Multiplisitet, myndiggjøring, medborgerskap

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Multiplisitet, myndiggjøring, medborgerskap"

Transkript

1 Sluttrapport Multiplisitet, myndiggjøring, medborgerskap Inkludering gjennom bruk av biblioteket som læringsarena Joron Pihl Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Desember/2011

2 INNHOLD SAMMMENDRAG INNLEDNING PROSJEKTPERIODEN PROSJEKTLEDELSE PROSJEKTORGANISERING RAMMEVILKÅR Økonomi Menneskelige ressurser TEORETISKE FORUTSETNINGER DESIGN EN INTERVENSJONSSTUDIE BEARBEIDING AV MOTSIGELSER KILDE TIL ENDRINGER PROFESJONELL AUTONOMI PEDAGOGISKE METODER I LITTERATURBASERT UNDERVISNING TVERRPROFESJONELT SAMARBEID OG EKSPANSIV LÆRING Felles pedagogisk planlegging av litteraturbasert undervisning Forankring og integrering av skolebiblioteket som læringsarena Samarbeid om kildekritikk, informasjonskompetanse og digital publisering Samarbeid om bruk av folkebiblioteket i undervisningen Læringsmodell for Drammensbiblioteket SKOLEBIBLIOTEKET SOM LÆRINGSARENA Skolebiblioteket ved Askeladden skole Utvikling av skolebiblioteket ved Trollskogen skole LÆRINGSUTBYTTE Leseengasjement Litterasitet og livslang læring Bruk av lokalsamfunnets ressurser og tilknytning til lokalsamfunnet FORHOLDET TIL UTDANNINGSPOLITISKE MYNDIGHETER FORANKRING OG VIDEREUTVIKLING BETYDNINGEN AV LEDELSE FOR TVERRPROFESJONELT SAMARBEID ØKONOMI AVSLUTNING

3 PUBLIKASJONER INNENFOR MULTIPLISITET-PROSJEKTET Publikasjoner pr Publikasjoner fra Publiserte/ planlagte/under utgivelse LITTERATUR LISTE OVER VEDLEGG

4 SAMMMENDRAG 1. INNLEDNING Rapportens målsetting er å gi en framstilling av forsknings- og utviklingsprosjektet Multiplisitet, myndiggjøring, medborgerskap Inkludering gjennom bruk av biblioteket som læringsarena ( ), heretter kalt Multiplisitet-prosjektet. Rapporten inneholder også sentrale funn fra prosjektet og anbefalinger for videre forskning og politiske tiltak. Hovedmål for Multiplisitet-prosjektet har vært å bidra til forskningsbasert skoleutvikling knyttet til det pedagogiske arbeidet med litterasitet, med særlig fokus på det pedagogiske arbeidet med lesing. Arbeidet med lesing ble konkretisert gjennom litteraturbasert undervisning og bruk av biblioteket som læringsarena. Lærere, bibliotekarer og forskere samarbeidet om dette arbeidet. 2. TEORI OG METODE Multiplisitet-prosjektet var teoretisk forankret i «New Literacy Studies» og kulturhistorisk aktivitetsteori. Metodisk var dette et forsknings- og utviklingsprosjekt og en intervensjonsstudie. Prosjektet var initiert av forskere. Samarbeidet mellom lærere, rektorer, bibliotekarer og forskere ble utviklet som en kollektiv læringsprosess knyttet til arbeid med teoretiske begreper. Samarbeid om implementering av et felles objekt for samarbeidet, og bruk av nye virkemidler i det profesjonelle arbeidet forente deltagerne. Bearbeiding av motsigelser innad i institusjonene og mellom profesjonene stod sentralt i prosjektet. 3. RESULTATER 3.1 Pedagogisk og institusjonell utvikling og elevenes leseengasjement Multiplisitet-prosjektet resulterte i betydelige og kvalitative endringer i det pedagogiske arbeidet med lesing ved de to prosjektskolene. Bruk av skolebiblioteket som læringsarena er nå integrert i pedagogiske planer og det pedagogiske arbeidet ved begge skolene. Ved den ene prosjektskolen er skolebiblioteket rustet opp, skolebiblioteket er bemannet med en 100 % stilling og det er kjøpt inn nye bøker og andre læremidler i tre år på rad. I forbindelse med utbygginger ved den andre skolen planlegges et nytt skolebibliotek som er tiltenkt en sentral plass i skolen og skolens pedagogiske arbeid. 3

5 I løpet av prosjektet fant det sted en drastisk økning i omfanget av elevenes lesing, deres leseengasjement og bruk av skolebiblioteket og folkebiblioteket i skoletiden og på fritiden. Multiplisitet-prosjektet gjennomførte en spørreundersøkelse med 33 spørsmål om lesing og bibliotekbruk som alle elevene i prosjektklassene gjennomførte tre ganger, i 2009, 2010 og I og med at det er høyest svarprosent (84) i 2009, legger vi denne spørreundersøkelsen til grunn ved presentasjon av resultatene. I den grad det er variasjoner av betydning over de tre årene, blir dette kommentert i rapporten. Basert på svarene på undersøkelsen i 2009 kan elevenes leseengasjement sammenfattes slik: - De aller fleste (96 prosent) liker å lese og leser fordi de har lyst. - De fleste (90 prosent) leser hver dag eller flere ganger i uka. - De fleste leser ganske lenge. 76 prosent leser 30 minutter eller lengre hver dag. - Elevene gir hverandre råd om hva de kan lese. I alt 60 prosent får tips av venner om bøker. - Ca. 60 prosent leser i ferien, hvilket tyder på at de lever av egen motivasjon. - I alt 90 prosent av respondentene ved Trollskogen bruker bibliotekfilialen én gang i uken eller oftere. - I alt 21 prosent bruker Drammensbiblioteket én gang i uken eller oftere. - I alt 80 prosent bruker skolebiblioteket en dag i uken eller oftere. - Ca. halvparten bruker folkebiblioteket sammen med venner. - De aller fleste bruker skolebiblioteket, Drammensbiblioteket og bydelsbiblioteket for å låne bøker (ca. 90 prosent) og for å lese bøker (ca. 70 prosent). - Elevenes leseengasjement og bruk av biblioteket er uavhengig av kjønn, hvilken skole elevene går på og elevenes språklige og kulturelle bakgrunn. Det er gjennomført en rekke multivariate analyser av leseengasjement og bruk av biblioteket som læringsarena i prosjektklassene, med bakgrunnsvariablene kjønn, skole og om elevene har norsk/europeisk eller norsk/utenomeuropeisk bakgrunn. I Multiplisitet-prosjektet er respondentenes leseengasjement og bruk av biblioteket altså uavhengig av elevenes språklige og kulturelle bakgrunn, kjønn og hvilken skole de går på. Leseengasjementet er også uavhengig av hvor mange bøker elevene har hjemme. På disse punktene skiller resultatene seg kvalitativt og positivt fra internasjonale studier som viser at det er en tendens at minoritetsspråklige elever har svakere leseengasjement enn majoritetsspråklige elever når lesing foregår på majoritetsspråket. Et overveldende flertall av respondentene svarer at de er 4

