Vurdering av skredfrekvens og risikoaksept for Torghatten

Transkript

1 Vurdering av skredfrekvens og risikoaksept for Torghatten 1. Bakgrunn På oppdrag fra turistvegseksjonen v/grete Kongshaug skal det gjøres en skredfarevurdering av stien som går opp og igjennom Torghatten. Skredfarevurderingen gjøres i forbindelse med detaljregulering «Torghatten i Brønnøy kommune, planid ». Nasjonale turistveger ønsker å utvikle det kjente landemerket Torghatten som en av 10 store attraksjoner i Norge. Dette er et foreløpig notat som diskuterer hvordan skredfaren kan vurderes opp mot gjeldende lover og forskrifter. Byggeteknisk forskrift er ikke tilpasset stier og veg og det må derfor vurderes hvordan man skal anvende forskriften på dette prosjektet. Anbefalte tiltak er kort opplistet. 2. Tidligere undersøkelser Den første kjente undersøkelsen av Torghatten ble utført av NGI i Siden 1998 og frem til 2019 er det utført 11 inspeksjoner av ekspertise fra SINTEF/NTNU i regi av Brønnøy kommune. Skredfarevurderinger som går igjen i rapportene: - Fryse-tine prosesser er vurdert å være den viktigste løsneårsaken. - Ferdsel anbefales ikke i vinterhalvåret. - Steinsprang i sommerhalvåret kan forekomme, ferdsel er forbundet med en viss risiko. Noen anbefalte tiltak som går igjen i rapportene: - Sti opp til nordsiden av hulle bør flyttes fra foten av østveggen til midten av uren. - Jevnlige inspeksjoner av skredsakkyndig anbefales. - Hjelmpåbud/utleie bør vurderes. 3 Historikk Torghatten er en etablert turistattraksjon som hadde sin spede begynnelse på midten av 1800-tallet da turister kom reisende med dampskip. Siden den gang er det anslått at det har vært 2-3 millioner besøkende. De siste årene har det vært besøkende pr. år. I attraksjonenes historie er det ingen kjente ulykker som følge av steinsprang eller andre skred. Det er imidlertid flere ulykker og også dødsfall som følge av fall under vandringen. Rapporter fra SINTEF/NTNU oppsummerer siste tids skredhendelser og gir et langt bedre datagrunnlag enn man kan vente fra denne type område. Tabell 1 viser en oversikt over registrerte skredhendelser hentet fra SINTEF-rapportene ( ). Tabell 2 gir oversikt over skredfrekvenser med og uten tiltak anbefalt i av NTNU/SINTEF.

2 Tabell 1. Registrerte skredhendelser fra SINTEF-rapporter. År Tid Omfang Løsneområde Utløpsområde På sti 1998 Vår to steiner vegg/tak hull Start trapp Ja 1997 Mai Østvegg Usikkert? 2000 Vinter 3-5 m3 Nordre del av vestveggen Petter Dass plass Ja 2000? vestvegg Ur Nei 2009 Vinter 1 m3 vestvegg Over konsertplassen Nei 2012 Okt. vegg/tak hull nedre del av trapp Ja 2013 Okt. Nordre åpning Nordre åpning Ja ? 200 kg Østveggen Sti Ja 2003 Vinter? 1-2m3 Østveggen sti Ja Tabell 2. Skredfrekvenser avhengig av hvilke parametere man legger til grunn. *Maksimum og minimum for antall registrerte skredhendelse er gitt med intervall der hvor registrerte hendelser har mangelfull informasjon om tid og sted. Beskrivelse Skredfrekvens, min/maks Skredfrekvens alle hendelser, hele året: 9/21 Skredfrekvens, hendelser på sti slik stien ligger i dag, hele året: 7/21 Skredfrekvens, alle hendelser fom. mai tom. september: (1-4)*/21 Skredfrekvens under to forutsetninger: - Stien er lagt om slik at den går i midten av ura opp mot nordre del av hullet. - Ferdsel frarådes fom. oktober tom. april. (0-1)*/21 4. Lover og