Lønns-ABC Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for utgave

Transkript

1 Lønns-ABC 2006 Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for utgave Formålet med dette heftet er å gi arbeidsgivere et praktisk hjelpemiddel ved utfylling av lønns- og trekkoppgavene for Heftet er utarbeidet av Oslo kemnerkontor i samarbeid med Skattedirektoratet, og er bl.a. et resultat av våre erfaringer med informasjons- og kontrollarbeid. Vi har lagt vekt på de vanligte ytelsene og de områdene hvor det erfaringsmessig gjøres feil i forbindelse med lønnsinnberetningen. Heftet gir en oversikt over regelverket for de aktuelle ytelsene, men det er ikke uttømmende. Forhåndsutfylte opplysninger i selvangivelsen har økt betydningen av korrekt og rettidig innberetning av lønn og andre ytelser. God kvalitet på disse opplysningene er en forutsetning for at arbeidstakerne skal få riktig og rask likning og skatteoppgjør. Regelverket i heftet er ajour per 1. november For inntektsåret 2006 kan lønns- og trekkoppgavene leveres via Altinn, enten ved overføring fra fagsystemer som har utviklet grensesnitt mot Altinn, eller ved manuell registrering av lønns- og trekkoppgaver direkte i Altinn.no. Heftet inneholder også en generell oversikt over arbeidsgivers plikter når det gjelder skattetrekk og arbeidsgiveravgift, bokføringsregler og melde-/opplysningsplikter for ansatte. Heftet finner du på Oslo kemnerkontors og Skatteetatens internettsider. Der finner du også informasjon om gjeldende regelverk for skattetrekk, arbeidsgiveravgift og lønnsinnberetning. Se også Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter (del 1-3), Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver (9. utgave ), Lønnsinnberetning på maskinlesbart medium (9. utgave ) og Lignings-ABC. Publikasjonene kan lastes ned fra Skatteetatens internettsider ( Utarbeidet av Oslo kemnerkontor i samarbeid med Skattedirektoratet. For ytterligere informasjon, kontakt din lokale skatteoppkrever

2 Oslo kemnerkontor utgave 2006 Trykk: Fagbokforlaget

3 Innholdsfortegnelse 1 Lønns- og trekkoppgaver Viktigheten av korrekte oppgaver Hvem skal levere lønns- og 5 trekkoppgave? Forenklet innberetningsordning Hvilke ytelser er oppgavepliktige? 6 Unntak fra oppgaveplikten Når (hvilket inntektsår) skal et beløp tas 6 med i lønns- og trekkoppgaven? 1.5 Levering av lønns- og trekkoppgaver 6 Maskinelle lønns- og trekkoppgaver 7 Manuelle lønns- og trekkoppgaver Endringsoppgaver Gebyr Levering av lønns- og trekkoppgaver 8 mm. i Altinn 1.9 Mer informasjon om lønnsinnberetning 10 2 Årsoppgave/Følgeskriv/Kontrolloppstilling 2.1 Årsoppgave for arbeidsgiveravgift/ Følgeskriv til lønns- og trekkoppgaver 2.2 Kontrolloppstilling over registrerte og innberettede beløp 3 Skattetrekk Arbeidsgivers plikter og ansvar Forskuddstrekk 12 Trekkgrunnlaget 12 Minstegrenser for forskuddstrekk 13 Beregning av forskuddstrekk 13 Dokumentasjon for foretatt 14 forskuddstrekk 3.3 Påleggstrekk Oppbevaring - skattetrekkonto Oppgaver og oppgjør Solidaransvar Mer informasjon om skattetrekk 18 4 Arbeidsgiveravgift Avgiftsgrunnlag Avgiftssatser og -beregning 20 Arbeidstakere over 62 år 20 Generelle næringer - hovedregelen 20 Næringer som må betale 21 arbeidsgiveravgift etter høyeste sats ( EØS-næringer ) Landbruk, fiske etc. 22 Godstransport på vei med over årsverk Øvrige transportforetak 23 Statsforvaltningen og helseforetak Svalbard 25 Endring av Rikstrygdeverkets 25 refusjonsordning fradrag for arbeidsgiveravgift 4.3 Oppgaver og oppgjør Mer informasjon om arbeidsgiveravgift 26 5 Bokføringsregler 26 6 Meldeplikt til Aa-registeret 29 7 Opplysningsplikt til SFU 30 8 Definisjoner og grensedragninger Arbeidsreise yrkesreise Lønn lån/utbytte Lønn næring Naturalytelser Pendlere Representasjon Utgiftsgodtgjørelser Velferdstiltak 44 9 Utvalgte ytelser Aksjer/grunnfondsbevis til underkurs Arbeidstøy Avis - fri avis på hjemmeadressen Barnehage Bil/firmabil - fri bil Bilgodtgjørelse Bolig - fri bolig Bompenger Bot/gebyr Datautstyr - salg til arbeidstaker Datautstyr - utplassert hos arbeidstaker 62 (hjemme-pc) 9.12 Elektroniske kommunikasjonstjenester 63 (fri telefon, bredbånd mv.) 9.13 Erstatning ved oppsigelse Etterlønn Feriepenger Feriereise/deltakelse på tjenestereise Formuesgjenstand - kjøp/salg Fri kost og/eller fritt losji Gaver og premier Hjemmekontor Hytte/fritidsbolig Kontingenter - personlig medlemskap Kostbesparelse i hjemmet for pendlere Legebehandling/behandlingsutgifter/ 77 bedriftshelsetjeneste/treningsordninger 9.25 Lønn og andre kontantytelser Lønn og feriepenger opptjent før dødsfall 79 3

4 9.27 Lønn utbetalt av skattefri allmennyttig 79 organisasjon eller institusjon 9.28 Lån - rentefordel rimelig lån i 80 arbeidsforhold 9.29 Motorsykkel/fritidsbåt/campingvogn Opsjoner i arbeidsforhold Overtidsmat - matpenger ved lengre 84 daglig fravær 9.32 Personalrabatt Reise mellom hjem og arbeidssted Sluttvederlag og tilleggssluttvederlag Stipend Styrehonorar Trygdeytelser Utdanning finansiert av arbeidsgiver Verktøygodtgjørelse - tariffestet Utgifter til kost og losji på 91 tjenestereise 10.1 Statlige regulativ og definisjoner Refusjon av utgifter - reise etter regning Reise uten overnatting - dagsreise Reise med overnatting Utbetaling av forskudd Administrativ forpleining - bruspenger Utlendinger i Norge/Arbeid i utlandet Arbeid i Norge: utenlandsk 101 arbeidstaker, norsk eller utenlandsk arbeidsgiver, lønn, honorarer, mv. og naturalytelser 11.2 Arbeid i Norge: utenlandsk 102 arbeidstaker, norsk eller utenlandsk arbeidsgiver, naturalytelse eller godtgjørelse ved besøksreise, kost og losji 11.3 Arbeid i utlandet: norsk arbeidstaker, 103 norsk arbeidsgiver 11.4 Arbeid i utlandet: utenlandsk 103 arbeidstaker, norsk arbeidsgiver 11.5 Styrehonorar mv. - utlending Utenlandske artister og idrettsutøvere Kollektiv pensjonsordning (herunder 108 obligatorisk tjenestepensjon) 13.5 Pensjon betalt over driften Pensjon i dødsmåneden Stikkordregister 112 Forkortelser og kortformer aml. Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. av nr. 4 (Arbeidsmiljøloven) feriel. Lov om ferie av nr. 21 (Ferieloven) ftrl. Lov om folketrygd av nr. 19 (Folketrygdloven) lignl. Lov om ligningsforvaltning av nr. 24 (Ligningsloven) skl. Lov om skadeserstatning av nr. 26 (Skadeserstatningsloven) sktbl. Lov om betaling og innkreving av skatt av nr. 2 (Skattebetalingsloven) sktl. Lov om skatt av formue og inntekt av FSFIN nr. 14 (Skatteloven) Finansdepartementets forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven (..) av nr FSSKD Skattedirektoratets forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven (..) av nr FIN UTV Finansdepartementet UTV - Dommer, uttalelser m.v. i skattesaker. Utgitt av Ligningsutvalget F. / L. Forskrift / lov (i tekstboksene) Grunnbeløpet i folketrygden (G) Grunnbeløp f.o.m. 1. mai 2005 kr Grunnbeløp f.o.m. 1. mai 2006 kr Gjennomsnittlig G i 2006 kr Forsikringer Behandlingsforsikring Gruppelivsforsikring (risikoforsikring) Individuell livsforsikring Reise-/ferie-/fritidsforsikring Syke- og ulykkesforsikring Pensjon og pensjonsordninger Avtalefestet pensjon (AFP) Etterpensjon Individuell pensjonsavtale (IPA) 108 4

