Til Fakultetsstyret Fakultet for helsefag

Transkript

1 Til Fakultetsstyret Fakultet for helsefag Dato: 13. november 2013 VEDTAKSSAK Saksnr.: FSHF-sak 25/2013 Journalnr.: Skriv inn journalnr. Saksbehandler: Kristin Nordseth B BUDSJETTMODELL FAKULTET FOR HELSEFAG I. FORSLAG TIL VEDTAK 1.1 Konstruksjonsprinsipper i budsjettmodellen: a) Modellen tar utgangspunkt i KDs og høgskolens finansieringskategorier. b) Modellen legger opp til to typer kryssfinansiering: - Kryssfinansiering internt på institutter som er av en viss størrelse og har et visst antall utdanninger. Dette gjelder i hovedsak AV, HEL og SP. - Kryssfinansiering mellom institutter for å kunne drifte «dyre» utdanninger ved institutter som ikke har mulighet for tilstrekkelig kryssfinansiering innenfor instituttets rammer. Dette gjelder i hovedsak EO og FB. Årsaken til at dette må gjøres er sammensetningen av utdanninger ved oppdelingen av tidligere Avd. HF i institutter, og at budsjettrammene ikke ble oppdelt på samme måte. c) Modellen forholder seg til HiOAs inntektskomponenter, henholdsvis basis og insentiv. d) Kryssfinansieringen foregår på basiskomponenten. Insentivdelen av inntekten beholder utdanningen i den kategorien KD tildeler, etter forholdstallene (F=1, E=1,25 osv) e) Bachelorutdanningene med mange studenter får mindre tildelinger i basisinntekten enn basisinntekten de bringer inn til fakultetet. Overskuddet brukes til å finansiere små utdanninger på fakultetet. De bachelorutdanningene som har utstrakt kryssubsidieringsansvar i eget institutt, får noe høyere tildeling på basis enn de som ikke har dette. f) Masterutdanningene og videreutdanningene tildeles i hovedsak den inntekten de genererer i inntekter til fakultetet g) Det legges opp til at ingen institutter i modellen skal få et inntektstap som er større enn 1,175 % sammenlignet med faktisk rammefordeling h) Finansiering av tungt vitenskapelig utstyr/undervisningsutstyr avsettes i en egen pott på fakultetet, hvor instituttene disponerer en relativ andel. Dette gjelder kun utstyr med levetid på flere år og som er essensielt for å kunne drive utdanningen og forskningen. i) Finansieringskategoriene i KDs finansieringsmodell brukes som forholdstall(f=1, E=1,25 osv) i refordeling av basis.

2 j) Nye studieplasser fra og med tildeles instituttene slik de inntektsføres fakultetet, med ordinært fratrekk for fakultære kostnader. k) Utdanningene faktoreres slik de fremkommer i vedlegg, når det gjelder omfordeling av basis. 1.2 Modellen justeres dersom det fremkommer vesentlige utilsiktede effekter som resultat av analyser av ressursbruk ved instituttene. I. SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saken Det vises til fakultetsstyreseminaret 22. oktober 2013 hvor administrasjonen presenterte forslag til premisser for budsjettmodell for fakultetet. Dette notatet baserer seg på notatene til fakultetsstyreseminaret 22. oktober 2013, og forutsettes lest. Notatet fra styreseminaret følger som vedlegg. Konstruksjonsprinsippene som fakultetsstyret diskuterte på styreseminaret 22. oktober ble presentert i punkt 7 i diskusjonsnotatet til styret: Konstruksjonsprinsipper i budsjettmodell D: a) Modellen tar utgangspunkt i KDs og høgskolens finansieringskategorier. b) Modellen legger opp til to typer kryssfinansiering: - Kryssfinansiering internt på institutter som er av en viss størrelse og har et visst antall utdanninger. Dette gjelder i hovedsak AV, HEL og SP. - Kryssfinansiering mellom institutter for å kunne drifte «dyre» utdanninger ved institutter som ikke har mulighet for tilstrekkelig kryssfinansiering innenfor instituttets rammer. Dette gjelder i hovedsak EO og FB. Årsaken til at dette må gjøres er sammensetningen av utdanninger ved oppdelingen av tidligere Avd. HF i institutter, og at budsjettrammene ikke ble oppdelt på samme måte. c) Modellen forholder seg til HiOAs inntektskomponenter, henholdsvis basis og insentiv. d) Kryssfinansieringen foregår på basiskomponenten. Insentivdelen av inntekten beholder utdanningen i den kategorien KD tildeler, etter forholdstallene (F=1, E=1,25 osv) e) Bachelorutdanningene med mange studenter får mindre tildelinger i basisinntekten enn basisinntekten de bringer inn til fakultetet. Overskuddet brukes til å finansiere små utdanninger på fakultetet. De bachelorutdanningene som har utstrakt kryssubsidieringsansvar i eget institutt, får noe høyere tildeling på basis enn de som ikke har dette. f) Masterutdanningene og videreutdanningene tildeles i hovedsak den inntekten de genererer i inntekter til fakultetet. g) Det legges opp til at ingen institutter i modellen skal få et inntektstap som er større enn 1,175 % sammenlignet med faktisk rammefordeling h) Finansiering av tungt vitenskapelig utstyr/undervisningsutstyr avsettes i en egen pott på fakultetet, hvor instituttene disponerer en relativ andel. Dette gjelder kun utstyr med levetid på flere år og som er essensielt for å kunne drive utdanningen og forskningen. i) Finansieringskategoriene i KDs finansieringsmodell brukes som forholdstall(f=1, E=1,25 osv) i refordeling av basis. Høgskolen i Oslo og Akershus side 2