6 glad i å lese, og dette holder seg gjennom alle de tre årene spørreundersøkelsene ble gjennomført (2009, 2010 og 2011) (minimum 75 % av respondentene). Vi tolker resultatene dithen at intervensjonene i Multiplisitet-prosjektet i perioden som omfatter lærernes og bibliotekarenes samarbeid om litteraturbasert undervisning og bruk av biblioteket som læringsarena, har bidratt til de positive resultatene. 3.2 Litteraturbasert undervisning og bruk av biblioteket som læringsarena Litteraturbasert undervisning, som gir elever tilgang til et bredt utvalg av skjønnlitteratur og faglitteratur i klasserommet og på skolebiblioteket og folkebiblioteket, stimulerer elever til frivillig lesing og bidrar til leseengasjement blant elever. Litteraturbasert undervisning stimulerer elevers intellekt og følelser og gjør at elevene tilegner seg kulturell og språklig kapital mens de leser. Pedagogisk bruk av bibliotekressurser styrker tilpasset undervisning fordi alle elever finner tekster å lese ut fra sine interesser og forutsetninger. Dette er vesentlig for utvikling av leseengasjement blant alle elever. Litteraturbasert undervisning på skolens undervisningsspråk kan utvikle leseengasjement blant elever uavhengig av elevers sosioøkonomiske status, språklige bakgrunn og kjønn. Dette kan bidra til å utjevne den funksjon disse bakgrunnsvariablene vanligvis har i forhold til elevers lesing og læring. Litteraturbasert undervisning på flerspråklige elevers førstespråk styrker utviklingen av elevers flerspråklige kompetanse og deres leseengasjement. Elever tilegner seg informasjonskompetanse, språkkunnskaper og fagkunnskaper gjennom å arbeide med digital publisering. Skolebiblioteket og folkebiblioteket er differensierte læringsarenaer. Innholdet i samlingene er differensiert. Bruk av bibliotekressursene gjør det mulig å undervise elevene i et sosialt og pedagogisk fellesskap som inkluderer alle elever. Dette er et pedagogisk alternativ til ulike former for nivådifferensiering og segregerte undervisningstilbud. Kvalifisering av elever i bruk av bibliotekets ressurser gir dem redskaper for å forfølge personlige og faglige interesser og tilegne seg ny kunnskap på eget initiativ innenfor og utenfor skolen. Dette er vesentlig for å utøve medborgerskap i et demokratisk samfunn. 5

7 3.3 Forskningsbasert skoleutvikling I Multiplisitet-prosjektet har forskningsbasert skoleutvikling vært iverksatt gjennom et systematisk samarbeid mellom forskere, institusjonsledere, lærere og bibliotekarer. Målet for samarbeidet har vært å utvikle praksis på grunnlag av forskning. Erfaringer fra Multiplisitetprosjektet indikerer følgende forutsetninger for forskningsbasert skoleutvikling: Forskningsbasert skoleutvikling forutsetter arbeid med nye teoretiske begreper i praksis. Forskningsbasert skoleutvikling fremmes gjennom å analysere og bearbeide motsigelser innad i institusjoner, mellom institusjoner og profesjoner, og mellom tidligere og ny praksis. Forandringer i profesjonell og institusjonell praksis fremmes gjennom arbeid med nye kulturelle artefakter/verktøy i dette prosjektet samarbeid om å lage pedagogiske planer, bruke bibliotekets ressurser og samling og digital publisering. Forankring av ny profesjonell og institusjonell praksis i institusjonenes ledelse og planer er en vesentlig forutsetning for at forskningsbasert skoleutvikling fører til varige forandringer i praksis. Forankring og støtte på kommunalt og statlig nivå for tverrprofesjonelt og institusjonelt samarbeid mellom skoler og folkebibliotek er en vesentlig forutsetning for et varig samarbeid. 3.4 Tverrprofesjonelt samarbeid Lærere og bibliotekarer har et felles samfunnsmandat knyttet til arbeidet med litterasitet, kulturformidling og utdanning, og til å bidra til at barn og unge blir fullverdige deltakere i det demokratiske samfunnet. Dette legger til rette for tverrprofesjonelt samarbeid om lesing, informasjonskompetanse og bruk av biblioteket som læringsarena. Lærere og bibliotekarer har forskjellig profesjonskompetanse som kan utfylle hverandre gjensidig og bidra til elevers læring og utvikling. Respekt for læreres og bibliotekarers profesjonskompetanse og profesjonelle autonomi er viktige forutsetninger for å utvikle tverrprofesjonelt samarbeid og endringer i profesjonell praksis. 6

8 Støtte fra skoleledere og biblioteksjef har stor betydning for utvikling av samarbeid mellom skoler og folkebibliotek og tverrprofesjonelt samarbeid mellom lærere og bibliotekarer. Tverrprofesjonelt samarbeid er en læringsprosess. Denne læringsprosessen kan finne sted i yrkesfeltet og i profesjonsutdanningene. I framtiden bør lærere og bibliotekarer lære å samarbeide i profesjonsutdanningene. En vesentlig forutsetning for et vellykket tverrprofesjonelt samarbeid er at profesjonene definerer et felles objekt for samarbeidet: for eksempel litteraturbasert undervisning, bruk av biblioteket som læringsarena og integrering av informasjonskompetanse i undervisningen. Et tett samarbeid mellom folkebibliotek og skole og mellom folkebibliotekar og skolebibliotekar er en vesentlig forutsetning for utvikling av et godt skolebibliotek. Samarbeid mellom lærere og bibliotekarer (folkebibliotekar og skolebibliotekar) hever kvaliteten på det bibliotekfaglige arbeidet vis a vis skolene. 4. ANBEFALINGER Det er behov for teoriutvikling og nye utdanningsvitenskapelige studier av pedagogisk bruk av skolebiblioteket og folkebiblioteket som læringsarena. Det er behov for å fornye studier av tverrprofesjonelt samarbeid mellom lærere og bibliotekarer og studier av profesjonskvalifisering for tverrprofesjonelt samarbeid mellom lærere og bibliotekarer. Norge har behov for en helhetlig politikk som integrerer biblioteket som læringsarena på alle nivåer i utdanningssystemet. Politikken for skoler/utdanningsinstitusjoner og bibliotek utvikles i dag i hovedsak uavhengig av hverandre. En politikk for integrering av biblioteket som læringsarena på alle nivåer i skolesystemet bør inneholde krav til skolebiblioteksamlinger på alle skoler inkludert krav til digitale og audiovisuelle læremidler og kontinuerlig fornying og oppdatering av programvare, samt krav til kvalifisert bemanning av skolebibliotek i hele skoletiden ved alle skoler. En politisk prioritering av bruk av biblioteket som læringsarena bør omfatte en politikk for profesjonskvalifisering av lærere og folkebibliotekarer for tverrprofesjonelt samarbeid. 7

9 I et livslangt læringsperspektiv, i lys av digitalisering, ekspansjonen i kunnskapsutvikling og global konkurranse om den best kvalifiserte arbeidskraften samt målsettingen om sosial integrasjon, vil integrasjon av biblioteket som læringsarena og samarbeid mellom lærere og bibliotekarer kunne heve kvaliteten på både utdanning og bibliotektjenester. Det vil kunne få stor betydning for både befolkningen, næringslivet og samfunnet. 8

