Hvordan håndterer vi sikkerhet i. kvikkleireområder?

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hvordan håndterer vi sikkerhet i. kvikkleireområder?"

Edvin Rønningen
6 år siden
Visninger:

1 Hvordan håndterer vi sikkerhet i kvikkleireområder? Noen eksempler til belysning av konsekvenser ved forskjellige regelverk hos NVE og SVV Norges Vassdrags- og Energidirektorat Region Midt Norge Skred- og Vassdragsavdelinga Einar Lyche

2 NVE sitt nye ansvar (1): NVE er et direktorat direkte underlagt Olje- og Energidepartementet i Norge, og har som hovedformål å være statens forvaltningsorgan for all vassdragsutnyttelse og energiproduksjon. NVE har en lang tradisjon med å drive forbygningsarbeid langs vassdrag, særlig hvor erosjon påvirker stabilitetsforholdene. NVE har i lang tid (>100 år) hatt nasjonalt ansvar for å drive flomfarekartlegging og flomfareforebygging, og har utarbeidet retningslinjer for Planlegging og utbygging i fareområder langs vassdrag.

3 NVE sitt nye ansvar (2): Kartlegging og vurdering av skredfare i kvikkleireområder i Norge har siden 1978 (Rissaskredet) vært drevet av ulike aktører (SNF-NGU- SK-NGI), med varierende mandat og framdrift. Som ledd i arbeidet med forbygging mot skred langs vassdrag fikk NVE ca 2006 som oppgave å utarbeide en Teknisk veileder for Vurdering av områdestabilitet ved utbygging på kvikkleire og andre jordarter med sprøbruddegenskaper (heretter kalt KL- Veilederen), ment å skulle legges til grunn ved all offentlig plan- og byggesaksbehandling.

4 NVE sitt nye ansvar (3): KL-Veilederen ble utarbeidet av en komité med representanter fra de største geotekniske fagmiljøene i Norge. I arbeidet med KL-Veilederen oppsto ulike oppfatninger i forhold til krav til sikkerhetsnivå. Dette førte til at SVV valgte å utarbeide egne retningslinjer og krav til undersøkelser og sikkerhet. SVV og NVE har dermed fått ulike regelverk.

5 5 VURDERING AV OMRÅDESTABILITET VED UTBYGGING PÅ KVIKKLEIREOMRÅDER: SVV Håndbok 016 og NVEs retningslinjer NB: Dokumentene er under revisjon,

6 NVE sitt nye ansvar (4): På bakgrunn av sin rolle og erfaring med farekartlegging og fareforebygging, ble NVE fra tildelt nasjonalt ansvar for all* skredfareforebygging (og skredfarekartlegging). *): Kvikkleireskred, jordskred, flomskred, snøskred, steinsprang, steinskred og fjellskred Beredskap- og krisehåndtering ved skredhendelser (ikke veg/bane) er også en del av det nye ansvaret, med hovedfokus på koordinering av aktiviteter og innsats ved skredhendelser.

7 Ulike regelverk er ikke greitt! I mange sammenhenger har den kommunale plan- og byggesaksbehandling grensesnitt både mot SVV og annen utbygging. Ulike regelverk fører til uklarhet om hvilke sikkerhetsmessige krav som skal gjelde, og en del andre fortolkningsproblemer. Et par eksempler er etterfølgende tatt fram for å belyse disse ulikheter nærmere. Behovet for en felles forståelse av hvordan KLregelverket skal praktiseres er stort, og SVV og NVE har mye å vinne på et harmonisert syn.

8 NVE krav til Reguleringsplaner (1): Arealer under ØMG skal vurderes mhp. KL. Områder (soner) med potensiell KL-skredfare skal kartlegges mhp. KL-utbredelse. Det skal gjennomføres en Faregradsevaluering og forenklet Risikovurdering for KL-sonen. For Reguleringsplan skal sonens reelle sikkerhet utredes mhp. dagens sikkerhet og planlagt utbygging, samt tiltak nødvendige for å sikre krav til sikkerhet. For nye planer/tiltak, er det tiltakshaver som er ansvarlig for utredningen. (NVE gjennomfører i samarbeid med kommunene et eget program for utredning av sikkerhet og tiltaksbehov for eksisterende bebyggelse innenfor høyrisikosoner).