3 2. Drøfting Fakultetsstyret sluttet seg til hovedprinsippene i modellen presentert i seminaret, men ga utrykk for at den foreslåtte handlingsregelen på 1% kan ha et visst avvik. Videre ba fakultetsstyret administrasjonen om ytterligere justering på faktorering for noen av utdanningene slik at bachelorutdanningene fysioterapi og ergoterapi faktoreres likt i modellen. Administrasjonen ble også bedt om å se på om faktorering av sykepleierutdanningen kunne nedjusteres noe fra faktor 1,10. Økonomiseksjonen har derfor utarbeidet ulike modeller som presenteres under. For sammenligningens skyld presenteres forslaget som ble lagt frem i fakultetsstyreseminaret først. I fordelingen av budsjett 2013 vedtok fakultetsstyret en kryssfinansiering av ortopediingeniørutdanningen og tannteknikkerutdanningen, samt undervisningsmateriell. Forslag fakultetsstyreseminaret 22. oktober 2013 Tildeling 2013 Tildeling ny % endring Kroner endring modell SP , HEL , FYS , EO , RT , FB , AV , For å likestille faktoreringen mellom ergoterapi og fysioterapi må enten begge utdanningene faktoreres som fysioterapi, 1.0. Eller ved at begge utdanningene faktoreres tilsvarende Ergoterapi; Dekanen ba økonomiadministrasjonen om å faktorere fysio og ergo med faktor 1,05. Begrunnelsen er knyttet til at Kunnskapsdepartementet har plassert både Ergo- og Fysioutdanningene i kategori D, som er høyere enn sykepleierutdanningen med E. I fakultetets modell får sykepleierutdanningen høyere uttelling enn Ergo og Fysio, uansett modell. I modellene A og B er det tatt utgangspunkt i at bachelor i fysioterapi skal faktoreres 1.05, likt med ergoterapi. Det tilsvarer et beløp på ca For å skaffe beløpet er det gjort ulike justeringer av faktorering på sykepleierutdanningene samt vurdert ulike avvik fra den opprinnelige handlingsreglen på 1%. Beregningene fremkommer under: Modell A Fysio 1,05 Sykepleie 1,095 Handlingsregel 1,5% Tildeling 2013 Tildeling ny % endring Kroner endring modell SP ,47 % HEL ,50 % FYS ,59 % EO ,50 % RT ,29 % FB ,50 % AV ,34 % Høgskolen i Oslo og Akershus side 3

4 Modell B Fysio 1,05 Sykepleie 1,09 Handlingsregel 1,175% Tildeling 2013 Tildeling ny % endring Kroner endring modell SP ,24 % HEL ,75 % FYS ,59 % EO ,75 % RT ,29 % FB ,75 % AV ,34 % I modell C er både bachelorutdanningen på Fysio faktorert på samme nivå som Ergoterapi, og EVUplassene er også faktorert med samme faktor som de øvrige EVU-utdanningene på fakultetet. For å finansiere det må det hentes om lag 1,5 million fra de øvrige utdanningene. Tallene fremkommer i tabellen under: Modell C Fysio 1,05 EVU Fysio 1,5 Sykepleie 1,085 Handlingsregel 1,9% Tildeling 2013 Tildeling ny % endring Kroner endring modell SP , HEL , FYS , EO , RT , FB , AV , For å gi en forståelse for hvordan handlingsregelen virker justerende på endring av faktoreringen, har økonomiadministrasjonen også utarbeidet en modell hvor det ikke er noen handlingsregel. Tallene fremkommer i tabellen under: Sykepleie 1,1 Fysio 1,05 EVU fysio 1,5 Ingen handlingsregel Tildeling 2013 Tildeling ny % endring Kroner endring modell SP , HEL , FYS , EO , RT , FB , AV , Høgskolen i Oslo og Akershus side 4