5 1 Lønns- og trekkoppgaver 1.1 Viktigheten av korrekte oppgaver Opplysningene i lønns- og trekkoppgaven vil bli lagt til grunn ved ligningen og avregningen av skattyter, hvis ligningsmyndighetene ikke har holdbare opplysninger om annet. Det er derfor avgjørende for riktig ligning og avregning at opplysningene som gis i lønns- og trekkoppgaven er korrekte. Det er i lønns- og trekkoppgaven lagt opp til en kodeinndeling av de enkelte oppgavepliktige ytelsene. Skattedirektoratet har utarbeidet en "Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver" som er ment å dekke alle oppgavepliktige ytelser fra arbeidsgiver og oppdragsgiver til arbeidstaker og oppdragstaker. Kodeoversikten inneholder nærmere informasjon om hvordan lønns- og trekkoppgavene skal fylles ut, og utfyller 3 i forskrift nr om levering av lønnsoppgave som gir en oversikt over lønns- og trekkoppgavens innhold. Fra og med inntektsåret 2005 gjelder "Kodeoversikt 9. utgave" (RF-2004). Det har videre kommet et tillegg til 9. utgave gjeldende fra og med inntektsåret Tillegget omfatter opphevet kode, nye koder og endringer/spesifiseringer i opprinnelige koder i Kodeoversikt 9. utgave. Kodeoversikten og tillegget kan lastes ned fra eller fås ved henvendelse til skatteoppkreverkontoret. 1.2 Hvem skal levere lønns- og trekkoppgave? Den som selv eller gjennom andre har utbetalt lønn eller annen godtgjørelse eller ytet annen fordel, skal levere oppgave over alt som i siste inntektsår er ytet til den enkelte mottaker, jf. ligningsloven 6-2. en (innberetningsplikten) etter ligningsloven 6-2 favner videre enn arbeidsgiverbegrepet i skattebetalingsloven. Som eksempel vil en som yter vederlag til selvstendig næringsdrivende som ikke har fast forretningssted i Norge, være omfattet av oppgaveplikten etter ligningsloven 6-2. Etter ligningsloven 6-14 påligger oppgaveplikten innehaver i enkeltpersonsforetak og daglig leder i selskap, forening, institusjon eller innretning. Er det ikke noen daglig leder, påligger plikten styrets leder. Er ikke arbeidsgiver skattepliktig påligger oppgaveplikten også den valgte revisor. I konkursbo er bostyrers oppgaveplikt begrenset til utbetalinger etter konkursåpning. en omfatter også lønn eller dividende av lønnskravet opptjent før konkursen og feriepenger i oppsigelsestiden når dette anses som en prioritert fordring i boet (kode 123). For utbetalinger foretatt i tiden før konkursåpning er konkursdebitor ansvarlig for at lønnsoppgaver blir gitt. Ved utleie av arbeidskraft er utleier og leietaker solidarisk ansvarlig for oppfyllelsen av oppgaveplikten, jf. ligningsloven 6-14 nr. 2. Forenklet innberetningsordning Lønnsarbeid i hjemmet og pass av barn En privatperson som benytter den forenklede oppgjørsordningen skal ikke levere vanlig lønns- og trekkoppgave ved årets slutt. Arbeidsgiveren skal beregne og innbetale forskuddstrekk, samt fylle ut og sende til skatteoppkreveren del 1 av "Oppgjørsblankett for private arbeidsgivere" (RF-1049). Innbetaling og oppgavelevering skal skje ved hver lønnsutbetaling - senest første virkedag etter utbetalingen. Når skatteoppkreveren mottar oppgjørsblanketten (del 1) og registrerer denne, blir de aktuelle opplysningene overført til den sentrale databasen for lønns- og trekkoppgaveopplysninger. Del 2 av oppgjørsblanketten får arbeidstakeren som lønns- og trekkoppgave, mens del 3 er arbeidsgiverens eksemplar. Arbeidstakeren må selv ta vare på blankettene for senere bruk ved utfylling av selvangivelsen. Hvis samlet utbetaling fra en husstand går over grensen på kr i året til private arbeidsoppdrag i hjemmet utenom barnepass, må arbeidsgiveren fortsatt bruke den forenklede oppgjørsblanketten ved senere lønnsutbetalinger, selv om det i tillegg må beregnes og betales arbeidsgiveravgift av samlet lønn som til da er utbetalt. Jf. punkt 4.1. Se også punkt For elektronisk innsending av RF-1049, se Veldedige og allmennyttige organisasjoner Skattefrie institusjoner som i tillegg er allmennyttige eller veldedige, kan også benytte tilsvarende forenklet oppgjørsmetode dersom de samlede lønnsutbetalinger i året ikke overstiger grensene for fritak for å svare arbeidsgiveravgift, jf. punkt 4.1. For disse er det utarbeidet eget skjema "Oppgjørsblankett for veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon" (RF-1062). Denne inneholder også en del 3 som vedlegg til organisasjonens regnskap. Se også punkt For elektronisk innsending av RF-1062, se 5

6 1.3 Hvilke ytelser er oppgavepliktige? Det er i ligningsloven 6-2 positivt angitt hvilke ytelser som er oppgavepliktige. Hovedregelen er at alle ytelser som er skattepliktige eller trekkpliktige for mottaker, i utgangspunktet også er oppgavepliktige. Det er imidlertid ikke bare ytelser som er av betydning for ligning eller avregning som er oppgavepliktige, da oppgaveplikten for enkelte ytelser har sin bakgrunn i kontrollmessige eller statistiske hensyn. Oppgjør for arbeidsoppdrag i form av varer og tjenester skal også tas med på lønnsoppgaven. Rene salgsvederlag skal ikke oppgis. Unntak fra oppgaveplikten Unntak fra oppgaveplikten fremgår av forskrift nr om begrensning av lønnsoppgaveplikten. Blant annet skal følgende beløp ikke innberettes (oppregningen er ikke uttømmende): Lønnsutbetaling inntil kr per person per år. Med lønnsutbetaling menes her i utgangspunktet alle trekkpliktige godtgjørelser og skattepliktige naturalytelser (kodegruppe 100, 150 og 500). Overskrides beløpsgrensen skal hele beløpet innberettes. Trekkfri utgiftsgodtgjørelse til dekning av merutgifter inntil kr per person per år. Er det utbetalt lønn som overstiger kr 1 000, skal imidlertid også trekkfri utgiftsgodtgjørelse innberettes. Lønnsutbetaling inntil kr per person per år fra skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner. Overskrides beløpsgrensen skal hele beløpet innberettes. Trekkfri utgiftsgodtgjørelse, som utbetales til dekning av merutgifter ved et medlems innsats eller opptreden for sin forening, er fritatt for lønnsinnberetning når beløpet ikke overstiger kr Naturalytelse i form av fri transport til og fra arrangementer (ikke fri bil), kost og losji, fritt utstyr mv. som ytes i organisasjonens interesse, er unntatt fra lønnsinnberetning uten hensyn til om det er utbetalt lønn eller utgiftsgodtgjørelse som er fritatt for innberetning. Skattefri fordel ved dekning av arbeidsreise, jf. FSFIN (9) og (10), inntil kr per person per år fra veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon og ved det offentliges dekning av slik reise ved politiske verv. Skattefrie naturalytelser, men ikke helt/delvis fri kost, losji og besøksreiser til hjemmet for pendlere, og heller ikke arbeidsgivers dekning av kostnad til bedriftsbarnehageplass. Refunderte reiseutgifter etter kvittering eller originalbilag, som kun dekker mottakerens tjenesteutgifter. For pendlere skal refusjon av utgifter til besøksreiser til hjemmet innberettes med beløp og antall reiser. Refunderte utgifter til overnatting og kost i samsvar med fremlagte originalbilag. For pendlere skal beløp og antall døgn - eventuelt boligtype - innberettes. Utbetalinger til selvstendig næringsdrivende: - Provisjon til agent eller annen mellommann, vederlag for enhver type bistand, honorar eller annen godtgjøring for åndsverk når godtgjørelsen ikke er fradragsberettiget direkte eller gjennom avskrivning for betaleren. - Provisjon til selvstendig næringsdrivende vedrørende kjøp og salg av fast eiendom eller verdipapir. - Vederlag for tjenester av teknisk, juridisk, regnskapsmessig eller lignende art når mottaker driver selvstendig næringsvirksomhet fra et fast forretningssted i Norge. OBS! Det skal som hovedregel svares arbeidsgiveravgift selv om beløpet ikke er oppgavepliktig. Er det foretatt forskuddstrekk i et beløp som er fritatt for innberetning, skal arbeidsgiver innberette forskuddstrekket i kode 950 på lønns- og trekkoppgaven, men arbeidsvederlaget skal ikke innberettes. 1.4 Når (hvilket inntektsår) skal et beløp tas med i lønns- og trekkoppgaven? Arbeidsgiver skal levere oppgave over alt som i siste inntektsår er ytet til den enkelte mottaker, jf. ligningsloven 6-2. Det avgjørende tidspunkt (inntektsår) for lønnsinnberetningen er hvilket år utbetalingen fant sted - eventuelt det tidligere tidspunkt da arbeidstakeren hadde ubetinget rett til å få ytelsen utbetalt, jf. skatteloven 14-3 (1). Dette er ikke nødvendigvis det året da beløpet ble bokført. En del arbeidsgivere har lønnsutbetaling i januar måned for lønn mv. opptjent i desember (ofte kalt 13. lønnskjøring). Slik lønn mv. som kommer til utbetaling i januar 2007, skal ikke tas med i lønnsoppgaven for Levering av lønns- og trekkoppgaver Arbeidsgiver skal innen 20. januar 2007 levere lønnsoppgavene for For arbeidsgivere som leverer via Altinn er fristen 31. januar. For arbeidsgivere innen fiske og fangstvirksomhet er fristen 20. februar. Alle oppgavegivere som har tekniske muligheter til å levere oppgavene maskinelt har en 6