forskrifter Det er én lov og én forskrift som er sentral i arealplanlegging og skredfarevurdering for byggverk. Det er: - Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) [5] - Byggteknisk forskrift (TEK17) [4] Lov om planlegging og byggesaksbehandling På overordnet nivå gjelder plan og bygningsloven (pbl.) for arealforvaltning og byggevirksomhet. I forbindelse med utbedring av sti og trapp vil denne loven gi føringer for om tiltakene er søknadspliktig. Det må avklares hvorvidt utbedring av sti trapp omfattes av byggesaksbestemmelsene i pbl eller om de er unntatt søknadsplikt jf Spørsmålet blir om utbedring av stien og trappa skal ses på som vesentlig terrenginngrep. Om tiltakene ikke er søknadspliktig må det vurderes om utbedringer av stien kan tas ut av planen og utføres uavhengig av den eller om bestemmelsen i pbl likevel vil kreve at sikkerhet dokumenteres i henhold til TEK17. Byggteknisk forskrift (TEK17) Byggteknisk forskrift (TEK17) trekker opp grensen for det minimum av egenskaper et byggverk må ha

3 for å kunne oppføres lovlig i Norge. Forskriften gir også føringer for sikkerhet mot naturpåkjenninger. Forskriften er i stor grad tilpasset boliger og offentlige bygninger og er ikke tilpasset veg og sti. Forskriften legger opp til at byggverk skal plasseres i en sikkerhetsklasse ut fra konsekvens ved en skredhendelse. Sikkerhetsklassen gir hvilken nominell skredsannsynlighet som kan aksepteres. Vurderinger av sikkerhetsklasse og nominell skredsannsynlighet presenteres videre i dette notatet. 5. Byggteknisk forskrift (TEK 17) Sikkerhetsklasser For byggverk i skredfareområde skal det fastsettes sikkerhetsklasse for skred. Hva som er akseptabel sannsynlighet for skred avhenger av sikkerhetsklassen. I dette kapittelet diskuteres hvilken sikkerhetsklasse prosjektet ved Torghatten tilhører, siden TEK 17 ikke er tilpasset dette. Det er tre sikkerhetsklasser som deles opp etter konsekvens, se tabell 3. Tabell 3 I veilederen til TEK17 vises det til eksempler (preaksepterte ytelser) på byggverk for de ulike klassene. Under nevnes noen eksempler fra veilederen: S1 naust, garasje, mindre brygger m.m S2 enebolig, rekkehus med 10 boenheter, havneanlegg m.m S3 Bygg med flere enn 10 boenheter, barnehage, sykehjem m.m Fastsettelse av sikkerhetsklasse I veileder til TEK17 står det: For byggverk som ikke er angitt under preaksepterte ytelser, må plasseringen i sikkerhetsklasse vurderes i det enkelte tilfelle ut fra konsekvensene ved skred. Videre står det i veiledning til S2 at sikkerhet for tilhørende uteareal reduseres til sikkerhetsnivået som er angitt for sikkerhetsklasse S1. Dette fordi eksponeringstiden for personer, og dermed faren for liv og helse, normalt vil være vesentlig lavere utenfor bygningene. Plassering av sikkerhetsklasse avhenger altså av både konsekvens og eksponeringstid. For å fastsette sikkerhetsklasse for sti og trapp er det to faktorer som er vurdert og sammenlignet med de preaksepterte ytelsene: - Eksponeringstid - Sannsynlighet for at liv går tapt Eksponeringstid Eksponeringstiden er beregnet ut fra følgende faktorer: - Besøkende pr. døgn i sesongen*: Gjennomsnittlig hastighet: 2 km/t - Enhetsbredde**: 30 meter *Det er i dag advart mot ferdsel i vinterhalvåret og det er også poengtert i de fleste tidligere rapportene. Årlige besøkstall er derfor fordelt i perioden mai-august.