5 Faktorering ved tildeling av nye studieplasser Spørsmålet om nye studieplasser skal kronemessig tildeles i ihenhold til faktorering i modellen, eller tildeles uten faktorering har vært vurdert av administrasjonen. Studieplasser som er faktorert lavere enn kronebeløpet til fakultetet, gir både et tilskudd til instituttet og en ekstra inntekt til fakultetets øvrige aktivitet. Får fakultetet studieplasser til program som er høyere fakturert, må de andre utdanningene bidra til å finansiere mellomlegget. Det gir mindre forutsigbarhet for de instituttene som har lav faktorering av utdanningene. Fakultetsstyret anbefales derfor å vedta at nye studieplasser fra og med tildeles instituttene slik de inntektsføres fakultetet, med ordinært fratrekk for fakultære kostnader. 3. Dekanens tilråding I Modell C er handlingsregelen 1,9%. I denne modellen vil begge instituttene som tilbyr sykepleierutdanning få redusert sine inntekter med Det vurderes som et for høyt beløp å hente inn i fremtidige budsjetter. Modell C anbefales derfor ikke. Her veier hensynet til de utdanninger som taper mer enn hensynet til FYS som uansett valg av modell får en inntektsøkning. Modellen presentert for fakultetsstyreseminaret 22. oktober anses ikke som en aktuell modell på bakgrunn av fakultetsstyrets bestilling til administrasjonen om å vurdere faktorering av utdanningene fysio, ergo og sykepleie. Differansen i kronebeløpene i modellene A og B er små. I begge modellene får FYS en økning på RT avgir , og AV får en kroneøkning på Det som avgjør valg av modell er hvilke av de andre enhetene som må avgi mest for at Fysio får faktorering 1,05. SP taper mest på modell B (differanse ) HEL taper mest på modell A (differanse ) EO taper mest på modell A (differanse ) FB taper mest på modell A (differanse ) Modell B anbefales da denne modellen fører til minst avvik fra tildelt ramme 2013, med en handlingsregel på 1,175 %. Nina Waaler Kristin Nordseth Vedlegg: Notat til fakultetsstyrets seminar Faktortabell Høgskolen i Oslo og Akershus side 5

6 Diskusjonsnotat Til: Fra: Fakultetsstyret Dekan Dato: Notat til fakultetsstyret vedrørende ny budsjettmodell for Fakultet for helsefag 1. Bakgrunn Fakultetet har ikke gjennomført noen felles kostnadsanalyse som grunnlag for arbeidet med ny budsjettmodell. De økonomiske vurderingene og sammenligningene som er gjort, er derfor gjort ut fra dagens kostnadsstruktur. For budsjettåret 2012, som var det første budsjettåret for fakultetet, foreslo administrasjonen en videreføring av HiOAs budsjettmodell internt i fakultetet. Rammene for instituttene SP, HEL og AV var i HiOAs modell lett identifiserbare som tidligere avdelingsrammer, mens rammene for instituttene FYS, EO, RT og FB ikke var skillet ut som andeler av rammene for tidligere Avdeling HF. Fakultetsstyret vedtok i rammefordelingen for 2012 et hovedprinsipp om at de tidligere avdelingenes budsjettrammer skulle legges til grunn for fordeling av rammene for de tilhørende instituttene, samt at alle instituttene skulle bidra forholdsmessig til tilleggsfinansiering av Ortopediingeniørutdanningen og Tannteknikerutdanningen. Fakultetsstyret ba samtidig om at administrasjonen høsten 2012 skulle legge fram vedtakssak om framtidig budsjettfordelingsmodell. Rammefordelingen for budsjett 2013 ble fordelt på prinsippene fra Også i dette budsjettet ble det øremerket tilskuddsmidler til tannteknikerutdanningen og ortopediingeniørutdanningen. I tillegg ble det avsatt et eget beløp til tungt undervisningsutstyr med store investeringskostnader, samt en viss justering av basis mellom FYS og FB. Det ble også vedtatt en omfordeling mellom instituttene for dekning av forbruksmateriell/undervisningsmateriell. Våren 2013 foretok administrasjonen en omfattende kartlegging av kostnadskrevende undervisningsog forskningsutstyr for alle utdanningene ved fakultetet. 2. Prinsipper for budsjettfordeling ved de to tidligere høgskolene 2.1. HiAK HiAk fordelte budsjettene etter KDs finansieringskategorier, med basis og insentivdel. I rammefordelingen ble det fordelt en andel til undervisning og en andel til forskning. Andelen til undervisningen fulgte basis og insentivlogikken fra KD. Andelen til forskning var komponert av ulike variable som f eks andel ansatte over 60 år, strategiske tildelinger til forskningsprosjekter osv. 1

