Bærekraftige partnerskap mellom skole og folkebibliotek Kristin Skinstad van der Kooij, 2019

Transkript

1 Bærekraftige partnerskap mellom skole og folkebibliotek Kristin Skinstad van der Kooij, 2019

2 Om bibliotekets skatter 00:00 1:12, 13:52 15:47

3 Hvorfor partnerskap mellom skole og folkebibliotek? Hva har skole og folkebibliotek felles og hva kan hver partner bidra med i felles utviklingsarbeid? Hvilken effekt har lystlesing på læring? Hva sier forskningen? Hva kjennetegner bærekraftige partnerskap mellom skole og folkebibliotek? Hva vet vi om betydningen av skolebibliotek? Hvilke tiltak kan ha størst effekt på lystlesing og læring gjennom bruk av skolebibliotek? Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

4 Lesing og utforsking i fag og emneundervisning Utforsking er kjerne-element i alle fag i de nye læreplanene Utforsking fordrer lesing av variert, relevant litteratur i fag og emner! Bruk av gode skolebibliotek og folkebibliotek i utforsking styrker både lesekyndighet og læring i fag Cervetti, G. N., Barber, J., Dorph, R., Pearson, P. D., & Goldschmidt, P. G. (2012). The Impact of an Integrated Approach to Science and Literacy in Elementary School Classrooms. Journal of Research in Science Teaching, 49(5), doi: /tea Kuhlthau, C. C. (2010). Guided Inquiry: School Libraries in the 21st Century. School libraries world wide, 16(1), Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

5 Oversikt 1. Teoretisk bakgrunn og forskningsgrunnlag 1. Tverrprofesjonelt samarbeid 2. New Literacy Studies 2. Betydning av lystlesing og tilgang til bibliotekressurser 3. Eksempler på bærekraftige partnerskap Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

6 1. Partnerskap Likheter og forskjeller lærere/bibliotekarer Likheter og forskjeller mellom læreres og bibliotekarers profesjonskompetanse, mandat, posisjon og historie Ulike syn på literasitet vi henter inspirasjon fra biblioteket til utvikling av lystlesing i skolen Forskjellene er kilder til utvikling, forutsatt at forskjellene bearbeides Definere demokratisk samfunnsmandat og utvikling av leselyst og skolebibliotek som objekt for samarbeidet Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

7 New Literacy Studies (NLS): Alternativ teori om lesing og lesekyndighet Lesing og lesekyndighet er en sosiokulturell praksis Mennesker leser fordi det er meningsfullt! Forskning bygger på NLS i skolen: Gi elever meningsfulle leseopplevelser! = lystlesing Fokus på innhold: interessevekkende kvalitetslitteratur estetisk og innholdsmessig, i ulike sjangere - Biblioteket er en differensiert læringsarena innholdet passer til en mangfoldig befolkning Litteraturformidling! Skolebibliotekar/folkebibliotekar/lærer. Rett bok til rett elev Hvordan skiller dette seg fra «tradisjonell» leseopplæring? Street, B. (2003). What's "new" in New Literacy Studies? Critical approaches to literacy in theory and practice. Current Issues in Comparative Education, 5(2), Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

8 Tverrprofesjonelt partnerskap Partnerskap mellom to profesjoner som deler mandat og har ulike tilnærminger og tradisjoner Kulturformidling Inkludering av hele befolkningen Utvikling av myndige medborgere, som deltar etter ønsker og behov Heterogen befolkning behov for differensiert innhold Dette har folkebiblioteket Bibliotekarer har kompetanse på litteraturformidling Stiller ikke krav til ferdigheter og forutsetninger, ikke vurdering, bruker i fokus Liminal space (Dressmann), lavintensiv læringsarena (Audunson), back-stage (Rafse) Lærere jobber målrettet mot kompetansemål Utvikling gjennom motsetninger