7 plikt til det. Oppgavegivere uten slike tekniske muligheter, skal benytte blankett fastsatt av Skattedirektoratet. For inntektsåret 2006 kan lønnsoppgavene leveres inn via Altinn, se punkt 1.8. Skattedirektoratet har som mål å erstatte dagens elektroniske innsending på disketter, epost etc. med Altinn så raskt som mulig. Maskinelle lønns- og trekkoppgaver Levering av oppgaver på diskett/magnetbånd eller annet maskinlesbart medium, skal skje til den datasentral som skatteoppkreveren i kontorkommunen benytter. Regnskapskontorer/lønnssentraler kan sende opplysninger samlet til den datasentral som skatteoppkreveren i kontorets/lønnssentralens kontorkommune benytter. Skatteoppkreveren kan gi nærmere informasjon. Arbeidsgiver med hovedkontor i Oslo skal sende oppgavene til Skattedirektoratet. Tekniske krav En detaljert rettledning for utfylling og innlevering av maskinelle lønns- og trekkoppgaver er å finne i heftet "Lønnsinnberetning på maskinlesbart medium 9. utgave". 18. oktober 2006 er det gitt Generelle retningslinjer for innsending av data på maskinlesbart medium til Skattedirektoratet som utfyller/presiserer teksten i heftet. Det har videre kommet et tillegg til 9. utgave av Lønnsinnberetning på maskinlesbart medium gjeldende fra inntektsåret Heftene kan lastes ned fra og fås også ved henvendelse til din skatteoppkrever. Fysisk merking Kassetter/disketter/streamer-taper skal ha påklistret en merkelapp som gir opplysninger om innsenders navn (firma), organisasjonsnummer, telefonnummer, kontaktperson, filnavn, maskintype og hvilke kommandoer som er brukt for å legge ut dataene (kun for streamer-taper). I tillegg skal det oppgis hvilket operativsystem som er brukt. CD-rom og DVD skal merkes med tilsvarende opplysninger direkte på platens overside. Dersom dataene er i ASCII-format, må dette angis. Retningslinjene for fysisk merking må følges. Alle punktene er viktige for riktig og rask behandling. Hvis det skulle oppstå problemer med mediumet vil oppgavegiver bli kontaktet samme dag eller påfølgende dag som feil oppdages. Mangelfull merking vil vanskeliggjøre dette, og i verste fall medføre at oppgavene blir betraktet som ikke levert. Kvittering og feilliste Alle arbeidsgivere som leverer oppgaver på maskinlesbart medium mottar "Kvittering for mottatte data". Det er viktig at kvitteringen kontrolleres ved mottak, slik at eventuelle feil kan rettes opp så snart som mulig. For visse typer feil, blir det i tillegg produsert en feilliste. Denne må gjennomgås ved mottak, og feilene må korrigeres umiddelbart. Manuelle lønns- og trekkoppgaver Blankett for lønns- og trekkoppgaver fastsettes for det enkelte år og fås hos skatteoppkreveren. Arbeidsgivere i Oslo må benytte de spesielle lønns- og trekkoppgavene utarbeidet av Oslo kemnerkontor beregnet på optisk lesing. Manuelle lønnsoppgaver skal leveres til skatteoppkreveren i arbeidsgivers kontorkommune. Arbeidsgiver som har flyttet i løpet av 2006, skal sende oppgavene til den kommune man har innbetalt forskuddstrekket til i Endringsoppgaver Dersom innsendte lønns- og trekkoppgaver ikke er riktige eller er ufullstendige, må det sendes inn endringsoppgaver for dette inntektsåret snarest mulig. Endringsoppgaver kan gis maskinelt eller manuelt. Det bør velges det alternativ som er hensiktsmessig ut fra omfanget av endringene. Manuell endringsoppgave gis på den vanlige blanketten, hvor det da krysses av for "endringsoppgave". Ved utfylling av kodene på endringsoppgaven er det kun endringene (økning eller reduksjon) i forhold til tidligere innsendt oppgave, som skal fylles ut. Dette fordi endringsoppgaven blir summert med (lagt til) den tidligere innsendte oppgaven. Ved innsending av endringsoppgaver skal det også sendes følgeskriv (se nedenfor) som bare skal omfatte endringsoppgavene. Sendes det oppgaver vedrørende arbeidstakere som det ikke er sendt inn oppgaver for tidligere (ikke "endringsoppgaver"), skal det i merknadsfeltet på følgeskrivet stå "Tillegg til tidligere følgeskriv". 1.7 Gebyr Hvis den som skal levere lønns- og trekkoppgaver ikke leverer oppgavene innen 31. januar, kan han ilegges et gebyr på kr 10 per dag for hver oppgave som ikke anses levert. Oppgaven anses for sent levert dersom den ikke er levert postverket som rekommandert sending senest 31. januar eller ikke er kommet frem til mottaker senest fjerde virkedag etter denne datoen. Oppgaven anses som ikke levert når den mangler påføring av fødselsnummer for personer, navn og adresse for selskaper mv. eller organisasjonsnummer. Se for øvrig 4 i forskrift av 22. januar 1991 nr. 57 om gebyr ved for sent eller ikke leverte ligningsoppgaver. 7

8 Unnlatelse av å sende inn lønns- og trekkoppgaver vil medføre at arbeidstaker ikke blir godskrevet det foretatte forskuddstrekket, og arbeidstakerens skatteoppgjør blir dermed feil. 1.8 Levering av lønns- og trekkoppgaver mm. i Altinn Altinn er den valgte internettkanalen for innsending av informasjon til det offentlige fra næringslivet/ virksomheter. Skattedirektoratet har som mål å erstatte dagens elektroniske innsending på disketter, epost etc. med Altinn så raskt som mulig. For inntektsåret 2006 kan man rapportere inn via Altinn, enten ved overføring fra fagsystemer som har utviklet grensesnitt mot Altinn, eller ved manuell registrering av lønns- og trekkoppgaver direkte i Altinn.no. Av hensyn til ytelsen kan det bli begrensninger i antall lønns- og trekkoppgaver man kan levere i Altinn pr sending. Skattedirektoratet vil ta kontakt med de virksomhetene dette gjelder. Er du ikke blitt kontaktet, kan du benytte Altinn som innsendingsmåte for lønnsog trekkoppgaver for inntektsåret Vi viser til generell informasjon om Altinn og bruken av portalen på Innraportering Hvem kan rapportere inn i Altinn? Følgende kan rapportere for virksomheten i Altinn: styreformann/styrets leder daglig leder (eller tilsvarende roller) regnskapsfører revisor Informasjonen om hvem som innehar de ulike rollene i virksomheten hentes fra Enhetsregisteret i Brønnøysund. Det er viktig at Enhetsregisteret til enhver tid har korrekte opplysninger om din virksomhet. De som i følge Enhetsregisteret er tildelt rettigheter i Altinn (eks: daglig leder), kan delegere disse rettighetene til andre (eks: økonomimedarbeider). Det er mulig å begrense delegeringen til kun å gjelde utfylling av skjema. Hovedprinsipp for løsningen Dersom man leverer gjennom Altinn trenger man ikke lenger sende inn dagens Årsoppgave for arbeidsgiveravgift Følgeskriv til lønns- og trekkoppgave 2006 (RF-1025) på papir. Skattedirektoratet vil på grunnlag av mottatt informasjon fylle ut en Årsoppgave (RF-1025e) og legge denne ut i arkivet i Altinn. Virksomheten må i tillegg til lønns- og trekkoppgaver sende inn følgende informasjon: Beregningsmåte for arbeidsgiveravgift Sum utbetalt lønn under grensen for oppgaveplikt fordelt på soner Sum avgiftspliktige tilskudd og premier til pensjonsordninger fordelt på soner Avgiftsgrunnlag for arbeidstakere utsendt til Norge fra USA/Canada Antall måneder utenlandske arbeidstakere med månedlig beløpssats Sum avgiftspliktige ytelser for arbeidstakere over 62 år fordelt på soner Sum refusjon av arbeidsgiveravgift for arbeidstakere under 62 år fordelt på soner Sum refusjon av arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år fordelt på soner Det er viktig at bruker har denne informasjonen tilgjengelig ved oppstart av registreringsarbeidet i Altinn. Det er mulig å mellomlagre det man har fylt inn i Altinn og fortsette med arbeidet senere og deretter sende inn. Vi understreker at det kun er virksomheter som leverer lønns- og trekkoppgaver via Altinn som kan unnlate innsending av Årsoppgave RF-1025 på papir. Virksomheter som leverer på diskett o.l. skal levere Årsoppgaven på papir som før. Overføring til Altinn fra fagsystem (lønns- /regnskapssystem) For informasjon om framgangsmåten i lønns- og regnskapssystemet ved overføring til Altinn, kontakt systemleverandøren. Manuell registrering i Altinn Virksomheter som i dag sender inn papiroppgaver, kan i stedet registrere opplysningene manuelt i Altinn. Registreringsbildene inneholder validering for korrekt utfylling. Altinn aksepterer ikke innsending før informasjonen er komplett. Registreringsbilder i Altinn - på virksomhetsnivå Innsender må først angi om opplysningene som skal sendes inn er ordinær oppgave eller endringsoppgave. Det er viktig å være oppmerksom på at det som angis her gjelder for hele oppgavesettet, dvs. opplysninger på virksomhetsnivå og alle lønnsog trekkoppgavene som er vedlagt. 8

9 Det er tre registreringsbilder på virksomhetsnivå. Disse inneholder opplysninger om: Bilde 1. Til hvilken kommune oppgaven skal sendes, samt navn og adresse til arbeidsgiver (preutfylt fra Enhetsregisteret) Bilde 2. Beregningsmåte for arbeidsgiveravgift og grunnlag for arbeidsgiveravgift for spesielle grupper Bilde 3. Avgiftsgrunnlag spesifisert sonevis for ytelser vi ikke kan gjenfinne på lønns- og trekkoppgavene, og refusjonsgrunnlag for arbeidsgiveravgift Registreringsbilder i Altinn - på arbeidstakernivå Det er tre registreringsbilder på arbeidstakernivå. Disse inneholder opplysninger om: Bilde 1. Navn, adresse og skattekommune til arbeidstakeren, ansettelsesperiode og rett til særskilt fradrag for sjøfolk. Bilde 2. Fem av de mest brukte LTO kodene, samt tre koder som ikke skal føres i selvangivelsen. Bilde 3. Tabell for å legge inn øvrige LTO koder (de som ikke finnes på bilde 2) Kontroller i systemet Lønns- og trekkoppgaven i Altinn inneholder kontroller som sørger for at innsenderen fyller ut tilstrekkelig informasjon. Eksempel: Hvis kode 118 A er valgt, må alle felt som tilhører denne koden (beløp, listepris, fra dato, til dato og reg. nr.) fylles ut før oppgaven kan sendes inn. Disse kontrollene utføres kun på ordinære oppgaver. For endringsoppgaver er kontrollene slått av fordi oppgavene vil inneholde endringer, ikke fullstendige opplysninger. Signering Innsending av lønns- og trekkoppgaver skal signeres. Man kan enten sende signering rett fra lønns- og regnskapssystemet, eller man kan logge seg på Altinn og signere. Endringsoppgaver Dersom det skal gjøres endringer i innsendt informasjon må man merke innsendingen med endringsoppgave. En endringsoppgave skal inneholde tillegg eller reduksjon i en allerede innsendt oppgave. Den utløser de samme tilbakemeldingene som en vanlig oppgave. differansen i forhold til tidligere beløp som skal innrapporteres og ikke det nye beløpet. Eksempel: Hvis det tidligere er innrapportert i beløp på kode 118A og riktig beløp er er det endringsoppgave med som skal sendes inn. Hvis de tilhørende beløpsfelt ikke skal endres, skal det ikke føres opp verdi i feltene. Rapporter og avstemming Virksomhetsrapport Etter innlevering kan man skrive ut en rapport over innlevert informasjon for virksomheten. Denne kan senere avstemmes mot den elektroniske Årsoppgaven (RF-1025e) som kommer tilbake fra Skatteetaten. Rapporten vil ha en dato og klokkeslett i øvre høyre hjørne, som er bekreftelse på at informasjonen er sendt inn. Elektronisk årsoppgave Skatteetaten vil på grunnlag av innsendt informasjon generere en elektronisk Årsoppgave (RF-1025e). I perioden vil oppgaven være tilgjengelig i arkivet i Altinn senest 72 timer etter innsending. Den enkelte virksomhet kan skrive ut oppgaven og avstemme tallene. Arkivet er tilgjengelig for de som har rettigheter til å levere inn skjemaet. Etter vil det kunne ta lengre tid før oppgaven er tilgjengelig i arkivet i Altinn. Informasjonen på RF-1025e Årsoppgave vil samtidig med utsendelse til avgiver bli overført skatteregnskapet og vil bli benyttet av Skatteetaten i det videre arbeidet med skatt og avgift. Lønns- og trekkoppgaver Når lønns- og trekkopplysningene er sendt inn, skal man skrive ut lønns- og trekkoppgaver for den enkelte arbeidstaker. Oppgaver som er korrekt levert, vil ha angitt dato og klokkeslett i øvre høyre hjørne. Oppgaven vil se litt annerledes ut enn dagens papiroppgave. Lønns- og trekkoppgaven skal leveres til arbeidstakeren. Kvittering og feilliste fra Skattedirektoratets lønnsog trekkoppgavedatabase Kvittering og feilliste vil bli sendt ut på papir fra Skattedirektoratet. I tillegg vil de bli gjort tilgjengelige i arkivet i Altinn senest 72 timer etter innsending i perioden Etter denne datoen kan det ta lengre tid. Når man sender inn endringsoppgave er det kun 9

