Lønns-ABC Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lønns-ABC 2004. Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver"

Transkript

1 Lønns-ABC 2004 Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver Formålet med dette heftet er å gi arbeidsgivere et praktisk hjelpemiddel ved utfylling av lønns- og trekkoppgavene for Heftet er utarbeidet av Oslo kemnerkontor i samarbeid med Skattedirektoratet, og er bl.a. et resultat av våre erfaringer med informasjons- og kontrollarbeid. Vi har lagt vekt på de "vanlige" ytelsene og de områdene hvor det erfaringsmessig gjøres feil i forbindelse med lønnsinnberetningen. Heftet gir en oversikt over regelverket for de aktuelle ytelsene, men det er ikke uttømmende. Forhåndsutfylte opplysninger i selvangivelsen har økt betydningen av korrekt og rettidig innberetning av lønn og andre ytelser. God kvalitet på disse opplysningene er en forutsetning for at arbeidstakerne skal få riktig og rask likning og skatteoppgjør. De siste årene har derfor Skatteetaten satt i verk en rekke tiltak for å heve kvaliteten på innleverte oppgaver. Regelverket i heftet er ajour per 15. oktober 2004, og kan legges til grunn ved innberetningen for inntektsåret Der det er varslet endringer i regelverket for 2005 er dette kort omtalt under den enkelte ytelse. Heftet inneholder videre en generell oversikt over arbeidsgivers plikter når det gjelder skattetrekk og arbeidsgiveravgift, regnskapsregler og melde-/opplysningsplikter for ansatte. Heftet finner du på Oslo kemnerkontors og Skatteetatens internettsider. Der finner du også informasjon om gjeldende regelverk for skattetrekk, arbeidsgiveravgift og lønnsinnberetning. Se også Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter (del 1-3), Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver (8. utgave m/tillegg) og Lignings-ABC Publikasjonene kan lastes ned fra Skatteetatens internettsider (www.skatteetaten.no). Tillegget til kodeoversikten som gjelder fra og med inntektsåret 2004 er også tatt inn bak i dette heftet. Utarbeidet av Oslo kemnerkontor i samarbeid med Skattedirektoratet. For ytterligere informasjon, kontakt din lokale skatteoppkrever. Oslo kemnerkontor

2 Innholdsfortegnelse 1 Lønns- og trekkoppgaver Viktigheten av korrekte oppgaver Hvem skal levere lønns- og trekkoppgave?... 5 Forenklet innberetningsordning Hvilke ytelser er oppgavepliktige?... 5 Unntak fra oppgaveplikten Når (hvilket inntektsår) skal et beløp tas med i lønns- og trekkoppgaven? Levering av lønns- og trekkoppgaver Endringsoppgaver Gebyr Mer informasjon om lønnsinnberetning Årsoppgave/Følgeskriv/Kontrolloppstilling Årsoppgave for arbeidsgiveravgift/følgeskriv til lønns- og trekkoppgaver Kontrolloppstilling over registrerte og innberettede beløp Skattetrekk Forskuddstrekk... 8 Trekkgrunnlaget...8 Minstegrenser for forskuddstrekk...9 Beregning av forskuddstrekk...10 Dokumentasjon for foretatt forskuddstrekk Påleggstrekk Prioriteringsreglene...11 Arbeidsgivers plikter...11 Arbeidsgivers ansvar Oppbevaring - skattetrekkonto Oppgaver og oppgjør Forskuddstrekk...12 Påleggstrekk Solidaransvar Nærmere om inn- og utleie...13 Fritak...14 Generelt fritak Mer informasjon om skattetrekk Arbeidsgiveravgift Avgiftsgrunnlag Avgiftssatser Differensiert arbeidsgiveravgift...16 Lavere arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år...16 Generelle næringer - hovedregelen...16 Næringer som må betale arbeidsgiveravgift etter høyeste sats ("EØS-næringer")...17 Godstransport på vei med over 50 årsverk...18 Øvrige transportforetak...18 Landbruk, fiske etc...19 Statsforvaltningen og helseforetak Ekstra arbeidsgiveravgift over 16 G Beregning og oppgjør Mer informasjon om arbeidsgiveravgift Regnskapsregler Meldeplikt til Aa-registeret Opplysningsplikt til SFU

3 8 Definisjoner og grensedragninger Naturalytelser Utgiftsgodtgjørelser Arbeidsreise - yrkesreise Lønn - næring Pendlere Representasjon Velferdstiltak Lønn - lån - utbytte Utvalgte ytelser ADSL/bredbånd Aksjer/grunnfondsbevis til underkurs Arbeidstøy Avis - fri avis på hjemmeadressen Barnehage (arbeidsgiverfinansiert) Bil/firmabil - fri bil Bilgodtgjørelse Bolig - fri bolig Bompenger Bot/gebyr Båt/campingvogn/motorsykkel Datautstyr/PC (hjemme-pc) Erstatning ved oppsigelse Etterlønn/etterpensjon Feriepenger Feriereise/deltakelse på tjenestereise Formuesgjenstand - kjøp/salg Fri kost og/eller fritt losji Gaver Hjemmekontor Hytte/fritidsbolig Kontingenter (personlig medlemskap) Kostbesparelse i hjemmet for pendlere Legebehandling (behandlingsutgifter) Lønn og andre kontantytelser Lønn og feriepenger opptjent før dødsfall Lønn utbetalt av skattefri allmennyttig organisasjon eller institusjoner Lån - rentefordel rimelig lån i arbeidsforhold Opsjoner i arbeidsforhold Overtidsmat (matpenger ved lengre daglig fravær) Pensjon i dødsmåneden Personalrabatt Personinntekt Reise mellom hjem og arbeidssted Sluttvederlag og tilleggssluttvederlag Stipend Styrehonorar Telefon Trygdeytelser Utdanning finansiert av arbeidsgiver Verktøygodtgjørelse (tariffestet)

4 10 Utgifter til kost og losji på tjenestereise Statlige regulativ og definisjoner Refusjon av utgifter - reise etter regning Reise uten overnatting (dagsreise) Bestemmelser i statlig regulativ...83 Satser 2004 (ved reiser mer enn 15 km)...84 Legitimasjonskrav...84 Innberetning Reise med overnatting Diettgodtgjørelse...85 Nattillegg...86 Satser Legitimasjonskrav...87 Innberetning Utbetaling av forskudd Administrativ forpleining (bruspenger) Utland Styrehonorar mv. - utlending Arbeid i Norge: utenlandsk arbeidstaker, lønn mv. og naturalytelser Arbeid i Norge: utenlandsk arbeidstaker, godtgjørelse til reise, kost og losji Arbeid i utlandet: norsk arbeidstaker, norsk arbeidsgiver Arbeid i utlandet: utenlandsk arbeidstaker, norsk arbeidsgiver Forsikrings- og pensjonsordninger Individuelle livsforsikringer Gruppelivsforsikring (risikoforsikring) Syke- og ulykkesforsikring Behandlingsforsikring Reise/ferie/fritidsforsikring Egen pensjonsforsikring/individuell pensjonsavtale Kollektive pensjonsordninger Avtalefestet pensjon (AFP) Pensjon betalt over driften Tillegg til kodeoversikten 8. utgave (for inntektståret 2004) Koderegister Stikkordregister Forkortelser aml. Lov om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. av nr. 4 (Arbeidsmiljøloven) feriel. Lov om ferie av nr. 21 (Ferieloven) ftrl. Lov om folketrygd av nr. 19 (Folketrygdloven) lignl. Lov om ligningsforvaltning av nr. 24 (Ligningsloven) skl. Lov om skadeserstatning av nr. 26 (Skadeserstatningsloven) sktbl. Lov om betaling og innkreving av skatt av nr. 2 (Skattebetalingsloven) sktl. Lov om skatt av formue og inntekt av nr. 14 (Skatteloven) FSFIN Finansdepartementets forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven (..) av nr FSSD Skattedirektoratets forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven (..) av nr F. / L. Forskrift / lov (i tekstboksene) Grunnbeløpet i folketrygden (G) i G (f.o.m. 1. mai 2003) kr G (f.o.m. 1. mai 2004) kr Gjennomsnittlig G i 2004 kr G i 2004 (grense for ekstra arbeidsgiveravgift) kr

5 1 Lønns- og trekkoppgaver 1.1 Viktigheten av korrekte oppgaver Har ikke ligningsmyndighetene holdbare opplysninger om annet, vil opplysningene i lønns- og trekkoppgaven bli lagt til grunn ved ligningen og avregningen av skattyter. Det er derfor avgjørende for riktig ligning og avregning at opplysningene som gis i lønns- og trekkoppgaven er korrekte. Det er i lønns- og trekkoppgaven lagt opp til en kodeinndeling av de enkelte oppgavepliktige ytelsene. Skattedirektoratet har utarbeidet en kodeoversikt som er ment å dekke alle oppgavepliktige ytelser fra arbeidsgiver og oppdragsgiver til arbeidstaker og oppdragstaker. Kodeoversikten inneholder nærmere informasjon om hvordan lønns- og trekkoppgavene skal fylles ut, og utfyller 3 i forskrift nr om levering av lønnsoppgave som gir en oversikt over lønns- og trekkoppgavens innhold. Fra og med inntektsåret 2002 gjelder "Kodeoversikten 8. utgave" (RF-2004). Det har videre kommet to tillegg til 8. utgave gjeldende fra henholdsvis inntektsåret 2003 og inntektsåret Tilleggene omfatter opphevede koder, nye koder og endringer/spesifiseringer i opprinnelige koder i "Kodeoversikten 8. utgave". Kodeoversikten med begge tillegg kan lastes ned fra eller fås ved henvendelse til din skatteoppkrever. Tillegget til kodeoversikten som gjelder fra og med inntektsåret 2004 er også tatt inn bak i dette heftet. 1.2 Hvem skal levere lønns- og trekkoppgave? Den som selv eller gjennom andre har utbetalt lønn eller annen godtgjørelse eller ytet annen fordel, skal levere oppgave over alt som i siste inntektsår er ytet til den enkelte mottaker, jf. ligningsloven 6-2. Oppgaveplikten (innberetningsplikten) etter ligningsloven 6-2 favner videre enn arbeidsgiverbegrepet i skattebetalingsloven. Som eksempel vil en som yter vederlag til selvstendig næringsdrivende som ikke har fast forretningssted i Norge, være omfattet av oppgaveplikten etter ligningsloven 6-2. Etter ligningsloven 6-14 påligger oppgaveplikten innehaver i enkeltpersonsforetak og daglig leder i selskap, forening, institusjon eller innretning. Er det ikke noen daglig leder, påligger plikten styrets leder. Er ikke arbeidsgiver skattepliktig påligger oppgaveplikten også den valgte revisor. I konkursbo er bostyrers oppgaveplikt begrenset til utbetalinger etter konkursåpning. Oppgaveplikten omfatter også lønn eller dividende av lønnskravet opptjent før konkursen og feriepenger i oppsigelsestiden når dette anses som en prioritert fordring i boet (kode 123). For utbetalinger foretatt i tiden før konkursåpning er konkursdebitor ansvarlig for at lønnsoppgaver blir gitt. Ved utleie av arbeidskraft er utleier og leietaker solidarisk ansvarlig for oppfyllelsen av oppgaveplikten, jf. ligningsloven 6-14 nr. 2. Forenklet innberetningsordning Lønnsarbeid i hjemmet og pass av barn En privat person som benytter den forenklede oppgjørsordningen skal ikke levere vanlig lønns- og trekkoppgave ved årets slutt. Arbeidsgiveren skal beregne og innbetale forskuddstrekk, samt fylle ut og sende til skatteoppkreveren del 1 av "Oppgjørsblankett for private arbeidsgivere" (RF-1049). Innbetaling og oppgavelevering skal skje ved hver lønnsutbetaling - senest første virkedag etter utbetalingen. Når skatteoppkreveren mottar oppgjørsblanketten (del 1) og registrerer denne, blir de aktuelle opplysningene overført til den sentrale databasen for lønns- og trekkoppgaveopplysninger. Del 2 av oppgjørsblanketten får arbeidstakeren som lønns- og trekkoppgave, mens del 3 er arbeidsgiverens eksemplar. Arbeidstakeren må selv ta vare på blankettene for senere bruk ved utfylling av selvangivelsen. Hvis samlet utbetaling fra en husstand går over grensen på kr i året til private arbeidsoppdrag i hjemmet utenom barnepass, må arbeidsgiveren fortsatt bruke den forenklede oppgjørsblanketten ved senere lønnsutbetalinger, selv om det i tillegg må beregnes og betales arbeidsgiveravgift av samlet lønn som til da er utbetalt. Jf. punkt 4.1. Se også punkt Veldedige og allmennyttige organisasjoner Skattefrie institusjoner som i tillegg er allmennyttige eller veldedige, kan også benytte tilsvarende forenklet oppgjørsmetode dersom de samlede lønnsutbetalinger i året ikke overstiger grensene for fritak for å svare arbeidsgiveravgift, jf. punkt 4.1. For disse er det utarbeidet eget skjema "Oppgjørsblankett for veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon" (RF-1062). Denne inneholder også en del 3 som vedlegg til organisasjonens regnskap. Se også punkt Hvilke ytelser er oppgavepliktige? Det er i ligningsloven 6-2 positivt angitt hvilke ytelser som er oppgavepliktige. Hovedregelen er at alle ytelser som er skattepliktige eller trekkpliktige for 5

