LESING ER ALL KUNNSKAPENS MOR

Transkript

1 LESING ER ALL KUNNSKAPENS MOR BØMLO,

2 Line Hansen Hjellup Spangereid skole 40 % Kompetansesenter Sør 60 % LÆRER & SKOLEBIBLIOTEKAR - 6 timer på skolebiblioteket - Skrivekurs PED. VEILEDER I LESING - Leseplanarbeid - Lesing i alle fag; lese- og læringsstrategier - Skolebibliotek - Begynneropplæring i lesing

3 SPANGEREID SKOLE Satser på lesing! og prioriterer lesing i alle ledd. Setter skolens lesing i system! Arbeider kollektivt! Finner løsninger! Tenker utvikling! KULTUR STRUKTUR LEDELSE

4 LESEPRISEN 2015

5 HVORFOR SATSE PÅ LESING? OECD: Lesekompetanse = En persons evne til å forstå, bruke og reflektere over skrevne tekster, for å oppnå sine mål, for å utvikle sin kunnskap og sitt potensial og for å delta i samfunnet.

6 Tidlig innsats gir mindre frafall! Utdrag: Grunnskolen I barneskolen har man som mål å fremme grunnleggende kognitive ferdigheter (for eksempel lesing eller regning) og affektive faktorer (som motivasjon og holdninger). Det er særlig tiltak for å bedre leseferdigheter og -motivasjon som bør stå sentralt, også ut over den første leseopplæringen og på tvers av fagene, sier Wollscheid. Et hovedfunn er at tiltak mot frafall handler om tidlig innsats, både i tidlige opplæringsfaser og når et problem dukker opp, særlig ved overganger i utdanningsløpet. Tidlig innsats i førskole- og barneskolealder omfatter styrking av språk-, leseferdigheter og andre ferdigheter som er grunnlag for senere læring.

7 Andre sentrale forskningsfunn: NP og grunnskolepoeng (GSP): GSP og fullføring av videregående skole: Motivasjon og leselyst: Høytlesing:

8 Påstand: Lesing utjevner sosiale forskjeller Funn fra PISA viser: at elever som kommer fra hjem uten bøker ligger langt under elever som kommer fra hjem med bøker når det gjelder lesing. at elever som kommer fra hjem uten bøker, MEN som leser 30 minutter hver dag i selvvalgt bok, leser bedre enn elever som kommer fra hjem med bøker, men som IKKE leser på fritiden!

9 Helse i hvert ord Hvis du leser dårlig, er det mer sannsynlig at du opplever å ha dårlig helse, enn hvis du leser bra. Leseferdighet er viktig for å kunne ta vare på helsa. sammenheng mellom leseferdigheter og helse Sammenliknet med kjønn, alder, utdanning og inntekt, er leseferdighet den variabelen som har sterkest sammenheng med opplevd helse. KILDE:

10 Hvordan omsette disse funnene til endret praksis? Overgang bhg./skole Tidlig innsats i førskole- og barneskolealder omfatter styrking av språk-, leseferdigheter og andre ferdigheter som er grunnlag for senere læring. Tidlig innsats når et problem dukker opp; organisering og faste TPO-tiltak Lesemotivasjon leseglede Lesing HVER dag; på skolen og hjemme

11 KULTUR Leseglede - alle leser Bokpresentasjoner i Kantina Bibliotekassistenter Skolebibliotek Lesing 30 minutter hver dag; skolen og hjemme Lesekurs Leseprosjekt høst+vår STRUKTUR Sterkt fokus på begynneropplæringen Leseplan; lesing hver dag på skolen og hjemme Fast struktur på bibliotektimen Systematisk kartlegging og oppfølging Lesekurs Tiltaksapparat LEDELSE Prioriterer pedagogikk Setter lesing på dagsorden Prioriterer skolebibliotek Klar prioritering i bruk av ressurser Krav og forventninger til alle

12 KULTUR STRUKTUR LEDELSE

13 LESEGLEDE

14 HELHETLIG LESEOPPLÆRING PRIORITERINGER Lesemetoder Lærerressurser Organisering Materiell Samarbeidspartnere LK06 FOKUSOMRÅDER Høytlesing Språkleker Veiledet lesing Lyd- og bokstavinnlæring (automatisering) Å skrive seg til lesing/ Veiledet skriving Bibliotek Stillelesing/fritidslesing/ egenlesing

15 Lesemetoder Alle elever skal ha tilpasset leseopplæring En bred og fleksibel leseopplæring Syntetisk lesemetode Veiledet lesing Analytisk lesemetode Ja, takk!