10 1. INNLEDNING Forskningsprosjektet «Multiplisitet, myndiggjøring, medborgerskap. Inkludering gjennom bruk av biblioteket som læringsarena» var et forskningsbasert skoleutviklingsprosjekt. Hovedmål for prosjektet var å bidra til forskningsbasert skoleutvikling knyttet til det pedagogiske arbeidet med litterasitet. Begrepet litterasitet (eng: literacy) defineres som følger: Literacy is the ability to identify, understand, interpret, create, communicate, compute and use printed and written materials associated with varying contexts. Literacy involves a continuum of learning to enable an individual to achieve his or her goals, to develop his or her knowledge and potential, and to participate fully in the wider society (Finne et al., 2011). Delmål i Multiplisitet-prosjektet var å bidra til: forskningsbasert skoleutvikling og tverrprofesjonelt samarbeid om litteraturbasert undervisning og bruk av biblioteket som læringsarena Antagelsen som lå til grunn for prosjektet var at tilgang til interessante bøker i skolen og fritiden og frivillig lesing av skjønnlitteratur, stimulerer elevers engasjement for lesing. Dette virker positivt inn på tilegnelse av språkkunnskaper, fagkunnskaper og kulturell kapital. Vi la også til grunn at elever som etablerer en tilknytning til folkebiblioteket i lokalsamfunnet utvikler en tilhørighet som kan bidra til sosial integrasjon. Elever som lærer å bruke folkebiblioteket til sine egne behov, utvikler en kompetanse som er vesentlig for framtidig aktiv deltagelse i arbeids- og samfunnsliv, jfr. OECDs definisjon av litterasitet. Forskningsprosjektet var en intervensjonsstudie som omfattet institusjonssamarbeid mellom avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Buskerud (HiBu), to barneskoler og Drammensbiblioteket. 9

11 2. PROSJEKTPERIODEN Prosjektperioden var i utgangspunktet fra august 2007 til august I samarbeid med prosjektmedarbeiderne ble prosjektperioden utvidet til desember En stipendiat fullfører sin studie innenfor prosjektet i juli På bakgrunn av dette har Norsk Samfunnsfaglig Data tjeneste (NSD) tatt initiativ til å utvide prosjektperioden slik at prosjektperioden sammenfaller med sluttføring av doktorgradsprosjektet innenfor Multiplisitet-prosjektet. Det vil si at Multiplisitet-prosjektet avsluttes i juli Denne rapporten gjør opp status pr og tar for seg følgende temaer: Prosjektledelse Prosjektorganisering Rammevilkår Teoretiske forutsetninger Design Arbeidet innenfor prosjektet (pkt. 8-15). Sammenfatning (pkt. 16). Publikasjoner innenfor prosjektet Litteratur Vedlegg 10

12 3. PROSJEKTLEDELSE Multiplisitet-prosjektet var initiert av forskere. Prosjektleder professor Joron Pihl ved avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) kontaktet rektorene ved to barneskoler og biblioteksjefen for Drammen bibliotek og foreslo samarbeid om pedagogisk arbeid i forbindelse med utvikling av elevenes lesing og bruk av biblioteket som læringsarena. Rektorene og biblioteksjefen for Drammen bibliotek besluttet å involvere sine kollegaer og institusjoner i samarbeidet. En av rektorene konfererte med utdanningsdirektøren i kommunen og fikk bifall fra utdanningsdirektøren til at skolen tilsluttet seg Multiplisitet- prosjektet. De øvrige institusjonslederne besluttet å involvere sine institusjoner i FoU-samarbeidet på selvstendig grunnlag. Rektor ved «Trollskogen» skole involverte en klasse på tredje trinn i prosjektet høsten 2007 og besluttet etter kort tid å involvere alle klassene på tredje trinn i prosjektet. Det utgjorde 84 elever. Fire lærere som arbeidet på trinnet ble involvert. Rektor på «Askeladden» skole involverte fjerde trinn i prosjektet høsten Disse var delt i tre grupper. Det utgjorde 56 elever. Tre lærere som arbeidet på trinnet ble involvert, samt skolebibliotekaren. Biblioteksjefen for Drammen bibliotek involverte leder for pedagogisk avdeling og en bibliotekar ved en bibliotekfilial i prosjektet. Forskerteamet bestod av prosjektleder, en pedagog, en lingvist og en filolog ved HiOA og en filolog ved Høgskolen i Buskerud (HiBu). En doktorgradsstipendiat og seks masterstudenter ble knyttet til prosjektet og publiserte sine avhandlinger innenfor prosjektet. 4. PROSJEKTORGANISERING Prosjektet ble organisert, ledet og utviklet i styringsgruppemøter, prosjektgruppemøter, forskermøter og ved forskernes feltarbeid på skolene. Det ble holdt 21 styringsgruppemøter, 16 prosjektgruppemøter og 23 forskerseminarer i prosjektperioden fra august 2007 til juni Det vil si at det i gjennomsnitt var fem styringsgruppemøter pr. år, fire prosjektgruppemøter pr. år og ca. seks forskerseminarer pr. år. Institusjonslederne deltok i både styringsgruppen og prosjektgruppen gjennom hele prosjektperioden. 11

13 Styringsgruppen omfattet prosjektleder, institusjonslederne (to rektorer og direktøren for Drammensbiblioteket), dekan ved fakultet for lærerutdanning ved HiBu, en forsker i prosjektet og stipendiaten. Prosjektgruppen omfattet alle medarbeidere i prosjektet: institusjonsledere, lærere, bibliotekarer, skolebibliotekarer og forskere, totalt 19 personer. Møtene i prosjektgruppen var forum for diskusjon og gjensidig erfaringsutveksling mellom lærerteamene og forskerteamene ved de to skolene. I praksis fungerte møtene i prosjektgruppen som verksted for forandring («change laboratory») (Engeström, 2007, 2011). Prosjektgruppen drøftet utfordringer og motsigelser i arbeidet og formidlet «best practice» - hva som fungerer godt når det gjaldt litteraturbasert undervisning, tverrprofesjonelt samarbeid og bruk av biblioteket som læringsarena (se teoretiske forutsetninger pkt. 6). Forskerteamet omfattet de seks forskerne i prosjektet inkludert en phd-stipendiat, og seks masterstudenter. 12

14 5. RAMMEVILKÅR Prosjektskolene er flerkulturelle skoler. Trollskogen skole har ca. 75 % flerspråklige elever. Trollskogen skole ligger i en bydel der befolkningen gjennomgående har lav sosioøkonomisk status og lavt utdanningsnivå, og der arbeidsledighetene er høy (Espevoll, 2009). Askeladden skole har ca. 11 % flerspråklige elever. Askeladden skole ligger i en bydel der befolkningen gjennomgående har høyere sosioøkonomisk status enn ved Trollskogen skole. 5.1 Økonomi Multiplisitet-prosjektet ble i hovedsak utviklet innenfor de medvirkende institusjonenes budsjetter, dvs. at lederne prioriterte tid og ressurser til samarbeid og utvikling i prosjektet innenfor eksisterende rammevilkår. Lærerne fikk en time nedsatt undervisning pr. uke til samarbeid innenfor prosjektet. Biblioteksjefen ved Drammensbiblioteket søkte Fylkesmannen og fikk bevilget en halv million til gjennomføring av prosjektet i Høgskolen i Oslo støttet prosjektet ved bevilgning fra forskningsprogrammet KLOK, sentrale strategimidler og Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier. Bevilgningen utgjorde kroner i perioden Forskerne brukte sin forskningstid til arbeidet innenfor prosjektet. Begge skolene i prosjektet søkte Universitetet i Agder (UiA) og fikk bevilgning til utvikling av skolebiblioteket som læringsarena og skolering i samlinger og kurs som UiA arrangerte Askeladden skole fikk en bevilgning på kroner. Trollskogen skole fikk bevilget kroner. Fra Askeladden skole deltok tre lærere i prosjektklassene, skolebibliotekar og rektor på kurs om utvikling av skolebiblioteket som læringsarena som UiA arrangerte Fra Trollskogen skole deltok tre lærere på trinnet, to morsmålslærere som arbeidet med litteraturbasert undervisning på minoritetsspråk og rektor på UiAs kurs i Menneskelige ressurser Prosjektet omfattet totalt 19 personer. I prosjektperioden var det en del personer som sluttet, ble syke eller gikk ut i permisjon. Dette er typisk for forhold i arbeidslivet. Det utgjorde motsigelser som måtte løses underveis i prosjektet. I prosjektperioden sluttet direktør for Drammensbiblioteket og leder for pedagogisk avdeling ved Drammensbiblioteket som samtidig var den folkebibliotekaren som samarbeidet med Askeladden skole, og rektor ved Askeladden skole gikk av med pensjon. Ved 13