6 mottaker, i utgangspunktet også er oppgavepliktige. Det er imidlertid ikke bare ytelser som er av betydning for ligning eller avregning som er oppgavepliktige, da oppgaveplikten for enkelte ytelser har sin bakgrunn i kontrollmessige eller statistiske hensyn. Oppgjør for arbeidsoppdrag i form av varer og tjenester skal også tas med på lønnsoppgaven. Rene salgsvederlag skal ikke oppgis. Unntak fra oppgaveplikten Unntak fra oppgaveplikten fremgår av forskrift nr om begrensning av lønnsoppgaveplikten. Blant annet skal følgende beløp ikke innberettes (oppregningen er ikke uttømmende): Lønnsutbetaling inntil kr per person per år. Med lønnsutbetaling menes her i utgangspunktet alle trekkpliktige godtgjørelser og skattepliktige naturalytelser (kodegruppe 100, 150 og 500). Overskrides beløpsgrensen skal hele beløpet innberettes. Trekkfri utgiftsgodtgjørelse til dekning av merutgifter inntil kr per person per år. Er det utbetalt lønn som overstiger kr 1 000, skal imidlertid også trekkfri utgiftsgodtgjørelse innberettes. Lønnsutbetaling inntil kr per person per år fra skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner. Overskrides beløpsgrensen skal hele beløpet innberettes. Trekkfri utgiftsgodtgjørelse, som utbetales til dekning av merutgifter ved et medlems innsats eller opptreden for sin forening, er fritatt for lønnsinnberetning når beløpet ikke overstiger kr Naturalytelse i form av fri transport til og fra arrangementer (ikke fri bil), kost og losji, fritt utstyr mv. som ytes i organisasjonens interesse, er unntatt fra lønnsinnberetning uten hensyn til om det er utbetalt lønn eller utgiftsgodtgjørelse som er fritatt for innberetning. Skattefri fordel ved dekning av arbeidsreise, jf. FSFIN (10) og (11), inntil kr per person per år fra veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon og ved det offentliges dekning av slik reise ved politiske verv. Skattefrie naturalytelser, men ikke helt/delvis fri kost, losji og besøksreiser til hjemmet for pendlere, og heller ikke arbeidsgivers dekning av kostnad til bedriftsbarnehageplass, behandlingsutgifter og behandlingsforsikring. Refunderte reiseutgifter etter kvittering eller originalbilag, som kun dekker mottakerens tjenesteutgifter. For pendlere skal refusjon av utgifter til besøksreiser til hjemmet innberettes med beløp og antall reiser. Refunderte utgifter til overnatting og kost i samsvar med fremlagte originalbilag. For pendlere skal beløp og antall døgn - eventuelt boligtype - innberettes. Utbetalinger til selvstendig næringsdrivende: - Provisjon til agent eller annen mellommann, vederlag for enhver type bistand, honorar eller annen godtgjøring for åndsverk når godtgjørelsen ikke er fradragsberettiget direkte eller gjennom avskrivning for betaleren. - Provisjon til selvstendig næringsdrivende vedrørende kjøp og salg av fast eiendom eller verdipapir. - Vederlag for tjenester av teknisk, juridisk, regnskapsmessig eller lignende art når mottaker driver selvstendig næringsvirksomhet fra et fast forretningssted i Norge. OBS! Det skal som hovedregel svares arbeidsgiveravgift selv om beløpet ikke er oppgavepliktig. Er det foretatt forskuddstrekk i et beløp som er fritatt for innberetning, skal arbeidsgiver innberette forskuddstrekket i kode 950 på lønns- og trekkoppgaven, men arbeidsvederlaget skal ikke innberettes. 1.4 Når (hvilket inntektsår) skal et beløp tas med i lønns- og trekkoppgaven? Arbeidsgiver skal levere oppgave over alt som i siste inntektsår er ytet til den enkelte mottaker, jf. ligningsloven 6-2. Det avgjørende tidspunkt (inntektsår) for lønnsinnberetningen er hvilket år utbetalingen fant sted - eventuelt det tidligere tidspunkt da arbeidstakeren hadde ubetinget rett til å få ytelsen utbetalt, jf. skatteloven 14-3 (1). Dette er ikke nødvendigvis det året da beløpet ble bokført. En del arbeidsgivere har lønnsutbetaling i januar måned for lønn mv. opptjent i desember (ofte kalt 13. lønnskjøring). Slik lønn mv. som kommer til utbetaling i januar 2005, skal ikke tas med i lønnsoppgaven for Levering av lønns- og trekkoppgaver Arbeidsgiver skal innen 20. januar 2005 levere lønnsoppgavene for For arbeidsgivere innen fiske og fangstvirksomhet er fristen 20. februar. Alle oppgavegivere som har tekniske muligheter til å levere oppgavene maskinelt har en plikt til det. Oppgavegivere uten slike tekniske muligheter, skal benytte blankett fastsatt av Skattedirektoratet. 6

7 Maskinelle lønns- og trekkoppgaver Levering av oppgaver på diskett/magnetbånd eller annet maskinlesbart medium, skal skje til den datasentral som skatteoppkreveren i kontorkommunen benytter. Regnskapskontorer/lønnssentraler kan sende opplysninger samlet til den datasentral som skatteoppkreveren i kontorets/lønnssentralens kontorkommune benytter. Skatteoppkreveren kan gi nærmere informasjon. Arbeidsgiver med hovedkontor i Oslo skal sende oppgavene til Skattedirektoratet. Fysisk merking Magnetbånd/disketter/streamer-taper skal ha påklistret en merkelapp som gir opplysninger om innsenders navn (firma), telefonnummer, kontaktperson, filnavn, maskintype som tapen er laget på (eks. IBM 3090), og hvilke kommandoer som er brukt for å legge ut dataene (hvis streamer-taper). Dersom dataene er i ASCII-format, må dette angis. Dårlig eller manglende fysisk merking fører til at oppgavene ikke kan behandles. Kvittering og feilliste Alle arbeidsgivere som leverer oppgaver på maskinlesbart medium mottar Kvittering for mottatte data. Det er viktig at kvitteringen kontrolleres ved mottak, slik at eventuelle feil kan rettes opp så snart som mulig. For visse typer feil, blir det i tillegg produsert en feilliste. Denne må gjennomgås ved mottak, og feilene må korrigeres umiddelbart. En detaljert rettledning for utfylling og innlevering av maskinelle lønns- og trekkoppgaver er å finne i heftet "Lønnsinnberetning på maskinlesbart medium". Heftet kan lastes ned fra og fås også ved henvendelse til din skatteoppkrever. Manuelle lønns- og trekkoppgaver Blankett for lønns- og trekkoppgaver fastsettes for det enkelte år og fås hos skatteoppkreveren. Arbeidsgivere i Oslo må benytte de spesielle lønns- og trekkoppgavene utarbeidet av Oslo kemnerkontor beregnet på optisk lesing. Manuelle lønnsoppgaver skal leveres til skatteoppkreveren i arbeidsgivers kontorkommune. Arbeidsgiver som har flyttet i løpet av 2004, skal sende oppgavene til den kommune man har innbetalt forskuddstrekket til i Endringsoppgaver Dersom innsendte lønns- og trekkoppgaver ikke er riktige eller er ufullstendige, må det sendes inn endringsoppgaver for dette inntektsåret snarest mulig. Endringsoppgaver kan gis maskinelt eller manuelt. Det bør velges det alternativ som er hensiktsmessig ut fra omfanget av endringene. Manuell endringsoppgave gis på den vanlige blanketten, hvor det da krysses av for "endringsoppgave". Ved utfylling av kodene på endringsoppgaven er det kun endringene (økning eller reduksjon) i forhold til tidligere innsendt oppgave, som skal fylles ut. Dette fordi endringsoppgaven blir summert med (lagt til) den tidligere innsendte oppgaven. Ved innsending av endringsoppgaver skal det også sendes følgeskriv (se nedenfor) som bare skal omfatte endringsoppgavene. Sendes det oppgaver vedrørende arbeidstakere som det ikke er sendt inn oppgaver for tidligere (ikke "endringsoppgaver"), skal det i merknadsfeltet på følgeskrivet stå "Tillegg til tidligere følgeskriv". 1.7 Gebyr Hvis den som skal levere lønns- og trekkoppgaver ikke leverer oppgavene innen 31. januar, kan han ilegges et gebyr på kr 10 per dag for hver oppgave som ikke anses levert. Oppgaven anses for sent levert dersom den ikke er levert postverket som rekommandert sending senest 31. januar eller ikke er kommet frem til mottaker senest fjerde virkedag etter denne datoen. Oppgaven anses som ikke levert når den mangler påføring av fødselsnummer for personer, navn og adresse for selskaper mv. eller organisasjonsnummer. Se for øvrig 4 i forskrift av 22. januar 1991 nr. 57 om gebyr ved for sent eller ikke leverte ligningsoppgaver. Unnlatelse av å sende inn lønns- og trekkoppgaver vil medføre at arbeidstaker ikke blir godskrevet det foretatte forskuddstrekket, og arbeidstakerens skatteoppgjør blir dermed feil. 1.8 Mer informasjon om lønnsinnberetning Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter, del 3 (RF-2006) Lønnsarbeid i heimen - enklare og billegare (RF-2021N) Skatt for frivillige og ideelle organisasjoner (RF-2017) Skatteregler ved barnepass for foreldre, dagmammaer og praktikanter (RF-2009) Kodeoversikt for lønns- og trekkoppgaver 8. utgave (RF-2004) + tillegg Lønnsinnberetning på maskinlesbart medium 8. utgave Alle spørsmål om utfylling og levering av lønnsog trekkoppgaver skal rettes til skatteoppkreveren, mens spørsmål om det foreligger oppgaveplikt skal rettes til likningskontoret. 7

8 2 Årsoppgave/Følgeskriv/ Kontrolloppstilling 2.1 Årsoppgave for arbeidsgiveravgift/ Følgeskriv til lønns- og trekkoppgaver Arbeidsgiveren skal etter utgangen av kalenderåret gi oppgave (årsoppgave) over grunnlaget for beregningen av arbeidsgiveravgift, se folketrygdloven 24-3, andre ledd, jf Når arbeidsgiveren sender inn lønns- og trekkoppgavene, skal det i tillegg sendes inn følgeskriv på "fastsatt blankett", jf. forskrift nr om levering av lønnsoppgave 7, første ledd. "Fastsatt blankett" er en fellesblankett for årsoppgave for arbeidsgiveravgift og følgeskriv til lønns- og trekkoppgaver. Blanketten skal sendes skatteoppkreveren i den kommune hvor lønnsoppgavene skal leveres. Blanketten fastsettes for det enkelte år og fås hos skatteoppkreveren (RF-1025). Arbeidsgivere som leverer manuelle lønns- og trekkoppgaver, skal sende blanketten sammen med lønnsoppgavene innen 20. januar Blankettens felt II skal kun fylles ut ved innsending av manuelle lønns- og trekkoppgaver. Arbeidsgivere som leverer maskinelle lønns- og trekkoppgaver, skal sende blanketten straks de har mottatt "Kvittering for mottatte data", vanligvis innen 31. januar Er oppgavene levert for sent eller beheftet med feil, kan kvitteringen bli forsinket. Dersom kvitteringen ikke er mottatt innen 15. februar 2005 bør Skattedirektoratet kontaktes. Ved maskinell innberetning er det viktig at man legger "kvittering for mottatte data" til grunn for utfylling av blanketten og ikke lønningsregnskapet. 2.2 Kontrolloppstilling over registrerte og innberettede beløp Den som selv har - eller kan pålegges - oppgaveplikt etter ligningsloven kapittel 6 skal innrette sin regnskapsføring slik at oppgavene kan gis og kontrolleres, jf. ligningsloven 6-1 nr. 1. Den som ikke er regnskapspliktig, har tilsvarende plikt til å gjøre notater. Kontrolloppstilling over bokførte og innberettede beløp (RF-1022) skal fylles ut av alle som har oppgavepliktige utbetalinger og som plikter å føre regnskap etter lov eller etter forskrift gitt i medhold av lov, herunder offentlige etater og institusjoner. Skjemaet skal sendes til likningskontoret. Skattepliktige virksomheter skal levere skjemaet som vedlegg til næringsoppgaven, jf. forskrift nr om levering av lønnsoppgave 7, andre ledd, jf. ligningsloven 4-4 nr. 1. Har arbeidsgiveren revisor, skal revisor undertegne skjemaet, jf. forskriften 7, tredje ledd, jf. ligningsloven 4-5 nr. 5, andre punktum. For elektronisk innsending, se Vær oppmerksom på at det alltid er hver enkelt konto (underkontokode) fra regnskapet, som skal oppgis i kontrolloppstillingen. Balansepostene (kolonne 5 og 6) kan føres på samme linje som resultatkontoene de er knyttet til, men bør føres på egne linjer. 3 Skattetrekk Begrepet "skattetrekk" er en samlebetegnelse for forskuddstrekk, påleggstrekk og kildeskatt. I dette kapittelet vil de generelle reglene omkring forskuddstrekk og påleggstrekk bli omtalt. Trekkplikt Arbeidsgivers plikt til å foreta forskuddstrekk er fastsatt i skattebetalingsloven 4 og 5. Trekkplikten omfatter alle ytelser som etter gjeldende bestemmelser er gjenstand for forskuddstrekk, også godtgjørelser i helt kortvarige arbeidsforhold. Det er ikke noe krav om at det skal foreligge et ansettelsesforhold. Arbeidsgiverbegrepet i skattebetalingsloven omfatter følgelig flere enn det man vanligvis forstår med begrepet i daglig tale. Den som er pliktig til å foreta forskuddstrekk eller påleggstrekk er arbeidsgiver. Etter pålegg fra skatteoppkreveren (kemnerkontoret) plikter arbeidsgiver å foreta påleggstrekk i samsvar med de bestemmelser som er gitt i trekkpålegget, jf. skattebetalingsloven 33 og forskrift nr om påleggstrekk. Det foreligger også trekkplikt i skattepliktig utbytte etter skatteloven og 2-3 første ledd bokstav c (kildeskatt), jf. skattebetalingsloven 5 A. Arbeidsgiver er økonomisk og strafferettslig ansvarlig for at trekk blir foretatt og oppgjør gitt, jf. ansvarsbestemmelsene i skattebetalingsloven kap. X. 3.1 Forskuddstrekk Trekkgrunnlaget Hovedregelen er at trekkgrunnlaget omfatter enhver godtgjørelse for arbeid eller oppdrag, når arbeidet eller oppdraget ikke er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet, jf. skattebetalingsloven 5. Det skal foretas forskuddstrekk i alle skattepliktige ytelser som er ment å erstatte bortfall av inntekt ved f.eks. 8

