Rutiner mv. Samhandling på utlandsområdet

Transkript

1 Rutiner mv. Samhandling på utlandsområdet 5. utgave Februar 2015

2 Rutiner 2

3 Forord Utgangspunktet er at Arbeids- og velferdsetaten og Skatteetaten har et felles ansvar for at det blir fastsatt trygdeavgift for medlemmene av norsk folketrygd. For å oppnå dette er vi avhengig av at etatene samarbeider på en strukturert måte, og at den enkelte etats oppgaver tydeliggjøres slik at det ikke er tvil om hvilken etat som har ansvar for å fastsette trygdeavgift for hvilke brukere. NAV og Skatteetaten har en rekke utfordringer på utlandsområdet, spesielt i grenseflaten mellom etatene. For en bred gjennomgang av disse utfordringene innledet etatene et tett samarbeid i januar Det er nødvendig med tiltak innenfor en rekke områder, og endringene kommer over noe tid. Ett av tiltakene er å ha en løpende og oppdatert samhandlingsrutine mellom etatene. Til femte utgave Denne femte utgaven er utgitt i februar 2015 og er ment som en versjon som kun skal inneholde endringer fra 2014-utgaven og de siste regelendringene som er innført fra 1. januar Denne utgaven er derfor et supplement til fjerde utgaven som også vil dekke Skatteetatens praksis ved ordinær ligning for 2014, endring i tidligere års ligning og forskudd for 2015, samt løpende informasjonsutveksling mellom etatene gjennom Neste utgave planlegges å komme i november 2015, og er ment å dekke Skatteetatens praksis for inntektsåret 2015, forskudd 2016 samt løpende informasjonsutveksling mellom etatene gjennom Fra i år vil vi utgi denne Samhandlingsrutinen i november istedet for i juni. Dette vil være hensiktsmessig i forhold til årssyklusen. Oslo, februar 2015 NAV Internasjonalt/ Arbeids- og velferdsdirektoratet Rettsavdelingen Skattedirektoratet 3

4

5 Innholdsfortegnelse FORORD INNLEDNING ENDRINGER FRA FORRIGE UTGAVE LOVENDRINGER FOLKETRYGDLOVEN FORSKRIFT TIL FOLKETRYGDLOVEN SKATTELOVEN ENDRINGER FRA SAMARBEIDSRUTINEN UTGITT JUNI NY UFØREREFORM FRA 1. JANUAR FOLKETRYGDLOVENS BESTEMMELSER - UFØRETRYGDEDE BOSATT I UTLANDET UFØRETRYGDEDE I ANNET EØS-LAND SKATTEMESSIG BOSATT I NORGE ETTER NORSK INTERNRETT (UAVHENGIG AV BOSTED ETTER SKATTEAVTALE) VED SKATTEMESSIG EMIGRASJON OG/ELLER KILDESKATT UFØRETRYGDEDE UTENFOR EØS SKATTEMESSIG BOSATT I NORGE ETTER NORSK INTERNRETT (UAVHENGIG AV BOSTED ETTER SKATTEAVTALE) MED FRIVILLIG MEDLEMSKAP SKATTEMESSIG BOSATT I NORGE ETTER NORSK INTERNRETT (UAVHENGIG AV BOSTED ETTER SKATTEAVTALE) UTEN FRIVILLIG MEDLEMSKAP SKATTEMESSIG EMIGRERTE/KILDESKATT-UFØRETRYGDEDE MED FRIVILLIG MEDLEMSKAP SKATTELOVENS BESTEMMELSER - UFØRETRYGD OG ANDRE UFØREYTELSER OVER LANDEGRENSENE INTERN RETT SKATTEMESSIG BOSATT I NORGE ETTER SKATTELOVEN SKATTEAVTALE SKATTEMESSIG BOSATT I UTLANDET ETTER SKATTELOVEN SKATTEAVTALE OM A-ORDNINGEN HVA ER A-MELDINGEN? A-OPPLYSNINGSLOVEN HVEM ER DET SOM I HOVEDSAK VIL TJENE PÅ DENNE FORENKLINGEN? ARBEIDSGIVERE SOM HAR ANSATTE DISSE SKAL LEVERE A-MELDING: A-MELDINGEN ERSTATTER FØLGENDE SKJEMAER/OPPGAVER: VEILEDNING OG KODESPEIL