15 Drammensbiblioteket tiltrådte ny leder for pedagogisk avdeling i 80 % stilling Biblioteksjefen ved Drammensbiblioteket sluttet Kommunen tilsatte ikke ny biblioteksjef i perioden Ny seksjonsleder for barn og unge ble tilsatt og representerte Drammensbiblioteket i styringsgruppe og prosjektgruppemøter etter at biblioteksjefen sluttet. Leder for pedagogisk avdeling hadde samarbeidet med Askeladden skole fra prosjektet startet høsten Hun ble senere seksjonsleder for barn og unge. Hun gikk ut i permisjon Nytilsatt seksjonsleder for barn og unge ved Drammensbiblioteket overtok den funksjon biblioteksjefen hadde hatt i Multiplisitetprosjektet. Hun gikk inn i styringsgruppen og prosjektgruppen, og hun samarbeidet med lærerteamet ved Askeladden skole fra Rektor ved Askeladden skole sluttet og ny rektor ble tilsatt fra ved Askeladden. Ny rektor deltok i styringsgruppen og prosjektgruppen og fulgte opp den funksjon den avgåtte rektoren hadde hatt innenfor prosjektet. Skolebibliotekaren ved Askeladden gikk ut i hel permisjon i skoleåret Til tross for store utskiftninger av ledere ved Drammensbiblioteket og Askeladden skole som var involvert i Multiplisitet-prosjektet, sørget nytilsatte ledere for kontinuitet i arbeidet ved at de prioriterte å delta i prosjektets styringsgruppemøter og prosjektgruppemøter. Ved Trollskogen ble forskeren som ledet forskerteamet og feltarbeidet der, syk, og en annen forsker ble også syk og sluttet i prosjektet. Det var ikke mulig å erstatte disse forskerne i forskerteamet ved Trollskogen skole. Det førte til kontinuitetsbrudd i samarbeidet med lærerne ved Trollskogen skole. En stipendiat ble tilsatt i prosjektet slik at det til sammen var to forskere som samarbeidet med Trollskogen skole. Ved Askeladden skole var det to forskere som samarbeidet med lærerne. Dette samarbeidet fungerte regelmessig og tett fra 2007 til juni

16 6. TEORETISKE FORUTSETNINGER Bakgrunn for prosjektet er studier som viser systematiske forskjeller mellom elever når det gjelder elevers lesekompetanse avhengig av kjønn, etnisk bakgrunn og sosioøkonomisk status. Det dreier seg her om kompetanse i lesing i og på norsk som er skolens undervisningsspråk. Jenter har systematisk bedre resultater enn gutter og majoritetselever har systematisk bedre resultater enn minoritetselever (Hvistendahl & Roe, 2009; Hvistendahl & Roe, 2004; Kjærnsli, 2007; Kjærnsli, Lie, Olsen, Roe, & Turmo, 2004; Kjærnsli & Roe, 2010; OECD, 2010). Kjønnsforskjellene og forskjellene mellom majoritetselevers og minoritetselever er større i Norge enn i land vi pleier å sammenlikne oss med. Resultatene har en sosial dimensjon, da minoritetselever er overrepresentert blant de som har lav sosioøkonomisk status. Resultatene i lesing er hentet fra store survey-undersøkelser og viser at skolen i Norge ikke realiserer sin målsetting som er å kvalifisere alle elever uavhengig av kjønn, etnisk bakgrunn og sosioøkonomisk status. Bruken av spesialundervisning har økt dramatisk etter innføring av Kunnskapsløftet (2006). Minoritetselever er overrepresentert innenfor spesialundervisning. I mange tilfeller sammenfaller pedagogisk segregering og etnisk segregering innenfor spesialundervisning (Pihl, 2010). Økende pedagogisk og etnisk segregering er ikke i samsvar med målsettingene for skolen. Segregert undervisning tenderer til å virke negativt inn både på elevers trivsel og læringsutbytte, ikke minst blant minoritetselever (Pihl, 2010). På bakgrunn av dette er det behov for pedagogisk innovasjon knyttet til det pedagogiske arbeidet med leseopplæring og fagundervisning på norsk i den flerkulturelle skolen. Internasjonale studier viser at barn og unge leser skjønnlitteratur i relativt liten grad, og norske barn leser mindre skjønnlitteratur enn barn i land vi sammenlikner Norge med (Lie, Kjærnsli, Roe, & Turmo, 2001). Samtidig viser internasjonale undersøkelser at barn med lav sosioøkonomisk status men høy leselyst gjennomsnittlig skårer bedre enn elever med middels og høy sosioøkonomisk bakgrunn, men mindre leselyst. «Dette gir grunn til forsiktig optimisme, fordi det er faktisk mulig for skolen å gjøre noe med elevers holdninger til lesing, i motsetning til med deres sosioøkonomiske bakgrunn» (Roe, 2008: 43). Studier av såkalte bokbad programmer og annen undervisning som stimulerer elevers lesing av skjønnlitteratur, viser at elever utvikler leseengasjement når de blir introdusert til og får rik tilgang til bøker de synes er interessante å lese, og når de får dele leseopplevelser med andre i et sosialt og pedagogisk fellesskap. 15

17 I studier av litteraturbasert undervisning foregår elevers lesing på skolens undervisningsspråk (Alleklev & Lindvall, 2003; Axelsson, 2000; Elley, 1991, 1992; Morrow, Pressley, Smith, & Smith, 1997). Bruk av bibliotekressurser står sentralt innenfor litteraturbasert undervisning, da bruk av bibliotekets ressurser muliggjør et differensiert tilfang av litteratur, både med hensyn til sjangere og vanskelighetsgrad. Resultatene fra «bokbad»-prosjekter og annen litteraturbasert undervisning har vist seg å være positive både med hensyn til majoritets- og minoritetselevers skoleprestasjoner. På bakgrunn av dette foreslo forskerne litteraturbasert undervisning med vekt på skjønnlitteratur og bruk av biblioteket som læringsarena som felles mål for det pedagogiske arbeidet innenfor Multiplisitet-prosjektet. Videre var det en målsetting at undervisningen skulle omfatte alle elever innenfor et sosialt og pedagogisk fellesskap. Forskning viser at segregerte undervisningstilbud sjelden fungerer godt med hensyn til elevers læringsutbytte (Hattie, 2009), selv om intensjonen med segregerte undervisningstilbud har vært å gi elevene tilpasset undervisning. Det finnes ulike former for pedagogisk segregering. Nivåbasert undervisning er en form for pedagogisk segregering, fordi elevene deles inn grupper på grunnlag av prestasjoner. Elever med de svakeste prestasjonene plasseres i egne grupper i arbeidet med spesifikke temaer eller emner, for eksempel i lesing. Nivåbasert undervisning er en form for pedagogisk segregering som er relativt utbredt, og omfanget ser ut til å være økende. I Multiplisitet-prosjektet var det en uttalt målsetting for forskerintervensjonene å bidra til undervisning som ikke segregerte elever, for eksempel i nivåbaserte grupper. Litteraturbasert undervisning ble introdusert som et pedagogisk bidrag til inkludering av alle elever i arbeidet med litteratur og lesing, uavhengig av elevenes lesekompetanse og prestasjoner i lesing. Teoretisk var Multiplisitet-prosjektet forankret i nyere filosofi om hvordan vi kan forstå forskjeller (Deleuze, 2004), i New Literacy Studies (Barton, 2007; Barton, Hamilton, & Ivanic, 2000) og profesjonsteori (Edwards, Daniels, Gallagher, Leadbetter, & Warmington, 2009; Evetts, 2003, 2006, 2011). Begrepet multiplisitet er et nytt filosofisk begrep om forskjell. Multiplisitetsbegrepet forutsetter at forskjeller er grunnleggende i den forstand at alle fenomener kjennetegnes ved forskjell. Alle fenomener i verden består i bunn og grunn av møte mellom forskjeller. Det vil si at forskningsobjektet blir studiet av interaksjon mellom forskjeller/multiplisiteter og studiet av bevegelsene, dynamikken og transformasjoner med utgangspunkt i interaksjonen. Multiplisitetsbegrepet er et begrep om forskjell som skiller seg fra et tradisjonelt begrep om forskjell, som definerer forskjell som avvik fra det som er likt, identisk eller det samme. 16