9 sykdom, arbeidsløshet, uførhet og alder. Det skal foretas trekk i godtgjørelse som medlem av styre, representantskap, utvalg, råd og lignende. Når det gjelder trekkgrunnlaget for naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser, se punkt 8.1 og 8.2. NB! Dekning av private utgifter skal behandles som lønn, og vil alltid være trekkpliktige. Unntak Enkelte godtgjørelser inngår ikke i trekkgrunnlaget (trekkfritak), slik som: ordinære feriepenger som utbetales i ferieåret (året etter opptjeningsåret), se punkt 9.15, del av lønn før jul, pensjon i desember måned, mv. (Månedslønnede fritas første halvdel av desember. Dersom desemberlønnen ikke forfaller til utbetaling før i neste trekkår, gjelder fritaket for siste halvdel av november.), visse ytelser som er unntatt fra lønnsinnberetning pga. beløpsmessige begrensninger mv., jf. forskrift nr om gjennomføring av forskuddstrekk 18, visse pensjoner, stønader og andre ytelser, jf. forskrift nr om omfanget av plikten til å gjennomføre forskuddstrekk, sluttvederlag og tilleggssluttvederlag, jf. skatteloven 5-15 (1) bokstav a, se punkt 9.35, etterlønn og etterpensjon, jf. skatteloven 5-40 (1), se punkt Andre unntak fra trekkplikten: forskrift nr om fritaking for forskuddstrekk i visse ytelser som skal skattlegges i Norge eller i utlandet. forskrift nr godtgjørelser i Heimevernet. forskrift nr om fritaking for forskuddstrekk i godtgjørelse til domsmenn, vitner m.fl. forskrift nr om skattetrekk i lønn til skogsarbeidere forskrift nr om forskuddstrekk i sykepenger og lønn under sykdom. forskrift nr om gjennomføring og oppgjør av skattetrekk i beløp som utbetales i medhold av lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. forskrift nr om forskuddstrekk for sjømenn bosatt i utlandet og innkreving av trygdeavgift fastsatt av Sentralskattekontoret for utenlandssaker. forskrift nr. 764 om visse godtgjørelser det skal gjennomføres forskuddstrekk i og begrensninger i plikten til å gjennomføre forskuddstrekk i visse godtgjørelser utenfor tjenesteforhold. Fradrag i trekkgrunnlaget Ved beregning av forskuddstrekk skal arbeidsgiveren gjøre fradrag i brutto pengelønn for: pensjonsinnskudd som arbeidsgiveren avkorter i lønnen og som den skattepliktige vil ha krav på fradrag for ved ligningen etter skatteloven 6-47 bokstav a og b, unntatt premie til Pensjonstrygden for skogsarbeidere underholdsbidrag* som arbeidsgiveren trekker i lønnen etter pålegg fra Trygdeetatens innkrevingssentral og som den skattepliktige vil ha krav på fradrag for ved ligningen etter skatteloven 6-41, jf tredje ledd, fagforeningskontingent som omfattes av forskrift nr om fradrag for fagforeningskontingent ved beregning av forskuddstrekk og ved ligningen (begrenset til kr per år) og særskilt fradrag for sjøfolk bosatt i Norge på 29 %, maksimalt kr per måned, jf. skatteloven (jf. forskrift nr om gjennomføring av forskuddstrekk 9) * Arbeidsgivere som gjennomfører bidragstrekk (barnebidrag) etter pålegg fra Trygdeetatens innkrevingssentral (TI) i arbeidstakers lønn, skal ikke redusere grunnlaget for beregning av forskuddstrekk. Det vil si at bidragstrekket ikke skal gjennomføres i bruttolønn, men skal trekkes i nettolønn (etter fradrag for forskuddstrekk). Arbeidsgiver skal innberette barnebidrag som er trukket etter pålegg fra TI i kode 316. Minstegrenser for forskuddstrekk Arbeidsgiver kan unnlate å foreta forskuddstrekk hvis: arbeidstakers samlede forskuddstrekk i løpet av en oppgjørsperiode (termin) ikke utgjør mer enn kr 200, samlede trekkpliktige ytelser til en arbeidstaker ikke overstiger kr i en oppgjørsperiode (termin). Det er tilstrekkelig at en av de ovennevnte beløpsgrensene er oppfylt. Skattefrie selskaper, foreninger og institusjoner kan la være å gjennomføre forskuddstrekk når samlet lønnsutbetaling til en person i løpet av inntektsåret ikke overstiger kr NB! Er beløpene fritatt for forskuddstrekk, skal 9

10 arbeidsgiver lønnsinnberette utbetalinger til den enkelte mottaker som i løpet av året overstiger grensen for lønnsoppgaveplikt. Har arbeidsgiver foretatt trekk i utbetalinger som ikke er lønnsoppgavepliktige, skal han sende lønns- og trekkoppgave hvor bare trekket innberettes (kode 950). Lønnsbeløpene føres da ikke på. Beregning av forskuddstrekk Forskuddstrekket gjennomføres ved at arbeidsgiveren beregner trekkbeløpet og holder dette tilbake i oppgjøret med arbeidstakeren. Trekket skal foretas på det tidspunktet det oppstår adgang til å få godtgjørelsen utbetalt, selv om oppgjør først finner sted på et senere tidspunkt, jf. skattebetalingsloven 10 nr. 1. Skattekort Forskuddstrekket skal foretas på grunnlag av arbeidstakerens skattekort. Arbeidstakeren skal straks levere skattekortet til arbeidsgiveren. Selv om arbeidsgiveren får overført skattekortopplysningene maskinelt, plikter han å kreve skattekortet innlevert. Legger ikke arbeidstakeren fram skattekortet og arbeidsgiveren heller ikke har fått opplysningene som fremgår av skattekortet på annen måte, skal det foretas forskuddstrekk med 50 % (30 % i visse pensjons- og trygdeytelser), jf. skattebetalingsloven 11 nr. 1. Er ikke skattekort for det nye året levert, skal forskuddstrekket beregnes etter det skattekortet arbeidstakeren la frem for arbeidsgiveren året før. Dette gjelder bare for januar, og forutsetter at arbeidsgiveren ikke har mottatt opplysningene på annen måte. Annen måte kan for eksempel være maskinelle opplysninger om skattekort mottatt fra Skattedirektoratet. Ved frikort med beløpsgrense omfatter fribeløpet alle skattepliktige ytelser, dvs. kontantlønn, sykepenger, feriegodtgjørelse, lønn før jul, naturalytelser mv. Arbeidstaker kan reise krav om høyere trekk enn det som fremgår av skattekortet. Kravet må fremsettes så tidlig at arbeidsgiver kan ta hensyn til det ved sine ordinære lønningsrutiner, jf. skattebetalingsloven 11 nr. 2. Naturalytelser Mottar arbeidstakeren naturalytelser, skal arbeidsgiver gjennomføre forskuddstrekk så langt de kontante ytelser rekker. Er det ikke dekning for trekket i de kontante ytelsene, skal arbeidsgiveren melde fra til likningskontoret for arbeidstakerens skattekommune, jf. skattebetalingsloven 10 nr. 1, tredje ledd. Arbeidstaker innkrever selv godtgjørelsen Arbeidsgiveren skal sørge for at det blir gjennomført forskuddstrekk også i de tilfellene der arbeidstakeren selv innkrever sin godtgjørelse i forbindelse med innkasseringen av salgsbeløp eller lignende. Arbeidstakeren plikter da å innbetale forskuddstrekket til arbeidsgiveren sammen med de beløp han har innkassert for denne, jf. skattebetalingsloven 10 nr. 1, andre ledd. Ikke midler til både lønn og skattetrekk Når arbeidsgiver ikke har tilstrekkelige midler til regulær brutto lønn til den ansatte (netto lønn og skattetrekk), skal arbeidsgiver redusere bruttolønnen slik at det er midler nok til både netto lønn og skattetrekk. Det medfører at arbeidstakeren får mindre lønn i avlønningsperioden og at skattetrekket blir korrekt. Eksempel Peder Ås har fast månedslønn på kr Han har 40 % skattetrekk. Vanligvis får Peder utbetalt kr 9 000, mens kr (40 % av kr ) blir satt på egen skattetrekkonto. En måned har arbeidsgiver kun kr til å dekke lønn til Peder. Hvis arbeidsgiveren utbetaler nettolønnen helt ut, uten å sørge for at det blir foretatt trekk, kan han etter skattebetalingsloven 51, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 md. Arbeidsgiveren må derfor foreta skattetrekk med kr i de kr han har til rådighet, og utbetale kr til arbeidstakeren. NB! Skattetrekket tilhører skatte- og avgiftskreditorene og skal senest første virkedag etter lønnsutbetaling settes på skattetrekkskonto, jf. skattebetalingsloven 11 nr. 4. Trekkbeløpene er ikke arbeidsgivers midler, og kan derfor ikke disponeres av ham. Dokumentasjon for foretatt forskuddstrekk Arbeidsgiveren plikter etter hver utbetaling å gi arbeidstakeren dokumentasjon for foretatt forskuddstrekk, jf. forskrift nr om arbeidsgivers regnskapsføring og oppgjør for skattetrekk mv. 5. Dokumentasjonen skal inneholde: arbeidsgivers navn arbeidsgivers organisasjonsnummer/for private arbeidsgivere arbeidsgivers fødselsnummer arbeidstakers navn eller faste nummer hos arbeidsgiver For øvrig skal det fremgå av dokumentasjonen en angivelse av trekkperioden, samt en beløpsmessig angivelse av det trekkpliktige grunnlaget. Hvis dokumentasjonen sendes, må det gjøres på en slik 10

11 måte at personvernhensyn ivaretas. Når trekkåret er ute, har arbeidsgiveren også plikt til å gi kvittering for det samlede forskuddstrekk i vedkommende trekkår. Opphører arbeidsforholdet i inntektsåret, skal samlekvittering gis når lønnstakeren krever det. Samlekvittering for påleggstrekk skal gis skyldneren når påleggstrekket opphører. 3.2 Påleggstrekk Trekk i lønn besluttet av skatteoppkreveren (kemnerkontoret) blir kalt påleggstrekk. Skatteoppkreveren pålegger arbeidsgiveren eller eventuelt andre som skal gjennomføre trekket å holde trekkbeløpet tilbake. Påleggstrekk er et innfordringsmiddel og gjennomføres uavhengig av arbeidstakerens samtykke. Trekket skal gjennomføres i samsvar med trekkpålegg fra skatteoppkreveren (kemnerkontoret), jf. skattebetalingsloven 33 nr. 3. Det kan pålegges trekk i lønn og andre godtgjørelser og ytelser som nevnt i dekningsloven 2-7. I motsetning til ved forskuddstrekk kan det også pålegges trekk i godtgjørelse for arbeid eller oppdrag utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Videre er det under gitte vilkår anledning til å nedlegge påleggstrekk i skyldnerens oppgjør for varer. Det skal foretas påleggstrekk i feriepenger og den del av desemberlønnen som er unntatt for forskuddstrekk, jf. forskrift nr om påleggstrekk 14. Påleggstrekk skal foretas når arbeidsgiver utbetaler eller på annen måte gir oppgjør for den trekkpliktige ytelsen. Prioriteringsreglene Er det gitt pålegg om trekk for flere krav hos samme skyldner, og trekkgrunnlaget ikke er tilstrekkelig til å dekke alle kravene, har kravene etter dekningsloven 2-8 følgende prioritet: 1. krav som grunner seg på lovbestemt forsørgelsesplikt (for eksempel barnebidrag, ektefellebidrag), 2. krav på erstatning eller oppreisning for skade voldt ved straffbar handling, 3. krav på bøter, 4. krav på skatt eller offentlig avgift, 5. andre krav. Arbeidsgivers plikter Arbeidsgiveren skal foreta påleggstrekk i samsvar med det mottatte pålegg og sende trukne beløp til skatteoppkreveren. Arbeidsgiveren plikter straks å underrette skatteoppkreveren dersom: et trekkforhold opphører fordi skyldneren slutter. Foruten sluttdato, oppgis samlet beløp som måtte være trukket etter pålegget uten å være oppgjort, samt - om mulig - skyldnerens nye arbeidsgiver, arbeidsgiveren får pålegg om trekk for en skyldner som ikke har krav på eller regelmessig mottar lønn eller annen godtgjørelse eller ytelse som kan gjøres til gjenstand for påleggstrekk, et mottatt trekkpålegg må stå tilbake for et bedre prioritert skatte- eller avgiftskrav. Om mulig bør arbeidsgiveren samtidig gi opplysning om fra hvilket tidspunkt trekket antas å kunne bli satt i verk. NB! På samme måte som ved forskuddstrekk, skal beløp som er trukket etter pålegg fra skatteoppkreveren oppbevares i samsvar med reglene i skattebetalingsloven 11 nr. 4, se nedenfor. Arbeidsgivers ansvar En arbeidsgiver har det samme ansvaret hvis han unnlater å etterkomme et trekkpålegg, som hvis han unnlater å gjennomføre pliktig forskuddstrekk, jf. skattebetalingsloven 49 nr. 1. Hvis en arbeidsgiver ikke har meldt en ansatt inn i arbeidstakerregisteret, kan arbeidsgiver gjøres ansvarlig for det påleggstrekket som kunne vært foretatt, jf. skattebetalingsloven 49 nr. 2. Arbeidsgiver vil ha et regresskrav overfor den ansatte. 3.3 Oppbevaring - skattetrekkonto Trukne beløp skal holdes innsatt på særskilt bankkonto (skattetrekkonto), med påtegning om at kontoen gjelder skattetrekk, jf. skattebetalingsloven 11 nr. 4 og forskrift nr om arbeidsgivers regnskapsføring og oppgjør for skattetrekk mv. 6. Det kan i stedet stilles en bankgaranti for trekkansvaret, eller skattetrekkontoen kan til enhver tid holdes på et nivå som dekker det løpende trekkansvar. Innsetting på skattetrekkonto skal skje senest første virkedag etter lønnsutbetaling. Bankgaranti eller oppfylt skattetrekkonto, som trer i stedet for innsetting, skal foreligge ved lønnsutbetalingen. Private arbeidsgivere som benytter den forenklede blanketten Oppgjørsblankett for private arbeidsgivere (RF-1049), skal betale skattetrekket første virkedag etter lønnsutbetalingen. Tilsvarende gjelder for veldedige eller allmennyttige institusjoner eller organisasjoner som benytter den forenklede blanketten Oppgjørsblankett for veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon (RF-1062). 11