16 Lærerressurser TIDLIG INNSATS! trinn trinn SKOLEN trinn

17 1. trinn: 26 elever Ressurser: 8 timer med 3 pedagoger I klasserommet: 13 elever + 1 lærer Leseopplæring/stasjons -undervisning: 13 elever + 2 lærere 4 timer med 2 pedagoger I klasserommet: 13 elever + 1 lærer Leseopplæring: 13 elever + 1 lærer 12 timer med 1 pedagog og 1 assistent - deles i to grupper når de har undervisning på biblioteket

18 mandag tirsdag onsdag torsdag fredag 1 ped. + 1 ass. 3 pedagoger 2 pedagoger 3 pedagoger 1 ped. + 1 ass. 1 ped. + 1 ass. 3 pedagoger 2 pedagoger 3 pedagoger 1 ped. + 1 ass. 1 ped. + 1 ass. 3 pedagoger 2 pedagoger 3 pedagoger 1 ped. + 1 ass. 1 ped. + 1 ass. 3 pedagoger 2 pedagoger 3 pedagoger 1 ped. + 1 ass. 1 ped. + 1 ass. 1 ped. + 1 ass. 1 ped. + 1 ass. 1 ped. + 1 ass. Gult = Helhetlig leseopplæring

19 Organisering Norsktimer Leseopplæring 7 Fokusområder Når må vi ha: Halv klasse? Små grupper? Individuell? FOKUSOMRÅDER: 1. Høytlesing 2. Språkleker 3. Veiledet lesing 4. Lyd- og bokstavinnlæring (automatisering) 5. Å skrive seg til lesing/ Veiledet skriving 6. Bibliotek 7. Stillelesing/fritidslesing/egenlesing

20 Stasjonsundervisning Antall elevgrupper: 4 Antall stasjoner: 5 Lærerstasjon Veiledet lesing Eget rom... Stasjonsundervisning Tid på stasjon: minutter. I starten av skoleåret, når rutiner og struktur skal øves inn, starter vi med cirka 11 minutter på hver stasjon. Ubetjent stasjon Stillelesing i stasjonsbiblioteket Ubetjent stasjon Bygg og lek; lego, duplo, kjøkken, treklosser, Etter hvert økes tiden. Målet i løpet av året er 15 minutter på hver stasjon. Lærerstasjon Lyd- og bokstavinnlæring og språkleker Ubetjent stasjon Leseog skriveppgaver; Ipad, puslespill, data, skrive bokstaver,

21 Antall elevgrupper: 4 Antall stasjoner: 5 Èn stasjon mer enn antall elevgruppe Når lærer er ledig på stasjon.

22 Samarbeids- partnere hjem skole SFO barnehage bibliotek

23

24 Årshjul overgang barnehage - skole

25 Arbeid i barnehagen

26 Inkluderer formelt samarbeid med : - Hjemmet - Biblioteket - SFO

27 Veien til en helhetlig leseopplæring 7 fokusområder

28

29 LK06 Formålet i norskfaget utvikle elevenes språkkompetanse ut fra de evner og forutsetninger den enkelte har. Muntlige ferdigheter, lese- og skrivekompetanse er både et mål i seg selv og et nødvendig grunnlag for læring og forståelse i alle fag på alle trinn. Faget skal motivere til lese- og skrivelyst og bidra til å utvikle gode læringsstrategier. lære å orientere seg i mangfoldet av tekster, og faget skal gi rom for både opplevelse og refleksjon. I løpet av opplæringen skal de lese skjønnlitteratur og sakprosa, utvikle evnen til kritisk tenkning og få perspektiv på teksthistorien. gjennom muntlig og skriftlig kommunikasjon kan de sette ord på egne tanker og stå fram med meninger og vurderinger. De skal selv produsere ulike typer tekster med hensiktsmessige verktøy, og tilpasse språk og form til ulike formål, mottakere og medier.