10 Brukerstøtte Faglig brukerstøtte er den samme som for terminoppgaven. Ta kontakt med det nærmeste skatteoppkreverkontoret: Oslo kemnerkontor Drammen kemnerkontor Wenche Tode wenche.thode@drammen.kommune.no Turid Wisland turid.wisland@drammen.kommune.no Kari Helle Bjertnes kari-helle.bjertnes@drammen.kommune.no Runar Hauglum runar.hauglum@drammen.kommune.no Vibeke Skavold vibeke.skavold@drammen.kommune.no Sarpsborg kemnerkontor Ann Kristin Tveter ann-kristin.tveter@sarpsborg.com Arild Heier arild.heier@sarpsborg.com Bergen kemnerkontor Sigrid Eide sigrid.eide@bergen.kommune.no Bjørg Harding bjorg.harding@bergen.kommune.no Rigmor Sæle rigmor.saele@bergen.kommune.no Nina Bergesen nina.bergesen@bergen.kommune.no Stavanger kemnerkontor Gunvor Sunde gsunde@stavanger.kommune.no Torild Madland tmadland@stavanger.kommune.no Bani Vorraa ovorraa@stavanger.kommune.no Randi Opsanger ropsange@stavanger.kommune.no Inge Akerjordet iakerjor@stavanger.kommune.no Trondheim kemnerkontor Lillian Næsgaard lillian.nasgaard@trondheim.kommune.no May Kolsvik may-ingrid.kolsvik@trondheim.kommune.no Dagfinn Bollingmo dagfinn.bollingmo@trondheim.kommune.no Tromsø kemnerkontor Tine Kristoffersen tine.kristoffersen@tromso.kommune.no Kai Hugo Sørensen kai.hugo.sorensen@tromso.kommune.no 1.9 Mer informasjon om lønnsinnberetning Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter, del 3 (RF-2006) Lønnsarbeid i heimen - enklare og billegare (RF-2021N) Skatt for frivillige og ideelle organisasjoner (RF-2017) Skatteregler ved barnepass for foreldre, dagmammaer og praktikanter (RF-2009) Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver 9. utgave (RF-2004) Tillegg 1 til Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver, 9. utgave Lønnsinnberetning på maskinlesbart medium 9. utgave Lønnsinnberetning på maskinlesbart medium tillegg til 9. utgave Generelle retningslinjer for innsending av data på maskinlesbart medium til Skattedirektoratet (18. oktober 2006) Alle spørsmål om utfylling og levering av lønnsog trekkoppgaver skal rettes til skatteoppkreveren, mens spørsmål om det foreligger oppgaveplikt skal rettes til likningskontoret. 2 Årsoppgave/Følgeskriv/ Kontrolloppstilling 2.1 Årsoppgave for arbeidsgiveravgift/ Følgeskriv til lønns- og trekkoppgaver Arbeidsgiveren skal etter utgangen av kalenderåret gi oppgave (årsoppgave) over grunnlaget for beregningen av arbeidsgiveravgift, se folketrygdloven 24-3, andre ledd, jf Når arbeidsgiveren sender inn lønns- og trekkoppgavene, skal det i tillegg sendes inn følgeskriv på "fastsatt blankett", jf. forskrift nr om levering av lønnsoppgave 7, første ledd. "Fastsatt blankett" er en fellesblankett for årsoppgave for arbeidsgiveravgift og følgeskriv til lønns- og trekkoppgaver. Blanketten skal sendes skatteopp- 10

11 kreveren i den kommune hvor lønnsoppgavene skal leveres. Blanketten fastsettes for det enkelte år og fås hos skatteoppkreveren (RF-1025). Arbeidsgivere som leverer manuelle lønns- og trekkoppgaver, skal sende blanketten sammen med lønnsoppgavene innen 20. januar Blankettens felt II skal kun fylles ut ved innsending av manuelle lønns- og trekkoppgaver. Arbeidsgivere som leverer maskinelle lønns- og trekkoppgaver, skal sende blanketten straks de har mottatt "Kvittering for mottatte data", vanligvis innen 31. januar Er oppgavene levert for sent eller beheftet med feil, kan kvitteringen bli forsinket. Dersom kvitteringen ikke er mottatt innen 1. februar 2007 bør Skattedirektoratet kontaktes. Ved maskinell innberetning er det viktig at man legger "Kvittering for mottatte data" til grunn for utfylling av blanketten og ikke lønningsregnskapet. Arbeidsgivere som leverer lønns- og trekkoppgaver via Altinn trenger ikke lenger sende inn dagens Årsoppgave for arbeidsgiveravgift Følgeskriv til lønns- og trekkoppgave 2006 (RF-1025) på papir. Skattedirektoratet vil på grunnlag av mottatt informasjon fylle ut en Årsoppgave (RF-1025e) og legge denne ut i arkivet i Altinn, se punkt Kontrolloppstilling over registrerte og innberettede beløp Den som selv har - eller kan pålegges - oppgaveplikt etter ligningsloven kapittel 6 skal innrette sin regnskapsføring slik at oppgavene kan gis og kontrolleres, jf. ligningsloven 6-1 nr. 1. Den som ikke er regnskapspliktig, har tilsvarende plikt til å gjøre notater. Kontrolloppstilling over bokførte og innberettede beløp (RF-1022) skal fylles ut av alle som har oppgavepliktige utbetalinger og som plikter å føre regnskap etter lov eller etter forskrift gitt i medhold av lov, herunder offentlige etater og institusjoner. Skjemaet skal sendes til likningskontoret. Skattepliktige virksomheter skal levere skjemaet som vedlegg til næringsoppgaven, jf. forskrift nr om levering av lønnsoppgave 7, andre ledd, jf. ligningsloven 4-4 nr. 1. Har arbeidsgiveren revisor, skal revisor undertegne skjemaet, jf. forskriften 7, tredje ledd, jf. ligningsloven 4-5 nr. 5, andre punktum. Se også Skattedirektoratets melding Sk nr. 11/2001. For elektronisk innsending av RF-1022, se Vær oppmerksom på at det alltid er hver enkelt konto (underkontokode) fra regnskapet, som skal oppgis i kontrolloppstillingen. Balansepostene (kolonne 5 og 6) kan føres på samme linje som resultatkontoene de er knyttet til, men bør føres på egne linjer. 3 Skattetrekk Begrepet "skattetrekk" er en samlebetegnelse for forskuddstrekk, påleggstrekk og kildeskatt. 3.1 Arbeidsgivers plikter og ansvar Trekkplikt Arbeidsgivers plikt til å foreta forskuddstrekk er fastsatt i skattebetalingsloven 4 og 5. Trekkplikten omfatter alle ytelser som etter gjeldende bestemmelser er gjenstand for forskuddstrekk, også godtgjørelser i helt kortvarige arbeidsforhold. Det er ikke noe krav om at det skal foreligge et ansettelsesforhold. Arbeidsgiverbegrepet i skattebetalingsloven omfatter følgelig flere enn det man vanligvis forstår med begrepet i daglig tale. Den som er pliktig til å foreta forskuddstrekk eller påleggstrekk er arbeidsgiver. Etter pålegg fra skatteoppkreveren (kemnerkontoret) plikter arbeidsgiver å foreta påleggstrekk i samsvar med de bestemmelser som er gitt i trekkpålegget, jf. skattebetalingsloven 33 og forskrift nr om påleggstrekk. Etter skattebetalingsloven 5A plikter aksjeselskap, allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning som utbetaler utbytte som er skattepliktig etter skatteloven 10-13, plikter å foreta forskuddstrekk til dekning av inntektsskatt (kildeskatt) av slikt utbytte. Det tas ved forskuddstrekket ikke hensyn til skjerming etter skatteloven Innlåner som etter avtale om verdipapirlån, jf. skatteloven 9-11, utbetaler utbyttekompensasjon som nevnt i skatteloven tredje ledd til kontraktsmotpart hjemmehørende i utlandet, plikter å foreta forskuddsstrekk til dekning av inntektskatt av slik kompensasjon. Se mer om kildeskatt i Lignings- ABC under emnet Utland bosatt/hjemmehørende Aksjer i norske selskaper. Arbeidsgivers ansvar Arbeidsgiver er økonomisk og strafferettslig ansvarlig for at trekk blir foretatt og oppgjør gitt, jf. ansvars- og straffebestemmelsene i skattebetalingsloven kap. X. 11

