompetansesammensetning, FoU- og publiseringsaktivitet. Dette vil imidlertid endre seg i et 5-årsperspektiv på grunn av pågående og planlagt kompetanseheving, og nyansettelser pga. avgang. Master i biomedisin er organisert under FB, men har i dag studenter fra alle de fire utdanningene radiografi, tannteknikk, farmasi og bioingeniørfag. På master er det dessuten studenter fra kjemiingeniørstudiet ved TKD (HiOA) og fra andre høgskoler og universiteter i inn og utland. RT har fra 2012 bidratt inn i masteren i biomedisin gjennom å organisere to masteremner (radiografi) og avgi undervisningsressurser til disse emnene. Flere emner fra RT er under planlegging. Når det gjelder økonomi har instituttene RT og FB mange av de samme utfordringene. Det eventuelle sammenslåtte instituttet vil fortsatt ha utfordringer knyttet til nedbetaling av 11

241 underskudd fra tidligere Avdeling Helsefag, HiO utfordringer knyttet til at en stor andel av budsjettet er bundet opp i lønn, og utfordringer knyttet til å avsette og skaffe midler til utstyr og vedlikehold, samt kostnadskrevende undervisningsmateriell. Man ser imidlertid et potensiale i økt studiepoengproduksjon ved en ny organisering, bl.a. ved at den gir mulighet for at studieledere/programansvarlige vil kunne gi økt oppmerksomhet til frafallsproblematikk, studiekvalitet og markedsføring av studiene for å øke inntakskvaliteten. 12

242 3. Styrker, svakheter, muligheter og trusler knyttet til en sammenslåing av RT og FB (SWOT-analyse) Arbeidsgruppen har i denne SWOT-analysen lagt til grunn at instituttleder ved det nye instituttet vil ha en ledergruppe med minimum to studieledere. Organisering Styrker - Instituttleder får frigjort tid til å jobbe mer strategisk. - Instituttleder skal fokusere mer på utadrettet virksomhet. - En ledergruppe bestående av instituttleder, studieledere og programkoordinatorer på instituttet kan gi bedre diskusjoner, samarbeid og samhandling, og være rådgivende overfor instituttleder i saker av betydning for instituttet. - Studieledere skal være involvert i fagutvikling både nasjonalt og internasjonalt for sitt studieområde og kan fokusere på helhet og sammenheng i det enkelte studiet. - Nærhet mellom det enkelte fagmiljø og studieleder. Muligheter - Studieledere kan jobbe tett mot utdanningene. - Tettere lederoppfølging av den enkelte tilsatte. - Administrativ støtte til instituttleder kan forsvares når instituttet får flere utdanninger. - Det forventes mulighet for bedre fokus på studiekvalitet og tettere studentoppfølging ved en mer optimal instituttorganisering. Svakheter - Lengre vei fra den enkelte tilsatte til instituttledelsen. - Det kan tenkes at to stemmer inn i fakultetsledergruppen veier tyngre enn en. Trusler - Det psykososiale miljøet vil kunne påvirkes negativt av at tilsatte blir fratatt oppgaver som legges til studieleder/programkoordinator i den nye organiseringsstrukturen. 13

243 Faglig aktivitet Styrker - Vil gjøre allerede etablert samarbeid om masterutdanning enklere. - Fakultetet vil få et naturvitenskapelig miljø med stor faglig tyngde. - Er i henhold til politiske føringer om mer samhandling på tvers av profesjonsgrenser. - Større faglig miljø gir mulighet til å utvikle nye emner og videreutdanninger. - Større faglig miljø kan frigjøre ressurser til samarbeid med arbeidsliv/praksisfelt. - Større faglig miljø gir mulighet til pedagogisk fagutvikling. - Studieleder skal ha ansvar for å utvikle robuste og gode praksisavtaler og følge opp ekstern praksis både som koordinator og på et overordnet nivå (avhengig av organiseringsmodell og antall studieledere). Muligheter - Samkjøring av undervisning i basisfagene og andre mer avanserte emner. - Mer undervisning på tvers av utdanningene basert på tilgjengelig kompetanse. - Mer tverrfaglig samarbeid om FoU på tvers av utdanningene. - Miljøer med lav kompetanse og lite FoU kan bygges opp ved å involveres i FoU-prosjekter med andre utdanninger. - Instituttleder vil få frigjort tid til å videreutvikle nettverk, og bidra til å bygge gode og robuste utdannings- og forskningsmiljøer. - Institutt-/studieledere kan bidra til bedre markedsføring av utdanningene og arbeide for å bedre inntakskvaliteten. - Studieledere vil ha ansvar for fagutvikling, helhetstenkning og kvalitetsutvikling av studiene. - Felles engasjement og arbeid rundt fagdidaktikk ift. naturvitenskapelige fag. Svakheter - Tannteknikk er faglig sett litt på siden, i første rekke på grunn av den helsefaglige tilhørigheten til tannhelse. Trusler - Hvert enkelt fag kan bli mindre synlig i et større institutt. - Det humanistiske aspektet i radiografutdanningen kan komme i skyggen av et mer naturvitenskapelig fokus. 14

