Tilpasset opplæring i praksis
|
|
- Kristin Evensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tilpasset opplæring i praksis Hva og hvordan?
2 Kultur for læring Kunnskap om læring Språk for læring Refleksjon om læring Arbeids- og mestringsglede Modellering - læring i flere lag Kultur- og læringsbevissthet
3 Lærerutfordringer: - Hvordan finne hensiktsmessige og anvendbare metoder for å lede elevens utviklingsprosess? - Hvordan kan lærer bidra med kunnskap for å få eleven til å ta i bruk egen styrke og utnytte eget utviklingspotensiale?
4 Fasene i elevens læringsprosess Overordnet: Læreplanens lærings- og vurderingsmål 1. Målet som eleven skal veiledes mot 2. Elevens ståsted førkunnskap - elevmedvirkning 3. Metoder og tilrettelegging for å nærme seg målet - elevmedvirkning 4. Evaluering av utviklingsprosess mot målet og læringsresultat - elevmedvirkning
5 Mange perspektiv å tenke på læring utfra Behavioristisk perspektiv ( mekanisk læring) Kognitivt perspektiv (tenksom læring) Konstruktivistisk perspektiv (problembasert læring/ konstruere egen læring og kunnskap) Sosiokulturelt og sosialt perspektiv (Vygotsky, Wadel, Wenger) Metakognitivt perspektiv (bla Schön)
6 Metakognisjon Hva er det??? Å ha metakognitiv kompetanse innebærer at en er seg bevisst sin egen kunnskap og forståelse. Med andre ord betyr metakognisjon både å forstå og kunne kontrollere og styre sin egen forståelse og læring. Noen nøkler vil være å ha et språk å bruke for å snakke om dette, å utvikle gode, individuelle læringsmål og -måter og reflektere om læring ift. oppnådde mål.
7 Elevens metakognitive kompetanse Retning for og vurdering av læringsresultatet: Hva skal jeg lære? Hva har jeg lært? Metodiske virkemidler: Portefølje (Ellmin), læringsstrategier (Santa), problembasert læring, gi kunnskap om læring og læreplaner Retning for og vurdering av læringsprosessen: Hvordan kan jeg best lære? Metodiske virkemidler: Læringsstrategier (Santa) Læringsstiler (Dunn og Dunn) MI (Gardner)
8 PISA- rapporten Norske elever er blant dem som anvender utdyping som læringsstrategi i minst grad, og De anvender i liten grad kontrollstrategier når de arbeider med skolefag (Lie, Kjærnsli, Roe og Turmo 2001:279). Utdyping dreier seg om hvordan ny kunnskap knyttes til eksisterende kunnskap (Lie mfl. 2001:235). Kontrollstrategier er knyttet til metakognitive prosesser, og de omhandler hvordan eleven kontrollerer eller prøver ut hva han eller hun har lært (Lie mfl. 2001:236).
9 Hva skal jeg lære? Når har jeg lært? Mappe / porteføljemetodikk
10 Å jobbe med mål Utførelse; Målet beskriver hva eleven skal kunne gjøre etter læring (nye læreplaner) Kriterier; Målet beskriver hvor godt eleven skal kunne gjøre noe for ulik grad av måloppnåelse Forhold; Målet kan inneholde noe om under hvilke forhold utførelsen skal skje
11 Kunnskapstrappa
12 Å ARBEIDE MED OG MOT MÅL Vurdering; Kritisér, konkludér, oppsummér BLOOM S TAKSONOMI - forslag til verb Syntese; Lag, reorganisér, design.. Analyse; Del opp, skill, trekk ut.. Anvendelse; Bruk, beregn, vis, løs.. Forståelse; Forsvar, forklar, gjør om, oppsummèr.. Gjengivelse; Identifiser, beskriv, definer.
13 Utførelse: Entydige mål Verb med få fortolkninger: Skrive, lese opp, identifisere, sortere, løse, konstruere, bygge, sammenligne, kontrastere, smile, uttrykke begeistring, beskrive, reparere, gjengi med egne ord, sette sammen, si egen mening om Verb med mange fortolkninger: Vite, forstå, sette pris på, fatte betydningen av, ha gleden av, ha tro på, internalisere, få en forståelse av, skjerpe sansen for, stimulere interesse for, utvikle holdning til
14 Hvordan formulere elevmål? Uttrykkes i positive vendinger Passe ambisiøst for tilknytning til positive følelser Kan settes og holdes igang av en selv Har en spesifikk, sansebasert beskrivelse, og det finnes tilgang på materiell som trenges Er mer enn én måte å nå det på Første trinn er spesifikt og oppnåelig
15 Mål Navn Dato Termin Eleven beskriver sine hovedmål for semestret trinnene for å nå målene mulige hindringer hvordan han/hun kan overkomme hindringene 1. Hva vil jeg oppnå? 2. Trinn jeg skal gå for å nå målene mine er: a. b. c. 3. Hva kan hindre meg i å nå målene mine? 4. Jeg kan overkomme disse hindringene ved å: 5. Målene skal være nådd følgende dato: Student Lærer Foreldre