4 ** I veiledningsteksten til 7-3 står det: Nominell sannsynlighet for skred er definert som sannsynlighet for skred per enhetsbredde på 30 meter på tvers av skredretningen, når tomtebredden ikke er fastlagt. Enhetsbredde på 30 meter vurderes som konservativt i dette prosjektet. De opplistede faktorene gir en eksponeringstid på 7,8-15,6 persontimer for hver enhetsstrekning pr. dag avhengig om personene passerer en gang, eller snur og går gjennom området to ganger. Ved sammenligning av eksponeringstiden ved Torghatten mot de preaksepterte ytelsene i TEK17 vurderes det at eksponeringstid på 7,8 timer pr. dag vurderes å kunne falle innenfor S1. Eksponeringstid på 15,6 timer pr. dag vurderes å være i gråsonen da det faller mellom eksemplene i de preaksepterte ytelsene. Dersom sikkerhetsklassen fastsettes på bakgrunn av eksponeringstiden isolert sett er det uklart om S1 eller S2 bør gjelde. Enebolig er det eksemplet i de preaksepterte ytelsene for S2 som har den laveste eksponeringstiden for personer. Anslagsvis vil eksponeringstiden i en bolig være om lag 30 timer pr. dag. Hvilken eksponeringstid som vil være normalt for S1 er mer uklart. Sannsynlighet for at liv går tapt For de fleste skredhendelser er død sannsynlig konsekvens når en person blir truffet. Dette er også tilfellet ved Torghatten. En faktor som har stor betydning for konsekvenser ved en skredhendelse er bredden på skredet. Registrerte steinsprang dreier seg om små steinsprang med skredbredde i størrelsesorden 1 meter. Besøkende beveger seg langs sti, vanligvis en i bredden. Det vurderes derfor som sannsynlig at kun en person vil omkomme i en skredulykke, selv om det kan tenkes senarioer hvor flere vil bli tatt. Anbefalt sikkerhetsklasse Ut fra eksponeringstid og konsekvens anbefales det at sikkerhetsklasse S1 benyttes. Denne vurderingen er skjønnsmessig da det ikke er tydelige retningslinjer i TEK17 for stier. Andre faktorer som taler for at stien bør klassifiseres som S1, men som ikke er tatt med i vurderingen: - Det er en naturattraksjon hvor ferdsel grenser mot fri ferdsel i natur. - Det er ikke en kommersiell attraksjon i den forstand at det tas betaling fra besøkende. - Ved intenst eller langvarig nedbør som virker negativt på stabiliteten må det antas at besøkstallene går ned. - Besøkende blir opplyst om risiko. Alternativ vurdering av sikkerhetsklasse Det er vurdert at stien bør ligge i sikkerhetsklasse S1, men det da regelverket ikke er tydelig for denne typer tiltak er klassifiseringen noe usikker. Dersom stien burde vært klassifisert som S2 vurderes det likevel at forskriften åpner for å gjøre endringer på byggverket, selv om nominell skredsannsynlighet er for stor for nybygg i denne klassen. Så langt i notatet er sikkerhetsklasse vurdert ut fra nybygging. Området rund og i Torghatten har allerede opparbeidet sti og trapper. Det bør derfor kunne ses på som et eksisterende byggverk ledd i byggteknisk forskrift åpner for at det kan gjøres utvidelser på eksisterende byggverk.