6

7 1 Innledning Det er NAV som er kompetent myndighet for å avgjøre spørsmål om medlemskap i norsk folketrygd, mens det som hovedregel er Skatteetaten som har ansvar for at trygdeavgiften blir fastsatt og innkrevd. For noen grupper fastsetter NAV fortsatt trygdeavgift. Dette gjelder blant annet utenlandske fiskere fra andre EØS land med lott. Skatteetaten fastsetter trygdeavgift for de samme fiskerne når det gjelder hyren. Erfaring har vist at denne arbeidsdelingen har gitt noen utfordringer. Samhandlingsrutinen skal følges i begge etater. Vi håper at rutinen oppleves som et nyttig og egnet hjelpemiddel for samarbeid og fordeling av arbeid/ansvar knyttet til fastsettelse og innkreving av trygdeavgift mellom våre etater. Vi forutsetter videre at samarbeid og informasjonsutveksling mellom våre etater gjøres i gjensidig respekt for våre etaters taushetsbestemmelser. Etter ligningsloven 3-13 nr. 2 er det åpnet for Skatteetaten til å gi opplysninger til annen offentlig myndighet som kan ha bruk for dem i sitt arbeid med skatt, toll, avgifter, trygder mv. Tilsvarende gir arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV-loven) 7 begrensning av ordinær taushetsplikt for ansatte i NAV når opplysningene som gis til Skatteetaten anses nødvendig for å ivareta korrekt saksbehandling for den berørte personen. Eventuelle innspill og kommentarer til innhold, form, struktur mv. rettes til: SKD, rettsavdelingen, personbeskatning ved o o Bente Elizabeth Bøgestub, bente.bogestub@skatteetaten.no Hanne Huser, hanne.huser@skatteetaten.no Skatt, Fastsetting utland, ved May Mulstad, may.mulstad@skatteetaten.no NAV Internasjonalt ved Kirsten Winger Jenssen, kirsten.jenssen@nav.no Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU), ved Berit Nielsen, berit.nielsen@skatteetaten.no 7

8

9 2 Endringer fra forrige utgave 2.1 Lovendringer Folketrygdloven Endringer i folketrygdloven (L nr. 19) trådte i kraft : 3-15 (om pensjonsgivende inntekt) annet ledd ny bokstav f skal nå lyde: f) uføretrygd etter folketrygdlovens kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger (om trygdeavgift) annet ledd nr. 2 bokstav b skal nå lyde: b) arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11, uføretrygd etter kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger Forskrift til folketrygdloven 23-4 Det har kommet en ny forskrift til folketrygdloven 23-4 med virkning fra Justeringen av teksten i 3 i forskrift til 23-4 for 2015 vil ikke føre til endring i forhold til praksis som gjaldt for Innplasseringen av de frivillige medlemmene i folketrygden i de forskjellige medlemskategorier vil skje etter samme prinsipper i 2015 som i Når det gjelder fastsetting av inntekt og beregning av avgift for utsendte til Malaysia, og for personer som arbeider for internasjonale organisasjoner, vises det til 2 (2) i forskrift til folketrygdloven Skatteloven Endringer i skatteloven (L nr. 14) trådte i kraft : Uføreytelser omfattes fra 1. januar 2015 ikke lenger av pensjonsinntektsbegrepet i skatteloven (om understøttelse og trygdeytelser) ny bokstav b skal nå lyde: b) stønad, omsorgspenger og annen utbetaling fra omsorgs- og trygdeinnretning, herunder arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11, uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12, uføreytelser fra andre ordninger og overgangsstønad etter folketrygdloven 15-7, 16-7 og (om personinntekt) ny bokstav j skal nå lyde: j) uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger Særfradrag for uførhet i skatteloven 6-81 og reglene om skattebegrensning i skatteloven 17-1 (1) a) oppheves. Finansdepartementet har i forskrift gitt overgangsregler for visse grupper. 2-3 (om skatteplikt for ikke-bosatte) nytt fjerde ledd skal nå lyde: (4) Person som ikke har skatteplikt etter 2-1, plikter å svare skatt av pensjon, føderåd, livrente og lignende utbetalinger, herunder uføretrygd etter folketrygdloven kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger, som er skattepliktig inntekt etter 5-1 første ledd, 5-40 eller 5-42 bokstav b, når a) utbetalingen skjer fra folketrygden eller fra offentlig tjenestepensjonsordning, b) mottaker har opptjent pensjonspoeng i folketrygden og utbetalingen skjer på grunnlag av forpliktelse som påhviler person, selskap eller innretning hjemmehørende i riket eller person, 9