30 LK06 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget Muntlige ferdigheter: Utviklingen av muntlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med ulike muntlige sjangere og strategier i stadig mer komplekse lytte- og talesituasjoner. Det innebærer å tilegne seg fagkunnskap ved å lytte aktivt og å forstå og å bruke det muntlige språket stadig mer nyansert og presist i samtale om norskfaglige emner, problemstillinger og tekster av økende omfang og kompleksitet.

31 LK06 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget Skriftlige ferdigheter: Å skrive i norskfaget er også en måte å utvikle og strukturere tanker på og en metode for å lære. Norskfaget har et særlig ansvar for å utvikle elevenes evne til å planlegge, utforme og bearbeide stadig mer komplekse tekster som er tilpasset formål og mottaker. Utviklingen av skriftlige ferdigheter i norskfaget forutsetter systematisk arbeid med formelle skriveferdigheter, tekstkunnskap og ulike skrivestrategier. Det innebærer å kunne uttrykke seg med stadig større språklig sikkerhet på både hovedmål og sidemål.

32 LK06 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget Leseferdigheter: Å kunne lese i norsk er å skape mening fra tekster fra nåtid og fortid i et bredt utvalg sjangere. Det innebærer å engasjere seg i tekster og få innsikt i andre menneskers tanker, opplevelser og skaperkraft. Det innebærer videre å kunne finne informasjon og forstå resonnementer og framstillinger i ulike typer tekster på skjerm og papir, og å kunne forholde seg kritisk og selvstendig til de leste tekstene. Utviklingen av leseferdigheter i norskfaget forutsetter at elevene leser ofte og mye, og at de arbeider systematisk med lesestrategier som er tilpasset formålet med lesingen, og med ulike typer tekster i faget. Utviklingen går fra grunnleggende avkoding og forståelse av enkle tekster til å kunne forstå, tolke, reflektere over og vurdere stadig mer komplekse tekster i ulike sjangere

33 LK06 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget Regneferdigheter: Å kunne regne i norsk er å tolke og forstå informasjon i tekster som inneholder tall, størrelser eller geometriske figurer. Det vil si å kunne vurdere, reflektere over og kommunisere om sammensatte tekster som inneholder grafiske framstillinger, tabeller og statistikk. Utviklingen i regneferdigheter i norskfaget innebærer å skape helhetlig mening i stadig mer krevende tekster der ulike uttrykksformer må ses i sammenheng.

34 LK06 Grunnleggende ferdigheter i norskfaget Digitale ferdigheter: Digitale ferdigheter i norsk er å bruke digitale verktøy, medier og ressurser for å innhente og behandle informasjon, skape og redigere ulike typer tekster og kommunisere med andre. I denne sammenhengen er det viktig å kunne vurdere og bruke kilder på en bevisst måte. Utviklingen av digitale ferdigheter er en del av lese- og skriveopplæringen i norskfaget, og innebærer å finne, bruke og etter hvert vurdere og referere til digitale kilder i skriftlige og muntlige tekster, og selv produsere stadig mer komplekse tekster. Videre innebærer det å utvikle kunnskap om opphavsrett og personvern, og ha en kritisk og selvstendig holdning til ulike typer digitale kilder.

35 FOKUSOMRÅDER I LESEOPPLÆRINGEN 1. Høytlesing 2. Språkleker 3. Veiledet lesing 4. Lyd- og bokstavinnlæring (automatisering) 5. Å skrive seg til lesing/ Veiledet skriving 6. Bibliotek 7. Stillelesing/fritidslesing/egenlesing Evaluering og refleksjon

36 FOKUSOMRÅDE: Høytlesing Språkleker MATERIELL: Lesefristelser fra skolebiblioteket Språkleker; Frost/Lønnegaard Andre tilsvarende Veiledet lesing Leseuniverset 1-11 Andre nivåinndelte småbøker Lyd- og bokstavinnlæring Å skrive seg til lesing Bibliotek Egenlesing Jeg vil lære å lese; Topstad Bokstavbok (Zeppelin eller tilsvarende) Skrivebok med hard perm l/u.l Lesefristelser fra skolebiblioteket Lesefristelser fra skolebiblioteket

37 Skoleutvikling i region Sør - begynneropplæring i lesing og skriving Ståsted 2013: Ulik praksis mellom skolene Ulik praksis innad i hver enkelt skole 5 kommuner 10 barneskoler