9 NVE krav til Reguleringsplaner (2): Utredning for Reguleringsplan omfatter: - Stabilitetsanalyser for løsneområdet. - Vurdering av utløpsområdets utstrekning. - Vurdering av sikring og kostnadsoverslag der krav til sikkerhet ikke er tilstrekkelig. Krav til sikkerhet ɣm 1,4 - eller forbedring inntil 15 % (Uansett konsekvensklasse)

10 10 Krav til sikkerhet mot kvikkleireskred (NVEs retningslinjer) Tiltakskategori Faregradklasse før utbygging Lav Middels Høy K1: Små tiltak uten tilflytting av mennesker. Ingen negativ påvirkning på stabiliteten. Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner Veiledning ved små inngrep i kvikkleiresoner Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: a) Materialfaktor 1,4 eller b) Ikke forverring Vanlig kontroll K2: Tiltak av begrenset omfang uten tilflytting av mennesker. Negativ påvirkning på stabiliteten. Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: a)materialfaktor 1,4 eller b) Ikke forverring Vanlig / Skjerpet kontroll Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: a) Materialfaktor 1,4 eller b) Forbedring Vanlig / Skjerpet kontroll Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: a) Materialfaktor 1,4 eller b) Forbedring Vanlig / Skjerpet kontroll K3: Tiltak som innebærer tilflytting av mennesker. Bygg og anlegg for viktige samfunnsfunksjoner Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: a) Materialfaktor 1,4 eller b) Forbedring Skjerpet kontroll Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: a) Materialfaktor 1,4 eller b) Vesentlig forbedring Skjerpet kontroll Faregradevaluering Stabilitetsanalyse: a) Materialfaktor 1,4 eller b) Vesentlig forbedring Skjerpet kontroll

11 11 SVV Håndbok 016: Krav til sikkerhet Veganlegg vil normalt være plassert i konsekvensklasse CC2 eller CC3 * NS-EN :2004+NA:2008 krever at γ M 1,4 ved totalspenningsanalyser Figur 0. 1 Partialfaktorer for γ M ved effektivspennings- og totalspenningsanalyser.

12 12 NVE krav til %- vis forbedring ved ɣm < 1,4 SVV krav til %- vis forbedring ved ɣm < 1,5 1,6

13 13 SVV Håndbok 016: Illustrasjon av %-vis forbedring og krav til ɣ M. Områdestabilitet kan vurderes sikret ved tiltak som gir nødvendig %-vis forbedring, men for selve stabiliseringstiltaket kreves lokal stabilitet med full sikkerhet.

14 14 KL-sone med utløpsområde. Eksisterende situasjon før plan. Valgt forutsetning: Sikkerhet Fc = 1,05 i naturlig tilstand.

15 15 Reguleringsplan for ny veg: Valgt forutsetning: Rutinemessig grunnundersøkelse avdekker KL (perifert i forhold til vegens planområde ) NVE krever kartlegging av hele sonen og stabilitetsutredning for både løsneområdet og utløpsområdet. Hva gjør SVV? Kartlegger og utreder de hele KL-sonen?

16 16 Tiltak for sikring av ny veg: Vegen ligger i utløpsområde for KL-skred. Sikkerheten mot skred (Fc=1,05) må forbedres. Vanskelig å oppnå ønsket %-vis forbedring 1: Utføres stab.analyser begrenset til areal som påvirkes av vegtiltaket? 2: Vurderes risiko for at vegen kan bli rammet av skred utløst utenfor planområdet?

17 17 NVE krav til %- vis forbedring ved ɣm < 1,4 SVV krav til %- vis forbedring ved ɣm < 1,5 1,6

18 18 Tiltak for sikring av annen utbygging enn veg Eksempel: Reguleringsplan for skole NVE krever full utredning av hele KL-sonen. Samme tiltak som for veg gir tilfredsstillende %-vis forbedring (NVE-krav)

19 19 Reg.plan for ny skole ved eks. veg Valgt forutsetning: Planområdet har ikke tilstrekkelig sikkerhet. Vegen ble bygd uten stabilitetsutredning (før regelverk ble etablert) Vegen har ikke tilstrekkelig sikkerhet dersom den skulle vært bygd i dag i hht. HB-016

20 20 NVE krav til %- vis forbedring ved ɣm < 1,4 SVV krav til %- vis forbedring ved ɣm < 1,5 1,6

21 21 Ny reg.plan: Tiltak for sikring Konsulenten foreslår mindre terrenginngrep, som gir nødvendig stabilitetsforbedring i hht. NVE krav for utbygging av planområdet. Tiltaket ligger utenfor planområdet, som må utvides. Tiltaket berører eks. FV. Tiltaket gir ikke tilstrekkelig sikkerhet for vegen i hht. SVV sine sikkerhetskrav. Hva blir løsningen? FØLG MED I NESTE KAPITTEL! (Noen må snakke sammen )

Like dokumenter

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Bruk av geoteknisk kategori 3 Toril Wiig Göteborg 18. mars 2010 2 Fordeling av ansvar og roller knyttet til sikker arealbruk og sikring mot skred i Norge Den enkelte