9 Lystlesing som sosiokulturell praksis Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

10 Leseengasjement Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

11 Litterære begivenheter og deling av leseopplevelser Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

12 2. Effekt av lystlesing på læring- hva viser forskningen? Lystlesing øker lese engasjement, leseforståelse og skoleprestasjoner målt med nasjonale prøver blant majoritetsspråklige og flerspråklige elever Dokumentert i USA, Australia, OECD/Norge, Niue, Fiji, Singapore, Sri Lanka, Sør-Afrika (Krashen, 2012, Roe & Taube, 2009, PISA /PIRLS, Elley, 2000, Nordahl, Pihl et al 2017). Lystlesing: Leseren tilegner seg språklig kompetanse og kunnskap indirekte Ordforråd, ortografi, grammatikalsk forståelse, leseforståelse, kulturforståelse, kunnskap fremmer både lesekyndighet og skrivekyndighet (Krashen, 2012) Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

13 Lystlesing og tilgang til bibliotekressurser: Leseengasjement: frivillig lesing på skolen, skolebiblioteket/folkebiblioteket, hjemme, i ferien og fritiden Tilgang til et rikt og variert litteraturutvalg i ulike sjangere skolebibliotek/folkebibliotek Skolebibliotek fremmer leselyst, lese engasjement, læring og skoleprestasjoner blant majoritetsspråklige og flerspråklige elever: (Pihl, Carlsten and van der Kooij, 2017, Lance, 2000, Lonsdale, 2003, Tonne & Pihl, 2012, Montiel-Overall, 2008). Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

14 Kunnskapsstatus om betydning av skolebibliotek for lesing, læring og skoleprestasjoner Kvaliteten på skolebibliotekets samling har betydning for elevenes læring Et rikt utrustet bibliotek fører til mer lesing blant elevene Skoleresultater på nasjonale prøver er høyere jo mer skolene bruker skolebiblioteket Samarbeid mellom lærere og bibliotekarer har signifikant betydning for elevenes læring Frivillig lesing er den beste predikator for leseforståelse, vekst i ordforråd, staving, grammatikalsk kompetanse og skriving Integrasjon av informasjonskompetanse i fagene styrker elevenes kunnskaper i både fag og informasjonskompetanse Skolebibliotek kan gjøre en positiv forskjell når det gjelder elevenes selvtillit, selvstendighet og ansvar for egen læring Lonsdale, M. (2003). Impact of School Libraries on Student Achievement: A review of the Research. Camberwell Victoria: Australian Council for Educational Research. Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

15 Forskning om betydning av skolebibliotek for elevenes læring (utvalg) Lance, K. C., Rodney, M. J., & Hamilton-Pennel, C. (2000). How school librarians help kids achieve standards: The second Colorado study. Lonsdale, M. (2003). Impact of School Libraries on Student Achievement: A review of the Research. Camberwell Victoria: Australian Council for Educational Research. Rafste, E. T. (2001). Et sted å lære eller et sted å være? En case-studie av elevers bruk og opplevelse av skolebiblioteket. Universitetet i Oslo, Oslo. Pihl, J.(2012). Multiplisitet, myndiggjøring, medborgerskap Inkludering gjennom bruk av biblioteket som læringsarena HiOA rapport nr. 6, Oslo. Pihl, J., Van der Kooij, K. S. & Carlsten, T. S. (2017). (Red). Teacher and Librarian Partnerships in Literacy Education in the 21st Century (pp. 1-23). Rotterdam: Sense Publishers. Hjellup, L. (2018). Skolebiblioteket Læring og leseglede i grunnskolen. Cappelen Damm Akademisk: Oslo Montiel-Overall, P. (2008). Teacher and librarian collaboration: A qualitative study. Library & Information Science Research, 30(2), doi: /j.lisr Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

16 Vår forskning om leselyst og bruk av skolebiblioteket Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

17 Bilder av bøker Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

18 Thomas Eris doktorgradsavhandling 2018 Eri, T. (2018). Teacher and Librarian Partnerships in Literacy Education Contradictions, Barriers and Opportunities (PhD), University of Oslo, Oslo. Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