38 Skoleutvikling i region Sør - begynneropplæring i lesing og skriving Hva har vi gjort? Møte med skoleeiere og skoleledere (mars 2014) - ståsted - faglig informasjon om Helhetlig leseopplæring - vil dere være med i lærende nettverk? Lærende nettverk for alle skolene pulje 1; 1.-2.trinn + læringslos (mai mai 2015). Dialogkonferansemodell. 6 samlinger. Observasjon og veiledning på hver skole (2014/15) Lærende nettverk for alle skolene pulje 2; nye lærere på trinn + læringslos (juni 2015-mai 2016). Dialogkonferansemodell. 6 samlinger. Observasjon og veiledning på hver skole (2015/16)

39 Skoleutvikling i region Sør - begynneropplæring i lesing og skriving Ståsted 2015: Mer lik praksis mellom skolene Mer lik praksis innad i hver skole Vi snakker samme fagspråk Vi deler erfaringer og undervisningstips med hverandre Vi er en del av et fagmiljø Vi er mer oppdaterte og interesserte På god vei!

40 FOKUSOMRÅDER I LESEOPPLÆRINGEN 1. Høytlesing 2. Språkleker 3. Veiledet lesing 4. Lyd- og bokstavinnlæring (automatisering) 5. Å skrive seg til lesing/ Veiledet skriving 6. Bibliotek 7. Stillelesing/fritidslesing/egenlesing Evaluering og refleksjon

41 1. Høytlesing Mål: eleven liker å bli lest for Hver dag på skolen og hjemme!

42 Forskning på høytlesing Tre goder: 1. Språkutvikling; ordforråd og formuleringsevne 2. Kognitiv utvikling; fokusere, konsentrasjon, refleksjon, abstrakt tankegang, empati og innlevelse i andre menneskers verden 3. Mental utvikling; tilknytningen mellom barnet og den høytlesende forelder styrker barnets mentale helse Mål for bedre folkehelse i Skottland 90 % av barna skal leses høyt for daglig i hjemmet Kilde:

43 2. Språkleker Mål: eleven er LESEKLAR LESETRAPPA lytte fonemer framlyd stavelser SKOLE ord & setninger rime BARNEHAGE

44 3. Veiledet lesing Mål: eleven utvikler sin evne til å bruke LESESTRATEGIER Læreren veileder små lesegrupper igjennom lesefasene før, under og etter i nivåtilpassede bøker

45 VEILEDET LESING

46 4. Lyd- og bokstavinnlæring Mål: (automatisering) - eleven kan sette lyder sammen til ord - eleven har en automatisert lyd- og bokstavkunnskap

47 Innlæringsprogresjon: Èn ny lyd i uka? To? Hver dag? Innføringsrekkefølge: ISROLAFEMUBVNGÅTHKYPØDJÆCWXZQ (Ivar Topstad) Både store og små bokstaver Bokstav-/ordkonvolutt + lesekino/lesehjul til hjemmeøving. Materiell: - Jeg vil lære å lese (sol, måne, hane, ugle); Ivar Topstad - Zeppelin (bokstavbok) Organisert som en lærerstyrt stasjon i stasjonsundervisning to ganger i uka

48 5. Å skrive seg til lesing/ Veiledet skriving Mål: - eleven liker å skape tekst - eleven blir en bedre leser gjennom å skrive Læreren motiverer, inspirerer, veileder og støtter både før og underveis i skriveøktene. Etter skriveøkten vurderes og presenteres tekstene av og for hverandre.

49 Tekstskaping hver uke, gjerne ut fra fastsatt tema som; meg selv, venner, familien min, dyr, brev til julenissen, eventyr, ønskeliste, eller medskriving av høytlesingsbøker Egen skrivebok med plass til illustrasjoner. Hard perm. Lage opplegg ut fra skrivefasene før, under, etter. Individuell veiledning ifht innhold, bokstav/lyd, skriftforming, Husk: fokus på tekstskaping og skriveglede framfor det formelle. Tilpasset opplæring.

50 August 1. klasse April 1. klasse Januar 1. klasse

51 6. Bibliotek Mål: - eleven har lyst til å lese selv - eleven bidrar med leseglede til skolens lesekultur Motto: Rett bok til rett elev til rett tid!