18 Litterasitetsbegrepet innenfor New Literacy Studies legger til grunn at lese- og skrivekyndighet er en form for sosial praksis. Drivkraften hos den enkelte når det gjelder utvikling av lese- og skrivekyndighet er ønsket om kommunikasjon. Leseren kommuniserer med teksten og andre lesere fordi det er meningsfullt for leseren. Ut fra dette perspektivet er innholdet og leserens resepsjon av teksten avgjørende for leseopplevelsen, for ønsket om å lese og for utvikling av lesekompetanse. Den som har en positiv leseopplevelse, utvikler en indre motivasjon til å lese mer. Skjønnlitterære leseopplevelser engasjerer både intellekt og følelser og stimulerer fantasi og nysgjerrighet. Hele barnets intellektuelle og følelsesmessige repertoar engasjeres. Litterasitetsbegrepet innenfor New Literacy Studies forutsetter at mening og kommunikasjon er det sentrale i leseopplevelsen, som kan karakteriseres som en begivenhet (Barton, 2007). I lys av dette blir det en sentral oppgave for skolen og undervisningen å gi elever tilgang til litteratur og leseopplevelser som de opplever som meningsfulle, som motiverer dem til å lese og dele sine leseopplevelser med andre, og som motiverer dem for videre lesning. Lærere og bibliotekarer og skole og folkebibliotek har et felles samfunnsmandat med hensyn til kulturformidling, inkludering av hele befolkningen og utvikling av myndige samfunnsborgere som deltar i det demokratiske samfunnet ut fra sine ønsker og behov (Aabø, 2005; Pihl, 2009). Folkebiblioteket utgjør en ressurs i lokalsamfunnet. Ved å utvikle et samarbeid mellom skole og folkebibliotek styrker skolen og folkebiblioteket forutsetningene for å realisere sitt samfunnsmandat. Populasjonen i skolen er mer heterogen enn noen gang tidligere i historien. Dette øker behovet for et differensiert innhold i undervisningen. Én lærebok er sjelden tilpasset heterogeniteten i elevpopulasjonen. Folkebibliotekets samling er derimot differensiert med hensyn til innhold, sjangere og vanskelighetsgrad. Mange skoler bruker store ressurser på innkjøp av bøker av varierende kvalitet for nivådifferensiert lesing. Folkebiblioteket har imidlertid et bredt spekter av litteratur som egner seg for barn med varierende lesekompetanse. Samtidig øker etterspørselen etter litteratur når barn får tilgang til litteratur de synes er spennende. Hvis skoler intensiverer bruken av folkebibliotekets ressurser fordrer det at folkebibliotekets samling bygges ytterligere ut for å imøtekomme behovet. Et samarbeid mellom lærere og bibliotekarer og mellom skole og folkebibliotek gjør det mulig å gi elever anledning til å lese variert litteratur ut fra elevenes interesser og forutsetninger (Pihl, 2009, 2011) (Pihl, 2011). Bibliotekarer har kompetanse når det gjelder litteraturformidling og digital kompetanse som det vil være viktig for lærere og skolen å benytte seg av i forbindelse med utvikling av leselyst blant barn og unge (Pihl, 2009). I et 17

19 pedagogisk perspektiv er det viktig at det tas initiativ til samarbeid fra lærere og skoler. Samtidig er det visse forskjeller mellom lærerprofesjonens og bibliotekprofesjonens samfunnsmandat. Lærere skal undervise og stimulere elevers lesing for å realisere målene i læreplanene. Lærere er også forpliktet til å evaluere og rangere elevers prestasjoner i lesing og skriving. Dette innebærer et målrettet arbeid med lesing og skriving. Bibliotekarer betjener brukere av biblioteket og veileder brukerne ut fra brukernes behov. Det er brukernes interesser som står i fokus. Arbeidsmetodene og tilgangen til ressurser er også forskjellig innenfor skole og bibliotek. Dette innebærer at for å samarbeide om utvikling av leselyst, elevers lesing og bruk av biblioteket som læringsarena, er det behov for at de to profesjonene utvikler en felles målsetting og blir enige om hvilke virkemidler de vil bruke og om arbeidsfordeling mellom profesjonene. Det forutsetter drøftinger og forhandlinger profesjonene imellom. 18

20 7. DESIGN EN INTERVENSJONSSTUDIE Prosjektdesign ble utviklet med utgangspunkt i kulturhistorisk aktivitetsteori og teori om ekspansiv læring (Edwards, et al., 2009; Pihl, 2011). Det vil si at samarbeidet mellom lærere, bibliotekarer og forskere ble forankret i drøftinger knyttet til et konkret objekt for samarbeidet: litteraturbasert undervisning og bruk av biblioteket som læringsarena. Forskerintervensjoner og utvikling av det pedagogiske og tverrprofesjonelle samarbeidet var knyttet til arbeidet med nye begreper og kulturelle artefakter. De kulturelle artefaktene var primært skjønnlitteratur, bibliotekressurser og skole- og folkebiblioteket samt digitale publiseringsverktøy: blogg og wiki. I første fase av samarbeidet dreide det seg om å utvikle en felles målsetting og forståelse av litteraturbasert undervisning og bruk av folkebibliotekets og skolebibliotekets ressurser i arbeidet med utvikling av leselyst blant elever. I andre fase av samarbeidet dreide det seg om felles planlegging knyttet til implementering av litteraturbasert undervisning og bruk av biblioteket som læringsarena og arbeidsfordeling mellom skole og folkebibliotek og lærere og bibliotekarer. I implementeringsfasen var forskerne relativt aktive i den første fasen, for etter hvert gradvis å overlate mer av initiativet til lærerne og bibliotekarene. FoU-prosjektet er en intervensjonsstudie. Det vil her si at forskerne introduserte begreper og empiriske studier om litteraturbasert undervisning og bruk av biblioteket som læringsarena og forslag til utvikling av undervisningen på bakgrunn av dette. Videre formidlet forskerne begreper om tverrprofesjonelt samarbeid med utgangspunkt i kulturhistorisk aktivitetsteori (CHAT) (Engeström, 1987). Før prosjektet startet hadde folkebiblioteket og skolen arbeid med litterasitet som sentral oppgave (objekt 1). Lærere og bibliotekarer ble enige om å samarbeide om et felles prosjekt: lese- og skriveopplæring (objekt 2). Etter drøftinger mellom de to profesjonene ble det besluttet å samarbeide om et felles objekt for de to profesjonene: litteraturbasert undervisning og bruk av biblioteket som læringsarena (objekt 3). Forskerne introduserte læringssirkelen for å belyse og begrepsfeste utviklingen av samarbeidet som en kollektiv læringsprosess innenfor prosjektet. 19

