Hvordan drive lesestimulering?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Hvordan drive lesestimulering?"

Transkript

1 Hvordan drive lesestimulering? Prosjektet er utarbeidet av Hanne Dahll-Larssøn og Else Marie Nesse og er et samarbeidsprosjekt mellom Kristiansand folkebibliotek og Pedagogisk senter. ARTIKKEL SIST ENDRET: "To read or not to read that is the question" har forskerne Astrid Roe og Karin Taue satt som tittel på sitt kapittel i en rapport om resultater og trender fra PISA-prøvene fra (Roe og Taube 2012). I rapporten framgår det at nordiske 15-åringer bruker mindre tid på lesing på fritiden i 2009 enn de gjorde i Engasjement for lesing korrelerer i stor grad med høy leseskår på samme måte som lav leseskår i stor grad korrelerer med negative holdninger til lesing og lite tid brukt på lesing på fritiden. Flere gutter enn jenter har negative holdninger til lesing og rapporterer at de leser kun hvis de må og bare for å hente den informasjonen de trenger. På bakgrunn av denne rapporten er det grunn til å arbeide for å øke elevenes engasjement for lesing. Et godt designet lesestimuleringsprosjekt kan være et effektivt middel i så måte. Dette eksempelet viser hvordan lærere sammen med bibliotekarer i Kristiansand kommune formidler nyere barne- og ungdomslitteratur til elever i grunnskolen for å øke elevenes leselyst og leseglede. I eksempelet fokuseres det spesielt på ungdomstrinnet, men prosjektet fungerer like godt på barnetrinnet. Gi lærerne kompetanse som litteraturformidlere Erfaringene fra lesestimuleringsprosjekt i grunnskolen viser at den gode og oppdaterte litteraturformidleren har stor betydning for barn og unges interesse for bøker og lesing. Bibliotekarer som presenterer bøker for elever, ser hvor stor betydning det har for elevenes valg av bøker og deres leseglede, men bibliotekarene møter bare en liten del av alle elevene. Lærerne derimot har mulighet for daglig Side 1 av 5

2 påvirkning. Lærere har ikke alltid kjennskap til nyere barne- og ungdomslitteratur og mangler tid og kompetanse til å sette seg inn i den. I dette prosjektet ville en derfor bygge opp et team med kompetente lærere som på lang sikt ville bli et viktig redskap i skolenes lesesatsing og bidra til at mange flere elever får nytte og glede av litteraturen. Kristiansand folkebibliotek og Pedagogisk senter tok kontakt med rektorer ved aktuelle skoler og ba dem om å komme med forslag til to kandidater fra sin skole som skulle skoleres til litteraturformidlere. Deretter ble det arrangert jevnlige møter med prosjektdeltagerne der nye bøker ble presentert og erfaringer om hvordan bøkene fungerte hos elevene ble utvekslet. I tillegg fikk lærerne tilbud om aktuelle kurs som kunne gi dem oversikt over ny litteratur for ungdom, som for eksempler IBBY Norge Barnebokforums høstkurs. Suksesskriterier for å utvikle gode litteraturformidlere Tre suksesskriterier i prosjektet var å gi lærerne tilgang til aktuell litteratur, tid til å lese og gode modeller for hvordan disse bøkene kan presenteres. Bibliotekarene fra folkebiblioteket plukket ut aktuelle nyere ungdomsbøker og noen populære bøker av eldre dato. Bokkassene ble jevnlig sendt til lærerne på deltagerskolene. Utvalget i kassene besto av alt fra bildebøker, lettleste bøker, gode høytlesningsbøker til tykke romaner for ungdom. Etter hvert ble det også utarbeidet litteraturlister som kunne brukes som innkjøpsforslag for skolebibliotekarene (se eksempel i vedlegg 1). Lærerne fikk valget mellom å lese ungdomsbøker i skoletida med betalt vikar eller lese på fritiden med timebetaling. De fleste valgte å lese i fritiden. De begrunnet det med at dette krevde minst ekstraarbeid. Antall betalte lesetimer ble avtalt fra semester til semester, inkludert ferielesing. De fikk godtgjørelse for ca. 20 timer pr. semester. Lærerne førte logg over hvor mange timer de leste. Bibliotekarenes erfaring med å notere fakta, innhold, tema og brukergruppe på hver leste bok, ble videreført ved at lærerne også fikk utdelt katalogkort og arkivbokser. Se vedlegg 2: Eksempel på lesekort. Gode modeller som litteraturformidler er viktig, og derfor fikk lærerne tilbud om å være med som observatører når bibliotekarene var ute og presenterte bøker på skolene. Dermed fikk de se hvordan dette fungerte og de fikk oppleve hvordan bibliotekarene forberedte hver presentasjon, blant annet ved at de valgte bøker ut fra brev fra elevene. Dette forklares nærmere under Lesestimuleringsprosjekt skritt for skritt til slutt i denne framstillingen. Etter hvert var de fleste lærerne modne for lesestimuleringsprosjekt på egen skole, og snart var flere med på å gjennomføre prosjekter på andre skoler. Ved gjennomføring av slike prosjekter fikk lærerne overtidsbetaling eller betalt vikar i det tidsrommet de var ute på andre skoler. Side 2 av 5