16 Hvordan kan jeg lære? Læringsstiler og læringsstrategier
17 Hvordan kan Dunn og Dunn s Læringsstilmodell bidra til forbedring av tilpasset og inkluderende opplæring?
18 Læringsstilmodellen til Dunn & Dunn En helhetlig innfallsvinkel til læring Modellen inkluderer flere områder som har betydning for hvordan vi lærer: personlige/psykologiske/-emosjonelle, - sosiale, sansemotoriske, tankemessige, fysiologiske og miljømessige
19 LS-tenkningen har følgende elementer 1. Modellen som gir utgangspunkt for refleksjon hos lærer og elev 2. Måleverktøy som identifiserer elevens foretrukne måter å lære på. Elevens styrker er utgangspunkt for å lære nytt og vanskelig fagstoff 3. Metoder for å møte ulike elevers læringsstilstyrker
20 Hva er læringsstil? En persons læringsstil beskriver under hvilke forhold og på hvilken måte personen best konsentrerer seg, tar opp i seg, bearbeider og husker ny og vanskelig kunnskap Læringsstilen beskriver altså individets sterke læringssider
21 Guldahl
22 Lise er en oppmerksom og ivrig elev. Hun liker å gjøre slik læreren sier og synes det er spennende å høre på når læreren forklarer ned til de små detaljene i fagstoffet. Hun liker at det er stille når hun skal arbeide og foretrekker å ha godt lys og sitte ved pulten sin. Når elevene skal gjøre oppgaver, vil hun helst jobbe alene. Hun er litt trøtt på morgenen, og setter ikke pris på tunge fag for tidlig på dagen. Lise har en indre motivasjon og skårer høyt på ansvar (dvs. er konform). Hun er opptatt av detaljer, noe som tyder på at hun er analytisk. De tre neste preferansene (lyd, lys og innredning) tyder også på det: Hun vil ha det stille (skårer lavt på lyd). Hun foretrekker god belysning og liker formell innredning. Hun vil helst jobbe individuelt, og har ikke sin beste (mest energiske) tid på dagen om morgenen.
23 Jon synes det er gøy å spille fotball, å gå på ski og synes det blir mye stillesitting på skolen. Han lurer ofte på hvorfor de skal lære det de skal lære og blir utålmodig når medelever eller lærere blir for opptatt av detaljer. Han liker å få flere oppgaver å velge mellom, gjerne med praktiske innslag. Han vil gjerne jobbe sammen med andre, liker å spise mens han jobber og er kreativ og positiv når han er interessert. Jon liker å bruke kroppen sin, også mens han lærer (liker praktiske innslag). Dette tyder på at han har en kinestetisk preferanse (persepsjon). At han vil vite den praktiske betydningen av det de lærer, og ikke er så glad i detaljer, tyder på at han er globalt dominert. Han liker valg mellom oppgaver, tegn på non-konformitet (skårer lavt på ansvar). Han vil jobbe sammen med andre (skårer på par, jevnbyrdige og/eller gruppe). Han trenger mat/ drikke mens han lærer, og er kreativ (høyrehjernedominert) og positiv når man kommer gjennom hans non-konformitet (lav på ansvar) og han blir indre motivert (motivasjon) Guldahl av (tongulda@online.no) sine interesser.
24 Hvordan kan jeg lære, forstå og vite hva jeg har lært? Læringsstrategier CRISS SM - Creating Independent Student-Owned Strategies
25
26 Metakognisjon i CRISS-prosjektet Prosjektets hovedmål; Utvikle ekspertlesere med bred kunnskap om lesestrategier Gode lesere er seg bevisst sin tenkning, setter mål, tar fram bakgrunnskunnskap, prøver å forstå enkeltord og -begreper, leser flere ganger, organiserer sine idèer, ser etter forfatterens struktur i teksten, stiller seg selv spørsmål, er utholdende og har kontroll Dårlige lesere har ikke kontroll, setter seg ikke mål, har ikke fleksible forståelsesstrategier og responderer med tidlig i en læreprosess med hjelpeløshet. Der gode lesere angriper en tekst på flere måter, gir dårlige lesere opp.