19 Forskning viser Barn og unge som leser mye Vet mer Forstår mer Tenker /reflekterer mer Presterer bedre på nasjonale prøver enn de som leser lite eller ingen ting (Krashen, 2012, Sullivan & Brown, 2015). Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

20 Sterk Korrelasjon mellom leseferdigheter, arbeidsinnsats og matte- og Engelsk resultater Thomas Nordahl Forventning om mestring Sosial kompetanse Arbeidsinnsats/ motivasjon Prestasjo n i matematikk Prestasjo n i engelsk Leseferdigheter Korrelasjonen =.30, betyr rimelig sterk Korrelasjonen =.50, betyr svært sterk Korrelasjon er et statistisk mål på hvor mye to målbare størrelser henger sammen med hverandre. Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

21 Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

22 Kilde: Roe, A., & Taube, K. (2009). Norwegian and Swedish students reading engagement in 2000 and 2006 from a gender perspective. In T. Matti (Ed.), Northern lights on Pisa 2006: differences and similarities in the nordic countries (pp ). København: Nordic Council of Ministers. doi: / en

23 Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

24 Lystlesing, LESE ENGASJEMENT og utjevning av sosiale forskjeller Omfattende frivilling lesing bidrar til utjevning av sosiale forskjeller (PISA 2000, 2006, PIRLS). Skolen (lærere/bibliotekarer) bør stimulere til lystlesing i skoletiden hver dag, på skolebiblioteket hver uke, hjemme og i ferier og fritid Forskningsbasert prioritering av lystlesing Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

25 Sullivan & Brown (2015): Lystlesing påvirker i sterk grad kognitiv utvikling blant unge fra år Lystlesing har sterk betydning for utvikling av elevers ordforråd Lystlesing har også betydning for matematiske ferdigheter Lystlesing påvirker ungdommers kognitive utvikling i ungdomsårene i sterkere grad enn foreldres utdanningsbakgrunn Sullivan, A., & Brown, M. (2015). Reading for pleasure and progress in vocabulary and mathematics. British Educational Research Journal, 41(6), doi:doi: /berj.3180 Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

26 Elley (2002)Flerspråklige elever og lystlesing Flerspråklige barn som blir lest for, og som leser og deler interessant litteratur på skolens undervisningsspråk, tilegner seg signifikant større lese engasjement, bedre leseforståelse og kompetanse i skriving enn kontrollgrupper som fikk tradisjonell undervisning. Disse gode resultatene er uavhengige av elevens morsmål og alder. Dette er dokumentert i bokbad programmer i Niue, Fiji, Singapor, Sri Lanka, Sør-Afrika, Solomon Islands og flere andre land. Elley, W. B. (2000). The Potential of Book Floods for Raising Literacy Levels. International Review of Education, 46(3-4), Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

27 3. Eksempler på bærekraftige partnerskap Varige Omfatter planlegging, utføring, evaluering, videreutvikling, endret praksis, profesjonell utvikling: ny kunnskap hos begge parter Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

28 Multiplisitet prosjektet om lystlesing og skolebibliotek Lærere og bibliotekarer bestemte i fellesskap arbeid med leselyst og skolebibliotek Lese frivillig valgt bok 15 minutter på skolen hver dag «Bokbad» bade i bøker i klasseromsbibliotek, skolebibliotek, folkebibliotek lærere/bibliotekarer samarbeidet Bibliotektime på skolebiblioteket hver uke bokprat/formidling Litteraturbasert undervisning i norskfaget hva betyr det? Litteraturbasert undervisning i emner: Skjønnlitteratur, faglitteratur og skolebibliotek integrert i tema undervisning på trinnet i 6 ukers prosjekter - Se planene i vedlegg til rapporten Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

29 Litteraturbasert undervisning og praksis skjønnlitteratur og faglitteratur i fag og emner Eventyr og fortellinger Høytlesing Parlesing PCarbeid Leseprosjekt i gruppe Filmer Leselogg Lytting til bok-cd-er Tema Skjønnlitteratu r Valg av bok og lesing Gjenfortelling Forfatterbesøk Egne dramatiseringer Bilder sakpros a Bibliotek, bokprat og lån Teaterbesøk Skriving og lesing av vers og dikt Skriving på wiki Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