3 Gode lesestimuleringsprosjekt smitter! Det har blitt rapportert om stor leseaktivitet på de skolene som hadde lærere med i "Ordet går". Gode erfaringer med leseprosjekt har spredd seg til andre skoler i kommunen og bestillingene strømmer inn til biblioteket. "Ordet går" har blitt et begrep i Kristiansand kommune som omfatter alt som har med lesestimulering å gjøre. "Ordet går" er innarbeidet i mange skolers halvårs- og handlingsplaner. Sett fra folkebibliotekets ståsted har en stor gruppe elever og lærere i kommunen nå god kjennskap til den nyeste barne- og ungdomslitteraturen. Det blir lest utrolig mye og etterspørselen etter nyere litteratur er stor. I de periodene det foregår størst leseaktivitet kan mangelen på enkelttitler av nyere bøker faktisk være et problem, selv om vi kan ha 15 eksemplarer av en tittel. Dette er et gledelig luksusproblem! Kristiansand folkebibliotek har på sine hjemmesider en tjeneste kalt Megafon. Her kan alle logge seg inn og anmelde bøker de har lest og gi dem terningkast. Elevene som har deltatt i leseprosjekt har blitt oppfordret til å bruke denne tjenesten. Det har mange gjort. Flere hundre anmeldelser er kommet inn på denne måten. Skal det være mulig å fortsette dette arbeidet systematisk er det nødvendig at skoleledelsen ved den enkelte skole tilrettelegger og har forståelse for leseprosjektenes betydning for elevenes leseferdigheter. Lesestimuleringsprosjektet skritt for skritt Prosjektet starter med et forarbeid der lærer orienterer klassen kort om leseprosjektet, og motiverer ved å be elevene skrive brev til litteraturformidlerne. I brevene skrev de om hva slags hobby de har hva de har lest hva de har lyst til å lese (tema) Læreren sender gjerne med sine kommentarer slik at det kan tas hensyn til lesesvake og minoritetsspråklige elever ved utvalget titler velges ut fra brevene elevene skriver, helst tre eksemplarer av hver bok. En liste over bøkene med plass til elevenes egne kommentarer lages også. Når leseukene begynner, blir bøkene lånt ut på ansvarlig lærers kort med åtte ukers lånetid. To skoletimer brukes til orientering om bøkene. Litteraturformidleren gir et kort referat fra hver bok (handling, tema) og gir en liten smakebit fra boka i form av høytlesing. Elevene setter sine egne kommentarer på lista underveis. På slutten av siste time setter elevene opp tre ønsker og får en bok umiddelbart. Under leseukene står leseopplevelsen i fokus. Elevene leser minst én bok hver. De kan også ha hjemmelekse i bøkene de leser. Det leses både i norsktimene og i andre timer etter avtale med klassens Side 3 av 5

4 lærer. En bibliotekar var i en 9. klasse og presenterte bøker med utgangspunkt i elevbrev. Læreren hadde hvisket til henne at det var en elev, Kim, som hadde nektet å skrive brev. Han skulle fa... ikke lese! En av bøkene bibliotekaren fortalte om var Susan Hinton: Outsiderne. Etterpå skulle elevene velge bøker, og denne boka ble veldig populær. Selv om bibliotekaren hadde tre eksemplarer av boka, forsvant de ut med en gang. Men så fikk hun se han som tydeligvis var Kim. Han ville også ha den boka, men fikk ikke den (de måtte trekke lodd siden det var så mange som ville ha samme bok). Han satt bak og så ut som en tordensky. Hun gikk rett tilbake til biblioteket, fant et eksemplar til av boka, dro tilbake til skolen og leverte den til Kim. Da prosjektet var ferdig fikk hun igjen elevbrev, evalueringer fra elevene, og der skrev Kim: Det er den beste boka jeg har lest noen gang og jeg vil anbefale den til alle! Det nytter å formidle! Elevene kan ha lesejournal og skrive bokomtaler eller jobbe med dramatisering, omforming i nye sjangere, lage illustrasjoner til det de har lest o.l. Elevene oppfordres også til å bruke arbeidsmetoder fra Inn i teksten [1], som for eksempel: personskjema personlig tilnærming til litteratur meddiktning anbefale bøker (muntlig) for hverandre. Det er lov å spre gode rykter. Elevene kan også sende brev til fylkesbiblioteket om hvordan de opplevde leseprosjektet: Hvilke bøker de likte best, hva de ikke likte / hvilke opplevelser de hadde underveis og om dette var noe de kunne tenke seg å gjøre igjen. Fylkesbiblioteket er også interessert i en skriftlig evaluering av leseukene fra lærerne om hvilke bøker som ble mest lest, antall bøker/sider som ble lest og klassens opplevelse av leseprosjektet. "Jeg lærte at andre folk kan velge bøker for meg." Gutt på 8. trinn Når du leser bøker forbedrer du språket ditt. Jeg synes leseprosjekt bør innføres i alle ungdomsskoleklasser. Da får vi også litt variasjon på skolen, slik at det ikke bare er det kjedelige; å skrive og arbeide hele tiden. Gutt på 9.trinn Side 4 av 5

5 Jeg tenker av og til at nå skal jeg lese en bok, men så blir det ingenting av. Når derimot fikk vi de 2-3 neste norsktimene til å komme i gang, og da er det lettere å fortsette. Jeg synes også at det er godt å få ut følelsene sine når en leser bøker og vite at andre også gjør det. Gutt på 9. trinn Jeg har fått mange gode tips om hvilke ungdomsbøker jeg bør lese. Det har gjort det lettere å kunne anbefale bøker som passer for den enkelte elev. Hver gang jeg har lest en bok presenterer jeg den muntlig, i tillegg til at jeg skriver boktips på ukeplanen. Lærer på ungdomstrinnet. Fotnoter [1] Lillesvangstu m.fl Inn i teksten ut i livet. Nøkler til leseglede og litterær kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget/LNU. Fant du det du lette etter? JA NEI ve-lesestimulering/ Side 5 av 5