27 Metakognitiv hjelp til god leseforståelse Bakgrunnskunnskap - å hente opp og aktivere bakgrunnskunnskap gir økt oppmerksomhet og bedre sammenheng i kunnskap (Eric Jensen 1998) Målsetting - å være klar over hva en skal lære(mål) og bruke kunnskapen til (hensikt) øker motivasjonen og forståelsen Aktiv læring - å bearbeide lærestoffet aktivt og på flere måter; skrive, snakke, bruke stoffet i praktiske oppgaver Organisering - å omforme og organisere kunnskap og erfaringer til større strukturer hjelper oss å huske Kunnskap om og bruk av forfatterens virkemidler / sjangerkjennskap (tekstens utseende og fortellermessige struktur - stoffinndeling, overskrifter, bilder, diagrammer, listing av nye begreper mm)
28 Forklaring og modellering Læreren må forklare mål og begreper og modellere/demonstrere bruk av de strategier elevene skal lære (Duffy et al 2002) Ved introduksjon av en ny strategi tar læreren føringen ved å vise, fortelle, modellere, demonstrere og forklare Elevene må så få praktisere Siste trinn er refleksjon - hvordan virket strategien? Lev som du lærer - gjør som du sier
29 Lære for å forstå Å forstå noe krever en grundig bearbeiding av begreper og sammenhenger Et tema må bearbeides gjennom å forklare, bevise, finne eksempler, generalisere og framstille det på nye måter Å forstå er noe mye mer enn å gjengi Å forstå gjør at man ikke trenger å huske alt, fordi man kan det
30 Lære for å forstå - forts Bygger også på forutsetningen om at stoffet elevene skal lære er betydningsfullt Vi må insistere på å arbeide med stoff som er vesentlig, meningsfullt og verdt arbeidet Gode strategier kan aldri veie opp det å ta for seg uvesentlig stoff - ved inngangen til et tema kan vi spørre; Hva vil jeg at eleven skal huske og forstå fra dette temaet om 10 år, og hvorfor er det viktig at eleven husker og forstår dette? Å kunne svare godt på dette, gir økt motivasjon hos eleven (og læreren!)
31 Hva har jeg lært? Vurdering av faglig og metodisk læring
32 Vurderingsforskrift - underveis- og sluttvurdering Elevane skal ha undervegsvurdering og sluttvurdering. Undervegsvurderinga skal ein gi løpande i opplæringa som rettleiing til eleven. Ho skal hjelpe til å fremje læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpassa opplæring. Undervegsvurdering kan ein gi både med og utan karakter. Sluttvurderinga skal gi informasjon om nivået til eleven ved avslutninga av grunnskoleopplæringa.
33 Vurdering uten karakter På barnetrinnet, til og med 7. årstrinnet, skal skolen berre nytte vurdering utan karakter. Både på barne- og ungdomstrinnet skal ein gi vurdering utan karakter i form av ei beskrivande vurdering av korleis eleven står i forhold til kompetansemåla i faga og dei andre måla i Læreplanverket for Kunnskapsløftet med sikte på at eleven på beste måte skal kunne nå desse måla. Det skal kunne dokumenterast at vurdering er gitt. Elevane skal kunne delta i vurderinga av sitt eige arbeid.
34 Vurdering med karakter - utdrag På ungdomstrinnet, årstrinnet, skal elevane, i tillegg til vurdering utan karakterar, også ha karakterar i fag, i orden og i åtferd. Vurdering med karakterar skal givast med talkarakterar, med unntak av karakterane i orden og i åtferd Terminkarakterane skal supplerast med grunngiving og rettleiing. Det same gjeld når det blir gitt vurdering med karakter på prøver og anna arbeid undervegs i opplæringa.
35 Å reflektere i forhold til oppsatte mål Hva gjorde jeg bra? Hvilke problemer hadde jeg? Hvordan kan jeg forbedre arbeidsmåten og resultatet mitt neste gang?
36 Forventninger på ulike læringsnivåer - generell Læringsnivå og forventninger
37 Forventning i læringsnivåer - eksempel ART Prestasjonsnivåer eksempel Art Nivå Standardbeskrivelse 6 Innfrir alle kriteriene under, viser en personlig stil og en helhetlig forståelse av artwork -prosessen 5 Integrerer egne og gitte idéer og forstår og kan bruke mulighetene disse idéene gir 4 Har idéer, viser kunnskap om og forståelse av teknikker og prosesser 3 Begynner å utvikle egne idéer med noe forståelse 2 Trenger hele veien støtte for å komme i gang med og gjennomføre et arbeid 1 Viser ingen eller liten kunnskap og forståelse
38 Bruk av vurderingskriterier Presenteres for elevene før et arbeid starter Må være konkrete og observerbare Brukes som utgangspunkt for egen-, kamerat- og lærervurdering Gjør resultatvurdering forståelig
39 Lære å lære - Modell fra BBI - NZ Rektor Ian Fox
Tilpasset opplæring i praksis. Kultur for læring. Lærerutfordringer: Hva og hvordan?