10 Arbeid over landegrensene fra Norge til utlandet selskap eller innretning hjemmehørende i utlandet som er skattepliktig til Norge etter første ledd bokstav b, eller c) utbetalingen skjer for å oppfylle forpliktelse som påhviler annen person, selskap eller innretning på grunnlag av tilskudd mv. som det er gitt fradrag for etter 6-46 og Endringer fra Samarbeidsrutinen utgitt juni 2014 Under punkt 7 Pensjon over landegrensene fra utlandet til Norge, på side 33 i fjerde utgave, er årstallene oppdatert. Pensjon kun fra land utenfor EØS Skattekontoret fastsetter trygdeavgift uavhengig av om en eventuell skatteavtale begrenser norsk beskatningsrett til den aktuelle pensjonsutbetaling. Avvik: Dersom det ikke er skatteplikt til Norge for noen del av pensjonsytelsene, fastsetter NAV Internasjonalt trygdeavgiften til og med likning/endringssak I praksis vil dette i hovedsak gjelde dersom den eneste pensjonen er Social Security pensjon fra USA. Fra og med forskudd 2015 fastsetter Skatteetaten trygdeavgift også for denne gruppen. 10

11 3 Ny uførereform fra 1. januar 2015 Fra 1. januar 2015 ble det innført nye regler for uføretrygd fra folketrygden. Uførepensjon blir erstattet av uføretrygd. Uføretrygden skal nå skattlegges som lønnsinntekt og ikke som pensjon, og det skal betales trygdeavgift etter mellomsats. Dette betyr at en person som mottar uføretrygd skal betale 8,2 % i trygdeavgift av sin uføretrygd. Uføretrygden øker for å kompensere for økt skatt. Det betyr også at uføre nå kan tjene så mye de har mulighet til uten å miste retten til uføretrygd. Hvis uføre før 1. januar 2015 tjente over kr (1 G), kunne det bety tap av uføregraden og tilbakebetalinger både til NAV og Skatteetaten. Fra 2015 vil uføre som jobber beholde uføregraden og retten til uføretrygd uansett hvor mye de jobber. Uføretrygden kan likevel bli justert noe ned så lenge personene er i arbeid. Det skal lønne seg å jobbe, og en kombinasjon av uføretrygd og inntekt vil alltid være høyere enn uføretrygd alene. Uføretrygden skal fortsatt være en varig inntekt til de personene som ikke har mulighet til å jobbe. En av de viktigste endringene ved uførereformen, er at det blir mer forutsigbart og fleksibelt å kombinere arbeid og uføretrygd for de som har mulighet til det. Et annet viktig grep for å muliggjøre dette er lik skattlegging av uføretrygd og arbeidsinntekt. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd er det fra 2015 gjort følgende endringer: 3-15 (om pensjonsgivende inntekt) annet ledd ny bokstav f skal nå lyde: f) uføretrygd etter folketrygdlovens kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger (om trygdeavgift) annet ledd nr. 2 bokstav b skal nå lyde: b) arbeidsavklaringspenger etter folketrygdloven kapittel 11, uføretrygd etter kapittel 12 og uføreytelser fra andre ordninger. 11