Barnebibliotekarenes rolle i barn og unges leseutvikling

Barnebibliotekarenes rolle i barn og unges leseutvikling Barnebibliotekarenes rolle i barn og unges leseutvikling Prosjektet Teksten i bruk Litteraturformidling og leseprosjekt De gode samarbeidspartnerne Teksten i bruk tekster i alle fag INN I TEKSTEN UT I

Detaljer

Lesesenteret. Om gutter og lesing. Trude Hoel, Lesesenteret 21. mars 2012. www.lesesenteret.no 1

Lesesenteret. Om gutter og lesing. Trude Hoel, Lesesenteret 21. mars 2012. www.lesesenteret.no 1 Om gutter og lesing Trude Hoel, Lesesenteret 21. mars 2012 www.lesesenteret.no 1 Hva vet vi? Kjønnsforskjellen i jentenes favør øker. Leseengasjement var den enkeltfaktoren som forklarte mest variasjon

Detaljer

Lese fordi jeg har lyst

Lese fordi jeg har lyst Lese fordi jeg har lyst HASLUM SKOLE, Bærum, Akershus (1 7 Av Mari-Anne Mørk Haslum skole har gitt sitt skolebibliotekprosjekt tittelen Lese fordi jeg har lyst. Hovedmålet for prosjektet er at elevene

Detaljer

Lesestimulering hvorfor og hvordan?

Lesestimulering hvorfor og hvordan? Lesestimulering hvorfor og hvordan? 3. trinnslærere med elever i Stavangerprosjektet 10. og 12. september 2013 Trude Hoel, Hvordan fremmer vi leselysten på best mulig måte For ulike lesere? Med ulike typer

Detaljer

Rapporteringsskjema for mottatt prosjektmidler fra Oppland fylkesbibliotek

Rapporteringsskjema for mottatt prosjektmidler fra Oppland fylkesbibliotek Fylkesbiblioteket Vår ref.: 201502618 Rapporteringsskjema for mottatt prosjektmidler fra Oppland fylkesbibliotek Når prosjektet er gjennomført skal dette rapporteringsskjemaet sendes til fylkesbiblioteket

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Systematisk og kollektivt arbeid med lesing over tid øker sannsynligheten for suksess!

Systematisk og kollektivt arbeid med lesing over tid øker sannsynligheten for suksess! Systematisk og kollektivt arbeid med lesing over tid øker sannsynligheten for suksess! Skoleledelse Lovverk Planer Forskning Oversettelse Praksis: Lesing på timeplanen! I system Kultur Struktur Ledelse

Detaljer

Skolebibliotekutvikling Gutter og lesing

Skolebibliotekutvikling Gutter og lesing Skolebibliotekutvikling Gutter og lesing Fagerholt skole 2011-2013 Et prosjekt i samarbeid med UiA Prosjektgruppe: Anita Kaland, Kirsti Myhre, Ole Kristian Strømme (vikar Annnette W. Gjerseth) Om skolen

Detaljer

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder

Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder Vurderingsgruppa Midtregionen i Agder!"#!$"#"$! "#" ""$" %& &#" '!$& ($")#") ($& "#!" $ %""#!& "* && +",- $" (&# %"'("#!& ""&" "&$" &# " &$" )). ""* "$"/&# "&$ &&" *&&" && *+ 0#&0#1 234"51 ' " "$ "54"

Detaljer

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli

Leseplan. Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli Leseplan Skole: SPT - Svanen skole Rektor: Torunn Høgblad Ressurslærer lesing: Marianne Sundli Læringssløyfa brukt til tekstarbeid 1. Forklaring, formidling, lære nytt, videre progresjon: Førsamtale om

Detaljer

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015

Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Fagplan i norsk for 9. trinn 2014/2015 Faglærer: Sofie Flak Fagerland Standarder (gjennom hele semesteret): Grunnleggende ferdigheter: - Å kunne utrykke seg muntlig i norsk er å ha evnen til å lytte og

Detaljer

Se leselyst på livet. Ajer ungdomsskole, Hamar, Hedmark (8 10) Av Mari-Anne Mørk

Se leselyst på livet. Ajer ungdomsskole, Hamar, Hedmark (8 10) Av Mari-Anne Mørk Se leselyst på livet Ajer ungdomsskole, Hamar, Hedmark (8 10) Av Mari-Anne Mørk Ajer ungdomsskole satser spesielt på tiltak for guttene i sitt ressursskoleprosjekt. Skolen vil ha elever som både har gode

Detaljer

Veien til god informasjonskompetanse

Veien til god informasjonskompetanse Veien til god informasjonskompetanse MORTENSNES SKOLE, Tromsø, Troms (1 7) Av Mari-Anne Mørk I prosjektperioden har Mortensnes skole i Tromsø jobbet systematisk og planmessig med at lærere og elever skal

Detaljer

VI BLIR GLADE LESERE - et leseprosjekt som gir økte leseferdigheter og skaper økt leselyst

VI BLIR GLADE LESERE - et leseprosjekt som gir økte leseferdigheter og skaper økt leselyst VI BLIR GLADE LESERE - et leseprosjekt som gir økte leseferdigheter og skaper økt leselyst Prosjektkoordinator Gunnar Vidnes Prosjektlærere Bjørg Alvestad Folden og Sverre Sivertsen KVILTORP SKOLE KVILTORP

Detaljer

I løpet av prosjektet fikk elevene presentert nye bøker, vi brukte biblioteket flittig og hadde bokkasser i klasserommet.

I løpet av prosjektet fikk elevene presentert nye bøker, vi brukte biblioteket flittig og hadde bokkasser i klasserommet. Bakgrunn Ut fra ønsket om å øke lesehastighet, innholdsforståelse, ordforråd og ikke minst leseglede satte jeg høsten 2008 i gang et leseprosjekt ved Frøysland skole. Prosessmålet var å lese mye over tid

Detaljer

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN 4. 7. TRINN SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN Et felles løft der alle må fokusere på leseopplæring i alle fag og på alle trinn! 4. 7. TRINN Hovedområder Motivasjon og positiv holdning til lesing Språklig

Detaljer

PIRLS Victor van Daal, Ragnar Gees Solheim Nina Nøttaasen Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum. Oslo, 10 desember 2007.