5 Bestemmelsen åpner for at noen mindre tiltak på eksisterende byggverk omfattes av sikkerhetsklasse S1, selv om bygningen som skal utvides eller bruksendres omfattes av sikkerhetsklasse S2 eller S3. I dette prosjektet er det allerede en etablert sti hvor det er et relativt stort antall besøkende hvert år. Utbedringer av attraksjonen vil kunne føre til en økning av besøkende. Likevel har endringene som er aktuelle potensial til å øke sikkerheten i større grad enn trafikken vil øke. Anbefalte tiltak er beskrevet i kapittel 8. Det tolkes at bestemmelsen ( ledd) åpner for mindre utbygginger på eksisterende byggverk så lenge det ikke går ut over sikkerheten. Hensynet til denne bestemmelsen vurderes å være ivaretatt ved de tiltak som er aktuelle i dette prosjektet. 6. Nominell sannsynlighet for steinsprang Hver sikkerhetsklasse må tilfredsstille klassens krav om største nominell årlig sannsynlighet for skred, se tabell 3. I sikkerhetsklasse S1 skal nominell årlig sannsynlighet for skred ikke overstige 1/100. I dette kapittelet vurderes to måter å bestemme årlig sannsynlighet for skred. Skredfrekvensen som er utgangspunkt for videre beregninger er basert på skredstatistikk fra området (tabell 1), men en del registrerte hendelser er tatt bort fra statistikken (tabell 2) da de ikke vurderes som relevante for prosjektet. Premisser for hendelser som er tatt med i vurdering av skredfrekvens: - Skredet gikk i tidsrommet 1.mai 30. sept. - Skredet var ikke nær ved å krysse, eller krysset stien i området hvor stien et planlagt. Tidligere rapportene anbefaler ikke ferdsel i vinterhalvåret. Dette ses på som et premiss for prosjektet. Tidligere rapporter anbefaler også at stien legges opp i midten av ura på nordsiden av hullet. Dette ses også på som et premiss for prosjektet. Ut fra de to kriteriene over er det registrert en hendelse som er usikker. Registreringen er usikker i den forstand at tidspunktet for hendelsen er angitt som «vår». Det er derfor ikke mulig å fastslå om hendelsen skjedde før eller etter april. Basert på registrerte hendelser er skredfrekvensen (0-1)/21 strekningen sett over ett. Beregning av skredfrekvens/sannsynlighet Det er gjort to ulike beregninger for å vurdere om risiko er akseptabel iht. TEK17: 1. Beregning som er mest mulig i samsvar med TEK17. Det må likevel gjøres tilpasninger for at forskriften skal kunne benyttes for sti. 2. Beregnet sannsynlighet for treff ut fra formel [2][3] benyttet i rapport fra NGI [1]. Siden TEK17 er tilpasset bygninger og stedfaste konstruksjoner, og ikke er tilpasset problemstillinger knyttet til veg, har Statens vegvesen utarbeidet egne retningslinjer for vurdering av akseptabel skredsanssynlighet. NGI har i vurdert om det er samsvar mellom kriteriene i byggteknisk forskrift og risikoakseptkriteriene til Statens vegvesen i en egen rapport [1]. Som grunnlag for sammenligning av risikoakseptkriteriene ble det benyttet en formel [2][3] for å beregne sannsynlighet for at en bil ble truffet av skred. Denne formelen er benyttet i for å vurdere sannsynlighet for treff av person langs sti i Torghatten prosjektet. Skredfrekvens i tråd med TEK17 (punkt 1 ovenfor) Skredfrekvens i området er beregnet ut fra følgende faktorer:

6 - Enhetsbredde: 30 meter - Skredfarlig strekning*: 230 meter - Skredfrekvens 1/21 på hele strekningen *Det er en strekning på 230 meter som vurderes som mest skredfarlig. Vurderingen er basert på både registrerte nedfall og vurderinger i felt. Hvor lang strekning som defineres som skredfarlig vil påvirke beregnet skredfrekvens. Skredfrekvensen beregnet ut fra gitte faktorer gir 0,006 eller 6/1000. Skredfrekvensen er tilfredsstillende for sikkerhetsklasse S1. Beregnet sannsynlighet for treff (punkt 2 ovenfor) I rapporten som sammenligner Statens vegvesen sine akseptkriterier med TEK17 er det benyttet formelen [1] S = N d Lf v der N d er antall besøkende per døgn, L = dimensjonerende bredde i meter, f er antall skred per år og v = hastigheten i km/t. Dimensjonerende bredde vil enten være bredden på skredet eller bredde på person, avhengig av hvilken verdi som er størst. Sannsynlighet er beregnet ut fra følgende faktorer: - N d : (avhenger om personene går en eller to ganger gjennom området. - L: 1 - F: 1/21 - v: 2 km/t Beregningen gir en sannsynlighet på 1/1000 eller sjeldnere. Vurdering av akseptkriterium I TEK17 