7 2.2. HiO HiO fordelte også budsjettene etter en modell speilet av KDs finansieringsmodell, med basis og insentiv. Midler til undervisning fremkom gjennom måltall for hver enkelt utdanning, som uttrykte høgskolens forventinger om antallet studenter gjennomført per studieår. Midler til forskning ble også fordelt, men uttrykt i form av studieplasser. De to høgskolene har hatt felles budsjettlogikk. Begge har tildelt midler til undervisningen basert på faktisk og forventet studiepoengsproduksjon. Tildeling til forskningsaktiviteter har bygget på ulike prinsipper, maler og prosedyrer. Det har derfor vært krevende for administrasjonen å foreta direkte sammenligninger av inntektsfordelingen til utdanningene fra hhv HiAk og HiO. 3. Økonomisk status ved fusjonstidspunktet for avdelingene som inngår i Fakultet for helsefag i forhold til tildelte rammer De tidligere avdelingene hadde på fusjonstidspunktet ulike utgangspunkter.. Dette gjaldt både samlet økonomisk resultat per , og hvorvidt budsjettrammene var tydelig fordelt mellom avdelingens utdanninger Institutt AV Instituttet hadde med seg en innsparing på 2,4 mill, og hadde fordeltbudsjettrammen mellom utdanningene Institutt HEL Instituttet hadde med seg en innsparing på 0,8 mill, og hadde fordeltbudsjettrammen Institutt SP Instituttet hadde med seg en innsparing på 6,6 mill, og hadde fordelt budsjettrammen mellom utdanningene. 3.4 Instituttene fra tidligere avdeling Helsefag Instituttene hadde et samlet merforbruk på ca 13,2 mill (Avdeling HFs underskudd var 16,1 mill, men 2,9 mill av dette ble henført til avdelingsadministrasjonen). Her var det ingen fordeling av budsjettrammene mellom instituttene eller utdanningene. I januar 2012 nedsatte dekanen en arbeidsgruppe bestående av instituttlederne for de fire instituttene fra tidligere Avdeling for helsefag, økonomiadministrasjonen og fakultetsdirektøren. I april la gruppen frem forslag om fordeling av underskuddet til dekanen. Dekanen besluttet fordeling av underskuddet slik det fremkommer i tabellen senere i avsnittet.. Siden fusjonen viser økonomiske rapporter for de fire instituttene at innsparingsplanen så langt oppfylles og vel så det. 2

8 Enhet % % % % % % SUM 100 % Prosent av underskudd Farmasi/bio 26,73 % Ergo/orto 14,04 % Fysio 29,50 % Radio/tann 11,24 % Administrasjonen % SUM 100 % Utvikling av budsjettmodell prosessen Det har vært flere utfordringer i arbeidet med utarbeiding av budsjettmodellen. Den største utfordringen har vært det faktum at basiskomponenten i KDs finansieringsmodell er en «black box», og ikke lar seg regne ut som et resultat av antall studieplasser multiplisert med finansieringskategori. Black box oppsto da KD i 2002 fordelte institusjonenes ramme i en basiskomponent, studiepoengskomponent og FoU-komponent. Fordi man lot to komponenter utledes av produserte resultater uten at rammene totalt sett ble endret, ble den siste komponenten basiskomponenten- det som var igjen for å oppnå samme ramme. Høyskolene innførte deretter en tilsvarende modell for sine avdelinger, og avdelingene ble oppfordret til å gjøre det samme for sine utdanninger. a) Ledergruppeseminar 14. mai 2013 Modellen er utviklet over en lengre tidsperiode. Etter at både ledergruppen og administrasjonen har brukt det første halvannet året etter fusjonen til å få innblikk i aktivitetsnivå, kostnadsnivå og økonomiske utfordringer hadde ledergruppen et heldagsmøte den 14. mai 2013 hvor ledergruppen kom med innspill til budsjettmodellen. b) Diskusjoner i dekanens ledergruppe Innspillene fra seminaret i mai ble bearbeidet av administrasjonen gjennom sommeren og ble presentert for ledergruppens første møte i september. Deretter har modellen vært på dagsorden i ledermøtene 3., 10., 17. og 24. september. Dette notatet er basert på den versjonen som presentert for ledermøtet 24. september, med mindre justeringer. c) IDF IDF på fakultetet ble i møte 24. september orientert om arbeidet med modellen, både prosessen med ledergruppen og prinsippene som ledergruppen har spilt inn. d) Fakultetsstyreseminar 22. oktober Modellen presenteres for fakultetsstyret i seminar den 22. oktober for diskusjoner og innspill. e) IDF 18. november og fakultetsstyremøte 21. november 3

