Protokoll. BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor. Bergen bystyre. Den 21. februar 2011 holdt Bergen bystyre møte i Gamle rådhus. Til stede under opprop:

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE Bystyrets kontor Protokoll Bergen bystyre Den 21. februar 2011 holdt Bergen bystyre møte i Gamle rådhus. Til stede under opprop: Høyre Trude H Drevland, Dag Skansen, Wencke Hystad, Ragnhild Stolt-Nielsen, Hans Edvard Seim, Norvald Bjarne Visnes, Bjørn-Frode Schjelderup, Anette Strand, Geir Kaland, Birthe Taraldset, Knut R. Nergaard, Kees Oscar Ekeli, Robert Monsen, Charlotte Spurkeland, Berit Hella, Lise Wergeland Strømmen, Kjersti Pettersen Irgens - vara, Halfdan Wiberg jr., Abdelmajid Jerad og Jan Sverre Stray. Det Norske Arbeiderparti Ruth Grung, Terje Ohnstad, Geir Steinar Dale, Siw-Anita Lien, Hallgeir Utne Hatlevik, Line Mai Turøy, Margunn Rognås, Jørn Eggum, Thor Brekkeflat, Per Sherling, Ruth Sølvi Brudvik, Odd Egil Rambøl, Per E Stiegler, Rune Bakervik, Rønnaug Frøiland - vara og Marte Mjøs Persen - vara Fremskrittspartiet Gunnar Bakke, Steinar Frøiland, Tor A. Woldseth, Helen G. Wathle Kongshavn, Ellinor-Therese Kreybu, Eiler Macody Lund, Tove Christoffersen, Guttorm Alvsaker, Norvald Vikne - vara, Hallstein Aadland - vara, Torbjørn Markhus Jørgensen - vara, Stig Høgholm - vara og Trond Nilsen - vara Sosialistisk Venstreparti Oddny Irene Miljeteig, Simen Johan Willgohs, Tina Åsgård, Amir Payan og Lillian Blom Kristelig Folkeparti Trygve Birkeland, Terje Walter Gilje og Marita Moltu Venstre Hans-Carl Tveit, Sara Henriksen, Grete Kvilvang - vara og Gyri Skre - vara Rødt Torstein Dahle og Mathias Hunskår Furevik - vara 84

2 Senterpartiet Ove Sverre Bjørdal og Haakon Lønning Aarø Pensjonistpartiet Frank W Hansen Uavhengig Siv Gørbitz Godkjente forfall til hele møtet: Høyre: Anne-Lorgen Riise - reise Arbeiderpartiet: Pål Hafstad Thorsen - syk Fremskrittspartiet: Monica Nilsen - syk Helge Stormoen - permisjon Janne Halvorsen - ferie Idar Nummedal - syk Venstre: Idun Kristine Bortne - syk Anders Skoglund - syk Rødt: Chiku Ali - syk Terje G Valen - uoppsettelig arbeid Uavhengig: Jarle Veivåg - uoppsettelig arbeid. Godkjente avløsninger i løpet av møtet: Høyre: Halfdan Wiberg jr ble avløst av Johan Jacob Horn (permisjon) kl Johan Jacob Horn (permisjon) ble avløst av Halfdan Wiberg jr kl Jan Sverre Stray (uoppsettelig arbeid) ble avløst av Harald Myklebust (KrF) kl Habilitetsvurdering: Til sak Bystyret fant Knut R. Nergaard (H) inhabil etter forvaltningsloven 6, 2. ledd. Halfdan Wiberg jr (H) møtte. Til sak Bystyret fant Bjørn-Frode Schjelderup (H) inhabil etter forvaltningslovens 6, 2 ledd. Halfdan Wiberg jr (H) møtte. Fra byrådet: Møteleder: Byrådsleder Monica Mæland, byrådene Harald Victor Hove, Hilde Onarheim, Øistein Christoffersen og Lisbeth Iversen. Gunnar Bakke 85