Tilpasset opplæring i praksis Hva og hvordan? Kultur for læring Kunnskap om læring Språk for læring Refleksjon om læring Arbeids- og mestringsglede Modellering - læring i flere lag Kultur- og læringsbevissthet
DetaljerLesing av skjønnlitteratur. Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen
Lesing av skjønnlitteratur Lese- og skrivestrategier i arbeid med samtidsnovellen «På trikken» av Nina Lykke, fra samlingen Orgien og andre fortellinger. 2010. Hvorfor novellen? Det litterære språket kommer
DetaljerKjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro. Grete Sevje
Kjennetegn på måloppnåelse ikke så vanskelig som en skulle tro Grete Sevje 1 Innhold Kurset starter med en generell introduksjon om vurdering i forhold til Læreplanen Kursholder viser eksempler på kjennetegn
DetaljerRevidert august 2015 RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS
RETNINGSLINJER FOR INDIVIDUELL VURDERING HAUGESUND TOPPIDRETTSGYMNAS 1 FORORD Retningslinjer for vurdering bygger på kapittel 3 i forskrift til friskolelova og gjelder hele løpet i videregående opplæring.
DetaljerJamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!
Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen! Læringsstrategier Tilpasset opplæring Noen tanker om hvilken betydning strategivalgene får for elevene, og hva som påvirker disse valgene. Vigdis
DetaljerKrødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.
Krødsherad kommune Plan for Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære. Plan for læringsstrategier for skolene i Krødsherad kommune Pisa undersøkelsen
DetaljerÅsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni 2007. Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig
Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE juni 2007 Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER 1 Åsveien skole glad og nysgjerrig FORORD Formannskapet i Trondheim vedtok at læringsstrategier skulle være et
DetaljerVurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no
Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn
DetaljerUtdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.
Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring
DetaljerVurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september
Vurdering FOR læring Fra mål og kriterier til refleksjon og læring Line Tyrdal 24.september Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvordan? Når? Hvem? VURDERINGS- KULTUR Hvorfor? Hvordan
Detaljer«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås
«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering
DetaljerEksamen og vurdering 2016
Eksamen og vurdering 2016 Kursrekke for faglærere og sensorer skoleåret 2015/2016 Fagavdeling for barnehage og skole Eksamen 2016 - kursrekke 1. samling torsdag 15. oktober 08.30 11.30 Generelt om eksamen
DetaljerOBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN
OBLIGATORISKE SPØRSMÅL I ELEVUNDERSØKELSEN Nr Kategori/spørsmål Trivsel 1 Trives du på skolen? Svaralternativ: Trives svært godt Trives godt Trives litt Trives ikke noe særlig Trives ikke i det hele tatt
DetaljerOm å utvikle sjangerkompetanse i skriving. Kathrine Wegge
Om å utvikle sjangerkompetanse i skriving Kathrine Wegge Å kunne uttrykke seg skriftlig- en verktøykasse må til! Stadig flere yrkesgrupper sitter foran dataskjermen Man må kunne uttrykke seg skriftlig
DetaljerDen gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:
Den gretne marihøna Dette undervisningsopplegget kan gjennomføres mot slutten av skoleåret på 1. trinn. Da har elevene lært seg alle bokstavene, og de har erfaring med å skrive tekster. Opplegget kan også
DetaljerVurdering for læring. Stiftelsen IMTEC v/ Tone Guldahl. Bro Aschehougs vurderingskonferanse 12.november 2009
Vurdering for læring Stiftelsen IMTEC v/ Tone Guldahl Bro Aschehougs vurderingskonferanse 12.november 2009 Mål for økten Når økten er over, skal vi o Kjenne forskning som påviser at formajv vurdering gir
DetaljerUnderveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø. Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø
Underveisvurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Nils Ole Nilsen førstelektor Høgskolen i Bodø Undervurdering og utvikling av elevenes læringsmiljø Første utkast til program Dette skal jeg snakke
DetaljerLeseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder
Leseveileder Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder Arbeidsområder Lesekurs 3. og 4. trinn the fourt-year slump Stasjonsarbeid
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Naturfag Tema:Verdensrommet Trinn:6. Tidsramme: 5 undervisningsøkter (ca 5 x 45 min) Trintom Gro Sk Undervisningsplanlegging Konkretisering Kompetansemål Mål for en periode
DetaljerVurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal
Vurdering for læring Oktober 2013 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Line Tyrdal 2013 Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen
DetaljerSPRÅKVERKSTED. på Hagaløkka skole
SPRÅKVERKSTED på Hagaløkka skole Språkverkstedet er en strukturert begrepslæringsmodell for barn og unge med ulike språkvansker. Modellen ble utprøvd i flere barnehager og skoler i Sør-Trøndelag i 2008/2009,
DetaljerVurdering for læring ved St. Sunniva skole. Presentasjon for VFL pulje 4 27. november 2013
Vurdering for læring ved St. Sunniva skole Presentasjon for VFL pulje 4 27. november 2013 St. Sunniva skole Katolsk privatskole midt i Oslo sentrum 1865 Kunnskapsløftet med egen plan i Kristendom 1.-10.