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran sak 114/16 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2017 2020 Vedtatt av kommunestyret i Gran 13.10.16 sak 114/16 INNHOLD INNLEDNING... 3 KVALITETSPLANEN: ET DOKUMENT FOR KOMMUNENS AMBISJONER OG MÅLSETTINGER FOR ELEVENES LÆRING

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012 2013 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2- 3,lettlestbøker,

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: MARTA GAMST LÆREVERK: VI KAN LESE 3.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG Læreverket består av: Lesebok, Arbeidsbok 1-2, lettlestbøker,

Detaljer

Læreplan i fordypning i norsk

Læreplan i fordypning i norsk Læreplan i fordypning i norsk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/nor6-01 Formål Fordypning i norsk bygger på det samme faglige grunnlaget og de samme danningsmålsetningene som norskfaget og

Detaljer

Hvordan drive lesestimulering?

Hvordan drive lesestimulering? Hvordan drive lesestimulering? Prosjektet er utarbeidet av Hanne Dahll-Larssøn og Else Marie Nesse og er et samarbeidsprosjekt mellom Kristiansand folkebibliotek og Pedagogisk senter. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

Hvordan drive lesestimulering?

Hvordan drive lesestimulering? Hvordan drive lesestimulering? Prosjektet er utarbeidet av Hanne Dahll-Larssøn og Else Marie Nesse og er et samarbeidsprosjekt mellom Kristiansand folkebibliotek og Pedagogisk senter. ARTIKKEL SIST ENDRET:

Detaljer

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning

Vedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn

Detaljer

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST 2 SKOLEBIBLIOTEKETS ROLLE I UTDANNING OG LÆRING FOR ALLE IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST Skolebiblioteket formidler informasjon og tanker som er avgjørende for å

Detaljer

Leseplan. Ungdomsskole. Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad

Leseplan. Ungdomsskole. Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Leseplan Ungdomsskole Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet

Detaljer

Åskollen skole. Virksomhetsplan 2008

Åskollen skole. Virksomhetsplan 2008 Åskollen skole Virksomhetsplan 2008 Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf 32 04 53 30 - aaskollenskolen@drmkno wwwaskollendrammenkommuneno Drammensskolens visjon: Drammensskolen, Norges beste

Detaljer

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014

Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Strategiplan pedagogisk IKT 2011-2014 Bakgrunn Planen er en videreføring av Strategiplan pedagogisk bruk av IKT 2008 2011 og bygger på den samme forståelse av hva pedagogisk IKT-kompetanse er, og hvordan

Detaljer

Les for livet tiltaksplan for utvikling av lesekompetanse ved Galterud skole skoleåret 2015/2016

Les for livet tiltaksplan for utvikling av lesekompetanse ved Galterud skole skoleåret 2015/2016 TILTAKSPLAN FOR UTVIKLING AV LESEKOMPETANSE VED GALTERUD SKOLE Lesing er en grunnleggende ferdighet som ifølge LK06 skal integreres i opplæringen i alle fag. Alle lærere er dermed posisjonert som leselærere

Detaljer

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Slik bruker du pakken Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement Dette er informasjon til deg/dere som skal lede fremdriften i kollegiet. Her finner du en oversikt over pakkens innhold

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Hamar 9. november 2011 Sigrun Aamodt Hva viser forskning om betydningen av foreldreinvolvering i barns skoleprestasjoner? At-home-good-parenting

Detaljer

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET

LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET LÆREPLAN FOR FORSØK MED FREMMEDSPRÅK PÅ BARNETRINNET Kunnskapsdepartementet ønsker å høste erfaringer med fremmedspråk som et felles fag på 6. 7. årstrinn som grunnlag for vurderinger ved en evt. framtidig

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING» 2013-2015 FORORD Vassøy skoles handlingsplan bygger på Kunnskapsløftet og Stavanger kommunes kvalitetsutviklingsplan God, bedre, best. Handlingsplanen

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage

Prosjektbeskrivelse. Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelse Leseprosjekt Mosvik skole og barnehage Prosjektbeskrivelsen inneholder en oversikt over hva som er målet med prosjektet, og hvordan en har tenkt å nå målet. Dette er et toårig prosjekt

Detaljer

Grip teksten Lærerressurs

Grip teksten Lærerressurs Årsplan for Grip teksten Vg1 Læreplanmål for Vg1 Læreplanmålene er markert med farge for de fire ulike hovedmålene; rødt for muntlige tekster, blått for skriftlige tekster, lilla for sammensatte tekster

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Se leselyst på livet. Ajer ungdomsskole, Hamar, Hedmark (8 10) Av Mari-Anne Mørk

Se leselyst på livet. Ajer ungdomsskole, Hamar, Hedmark (8 10) Av Mari-Anne Mørk Se leselyst på livet Ajer ungdomsskole, Hamar, Hedmark (8 10) Av Mari-Anne Mørk Ajer ungdomsskole satser spesielt på tiltak for guttene i sitt ressursskoleprosjekt. Skolen vil ha elever som både har gode

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og HiNT Godkjenning

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon) Disposisjon Presentasjon av prosjektet Lesing av fagtekster som grunnleggende ferdighet i fagene Kjennetegn

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 6.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG KNUT BRATTFJORD

ÅRSPLAN I NORSK FOR 6.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG KNUT BRATTFJORD ÅRSPLAN I NORSK FOR 6.TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2011 2012 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN OG KNUT BRATTFJORD LÆRERVERK: ZEPPELIN 6 FORFATTERE: DAGNY HOLM OG BJØRG GILLEBERG LØKKEN FORLAG: ASCHEHOUG MÅLENE ER FRA

Detaljer

Åskollen skole. Virksomhetsplan 2010

Åskollen skole. Virksomhetsplan 2010 Åskollen skole Virksomhetsplan 2010 Åskollen skole- Tverrliggeren 10-3038 Drammen - Tlf 32 04 53 30 - aaskollenskolen@drmkno wwwaskollendrammenkommuneno Drammensskolens visjon: Drammensskolen, Norges beste

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013 ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013 MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET 2006 OG VEKTLEGGER HVA ELEVENE SKAL HA TILEGNET SEG ETTER 2. KLASSE Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende

Detaljer

Leseplan. Barnetrinn. Skole: Spt, sykehus - undervisning, Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad

Leseplan. Barnetrinn. Skole: Spt, sykehus - undervisning, Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Leseplan Barnetrinn Skole: Spt, sykehus - undervisning, 1.04.1. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Program for skolebibliotekutvikling

Program for skolebibliotekutvikling Program for skolebibliotekutvikling Institutt for nordisk og mediefag, Universitetet i Agder Siri Ingvaldsen Juni 2011 Program for skolebibliotekutvikling Universitetet i Agder - oppdrag fra Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl

Læring, undervisning og relasjoner. Thomas Nordahl Læring, undervisning og relasjoner 29.01.11 Utfordringer i skolen Danske elever skårer relativt dårlig på internasjonale undersøkelser sett i forhold til ressursinnsatsen i skolen. Gjennomstrømning i ungdomsutdannelsene