12

13 4 Folketrygdlovens bestemmelser - uføretrygdede bosatt i utlandet 4.1 Uføretrygdede i annet EØS-land Skattemessig bosatt i Norge etter norsk internrett (uavhengig av bosted etter skatteavtale) Offentlig uføretrygd fra Norge: Skattekontoret fastsetter og innkrever trygdeavgiften på 8,2 % gjennom det ordinære skatteløpet. Som offentlig uføretrygd regnes uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra offentlige tjenestepensjonsordninger Ved skattemessig emigrasjon og/eller kildeskatt Til og med 2014 har NAV Internasjonalt fastsatt og krevd inn trygdeavgiften på 5,1 % fra ca. 500 uføretrygdede. Det er blitt sendt informasjonsbrev til denne gruppen uføretrygdede om endring av trygdeavgift fra 5,1 % til 8,2 % fra 1. januar NAV Internasjonalt vil fortsette å fastsette og innkreve trygdeavgiften fra og med 1. januar 2015, men nå til en sats på 8,2 %. Et lite antall uføretrygdede (ca. 100) bosatt i annet EØS-land, har frivillig medlemskap i folketrygden. For disse gjelder det samme som for uføretrygdede utenfor EØS. 4.2 Uføretrygdede utenfor EØS Det er ennå ikke helt avklart fra Arbeids- og velferdsdirektoratet (ASD) om det er hjemmel for å beregne en sats på 8,2 % for denne gruppen uførepensjonister. Inntil videre blir praksis som følger: Skattemessig bosatt i Norge etter norsk internrett (uavhengig av bosted etter skatteavtale) med frivillig medlemskap For uføretrygdede i denne gruppen fastsetter og innkrever skattekontoret trygdeavgiften på 8,2 % gjennom det ordinære skatteløpet. Tilleggsavgift på 2,3 % for frivillig medlemskap vil som før bli betalt til NAV Internasjonalt Skattemessig bosatt i Norge etter norsk internrett (uavhengig av bosted etter skatteavtale) uten frivillig medlemskap For uføretrygdede i denne gruppen skal det ikke innkreves trygdeavgift. Som følge av maskinell behandling i skatteetaten vil det imidlertid bli trukket trygdeavgift på 8,2 % gjennom det ordinære skatteløpet. For å unngå at det ilegges trygdeavgift, må disse personene sende inn en bekreftelse fra NAV Forvaltning på at personen ikke er medlem. Slik bekreftelse må sendes inn som vedlegg til selvangivelsen for hvert aktuelt inntektsår Skattemessig emigrerte/kildeskatt -uføretrygdede med frivillig medlemskap Disse betaler pr. i dag trygdeavgift til NAV Internasjonalt etter forskrift til folketrygdlovens I 2015 er satsen på 7,4 % videreført fra 2014 (trygdeavgift etter mellomsats er ikke inkludert i denne avgiftssatsen). 13

14

15 5 Skattelovens bestemmelser - uføretrygd og andre uføreytelser over landegrensene 5.1 Intern rett Uførepensjon fra folketrygden blir fra 1. januar 2015 erstattet av uføretrygd. Uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra andre ordninger skal fra dette tidspunktet skattlegges på samme måte som lønnsinntekt. Med uføreytelser fra andre ordninger menes uføreytelser fra: Offentlige tjenestepensjonsordninger Tjenestepensjonsordninger i privat sektor Individuell pensjonsforsikringsavtale og pensjonsspareavtale (inkludert tidligere IPA) Kollektive livrenteavtaler inngått før 2007 Uførepensjon fra utlandet Uføreytelser omfattes fra 1. januar 2015 ikke lenger av pensjonsinntektsbegrepet i skatteloven 5-1. Nye bestemmelse er tatt inn i skatteloven 2-3 (4), 5-42 b) og 12-2 j). Satsen for trygdeavgift er økt til samme nivå som for lønnsinntekt, jf. folketrygdloven 23-3 (2) b). Særfradrag for uførhet i skatteloven 6-81 og reglene om skattebegrensning i skatteloven 17-1 (1) a) oppheves. Finansdepartementet har i forskrift gitt overgangsregler for visse grupper. 5.2 Skattemessig bosatt i Norge etter skatteloven De nye reglene innebærer at også uføreytelser (uførepensjon) fra utlandet til en person bosatt i Norge skal skattlegges som lønn. Andre pensjoner fra utlandet vil som tidligere skattlegges som pensjon i Norge Skatteavtale Det er den enkelte skatteavtale mellom det aktuelle landet som foretar utbetalingen av uføreytelsen og den uføretrygdedes bostedsland etter skatteavtale som regulerer om ytelsen skal beskattes i Norge eller ikke. Norge kan her være enten bostedsstat eller utbetalingsland/kildeland. Etter noen skatteavtaler kan uføreytelsen beskattes både i utbetalingslandet og i bostedslandet. Er uføreytelsen skattepliktig både i bostedslandet og i utbetalingslandet, er det bostedslandet som skal sørge for at skattyter ikke blir dobbeltbeskattet. Etter andre skatteavtaler kan uføreytelser være skattepliktig helt eller delvis kun til enten bostedslandet eller utbetalingslandet. Tilsvarende vil da uføreytelsen helt eller delvis være unntatt fra beskatning i det andre landet. For å kunne vurdere norsk beskatningsrett ved slike forhold over landegrenser, er det avgjørende at det er avklart hvor den uføretrygdede skal anses bosatt etter skatteavtale. 15