30 Resultater ved skoler med flerspråklige barn etter to år i Multiplisitet-prosjektet Leseengasjement/ kultur for lesing: 92 prosent liker å lese og leser fordi de har lyst 90 prosent leser hver dag eller flere ganger i uken 76 prosent leser 30 minutter eller lengre hver dag 60 prosent leser i ferien Ca. 90 prosent bruker skolebiblioteket, filialen og Drammensbiblioteket for å lese bøker Elevenes leseengasjement uavhengig av kjønn, språklig og kulturell bakgrunn og hvilken skole de går på Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

31 Resultat Multiplisitet-prosjektet: opprusting og bruk av skolebiblioteket Rektor ansatte skolebibliotekar i 100 prosent stilling Pusset opp, malte og opprustet skolebiblioteket med nye møbler etc. Skolebiblioteket åpent i hele skoletiden Planene for skolebiblioteket og på trinnet koordineres Ressurser/bevilgning: Boksamlingen økes årlig for å imøtekomme elevenes store etterspørsel etter litteratur Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

32 Book flood prosjekt (Listiga räven) Startet i førskolegruppe med presentasjon av skjønnlitteratur for barn som første introduksjon til leseopplæringen, ikke lesebøker Folkebibliotekar jobbet sammen med lærerne i klasserommet og på biblioteket Meningsskaping i fokus, ikke avkoding Lystlesing Bader i bøker, mye å velge i Skjønnlitteratur er vesentlig: ikke bare avkoding, men også trekke mening ut av teksten og bruk av tekst, kommunikasjon Lav sosioøkonomisk status, over gjennomsnittlig leseferdigheter

33 Nettverk av skole- og folkebibliotek 1 folkebibliotekfilial (sambruk med ungdomsskolebibliotek), 5 skolebibliotek, 2 førskolebibliotek Team: 4 bibliotekarer, 1 bibliotekassistent, 1 skolebibliotekar fast på 1 skole 1 bibliotekar jobber bare på folkebiblioteket, de 3 andre deler tiden mellom folkebiblioteket, skole- og førskolebibliotekene. Lærere har hovedansvar for skolebibliotekene En enhet: ressurser og bemanning. Pooling av ressurser Kontinuerlig utvikling av samarbeidet hindrer isolasjon av lærerbibliotekarene

34 Spangereid skole og Lindesnes kommune: Innovasjonsprosessen 2007: Vi skal bli best i landet i lesing Initiering /12: - Kultur - Struktur - Ledelse Implementering 2011/12-: Lesing på timeplanen Institusjonalisering Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september 2019 Takk til Hjellup for bruk av lysbilde 34

35 Planer kommunalt trinn Lokalt: Lesing er tydelig Lesestimule ring Lese for å lære Leseundervi sning Begynnerop plæring Skolebibliotek er tydelig Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september Takk til Hjellup for bruk av lysbilde

36 Utdrag fra kommunal leseplan Tiltak Elevene i Lindesnesskolen: 1. har ei LESEØKT hver dag på SKOLEN i ei bok som eleven har valgt selv 2. har ei LESEØKT hver dag HJEMME i ei bok som eleven har valgt selv 3. blir lest høyt for i fag-/skjønnlitteratur som passer for aldersgruppa. 4. deltar på leseprosjekt hvert skoleår. 5. lager og fremfører BOKPRESENTASJONER muntlig, skriftlig og digitalt. 6. har et skolebibliotek som stimulerer og aktiviserer deres lesing gjennom fristende, ny og aktuell litteratur. Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september Takk til Hjellup for bruk av lysbilde

37 Lystlesing og reduksjon av spesialundervisning Spangereid skole (158 elever): Pr : Ingen elever har spesialundervisning Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