12 3.2 Forskuddstrekk Trekkgrunnlaget Hovedregelen er at trekkgrunnlaget omfatter enhver godtgjørelse for arbeid eller oppdrag, når arbeidet eller oppdraget ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet, jf. skattebetalingsloven 5. Det skal foretas forskuddstrekk i alle skattepliktige ytelser som er ment å erstatte bortfall av inntekt ved f.eks. sykdom, arbeidsløshet, uførhet og alder. Det skal foretas trekk i godtgjørelse som medlem av styre, representantskap, utvalg, råd og lignende. Når det gjelder trekkgrunnlaget for naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser, se punkt 8.4 og 8.7. NB! Dekning av private utgifter skal behandles som lønn, og vil alltid være trekkpliktige. Unntak Enkelte godtgjørelser inngår ikke i trekkgrunnlaget (trekkfritak), slik som: ordinære feriepenger som utbetales i ferieåret (året etter opptjeningsåret), se punkt 9.15, del av lønn før jul, pensjon i desember måned, mv. (Månedslønnede fritas første halvdel av desember. Dersom desemberlønnen ikke forfaller til utbetaling før i neste trekkår, gjelder fritaket for siste halvdel av november.), visse ytelser som er unntatt fra lønnsinnberetning pga. beløpsmessige begrensninger mv., jf. forskrift nr om gjennomføring av forskuddstrekk 18, visse pensjoner, stønader og andre ytelser, jf. forskrift nr om omfanget av plikten til å gjennomføre forskuddstrekk, sluttvederlag og tilleggssluttvederlag, jf. skatteloven 5-15 (1) bokstav a, se punkt 9.34, etterlønn og etterpensjon, jf. skatteloven 5-40 (1), se punkt 9.14 og Andre unntak fra trekkplikten: forskrift nr om fritaking for forskuddstrekk i visse ytelser som skal skattlegges i Norge eller i utlandet. forskrift nr godtgjørelser i Heimevernet. forskrift nr om fritaking for forskuddstrekk i godtgjørelse til domsmenn, vitner m.fl. forskrift nr om skattetrekk i lønn til skogsarbeidere forskrift nr om forskuddstrekk i sykepenger og lønn under sykdom. forskrift nr om gjennomføring og oppgjør av skattetrekk i beløp som utbetales i medhold av lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. forskrift nr om forskuddstrekk for sjømenn bosatt i utlandet og innkreving av trygdeavgift fastsatt av Sentralskattekontoret for utenlandssaker. forskrift nr. 764 om visse godtgjørelser det skal gjennomføres forskuddstrekk i og begrensninger i plikten til å gjennomføre forskuddstrekk i visse godtgjørelser utenfor tjenesteforhold. Fradrag i trekkgrunnlaget Ved beregning av forskuddstrekk skal arbeidsgiveren gjøre fradrag i brutto pengelønn for: pensjonsinnskudd som arbeidsgiveren avkorter i lønnen og som den skattepliktige vil ha krav på fradrag for ved ligningen etter skatteloven 6-47 bokstav a og b, unntatt premie til Pensjonstrygden for skogsarbeidere, underholdsbidrag som arbeidsgiveren trekker i lønnen etter pålegg fra Trygdeetatens innkrevingssentral og som den skattepliktige vil ha krav på fradrag for ved ligningen etter skatteloven 6-41, jf tredje ledd, fagforeningskontingent som omfattes av forskrift nr om fradrag for fagforeningskontingent ved beregning av forskuddstrekk og ved ligningen (begrenset til kr for 2006) og særskilt fradrag for sjøfolk bosatt i Norge på 29 %, maksimalt kr per måned, jf. skatteloven Se forskrift nr om gjennomføring av forskuddstrekk 9. Underholdsbidrag Underholdsbidrag i form av barnebidrag er ikke fradragsberettiget etter skatteloven Slikt bidragstrekk som gjennomføres etter pålegg fra Trygdeetatens innkrevingssentral i arbeidstakers lønn, skal derfor ikke redusere grunnlaget for beregning av forskuddstrekk. Det vil si at bidragstrekket ikke skal gjennomføres i bruttolønn, men skal trekkes i nettolønn (etter fradrag for forskuddstrekk). Arbeidsgiver skal innberette barnebidrag som er trukket etter pålegg fra Trygdeetatens innkrevingssentral i kode 316. Underholdsbidrag i form av ektefellebidrag er fradragsberettiget etter skatteloven 6-41, og går 12

13 derfor til fradrag i trekkgrunnlaget ved beregning av forskuddstrekk. Arbeidsgiver skal innberette ektefellebidrag som er trukket etter pålegg fra Trygdeetatens innkrevingssentral i kode 313. Minstegrenser for forskuddstrekk Arbeidsgiver kan la være å foreta forskuddstrekk hvis: samlet forskuddstrekk hos en arbeidstaker i en oppgjørsperiode (termin) ikke kommer til å utgjøre mer enn kr 200, samlede trekkpliktige ytelser til en arbeidstaker i en oppgjørsperiode (termin) ikke kommer til å overstige kr Det er tilstrekkelig at en av de ovennevnte beløpsgrensene er oppfylt. Skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner kan la være å gjennomføre forskuddstrekk når samlet lønnsutbetaling til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr NB! Selv om minstegrensene fritar arbeidsgiver fra å foreta forskuddstrekk, skal han lønnsinnberette utbetalinger til den enkelte mottaker som i løpet av året overstiger grensen for lønnsoppgaveplikt. Har arbeidsgiver foretatt trekk i utbetalinger som ikke er lønnsoppgavepliktige, skal han sende lønns- og trekkoppgave hvor bare trekket innberettes (kode 950). Lønnsbeløpene føres da ikke på. Beregning av forskuddstrekk Forskuddstrekket gjennomføres ved at arbeidsgiveren beregner trekkbeløpet og holder dette tilbake i oppgjøret med arbeidstakeren. Trekket skal foretas på det tidspunktet det oppstår adgang til å få godtgjørelsen utbetalt, selv om oppgjør først finner sted på et senere tidspunkt, jf. skattebetalingsloven 10 nr. 1. Skattekort Forskuddstrekket skal foretas på grunnlag av arbeidstakerens skattekort. Arbeidstakeren skal straks levere skattekortet til arbeidsgiveren. Selv om arbeidsgiveren får overført skattekortopplysningene maskinelt, plikter han å kreve skattekortet innlevert. Legger ikke arbeidstakeren fram skattekortet og arbeidsgiveren heller ikke har fått opplysningene som fremgår av skattekortet på annen måte, skal det foretas forskuddstrekk med 50 % (30 % i visse pensjons- og trygdeytelser), jf. skattebetalingsloven 11 nr. 1. Er ikke skattekort for det nye året levert, skal forskuddstrekket beregnes etter det skattekortet arbeidstakeren la frem for arbeidsgiveren året før. Dette gjelder bare for januar, og forutsetter at arbeidsgiveren ikke har mottatt opplysningene på annen måte. Annen måte kan for eksempel være maskinelle opplysninger om skattekort mottatt fra Skattedirektoratet. Ved frikort med beløpsgrense omfatter fribeløpet alle skattepliktige ytelser, dvs. kontantlønn, sykepenger, feriegodtgjørelse, lønn før jul, naturalytelser mv. Arbeidstaker kan reise krav om høyere trekk enn det som fremgår av skattekortet. Kravet må fremsettes så tidlig at arbeidsgiver kan ta hensyn til det ved sine ordinære lønningsrutiner, jf. skattebetalingsloven 11 nr. 2. Naturalytelser Mottar arbeidstakeren naturalytelser, skal arbeidsgiver gjennomføre forskuddstrekk så langt de kontante ytelser rekker. Er det ikke dekning for trekket i de kontante ytelsene, skal arbeidsgiveren melde fra til likningskontoret for arbeidstakerens skattekommune, jf. skattebetalingsloven 10 nr. 1, tredje ledd. Arbeidstaker innkrever selv godtgjørelsen Arbeidsgiveren skal sørge for at det blir gjennomført forskuddstrekk også i de tilfellene der arbeidstakeren selv innkrever sin godtgjørelse i forbindelse med innkasseringen av salgsbeløp eller lignende. Arbeidstakeren plikter da å innbetale forskuddstrekket til arbeidsgiveren sammen med de beløp han har innkassert for denne, jf. skattebetalingsloven 10 nr. 1, andre ledd. Ikke midler til både lønn og skattetrekk Når arbeidsgiver ikke har tilstrekkelige midler til å betale regulær brutto lønn til den ansatte (netto lønn og skattetrekk), skal arbeidsgiver redusere bruttolønnen slik at det er midler nok til både netto lønn og skattetrekk. Det medfører at arbeidstakeren får mindre lønn i avlønningsperioden, men at skattetrekket blir korrekt. Eksempel Peder Ås har fast månedslønn på kr Han har 40 % skattetrekk. Vanligvis får Peder utbetalt kr 9 000, mens kr (40 % av kr ) blir satt på egen skattetrekkonto. En måned har arbeidsgiver kun kr til å dekke lønn til Peder. Hvis arbeidsgiveren utbetaler nettolønnen helt ut, uten å sørge for at det blir foretatt trekk, kan han etter skattebetalingsloven 51, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 md. Arbeidsgiveren må derfor foreta skattetrekk 13