12 De trukne beløpene tilhører skatte- og avgiftskreditorene, og overtredelse av oppbevaringsbestemmelsene er straffbart etter skattebetalingsloven 52. Se også Skattedirektoratets melding Sk nr. 12/1992. Feiloverføring til skattetrekkonto Arbeidsgivers rådighet over skattetrekkontoen er begrenset til å overføre midlene til skatteoppkreveren eller til en annen skattetrekkonto og til å heve opptjente renter. Skatteoppkreveren kan imidlertid gi samtykke til andre disposisjoner. Ved feiloverføringer til skattetrekkonto må man kontakte skatteoppkreveren (kemnerkontoret) i kontorkommunen for å få frigitt beløpet. Ved slike henvendelser må man opplyse om følgende: Selskapets navn. Organisasjonsnummer. Skattetrekkontoens nummer og bankens navn. Beløpet som skal overføres. Årsak til at beløpet skal overføres. Eventuelt hvilken konto beløpet skal overføres til. 3.4 Oppgaver og oppgjør Forskuddstrekk Arbeidsgiver skal sende terminoppgjør (terminvis innberetning/innbetaling) for de to foregående måneder til skatteoppkreveren (kemnerkontoret) i den kommunen hvor han har sitt hovedkontor, jf. forskrift nr om arbeidsgivers regnskapsføring og oppgjør for skattetrekk mv. Terminoppgaven skal sendes til samme skatteoppkrever gjennom hele trekkåret. Ved flytting fra en kommune til en annen etter forfall første termin (15. mars), skal terminoppgaver og oppgjør sendes til samme skatteoppkrever (kemnerkontor), som mottok terminoppgaven for første termin, ut trekkåret. Ved flytting før forfall første termin skal trekket innbetales til innflyttingskommunen. OBS! For frivillige og ideelle organisasjoner og private arbeidsgivere er det gjort visse unntak fra de oppgjørsregler som er beskrevet nedenfor. Det forekommer to ordninger; utsatt oppgjør og forenklet oppgjør. Mer informasjon finnes i brosjyrene Skatt for frivillige og ideelle organisasjoner (RF-2017) og Lønnsarbeid i heimen - enklare og billegare (RF- 2021N). Terminoppgave for forskuddstrekk Hver 15. januar, 8. mars, 8. mai, 8. juli, 8. september og 8. november skal arbeidsgiver sende terminoppgave som viser forskuddstrekket i de to foregående måneder. Terminoppgave for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk skal inneholde kommunevis spesifikasjon over forskuddstrekket. Terminoppgaven skal sendes selv om det ikke er foretatt trekk i terminen (0- oppgave). Skatteoppkreveren kan frita den enkelte arbeidsgiver for å sende 0-oppgave. Maskinell terminvis innberetning Arbeidsgivere som har et edb-basert lønningssystem, skal levere terminoppgaven på maskinlesbart medium (f.eks. diskett, kassett, eller tapestreamer) med den standard som Skattedirektoratet bestemmer, jf. skattebetalingsloven 12 nr. 1. Recordbeskrivelse kan lastes ned fra Magnetbånd og disketter må være tydelig merket med: Terminoppgave for X termin år 20XX Avsender Organisasjonsnummer Telefonnummer/kontaktperson Maskinelle innberetninger fra arbeidsgivere/- regnskapssentraler i Oslo skal sendes til Oslo kemnerkontor. Andre arbeidsgivere/sentraler skal sende maskinelle innberetninger til den datasentralen de sender lønns- og trekkoppgaver til. Ta kontakt med din skatteoppkrever for nærmere informasjon. Manuell terminvis innberetning Arbeidsgiver som ikke kan levere terminoppgaven maskinelt, skal sende inn manuelle oppgaver til skatteoppkreveren i den kommunen hvor han har sitt hovedkontor. Arbeidsgiver uten hovedkontor skal sende oppgavene til skatteoppkreveren i den kommunen hvor han hører hjemme. Altinn Terminoppgaven kan også sendes inn elektronisk via Utenlandsk arbeidsgiver Arbeidsgiver som ikke er bosatt eller hjemmehørende i Norge, skal levere terminoppgaven til skatteoppkreveren i den kommune hvor han har hovedkontor for virksomheten i Norge. Arbeidsgiver som driver varig næringsvirksomhet her i landet uten å ha hovedkontor for denne virksomheten i Norge, skal levere terminoppgaven til skatteoppkreveren i den kommune hvor han driver varig næringsvirksomhet. 12

13 Følgende arbeidsgivere skal levere terminoppgave til skatteoppkreveren i kommune 2312 Sokkel/Utland ved skattefuten i Rogaland: Arbeidsgiver som ikke er bosatt eller hjemmehørende i Norge som driver næringsvirksomhet i flere kommuner. Arbeidsgiver som ikke driver varig næringsvirksomhet i noen kommune her i landet. Arbeidsgiver som ikke driver noen virksomhet her i landet. Arbeidsgiver som bare driver virksomhet på den norske kontinentalsokkelen. Sentralskattekontoret for utenlandssaker kan i det enkelte tilfelle bestemme at utenlandsk arbeidsgiver skal levere terminoppgaven til skatteoppkreveren i en annen kommune, herunder kommune 2312 Sokkel/Utland ved skattefuten i Rogaland. Betaling av forskuddstrekk Arbeidsgiver skal hver 15. januar, 15. mars, 15. mai, 15. juli, 15. september og 15. november sende beløp som er trukket de to foregående måneder til skatteoppkreveren (kemnerkontoret). Skatteoppkreveren har ikke adgang til å gi dispensasjon fra betalingsfristene. Trekkbeløpet kan etter arbeidsgivers valg betales til skatteoppkreverens kontor eller skatteoppkreverens konto i bank, jf. skattebetalingsloven 12 nr. 3 og forskrift nr om innbetalingsordningen for skatt 1. Ved betaling til bank skal innbetaling skje til den bankkonto skattemyndighetene bestemmer. Ved betaling til bank anses betaling å ha funnet sted når betalingsoppdraget er inngitt til banken og det ikke er forhold hos skattyter som forhindrer banken i å effektuere oppdraget. Det skal innbetales til samme skatteoppkrever som skal motta terminoppgave. Trekkbeløpene skal være innbetalt ved forfall. Det foreligger ingen løpedager, og etter forfall beregnes forsinkelsesrenter med 11,75 % p.a. (fra 1. juli 2004). Trekkoppgave Når trekkåret er ute, skal arbeidsgiver for hver lønnstaker sende trekkoppgave over summen av det forskuddstrekk som er foretatt i trekkåret. Det er ikke egen blankett for trekkoppgaven, men trekkoppgaven er kode 950 (forskuddstrekk) på blanketten for lønnsog trekkoppgave (RF-1023/RF-1015). Les mer om lønns- og trekkoppgaver i kapittel 1. Påleggstrekk Påleggstrekk skal spesifiseres på særskilt oppgjørsliste (RF-1035), og innbetales på særskilt betalingskort til skatteoppkreveren (kemnerkontoret) som har utferdiget pålegget. Oppgjørsliste for påleggstrekk og innbetaling av foretatt trekk skal være innsendt innen de forfallsdatoer som gjelder for betaling av forskuddstrekk. 3.5 Solidaransvar Når arbeidstakere stilles til rådighet for andre vil pliktene etter skattebetalingsloven med forskrifter i utgangspunktet påhvile både bruker (oppdragsgiver) og den person eller det selskap som stiller arbeidstakere til rådighet (oppdragstaker), jf. skattebetalingsloven 3, andre ledd. Tilsvarende er oppdragsgiver og oppdragstaker solidarisk ansvarlig for å beregne og betale, samt sende inn oppgave over arbeidsgiveravgift, jf. folketrygdloven 24-3 og Oppdragsgiver og oppdragstaker er videre solidarisk ansvarlige for å sende inn lønnsoppgave mv., se ligningsloven 6-14 nr. 2, jf Nærmere om inn- og utleie For å avgjøre om en arbeidstaker er utleid, må det foretas en samlet vurdering hvor følgende momenter er av betydning: den overordnede ledelse av arbeidet tilligger oppdragsgiveren, arbeidet utføres på en arbeidsplass som disponeres av oppdragsgiveren og som han har ansvaret for, godtgjørelsen til utleieren beregnes etter medgått tid eller under hensyn til annen sammenheng mellom godtgjørelsen og den lønn arbeidstakeren mottar, det vesentligste av arbeidsredskap og materiell stilles til disposisjon av oppdragsgiveren, og utleieren ikke ensidig bestemmer antallet arbeidstakere og hvilke kvalifikasjoner disse skal ha. Det må foretas en konkret helhetsvurdering av kontraktsforholdet og trekkes en grense mot entreprisekontrakter eller andre avtaler om oppdrag, hvor det ikke foreligger solidarisk ansvar etter skattebetalingsloven 3 annet ledd. I mange tilfelle kan det ofte være uklart hva som er selvstendige oppdrag (entreprise) som faller utenfor skattebetalingsloven 3 annet ledd, og hva som er utleie av arbeidskraft. 13

14 I utgangspunktet er det entreprise når: ledelsen av arbeidet er hos entreprenøren og ikke hos oppdragsgiver, antall arbeidstakere som nyttes på oppdraget er uvedkommende for oppdragsgiver, det er avtalt en fast pris, oppdraget er klart avgrenset, entreprenøren har et selvstendig ansvar for resultatet, og entreprenøren nytter egne materialer og verktøy. Forhold som peker i retning av utleie av arbeidskraft er når: oppdragsgiver har ledelsen av arbeidet, et bestemt antall arbeidstakere er stilt til disposisjon for oppdragsgiver, det er fastsatt en timepris eller timeavhengig pris, det er ubestemte eller kun skisserte arbeidsoppgaver, oppdragsgiver beholder ansvaret for det utførte arbeid, og oppdragsgivers materialer og verktøy nyttes under oppdraget. I praksis er det ofte flere kontraktsledd mellom den egentlige utleier av arbeidskraften og den som benytter den. Avtalene i leddene mellom den egentlige utleier og brukeren av arbeidskraften kan ha karakter av arbeidsleie eller ren arbeidsformidling. Det er bare et solidarisk ansvar for de av partene som er utleier eller leier av arbeidskraft, og ikke på formidlere av arbeidskraft, jf. skattebetalingsloven 3. Fritak I skattebetalingsloven 3 andre ledd, tredje og fjerde punktum står det : De ansvarlige kan avtale at en av dem skal utføre pliktene etter denne lov. Slik avtale fritar bare for disse pliktene når og så langt dette bestemmes av skatteoppkreveren. Skattedirektoratet har i melding av 7. juli 1992 (Utv s. 1008), med referanse til Finansdepartementets brev av 21. august 1991 redegjort for den praksis som bør følges ved avgjørelse om fritak for solidaransvar. Det fremgår at fritak ikke kan innrømmes i ettertid etter at ansvaret er pådratt. Partene kan søke om ettergivelse eller nedsettelse av ansvarsbeløp og/eller arbeidsgiveravgift. Slik nedsettelse skal ikke være kurant. Det må håndheves et forholdsvis generelt ansvar for å stimulere til den aktsomhet overfor arbeidsutleie som regelverket forutsetter. For å få fritak for solidaransvar bør arbeidsgiver i søknad oppgi/vedlegge følgende: kopi av skriftlig avtale mellom partene, på norsk, med opplysninger om hvem som skal ivareta pliktene som arbeidsgiver etter skattebetalingsloven, for det enkelte oppdrag, opplysninger om når de utleide arbeidstakerne påbegynner arbeidet, oppdragets/kontraktperiodens varighet og navn og fødselsnummer på de arbeidstakerne som leies ut, nøyaktige opplysninger om tidsrommet søknaden gjelder for og bekreftelse fra revisor/regnskapsfører eller bank på at oppdragstaker/utleier oppfyller vilkårene etter skattebetalingsloven 11 nr. 4 om skattetrekkonto, se ovenfor. Fritak for solidaransvaret for de enkelte avtaler om arbeidsleie gis for leieavtalens eller kontraktens varighet, men maksimalt for ett år. Ved avtaler som varer ut over ett år, må det søkes om forlengelse før fritaksperioden utløper. Generelt fritak Enkelte bedrifter får pga. at deres forretningsdrift er basert på utleie av arbeidskraft (typisk vikarbyråer) innvilget generelt fritak fra skatteoppkreveren for bedriftens oppdragsgiveres solidaransvar. Det vil si at selskapet som leier ut arbeidskraft har sørget for at selskapets kunder (oppdragsgivere) er fritatt for solidaransvaret. De generelle fritakene gis for en tidsbegrenset periode (ett år), og må fornyes innen utløpet av perioden. Ved søknad om generelt fritak bør bekreftelse fra revisor/regnskapsfører eller bank på at oppdragstaker/utleier oppfyller vilkårene etter skattebetalingsloven 11 nr. 4 om skattetrekkonto vedlegges, se ovenfor. Søknad om fritak, ev. henvendelser må skje til skatteoppkreveren i arbeidsgivers kontorkommune. 3.6 Mer informasjon om skattetrekk Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter, del 1 (RF-2001) Lønnsarbeid i heimen enklare og billegare (RF-2021N) Skatt for frivillige og ideelle organisasjoner (RF-2017) Skatteregler ved barnepass for foreldre, dagmammaer og praktikanter (RF-2009) 14

15 4 Arbeidsgiveravgift 2004 Som hovedregel plikter enhver som har noen ansatt i tjeneste å svare arbeidsgiveravgift av lønn og annen godtgjørelse som utbetales til de ansatte og som skal innberettes. Det samme gjelder den som engasjerer noen til å utføre et oppdrag, når oppdraget ikke er et ledd i selvstendig næringsvirksomhet for oppdragstaker. 4.1 Avgiftsgrunnlag Lønn og annen godtgjørelse Etter folketrygdloven 23-2 skal arbeidsgiver betale arbeidsgiveravgift av brutto lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som han plikter å innberette. Det skal som hovedregel ikke betales arbeidsgiveravgift av skattefrie arbeidsinntekter. Arbeidsgiveravgiften fastsettes i prosent av det beløp som innberettes for vedkommende år. Plikten til å betale arbeidsgiveravgift gjelder selv om beløpet er fritatt for innberetningsplikt på grunn av beløpets størrelse, se punkt 1.3 Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift når arbeidet eller oppdraget er utført som ledd i selvstendig næringsvirksomhet. Mer om grensedragningen mellom lønnstaker og næringsdrivende under punkt 8.4. Det skal alltid betales avgift av godtgjørelse til medlemmer i styrer, representantskap, utvalg og lignende. Naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser Det skal betales avgift i den utstrekning naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser skal tas med ved beregningen av forskuddstrekk, se punkt 3.1. Pensjoner mv. Det skal betales arbeidsgiveravgift av arbeidsgivers og det offentliges tilskudd til livrente- og pensjonsordninger (inkludert administrasjonsomkostninger). Det samme gjelder pensjon fra arbeidsgiver når pensjonen har begynt å løpe etter 1. januar Det skal også svares arbeidsgiveravgift av engangsbeløp til avløsning av rett til pensjon i arbeidsforhold som ikke er sikret ved premie og tilskudd. Introduksjonsstønad Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for introduksjonsstønad etter lov av nr. 80 om introduksjonsstønad for nyankomne innvandrere. Unntak for pass av barn Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for privat pass av barn som ikke har fylt 12 år før utgangen av inntektsåret, eller som har særlig behov for omsorg og pleie. Skattedirektoratets brosjyre Skatteregler ved barnepass for foreldre, dagmammaer og praktikanter (RF-2009) gir mer informasjon. Unntak for "private" arbeidsgivere Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid i privat hjem og fritidsbolig når lønnen ikke gir fradragsrett for arbeidsgiveren, og arbeidet ikke er en del av arbeidstakerens næring. Dette gjelder bare når slik lønn fra husholdningen samlet ikke overstiger kr i inntektsåret. Skattedirektoratets brosjyre Lønnsarbeid i heimen - enklare og billegare (RF-2021N) gir mer informasjon. Unntak for visse organisasjoner/institusjoner Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for lønnet arbeid for veldedig eller allmennyttig institusjon eller organisasjon når lønnsutgiftene ikke er knyttet til institusjonens eller organisasjonens næringsvirksomhet. Fritaket gjelder bare dersom institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter er under kr , og bare for lønnsutbetalinger opp til kr per ansatt. Utbetalinger til næringsdrivende inngår ikke i beløpsgrensene. Skattedirektoratets brosjyre Skatt for frivillige og ideelle organisasjoner (RF-2017) gir mer informasjon. Unntak for arbeid i utlandet Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for arbeid i utlandet når arbeidet er utført av utenlandsk arbeidstaker (statsborger) som ikke er medlem av norsk trygdeordning. Det skal heller ikke betales arbeidsgiveravgift av godtgjørelse for religiøst, humanitært eller filantropisk arbeid utført av person utstasjonert i utlandet av misjonsselskap, menighet eller humanitær organisasjon, når oppholdet i utlandet varer i minst to år. Se også kapittel 11 om utland. Unntak for lønn etter dødsfall (etterlønn) Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift av lønn som utbetales for tidsrom etter arbeidstakers død. Det gjelder selv om etterlønnen er skattepliktig fordi den utgjør mer enn 1 ½ ganger grunnbeløpet i folketrygden. Lønn som er opptjent, men ikke forfalt før dødsfall, er heller ikke arbeidsgiveravgiftspliktig. NB! Det skal ikke gjøres fradrag i avgiftsgrunnlaget for pensjonsinnskudd, fagforeningskontingent, underholdsbidrag eller særskilt fradrag for sjøfolk som går til fradrag ved beregning av skattetrekk. 15