9 Innspillene fra fakultetsstyret bearbeides av administrasjonen og den endelige versjon av modellen legges frem for fakultetsstyret til vedtak i ekstraordinært møte 21. november. IDF drøfter modellen i møte 18. november. 5. Alternative budsjettmodeller I arbeidet med budsjettmodellen har administrasjonen diskutert ulike modeller med dekanen. Diskusjonen har dreid seg rundt fire alternative løsninger A-D. I teksten under følger en kort drøfting av de fire ulike modellene: Ad A A. Prinsippene i rammefordelingen 2012 B. Prinsipper i rammefordelingen 2013 C. KDs og HiOAs budsjettmodell videreført på fakultetet D. Kryssfinansiering mellom basisinntekten til bachelorutdanningene. Store bachelorutdanninger ekstrafinansierer mindre bachelorutdanninger I budsjettfordelingen 2012 ble tildelingene fra før fusjonen videreført. Dette innebar en videreføring av HiOAs budsjettmodell på instituttnivå. I tillegg ble det vedtatt en tilskuddsfinansiering av Orto og Tann. Ad B I rammetildelingen 2013 ble budsjettfordelingen fra 2012 videreført, med tre unntak. Det ble holdt igjen midler på fakultetet til finansiering av tungt faglig utstyr; utstyr som kjøpes inn sjelden og som er så kostnadskrevende at det ikke er mulig for et institutt å ta midlene fra ett års budsjettramme. I tillegg hadde administrasjonen begynt å analysere rammefordelingen mellom instituttene og oppdaget at det var forskjeller i tildeling av basis mellom utdanningene ved tidligere Avdeling for helsefag. For å rette opp noe av denne skjevheten ble det overført midler fra basis FB til FYS. Samtidig ble det vedtatt en omfordeling mellom instituttene for forbruksmateriell, som motvirket og langt på vei oppveide den samme korreksjonen i basis. Tilskuddsfinansieringen for Orto og Tann ble videreført. Ulempen med budsjettfordelingene i 2012 og 2013 er at tilleggene til budsjettmodellen ikke bidrar til forutsigbarhet og at to utdanninger vil være avhengig av tilskuddsordninger hvert år, hvis ikke omfordelingene vedtas gjort permanent. Ad C I arbeidet med budsjettmodellen har administrasjonen også beregnet hva instituttene hadde fått tildelt dersom fakultetet hadde videreført HiOAs budsjettmodell direkte til instituttene. Konsekvensen ville vært vesentlig overskudd ved noen institutter og vesentlige underskudd ved andre. Underskuddene ville ved enkelte institutt som FB og EO blitt så store, at det ikke var mulig å se noen mulighet for at disse instituttene ville komme i budsjettbalanse i overskuelig fremtid. Bruk av denne modellen vil derfor fordre en skjev fordeling av basiskomponenten ut fra/tilsvarende historiske forskjeller. Ad D I samråd i med dekanen, samt på bakgrunn av instituttledernes innspill om forutsigbar budsjettmodell og at alle midlene skal fordeles i modellen, har administrasjonen kommet frem til at den beste 4

10 løsningen er å lage en ny budsjettmodell på fakultetet, som er alternativ D. Det var til dette alternativet instituttlederne kom med innspill på ledergruppeseminaret den 14. mai Mål og prinsipper i budsjettmodellen Utgangspunkter er høgskolens budsjettmodell, som baserer seg på Kunnskapsdepartementets finansieringsmodell med finansieringskategorier. I tabellen under vises kategoriene, forholdsmessig størrelse på innføringstidspunktet, kronebeløpet til høgskolen, og kronebeløpet som fordeles til fakultetene: Basiskomponenten (langsiktige og strategiske midler): Kategori Forholdsmessig størrelse (2002) Kronebeløp fra KD i 2013 NOK Fordeling til fakultetene (60 %) A 4, B 3, C 2, D 1, E 1, F 1, Undervisningskomponenten (studiepoengsproduksjon): Kategori Forholdsmessig størrelse (2002) Kronebeløp fra KD i 2013 NOK Fordeling til fakultetene (80 %) A 4, B 3, C 2, D 1, E 1, F 1, Budsjettmodellen for Fakultet HF skal: a) Modellen skal ivareta studentene, forskningen og samfunnsoppdraget for øvrig på en best mulig måte b) Modellen skal være gjennomsiktig og forutsigbar. c) Modellen skal sørge for at instituttene har rammer til videre drift av alle eksisterende studier d) Modellen skal ikke gi drastiske eller utilsiktede rammeendringer. Rammereduksjonen for instituttene som følge av innføring av ny modell skal ikke overstige 1 %. e) Instituttene skal ikke lenger ha noen «black box» f) Modellen skal muliggjøre kostnads- og inntektsberegninger på eksisterende studier g) Være fremadskuende og sikre forutsigbarhet for instituttene. Instituttene skal kunne planlegge aktiviteter i et langtidsperspektiv, og bruke langtidsbudsjettet aktivt til å beregne inntekter og kostnader. Langtidsbudsjettperioden ved HiOA er tre år. Med utarbeidede kompetanseplaner vil instituttene kunne beregne kostnader på aktiviteter i en lengre tidshorisont enn tre år. 5