14 med kr i de kr han har til rådighet, og utbetale kr til arbeidstakeren. NB! Skattetrekket tilhører skatte- og avgiftskreditorene og skal senest første virkedag etter lønnsutbetaling settes på skattetrekkkonto, jf. skattebetalingsloven 11 nr. 4. Trekkbeløpene er ikke arbeidsgivers midler, og kan derfor ikke disponeres av ham. Dokumentasjon for foretatt forskuddstrekk Arbeidsgiveren plikter etter hver utbetaling å gi arbeidstakeren dokumentasjon for foretatt forskuddstrekk, jf. forskrift nr om arbeidsgivers regnskapsføring og oppgjør for skattetrekk mv. 5. Dokumentasjonen skal inneholde: arbeidsgivers navn arbeidsgivers organisasjonsnummer/for private arbeidsgivere arbeidsgivers fødselsnummer arbeidstakers navn eller faste nummer hos arbeidsgiver For øvrig skal det fremgå av dokumentasjonen en angivelse av trekkperioden, samt en beløpsmessig angivelse av det trekkpliktige grunnlaget. Hvis dokumentasjonen sendes, må det gjøres på en slik måte at hensynet til personvernet ivaretas. Når trekkåret er ute, har arbeidsgiveren også plikt til å gi kvittering for det samlede forskuddstrekk i vedkommende trekkår. Opphører arbeidsforholdet i inntektsåret, skal samlekvittering gis når lønnstakeren krever det. Samlekvittering for påleggstrekk skal gis skyldneren når påleggstrekket opphører. 3.3 Påleggstrekk Trekk i lønn besluttet av skatteoppkreveren (kemnerkontoret) blir kalt påleggstrekk. Skatteoppkreveren pålegger arbeidsgiveren eller eventuelt andre som skal gjennomføre trekket å holde trekkbeløpet tilbake. Påleggstrekk er et innfordringsmiddel og gjennomføres uavhengig av arbeidstakerens samtykke. Trekket skal gjennomføres i samsvar med trekkpålegg fra skatteoppkreveren (kemnerkontoret), jf. skattebetalingsloven 33 nr. 3. Det kan pålegges trekk i lønn og andre godtgjørelser og ytelser som nevnt i dekningsloven 2-7. I motsetning til ved forskuddstrekk kan det også pålegges trekk i godtgjørelse for arbeid eller oppdrag utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Videre er det under gitte vilkår anledning til å nedlegge påleggstrekk i skyldnerens oppgjør for varer. Det skal foretas påleggstrekk i feriepenger og den del av desemberlønnen som er unntatt for forskuddstrekk, jf. forskrift nr om påleggstrekk 14. Påleggstrekk skal foretas når arbeidsgiver utbetaler eller på annen måte gir oppgjør for den trekkpliktige ytelsen. Prioriteringsreglene Er det gitt pålegg om trekk for flere krav hos samme skyldner, og trekkgrunnlaget ikke er tilstrekkelig til å dekke alle kravene, har kravene etter dekningsloven 2-8 følgende prioritet: 1. krav som grunner seg på lovbestemt forsørgelsesplikt (for eksempel barnebidrag, ektefellebidrag), 2. krav på erstatning eller oppreisning for skade voldt ved en straffbar handling, 3. krav på bøter, 4. krav på skatt eller offentlig avgift, 5. andre krav. Arbeidsgivers plikter Arbeidsgiveren skal foreta påleggstrekk i samsvar med det mottatte pålegg og sende trukne beløp til skatteoppkreveren. Arbeidsgiveren plikter straks å underrette skatteoppkreveren dersom: et trekkforhold opphører fordi skyldneren slutter. Foruten sluttdato, oppgis samlet beløp som måtte være trukket etter pålegget uten å være oppgjort, samt - om mulig - skyldnerens nye arbeidsgiver, arbeidsgiveren får pålegg om trekk for en skyldner som ikke har krav på eller regelmessig mottar lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse som kan gjøres til gjenstand for påleggstrekk, et mottatt trekkpålegg må stå tilbake for et bedre prioritert skatte- eller avgiftskrav. Om mulig bør arbeidsgiveren samtidig gi opplysning om fra hvilket tidspunkt trekket antas å kunne bli satt i verk. NB! På samme måte som ved forskuddstrekk, skal beløp som er trukket etter pålegg fra skatteoppkreveren oppbevares i samsvar med reglene i skattebetalingsloven 11 nr. 4, se nedenfor. Arbeidsgivers ansvar En arbeidsgiver har det samme ansvaret hvis han unnlater å etterkomme et trekkpålegg, som hvis han unnlater å gjennomføre pliktig forskuddstrekk, jf. skattebetalingsloven 49 nr. 1. Hvis en arbeidsgiver 14

15 ikke har meldt en ansatt inn i arbeidstakerregisteret, kan arbeidsgiver gjøres ansvarlig for det påleggstrekket som kunne vært foretatt, jf. skattebetalingsloven 49 nr. 2. Arbeidsgiver vil ha et regresskrav overfor den ansatte. 3.4 Oppbevaring - skattetrekkonto Trukne beløp skal holdes innsatt på særskilt bankkonto (skattetrekkonto), med påtegning om at kontoen gjelder skattetrekk, jf. skattebetalingsloven 11 nr. 4 og forskrift nr om arbeidsgivers regnskapsføring og oppgjør for skattetrekk mv. 6. Det kan i stedet stilles en bankgaranti for trekkansvaret, eller skattetrekkontoen kan til enhver tid holdes på et nivå som dekker det løpende trekkansvar. Innsetting på skattetrekkonto skal skje senest første virkedag etter lønnsutbetaling. Bankgaranti eller oppfylt skattetrekkonto, som trer i stedet for innsetting, skal foreligge ved lønnsutbetalingen. Private arbeidsgivere som benytter den forenklede blanketten "Oppgjørsblankett for private arbeidsgivere" (RF-1049), skal betale skattetrekket første virkedag etter lønnsutbetalingen. Tilsvarende gjelder for veldedige eller allmennyttige institusjoner eller organisasjoner som benytter den forenklede blanketten "Oppgjørsblankett for veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon" (RF-1062). De trukne beløpene tilhører skatte- og avgiftskreditorene, og overtredelse av oppbevaringsbestemmelsene er straffbart etter skattebetalingsloven 51. Se også Skattedirektoratets melding Sk nr. 12/1992. Feiloverføring til skattetrekkonto Arbeidsgivers rådighet over skattetrekkontoen er begrenset til å overføre midlene til skatteoppkreveren eller til en annen skattetrekkonto og til å heve opptjente renter. Skatteoppkreveren kan imidlertid gi samtykke til andre disposisjoner. Ved feiloverføringer til skattetrekkonto må man kontakte skatteoppkreveren (kemnerkontoret) i kontorkommunen for å få frigitt beløpet. Ved slike henvendelser må man opplyse om følgende: Selskapets navn. Organisasjonsnummer. Skattetrekkontoens nummer og bankens navn. Beløpet som skal overføres. Årsak til at beløpet skal overføres. Eventuelt hvilken konto beløpet skal overføres til. 3.5 Oppgaver og oppgjør Forskuddstrekk Arbeidsgiver skal sende terminoppgjør (terminvis innberetning/innbetaling) for de to foregående måneder til skatteoppkreveren (kemnerkontoret) i den kommunen hvor han har sitt hovedkontor, jf. forskrift nr om arbeidsgivers regnskapsføring og oppgjør for skattetrekk mv. Terminoppgaven skal sendes til samme skatteoppkrever gjennom hele trekkåret. Ved flytting fra en kommune til en annen etter forfall første termin (15. mars), skal terminoppgaver og oppgjør sendes til samme skatteoppkrever (kemnerkontor), som mottok terminoppgaven for første termin, ut trekkåret. Ved flytting før forfall første termin skal trekket innbetales til innflyttingskommunen. OBS! For frivillige og ideelle organisasjoner og private arbeidsgivere er det gjort visse unntak fra de oppgjørsregler som er beskrevet nedenfor. Det forekommer to ordninger; utsatt oppgjør og forenklet oppgjør. Mer informasjon finnes i brosjyrene "Skatt for frivillige og ideelle organisasjoner" (RF-2017) og "Lønnsarbeid i heimen - enklare og billegare" (RF-2021N). Terminoppgave for forskuddstrekk Hver 15. januar, 8. mars, 8. mai, 8. juli, 8. september og 8. november skal arbeidsgiver sende terminoppgave som viser forskuddstrekket i de to foregående måneder. Arbeidsgivere som leverer elektronisk terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk gjennom kan sende terminoppgaven hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november. "Terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk" skal inneholde kommunevis spesifikasjon over forskuddstrekket. Terminoppgaven skal sendes selv om det ikke er foretatt trekk i terminen (0-oppgave). Skatteoppkreveren kan frita den enkelte arbeidsgiver for å sende 0-oppgave. Maskinell terminvis innberetning Arbeidsgivere som har et edb-basert lønningssystem, skal levere terminoppgaven på maskinlesbart medium (f.eks. diskett, kassett, eller tapestreamer) med den standard som Skattedirektoratet bestemmer, jf. skattebetalingsloven 12 nr. 1. Recordbeskrivelse kan lastes ned fra 15

16 Magnetbånd og disketter må være tydelig merket med: Terminoppgave for X termin år 20XX Avsender Organisasjonsnummer Telefonnummer/kontaktperson Maskinelle innberetninger fra arbeidsgivere/- regnskapssentraler i Oslo skal sendes til Oslo kemnerkontor. Andre arbeidsgivere/sentraler skal sende maskinelle innberetninger til den datasentralen de sender lønns- og trekkoppgaver til. Ta kontakt med din skatteoppkrever for nærmere informasjon. Manuell terminvis innberetning Arbeidsgiver som ikke kan levere terminoppgaven maskinelt, skal sende inn manuelle oppgaver til skatteoppkreveren i den kommunen hvor han har sitt hovedkontor. Arbeidsgiver uten hovedkontor skal sende oppgavene til skatteoppkreveren i den kommunen hvor han hører hjemme. Altinn Terminoppgaven kan også sendes inn elektronisk via Utenlandsk arbeidsgiver Arbeidsgiver som ikke er bosatt eller hjemmehørende i Norge, skal levere terminoppgaven til skatteoppkreveren i den kommune hvor han har hovedkontor for virksomheten i Norge. Arbeidsgiver som driver varig næringsvirksomhet her i landet uten å ha hovedkontor for denne virksomheten i Norge, skal levere terminoppgaven til skatteoppkreveren i den kommune hvor han driver varig næringsvirksomhet. Følgende arbeidsgivere skal levere terminoppgave til skatteoppkreveren i kommune 2312 Sokkel/Utland ved skattefuten i Rogaland: Arbeidsgiver som ikke er bosatt eller hjemmehørende i Norge og som driver næringsvirksomhet i flere kommuner. Arbeidsgiver som ikke driver varig næringsvirksomhet i noen kommune her i landet. Arbeidsgiver som ikke driver noen virksomhet her i landet. Arbeidsgiver som bare driver virksomhet på den norske kontinentalsokkelen. Sentralskattekontoret for utenlandssaker kan i det enkelte tilfelle bestemme at utenlandsk arbeidsgiver skal levere terminoppgaven til skatteoppkreveren i en annen kommune, herunder kommune 2312 Sokkel/Utland ved skattefuten i Rogaland. Betaling av forskuddstrekk Arbeidsgiver skal hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november sende beløp som er trukket de to foregående måneder til skatteoppkreveren (kemnerkontoret). Skatteoppkreveren har ikke adgang til å gi dispensasjon fra betalingsfristene. Trekkbeløpet kan etter arbeidsgivers valg betales til skatteoppkreverens kontor eller skatteoppkreverens konto i bank, jf. skattebetalingsloven 12 nr. 3 og forskrift nr om innbetalingsordningen for skatt 1. Ved betaling til bank skal innbetaling skje til den bankkonto skattemyndighetene bestemmer. Ved betaling til bank anses betaling å ha funnet sted når betalingsoppdraget er inngitt til banken og det ikke er forhold hos skattyter som forhindrer banken i å effektuere oppdraget. Det skal innbetales til samme skatteoppkrever som skal motta terminoppgave. Forsinkelsesrente Trekkbeløpene skal være innbetalt ved forfall. Det foreligger ingen løpedager, og etter forfall beregnes forsinkelsesrenter med for tiden 12,75 % p.a. (fra 1. juli 2006). Rentesatsen ved for sen innbetaling av forskuddstrekk er 3 prosentenheter høyere enn den alminnelige forsinkelsesrenten, jf. forskrift nr. 332 om renteberegning ved for sen innbetaling og oppgjør for skattetrekk 2. Trekkoppgave Når trekkåret er ute, skal arbeidsgiver for hver lønnstaker sende trekkoppgave over summen av det forskuddstrekk som er foretatt i trekkåret. Det er ikke egen blankett for trekkoppgaven, men trekkoppgaven er kode 950 (forskuddstrekk) på blanketten for lønnsog trekkoppgave (RF-1023/RF-1015). Les mer om lønns- og trekkoppgaver i kapittel 1. Påleggstrekk Påleggstrekk skal spesifiseres på særskilt oppgjørsliste (RF-1035), og innbetales på særskilt betalingskort til skatteoppkreveren (kemnerkontoret) som har utferdiget pålegget. Oppgjørsliste for påleggstrekk og innbetaling av foretatt trekk skal være innsendt innen de forfallsdatoer som gjelder for betaling av forskuddstrekk. Kildeskatt Kildeskatt skal spesifiseres på særskilt oppgjørsliste (RF-1005). Oppgjørsliste og innbetaling av foretatt trekk skal være innsendt innen de forfallsdatoer som 16