3 Fra Bystyres kontor: Merknader til dagsorden: Sekretær: Bystyredirektør Roar Kristiansen og rådgiver Ragnar Zakkariassen Det var ingen merknader til innkalling og sakskart. Birgitte W Bratland Møtet startet kl og ble hevet kl Godkjenning av protokoll fra bystyrets møte 24. januar Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak 35-11: Protokollen ble godkjent Muntlige spørsmål til møte Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak 36-11: 18. Fra Abdelmajid Jerad (H): Representanten stilte spørsmål ang Hunstad skole. Byråd Hilde Onarheim besvarte spørsmålet. 19. Fra Hallgeir Utne Hatlevik (A): Representanten stilte spørsmål angående Bergen kommunes praksis vedrørende bruk av bemanningsselskaper. Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålene 19, 20 og 21 under ett. 20. Fra Tina Åsgård (SV): "Velferd på Adeccoliga-nivå? Dagbladet har den siste tiden avslørt alvorlige brudd på lønns- og arbeidsvilkår for vikarer i kommune-norge. Adecco-vikarer jobber for kommunene som reinholdere, barnehageassistenter, lærervikarer og helsepersonell for langt under tarifflønn, i strid med de krav som gjelder for offentlige innkjøp. Bergen kommune er dessverre ikke noe unntak. Lønnsslipper Dagbladet har fått tilgang til avslører at Adecco-vikarer i oppdrag for Bergen kommune har fått en lønn som ligger mer en 50 % under tariff. Sjøl om Adecco mener dette er helt uproblematisk, bør det ikke være akseptabelt for Bergen kommune å fortsette å gi oppdrag til Adecco og andre vikarbyråer på slike vilkår. Der de ansatte får lønn på Adecco-liganivå, blir tjenestene de utfører også deretter. 86

4 Spørsmål til byrådet: Hva gjør byrådet for å sikre at vikarer som utfører oppdrag for Bergen kommune via vikarbyråer får anstendige lønns- og arbeidsvilkår i tråd med gjeldende regelverk, og vil byrådet si opp avtalene med Adecco etter Dagbladets avsløringer?" Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålene 19, 20 og 21 under ett. 21. Fra Ove Sverre Bjørdal (Sp): "Arbeidsvilkår for innleigde vikarar og anbodsgivar sine tilsette. Den siste veka har det kome fram urovekkande meldingar om dårlege arbeidsvilkår for tilsette i sjukeheimskjeda Adecco Helse. Her hadde tilsette m.a. jobba 80 timar i veka utan overtids betaling og overnatta i bomberom i kjellaren. Det har også kome fram at juristane i Oslo kommune har kome fram til at kommunen ikkje kan krevje tariffavtalar for firma som leverer anbod. (Pga EU sine konkurransereglar). LO si juridiske avdeling har funne å måtte seie seg samd i dette. (Kjelde: Nationen/Klassekampen) Spørsmål Kva gjer byrådet for å sikre akseptable arbeidsvilkår for innleigtde vikarar og for firma som leverer anbod til Bergen Kommune. Medfører vurderinga frå juristane i Oslo kommune noko endring for Bergen kommune sin praksis?" Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålene 19, 20 og 21 under ett. 22. Fra Tor A. Woldseth (FrP): "Det vises til bystyrets vedtak pkt. 2 der bystyret ønsker å konkurranseutsette kommunerevisjonen og der kontrollutvalgets sekretariat blir bedt om å utrede bestillingskriteriene. Siden det i bystyrevedtaket var bedt eksplisitt om ikrafttredelse fra regnskapsåret 2011, er jeg interesser i å høre om ordføreren kan redegjøre for status for dette prosjektet i forhold til bystyrets vedtak. Kan ordføreren la kontrollutvalgets leder redegjøre for situasjonen i neste bystyremøte?" Ordfører Gunnar Bakke besvarte spørsmålet og sa at det ville bli lagt opp til at kontrollutvalgets leder redegjør for hvor saken står i neste bystyremøte. 23. Fra Trygve Birkeland (KrF) "Hurtigbåtforbindelse til Nordhordland. Vi opplever at tanken om å gjenopprette en hurtigbåtforbindelse mellom Nordhordland og Bergen nå settes på dagsorden både av ordførerne i de respektive kommuner og aktuelle trafikkselskap. Med tanke på de trafikkutfordringer vi allerede har og ikke minst kommer til å få i den nordre bydel, vil mange se på som et godt og fremtidsrettet miljøprosjekt. 87