DetaljerElevene, læring og kompetanse. Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut.
Elevene, læring og kompetanse Eksempler fra skole og praksis v/marit Volden Til orientering: Bilder av elever i denne presentasjonen er tatt ut. Læringsmiljø Vurdering KOMPETANSE Mål og strategier Dybdeforståelse
DetaljerAvdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon!
Avdeling for lærerutdanning - En regnende organisasjon! Matematikk Norsk RLE Engelsk Samfunnsfag Kunst og håndverk Naturfag Kroppsøving Musikk Mat og helse Læringssyn Lærernes praksis På fagenes premisser
DetaljerVurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal
Vurdering for læring Oktober 2014 Læringsdagene i Alta Line Tyrdal Sarah Hva gjør Sarah i stand til å snakke slik hun gjør? Hvilke elementer fra vurdering for læring kjenner dere igjen her? Mål Tenkning,
DetaljerNaturfag barnetrinn 1-2
Naturfag barnetrinn 1-2 1 Naturfag barnetrinn 1-2 Forskerspiren stille spørsmål, samtale og filosofere rundt naturopplevelser og menneskets plass i naturen bruke sansene til å utforske verden i det nære
DetaljerDrop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune
Drop in Drop it Drop out Drop in again Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune 1 Er elevene lei av å lære eller lei av å ikke lære? Tidlig innsats Praksissjokk Innhold Knudsen,
DetaljerPROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser
PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber
DetaljerLæringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster
Vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Arbeid med produksjon og vurdering av tekster Trinn: 7.klasse Tidsramme: 6 skoletimer ----------------------------------------------------------------------------- Undervisningsplanlegging
DetaljerÅ utvikle observasjonskompetanse
Å utvikle observasjonskompetanse Lise Helgevold 29.10.14 lesesenteret.no Beskriv hva du mener kjennetegner en svak leser en middels flink leser en sterk leser Hva vil du gjøre for å bedre elevens leseferdigheter?
Detaljer«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst»
«Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst» Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i tilpasset
DetaljerEGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET. Birgitte N. Husebye 11.6.14
EGENVERDI OG VERKTØY FOR LÆRING FYSISK AKTIVITET EGENVERDI? Nivåer av motivasjon INDRE MOTIVASJON - morsomt, nytelse INTERGRERT en positiv vane som gir mange goder IDENTIFISERT du vet at det er bra for
DetaljerAktiviteter elevrådet kan bruke
Aktiviteter elevrådet kan bruke For å hente ideer Ekspertene kommer! Utstyr: Skoesker eller poser, lapper, penn Tid: ca 5-10 minutter på hver stasjon Med denne aktiviteten kan dere raskt få inn informasjon
DetaljerEksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst
Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst Læreplan i samfunnsfag Kompetansemål etter vg1/vg2 Utforskaren utforske lokale, nasjonale eller globale problem og drøfte ulike
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 09.10.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerMUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT
MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT 1 DEL 1 MUNTLIG EKSAMEN Hva er en god muntlig eksamen for elevene? Hvordan kan vi legge til rette for å en slik eksamenssituasjon? Hvordan finner vi frem til gode
DetaljerMal for vurderingsbidrag
Mal for vurderingsbidrag Fag: Norsk Tema: Forfatterverk sted Trinn:4 Tidsramme: 2t. x 4 ganger ----------------------------------------------------------------------------- Skole: Lunner barneskole Lærernavn:Marit
DetaljerTEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder
TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle
DetaljerLeseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober
Leseopplæring for ungdomstrinnet og videregående skole: Ny Giv 03. oktober Av Sture Nome, rådgiver ved Senter for skriveopplæring og skriveforsking, HiST. Hva er lesing etter Leselosmodellen? Hva er lesing?
DetaljerHetlandsmodellen Organisering og pedagogisk plattform
Organisering og pedagogisk plattform 2015 Innhold Ytre rammer 2 Møblering 2 Samarbeid 2 Samhandling 2 Tilrettelegging 2 Ansvar 3 Begrunnelse 3 Pedagogikk og metodikk 4 Suksesskriterier 4 Samarbeid 4 Informasjonsflyt
DetaljerHvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.
Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen. Den gode lese- og skriveopplæringen *er avhengig av lærerens kompetanse. *kan forebygge lese- og skrivevansker. *skal kunne fange
DetaljerDet barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!
3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus
DetaljerDokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag.
Oppdatert 24.08.10 Dokument for kobling av triks i boka Nært sært spektakulært med kompetansemål fra læreplanen i naturfag. Dette dokumentet er ment som et hjelpemiddel for lærere som ønsker å bruke demonstrasjonene
DetaljerDet er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.