244 Økonomi Styrker - Nasjonalt etterspurte kandidater ved alle fire utdanningene. - Ifølge framskrivinger vil behovet for kandidatene øke for farmasi og bioingeniør, være stabilt eller noe større for tannteknikere, mens det er usikkert om behovet for radiografer er stabilt eller økende. Muligheter - Samkjøring av undervisning. - Felles utstyr. - Instituttleder som har mulighet til å jobbe strategisk ift. økonomi, utstyr mm. - Studielederstillinger vil muliggjøre bedre personalledelse, tettere oppfølging av studenter, og bedre oppfølging av kvalitet i utdanning og forskning. På sikt vil dette kunne gi bedre gjennomstrømning av studenter og økt studiepoengs- produksjon. Svakheter - Sårbar for driftsstans ved laboratorier og ferdighetstreningslokaler. - Alle de fire bachelorstudiene er kostnadskrevende. - Ny ledelsesorganisering kan medføre økte kostnader. - De fire utdanningene er per i dag ikke samlokalisert. Dette kan gjøre samarbeid og samhandling noe tyngre. Ideelt sett burde de fire utdanningene være samlokalisert ved sammenslåing til ett institutt. Trusler - Finansieringskategoriene kompenserer ikke godt nok for kostnadsnivået til utdanningene i tannteknikk, bioingeniør og farmasi. Tannteknikerutdanningen må være i kategori B (nå D), farmasiutdanningen bør være i kategori B* og bioingeniørutdanningen bør være i C (nå D). - Vanskelig å øke opptaket eller overbooke vesentlig ved opptak da hver student må ha tilgang til laboratorie- eller spesialverkstedplass. - Ved å samle fire utstyrstunge utdanninger kan det bli krevende å finne midler til kjøp/reparasjoner av spesielt dyrt utstyr og maskiner når dette går i stykker. - Flere ledere og utfordrende økonomi kan medføre at studielederne fokuserer på konkurranse om ressursene snarere enn samarbeid som gagner instituttet som helhet. - En omstrukturering av stillinger og oppgaver i det nye instituttet vil kunne bety en periode med økte utgifter. - Mangel på moderne utstyr er en trussel. Vi kan utdanne utdaterte kandidater. *Farmasiutdanningene i Norge søker Kunnskapsdepartementet om endring til kategori B for bachelor i farmasi i forbindelse med pågående prosess for farmasiutdanningen i Norge (ref. St.meld ) Tannteknikk og mulig fremtidig overflytting til UiO Tannteknikerutdanningen var tidligere en yrkesutdanning i videregående opplæring, og ble fra 1999 flyttet til HiO og etablert som en treårig bachelorutdanning. Studiet er det eneste i sitt slag i Norge og antallet ferdige kandidater fra HiOA dekker behovet for tannteknikere i Norge pr i dag. Selv om tannteknikk har både et naturvitenskaplig, et teknologisk og et helsefaglig perspektiv så vil det mest naturlige miljøet for tannteknikerstudiet være sammen med andre utdanninger innen tannhelse. Slike miljøer finnes ved de odontologiske fakultetene ved universitetene i Tromsø, Bergen og Oslo. UiO og HiO ble i 2008 enige om at UiO skulle overta tannteknikerutdanningen, men forutsetningen er at det finnes egnede lokaliteter knyttet 15