11 h) Fordele alle inntekter til fakultetet, unntatt øremerkede midler med føringer fra finansiør. Gjelder også krav fra høgskolestyret om avsetning av strategimidlene. Modellen skal ikke: Refordele gamle «urettferdigheter» Prioritere kortsiktige satsinger fremfor langsiktige 7. Forslag til ny budsjettmodell Konstruksjonsprinsipper i budsjettmodell D: a) Modellen tar utgangspunkt i KDs og høgskolens finansieringskategorier. b) Modellen legger opp til to typer kryssfinansiering: - Kryssfinansiering internt på institutter som er av en viss størrelse og har et visst antall utdanninger. Dette gjelder i hovedsak AV, HEL og SP. - Kryssfinansiering mellom institutter for å kunne drifte «dyre» utdanninger ved institutter som ikke har mulighet for tilstrekkelig kryssfinansiering innenfor instituttets rammer. Dette gjelder i hovedsak EO og FB. Årsaken til at dette må gjøres er sammensetningen av utdanninger ved oppdelingen av tidligere Avd. HF i institutter, og at budsjettrammene ikke ble oppdelt på samme måte. c) Modellen forholder seg til HiOAs inntektskomponenter, henholdsvis basis og insentiv. d) Kryssfinansieringen foregår på basiskomponenten. Insentivdelen av inntekten beholder utdanningen i den kategorien KD tildeler. e) Bachelorutdanningene med mange studenter får mindre tildelinger i basisinntekten enn basisinntekten de bringer inn til fakultetet. Overskuddet brukes til å finansiere små utdanninger på fakultetet. De bachelorutdanningene som har utstrakt kryssubsidieringsansvar i eget institutt, får noe høyere tildeling på basis enn de som ikke har dette. f) Masterutdanningene og videreutdanningene tildeles i hovedsak den inntekten de genererer i inntekter til fakultetet g) Det legges opp til at ingen institutter i modellen skal få et inntektstap som er større enn 1 % sammenlignet med faktisk rammefordeling h) Finansiering av tungt vitenskapelig utstyr/undervisningsutstyr avsettes i en egen pott på fakultetet, hvor instituttene disponerer en relativ andel. Dette gjelder kun utstyr med levetid på flere år og som er essensielt for å kunne drive utdanningen og forskningen. i) Finansieringskategoriene i KDs finansieringsmodell brukes som forholdstall(f=1, E=1,25 osv). Nye kategorier (vekting) for basis som ligger i modellen I konstruering av modellen har administrasjonen tatt utgangspunkt i at alle utdanninger plasseres i laveste inntektskategori (F) i basiskomponenten, uavhengig av den faktiske plasseringen fra KD og HiOA. Valg av laveste kategori skyldes at dette er den eneste kategorien som vil gi midler til omfordeling når utgangspunktet er faktisk studentmåltall. 6

12 Oversikt over samtlige utdanningers kategoriplassering fremkommer i vedlegg 2. Utdanningene som er plassert i kategoriene E eller høyere ved fakultetet er følgende: Bachelorutdanning Institutt Kategori Sykepleie (heltid og deltid) SP E Sykepleie HEL E Fysioterapi FYS D Ergoterapi EO D Ortopediingeniør EO B Radiografi RT D Tannteknikk RT D Bioingeniør FB D Farmasi FB D Vernepleie AV E Utdanningene som er i kategori F beholder den inntekten de genererer inn til fakultetet. Dette gjelder bachelorutdanningene: Husøkonomi (under utfasing), kostøkonomi (under utfasing), Facility management, samfunnsernæring og bachelor i læringspsykologi Med denne kategoriendringen, beregnet administrasjonen hvor stor inntekt hver enkelt utdanning ville få, og satt igjen med et restbeløp på 37 millioner. De 37 millionene ble deretter fordelt ved vekting av utdanningene slik at ingen institutter skal ha et inntektstap på mer enn 1% i modellen sammenliknet med faktisk 2013-ramme. Fakultetets nye vektingstall fremkommer i Vedlegg 2 i kolonnen som heter Ekstra vekting. Omstillingsmidler og historiske forskjeller Med utgangspunkt i målet om at ingen institutter skulle få større rammereduksjon enn 1 %, var det i tillegg nødvendig å legge til to komponenter i form av Omstillingsmidler og Historiske forskjeller. Omstillingsmidler er lagt inn for Bachelorprogrammet i Facility management og Ortopediingeniørutdanningen. Det begrunnes med at finansieringsbehovet er større i en fase hvor måltallet økes og fram til økningen gir full uttelling i produksjonen. Historiske forskjeller er lagt inn på instituttnivå på HEL, EO og FB ut fra at disse instituttene med sine utdanninger fra tidligere har hatt en høyere finansiering enn vår vekting i modellen gir. Disse to komponentene vises i Vedlegg 1 i kolonne 4 og Nye kategorier vs HiOAs budsjettmodell De nye kategoriene for basiskomponenten for våre utdanninger vil gi behov for mindre korreksjoner årlig i rammene dersom de benyttes på nye studieplasser tildelt fra HiOA. Sammenhengen kan forklares med tre eksempler slik: Eksempel 1) Dersom Fakultet HF får nye studieplasser i kategori D (HiOA-vekting 1,5) til en utdanning som vår modell vekter 1,75, så vil det oppstå en negativ differanse (underdekning) mellom det fakultetet mottar av basisinntekt fra HiOA og det instituttet skal motta fra fakultetet. 7