PIRLS Victor van Daal, Ragnar Gees Solheim Nina Nøttaasen Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum. Oslo, 10 desember 2007. PIRLS 2006 Victor van Daal, Ragnar Gees Solheim Nina Nøttaasen Gabrielsen, Anne Charlotte Begnum Oslo, 10 desember 2007 Lesing i PIRLS PIRLS vektlegger forståelsesaspektet i lesing, og at det er to grunner

Detaljer

Mål: Å øke lesegleden og derigjennom leseferdighetene hos elevene

Mål: Å øke lesegleden og derigjennom leseferdighetene hos elevene LESEGLEDE Mål: Å øke lesegleden og derigjennom leseferdighetene hos elevene Malakoff videregående skole Best på mestring, miljø og mangfold Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Studiespesialisering

Detaljer

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole

Lesing. satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Lesing satsningsområde i Ringerike kommune og på Tyristrand skole Gi elevene god språklig bevissthet og et godt grunnlag for lesing og skriving. Bli kjent med alle lydene, første lyd, siste lyd, rimord,

Detaljer

Lærere må lære elever å lære

Lærere må lære elever å lære Artikkel i Utdanning nr. / Lærere må lære elever å lære Undersøkelser har vist at mange norske skoleelever har for dårlig lesekompetanse. Dette kan ha flere årsaker, men en av dem kan være at elevene ikke

Detaljer

Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen

Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Utlysning: Uprisen søker fire ungdommer til å sitte i nominasjonsjuryen Går du på ungdomsskolen og ønsker en utfordring? Uprisen søker fire elever fra hele landet som skal nominere 5 bøker til Uprisen

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Klassisk ungdomslitteratur SLS Bokmelding m/ forfatterbiografi Trinn: Tidsramme: 8.trinn 4 uker -----------------------------------------------------------------------------

Detaljer

Leseprosjektet. Presentasjon 23.01. 2015

Leseprosjektet. Presentasjon 23.01. 2015 Leseprosjektet Presentasjon 23.01. 2015 1 ! En beskrivelse av hvilke grep Haugaland vgs. har gjort i et forsøk på å øke elevenes leseferdigheter! Før nå framover! Leseprosjekt Leseprogram! For arbeidsgruppa:!

Detaljer

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST

IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST 2 SKOLEBIBLIOTEKETS ROLLE I UTDANNING OG LÆRING FOR ALLE IFLA/UNESCOs SKOLEBIBLIOTEKMANIFEST Skolebiblioteket formidler informasjon og tanker som er avgjørende for å

Detaljer

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal VEILEDET LESING HVILKE FORVENTNINGER HAR DERE TIL DENNE ØKTEN? PLAN: Hva er lesing? Hvorfor leser vi? Hva sier K-06? Hva er veiledet lesing? PAUSE Hvordan bruke veiledet lesing? Praksisfortellinger Foreldresamarbeid

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune 2011-2014 Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2011-2014 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2011 2014 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

VERDIEN AV HØYTLESING Informasjonstiltak til foreldre med barn i grunnskolen

VERDIEN AV HØYTLESING Informasjonstiltak til foreldre med barn i grunnskolen VERDIEN AV HØYTLESING Informasjonstiltak til foreldre med barn i grunnskolen Prosjektrapport 2012 Innledning Er det lov å lese på dialekt? Kan man hoppe over tekst om noe ikke føles rett å lese høyt? Er

Detaljer

Leseplan. Ungdomsskole. Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad

Leseplan. Ungdomsskole. Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Leseplan Ungdomsskole Skole: Spt, sykehus- undervisning, 18.05.15. Rektor: Torunn Høgblad Kontaktperson lesing: Grethe Stolpestad Skien kommune har hatt et målrettet fokus på lesing som grunnleggende ferdighet

Detaljer

Formidling til folket! Tanker, erfaringer, lure tips og grove tabber Ragnhild, 2017

Formidling til folket! Tanker, erfaringer, lure tips og grove tabber Ragnhild, 2017 Formidling til folket! Tanker, erfaringer, lure tips og grove tabber Ragnhild, 2017 My Ragnhild Malfang Født i 75 Samboer Mor til 3 på 22, 20, og 2 Har jobbet i skolebibliotek, som barne- og ungdomsbibliotekar

Detaljer

Lesesenteret. Bildeboka i bruk. Nasjonal lesekonferanse 18.og 19. mars 2013 Monica G. Mitchell

Lesesenteret. Bildeboka i bruk. Nasjonal lesekonferanse 18.og 19. mars 2013 Monica G. Mitchell Bildeboka i bruk Nasjonal lesekonferanse 18.og 19. mars 2013 Monica G. Mitchell Bli grepet, før begrepet www.lesesenteret.no 2 Bildebøker ikke bare for små barn www.lesesenteret.no 3 Hvorfor bildebok?