Detaljer

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM)

IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + IKT i læreplanen 4/9/12 (LM) + Oversikt Historisk perspektiv Et blikk på medier i forskjellige nasjonale strategier læreplan IKT i Kunnskapsløftet (LK06) Grunnleggende ferdigheter Kompetansemålene Oppgave

Detaljer

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder!"#!$"#"$! "#" ""$" %& &#" '!$& ($")#") ($& "#!" $ %""#!& "* && +",- $" (&# %"'("#!& ""&" "&$" &# " &$" )). ""* "$"/&# "&$ &&" *&&" && *+ 0#&0#1 234"51 ' " "$ "54"

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014 Lærer: Turid Nilsen Læreverk: ABC-en Odd Haugstad. Leseverket består av to hoveddeler: 1. Forberedende trening 2. Direkte arbeid med skriftspråket Den

Detaljer

Leseplan. Skole: SPT Tospråkavd. Rektor: Torunn Høgblad kontaktperson lesing: Hicham Nabhani

Leseplan. Skole: SPT Tospråkavd. Rektor: Torunn Høgblad kontaktperson lesing: Hicham Nabhani Leseplan Skole: SPT Tospråkavd. Rektor: Torunn Høgblad kontaktperson lesing: Hicham Nabhani Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag. I flere år har kompetanseheving,

Detaljer

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København,

Ulikheter og variasjoner. Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, Ulikheter og variasjoner Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning København, 11.10.10 Utvalg og svarprosent Utvalg Antall Svarprosent Elever og klasselærers vurdering av elevene

Detaljer

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012

GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER. Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012 GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER Eva Maagerø Trondheim, 15. mars 2012 Kunnskapsløftet 2006 Fem grunnleggende ferdigheter: Å kunne uttrykke seg muntlig Å kunne uttrykke seg skriftlig Å kunne lese Å kunne regne

Detaljer

Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan

Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / 2013 Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan Mortensnes skole - en skole for trygghet, læring og vekst

Detaljer

Arbeidslivsfaget status september 2012

Arbeidslivsfaget status september 2012 Arbeidslivsfaget status september 2012 135 skoler i 83 kommuner (2 priv.skoler) Første kull gikk ut våren 2012 NOVA følger forsøket, 2 delrapporter levert og sluttrapport høsten 2013 Videreføring av faget

Detaljer

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier

Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Lokal plan for arbeidet med Vurdering for læring i Lier Ressursgruppe for skoleeier: Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring (2014-2017) PULJE 6 Rådgiver skoleeier: Marianne Støa Pedagogisk

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske et bredt repertoar av lese- og

Detaljer

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT

Voksnes læring og grunnleggende ikt. Voksnes læring og grunnleggende IKT 2012-2013 Side 1/5 KODE IKTVO Emnebetegnelse Voksnes læring og grunnleggende IKT 30 Studiepoeng Norsk Fakultet for humaniora og utdanningsvitenskap Godkjent 29.06.2011 Institutt for pedagogikk HØST 2012

Detaljer

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018.

Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Hauknes skole Plan for kvalitetsutvikling 2015 2018. Innhold: Side 1 Forside Side 2 Skolen / visjon Side 3 Grunnleggende ferdigheter Side 4 Organisering og forankring Side 5 God vurderingskultur / Prioriterte

Detaljer

Nasjonalt leseår og bibliotekene

Nasjonalt leseår og bibliotekene 18.03.2010 Nasjonalt leseår og bibliotekene Leikny Haga Indergaard ABM-utvikling Bakgrunn for satsingen St. meld 35 (2207-2008) Mål og meining. Ein heilskapeleg norsk språkpolitikk St,meld 23 (2008-2009)

Detaljer

Metodefrihetens vilkår i bergensskolen. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen

Metodefrihetens vilkår i bergensskolen. Bergenskurset 2014 Anders Pedersen Metodefrihetens vilkår i bergensskolen Bergenskurset 2014 Anders Pedersen «Sammen for kvalitet» Bergen kommune en ansvarlig skoleeier Et «helhetlig system for kvalitetsutvikling» Definere kvalitet Drøfte

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013

NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 November 2012 NTNU KOMPiS Studieplan for Lese for å lære 2012/2013 Lese for å lære er et videreutdanningstilbud (30 sp) for lærere som underviser i ungdomsskolen. Hovedmålet med kurset er å utvikle en

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015

Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring. Lars Arild Myhr 24. November 2015 Forsknings- og utviklingsarbeid i Kultur for læring Lars Arild Myhr 24. November 2015 Søknad om innovasjonsprosjekt til Norges forskningsråd Målsettinger: Faglige resultater i grunnskolen skal forbedres,

Detaljer

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd.

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering. Kunne vite at en sammensatt tekst kan bestå av både tekst, bilde og lyd. Kyrkjekrinsen skole Årsplan for perioden: 2012-2013 Fag: Norsk År: 2012-2013 Trinn og gruppe: 6A/B Lærer: Karin Oma og Marit Seivaag Uke Årshjul 34-40 1. Lesekurssammensatte tekster (lesebok s.6-29) Hovedtema

Detaljer

Opplæringsplan i bibliotekbruk

Opplæringsplan i bibliotekbruk Opplæringsplan i bibliotekbruk Arne-Harald Steilbu Vertskommuneprosjektet 2014 Opplæringsplan i bibliotekbruk Vertskommuneprosjektet 2014 Side 1 112111 Forord Prosjektet «Vertskommunesamarbeid i biblioteksektoren

Detaljer

Kvalitetsutvikling 2010. Handlingsplan 2010

Kvalitetsutvikling 2010. Handlingsplan 2010 Skole: Spjelkavik barneskole Kvalitetsutvikling 2010 Handlingsplan 2010 Satsingsområde 1: Elevvurdering for tilpasset opplæring Målsetting: I Utvikle vurderingssystem som fremmer tilpasset opplæring II

Detaljer

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP

DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP DITT BIBLIOTEK DELTAGELSE - OPPLEVELSE KREATIVITET OG KUNNSKAP UTVIKLINGSPLAN - - 2018 Innledning: Trondheim folkebibliotek består av hovedbiblioteket og fem bydelsbibliotek som er lokalisert på Byåsen,

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I ENGELSK 1 FOR 1.-7. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Godkjenning Godkjent av dekan 19.01.2012. Det tas forbehold

Detaljer

Gode grunner til å velge Steinerskolen

Gode grunner til å velge Steinerskolen Gode grunner til å velge Steinerskolen xxx Skolens mål er å skape livslang motivasjon for læring. Livslang x motivasjon for læring xxx Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål xxx for hver elev. Det pedagogiske

Detaljer

Barnebibliotekarenes rolle i barn og unges leseutvikling

Barnebibliotekarenes rolle i barn og unges leseutvikling Barnebibliotekarenes rolle i barn og unges leseutvikling Prosjektet Teksten i bruk Litteraturformidling og leseprosjekt De gode samarbeidspartnerne Teksten i bruk tekster i alle fag INN I TEKSTEN UT I

Detaljer

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver?

Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Hva er PIRLS, PISA og nasjonale prøver? Innhold PIRLS-studien PIRLS er en internasjonal studie som måler elevers leseferdigheter på fjerde trinn i de landene som deltar. PIRLS står for Progress in International

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013

ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013 ÅRSPLAN I NORSK 2. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2012/2013 Grunnleggende ferdigheter Grunnleggende ferdigheter er integrert i kompetansemålene der de bidrar til utvikling av og er en del av fagkompetansen.