13 Eksempel 2: Hvis Fakultet HF får nye studieplasser i kategori E (HiOA-vekting 1,25) til en utdanning som vår modell vekter 1,1, så vil det oppstå en positiv differanse mellom det fakultetet mottar av basisinntekt fra HiOA og det instituttet skal motta fra fakultetet. Eksempel 3:Hvis fakultetet mister studieplasser i kategori E som vi har vektet 1,1, vil vi miste basisfinansiering som går utover det den respektive utdanningen tildeles i vår modell. Differansen må hentes fra alle instituttene. Differansene vil altså innebære at alle utdanningene får en mindre korreksjon i basistildelingen ved hver endring i studieplasser hvor det ikke er match i kategori og vår vekting. Et alternativ til dette vil være å bestemme at alle endringer i studieplasser etter at modellen er vedtatt, tildeles eller trekkes fra instituttet i den kategorien HiOA tildeler. Dette betyr i praksis at vi bruker den foreliggende modellen til å etablere en ny basiskomponent for hvert institutt, som vi så framover betrakter som en sum og ikke et oppdatert produkt av studieplasser multiplisert med kategoribeløpet. 9. Oppsummert forslag til diskusjon Oppsummert er grepene som gjøres i modellen i lys av målene for den nye budsjettmodellen følgende: - Basis alle måltall i Kategori F - Justering (faktorering) gjøres politisk for å ivareta de utdanningene som i dag koster mer enn finansieringskategorien de har fra KD/HiOA. - Justeringene må ta to hensyn: o Institutter med store, «billige» bachelorstudier kryssfinansierer dyrere studier internt i instituttet. o Institutter som ikke har denne muligheten internt mottar kryssfinansiering fra andre institutter for å sikre videre drift. - Omstillingsmidler benyttes på to bachelorutdanninger i en oppbyggingsfase fram til utdanningene får uttelling for full produksjon. Omstillingsmidler trappes gradvis ned fra 2015 til Historiske forskjeller legges til etter justering for å sikre at ingen av instituttene får større rammekutt enn 1 %. Dette er et beløpstillegg som ikke vil endres fra år til år utover lønns- og prisjustering. - Utdanningsinsentivene beregnes på bakgrunn av faktisk SPE-produksjon i faktisk finansieringskategori. KDs opprinnelige vekting mellom kategoriene benyttes for å unngå tilfeldige variasjoner mellom satsene fra år til år. - Utvekslingsinsentiver fordeles etter hvor utvekslingsstudenten er registrert. - FoU-insentiver fordeles i sin helhet til instituttet som har generert insentivene. - Rekrutteringsstillinger fordeles i sin helhet til instituttene som har fått stillingene. Instituttene må selv dekke evt. underfinansiering. - Samarbeidsmidler er ikke å anse som en variabel, og settes derfor direkte av i rammen. - Felleskostnader foreslås trukket ut med en 50/50 fordeling mellom basis og utdanningsinsentiver. Fra basis trekkes det ut på grunnlag av antall studieplasser, og fra utdanningsinsentivene trekkes det ut på grunnlag av antall produserte studiepoeng. 8

14 - Uttrekk til utstyr gjøres på bakgrunn av kartleggingen av utstyrsbehovet som fakultetet gjennomførte våren Øremerkede tiltak dekkes innenfor enhetenes rammer. Modellen brukt på rammen for 2013 gir følgende resultat: SUM ramme ny modell Sammenlikningstall gml modell Ny ramme i prosent av gammel SP ,71 % HEL ,00 % FYS ,23 % EO ,00 % RT ,29 % FB ,00 % AV ,34 % Arbeidet videre: Administrasjonen arbeider videre med modellen og vedtaksnotat til fakultetsstyret 21. november basert på de innspillene som kommer frem i fakultetsstyreseminaret den 22. oktober. Totalt tre -3- vedlegg Vedlegg 1: Viser hvordan rammefordelingen i 2013 ville vært gitt forslag til ny budsjettmodell Vedlegg 2: Viser det samme som vedlegg 1, men detaljert pr utdanning Vedlegg 3: Måltall/studieplasser med ekstra vekting 9

15 Basis - alle måltall i KAT F Justeringer Omstillings midler Historiske forskjeller 2013 Forslag til ny rammefordelingsmodell Utdanningsinsentiver Utvekslinginsentiver FOUinsentiver Rekruttering sstillinger Direkte plasserte midler Uttrekk til felles fakultet Uttrekk til utstyr SUM ramme Øremerket til strategi Øremerket smådrift Øremerket rekr. Still Øremerket bet undersk. SP HEL FYS EO RT FB AV UFO ADM DEKANAT FELLESKOST UTSTYR SAM. MIDL PHD helsevitenskap STRATEGI FAKULTET SUM