7 Vedlegg 4 Spørreskjema for elever - norskfaget Spørsmålene handler om forhold som er viktig for din læring. Det er ingen rette eller gale svar. Vi vil bare vite hvordan du opplever situasjonen på din
DetaljerHva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?
Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste
DetaljerSaksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;
saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym
DetaljerPraktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier
Praktiske aktiviteter i arbeidet med lese- og skrivestrategier 27.oktober Astrid Stenersen Program Praktisk arbeid med teksten «Skravlekoppene» Sammendrag Praktisk arbeid med fagtekst i naturfag Tipshefte
DetaljerOrdenes makt. Første kapittel
Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,
DetaljerVeiledning til læreplan i kroppsøving Idrett og dans, Vg1 Vg3
side 1 Veiledning til læreplan i kroppsøving Idrett og dans, Vg1 Vg3 Idrett og dans... 2 Drøfting av kompetansemål... 2 Operasjonalisering av kompetansemål... 3 Kjennetegn på måloppnåelse... 4 Eksempler
DetaljerHva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler?
Hva holder vi på med? Læring eller opplæring eller begge deler? 1 Er det slik i norsk skole? 2 Læring er hardt individuelt arbeid! Hvordan møter vi kommentaren: «Du har ikke lært meg dette, lærer» 90%
DetaljerForeldreundersøkelsen
Utvalg År Prikket Sist oppdatert Kampen skole (Høst 2014) Høst 2014 03.12.2014 Foreldreundersøkelsen Bakgrunn Kryss av for hvilket årstrinn barnet går på: Trivsel Barnet mitt trives på skolen 4,7 Barnet
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerFra bekymring til handling
Fra bekymring til handling Den avdekkende samtalen Reidun Dybsland 1 Å innta et barneperspektiv Barn har rett til å uttale seg og er viktige informanter når vi søker å beskrive og forstå den virkeligheten
DetaljerSatsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling
Satsingsområdene i Ungdomstrinn i utvikling INNHOLD Innføring av grunnleggende ferdigheter i LK06 Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving, klasseledelse Rundtur i nettressursene Verktøy for implementering
DetaljerVedlegg 3. Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37. Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44
Kategorisering 1 Informanter Skoleledere 1,2,4,8,9,12,13,14,15,17,18,19,30,36,37 Lærere 3,5,7,16,26,27,29,33,38,39,40,41,42,43,44 Foreldre 6,10,11,20,21,22,23,24,25,28,31,32,34,35,45 1.Ideologi /ideal
DetaljerLIKESTILLING OG LIKEVERD
LIKESTILLING OG LIKEVERD Oppsummering Kroppanmarka barnehagers Interne prosjekter 2009 2011 Resultatene er basert på egne observasjoner som utgangspunkt for våre antagelser Er det forskjeller i samspill
DetaljerUngdomstrinn- satsing 2013-2017
Ungdomstrinn- satsing 2013-2017 1 V I V I A N R O B I N S O N S F O R S K N I N G R U N D T E L E V S E N T R E R T L E D E L S E I E T U T V I K L I N G S V E I L E D E R P E R S P E K T I V 2 2. 5. 2
DetaljerOppdatert august 2014. Helhetlig regneplan Olsvik skole
Oppdatert august 2014 Helhetlig regneplan Olsvik skole Å regne Skolens er en strategier basis for for livslang å få gode, læring. funksjonelle elever i regning. 1 Vi på Olsvik skole tror at eleven ønsker
DetaljerInformasjon til foresatte. Om vurdering og eksamen 2014
Informasjon til foresatte Om vurdering og eksamen 2014 Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter: Terminkarakterer, desember og juni alle trinn Sluttvurdering:
DetaljerLitterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst
Litterasitetsutvikling i en tospråklig kontekst Hvordan opplever minoritetsspråklige voksne deltakere i norskopplæringen å kunne bruke morsmålet når de skal lære å lese og skrive? Masteroppgave i Tilpasset
DetaljerUndervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn
Undervisningsopplegg Skolejoggen 8.-10.trinn Fag: KROPPSØVING SAMFUNNSFAG NORSK Periode: Tema: 20. AUGUST 25. SEPTEMBER Skolejoggen INNLEDNING: Dette undervisningsopplegget skal gi elevene innblikk i levekår
DetaljerLeseutviklingen fortsetter
Leseutviklingen fortsetter De første skoleårene lærte barnet ditt å lese. Men leseferdighet utvikles ikke en gang for alle. Den må både holdes ved like og videreutvikles. Fremdeles er det viktig at hjem
DetaljerVurdering For Læring i Valgfag. 13.mai 2013 Ina Jagtøien, Pedagogisk Senter Kristiansand
Vurdering For Læring i Valgfag 13.mai 2013 Ina Jagtøien, Pedagogisk Senter Kristiansand VALGFAG Tverrfaglig fokus; - Innholdselementer fra minst to fag Entreprenørskap som metode Praktisk tilnærming til
DetaljerFORORD. Karin Hagetrø
2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering
DetaljerPERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/
PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra
DetaljerDrop-In metoden. jorunn.midtsundstad@uia.no
Drop-In metoden jorunn.midtsundstad@uia.no En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet teoretisk i en doktoravhandling
DetaljerARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse. Simon Ryghseter 02.10.2014
ARBEIDSKRAV 2A: Tekstanalyse Simon Ryghseter 02.10.2014 Innledning Hva oppgaven handler om I denne oppgaven skal jeg ta for meg en tekstanalyse av en Netcom reklame, hvor du får en gratis billett til å
DetaljerNyttige samtaleverktøy i møte med studenten
Nasjonalt studieveilederseminar 2010 Trondheim 28.sept 2010. Nyttige samtaleverktøy i møte med studenten 1. Å lytte på flere nivåer 2. Forutsetninger for samtalen 3. Samtalerammen Trude Selfors, Bouvet
DetaljerSommer på Sirkelen. Vi lager hytte
Sommer på Sirkelen Vi lager hytte Streiken er over og både store og små er glade for å være tilbake til barnehagen igjen. Gustav forklaret de andre barna slik: "de voksne var ikke enig med sjefen sin"
DetaljerVurdering FOR læring. 30.01.2012 Charlotte Duesund
Vurdering FOR læring MÅL FOR DAGEN: Jeg kan skape liv i læringsmålene Jeg kan utarbeide kriterier på ulike måter Jeg kan gi ulike former for tilbakemelding Jeg kan bruke den informasjonen jeg får i videre
DetaljerOm muntlig eksamen i historie
Om muntlig eksamen i historie Gyldendal, 15.05.2014 Karsten Korbøl Hartvig Nissen skole og HIFO (Fritt ord) Konsulent for Eksamensnemnda for Historie og filosofi Nasjonale retningslinjer for muntlig eksamen
DetaljerKilder: ungeogrus.no, ung.no, Rusmidler i Norge 2013.
MITT VALG er et program for læring av sosial og emosjonell kompetanse. Det brukes både i barnehager, grunnskoler og videregående skoler. MITT VALG skal gi barn og unge grunnlaget for å ta gode valg. Hensikten
DetaljerHvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger?
Bakgrunn for foredraget Hvorfor trene når du kan snakke folk til livsstilsenderinger? Orientere om endringsfokusert rådgivning/motiverende intervjueteknikker. av Guri Brekke, cand.scient. aktivitetsmedisin
DetaljerNysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.
Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.
DetaljerFormålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon.
Formålet med kurset er å lære metoder og teknikker som kan benyttes for å forebygge eller mestre nedstemthet og depresjon. Det kalles en depresjon når plagene er vedvarende og så sterke at de fører til
DetaljerMå nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel
Må nedsbrev til foreldre på åvdeling: Virvel I november har vi jobbet med: I november har vi fortsatt å ha fokus på sosial kompetanse, det å være snill med hverandre, se og lytte til hverandre og hjelpe
DetaljerGAN Aschehougs Barnehagekveld 12.05.14 v/ Helle Ibsen, Språksenter for barnehagene i Bærum
GAN Aschehougs Barnehagekveld 12.05.14 v/ Helle Ibsen, Språksenter for barnehagene i Bærum Lille Ole spurte en av de voksne i barnehagen: - «Hvorfor hadde Askeladden med seg strykejern ut i skogen?» Den
DetaljerINNHOLDS- FORTEGNELSE
INNHOLDS- FORTEGNELSE 1 Formål 2 Intervjugruppe 3 Intervjuet 3.1 Noen grunnregler 3.2 Hvordan starte intervjuet 3.3 Spørsmål 4 Oppsummering / vurdering 5 Referansesjekk 6 Innstilling 2 1 FORMÅL Formålet
DetaljerMestringsforventninger i matematikk. Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund
Mestringsforventninger i matematikk Learning Regions Karin Sørlie, Ingrid Syse & Göran Söderlund Plan Generelt om mestringsforventninger Hva er mestringsforventninger? Hvorfor er de viktige? Fase 1 av
DetaljerNy GIV og andre satsningsområder i skolen. Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes
Ny GIV og andre satsningsområder i skolen Egil Hartberg, HiL 12. mars Værnes Hva visste vi om god opplæring før Ny GIV? Ulike kjennetegn på god opplæring fra - Motivasjonspsykologi - Klasseledelsesteori
DetaljerMILL i Verdal kommune. Progresjonsplan MILL i Verdal kommune
Progresjonsplan MILL i Verdal kommune Progresjonsplan MILL Verdal kommune Alle barn og unge i Verdal skal utvikle sine evner ut fra sine forutsetninger i et helhetlig oppvekstmiljø (Strategiplan for oppvekstsektoren
DetaljerÅ være i gruppa er opplæring i å bli trygg. Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark
Å være i gruppa er opplæring i å bli trygg Erfaringer fra samtalegruppe i Telemark Kort historikk Oppstart Gruppe for ungdom og voksne Rekruttering Tverrfaglig samarbeid Utvikling over tid Struktur og
DetaljerKontekst basisbok 8 10. Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.