245 til odontologisk fakultet (brev fra UiO til HiO ). I perioden har det på oppdrag fra KD pågått et prosjekt der framtidige klinikkfasiliteter for det odontologiske fakultet ved UiO er utredet. KD har selv definert at tannteknikerutdanningen skal inngå i alle konseptene som er utredet i prosjektet. Tidshorisont for en eventuell flytting av tannteknikerutdanningen må beregnes til ca. 10 år frem i tid. Endringer i farmasiutdanningen (3 + 2 prosess, St. meld. 13, ) Arbeidsgruppen har diskutert hvorvidt en sammenslåing av RT og FB vil få noen betydning for fakultetets farmasiutdanning når farmasiutdanningene i hele landet gjøres om til utdanninger (3-årig bachelor + 2-årig master, i motsetning til 5-årige integrerte mastere). Selve endringen kan medføre muligheter for økt rekruttering til vårt studium siden bachelorkandidater fra HiOA vil ha bedre muligheter til å fortsette på master i farmasi ved UiO, UiB eller UiT. Men det har også vært argumentert med at utdanningene ved UiO og HiOA vil komme til å konkurrere om studenter, siden begge vil tilby en bachelorgrad i farmasi. UiO og HiOA er i dialog om samarbeidsmuligheter mht. undervisning, og det eksisterer allerede et forskningssamarbeid. Det er noe forskjellig hovedfokus på farmasiutdanningene ved HiOA og UiO. Ved HiOA er det fokus på apotek, ved UiO er fokus i større grad rettet mot forskning, industri o.a. Da de fleste kandidatene fra farmasiutdanningene rekrutteres til stillinger i apotek kan det betraktes som en fordel for farmasiutdanningen på HiOA at fokus er rettet mot å utdanne kandidater til apotek. Arbeidsgruppen kan ikke se at en sammenslåing av RT og FB vil ha noen negativ betydning for samarbeidet med UiO. Det kan kanskje bidra til at man kan få til samarbeid på flere arenaer. Trolig vil den organisatoriske plasseringen av farmasiutdanningen på HiOA ha liten betydning for samarbeidet mellom UiO og HiOA. Helhetsvurdering på grunnlag av SWOT-analysen Arbeidsgruppen ser flere fordeler enn ulemper ved en sammenslåing av RT og FB både med tanke på organiseringen av den faglige virksomheten, arbeidsmiljøet og økonomi. Faglig aktivitet: I et sammenslått institutt gis det muligheter for mer samkjøring av undervisning, mulighet for undervisning på tvers av utdanningene basert på tilgjengelig kompetanse og mulighet for tverrfaglige studentprosjekter. Muligheter for samkjøring av undervisning er diskutert, men arbeidsgruppen har ikke gått inn i detalj på dette. Dette bør få større fokus etter en eventuell sammenslåing av instituttene. Noe undervisning gjennomføres allerede i dag på tvers av utdanningene. Et sammenslått institutt vil også kunne bidra til mer samarbeid om FoU på tvers av utdanningene. Organisering: En optimal organisering med studieledere og ev. programkoordinatorer vil kunne slå positivt ut i forhold til personalledelse og arbeidsmiljøtilfredshet. Dette vil kunne danne grunnlag for økt kvalitet i utdanningene og økt studiepoengproduksjon. 16

246 Økonomi: Begge instituttene har utfordringer med nedbetaling av underskudd fra tidligere Avd. HF som de vil bære med seg videre inn i et sammenslått institutt. Begge instituttene har kostnadskrevende utdanninger som krever laboratorier/egnede rom for ferdighetstrening, undervisningsmateriell og utstyr. Bruk av undervisningspersonalet på tvers av utdanningene, og muligheter for noe samkjøring av basisfag vi kunne gi økonomisk gevinst. Hvis man lykkes med få ned frafallet og øke studiepoengproduksjon så vil dette på sikt gi bedre økonomi ved det nye instituttet. 17

247 4. Ledelse og organisering i et eventuelt sammenslått institutt I «Utredningsrapport fra 4. april 2011 Instituttenes interne organisering» 4 beskrives instituttene som kraftsentre; «Det legges vekt på at instituttene skal være de mest betydningsfulle enheter i organisasjonen forstått som faglig aktivitet jf. flere grunnlagsdokumenters bruk av uttrykket kraftsenter om instituttene. Med kraftsenter forstås her det stedet hvor kjernevirksomheten foregår, dvs. utdanning, forskning og utvikling, innovasjon og formidling. I tilknytning til dette legges det til grunn at det gis tilstrekkelig handlingsrom og initiativ til instituttene. De vil være viktige enheter for faglig-strategisk arbeid.» Arbeidsgruppen har vurdert ulike alternativer til ledelse og organisering av et sammenslått institutt. Her presenteres fire ulike alternativer som arbeidsgruppen mener fremstår som reelle alternativer. I de forskjellige alternativene er det skissert en organisering med to eller tre studieledere. Arbeidsgruppen ser generelt sett mange fordeler med å få inn studieledere. Instituttleder kan rendyrke en mer strategisk og utadrettet rolle, og man ser for seg at studieledere kan virke samlende for studielederområdet med det overordnede ansvaret for kvalitetssikring og utvikling av studiene. Et mindre kontrollspenn pr leder vil være mer optimalt i forhold til personalansvar og personaloppfølging. Etter presentasjonen av de fire alternativene følger en oppsummering og arbeidsgruppens vurdering av de ulike alternativene. Alternativ 1 Instituttleder Studieleder Studieleder Studieleder Farmasi 14 pers. Bioing. 15 pers. Radiograf 16* pers. Tann 9 pers. *Herav tre personer tilsatt i ekstern finansiert videreutdanning i stråleterapi Master biomed. 5 pers