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innledning Samtaleguiden er ment å være en støtte for åpne samtaler mellom lærer, elev og foreldre. Den retter oppmerksomheten mot lesevaner,

Detaljer

Hva et essay og et kåseri er b Hva det vil si å skrive essayistisk

Hva et essay og et kåseri er b Hva det vil si å skrive essayistisk Årsplan i norsk 10.klasse, 2011 2012 Fagertun skole. Læreverk: Kontekst 8 10, Gyldendal Norsk Forlag. - Litteratur leses, diskuteres og analyseres. - Skriftlige innleveringer leveres og vurderes jevnlig

Detaljer

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune

Strategiplan for skolebibliotekutvikling. Tromsø kommune Strategiplan for skolebibliotekutvikling Tromsø kommune 2016-2019 INNLEDNING Målet med Strategiplan for skolebibliotek i Tromsø kommune 2016 2019 er å utvikle skolebiblioteket til en god læringsarena for

Detaljer

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Foto: Elever ved Møvig skole Fotograf: Helge Dyrholm Begreper: Vurdering for Vurdering læring for læring De fire prinsippene Læringsmål De fire

Detaljer

LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009. Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur

LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009. Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009 Alle i Rogaland skal ha tilgang til, glede og utbytte av litteratur LES FOR LIVET STRATEGISK PLAN FOR LESING I ROGALAND 2005-2009 Innhold 1.0

Detaljer

2NK27 Norsk. Emnekode: 2NK27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2NK27 Norsk. Emnekode: 2NK27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2NK27 Norsk Emnekode: 2NK27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Fagplanen bygger på Rammeplan for allmennlærerutdanning fra april 2003. Målområdene i faget er: 1. 2. 3. Faglig og fagdidaktisk

Detaljer

Bok til alle i voksenopplæring

Bok til alle i voksenopplæring Bok til alle i voksenopplæring Søknadssum 516 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Leser søker bok Adresse LITTERATURHUSET WERGELANDSVEIEN 29 0167 OSLO Organisasjonsnummer 985160414 Hjemmeside

Detaljer

Samarbeid gav ivrige lesere. NAFO Joron Pihl. Høgskolen i Oslo

Samarbeid gav ivrige lesere. NAFO Joron Pihl. Høgskolen i Oslo Samarbeid gav ivrige lesere NAFO 9.5.2011 Joron Pihl Høgskolen i Oslo «Multiplisitet prosjektet» «Multiplisitet, myndiggjøring, medborgerskap. Inkludering gjennom bruk av biblioteket som læringsarena (2007-2011)»

Detaljer

Å arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen.

Å arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen. Kringlebotn skoles helhetlige leseplan 2013-2014 Kringlebotn skole har hatt lesing som satsingsområde over mange år, og har utarbeidet skolens leseplan som viser metoder for hvordan leseopplæring og lesestimulering

Detaljer

Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing?

Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing? Fortsatt grunn til bekymring for norske gutters lesing? Oddny Judith Solheim Hva lærte du på skolen i dag? 15.10.2013 lesesenteret.no Over kneiken? Leseferdighet på 4. og 5. trinn i et tiårsperspektiv

Detaljer

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004) Kompetansemål etter Vg1 studieforberedende og Vg2 yrkesfaglige utdanningsprogram Muntlige tekster Mestre ulike muntlig roller i

Detaljer

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Leseveileder Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Arbeidsområder Lesekurs 3. og 4. trinn the fourt-year slump Stasjonsarbeid

Detaljer

Hanas koffert. av Karen Levine

Hanas koffert. av Karen Levine Hanas koffert av Karen Levine - En biografi som innbyr til refleksjon og diskusjon på 7. trinn. Presentasjon av boka Vel tilrettelagte høytlesingsstunder kan gi gode felles leseopplevelser i klassen. De

Detaljer

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN

ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 152 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U»

God leseutvikling på 1. og 2. trinn. «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» God leseutvikling på 1. og 2. trinn «Neste gang vi får velge bokstav sjøl, skal jeg ta en U» Språkleker på 1. trinn hvorfor? De fleste barnehager er gode på språkstimulering det er viktig at skolen viderefører

Detaljer

Systematisk og kollektivt arbeid med lesing over tid øker sannsynligheten for suksess!

Systematisk og kollektivt arbeid med lesing over tid øker sannsynligheten for suksess! Systematisk og kollektivt arbeid med lesing over tid øker sannsynligheten for suksess! Line Hansen Hjellup Spangereid skole 40 % Kompetansesenter Sør 60 % LÆRER & SKOLEBIBLIOTEKAR - 6 timer på skolebiblioteket

Detaljer

LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE

LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE LESEPLAN SLÅTTHAUG SKOLE 1. INNLEDNING: En av skolens viktigste oppgaver er å hjelpe elevene til å bli gode lesere. Å kunne lese er en verdi i seg selv, for opplevelse, engasjement og identifikasjon, og

Detaljer

GLEDEN VED Å MESTRE!

GLEDEN VED Å MESTRE! GLEDEN VED Å MESTRE! Foreldreskole Skolen skal sørgje for samarbeid med heimen jmfr Opplæringslova 1-1 og 13-3d. Foreldresamarbeidet skal ha eleven i fokus og bidra til eleven sin faglege og sosiale utvikling.

Detaljer

27.10.15. Leselyst - ei bok for alle. Sammenhenger mellom lyst og ferdigheter. Motivasjon. Hva er arbeid med leselyst?

27.10.15. Leselyst - ei bok for alle. Sammenhenger mellom lyst og ferdigheter. Motivasjon. Hva er arbeid med leselyst? Leselyst - ei bok for alle Trude Hoel, Lesesenteret 27. 10. 15 lesesenteret.no Sammenhenger mellom lyst og ferdigheter PISA (2009): Den store forskjellen i leseprestasjoner går mellom de som oppgir at

Detaljer

Gjennomføring av TALIS 2013: en orientering

Gjennomføring av TALIS 2013: en orientering Per Olaf Aamodt Gjennomføring av TALIS 2013: en orientering Innlegg på regional TALIS-konferanse, Trondheim 29. november 2013 Hvorfor er TALIS viktig? Hvordan er det å være lærer? Om kompetanseutvikling

Detaljer

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET?

INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? INFORMASJON TIL FORELDRE VURDERING FOR LÆRING HVA ER DET? Begreper: Vurdering for læring De fire prinsippene Læringsmål Kriterier Egenvurdering Kameratvurdering Læringsvenn Tilbake/ Fremover melding Elevsamtaler

Detaljer

Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366)

Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366) Kunsten å velge bok (Ref #1308049190366) Søknadssum: 64000 Kategori: Ny formidling Varighet: Ettårig Opplysninger om søker Organisasjonsnavn / nr Bergen Offentlige Bibliotek, Oasen filial / 964338531 Folke

Detaljer

Formidlingskompetanse...

Formidlingskompetanse... Formidlingskompetanse... Søknadssum 300 000 kroner Opplysninger om søker Organisasjonsnavn Aust-Agder bibliotek og kulturformidling Adresse Torvet 6 4836 Arendal Organisasjonsnummer 974573911 Hjemmeside

Detaljer

Lokal læreplan norsk 1. trinn

Lokal læreplan norsk 1. trinn Lokal læreplan norsk 1. trinn Lærebok: Zeppelin start, Zeppelin A Antall uker Hele året Tema: SKRIFTLIG KOMMUNIKASJON ( innlæring av lyder og bokstaver) Læringsstrategi Tankekart Lærebok. Annet lærestoff.

Detaljer

Tipshefte Uprisen årets ungdomsbok 2014

Tipshefte Uprisen årets ungdomsbok 2014 Tipshefte Uprisen årets ungdomsbok 2014 Motivasjon Gjør klassen oppmerksom på at de er eksklusivt utvalgt til å kåre årets beste bok. Uprisen er et nasjonalt prosjekt og bare syv klasser sitter i juryen.

Detaljer

Biblioteket et godt sted å være, et godt sted å lære

Biblioteket et godt sted å være, et godt sted å lære Biblioteket et godt sted å være, et godt sted å lære BYAFOSSEN SKOLE, Steinkjer, Nord-Trøndelag (17) Av Mari-Anne Mørk Biblioteket på Byafossen skole skal være en plass som inspirerer til læring, og som

Detaljer

Ekstern skolevurdering

Ekstern skolevurdering Ekstern skolevurdering Lesing som grunnleggende ferdighet i alle fag Sentrum skole og kulturskole Uke 17/ 2013 Vurderingsmodell 1 Velge område for vurdering 2 Lage glansbilde 3 Innhente informasjon 4 Gjøre

Detaljer

Bokuka på Voksentoppen skole Mål: Øke elevenes leselyst

Bokuka på Voksentoppen skole Mål: Øke elevenes leselyst Bokuka på Voksentoppen skole 2017 Mål: Øke elevenes leselyst I bokuken har vi hatt som mål å øke elevenes leselyst. I håp om å få til dette har vi: Lånt nye og spennende bøker fra Deichmanske bibliotek.

Detaljer

Språkløype i Prestefjellet barnehage

Språkløype i Prestefjellet barnehage Språkløype i Prestefjellet barnehage IMPLEMENTERINGSPLAN FOR SPRÅKLØYPER Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning (Lesesenteret) og Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforskning (Skrivesenteret)

Detaljer

Lese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011

Lese- og lesestrategiplan for Ajer ungdomsskole LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011 LESEPLAN FOR AJER UNGDOMSKOLE 2011 1 ØKT LÆRINGSUTBYTTE ØLU VISJON: Å LESE FOR Å LÆRE MÅL: Elevene ved Ajer ungdomsskole skal få de muligheter og den støtte den enkelte elev trenger, for å utvikle: Leseglede

Detaljer

Lesefrø språkstimulering gjennom leseaktiviteter i småbarnsavdelingen

Lesefrø språkstimulering gjennom leseaktiviteter i småbarnsavdelingen Lesefrø språkstimulering gjennom leseaktiviteter i småbarnsavdelingen Åse Kari H. Wagner og Trude Hoel Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking Universitetet i Stavanger Hva er egentlig Lesefrø?

Detaljer

Biblioteket i sentrum - en kilde for lesing og læring. Skolebibliotekprosjekt- Gjettum skole 05.04.2011 gunvor 1

Biblioteket i sentrum - en kilde for lesing og læring. Skolebibliotekprosjekt- Gjettum skole 05.04.2011 gunvor 1 Biblioteket i sentrum - en kilde for lesing og læring Skolebibliotekprosjekt- Gjettum skole 05.04.2011 gunvor 1 Gjettum skole de harde fakta.. Ungdomsskole 120 elever på trinnet Klasseromsskole 50 åring

Detaljer

Arbeidslivsfaget status september 2012

Arbeidslivsfaget status september 2012 Arbeidslivsfaget status september 2012 135 skoler i 83 kommuner (2 priv.skoler) Første kull gikk ut våren 2012 NOVA følger forsøket, 2 delrapporter levert og sluttrapport høsten 2013 Videreføring av faget

Detaljer

Medialab: Vær journalist for en dag!

Medialab: Vær journalist for en dag! Medialab: Vær journalist for en dag! Lærerveiledning Passer for: 9. 10. trinn, Vg1. 3. Varighet: Inntil 120 minutter Medialab: Vær journalist for en dag! er et skoleprogram der elevene får et innblikk

Detaljer

Leseverksted i biblioteket

Leseverksted i biblioteket Leseverksted i biblioteket KANEBOGEN SKOLE, Harstad, Troms (1 7) Av Mari-Anne Mørk Med prosjektet Biblioteket som arena for utvikling av leselyst og leseferdighet i alle fag har Kanebogen skole hatt som

Detaljer

Jeg klarte å lese en hel bok!