5 Spørsmål: Hva tenker byrådet om en slik båtrute og hvordan kan byrådet medvirke til at en slik båtforbindelse igjen blir en realitet?" Byråd Lisbeth Iversen besvarte spørsmålet. 24. Fra Torstein Dahle (R): "Hvorfor plasserer Bergen kommune unge mennesker med rusproblemer på hospits? I en meget sterk kronikk i Bergens Tidende søndag skriver moren til en 21-årig pike som døde av overdose: Unge brukere mellom år er en forsømt gruppe. Som midlertidig botilbud i påvente av behandlingsplass tilbyr kommunen kun hospits. Unge jenter og gutter blir plassert sammen med eldre og tunge rusmisbrukere. For en periode på 4 måneder betaler sosialkontoret kroner for et enkelt rom på noen få kvadratmeter. Jeg har vært på flere hospitser. Ofte har jeg lurt på om de som har bestemt at dette er et greit tilbud til unge har sett hvordan det egentlig er der. Å tro at hospits er en løsning er naivt. Det er bare en fraskyving av problemet, og en oppfordring til videre misbruk. Hvem kan kutte ut rusen, når tilgangen rundt deg er så stor og miljøet så destruktivt? I et intervju i samme avis sier denne moren: Det burde ikke være lov å plassere unge under 25 år på hospits. Det er en oppfordring til videre misbruk. Ingenting annet. Spørsmål: Hvorfor er det slik i Bergen kommune? Hva vil byråden gjøre for å imøtekomme denne morens helt riktige standpunkt om at det må bli slutt på å plassere unge mennesker på hospits?" Byråd Hilde Onarheim besvarte spørsmålet. 25. Fra Geir Kaland (H): "Utflytting av statlige virksomheter. I juni 2005 lovet Senterpartiets daværende nestleder, Liv Signe Narvasete, å flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo. I Soria Moria er det avtalt at nye enheter som etableres, skal etableres utenfor Oslo. I sin oppsummering etter 5 år i regjering, skryter landets statsminister at regjeringen har oppfylt avtalen ved å flytte en DEL enheter ut av Oslo, uten å presisere hvor omfattende, eller rettere sagt, hvor lite omfattende en del er. BT kunne forrige uke avsløre at en del mer presist er 85 arbeidsplasser, et tall som man i denne sammenheng ikke blir svimmel av. Når regjeringen så fikk muligheten til å legge Vergemålstilsynet til Bergen, valgte likevel justisministeren fra Arbeiderpartiet å legge det til Oslo. 88

6 Man kan jo lure på hvilket spill som foregår. Statsministeren får støtte fra egne rekker på Stord. Kan det ha noe med ønsket om å få veitilsynet til Stord? SP s leder skal NÅ, etter at beslutning er tatt, diskutere saken med justisministeren. Regjeringen viser mao ingen handlekraft i motsetning til statsråden fra Høyre som virkelig gjennomførte utflytting av statlige virksomheter. Men nå blir det til og med hevdet at det er hans feil at det ikke skjer noe fra de rødgrønnes side i denne saken fordi noen i Oslo ble irritert over dette. Snakk om ansvarsfraskrivelse. Spørsmål: 1. Gjør byrådet noe for å få justisministeren til å gjøre om sitt vedtak? 2. Jobber byrådet for å få etablert ytterligere andre statlige virksomheter til Bergen? 3. Hvilke initiativ har de rødgrønne lokalt tatt overfor byrådet for å kjempe sammen om denne og lignende saker?" Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet. 26. Fra Ruth Grung (A): Representanten stilte spørsmål ang byutvikling mot sør / bystasjonen / Park and ride. Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet. 27. Ellinor-Therese Kreybu (FrP): "Spørsmålet gjelder en utviklingssak i en bydel bak de syv fjell. Det har lenge vært forespeilet en fornying og opprusting i Arnavågen ved Øyrane Torg og utløpet til elven og videre. Det har vært fremlagt utkast til flotte og riktig så gode planer, så spørsmålet blir: Hva er statusen til disse planene? Og er Byrådet positiv til utvikling i dette området?" Byråd Lisbeth Iversen ba om at spørsmålet oversendes for skriftlig besvarelse. 28. Fra Lillian Blom (SV): Representanten stilte spørsmål ang innfartsparkering ved Lagunen. Byråd Lisbeth Iversen ba om at spørsmålet oversendes for skriftlig besvarelse. 29. Fra Mathias Hunskår Furevik (R): Representanten stilte spørsmål ang detaljering av budsjettet. Byråd Harald Victor Hove besvarte spørsmålet. 89