er det en statisk enhetsstrekning og det skilles ikke på skredets bredde. Denne tilnærmingen vurderes som mer relevant for en bygning. Den beregnede sannsynligheten for treff vurderes som en mer tilpasset modellen for å beregne sannsynligheter i dette prosjektet. I beregningen tas parametere som bredde på skred og oppholdstid for vandrerne med. De to metodene som er benyttet for å beregne skredfrekvens/sannsynlighet gir tall som ikke er direkte sammenlignbare, spesielt ikke for S1. I sannsynlighetsberegning beregner man sannsynlighet for at skredet faktisk treffer en person. I beregningen som er i tråd med TEK17 beregner man sannsynligheten for at et skred treffer en tomt/bygg, og så vil sikkerhetsklassen avgjøre om det er stor sannsynlighet for at det er personer tilstede. I S1 ligger det til grunn at det ikke er personer tilstede store deler av døgnet. Det vil si at det er relativt stor sjanse for at skredet kan treffe bygningen (sti) uten at det er personer til stede. For den andre metoden (punkt 2) hvor sannsynlighet for treff på person beregnes gis det ikke rom for at personen ikke er tilstede. I tilfeller hvor man behandler S2, er metodene mer sammenlignbare fordi et skred mot et slikt byggverk er mer ensbetydende at personer er tilstede. Beregning av skredfrekvens i tråd med TEK17

7 gir for høy skredfrekvens til at den tilfredsstiller krav til største nominelle sannsynlighet. Resultatene fra sannsynlighetsberegningen gir et resultat som tilfredsstiller S2. I veiledningsteksten til 7-3 står det: I fjellsider og skråninger der skred kan opptre tilfeldig langs fjellsiden, må sannsynligheten for skred ses i sammenheng med bredden på skredet og utstrekningen av det utsatte området. I beregningene er det tatt hensyn til utstrekningen av området. Bredden av skred er tatt med i sannsynlighetsberegningen men ikke i vurderingen i tråd med TEK17. Skredbredden ved Torghatten er svært smal sammenlignet med vanlige jordskred og snøskred. Skredfrekvensen som er beregnet i tråd med TEK17 vurderes derfor som konservativ. Begge fremgangsmåtene gir resultater som vurderes å tilfredsstille TEK17 for S1. I beregningene er det ikke tatt høyde for evt. mørketall i registreringene av skred. Det kan være om lag like mange uregistrerte hendelser som det er registrerte hendelser før skredfrekvensen ikke kan aksepteres i tråd med TEK17 for S1. Det vurderes at stien tilfredsstiller TEK17 under to forutsetninger: - Stien legges midt i ura på nordsiden av hullet - Ferdsel frarådes i perioden 1.oktober- 30.april 7. Alternativer for attraksjonens fremtid Tiltakene som er planlagt i Torghatten vil ikke skape en ny attraksjon, men vil være en utbedring av allerede eksisterende sti. Eksisterende sti har en ugunstig trasé med tanke på skredfare og det har vært flere ulykker og også dødsfall som følge av fall under vandringen. Planlagt utbedring vil gi en sikrere sti for vandrere, både med tanke på fall og skred. Det er i prinsippet tre alternativer for attraksjonen: - Attraksjonen stenges for ferdsel. Dette er et urealistisk alternativ da det ikke har vært skredrelaterte ulykker gjennom så mange år med så mange besøkende. Det kan heller ikke dokumenteres særlig høy skredfrekvens. I tillegg står fri ferdsel i naturen som en viktig verdi i Norge og er også lovfestet i allemannsretten. - 0-Alternativet. Det gjøres ingen nye tiltak. Dette vil verken bedre eller forverre situasjonen. - Det gjøres tiltak. Nye tiltak vil kunne bedre sikkerheten både med tanke på skred og fallulykker. Bedre kvalitet på stier etc. vil kunne føre til en økning av besøkende. Det vurderes som stort potensiale for at sikkerheten kan forbedres mer enn risikoen øker ved at det kommer flere besøkende. Det har ikke lyktes prosjektet og finne skredfarevurderinger for tilsvarende tiltak andre steder i Norge, men det registreres imidlertid at andre, store nasjonale aktører tilrettelegger stier og løyper med oppmerking, klopper, trapper og tau/kjettinger i terreng med betydelig skredfare og fallrisiko. Dette kan tyde på at planlagt sti og trapp i dette prosjektet ligger i en gråsone mot hva som regnes som søknadspliktige tiltak eller at det er tradisjon for å omgå forskriftene. 8. Tiltak Tiltak som kreves utført: - Stien legges midt i ura på nordsiden av hullet - Ferdsel frarådes i perioden 1.oktober- 30.april Tiltak som anbefales.