16 Arbeid over landegrensene fra Norge til utlandet 5.3 Skattemessig bosatt i utlandet etter skatteloven Uføreytelser som utbetales fra Norge til personer som ikke er skattemessig bosatt i Norge, er skattepliktige i Norge, jf. skatteloven 2-3 (4). Det innebærer at personene er skattepliktig for uføretrygd fra folketrygden og uføreytelser fra andre ordninger selv om han er skattemessig emigrert fra Norge eller aldri har bodd i Norge. Den som utbetaler uføreytelsen skal trekke 15 prosent skatt av brutto utbetalt beløp. Unntak: Dersom skattyter ikke har opptjent pensjonspoeng i den norske folketrygden, skal han ikke betale skatt av uføreytelser fra private tjenestepensjonsordninger og andre private pensjonsordninger Skatteavtale Skattyter kan ha krav på helt eller delvis skattefritak etter skatteavtalen med det landet der han er bosatt. Skattyter kan også ha krav på en lavere skatt enn 15 prosent når han bor i et EU/EØS-land og minst 90 prosent av inntekten hans er skattepliktig i Norge. Er uføreytelsen skattepliktig både i Norge og det landet der skattyter er bosatt, er det bostedslandet som skal sørge for at skattyter ikke blir dobbeltbeskattet. 16

17 6 Om a-ordningen 6.1 Hva er a-meldingen? Rapportering av lønns- og ansettelsesforhold til Skatteetaten, NAV og Statistisk sentralbyrå (SSB) er samlet i a-meldingen og skal sendes inn hver måned av alle arbeidsgivere (både norske og utenlandske arbeidsgivere i Norge) som utbetaler lønn, pensjon og andre ytelser. Ordningen ble innført 1. januar A-opplysningsloven Lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven) er hjemmelen for a-ordningen. Formålet med denne loven er å legge til rette for at arbeidsgivere mv. effektivt kan oppfylle sine plikter til å gi opplysninger om enkeltpersoners (inntektsmottakeres) inntekts- og arbeidsforhold og skattetrekkopplysninger, og å gi offentlige etater tilgang til opplysningene innrapportert fra arbeidsgiver. Loven gjelder også for Svalbard. 6.3 Hvem er det som i hovedsak vil tjene på denne forenklingen? Norges arbeidsgivere får fra i år en enklere hverdag med en forenklet rapportering til det offentlige. En slipper å rapportere lønns- og ansettelsesforhold på fem forskjellige skjemaer til tre etater. Nå er det kun ett; altså a-meldingen. A-meldingen inneholder opplysninger om lønn og ytelser, i tillegg til status på alle arbeidsforhold. A-melding må leveres for den perioden utbetalingen/ytelsen ble gitt. 6.4 Arbeidsgivere som har ansatte Arbeidsgivere må levere a-melding hver måned inntil arbeidsforholdet opphører, selv om det ikke betales ut lønn. Det skal meldes inn status for alle arbeidsforhold hver måned. A-meldingen følger utbetalingsmåned uavhengig av opptjeningsmåned, med frist den 5. i måneden etter utbetaling. A-meldingen for januar skal leveres senest 5. februar. A-melding skal sendes for den måneden opplysningsplikten inntreffer. Det betyr at arbeidsforhold skal rapporteres fra de starter og alle måneder inntil de opphører, mens lønn og andre ytelser rapporteres for alle måneder de utbetales/ytes. 6.5 Disse skal levere a-melding: - Arbeidsgivere - Norskregistrerte utenlandske foretak - Pensjonsselskap - Tjenesteleverandører - Private arbeidsgivere - Veldedige organisasjoner Enkeltmannsforetak uten ansatte skal ikke levere a-melding. 17

18 6.6 A-meldingen erstatter følgende skjemaer/oppgaver: 1. Lønns- og trekkoppgave (Skatteetatens RF-1015) 2. Terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk (Skatteetatens RF-1037) 3. Årsoppgave for arbeidsgiveravgift/følgeskriv til lønns- og trekkoppgave (Skatteetatens RF-1025) 4. Melding til Aa-registeret (NAV ) 5. Oppgave til lønnsstatistikk (Statistisk sentralbyrå RA-0500) 6.7 Veiledning og kodespeil Det finnes veiledning og kodespeil til a-meldingen i altinn. Kodespeilene tar utgangspunkt i de tidligere LTO-koder og viser sammenhengen til ny rapportering. 18