17 gjelder for betaling av forskuddstrekk. 3.6 Solidaransvar Når arbeidstakere stilles til rådighet for andre vil pliktene etter skattebetalingsloven med forskrifter i utgangspunktet påhvile både bruker (oppdragsgiver) og den person eller det selskap som stiller arbeidstakere til rådighet (oppdragstaker), jf. skattebetalingsloven 3, andre ledd. Tilsvarende er oppdragsgiver og oppdragstaker solidarisk ansvarlig for å beregne og betale, samt sende inn oppgave over arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven 24-3 og Oppdragsgiver og oppdragstaker er videre solidarisk ansvarlige for å sende inn lønnsoppgave mv., se ligningsloven 6-14 nr. 2, jf Nærmere om inn- og utleie For å avgjøre om en arbeidstaker er utleid, må det foretas en samlet vurdering hvor følgende momenter er av betydning: den overordnede ledelse av arbeidet tilligger oppdragsgiveren, arbeidet utføres på en arbeidsplass som disponeres av oppdragsgiveren og som han har ansvaret for, godtgjørelsen til utleieren beregnes etter medgått tid eller under hensyn til annen sammenheng mellom godtgjørelsen og den lønn arbeidstakeren mottar, det vesentligste av arbeidsredskap og materiell stilles til disposisjon av oppdragsgiveren, og utleieren ikke ensidig bestemmer antallet arbeidstakere og hvilke kvalifikasjoner disse skal ha. Det må foretas en konkret helhetsvurdering av kontraktsforholdet og trekkes en grense mot entreprisekontrakter eller andre avtaler om oppdrag, hvor det ikke foreligger solidarisk ansvar etter skattebetalingsloven 3 andre ledd. I mange tilfelle kan det ofte være uklart hva som er selvstendige oppdrag (entreprise) som faller utenfor skattebetalingsloven 3 andre ledd, og hva som er utleie av arbeidskraft. I utgangspunktet er det entreprise når: ledelsen av arbeidet er hos entreprenøren og ikke hos oppdragsgiver, antall arbeidstakere som nyttes på oppdraget er uvedkommende for oppdragsgiver, det er avtalt en fast pris, oppdraget er klart avgrenset, entreprenøren har et selvstendig ansvar for resultatet, og entreprenøren nytter egne materialer og verktøy. Forhold som peker i retning av utleie av arbeidskraft er når: oppdragsgiver har ledelsen av arbeidet, et bestemt antall arbeidstakere er stilt til disposisjon for oppdragsgiver, det er fastsatt en timepris eller timeavhengig pris, det er ubestemte eller kun skisserte arbeidsoppgaver, oppdragsgiver beholder ansvaret for det utførte arbeid, og oppdragsgivers materialer og verktøy nyttes under oppdraget. I praksis er det ofte flere kontraktsledd mellom den egentlige utleier av arbeidskraften og den som benytter den. Avtalene i leddene mellom den egentlige utleier og brukeren av arbeidskraften kan ha karakter av arbeidsleie eller ren arbeidsformidling. Det er bare et solidarisk ansvar for de av partene som er utleier eller leier av arbeidskraft, og ikke på formidlere av arbeidskraft, jf. skattebetalingsloven 3. Fritak I skattebetalingsloven 3 andre ledd, tredje og fjerde punktum står det : "De ansvarlige kan avtale at en av dem skal utføre pliktene etter denne lov. Slik avtale fritar bare for disse pliktene når og så langt dette bestemmes av skatteoppkreveren." Skattedirektoratet har i melding av 7. juli 1992 (Utv s. 1008), med referanse til Finansdepartementets brev av 21. august 1991 redegjort for den praksis som bør følges ved avgjørelse om fritak for solidaransvar. Det fremgår at fritak ikke kan innrømmes i ettertid etter at ansvaret er pådratt. Partene kan søke om ettergivelse eller nedsettelse av ansvarsbeløp og/eller arbeidsgiveravgift. Slik nedsettelse skal ikke være kurant. Det må håndheves et forholdsvis generelt ansvar for å stimulere til den aktsomhet overfor arbeidsutleie som regelverket forutsetter. For å få fritak for solidaransvar bør arbeidsgiver i søknad oppgi/vedlegge følgende: kopi av skriftlig avtale mellom partene, på norsk, med opplysninger om hvem som skal ivareta pliktene som arbeidsgiver etter skattebetalingsloven, for det enkelte oppdrag, opplysninger om når de utleide arbeidstakerne påbegynner arbeidet, oppdragets/kontrakt- 17

18 periodens varighet og navn og fødselsnummer på de arbeidstakerne som leies ut, nøyaktige opplysninger om tidsrommet søknaden gjelder for og bekreftelse fra revisor/regnskapsfører eller bank på at oppdragstaker/utleier oppfyller vilkårene etter skattebetalingsloven 11 nr. 4 om skattetrekkonto, se ovenfor. Fritak for solidaransvaret for de enkelte avtaler om arbeidsleie gis for leieavtalens eller kontraktens varighet, men maksimalt for ett år. Ved avtaler som varer ut over ett år, må det søkes om forlengelse før fritaksperioden utløper. Generelt fritak Enkelte bedrifter får pga. at deres forretningsdrift er basert på utleie av arbeidskraft (typisk vikarbyråer) innvilget generelt fritak fra skatteoppkreveren for bedriftens oppdragsgiveres solidaransvar. Det vil si at selskapet som leier ut arbeidskraft har sørget for at selskapets kunder (oppdragsgivere) er fritatt for solidaransvaret. De generelle fritakene gis for en tidsbegrenset periode (ett år), og må fornyes innen utløpet av perioden. Ved søknad om generelt fritak bør bekreftelse fra revisor/regnskapsfører eller bank på at oppdragstaker/utleier oppfyller vilkårene etter skattebetalingsloven 11 nr. 4 om skattetrekkonto vedlegges, se ovenfor. Søknad om fritak, ev. henvendelser må skje til skatteoppkreveren i arbeidsgivers kontorkommune. 3.7 Mer informasjon om skattetrekk Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter, del 1 (RF-2001) Lønnsarbeid i heimen enklare og billegare (RF-2021N) Skatt for frivillige og ideelle organisasjoner (RF-2017) Skatteregler ved barnepass for foreldre, dagmammaer og praktikanter (RF-2009) 4 Arbeidsgiveravgift 2006 Hovedregelen om arbeidsgiveravgift står i lov om folketrygd av 28. februar 1997 nr. 19 (folketrygdloven) Reglene om hvordan avgiften skal beregnes er gitt i stortingsvedtak av 24. november 2005 nr om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden for 2006 (heretter: Stortingsvedtaket) 1. Stortingsvedtaket er supplert med forskrift 22. desember 2005 nr til utfylling av Stortingets vedtak om fastsetting av avgifter mv. til folketrygden 1 om arbeidsgiveravgift. Norge har en ordning hvor arbeidsgiver betaler avgift med en sats som er knyttet til arbeidstakerens skattekommune. Landet er delt inn i fem geografisk differensierte soner med ulike avgiftssatser. Fra 1. januar 2004 ble det gjennomført betydelige endringer som første ledd i en tre års gradvis tilpasning til EØS regelverket. Det er bare gjort noen få endringer i reglene om beregning av arbeidsgiveravgift fra 2005 til Det gjelder fortsatt en fribeløpsordning som medfører at foretak som har arbeidstakere i sonene 2, 3 og/eller 4 kan beregne arbeidsgiveravgift etter de opprinnelige differensierte satsene inntil foretaket har oppnådd en fordel tilsvarende fribeløpet. Fribeløpet utgjør kr per foretak. Foretak som driver virksomhet innen nærmere angitte næringer (se nedenfor) må fortsatt beregne arbeidsgiveravgift etter høyeste sats, uavhengig av hvor den ansatte er bosatt. Her gjelder også et fribeløp på kr Foretak som driver transportvirksomhet får ikke fribeløp. Her er det ikke gjort endringer fra 2005 til Foretak som driver jordbruk, skogbruk, jakt, fiske, fangst og en rekke andre relaterte næringer beholder ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, og skal anvende de satsene som gjaldt før Fra 1. januar 2006 skjedde en omlegging av ordningen med refusjon av arbeidsgiveravgift for ytelser (sykelønn og lønn under fødselspermisjon mv.) som tilbakebetales etter folketrygdloven 8-20 tredje ledd, 8-21 tredje ledd eller Det gis nå i stedet et fritak for arbeidsgiveravgift, under forutsetning av at ytelsene faktisk blir refundert. Dette løses praktisk slik at arbeidsgiverne får et fradrag i grunnlaget for arbeidsgiveravgift i den terminen ytelsene blir refundert fra Rikstrygdeverket. Ordningen med ekstra arbeidsgiveravgift for ytelser som overstiger 16 ganger folketrygdens grunnbeløp bortfalt fra 1. januar Avgiftsgrunnlag Som hovedregel plikter enhver som har noen ansatt i tjeneste å svare arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse som utbetales til de ansatte og som skal innberettes. Det samme gjelder den som engasjerer noen til å utføre et oppdrag, når oppdraget ikke er et 18