8 - De største risikoområdene etter at stien flyttes vurderes å være åpningene til hullet. Det er her skredfaren vurderes som størst og det er også et opplagt stoppepunkt fra naturens side. Det anbefales at det lages avgrensninger slik at det er mest naturlig å stoppe før man er under overhengende fjell og ikke ved foten av fjellveggen. Dette kan for eksempel gjøres ved å legge blokker uryddig i grenseområde samtidig som at området under friluft har jevnt underlag. Dette vurderes som et viktig tiltak som vil redusere attraksjonens risiko betydelig. - I tillegg til å legge stien i midten av uren anbefales det at det legges klarere føringer for hvor man bør bevege seg gjennom hullet. - Tidligere rapporter har vært tilbakeholdene med å anbefale rensk. Dette har sin bakgrunn i at rensk kan destabilisere områder som ligger bak blokken som renskes ned. Erfaring viser også at det etter rensk av større ustabile partier ofte kan være en økt frekvens av mindre nedfall i en periode etter rensken før det stabiliserer seg. Anbefalingene med å være tilbakeholden med rensk støttes, men det vurderes at enkelte flak i vestveggen nord for hullet kan være egnet for rensk. - Bedre tilrettelegging av sti på sørsiden av hullet vil gjøre at flere går en rundtur. Dette vil gjøre at flere personer passerer område en gang slik at eksponeringstiden går ned. Dersom det skal gjøres arbeid på sørsiden anbefales det at stien legges om noe. - I tidligere rapporter er hjelmutleie anbefalt. Dette bør vurderes. Med hilsen Sølve Pettersen

9 Referanser: 1. NGI, Sammenligning av risikoakseptkriterier for skred og flom (2014), utredning for Naturfareprogrammet (NIFS). 2. Fell R, Ho KKS, Lacasse S, Leroi E (2005) A Framework for landslide risk assessment and management, Proceedings of the international conference on landslide risk management, Vancouver, Canada, 31 Mai 3 juli Kristensen K, Harbitz C B, Harbitz A (2003). EU program CADZIE. Vegtrafikk og skred Metoder for risikovurdering og risikohåndtering. NGI rapport Direktoratet for byggkvalitet, Byggteknisk forskrift (TEK 17) med veiledning (2017). 5. Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (2008) Skredfarevurderinger og stabilitetsvurderinger fra SINTEF prof. Arne Myrvang prof. Arne Myrvang prof. Bjørn Nilsen prof. Bjørn Nilsen prof. Bjørn Nilsen prof. Bjørn Nilsen prof. Bjørn Nilsen prof. Bjørn Nilsen prof. Bjørn Nilsen prof. Bjørn Nilsen prof. Bjørn Nilsen 7. NGI, Undersøkelser av fare for nedfall av stein i «hullet» på Torghatten, (1981)