52 Bibliotekbesøk hver uke. Finne rett bok til rett elev, samarbeid med skolebibliotekaren. Lån av bøker til hjemmelesing (minst 15 min hver dag) og skolelesing (minst 15 min hver dag) God struktur på bibliotekbesøket.

53 7.Stillelesing/fritidslesing/ Mål: egenlesing - eleven leser mye fordi han har lyst - eleven leser mye fordi han vet at øvelse gjør mester Der det formidles bøker leses det! Positiv oppmerksomhet på lesing gir økt lesing! Når både skole og hjem motiverer, støtter og veileder eleven til å lese hver dag gjør han det.

54 Egenlesing (stillelesing) på skolen hver dag, minst 15 minutter. Fritidslesing hjemme hver dag (gjerne høytlesing sammen med en voksen), minst 15 minutter. Loggføres i leseskjema. NB! Smitte leseglede, presentere bøker, omgi seg med bøker, positiv oppmerksomhet, bruke biblioteket

55 3. Veiledet lesing Mål: eleven utvikler sin evne til å bruke LESESTRATEGIER Læreren veileder små lesegrupper igjennom lesefasene før, under og etter i nivåtilpassede bøker

56 Hensikt og mål Eleven utvikler sin evne til å bruke LESESTRATEGIER lese med forståelse! lese kritisk! Veiledet lesing er et helhetlig leseprogram hvor lytte snakke lese skrive er likeverdige komponenter

57 Organisering lærerstyrt stasjon i stasjonsundervisning 3-5 elever i homogene grupper 2 ganger i uka med minst èn skoledag i mellom Tips: for EKSTRA lesetrening Velgebok

58 Leseprogram og lesestrategier i veiledet lesing

59

60 Samarbeid med hjemmet Foreldremøte høsten før skolestart - informasjon om veiledet lesing og foreldrenes rolle Foreldremøte våren før skolestart - informasjon om veiledet lesing og foreldrenes rolle Foreldremøte ved skolestart og midtveis i første klasse - informasjon om veiledet lesing og foreldrenes rolle GOD informasjon gir trygghet! Infoskriv Modellering Materiell Film Omvisning

61 Kontinuerlig informasjon; LESEINFO Positiv vinkling av foreldrenes oppfølging Informasjon om fokusområdene Lesetips Kontinuerlig oppfølging; LESESKJEMA Foreldre noterer og signerer daglig leselekse og fritidslesing Lærer signerer ukentlig Tips: gule lapper til ekstra informasjon, individuell oppfølging og ros

62

63 Materiell System 1 System 2 Veiledet lesing - flere eksemplarer av samme tittel - inndelt i nivå brukes dag 1-3 Velgebok/ekstrabok - ulike titler - inndelt i nivå brukes dag 3-4 (leveres dag 1)

64

65 Leseprosessen Målet for veiledet lesing er å utvikle elevenes ferdigheter i å bruke lesestrategier selvstendig, slik at elevene klarer å møte og lese nye tekster og respondere på dem kritisk Det legges stor vekt på innholdsforståelse, begrepslæring og aktiv muntlig deltakelse Leseprosessen deler vi inn i tre faser; før lesing, under lesing og etter lesing Dag 1: før lesing + under lesing Dag 3: under lesing + etter lesing

66 Før lesing Planlegge og klargjøre for lesing av ny tekst Hente fram elevens bakgrunnskunnskaper Hva kan eleven fra før? Innhold og form Bygge ny kunnskap på eksisterende! Fylle ryggsekken Få oversikt og bli kjent i boka; tekst og illustrasjon Lære nye ord og begreper

67 Under lesing Variere lesemåte Hovedfokus: tekstens innhold - lese for å forstå! Bokas framside; illustrasjon og tittel Sammenheng mellom illustrasjon og løpende tekst Nye ord og begreper Stille gode spørsmål for å få frem elevens refleksjon; hvem, hva, hvor, hvorfor, når,..? Tekstens form Avkoding Leseflyt

68 Etter lesing Hva har du lest og lært? Hva har du lest og opplevd? Arbeidsinnsats og fremgang

69 Evaluering og refleksjon rundt fokusområdene Prioriterer vi de riktige fokusområdene? Har vi nok kompetanse på de ulike fokusområdene? Tar vi de riktige valgene innenfor fokusområdene? Har det kommet ny forskning vi må ta hensyn til? Blir alle elevene våre gode lesere? hvert skoleår!