19 ledd i selvstendig næringsvirksomhet for oppdragstaker. Lønn og annen godtgjørelse Etter folketrygdloven 23-2 skal arbeidsgiver betale arbeidsgiveravgift av brutto lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som han plikter å innberette. Arbeidsgiveravgiften fastsettes i prosent av det beløp som innberettes for vedkommende år. Plikten til å betale arbeidsgiveravgift gjelder selv om beløpet er fritatt for innberetningsplikt på grunn av beløpets størrelse, se punkt 1.3 Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift når arbeidet eller oppdraget er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Mer om grensedragningen mellom lønnstaker og næringsdrivende under punkt 8.3. Det skal alltid betales avgift av godtgjørelse til medlemmer i styrer, representantskap, utvalg og lignende. Naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser Det skal betales avgift i den utstrekning naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser skal tas med ved beregningen av forskuddstrekk, se punkt 3.2. Uavhengig av trekkplikt skal det også betales arbeidsgiveravgift av verdien av fri kost til arbeidstaker på sokkelen jf. folketrygdloven 23-2 tredje ledd annet punktum (fra og med 1. juli 2006), se punkt Pensjoner mv. Det skal betales arbeidsgiveravgift av arbeidsgivers og det offentliges tilskudd til livrente- og pensjonsordninger (inkludert administrasjonsomkostninger). Det samme gjelder pensjon fra arbeidsgiver når pensjonen har begynt å løpe etter 1. januar Det skal også svares arbeidsgiveravgift av engangsbeløp til avløsning av rett til pensjon i arbeidsforhold som ikke er sikret ved premie og tilskudd. Unntak Introduksjonsstønad Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for introduksjonsstønad etter lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) av nr. 80. Unntak for pass av barn Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for privat pass av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret, eller som har særlig behov for omsorg og pleie. Skattedirektoratets brosjyre "Skatteregler ved barnepass for foreldre, dagmammaer og praktikanter" (RF-2009) gir mer informasjon. Unntak for "private" arbeidsgivere Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid i privat hjem og fritidsbolig når lønnen ikke gir fradragsrett for arbeidsgiveren, og arbeidet ikke er en del av arbeidstakerens næring. Dette gjelder bare når slik lønn fra husholdningen samlet ikke overstiger kr i inntektsåret. Når slik lønn overstiger kr må det beregnes og betales arbeidsgiveravgift av samlet lønn som til da er utbetalt. Skattedirektoratets brosjyre "Lønnsarbeid i heimen - enklare og billegare" (RF-2021N) gir mer informasjon. Unntak for visse organisasjoner/institusjoner Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid for veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon når lønnsutgiftene ikke er knyttet til institusjonens eller organisasjonens næringsvirksomhet. Fritaket gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er under kr , og bare for lønnsutbetalinger opp til kr per ansatt. Tilskudd til kollektive pensjonsordninger unntas som hovedregel ikke fra avgiftsplikten, da disse normalt ikke behandles som lønn, se punkt 13.1 og De avgiftspliktige tilskuddene til kollektive pensjonsordninger inngår derfor ikke i beløpsgrensene. Utbetalinger til næringsdrivende inngår ikke i beløpsgrensene. Skattedirektoratets brosjyre "Skatt for frivillige og ideelle organisasjoner" (RF-2017) gir mer informasjon. Unntak for arbeid i utlandet Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for arbeid i utlandet når arbeidet er utført av utenlandsk arbeidstaker (statsborger) som ikke er medlem av norsk trygdeordning. Det skal heller ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for religiøst, humanitært eller filantropisk arbeid utført av person utstasjonert i utlandet av misjonsselskap, menighet eller humanitær organisasjon, når oppholdet i utlandet varer i minst to år. Se også kapittel 11 om utland. Unntak for lønn etter dødsfall (etterlønn) Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av lønn som utbetales for tidsrom etter arbeidstakers død. Det gjelder selv om etterlønnen er skattepliktig fordi den utgjør mer enn 1,5 ganger grunnbeløpet i folke- 19

20 trygden. Lønn som er opptjent, men ikke forfalt før dødsfall, er heller ikke arbeidsgiveravgiftspliktig. Fradrag i trekkgrunnlaget NB! Det skal ikke gjøres fradrag i avgiftsgrunnlaget for fradrag i trekkgrunnlaget, se punkt Avgiftssatser og - beregning Avgiftssatser og soner fastsettes hvert år av Stortinget. Den geografiske inndelingen av avgiftssonene er uendret fra Avgiftssatsen er knyttet til arbeidstakerens skattekommune og er oppgitt på skattekortet. Avgiftssatsene er uendret fra 2005 til 2006 med unntak av overgangssatsene i sone 3 og 4 som er økt med henholdsvis 1,9 % og 2,2 %, jf. nedenfor. Arbeidstakere over 62 år Det gjelder fortsatt reduserte satser for arbeidstakere som har fylt 62 år og som er skattepliktige etter skatteloven 3-1 eller 3-4, jf. Stortingsvedtaket 1 bokstav m. Beregning av arbeidsgiveravgift etter denne bestemmelsen skjer fra og med første hele avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år. Foretak som skal betale arbeidsgiveravgift etter høyeste sats skal i disse tilfellene følge en sats på 10,1 %. De øvrige satsene som gjelder for arbeidstakere som har fylt 62 år fremgår i forbindelse med gjennomgangen av de ulike næringene nedenfor. Den reduserte arbeidsgiveravgiften omfatter kun lønn og annen godtgjørelse i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette, med andre ord arbeidsinntekt, samt godtgjørelse til styremedlemmer m.v. Arbeidsgivers tilskudd til livrente og pensjonsordninger faller utenfor. Det samme gjelder utbetaling av pensjon, uavhengig av om dette skjer ved terminvise ytelser eller ved engangsbeløp til avløsning av rett til pensjon i arbeidsforhold, jf. folketrygdloven 23-2 fjerde ledd. Generelle næringer - hovedregelen Foretak som ikke kommer inn under noen av unntakene nedenfor (de såkalte spesielle næringer) tilhører de generelle næringene. De fleste foretak vil komme inn under denne gruppen. For foretak som omfattes av disse reglene er det innført en såkalt fribeløpsordning. I 2006 vil fribeløpet for differensiert arbeidsgiveravgift være kr per foretak (juridisk enhet). Dette innebærer at foretak som følger de generelle reglene fortsatt vil kunne betale avgift etter de opprinnelige geografisk differensierte satsene (heretter benevnt "differensierte satser") inntil den fordelen dette medfører utgjør kr Fribeløpsordningen for foretak som følger de generelle reglene vil kun ha betydning for arbeidsgivere som har ansatte i sonene 2, 3 og/eller 4. I sone 1 er satsen uansett 14,1 %. I sone 5 er satsen uansett 0 %. Se nærmere om dette nedenfor. Foretak i de generelle næringene skal som utgangspunkt beregne avgift etter de opprinnelige geografisk differensierte satsene. Dette gjelder imidlertid kun inntil differansen mellom avgift beregnet etter høyeste sats (14,1 % / 10,1 %), og avgift beregnet etter differensierte satser, overstiger kr Når fribeløpet er brukt opp må foretaket gå over til å benytte et nytt sett med geografisk differensierte satser, de såkalte "overgangssatsene". Det gjelder kun ett fribeløp per foretak. Med foretak skal her forstås juridisk enhet, jf. lov om Enhetsregisteret av 3. juni 1994 nr og 4 første ledd. Det avgrenses således mot underenheter innenfor en juridisk enhet. For eksempel i bankvirksomhet er det vanlig at et selskap har mange underenheter med hvert sitt underorganisasjonsnummer. Disse selskapene har likevel kun krav på ett fribeløp. Enhetsregisterlovens 4 tredje ledd åpner riktignok for registrering av såkalte underenheter og overenheter, men slike kan ikke anses som juridiske enheter ved beregning av fribeløpet. De fleste foretakene vil i praksis ikke bruke opp fribeløpet, og kan derfor fortsatt beregne avgiften etter differensierte satser gjennom hele året. Innenfor et fribeløp på kr vil foretak som kun har ansatte i sone 2 anvende differensiert avgiftssats for lønnsutgifter på inntil om lag kr 7,7 mill. Foretak som kun har ansatte i sone 3 vil betale differensiert avgiftssats for lønnsutgifter på inntil om lag kr 3,5 mill. Tilsvarende vil foretak som kun har ansatte i sone 4 betale differensiert avgiftssats for lønnsutgifter på inntil kr 3 mill. Satser 2006 Under 62 år Over 62 år Differensiert sats Overgangssats Differensiert sats Overgangssats Sone 1 14,1 % 14,1 % 10,1 % 10,1 % Sone 2 10,6 % 14,1 % 6,6 % 10,1 % Sone 3 6,4 % 12,1 % 2,4 % 8,1 % Sone 4 5,1 % 11,7 % 1,1 % 7,7 % Sone 5 0 % 0 % 0 % 0 % For å vite når en skal begynne å benytte overgangssatsene må en finne eksakt avgiftsgrunnlag der fribeløpet er brukt opp. En metode for å finne frem til dette avgiftsgrunnlaget er gjennomgått i veiledning til terminoppgaven for arbeidsgiveravgift og forskudds- 20