38 Partnerskap Bestemme felles mål for samarbeid lærere og bibliotekarer/skole og bibliotek) Eks.: lystlesing, litteraturbasert undervisning, skolebibliotek Felles planer for prioriteringen på kommunalt nivå og skolenivå Partnerskap = Avtalt samarbeid lærere/bibliotekarer Koordinere planer lærere og skolebibliotekarer Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

39 LESING I SYSTEM Fra forskning og Planer til praksis: Kultur Struktur Ledelse Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september Takk til Hjellup for bruk av lysbilde

40 TING TAR TID Å utvikle leselyst, samarbeid og partnerskap lærere/bibliotekarer tar tid Skoleledelsen og lærerne har et hovedansvar for å invitere skolebibliotekarene til samarbeid! - i ledergruppa og på trinnet/klassenivå Kortsiktig horisont for samarbeidet Langsiktig horisont for samarbeidet Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

41 Hvilke tiltak kan ha størst effekt på lystlesing og læring gjennom bruk av skolebibliotek? Prioritering av lystlesing og skolebibliotek i kommunen, på skolenivå, på trinnet og klassenivå Integrering av skolebiblioteket i arbeidet med lystlesing og litteraturbasert undervisning, utforsking/læring i fag og emne undervisning Utbygging/prioritering av skolebiblioteket som læringsarena Samarbeid og partnerskap mellom lærere og bibliotekarer Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

42 Suksesskriterier i leselystprosjekter og partnerskap Gjensidig respekt for og bruk av hverandres kompetanse (lærere/bibliotekarer) Felles planlegging/planer, felles implementering (herunder arbeidsdeling), felles evaluering, felles diskusjon om motsigelser og tiltak (lærere og bibliotekarer). Integrere skolebiblioteket i lesing og læring Ledelsens ansvar: forankre målsetting og plan i skolens ledelse, på trinnet og i skolebibliotekets planer Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

43 Feil som bør unngås Lystlesing skal være frivillig, ikke kontrolleres og evalueres! Bruk bibliotekarenes kompetanse på skolebiblioteket og i klasserommet! Det styrker det pedagogiske arbeidet. Bokprat på skolebiblioteket skolebibliotekarens ansvar. Bevar bibliotekets sjel! Utvikle skolebiblioteket som alternativ læringsarena. Bruk av skolebiblioteket for elevenes interesser og behov. Skolebibliotek bør ikke gjøres til en forlengelse av klasserommet. Da mister det sin magi og verdi for elevene. Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

44 Sammenfatning Lystlesing er nøkkel til leseforståelse, læring, medborgerskap, livslang læring og sosial utjevning Mangfoldig litteratur til mangfoldige elever! Et nytt begrep om tilpasset undervisning: innholdet er differensiert (litteratur) /skolebiblioteket Lystlesing, bokbad, litteraturbasert undervisning inkluderer alle motvirker segregert undervisning og spesialundervisning Lystlesing utvikler lesere for livet, øvelse i å bruke bibliotek forbereder til høgere utdanning og kan gi bibliotekbrukere for livet Partnerskap sikrer profesjonalitet og er nødvendig! Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

45 Hvordan komme i gang? Utgangspunkt i sosiokulturell (NLS) forskning om lystlesing, flerspråklig lesekyndighet og skolebibliotek Foreslå for rektor/kollegaer å lese boka Skolebiblioteket (Hjellup, red). (utvalgte kapitler?), eventuelt Multiplisitet, myndiggjøring, medborgerskap Inkludering gjennom bruk av biblioteket som læringsarena (Pihl, 2011). Reise en diskusjon med ledelsen og i hele personalet /eventuelt på klassetrinnet om lystlesing og skolebibliotek Lage felles planer for prioritering og samarbeid om lystlesing og skolebibliotek Lærerne og skolebibliotekarene skal «eie» samarbeidet Forskningsbasert skoleutvikling om lystlesing, litteraturbasert undervisning og utforsking Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