16 4.2 Avgiftssatser Differensiert arbeidsgiveravgift Norge har en ordning hvor arbeidsgiver betaler avgift med en sats som er knyttet til arbeidstakerens skattekommune. Landet er delt inn i fem geografisk differensierte soner med ulike avgiftssatser. EFTAs overvåkingsorgan ESA har slått fast at ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er i strid med EØS-avtalens regler om statsstøtte. På denne bakgrunn ble det fra og med 1. januar 2004 gjennomført betydelige endringer. For at arbeidsgivere så langt som mulig skal beholde den fordelen som ligger i ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, er det for de fleste arbeidsgivere innført et såkalt fribeløp. Fribeløpsordningen medfører at foretak som driver virksomhet innen de generelle næringene og har arbeidstakere i sonene 2, 3 og/eller 4 kan beregne arbeidsgiveravgift etter de vanlige differensierte satsene inntil foretaket har oppnådd en fordel tilsvarende fribeløpet. I 2004 vil fribeløpet for differensiert arbeidsgiveravgift være på kr per foretak (juridisk enhet). Foretak som driver virksomhet innen nærmere angitte næringer (se nedenfor) må fortsatt beregne arbeidsgiveravgift etter høyeste sats, uavhengig av hvor den ansatte er bosatt. For disse næringene gjelder det også et fribeløp på kr Det er gitt nye regler for foretak som driver transportvirksomhet. Foretak som driver jordbruk, skogbruk, jakt, fiske, fangst og en rekke andre relaterte næringer beholder ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift. Lavere arbeidsgiveravgift for arbeidstakere over 62 år For arbeidstakere som har fylt 62 år er arbeidsgiveravgiften redusert med 4 prosentpoeng i sone 1-4. Beregningen av arbeidsgiveravgift etter de reduserte satsene skal skje fra og med første hele avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år. Det er utbetalingstidspunktet (kontantprinsippet) som skal legges til grunn for å avgjøre hvilke satser som skal benyttes ved beregningen av arbeidsgiveravgift for de enkelte terminer. Eksempel Arbeidstaker, med skattekommune Oslo, fylte 62 år 10. juli Første hele avgiftstermin etter at arbeidstakeren har fylt 62 år blir da femte termin (september/oktober). Det skal beregnes arbeidsgiveravgift etter en sats på 14,1 % av avgiftspliktige ytelser som utbetales frem til og med august, og etter en sats på 10,1 % av avgiftspliktige ytelser som utbetales fra og med september. Reduserte satser for alle ytelser? Den reduserte arbeidsgiveravgiften omfatter lønn og annen godtgjørelse for arbeid og oppdrag i og utenfor tjenesteforhold som arbeidsgiver plikter å innberette. Styrehonorar skal behandles som lønnsinntekt, jf. folketrygdloven 23-2 andre ledd, og omfattes av de reduserte satsene. For følgende ytelser, som det skal svares arbeidsgiveravgift av etter folketrygdloven 23-2 fjerde ledd, skal avgiften ikke beregnes etter reduserte satser: Arbeidsgivers tilskudd til livrente- og pensjonsordninger. Utbetaling av pensjon. Engangsbeløp til avløsning av rett til pensjon fra arbeidsgiver som ikke er sikret ved premie og tilskudd. For disse ytelsene må det beregnes arbeidsgiveravgift etter ordinære satser selv om arbeidstaker er over 62 år. Generelle næringer - hovedregelen De generelle næringene omfatter alle foretak som ikke kommer inn under de spesielle næringene, se nedenfor. De fleste foretak omfattes av reglene som gjelder for de generelle næringene. Foretak i de generelle næringene skal ved beregningen av arbeidsgiveravgiften benytte geografisk differensierte satser (heretter benevnt "vanlige satser") inntil differansen mellom avgift beregnet etter høyeste sats (14,1 % eller 10,1 %) og avgift beregnet etter vanlige satser (i sone 2-4) overstiger et fribeløp på kr Fribeløpet på kr per år gjelder for hele foretaket (juridisk enhet). Når fribeløpet er brukt opp må foretaket gå over til å benytte et nytt sett med geografisk differensierte satser, de såkalte overgangssatsene". De fleste foretak vil ikke bruke opp fribeløpet, og kan derfor fortsatt beregne avgiften etter differensierte satser gjennom hele året. Innenfor et fribeløp på kr vil foretak som kun har ansatte i sone 2 betale differensiert avgiftssats for lønnsutgifter på inntil om lag kr 7,7 mill. Foretak som kun har ansatte i sone 3 vil betale differensiert avgiftssats for lønnsutgifter på inntil om lag kr 3,5 mill. Tilsvarende vil foretak som kun har ansatte i sone 4 betale 16

17 differensiert avgiftssats for lønnsutgifter på inntil kr 3 mill. Avgiftssatser for 2004 Avgiftssoner og satser fastsettes hvert år av Stortinget. Landet er i dag inndelt i fem geografisk differensierte soner (1-5). Avgiftssatsen er knyttet til arbeidstakerens skattekommune og er oppgitt på skattekortet Under 62 år Vanlig sats Over 62 år Vanlig sats Overgangssats Overgangssats Sone 1 14,1 % 14,1 % 10,1 % 10,1 % Sone 2 10,6 % 14,1 % 6,6 % 10,1 % Sone 3 6,4 % 8,3 % 2,4 % 4,3 % Sone 4 5,1 % 7,3 % 1,1 % 3,3 % Sone 5 0 % 0 % 0 % 0 % For å vite når en skal begynne å benytte overgangssatsene må en finne eksakt avgiftsgrunnlag der fribeløpet er brukt opp. En metode for å finne frem til dette avgiftsgrunnlaget er gjennomgått i veiledning til terminoppgaven for arbeidsgiveravgift og forskuddstrekk. Denne kan lastes ned fra Næringer som må betale arbeidsgiveravgift etter høyeste sats ("EØS-næringer") Foretak som driver virksomhet innen nærmere angitte næringer må fortsatt beregne arbeidsgiveravgift etter høyeste sats av lønn og godtgjørelse, uavhengig av hvor den ansatte er bosatt. Her gjelder også et fribeløp på kr Foretak som driver virksomhet innenfor de næringene som er listet opp nedenfor, kan benytte de vanlige satsene (se nedenfor), inntil differansen mellom avgiften beregnet etter disse satsene (i sone 2-5) og avgiften beregnet etter høyeste sats (14,1 % eller 10,1 %) overstiger kr per år. Fribeløpet gjelder for hele foretaket samlet (juridisk enhet). Når fribeløpet er brukt opp må foretaket benytte satsen på 14,1 % eller 10,1 % på resten av avgiftsgrunnlaget uansett hvilken sone arbeidstakerne tilhører. (Særreglene gjelder ikke for foretak som hører hjemme på Svalbard). Under 62 år Over 62 år 2004 Vanlig Høy Vanlig Høy sats sats sats sats Sone 1 14,1 % 14,1 % 10,1 % 10,1 % Sone 2 10,6 % 14,1 % 6,6 % 10,1 % Sone 3 6,4 % 14,1 % 2,4 % 10,1 % Sone 4 5,1 % 14,1 % 1,1 % 10,1 % Sone 5 0 % 14,1 % 0 % 10,1 % Dette gjelder foretak som: 1. produserer elektrisitet skapt ved vannkraft, 2. utvinner råolje eller naturgass, 3. yter en eller flere av følgende tjenester tilknyttet utvinning av olje eller gass: - prøve- eller produksjonsboring på kontrakt, - servicevirksomhet i forbindelse med olje- og gassutvinning, - bore- eller brønnservice på kontrakt. Denne bestemmelsen omfatter ikke tjenesteyting tilknyttet letevirksomhet, eller drift og bruk av innretninger i den utstrekning de brukes til letevirksomhet. 4. bryter metallholdig malm, med unntak av jernmalm og jernmalm med innhold av mangan, 5. utvinner industrimineralene nefelinsyenitt eller olivin, 6. bygger eller reparerer selvdrevet, sjøgående kommersielt fartøy. Med slikt fartøy forstås følgende: - fartøy på minst 100 BRT for transport av passasjerer eller gods, - fartøy på minst 100 BRT til særlige formål, - slepebåt på minst 365 kw, - fiskefartøy på minst 100 BRT bestemt for eksport til land utenfor EØS-området, - flytende og flyttbart uferdig skrog av ovennevnte fartøy. Denne bestemmelsen omfatter også foretak som foretar vesentlig ombygging av fartøy som nevnt ovenfor, dersom fartøyet er over 1000 BRT. 7. nevnt i finansieringsvirksomhetsloven 1-4 eller verdipapirhandelloven 7-1, jf. 1-2 første ledd, dersom foretaket har filial, driver grenseoverskridende virksomhet, eller har etablert datterforetak som driver tilsvarende virksomhet, i andre stater innen EØS-området. 8. produserer stål omfattet av den tidligere EKSFtraktaten, 9. produserer telekommunikasjonstjenester. OBS! Bestemmelsen i nr. 6 kommer ikke til anvendelse på verft som utelukkende driver reparasjon av fartøy og - reparasjonene gjøres på verft hjemmehørende i Nordland, Troms eller Finnmark eller - reparasjonene gjøres på fartøy som utelukkende drives på norsk sjøterritorium. Slike foretak skal beregne arbeidsgiveravgiften på tilsvarende måte som de generelle næringene. Unntak: Lokale enheter (avdelingskontorer) av foretak som nevnt i nr. 7 kan beregne avgiften etter overgangssatsene (sone 3: 8,3 % eller 4,3 %, sone 4: 7,3 % eller 3,3 % og sone 5: 0 %) dersom 17

18 avdelingskontoret i foregående avgiftsår hadde 50 årsverk eller mindre og kun yter lokale tjenester. Det er et vilkår for å anvende de reduserte satsene at det er klar regnskapsmessig atskillelse mellom den lokale enheten og foretakets øvrige virksomhet. Blandet virksomhet For foretak som har en klar regnskapsmessig atskillelse mellom virksomhet som kommer inn under opplistingen ovenfor og annen type virksomhet, kan arbeidsgiveravgiften beregnes etter overgangssatsene for den delen av foretakets virksomhet som faller utenfor særreglene. I kravet om regnskapsmessig atskillelse ligger at det skal være mulig å kontrollere hvor stor del av foretakets lønnskostnader mv. som knytter seg til de ulike typer virksomhet. Er ikke kravet om klar regnskapsmessig atskillelse oppfylt skal avgiften beregnes etter høy sats for hele foretaket. Godstransport på vei med over 50 årsverk Foretak som utfører godstransport på vei, og som i 2003 hadde mer enn 50 årsverk, skal beregne avgift etter høy sats,uansett hvilken sone de ansatte er bosatt i: 2004 Under 62 år Over 62 år Sone ,1 % 10,1 % NB! Ikke fribeløp for foretak i denne næringen. Foretak som ikke selv utfører den fysiske transporten, men som inngår kontrakter om transportoppdrag som senere utføres av selvstendige transportører på oppdrag av foretaket, er ikke omfattet. Dette gjelder også virksomhet som er opprettet av selvstendige transportører for å kunne drive en mer effektiv markedsføring av sine transporttjenester. Slik virksomhet går under næringskode , drift av gods- og transportsentraler. Som godstransport på vei anses ikke de tilknyttede tjenestene lasting, lossing, lagring og andre tjenester tilknyttet landtransport, med næringskodekode 63.1 og Slik virksomhet går inn under reglene om de generelle næringene. Ettersom bestemmelsen kun gjelder godstransport på vei, faller godstransport med skip, jernbane og fly utenfor. Slik transport kan imidlertid komme inn under bestemmelsen om øvrige transportforetak i Stortingsvedtaket 1 bokstav h annet ledd. Videre avgrenses det mot post- og distribusjonsvirksomhet og budtjenester med næringskode Heller ikke transport av avfall omfattes. Dette regnes som renovasjonsvirksomhet med næringskode Vilkåret om mer enn 50 årsverk Det er det totale antall årsverk i foregående år som er avgjørende, slik at for eksempel to ansatte som arbeider 50 pst. av full stilling utgjør ett årsverk. Overtid må hensyntas ved beregningen av antall årsverk. Det er foretaket som helhet som er beregningsenheten for de 50 årsverkene. For foretak som har blandet virksomhet, er beregningsenheten den delen av virksomheten som er klart regnskapsmessig atskilt. Blandet virksomhet For foretak som har en klar regnskapsmessig atskillelse mellom godstransport på vei med over 50 årsverk og annen type virksomhet, kan arbeidsgiveravgiften beregnes etter overgangssatsene for den delen av foretakets virksomhet som ikke er omfattet av godstransport på vei. I kravet om regnskapsmessig atskillelse ligger at det skal være mulig å kontrollere hvor stor del av foretakets lønnskostnader mv. som knytter seg til de ulike typer virksomhet. Er ikke kravet om regnskapsmessig atskillelse oppfylt skal avgiften beregnes etter høy sats for hele foretaket. Øvrige transportforetak For øvrige transportforetak, dvs. transportforetak som ikke kommer inn under "Godstransport på vei med over 50 årsverk", skal avgiften beregnes etter overgangssatsene Under 62 år Over 62 år Sone 1 14,1 % 10,1 % Sone 2 14,1 % 10,1 % Sone 3 8,3 % 4,3 % Sone 4 7,3 % 3,3 % Sone 5 0,0 % 0,0 % NB! For disse foretakene gjelder ikke noe fribeløp. Med transport i Stortingsvedtaket 1 bokstav h menes virksomhet omfattet av følgende næringskoder: 60 Landtransport og rørtransport, med unntak av 60.3 Rørtransport 61 Sjøtransport 62 Lufttransport, med unntak av 62.3 Romfart. Kode 60 landtransport omfatter blant annet: - Jernbanetransport - Transport med rutebil, herunder skolebarnkjøring - Transport med turbil, sightseeingturer med buss, samt ikke-motorisert persontransport - Transport med sporvei og forstadsbane - Drosjebiltransport, herunder utleie av personbiler med fører - Transport med taubaner og kabelbaner, omfatter også skiheiser som ikke er del av et alpinanlegg 18