Jeg klarte å lese en hel bok! Jeg klarte å lese en hel bok! Hvordan kan man tilrettelegge for lesing og forståelse? Presentasjon av økta Hvordan kan man tilrettelegge for svakt presterende elever? To praktiske opplegg med ulike læringsstrategier

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016. Lesing på 8. trinn: RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i norsk for 8. trinn 2015-2016 Lesing på 8. trinn: Det vil bli satt av en fast time i uka til lesing av tekster og arbeid med ulike lesestrategier gjennom hele skoleåret.

Detaljer

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 6. TRINN Årstimetallet i faget: 133 Songdalen for livskvalitet Læreplan i norsk - kompetansemål Kompetansemål etter 7. årstrinn Muntlig kommunikasjon Hovedområdet muntlig

Detaljer

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer Læreplanmål: Skriftlige tekster Mål for opplæringen er at eleven skal kunne drøfte innhold, form og formål i et representativt

Detaljer

Vi vil på de neste sidene gi deg en kort presentasjon av de ulike kapitlene i lærerveiledningen God fornøyelse!

Vi vil på de neste sidene gi deg en kort presentasjon av de ulike kapitlene i lærerveiledningen God fornøyelse! Velkommen til en liten demonstrasjon av LESEMYSTERIET -et dynamisk musikkspill basert på språkleker for småtrinnet! Vi vil på de neste sidene gi deg en kort presentasjon av de ulike kapitlene i lærerveiledningen

Detaljer

Fokus på skriving 2. Forfatter: Bente Monge. Kopieringsoriginaler. Bokmål. Arbeid med ord læremidler A/S

Fokus på skriving 2. Forfatter: Bente Monge. Kopieringsoriginaler. Bokmål. Arbeid med ord læremidler A/S Fokus på skriving 2 Forfatter: Bente Monge Kopieringsoriginaler Bokmål Arbeid med ord læremidler A/S Copyright Den skolen som kjøper hefter i serien Fokus på skriving, har tillatelse til å kopiere oppgavene

Detaljer

Elevene trenger tilbakemelding ofte. Alle elevene skjønner kanskje ikke at det de får er veiledning. Alle må få tilpasset sitt nivå.

Elevene trenger tilbakemelding ofte. Alle elevene skjønner kanskje ikke at det de får er veiledning. Alle må få tilpasset sitt nivå. Referat fra Dialogmøte Sylling krets 14.mars 2017 Tilstede: Leder av grunnskole, barnehage og kulturutvalget Marianne Berg, Sylling Skole ved Vibeke Haugen (rektor), Rita Jonassen (inspektør), Richard

Detaljer

Organisering og administrering av skolebiblioteket - to eksempler

Organisering og administrering av skolebiblioteket - to eksempler Organisering og administrering av skolebiblioteket - to eksempler Innledning I oppdragsbrevet fra Utdanningsdirektoratet av 22.04.08 heter det under tiltak 1 at idésamlingen om bruk av skolebiblioteket

Detaljer

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme Ideer og råd til foreldre med barn på 5. 7. trinn Fortsatt rom for lesing hjemme Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle.

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

LOKAL LÆREPLAN I NORSK MUNTLIGE TEKSTER Kompetansemål etter 2.trinn 1.leke, improvisere, eksperimentere med rim, rytme, språklyder, ord og meningsbærende elementer. 2. uttrykke egne følelser og meninger LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Detaljer

Digital formidling. Blogg Facebook Fronter Twitter Instagram. Andre sosiale medier, plattformer, osv. Substitutt for/ tillegg til skolens hjemmeside

Digital formidling. Blogg Facebook Fronter Twitter Instagram. Andre sosiale medier, plattformer, osv. Substitutt for/ tillegg til skolens hjemmeside Digital formidling Blogg Facebook Fronter Twitter Instagram Andre sosiale medier, plattformer, osv. Substitutt for/ tillegg til skolens hjemmeside Formidlingens hvem Mottaker: Elever, lærere og andre ansatte

Detaljer

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget i skriving er gjennomført mot slutten av skoleåret på 1.trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget

Detaljer

Målplan for bruk av IKT for skolene i Re kommune

Målplan for bruk av IKT for skolene i Re kommune Målplan for bruk av IKT for skolene i Re kommune 2014-2016 Innhold 1 Pedagogisk bruk av IKT 3 1.1 Målområde 3 2 Elevenes kompetanseutvikling 4 2.1 Målområde 4 3 Lærernes kompetanseutvikling 5 3.1 Målområde

Detaljer

Individuell vekst i et sosialt fellesskap

Individuell vekst i et sosialt fellesskap Individuell vekst i et sosialt fellesskap Kjære forelder! Du er ditt barns første og viktigste lærer! Om du er engasjert i ditt barns skolegang, viser all forskning at barnet ditt vil gjøre det bedre på

Detaljer

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes

Detaljer

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering

Midtun skoles. Plan for helhetlig vurdering Midtun skoles Plan for helhetlig vurdering Oppdatert 2010 Vurdering Rett til vurdering Elevene i offentlig grunnskole har rett til vurdering etter reglene i kapittel 3 i forskriftene til opplæringsloven.