46 10 nøkler for å skape leseglede og lesekultur 1. Dropp alt og les 2. Finn rett bok til rett tid 3. Tilby ny og aktuell litteratur 4. Bad i bøker 5. Frist & smitt med litteraturformidling 6. Vis interesse og gi oppmerksomhet 7. Les selv 8. Vær raus og positiv 9. Skaff deg samarbeidspartnere 10.Ha et ekstra fokus på guttene Hva er nytt? Hva må vi ha? Hva leser du for tiden? Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september 2019 Takk til Hjellup for bruk av lysbilde 46

47 Ordfører Kollektivt Oppvekstsjef Skolebibliotekar Kommunestyret Folkebibliotekar Fagarbeidere Lærere Foreldre Elever SFO Rektor PPT Vaktmester Barnehager Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september 2019 Takk til Hjellup for bruk av lysbilde It takes a village to raise a child Afrikansk ordtak 47

48 Ny forskning ny praksis! FORSKNINGSBASERT PRIORITERING AV LYSTLESING, SKOLEBIBLIOTEK OG LITTERATURBASERT UNDERVISNING ER MULIG INNENFOR SKOLENS RAMMER! Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

49 Kristin Skinstad van der Kooij i samarbeid med Joron Pihl, Stavanger september

50 Referanser Pihl, Joron;Carlsten, Tone Cecilie;Kooij, Kristin Skinstad van der (2017). Why Teacher and Librarian Partnerships in Literacy Education in the 21st Century?. Pihl, Joron Kooij, Kristin Skinstad van der Carlsten, Tone Cecilie (Red.), Teacher and Librarian Partnerships in Literacy Education in the 21st Century. Kapittel 1. s Sense Publishers. Pihl, Joron;Kooij, Kristin Skinstad van der;carlsten, Tone Cecilie (2017). Teacher and Librarian Partnerships in Literacy Education in the 21st Century. ISBN: s. Sense Publishers. Pihl, Joron;Kooij, Kristin Skinstad van der (2016). Desire and becoming - Multilingual Pupils' Reading Experiences. Rothbauer, Paulette Skjerdingstad, Kjell Ivar McKechnie, Lynne (E.F.) Oterholm, Knut (Red.), Plotting the reading experience. Theory/practice/politics. 19. s Wilfrid Laurier University Press. Kooij, Kristin Skinstad van der;pihl, Joron (2012). Læring i heterogene klasser - nivådeling eller integrerte læringsfellesskap?. Båtnes, Per Inge Egden, Sissel (Red.), Flerkulturell forståelse i praksis. Kapittel 12. s Gyldendal Akademisk. Kooij, Kristin Skinstad van der;pihl, Joron (2009). Voices from the field: negotiating literacy education in a multicultural setting. Holmarsdottir, Halla Bjørk O'Dowd, Mina (Red.), Nordic Voices: Teaching and Researching Comparativeand International Education in the Nordic Countries. Kapittel 10. s Sense Publishers. Pihl, Joron;Kooij, Kristin Skinstad van der (2017). Leseglede og partnerskap med bibliotekarer. Utdanningsforskning. Pihl, Joron;Kooij, Kristin Skinstad van der (2017). Etterlyser mer bruk av skolebibliotekene i undervisningen. Forskning.no. Pihl, Joron;Kooij, Kristin Skinstad van der (2017). Leseglede og partnerskap med bibliotekarer. Pihl, Joron;Carlsten, Tone Cecilie;Kooij, Kristin Skinstad van der (2017). Skolebibliotek = leseglede. Pihl, Joron;Kooij, Kristin Skinstad van der (2017). Skolebibliotek - behov for nye partnerskap. Bok og bibliotek. Pihl, Joron;Carlsten, Tone Cecilie;Kooij, Kristin Skinstad van der (2017). Skolebibliotek = leseglede. Vil vi at barna skal bli glade i å lese? Gi dem et skikkelig skolebibliotek. Bibliotekaren (Oslo). Hjellup, L. H., Håland, A., Pihl, J. og Svingen, A. (2018). Skolebiblioteket. Læring og leseglede i grunnskolen. Cappelen Damm Akademisk