19 - Godstransport på vei, herunder utleie av lastebiler med fører. Omfatter også melketransport Landtransport omfatter ikke: - Ambulansetransport - Drift av taxisentraler - Bilutleie (uten fører) - Formidling av transportoppdrag - Drift av gods- og transportterminaler - Utleie av lastebiler uten fører - Utleie av containere - Renovasjonskjøring - Post- og distribusjonsvirksomhet - Budtjenester - Skiheiser som er del av et alpinanlegg Kode 61 sjøtransport omfatter blant annet: - Utenrikssjøfart - Innenriks sjøtransport, omfatter utleie av skip og båter med personell. - Innenlandske kystruter, omfatter transport av kjøretøy på ferjeruter tilknyttet offentlig veisamband, og transport av passasjerer og gods. - Slepebåter og forsyningsskip - Taxibåtvirksomhet - Sightseeing- /charterbåtvirksomhet og skyssbåter. Omfatter også hvalsafari - Transport på elver og innsjøer Sjøtransport omfatter ikke: - Utleie av skip og båter uten personell - Slepebåtvirksomhet i havner Kode 62 lufttransport omfatter blant annet: - Ruteflygning - Regulær chartertrafikk - Sightseeingturer med luftfartøy Lufttransport omfatter ikke: - Gjødsling av skogarealer fra luftfartøy Foretak med egentransport Foretak som transporterer eget gods som ledd i sin næringsvirksomhet, kan ikke regnes som et eget transportforetak. Transporten er i denne sammenhengen en ren hjelpetjeneste for hovedvirksomheten. Et eksempel kan være den transporten som et sirkus har for å flytte forestillingen fra et sted til et annet. Transport av gods, som er eiet eller disponeres av et mor-, datter- eller søsterselskap, anses ikke som egentransport i denne forbindelse. Landbruk, fiske etc. Deler av næringsvirksomheten innenfor landbruk, fiske etc. faller utenfor EØS-avtalen, jf. avtalens art. 8. Slike foretak kan beholde ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift, og følger således disse satsene: 2004 Under 62 år Over 62 år Sone 1 14,1 % 10,1 % Sone 2 10,6 % 6,6 % Sone 3 6,4 % 2,4 % Sone 4 5,1 % 1,1 % Sone 5 0 % 0 % Hvilke næringer dette gjelder er angitt med enkelte bestemte næringskoder i Stortingsvedtaket 1 bokstav j: 01.1 Dyrking av jordbruks- og hagebruksvekster 01.2 Husdyrhold 01.3 Kombinert husdyrhold og planteproduksjon 01.4 Tjenester tilknyttet jordbruk og husdyrhold, unntatt veterinærtjenester og beplantning og vedlikehold av hager og parkanlegg Jakt, viltstell og tjenester tilknyttet jakt og viltstell Skogbruk Tjenester tilknyttet skogbruk, med unntak av tømmermåling Fiske og fangst Fiskeoppdrett og klekkerier 15.1 Produksjon, bearbeiding og konservering av kjøtt og kjøttvarer 15.2 Bearbeiding og konservering av fisk og fiskevarer 15.3 Bearbeiding og konservering av frukt og grønnsaker 15.4 Produksjon av vegetabilske og animalske oljer og fettstoffer 15.5 Produksjon av meierivarer og iskrem 15.6 Produksjon av kornvarer, stivelse og stivelseprodukter 15.7 Produksjon av fór 51.2 Engroshandel med jordbruksråvarer og levende dyr Engroshandel med frukt og grønnsaker Engroshandel med kjøtt og kjøttvarer Engroshandel med meierivarer, egg, matolje og -fett Engroshandel med fisk og skalldyr Innenriks sjøtransport, men bare for så vidt gjelder drift av brønnbåter Lagring, men bare for så vidt gjelder drift av kornsiloer, hvor virksomheten er begrenset til å omfatte produkter som ikke faller inn under EØS-avtalen, jf. avtalens artikkel 8. I de tilfeller hvor virksomheten også omfatter aktiviteter eller produkter som ikke er nevnt i 1 bokstav j er utgangspunktet at bestemmelsen ikke kommer til anvendelse. 19

20 Dersom bivirksomheten er av ubetydelig omfang, kan foretaket likevel beregne arbeidsgiveravgift etter laveste sats, jf. Stortingsvedtaket 1 bokstav j tredje ledd. Hva som menes med ubetydelig omfang er nærmere bestemt i forskrift : Med virksomhet av ubetydelig omfang i Stortingsvedtaket 1 bokstav j tredje ledd menes virksomhet hvor omsetningen knyttet til aktiviteter eller produkter som faller utenfor første ledd ikke utgjør mer enn 5 pst. av foretakets totale omsetning i foregående år. Statsforvaltningen og helseforetak Statsforvaltningen og foretak som omfattes av helseforetaksloven skal beregne arbeidsgiveravgiften etter følgende satser: 2004 Under 62 år Over 62 år Sone ,1 % 10,1 % Sone 5 0,0 % 0,0 % Hvilke deler av statsforvaltningen som er omfattet av denne bestemmelsen følger av forskrift nr om forenklet oppgjør for arbeidsgiveravgift fra statens forvaltningsvirksomhet 1. Hva som skal regnes som helseforetak er nærmere angitt i lov om helseforetak m.m. av nr. 93 2: Denne loven gjelder for regionale helseforetak og helseforetak. Regionalt helseforetak er virksomhet som eies av staten alene og som er opprettet i medhold av 8. Regionalt helseforetak legger til rette for spesialisthelsetjenester, forskning, undervisning og andre tjenester som står i naturlig sammenheng med dette. Helseforetak er virksomhet som eies av regionalt helseforetak alene og som er opprettet i medhold av 9. Helseforetak yter spesialisthelsetjenester, forskning, undervisning og andre tjenester som står i naturlig sammenheng med dette. 4.3 Ekstra arbeidsgiveravgift over 16 G Når arbeidstaker fra samme arbeidsgiver mottar avgiftspliktige ytelser som overstiger 16 ganger folketrygdens gjennomsnittlige grunnbeløp (G), skal det beregnes ekstra arbeidsgiveravgift med 12,5 %. Gjennomsnittlig grunnbeløp for året 2004 er kr , og 16 G utgjør kr Satsen for ekstra arbeidsgiveravgift er lik i alle avgiftssoner. Se forskrift nr til utfylling av folketrygdloven 23-2 nest siste ledd annet punktum om fastsettelse, beregning og oppgjør av ekstra arbeidsgiveravgift av ytelser over bestemte grenser. Det skal ikke beregnes ekstra arbeidsgiveravgift av arbeidsgivers andel av premiebetaling og tilskudd til kollektiv tjenestepensjonsordning, som er offentlig eller som går inn under skatteloven Ordninger som går inn under skatteloven 6-46: Foretakspensjon og innskuddspensjon. Offentlige ordninger: Statens pensjonskasse, AFP og andre offentlige tjenestepensjonsordninger. Det skal heller ikke beregnes ekstra arbeidsgiveravgift av engangsbeløp til avløsning av rett til pensjon i arbeidsforhold som ikke er sikret ved premie og tilskudd og engangspremie eller tilskudd som innbetales til sikring av rett til slik pensjon. Ekstra arbeidsgiveravgift på fordel ved opsjon i arbeidsforhold skal ved avgiftsberegningen for innløsnings- eller salgsåret beregnes til det beløpet som avgiften ville ha utgjort dersom opsjonsfordelen var blitt tidfestet med et likt beløp i hvert av inntektsårene fra og med ervervsåret til og med innløsnings- /salgsåret. Dette gjelder bare når arbeidsgiver har fordel av det. Terminoppgave, årsoppgave og betaling Ekstra arbeidsgiveravgift skal beregnes og innbetales samtidig med 6. termin, som forfaller til betaling 15. januar i det påfølgende år. Beregningen av ekstra arbeidsgiveravgift skal fremgå særskilt på terminoppgaven. Arbeidsgiver skal på årsoppgaven for arbeidsgiveravgift oppgi summen av ytelser som overstiger 16 G. Flere arbeidsgivere - samme arbeidsgiver? Avgiftspliktige ytelser fra flere arbeidsgivere til en arbeidstaker i løpet av inntektsåret skal anses å komme fra samme arbeidsgiver ved beregningen av ekstra arbeidsgiveravgift når ytelsene kommer fra: 1. Selskaper som inngår i et konsern etter aksjeloven 1-3, allmennaksjeloven 1-3 og selskapsloven Selskaper som eier så mange aksjer eller andeler i hverandre at de representerer flertallet av stemmene i det andre selskapet. 3. Enmannsforetak og selskaper hvor eieren av enmannsforetaket eier så mange aksjer eller andeler at vedkommende representerer flertallet av stemmene. 4. Selskaper hvor samme person eier så mange aksjer eller andeler at vedkommende representerer flertallet av stemmene i selskapene. 20

Frivillige og ideelle organisasjoner

Frivillige og ideelle organisasjoner Frivillige og ideelle organisasjoner Ansvar som arbeidsgiver Buskerud Musikkråd 17.11.2012 Skatteoppkreverens oppgaver Innkreving av skatter og avgifter, kommunale avgifter. Særnamsmann utleggsforretning.

Detaljer

Registreringsplikt Rapportering og betaling Lønnsoppgaveplikt Skattetrekk Arbeidsgiveravgift

Registreringsplikt Rapportering og betaling Lønnsoppgaveplikt Skattetrekk Arbeidsgiveravgift ARBEIDSGIVERE Arbeidsgivere med kontorkommune Kristiansund skal sende inn terminoppgave for forskuddstrekk og beregningsoppgave for arbeidsgiveravgift samt betaling av dette til skatteoppkreveren i Kristiansund.

Detaljer

Lønns-ABC 2006. Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for 2006. 9. utgave

Lønns-ABC 2006. Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for 2006. 9. utgave Lønns-ABC 2006 Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for 2006 9. utgave Formålet med dette heftet er å gi arbeidsgivere et praktisk hjelpemiddel ved utfylling av lønns- og trekkoppgavene

Detaljer

Lønns-ABC 2008. Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for 2008. 11. utgave

Lønns-ABC 2008. Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for 2008. 11. utgave Lønns-ABC 2008 Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for 2008 11. utgave Formålet med dette heftet er å gi deg som er arbeidsgiver et praktisk hjelpemiddel ved utfylling av lønns- og trekkoppgavene

Detaljer

Lønns-ABC 2007. Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for 2007. 10. utgave

Lønns-ABC 2007. Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for 2007. 10. utgave Lønns-ABC 2007 Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for 2007 10. utgave Formålet med dette heftet er å gi arbeidsgivere et praktisk hjelpemiddel ved utfylling av lønns- og trekkoppgavene

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 2/04, 31. januar 2004 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Oslo kommune Kemnerkontoret. Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma. Det handler om skatten din...

Oslo kommune Kemnerkontoret. Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma. Det handler om skatten din... Oslo kommune Kemnerkontoret Nyttig informasjon til deg som benytter deg av eller som er praktikant/dagmamma Det handler om skatten din... Slik leser du brosjyren Brosjyren gjelder for pass av barn under

Detaljer

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen.

Det gis ikke noen fradrag i lønn, pensjon mv. som skattlegges etter lønnstrekkordningen. Skattedirektoratet meldinger SKD 5/03, 31. januar 2003 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen i

Detaljer

Lønns-ABC 2011. Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for 2011. 14. utgave

Lønns-ABC 2011. Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for 2011. 14. utgave Lønns-ABC 2011 Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for 2011 14. utgave Formålet med dette heftet er å gi deg som er arbeidsgiver et praktisk hjelpemiddel ved utfylling av lønns- og trekkoppgavene

Detaljer

Lønns-ABC 2009. Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for 2009. 12. utgave

Lønns-ABC 2009. Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for 2009. 12. utgave Lønns-ABC 2009 Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for 2009 12. utgave Formålet med dette heftet er å gi deg som er arbeidsgiver et praktisk hjelpemiddel ved utfylling av lønns- og trekkoppgavene

Detaljer

Lønns-ABC 2009. Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for 2009. 12. utgave

Lønns-ABC 2009. Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for 2009. 12. utgave Lønns-ABC 2009 Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for 2009 12. utgave Formålet med dette heftet er å gi deg som er arbeidsgiver et praktisk hjelpemiddel ved utfylling av lønns- og trekkoppgavene

Detaljer

Lønns-ABC 2013. Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for 2013. 16. utgave

Lønns-ABC 2013. Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for 2013. 16. utgave Lønns-ABC 2013 Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for 2013 16. utgave Formålet med dette heftet er å gi deg som er arbeidsgiver et praktisk hjelpemiddel ved utfylling av lønns- og trekkoppgavene

Detaljer

Lønns-ABC 2014. Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for 2014. 17. utgave

Lønns-ABC 2014. Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for 2014. 17. utgave Lønns-ABC 2014 Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for 2014 17. utgave Formålet med dette heftet er å gi deg som er arbeidsgiver et praktisk hjelpemiddel ved utfylling av lønns- og trekkoppgavene

Detaljer

Lønns-ABC 2013. Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for 2013. 16. utgave

Lønns-ABC 2013. Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for 2013. 16. utgave Lønns-ABC 2013 Veiledning ved utfylling av lønns- og trekkoppgaver for 2013 16. utgave Formålet med dette heftet er å gi deg som er arbeidsgiver et praktisk hjelpemiddel ved utfylling av lønns- og trekkoppgavene

Detaljer

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007

meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Skattedirektoratet meldinger SKD 3/07, 22. februar 2007 Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan Mayen

Detaljer

Tåler din organisasjon bokettersyn?