16 Basis - alle måltall i KAT F Justeringer Omstillings midler Historiske forskjeller 2013 Forslag til ny rammefordelingsmodell Utdanningsinsentiver Utvekslinginsentiver FOUinsentiver Rekruttering sstillinger Direkte plasserte midler Uttrekk til Uttrekk til felles fakultet utstyr SUM ramme Øremerket til strategi Øremerket smådrift Øremerket rekr. Still Øremerket bet undersk. Bachelor sykepleie heltid Bachelor sykepleie deltid Master psykisk helse Master klinisk sykepleie EVU psykisk helse EVU ABIOK Ikke definert SP Bachelor sykepleie Bachelor husøkonomi Bachelor kostøkonomi Bachelor Facility management Bachelor i samfunnsernæring Master samfunnsernæring Master helse og empowerment EVU jordmor EVU Operasjon EVU helsesøster EVU psykisk helsearbeid EVU miljørettet helsevern EVU intensiv Senter for kontrollerte kostst Ikke definert HEL Bachelor fysioterapi (F+M) Master rehabilitering EVU psykomotorisk fyioterapi EVU DIV EVU Ikke definert FYS Bachelor ergoterapi Bachelor ortopediingeniør EVU DIV EVU Ikke definert EO Bachelor radiograf Bachelor tanntekniker EVU DIV EVU Ikke definert RT Bachelor bioingeniør Bachelor farmasi Master biomedisin EVU DIV EVU Ikke definert FB Bachelor vernepleie Bachelor læringspskologi Master læring i kompl system EVU Persledelse helse/omsorg PhD AV 0 Ikke definert AV UFO ADM DEKANAT FELLESKOST UTSTYR SAM. MIDL PHD helsevitenskap STRATEGI FAKULTET SUM

17 Enhet Kategoriplas sering fra HiOA sentralt Måltall 2012 Måltall 2013 Endring Antall måltall for bevilgning 2013 Ekstra vekting (politisk) Ekstra vekting i antall måltall Bachelor sykepleie heltid E ,00 1,10 128,00 Bachelor sykepleie deltid E ,00 1,10 21,00 Master psykisk helse D ,00 1,50 27,00 Master klinisk sykepleie D ,00 1,50 51,50 EVU psykisk helse E ,00 1,50 40,00 EVU ABIOK D ,00 1,50 60,00 SP totalt ,00 327,50 Bachelor sykepleie E ,00 1,10 35,20 Bachelor husøkonomi F ,00 1,00 - Bachelor kostøkonomi F ,50 1,00 - Bachelor Facility management F ,50 1,00 - Bachelor i samfunnsernæring F ,00 1,10 8,20 Master samfunnsernæring D ,50 1,50 23,75 Master helse og empowerment D ,50 1,50 11,25 EVU jordmor D ,00 1,50 37,50 EVU Operasjon D ,00 1,50 7,50 EVU helsesøster E ,00 1,50 30,00 EVU psykisk helsearbeid E ,00 1,50 7,50 EVU miljørettet helsevern - - 1,00 - EVU intensiv - - 1,00 - HEL totalt 799,00 839,00 40,00 819,00 160,90 Bachelor fysioterapi (F+M) D ,00 1,00 - Master rehabilitering D ,00 1,50 20,00 EVU psykomotorisk fyioterapi D ,00 1,00 - EVU DIV EVU D ,00 1,00 - FYS totalt 566,00 580,00 14,00 573,00 20,00 Bachelor ergoterapi D ,00 1,05 10,35 Bachelor ortopediingeniør B ,00 4,00 57,00 EVU DIV EVU D ,00 1,50 7,00 EO totalt ,00 74,35 Bachelor radiograf D ,00 1,50 62,50 Bachelor tanntekniker D ,00 1,75 34,50 EVU DIV EVU D ,00 1,50 7,00 RT totalt ,00 104,00 Bachelor bioingeniør D ,50 1,75 129,38 Bachelor farmasi D ,50 1,75 118,88 Master biomedisin C ,00 2,00 40,00 EVU DIV EVU D 5 5-5,00 1,50 2,50 FB totalt 371,00 381,00 10,00 376,00 290,75 Vernepleie heltid E ,00 1,05 12,50 Vernepleie deltid E ,50 1,05 15,63 Bachelor vernepleie E ,5 1,05 28,125 Bachelor læringspskologi F ,00 1,00 - Master læring i kompl system D ,00 1,50 35,00 EVU Persledelse helse/omsorg F ,00 1,00 - AV totalt Masteremner samhandling D ,00 1,50 5,00 UFORDELTE ,00 5 SUM Fakultet , ,63

18