248 I alternativ 1 er masteren lagt direkte under instituttleder. Man tenker seg at instituttleder har personalansvar for de tilsatte på masterstudiet, men at man har en programkoordinator som har det faglige ansvaret. NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i høyere utdanning) stiller krav om at 10 % av fagmiljøet tilknyttet en masterutdanning skal bestå av professorer/dosenter og at ytterligere 40 % skal ha førstestillingskompetanse. Det er 5 ansatte på master i biomedisin. Master i biomedisin har nå to obligatoriske og syv valgbare emner. I tillegg til de ansatte på masterstudiet, bidrar ansatte fra farmasi, bioingeniørfag og radiografutdanningen. Det planlegges at videreutdanninger på radiografutdanningen omgjøres til masteremner og integreres i denne (stråleterapi og CT). Masterstudiet har både et heltids- (2 år) og et deltidsløp (3 år). Det er mange enkeltemnestudenter og videreutdanningsstudenter som går samtidig med masterstudentene. Fordelen med å ha masteren liggende som en egen enhet under instituttleder, er at masterstudiet skal kunne ha interaksjon med alle bachelorutdanningene ved instituttet. Arbeidsgruppen mener at det ideelle er at studieledere har faglig kompetanse på det området de skal lede. Av pragmatiske og økonomiske grunner kan det imidlertid være nødvendig å ha en eller to studieledere med ansvar for to fagområder. Arbeidsgruppen mener at en studieleder normalt vil kunne sette seg tilstrekkelig godt inn i et fag som ikke er deres eget, til å fungere godt som studieleder. Ansvar for kontakten med praksisfeltet og koordinatoransvaret vil gi gode kunnskaper og oversikt. Alternativ 1 er likevel ikke optimalt, fordi en av utdanningene ikke vil få en stedlig leder. Når studielederen likevel skal ha ansvar for fagutvikling og personal for hele studielederområdet, vil dette kunne oppleves som mindre gunstig for den utdanningen som får en studieleder uten faglig bakgrunn fra eget fagområde. Tannteknikk er den minste utdanningen i et nytt sammenslått institutt med kun 9 tilsatte, derfor kan det være vanskelig å argumentere for en egen studieleder kun for denne utdanningen. Hvilken av de tre andre bachelorutdanningene som slås sammen med tannteknikk er av mindre betydning, selv om den i beskrivelsen av alternativ 1 er satt sammen med radiografi. Alternativ 2 Instituttleder Studieleder Studieleder Studieleder Farmasi 14 pers. Bioing. 15 pers. Master biomed 5 pers. Radiograf 16 pers. Tann 9 pers. 19

249 Alternativ 2 ligner på alternativ 1, men her er master i biomedisin lagt under studieleder for bioingeniørutdanningen. På den måten kan studielederrollene i dette alternativet rendyrkes innenfor fagområdene farmasi og bioingeniørfag. Likevel kan det være uheldig at master i biomedisin ligger under ett av fagområdene. Masterstudiet har studenter fra flere fagområder enn bioingeniørfaget, og det er også et eget radiografløp i masteren. Fra fagmiljøer har det vært argumentert for at det det å ha masteren liggende i et studielederområde sammen med en bachelorutdanning kan gi fordeler bl.a. mht. til organisering av undervisningsressursene. En ulempe ved modell 2 er at radiografi og tannteknikk har en felles studieleder for to svært ulike utdanninger. Alternativ 3 Instituttleder Studieleder Studieleder Studieleder Programkoordinator Programkoordinator Farmasi 14 pers. Bioing. 15 pers. Radiograf 16 pers. Tann 9 pers. Master biomed 5 pers. Flere av arbeidsgruppens medlemmer vurderer denne modellen som den som i størst grad tar vare på de fire fagmiljøene og deres fagutvikling. Det er et spørsmål om det er realistisk at tannteknikk skal få en egen studieleder da utdanningen er svært liten både når det gjelder antall studenter og tilsatte. Man kan tenke seg at tannteknikerutdanningens tilsatte har enten en av studielederne for radiografi, farmasi eller bioingeniørfag som sin nærmeste leder, eller at de plasseres direkte under instituttleder. Arbeidsgruppen legger til grunn at erfaringer fra andre institutt og institusjoner tilsier at det er relativt vanskelig å ha studieledere i mindre enn 100 % stilling. Studielederstillinger i små stillingsbrøker fører gjerne til at det blir undervisningsplikt for studieledere. Det er uttrykt skepsis fra fagmiljøene til å ha ledere som både er ledere og likestilte kollegaer om hverandre. Modellen inneholder en ubalanse ved at tannteknikk er det eneste fagmiljøet ved instituttet som ikke får en stedlig leder med personalansvar og som også har faglig relevant bakgrunn. 20