Tåler din organisasjon bokettersyn? Skatt og arbeidsgiveravgift For frivillige og ideelle organisasjoner Tåler din organisasjon bokettersyn? Kemneren i Bergen Dagens tema Skattebetalingsordningen i Norge Idrettslaget som arbeidsgiver Lønnsutbetalinger

Detaljer

FOR 2002-12-03 nr 1352: Forskrift om påleggstrekk.

FOR 2002-12-03 nr 1352: Forskrift om påleggstrekk. Side 1 av 5 FOR 2002-12-03 nr 1352: Forskrift om påleggstrekk. DATO: DEPARTEMENT: FOR-2002-12-03-1352 FIN (Finansdepartementet) AVD/DIR: Skattelovavd. PUBLISERT: 12002 hefte 17 IKRAFTTREDELSE: 2003-01-01

Detaljer

Gamle LTO-Koder nye beskrivelser Kodespeil for å registrere a-melding direkte i Altinn

Gamle LTO-Koder nye beskrivelser Kodespeil for å registrere a-melding direkte i Altinn Gamle LTO-Koder nye beskrivelser Kodespeil for å registrere a-melding direkte i Altinn Du kan søke i dokumentet ved å trykke CTRL+F. Søkefeltet vises øverst i dokumentet. Innhold 110-A Fri kost og losji...

Detaljer

meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt

meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt meldinger SKD 4/16, 8. mars 2016 Rettsavdelingen, personskatt Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan

Detaljer

Tidligere LTO-koder a-ordningens beskrivelser. Kodespeil for å registrere a-melding direkte i Altinn

Tidligere LTO-koder a-ordningens beskrivelser. Kodespeil for å registrere a-melding direkte i Altinn Tidligere LTO-koder a-ordningens beskrivelser Kodespeil for å registrere a-melding direkte i Altinn 1 Innhold 110-A Fri kost og losji... 4 111-A Lønn, honorarer mv.... 4 112-A Trekkpliktige naturalytelser...

Detaljer

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. Miniguide for. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) MARS 2010 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

Skatt til Svalbard trekkes med 8,0 pst. av lønn, pensjon mv. inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, og med 22,0 pst. av overskytende beløp.

Skatt til Svalbard trekkes med 8,0 pst. av lønn, pensjon mv. inntil 12 ganger folketrygdens grunnbeløp, og med 22,0 pst. av overskytende beløp. meldinger SKD 3/14 11. mars 2014 Rettsavdelingen, personskatt Om skatt og skattetrekk ved utbetaling av lønn mv. for arbeid, pensjon og visse trygdeytelser på Svalbard, samt lønn mv. for arbeid på Jan

Detaljer

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Miniguide for. Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere. ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) Januar 2011 Utenlandske næringsdrivende Norsk

Detaljer

Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk sokkel

Miniguide for Utenlandske næringsdrivende og arbeidstakere ved oppdrag i Norge eller på norsk sokkel November 2008 - Opplag: 10.000 - Trykk: Aske Trykk AS (www.aske.no) RF-2025 B. Kontaktinformasjon Brønnøysundregistrene for spørsmål om organisasjonsnummer Postadresse: NO-8910 BRØNNØYSUND, NORGE Telefon:

Detaljer

* Virksomhetens org.nr. * Navn på kontaktperson

* Virksomhetens org.nr. * Navn på kontaktperson Rapportering av lønn og arbeidsforhold for opptil 2 ansatte Det du trenger for å fylle ut A-meldingen Juridisk og virksomhetens organisasjonsnummer, kan søkes opp i enhetsregisteret: www.brreg.no Arbeidskontrakten

Detaljer

Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU)

Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) Myndighetenes rolle og erfaringer med utenlandsk arbeidskraft 20. oktober 2009 Lise Abelsnes Statistikk Registrerte utenlandske virksomheter med oppdrag i

Detaljer

Overgangsveiledning Dagens LTO-koder a-ordningens beskrivelser

Overgangsveiledning Dagens LTO-koder a-ordningens beskrivelser Overgangsveiledning Dagens LTO-koder a-ordningens beskrivelser Se "Veiledning for a-ordningen" for fullstendig beskrivelse om innrapportering etter a-ordningen 1 Innhold 1 Kodespeil dagens lønns- og trekk-koder

Detaljer

Adresse. Postnummer. Telefon. E-post. (mm-åååå)

Adresse. Postnummer. Telefon. E-post. (mm-åååå) Rapportering av lønn og arbeidsforhold for opptil 2 arbeidstakere Det du trenger for å fylle ut a-meldingen Arbeidsgivers norske organisasjonsnumre, både juridisk og virksomhetnummer. Du finner organisasjonsnumrene

Detaljer

MINIGUIDE. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

MINIGUIDE. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner MINIGUIDE Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Idrettslag og ideelle organisasjoner går ofte under benevnelsen «ikke skatte pliktig». Betingelsen er at organisasjonen «ikke har erverv til formål».

Detaljer

Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel

Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Skatteetaten Miniguide for Utenlandske næringsdrivende, arbeidstakere og deres oppdragsgivere ved oppdrag i Norge eller på norsk kontinentalsokkel Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) 1 Utenlandske

Detaljer

Du kan søke i dokumentet ved å trykke på Ctrl+F. Søkefeltet blir synlig øverst i dokumentet.

Du kan søke i dokumentet ved å trykke på Ctrl+F. Søkefeltet blir synlig øverst i dokumentet. Overgangsveiledning Gamle LTO-koder nye beskrivelser Se "Veiledning for a-ordningen" for fullstendig beskrivelse om innrapportering etter a-ordningen Du kan søke i dokumentet ved å trykke på Ctrl+F. Søkefeltet

Detaljer

Innhold. Dagens koder a-ordningen. Sist oppdatert 12.12.13

Innhold. Dagens koder a-ordningen. Sist oppdatert 12.12.13 Innhold 1 Kodespeil dagens lønns- og trekk-koder mot a-ordningens beskrivelse av ytelser... 5 2 Kode 110-A Fri kost og losji... 5 3 Kode 111-A Lønn, honorarer mv.... 6 4 Kode 112-A Trekkpliktige naturalytelser...

Detaljer

Sist oppdatert 5. desember 2014

Sist oppdatert 5. desember 2014 Særskilt kodeoversikt for lønns-og trekkoppgaver 2014 til bruk for Skatteoppkrever utland og Sentralskattekontoret for utenlandssaker Utdrag av 16. utgave gjelder fra og med inntektsåret 2014 (lønns- og

Detaljer

INFORMASJON OM REGELVERKET VEDRØRENDE ANSVAR FOR RAPPORTERING AV LØNN

INFORMASJON OM REGELVERKET VEDRØRENDE ANSVAR FOR RAPPORTERING AV LØNN INFORMASJON OM REGELVERKET VEDRØRENDE ANSVAR FOR RAPPORTERING AV LØNN 2 BDO AS INFORMASJON OM REGELVERKET VEDRØRENDE ANSVAR FOR RAPPORTERING AV LØNN Innledning Denne publikasjonen er utarbeidet med det

Detaljer

Sist oppdatert 3. desember 2012

Sist oppdatert 3. desember 2012 Særskilt kodeoversikt for lønns-og trekkoppgaver 2012 til bruk for Skatteoppkrever utland og Sentralskattekontoret for utenlandssaker Utdrag av 14. utgave gjelder fra og med inntektsåret 2012 (lønns- og

Detaljer

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner M I N I G U I D E Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Idrettslag og ideelle organisasjoner går ofte under benevnelsen «ikke skattepliktig». Betingelsen er at organisasjonen «ikke har erverv

Detaljer

Sist oppdatert 25. oktober 2013

Sist oppdatert 25. oktober 2013 Kodeoversikt for lønns-og trekkoppgaver 2013 15. utgave (nettversjon) gjelder fra og med inntektsåret 2013 (lønns- og trekkoppgaver som leveres i januar 2014) og inntil ny oversikt er fastsatt Sist oppdatert

Detaljer

Om skatt, skattekort og selvangivelse

Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

Sist oppdatert: 23. juli 2014

Sist oppdatert: 23. juli 2014 Kodeoversikt for lønns-og trekkoppgaver 2014 16. utgave (nettversjon) gjelder fra og med inntektsåret 2014 (lønns- og trekkoppgaver som leveres i januar 2015) og inntil ny oversikt er fastsatt Sist oppdatert:

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere Om skatt, skattekort og selvangivelse skatteetaten.no Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som

Detaljer

Sist oppdatert 30. juni 2009

Sist oppdatert 30. juni 2009 Kodeoversikt for lønns-og trekkoppgaver 2009 11. utgave (nettversjon) gjelder fra og med inntektsåret 2009 (lønns- og trekkoppgaver som leveres i januar 2010) og inntil ny oversikt er fastsatt Sist oppdatert

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som du trenger når

Detaljer

Sist oppdatert 17. juni 2010

Sist oppdatert 17. juni 2010 Kodeoversikt for lønns-og trekkoppgaver 2010 12. utgave (nettversjon) gjelder fra og med inntektsåret 2010 (lønns- og trekkoppgaver som leveres i januar 2011) og inntil ny oversikt er fastsatt Sist oppdatert

Detaljer

1 INNLEDNING... 4 2 UTSKRIFT AV LØNNS- OG TREKKOPPGAVER... 8 3 NYTT I 2006... 14

1 INNLEDNING... 4 2 UTSKRIFT AV LØNNS- OG TREKKOPPGAVER... 8 3 NYTT I 2006... 14 INNHOLD INNHOLD Lønns- og trekkoppgaver i Mamut Business Software 1 INNLEDNING... 4 1.1 Nyttig å vite før utskrift av lønns- og trekkoppgaver... 4 1.1.1 Ny utgave av lønns- og trekkoppgave og Årsoppgave...

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som du trenger når

Detaljer

Sist oppdatert 27. juni 2012

Sist oppdatert 27. juni 2012 Kodeoversikt for lønns-og trekkoppgaver 2012 14. utgave (nettversjon) gjelder fra og med inntektsåret 2012 (lønns- og trekkoppgaver som leveres i januar 2013) og inntil ny oversikt er fastsatt Sist oppdatert

Detaljer

Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter3

Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter3 Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter3 Del 3: Lønns- og trekkoppgaver Innhold Forord Side 4 Avtrykk av oppgaveblanketten 5 1. Generelt om oppgaveplikten mv. 6 1.1 Hvem skal sende inn lønnsoppgaver 6 1.2

Detaljer

Elektroniske kommunikasjonstjenester. Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014

Elektroniske kommunikasjonstjenester. Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014 Elektroniske kommunikasjonstjenester Nye regler for elektroniske kommunikasjonstjenester fra 2014 12.11.2014 Hva er elektroniske kommunikasjonstjenester EKOM er tjenester som omfatter tilgang til offentlig

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Om skatt, skattekort og selvangivelse 2 Denne brosjyren er ment for deg som arbeider i Norge for norsk arbeidsgiver. Her finner du opplysninger som du trenger

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Selvangivelsen 2014 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

Kodespeil med a meldingsnummer i Visma Lønn

Kodespeil med a meldingsnummer i Visma Lønn Kodespeil med a meldingsnummer i Visma Lønn Tidligere lønns og trekkode Innrapportering i a meldingen og Visma Lønn Lto Navn Type fordel Lønnsbeskrivelse Trekkplikt Grunnlag aga A meldingsnummer 110A Fri

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Selvangivelsen 2010 2 I denne brosjyren finner du en svært forenklet omtale av de postene i selvangivelsen som er mest aktuelle for utenlandske arbeidstakere

Detaljer

Presentasjon Daldata 16. mai 2013 GJENNOMGANG AV A-ORDNINGEN

Presentasjon Daldata 16. mai 2013 GJENNOMGANG AV A-ORDNINGEN Presentasjon Daldata 16. mai 2013 GJENNOMGANG AV A-ORDNINGEN Hvem er vi Marthe Hauglin Rådgiver Spesifikasjon og utvikling i EDAG Prosjektet marthe.hauglin@skatteetaten.no Tlf.: 945 363 40 Karine Rikheim

Detaljer

Veiledning for forenklet a-melding for veldedig eller allmennyttig organisasjon (A05)

Veiledning for forenklet a-melding for veldedig eller allmennyttig organisasjon (A05) Veiledning for forenklet a-melding for veldedig eller allmennyttig organisasjon (A05) Du kan søke på ord, fraser eller deler av ord ved å trykke Ctrl+F (Ctrl-tasten og F-tasten nede samtidig). Skriv inn

Detaljer

LOV 2012-06-22 nr 43: Lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelsesog inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven)

LOV 2012-06-22 nr 43: Lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelsesog inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven) LOV 2012-06-22 nr 43: Lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelsesog inntektsforhold m.m. (a-opplysningsloven) DATO: LOV-2012-06-22-43 DEPARTEMENT: FIN (Finansdepartementet) PUBLISERT: I 2012 hefte

Detaljer

Veiviser arbeidsgang årsskiftet. Følg denne arbeidsgangen så kommer du enkelt og greit i mål.

Veiviser arbeidsgang årsskiftet. Følg denne arbeidsgangen så kommer du enkelt og greit i mål. 07.12.2012 Veiviser arbeidsgang årsskiftet Følg denne arbeidsgangen så kommer du enkelt og greit i mål. Premietipset. Tips oss, få premie! Tips oss om andre bedrifter som også kan ha nytte av et godt lønnssystem.

Detaljer

Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015. Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef

Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015. Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef Nyheter innen lønn! Sticos Brukerforum 13.11.2015 Marianne Lund, Rådgiver og Øyvind Riiber, Produktsjef Agenda A-ordningen Avstemming lønn Sammenstillingsoppgaver Utbetalinger under lønnsopplysningsplikten

Detaljer

Regnskap. Mamut Kunnskapsserie - 2009. Lønns- og trekkoppgaver i Mamut Business Software

Regnskap. Mamut Kunnskapsserie - 2009. Lønns- og trekkoppgaver i Mamut Business Software Regnskap Mamut Kunnskapsserie - 2009 Lønns- og trekkoppgaver i Mamut Business Software Lønns- og trekkoppgaver i Mamut Business Software Innhold INNLEDNING... 1 OM LØNNS- OG TREKKOPPGAVER... 1 NYTTIG Å

Detaljer

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver.

Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver. 1. Innledning Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger

Detaljer

Høringsnotat - Opplysningsplikt for offentlig myndighet om gjeld, renter og penger til gode Innrapportering av fagforeningskontingent

Høringsnotat - Opplysningsplikt for offentlig myndighet om gjeld, renter og penger til gode Innrapportering av fagforeningskontingent Sak:15/547 13. mai 2015 Høringsnotat - Opplysningsplikt for offentlig myndighet om gjeld, renter og penger til gode Innrapportering av fagforeningskontingent INNHOLD 1 Kapittel 1 Opplysningsplikt for offentlig

Detaljer

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner

M I N I G U I D E. Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner M I N I G U I D E Skatt for idrettslag og ideelle organisasjoner Denne miniguiden gir en kort innføring i pliktene til idrettslag og ideelle organisasjoner på lønnsområdet. Les mer Du finner mer detaljert

Detaljer

Konkursrådet. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring

Konkursrådet. Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring Konkursrådet Veiledning til arbeidstakere om konkursbegjæring mot arbeidsgiver Hvis du som arbeidstaker ikke får lønn og feriepenger utbetalt til avtalt tid kan det være nødvendig å begjære arbeidsgiver

Detaljer

Høring - forslag om fradrag for innbetalinger til utenlandske pensjonsordninger

Høring - forslag om fradrag for innbetalinger til utenlandske pensjonsordninger Skatteetaten Saksbehandler Deres dato Vår dato Heidi Skevik 05.12.2014 09.03.2015 Telefon Deres referanse Vår referanse 22 07 80 52 12/5182 2014/908137 Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 Oslo Att:

Detaljer

Rutiner mv. Samhandling på utlandsområdet

Rutiner mv. Samhandling på utlandsområdet Rutiner mv. Samhandling på utlandsområdet 5. utgave Februar 2015 Rutiner 2 Forord Utgangspunktet er at Arbeids- og velferdsetaten og Skatteetaten har et felles ansvar for at det blir fastsatt trygdeavgift

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2010 2 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i utlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETER FRA EØS-/EFTA-OMRÅDET

INFORMASJON TIL VIRKSOMHETER FRA EØS-/EFTA-OMRÅDET INFORMASJON TIL VIRKSOMHETER FRA EØS-/EFTA-OMRÅDET Driver du næringsvirksomhet i Norge? 1 Driver du næringsvirksomhet i Norge? Side 3: Opphold For å kunne jobbe i Norge, trenger de fleste en oppholdstillatelse

Detaljer

GOD REGNSKAPSFØRINGSSKIKK

GOD REGNSKAPSFØRINGSSKIKK GOD REGNSKAPSFØRINGSSKIKK GRFS 2 - Lønn Foreløpig standard 1 av 15. august 2006, revidert 16. september 2010, utarbeidet av Norges Autoriserte Regnskapsføreres Forening (NARF) og Økonomiforbundet. INNHOLDSOVERSIKT:

Detaljer

Informasjon til utenlandske arbeidstakere:

Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Informasjon til utenlandske arbeidstakere: Pendlerfradrag 2012 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn av arbeidet

Detaljer

Huldt & Lillevik Lønn 2013-12-15. Lønn 5.0. Versjon 5.13.4

Huldt & Lillevik Lønn 2013-12-15. Lønn 5.0. Versjon 5.13.4 Lønn 5.0 Versjon 5.13.4 Innhold 1 Hva er nytt i denne versjonen... 2 2 Oppdatere til 5.13.4... 2 3 Datostyring... 2 4 Om årsavslutning i Lønn 5.0... 2 4.1 Begrensninger ved levering av lønns- og trekkoppgaver

Detaljer

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING

GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GRUPPEOPPGAVE VII - LØSNING GOL07 (v15) OPPGAVE A 1) Leieinntekter tomannsbolig: Forutsatt lik leieverdi pr. kvm så blir leieinntekten skattepliktig når eier benytter mindre enn halve leieverdien selv

Detaljer

1 INNLEDNING... 4 2 UTSKRIFT AV LØNNS- OG TREKKOPPGAVER... 8 3 NYTT I 2007... 15

1 INNLEDNING... 4 2 UTSKRIFT AV LØNNS- OG TREKKOPPGAVER... 8 3 NYTT I 2007... 15 INNHOLD INNHOLD Lønns- og trekkoppgaver i Mamut Business Software 1 INNLEDNING... 4 1.1 Nyttig å vite før utskrift av lønns- og trekkoppgaver... 4 1.1.1 Ny utgave av lønns- og trekkoppgave og Årsoppgave...

Detaljer

NOU 1985:5. side 1 av 5

NOU 1985:5. side 1 av 5 Dokumenttype NOU 1985:5 Dokumentdato Tittel Skattlegging av diettgodtgjørelser Utvalgsleder Fagereng Jens Kapittel 1.3 UTVALGETS ARBEID OG KONKLUSJONER Utvalgets oppgave har vært å foreta en vurdering

Detaljer

Opplysningsplikten er hjemlet i ligningsloven 6-10 med tilhørende forskrift og formålet med bestemmelsen er å:

Opplysningsplikten er hjemlet i ligningsloven 6-10 med tilhørende forskrift og formålet med bestemmelsen er å: Opplysningsplikten Sentralskattekontoret for utenlandssaker (SFU) Erik Hetland og Ørjan Ovrid Tistel 1 Opplysningsplikten til SFU Opplysningsplikten er hjemlet i ligningsloven 6-10 med tilhørende forskrift

Detaljer

INFORMASJON TIL NORSKE VIRKSOMHETER. Skal du rekruttere arbeidskraft fra EØS-/EFTA-området?

INFORMASJON TIL NORSKE VIRKSOMHETER. Skal du rekruttere arbeidskraft fra EØS-/EFTA-området? INFORMASJON TIL NORSKE VIRKSOMHETER Skal du rekruttere arbeidskraft fra EØS-/EFTA-området? 1 Skal du rekruttere fra utlandet? Side 3: Opphold For å kunne jobbe i Norge, trenger de fleste en oppholdstillatelse

Detaljer

Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter1

Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter1 Skattedirektoratets arbeidsgiverhefter1 Del 1: Forskuddstrekk Påleggstrekk Regnskap Oppgjør Ansvar Innhold Forord Side 6 7 1. Innledning 7 1.1 Skattebetalingsordningen 7 1.2 Forskuddsordningen 7 1.3 Forskuddstrekk

Detaljer

// Mamut Business Software Lønns- og Trekkoppgaver

// Mamut Business Software Lønns- og Trekkoppgaver // Mamut Business Software Lønns- og Trekkoppgaver Innhold Innledning 3 Om lønns- og trekkoppgaver 3 Nyttig å vite før utskrift av lønns- og trekkoppgaver 4 Satser for lønns- og trekkoppgaver 6 Satser

Detaljer

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr.

Besl. O. nr. 40. (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40. Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. Besl. O. nr. 40 (2005-2006) Odelstingsbeslutning nr. 40 Jf. Innst. O. nr. 34 (2005-2006), Ot.prp. nr. 12 (2005-2006) og Ot.prp. nr. 104 (2004-2005) År 2006 den 9. mars holdtes Odelsting, hvor da ble gjort

Detaljer

A-MELDINGEN ARBEID OVER LANDEGRENSER

A-MELDINGEN ARBEID OVER LANDEGRENSER Rapporteringsplikt Avgiftsplikt Trekkplikt Elektronisk innrapportering Eksempler A-MELDINGEN ARBEID OVER LANDEGRENSER HANNE METTE JANSON Arbeidsgiveres plikter arbeid over landegrensene Nærmere om rapporterings-/opplysningspliktens

Detaljer

Innhold. Innledning. 109.1 Skatt for frivillige og ideelle organisasjoner Skatteetatens brosjyre. Oppdatert 5. juni 2009

Innhold. Innledning. 109.1 Skatt for frivillige og ideelle organisasjoner Skatteetatens brosjyre. Oppdatert 5. juni 2009 109.1 Skatt for frivillige og ideelle organisasjoner Skatteetatens brosjyre Oppdatert 5. juni 2009 Innhold Innledning Skatteplikt for organisasjoner Økonomisk virksomhet Organisasjonen som arbeidsgiver

Detaljer

Skatt og arbeidsliv Velferdsstaten er skattefinansiert. Skatt og arbeidsliv. Hvordan ble Skatt og arbeidsliv til?

Skatt og arbeidsliv Velferdsstaten er skattefinansiert. Skatt og arbeidsliv. Hvordan ble Skatt og arbeidsliv til? Skatt og arbeidsliv Velferdsstaten er skattefinansiert Skatt og arbeidsliv Oslo kemnerkontor har i samarbeid med Oslo voksenopplæring servicesenter og Vox utarbeidet et undervisningsopplegg til bruk både

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.03.2012 Om deltagelse i kreftscreening-program er skattepliktig naturalytelse (skatteloven 5-1 første ledd, 5-12 første ledd, 5-10 bokstav

Detaljer

Lønnsart Navn A-meldingsnrInntektstypeL/T-kode Behandl.regel Kontonr 1 Fast lønn 3700 Fastlønn 111A 2 5000 5 Timelønn 9200 Timelønn 111A 10 5000 10

Lønnsart Navn A-meldingsnrInntektstypeL/T-kode Behandl.regel Kontonr 1 Fast lønn 3700 Fastlønn 111A 2 5000 5 Timelønn 9200 Timelønn 111A 10 5000 10 Lønnsart Navn A-meldingsnrInntektstypeL/T-kode Behandl.regel Kontonr 1 Fast lønn 3700 Fastlønn 111A 2 5000 5 Timelønn 9200 Timelønn 111A 10 5000 10 Overtid 50% 6500 Overtidsgodtgjørelse 111A 10 5000 15

Detaljer

Hva blir skatten for 2015

Hva blir skatten for 2015 Hva blir skatten for 2015 OM BEREGNING AV SKATTEN Netto formue Enslige og enslige forsørgere skal ha fribeløp på kr 1 200 000 ved beregning av formuesskatt kommune og stat. Ektefeller og registrerte partnere

Detaljer

Selvangivelseskurs 2010. for regnskaps/ligningsoppgjøret 2009. Billedkunstnere v/kristoffer G. Vassdal

Selvangivelseskurs 2010. for regnskaps/ligningsoppgjøret 2009. Billedkunstnere v/kristoffer G. Vassdal Selvangivelseskurs 2010 for regnskaps/ligningsoppgjøret 2009. Billedkunstnere v/kristoffer G. Vassdal 1 Målsetting med kurset Gi en innføring i aktuelle kostnader og fradrag. Gi en innføring i aktuelle

Detaljer

27.11.13 Pensjonskasseforeningen. A-ordningen

27.11.13 Pensjonskasseforeningen. A-ordningen 27.11.13 Pensjonskasseforeningen A-ordningen Stian Berglund EDAG / NAV - prosjektet a-opplysningsloven Lov om arbeidsgivers innrapportering av ansettelses- og inntektsforhold med mer A-ordningen A-meldingen

Detaljer

Veiledning for melding om lønnet arbeid i hjemmet (A04)

Veiledning for melding om lønnet arbeid i hjemmet (A04) Veiledning for melding om lønnet arbeid i hjemmet (A04) Du kan søke på ord, fraser eller deler av ord ved å trykke Ctrl+F (Ctrl-tasten og F-tasten nede samtidig). Skriv inn søketeksten i den lille boksen

Detaljer

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Pendlerfradrag 2015

skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Pendlerfradrag 2015 skatteetaten.no Informasjon til utenlandske arbeidstakere Pendlerfradrag 2015 Informasjon til utenlandsk arbeidstaker med arbeidsopphold i Norge som pendler til bolig i hjemlandet. Pendling Må du på grunn

Detaljer

FINANSDEPARTEMENTET 2. JULI 2009

FINANSDEPARTEMENTET 2. JULI 2009 FINANSDEPARTEMENTET 2. JULI 2009 HØRINGSNOTAT FORSLAG OM LOVHJEMLER FOR SKATTEETATEN TIL Å GJØRE OPPGAVER MED FORHÅNDSUTFYLTE OPPLYSNINGER TILGJENGELIG FOR MOTTAKERNE 1. INNLEDNING Finansdepartementet

Detaljer

Utsendelse av medarbeidere til Norge

Utsendelse av medarbeidere til Norge Utsendelse av medarbeidere til Norge Del I skatt og rapporteringsforpliktelser 1 Skatt og rapporteringsforpliktelser Av advokatene Toralv Follestad og Øystein A. Sverre follestad@bd.no tlf. 0047 995 68

Detaljer

Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring. INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland

Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring. INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland Rapportering, solidaransvar og lovregulerte plikter i kampen mot sosial dumping Arbeidsinnvandring INN Bergen 4.11. 2011 Advokat Bente Frøyland Agenda Utenlandske arbeidstakere i Norge skatt Rapporteringsforpliktelser

Detaljer

Årsskiftet 2012/2013.

Årsskiftet 2012/2013. Årsskiftet 2012/2013. Versjonen inneholder skatteberegning etter nye tabeller for 2013, men de gamle tabellene er tilgjengelige årstallet for lønnskjøringen bestemmer skatteberegningen. 1 Årsavslutning

Detaljer

Del I Innledende bestemmelser Kapittel 1. Lovens virkeområde 1-1 Virkeområde

Del I Innledende bestemmelser Kapittel 1. Lovens virkeområde 1-1 Virkeområde Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skattebetalingsloven (skattebetalingsforskriften) Fastsatt av Finansdepartementet 21. desember 2007 med hjemmel i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og

Detaljer

Vi er glade for at du velger Bemanningshuset som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss.

Vi er glade for at du velger Bemanningshuset som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss. PERSONALHÅNDBOK Velkommen som medarbeider i Bemanningshuset. Vi er glade for at du velger Bemanningshuset som din arbeidsgiver, og håper du vil trives hos oss. I dette heftet vil du blant annet finne praktiske

Detaljer

Pendler du til Norge fra utlandet?

Pendler du til Norge fra utlandet? Pendler du til Norge fra utlandet? Tips til riktig beregning av fradrag for merkostnader til kost, losji og besøksreiser ved arbeidsopphold utenfor hjemmet for inntektsåret 2014. Skatteetaten vil i dette

Detaljer