Detaljer

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09

Paradokser i tilpasset opplæring. Thomas Nordahl 26.10.09 Paradokser i tilpasset opplæring Thomas Nordahl 26.10.09 FoU-prosjektet - tilpasset opplæring og pedagogisk praksis Hensikten har vært å utvikle ny forskningsbasert kunnskap om forholdet mellom den pedagogiske

Detaljer

GFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling!

GFU-skolen: språk og flerkultur. Velkommen til første samling! GFU-skolen: språk og flerkultur Velkommen til første samling! 10.10.2014 Program 9. okt. 2014, kl. 08.30-11.15 08.30: Introduksjon v/ Jannike Hegdal Nilssen og kort om kulturelt mangfold, språk og læring

Detaljer

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning

Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kommunikasjon og retorisk kompetanse i norsk skole etter L06: muligheter og utfordringer for undervisning Kjell Lars Berge, professor, Universitetet i Oslo + professor 2, Skrivesenteret, Høgskolen i Sør-Trøndelag

Detaljer

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM FREMMEDSPRÅK PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 3. mai 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

Biblioteket i sentrum - en kilde for lesing og læring. Skolebibliotekprosjekt- Gjettum skole 05.04.2011 gunvor 1

Biblioteket i sentrum - en kilde for lesing og læring. Skolebibliotekprosjekt- Gjettum skole 05.04.2011 gunvor 1 Biblioteket i sentrum - en kilde for lesing og læring Skolebibliotekprosjekt- Gjettum skole 05.04.2011 gunvor 1 Gjettum skole de harde fakta.. Ungdomsskole 120 elever på trinnet Klasseromsskole 50 åring

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016

NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Pr 15. januar 2015 NTNU KOMPiS Studieplan for Leseopplæring 1 Lese for å lære i alle fag på ungdomstrinnet Studieåret 2015/2016 Profesjons- og yrkesmål Etter gjennomført studium vil studentene beherske

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune

Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Enhet for skole og barnehage åpner dører mot verden og framtida Felles strategidokument for skole og barnehage i Bamble kommune Gyldig fra 01.01.2012 til 31.07.2016 Forord: Enhet for skole og barnehage

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet VERSJON 16.06.2014 Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet 30 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 00.00.00 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 00.00.00 A. Overordnet beskrivelse

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn 1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning, og som

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring?

Høgskolen i Vestfold (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? Høgskolen i (HiVe) Hvordan kan bruk av en interaktiv tavle medvirke til endring i skolen og bedre tilpasset opplæring? På hvilken måte kan bruk av Smart Board være en katalysator for å sette i gang pedagogisk

Detaljer

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler

Harstad kommune. Kommune i Troms med. 24.500 innbyggere. Vel 2800 elever. 333 lærerårsverk. 13 skoler Harstad kommune Kommune i Troms med 24.500 innbyggere Vel 2800 elever 333 lærerårsverk 13 skoler Hva nå? Strategisk plan for oppvekst skal revideres. Ny plan skal utarbeides og fremmes til k- styrebehandling

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord

ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014. LÆRER: June Brattfjord ÅRSPLAN I NORSK FOR 3. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2013 2014 LÆRER: June Brattfjord LÆREVERK: Vi kan lese 3. trinn, Vi kan lese mer 4. trinn og Gøy med norsk 5. trinn AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG I år

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk GLU 1-7 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Bakgrunn for

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Engelsk GLU 1-7 Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Bakgrunn for

Detaljer

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15

Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring. Thomas Nordahl 19.08.15 Kollektiv kompetanseutvikling i videregående pplæring Thomas Nordahl 19.08.15 Utfordringer i videregående opplæring handler ikke om organisering eller insentiver, men primært om kompetanse hos lærere og

Detaljer

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli Leseplan Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli Læringssløyfa brukt til tekstarbeid 1. Forklaring, formidling, lære nytt, videre progresjon: Førsamtale om

Detaljer

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag

Studieplan for. Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag Studieplan for Regning som grunnleggende ferdighet i alle fag 15+15 studiepoeng Studieplanen er godkjent: (07.03.14) A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Innledning Videreutdanningskurset i regning

Detaljer

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning

ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning ungdomsstrinn i utvikling Praktisk og variert undervisning Kjære lærer! Takk for den jobben du gjør hver dag for at dine elever skal lære noe nytt og utvikle sine ferdigheter og talenter! Ungdomsskolen

Detaljer

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15

Halmstad barne- og ungdomsskole. Dette er HBUS. Skoleåret 2014/15 Halmstad barne- og ungdomsskole Dette er HBUS Skoleåret 2014/15 Innledning Dokumentet er utarbeidet ved Halmstad barne- og ungdomsskole. Dokumentet er et forpliktende dokument og styringsredskap for skolens

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet.

Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Refleksjonsnotat 2 nye praksisformer: Nye praksisformer: Diskuter forholdet mellom organisasjon, teknologi og læring i en valgt virksomhet. Navn: Kristina Halkidis Studentnr. 199078 Vårsemester 2015 Master

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 8. juni 2006 (sak A21/06)

Studiepoeng: 30 Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 8. juni 2006 (sak A21/06) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Emne: SPRÅKDIDAKTIKK Kode: SPD130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 8. juni 2006 (sak A21/06) Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Leseverksted i biblioteket

Leseverksted i biblioteket Leseverksted i biblioteket KANEBOGEN SKOLE, Harstad, Troms (1 7) Av Mari-Anne Mørk Med prosjektet Biblioteket som arena for utvikling av leselyst og leseferdighet i alle fag har Kanebogen skole hatt som

Detaljer

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN

ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN ÅRSPLAN I NORSK FOR 7. TRINN BREIVIKBOTN SKOLE 2010 2011 LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆRERVERK: GØY MED NORSK FOR 7. TRINN AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG MÅLENE ER FRA LÆREPLANVERKET FOR KUNNSKAPSLØFTET

Detaljer

Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen

Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen Pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen 2017-2020 Stavanger kommune Oppvekst og levekår 2016 Innhold Kompetanse for et digitalt samfunn 2 Om pedagogisk IKT-strategi for stavangerskolen 3 Mål for IKT-strategien

Detaljer

Læreplan i fremmedspråk

Læreplan i fremmedspråk Læreplan i fremmedspråk Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/fsp1-01 Formål Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer,

Detaljer

STATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE SKOLEBARN

STATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE SKOLEBARN Notat Til : Bystyrekomité for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-19 033 DRAMMEN 26.02.2008 STATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE

Detaljer

gode grunner til å velge Steinerskolen

gode grunner til å velge Steinerskolen 11 gode grunner til å velge Steinerskolen 1 Steinerskolen har ambisiøse kunnskapsmål for hver enkelt elev. Samtidig er det pedagogiske opplegget langsiktig: Skolens mål er å skape en livslang motivasjon

Detaljer

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk.

Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Her finner du utdrag fra læreplanen i engelsk. Hele læreplanen kan du lese på Utdanningsdirektoratets nettsider: http://www.udir.no/lareplaner/grep/modul/?gmid=0&gmi=155925 Formål med faget Det engelske

Detaljer

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris

en forutsigbar vuderingspraksis klare retningslinjer for hva som kreves og hvordan kravene kan innfris Ny vurderingspraksis Bruk tid på å utvikle vurderingskriterier i egen skole, bruk bunden tid og planleggingsdager riktignok blir informasjon gjort tilgjengelig, men for eierforhold er det viktig at man

Detaljer