Tema: BARN OG KRIG Skjønnlitterær tekst: Blodspor av Bakir Ahmethodzic. Lesing og skriving: 4 økter (60 min) Læreverk: Kontekst 8-10. Tekstbok: Tekster 2 MÅL: 1. Kunne lese og forstå en novelle 2. Kunne
DetaljerVurdering av utdanning for bærekraftig utvikling. Blindern 31. oktober 2013
Vurdering av utdanning for bærekraftig utvikling Blindern 31. oktober 2013 UBU og Den naturlige skolesekken Andre målsetninger Kompetansemål og læringsmål Mål Vurdering av måloppnåelse Forankring UBU i
DetaljerTo forslag til Kreativ meditasjon
Tema kveld 2: Min kropp, mine følelser og meditasjon Øvelser og skriftlig oppgave Her får du to forslag til meditasjonsprogram og et skriftlig oppgavesett. Oppgaven besvares og sendes Trond innen tirsdag
DetaljerVelkommen til kurs. Kunnskapsløftet - Læringsstrategier, modul 1,
Velkommen til kurs Bakgrunn for prosjektet Kommunal satsing med eget prosjekt i læringsstrategier som en del av kunnskapsløftet Prosjektleder skoleåret 07/08 Felles innføring Litteratur, bokpakke Arbeid
DetaljerIdentitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.08.2014
Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.0.2014 Innhold HENSIKT... 2 OMFANG... 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 2 Underveisvurdering... 2 Underveis- og sluttvurdering i... 2 ARBEIDSBESKRIVELSE... 3 Ansvar... 3 Arbeidets
DetaljerGod formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen
God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven
DetaljerTITTEL PÅ PROSJEKTET : Ved å levendegjøre bøker gjennom dukker og lyd vil vi øke barnas leseglede.
SKOLE: Ekeberg TITTEL PÅ PROSJEKTET : Ved å levendegjøre bøker gjennom dukker og lyd vil vi øke barnas leseglede. FAKTA OM SKOLEUTVIKLINGSPROSJEKTET 204/15 Samarbeidspartner innenfor kunst- og kulturmiljø:
DetaljerSpredning av VFL i Troms fylkeskommune. Keilin A. Jacobsen og Oddvar Magnussen Gardermoen 16. april 2012
Spredning av VFL i Troms fylkeskommune Keilin A. Jacobsen og Oddvar Magnussen Gardermoen 16. april 2012 1 VFL prosjektet i Troms Skoler som deltar har jobbet godt OK var med på oppstartsamlingen OK har
DetaljerLederveiledning: Planlegging
Lederveiledning: Planlegging PLANLEGGING Du som leder kan ikke alltid ha full kontroll. Du må være i stand til å tilpasse deg situasjonen og gjøre det beste ut av den. Likevel er det viktig å ha en plan.
DetaljerÅrsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14
Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst
DetaljerEn eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad
En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke
DetaljerKom i gang med skoleutvikling
Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen
Detaljer06.01.16. Strategiopplæring og engasjement for lesing. 2 mål for økten: Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS
Strategiopplæring og engasjement for lesing Lesestrategier og engasjement Økt 1 Av Sture Nome, Lesesenteret, UiS Aktivering av bakgrunnskunnskap 6 min. Hva innebærer det for deg å være en leselærer/drive
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Motivasjon og endring Gro Toldnes, Frisklivssentralen i Levanger Program for timen Motiverende samtaler om fysisk aktivitet
DetaljerStruktur, prinsipper og tilpassede oppgaver
Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver 1. Valg av tekster med relevans og passe vanskegrad for hver enkelt 2. Balansert og helhetlig struktur 3. Oppgaver og arbeidsmåter (egne hefter for «nivå 1 og
DetaljerGod leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!
God leseutvikling på 3. og 4. trinn «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»! «Lesekvarten» fast lesetid på skolen hver dag Når skal vi lese høyt for og med elevene? Når skal elevene få lese selv? Det finnes
DetaljerHvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere
Hvis dere vil bli profesjonelle matematikklærere Rammebetingelser. Tilrettelegging. Motivasjon. Finnmark, mars 2007 Ingvill Merete Stedøy-Johansen 7-Mar-07 Vil vi? JA! Vi gjør det!!! Ledelsen Personalet
DetaljerOm videregående opplæring og arbeidsliv 20 % Utprøving av utdanningsprogram 60 % Om egne valg 20 %
Formål Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve ut interesser og bli bevisst egne evner og anlegg
Detaljer