Detaljer

Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole

Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole Skolens strategier for å få funksjonelt gode og engasjerte lesere 1 Å lese - en basis for livslang læring Vi på Olsvik skole tror at eleven

Detaljer

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i engelsk for 7. trinn 2017/18. Gjennomgående mål hele året: Språklæring:

RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i engelsk for 7. trinn 2017/18. Gjennomgående mål hele året: Språklæring: RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 7. trinn 2017/18 Gjennomgående mål hele året: Språklæring: - Bruke digitale ressurser og andre hjelpemidler i egen språklæring - Identifisere og bruke

Detaljer

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole

Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. (Tittelen er en forlengelse av Gi meg en A-prosjektet. Onga våre er tittelen på et av Einar Skjæraasen sine dikt)

Prosjektbeskrivelse. (Tittelen er en forlengelse av Gi meg en A-prosjektet. Onga våre er tittelen på et av Einar Skjæraasen sine dikt) Prosjektbeskrivelse Prosjekt-tittel: Gi meg en Venn onga våre om vennskap (Tittelen er en forlengelse av Gi meg en A-prosjektet. Onga våre er tittelen på et av Einar Skjæraasen sine dikt) Prosjektorganisering:

Detaljer

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

TIMSS & PIRLS 2011. Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger Identifikasjonsboks TIMSS & PIRLS 2011 Spørreskjema for elever Bokmål 4. trinn Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger ILS Universitetet i Oslo 0317 Oslo IEA, 2011 Veiledning I dette heftet

Detaljer

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?

Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%

Detaljer

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid

Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Involvering av minoritetsspråklige foreldre i skole-hjemsamarbeid Hamar 9. november 2011 Sigrun Aamodt Hva viser forskning om betydningen av foreldreinvolvering i barns skoleprestasjoner? At-home-good-parenting

Detaljer

Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling

Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling Arbeid med regning som satsingsområde i Ungdomstrinn i utvikling Erfaringer fra pilot regning i alle fag, og om samarbeid mellom skole og høgskole. Are Solstad, utviklingsveileder Hedmark Fagsamling regning

Detaljer

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre

DYSLEKSI NORGE. Råd til foreldre DYSLEKSI Råd til foreldre Side 2 DYSLEKSI FORORD Når man får beskjed om at ens eget barn har dysleksi, er det naturlig å bli litt rådvill. Det er mye nytt å sette seg inn i som forelder. Mange bekymrer

Detaljer

Pedagogisk samarbeid norsklærer bibliotekar ved SVGS

Pedagogisk samarbeid norsklærer bibliotekar ved SVGS Pedagogisk samarbeid norsklærer bibliotekar ved SVGS Når Lærer Bibliotekar Hvilket trinn August Utlån av lærebøker Alle trinn September Informasjonsøkter bibliotek og Ikt (auditoriet) Vg1 SF og YF 7 økter

Detaljer

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing.

Aktiviteter for å nå målene Milepælplan Ståsted/ tilstand høst 2010. Ukentlige obligatoriske økter med avislesing. SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKT 2010 2011 SKJEMA FOR AKTIVITET I PROSJEKTET OG RAPPORT Skole: Sandefjord videregående skole Avdeling som gjennomfører: Biblioteket og norskseksjonen Navn på : Hva er forskjellen

Detaljer

Ser vi på websøket i dag er det i praksis en oversikt over vår varebeholdning. Den sier noe: Beholdning Tilgjengelighet Informasjon om varen

Ser vi på websøket i dag er det i praksis en oversikt over vår varebeholdning. Den sier noe: Beholdning Tilgjengelighet Informasjon om varen Foredrag i Design og Websøk Intro (2. slide) 1. Websøk hva er det? 2. Hvordan er ditt websøk? 3. Funksjonalitet versus design (lage til det verst mulig utseende på søk) 4. AIDA 5. Vi startet på nytt 6.

Detaljer

Referat møte i Samarbeidsutvalget ved Orkanger barneskole Tid: torsdag. 15. desember 2011 kl

Referat møte i Samarbeidsutvalget ved Orkanger barneskole Tid: torsdag. 15. desember 2011 kl Referat møte i Samarbeidsutvalget ved Orkanger barneskole Tid: torsdag. 15. desember 2011 kl. 18.00 Sted: Personalrommet Til stede: Lærer: Gunn Lian Fugløy 2 foreldre: Astrid Liøkel, Wenche Hegstad Fra

Detaljer

ARONSLØKKA SKOLE HANDLINGSPLAN FOR LESELYST OG KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGEN

ARONSLØKKA SKOLE HANDLINGSPLAN FOR LESELYST OG KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGEN ARONSLØKKA SKOLE HANDLINGSPLAN FOR LESELYST OG KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGEN Skoleåret 2006/07 Les og skriving er et viktig redskap for all annen læring i skolen såvel som samfunnet forøvrig. Fra

Detaljer

Læreplan i norsk - kompetansemål

Læreplan i norsk - kompetansemål ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I NORSK 1. TRINN Årstimetallet i faget: 285 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen

Detaljer

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet Vi tror det er svært viktig å bruke noe tid på kapitlet om studieteknikk. Det legger grunnlaget for god læring både i norsk og andre fag resten av året. I

Detaljer

Bokmål. INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo

Bokmål. INSTITUTT FOR SPESIALPEDAGOGIKK Det utdanningsvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo UTSATT EKSAMEN Leveres ut 5. oktober 2010 kl 0900 Innlevering 7. oktober 2010 kl 16.00 Ta utgangspunkt i Casen under og gjør rede for mulige barrierer for endring av praksis i skolen, og drøft hvilke strategier

Detaljer

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen

Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter. Strategiplanen for ungdomsskolen Meld. St. 22 Motivasjon-Mestring-Muligheter Strategiplanen for ungdomsskolen Hvorfor fornye ungdomstrinnet? Elevenes motivasjon i grunnskolen faller med alderen, og er lavest på 10. trinn Elever lærer

Detaljer

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE

pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE 1 pulje 3 SLUTTRAPPORT -MELØY KOMMUNE Organisering og lokal forankring Ressursperson i Meløy Meløy kommune Marit Buvik Marit.Buvik@meloy.kommune.no Ekstern ressurs i nettverket Universitetet i Nordland

Detaljer