7 30. Fra Haakon Lønning Aarø (Sp): "Finansiering av innfartsparkering i Bergen kommune Viser til bystyresak 94/08, Innfartsparkering i Bergensområdet. Denne legg opp til å bygga 662 nye parkeringsplassar til dette føremålet innan Kostnaden er estimert til 70.2mill kroner. Spørsmål: Senterpartiet bed om ei oversikt over kven av desse planlagde parkeringsplassane som no er ferdige. Kva vil byråden gjera vidare for å oppfylla bystyret sitt vedtak i sak 94/08, og korleis skal dei resten av dei planlagde innfartsparleringsplassane finansierast?" Byråd Øistein Christoffersen besvarte spørsmålet 31. Fra Robert Monsen (H): Representanten stilte spørsmålet ang budsjett for politiet. Byrådsleder Monica Mæland besvarte spørsmålet. 32. Fra Geir Steinar Dale (A): "De første 36 nye gassbussene er snart på plass i Bergen Nord. De såkalte CNGleddbussene skal kjøres av Tide Buss AS som har fått anbudet. Disse skal gå på naturgass til biogassen i Rådalen er ferdig. Bergen bystyre behandlet saken om biogassanlegg i Rådalen den 22. mars i fjor, og ba da i vedtakets punkt 4 om å bli løpende orientert om saken. Spørsmål: Kan byrådet redegjøre for fremdriften for biogassanlegg?" Byråd Lisbeth Iversen ba om at spørsmålet oversendes for skriftlig besvarelse Interpellasjoner til møte Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak til interpellasjon nr. 3: Bystyret ber byrådet om å underskrive på regjeringens manifest mot mobbing. til interpellasjon nr. 4: Byrådet henvender seg til Hordaland Fylkeskommune med den hensikt å få omgjort fylkesutvalgets vedtak om å kalle den nye videregående skolen på Nygårdstangen opp etter Amalie Skram. I stedet videreføres navnet Hans Tanks videregående skole. 90

8 3. Fra Simen Johan Willgohs (SV): "Konkurranse som kime til mobbing. VG har de siste tre ukene hatt mobbing som hovedsak, og gjennom flere enkelthistorier skildret hvordan personer utsatt for mobbing har fått livene sine endret, som oftest negativt, fordi de har vært utsatt for mobbing. Flere andre medier har hengt seg på. VG gikk som vanlig lengst, og laget et troskapsløfte via Facebook som personer tok. Troskapsløftet ble fjernet etter et par dager, når det ikke fikk nok klikk. I likhet med BAs T-skjorteaksjon blant kjendiser i Bergen varte tiltaket så lenge VG så penger og klikk i det. At media bruker mobbing til å fremme egen rolle som problemløser på folks tragiske historier sier noe om mobbing som døgnfluedebatt. Bergen kommune har gjort mye. De fleste skoler har innkjøpte eller egne mobbeprogram. Byråd for skole har sagt at mobbing er et av hans viktigste prioriteringsområder. Komité for Oppvekst har etter initiativ fra SV planer om to grundige seminar om mobbing. Vi lager ikke døgnfluekampanjer. Men selv om vi har et mål må vi vite veien dit, og det krever også at vi må erkjenne de mekanismene som skaper mobbing. Mobbing oppstår ikke av seg selv, det er tvert imot et produkt av samfunnet og elementer i dette. Og hvordan identifiserer vi disse? Jo, vi går i historiene til de som ble mobbet. Alle mobbehistorier er ulike. Men de har en ting til felles: Det handler om å rakke ned på et annet enkeltmenneske ved å fjerne enhver form for selvtillit, selvbilde og selvsikkerhet og gjennom denne utplyndringen heve seg selv over andre. Det handler om konkurranse og det handler om å plassere andre under seg i et hierarki med alle midler som fins. Og for de av oss om har lest noen av mobbehistoriene som har versert, så er det kun fantasien som setter grenser for hvor langt enkelte vil gå for å oppnå dette. Vi må spørre oss hva som skaper et slikt behov for hierarki og konkurranse selv små barn i mellom. Noen mobbeforskere og samfunnsdebattanter peker på rollemodeller og et mer konkurransepreget samfunn. Det stemmer sikkert. Men det er mer nærliggende å starte med skolene. Særlig de siste årene har fokuset på prestasjon i skolen økt kraftig, med rangering av skoler gjennom nasjonale prøver, med klar beskjed om at dårlige karakterer gjør at du ikke lykkes, med standpunkt om at de dårligste får de gode til å henge etter og lignende. Dette i seg selv skaper ikke mobbing. Men presset på å identifisere seg med vinnerne gjør at du kan gå langt for å gjøre andre til tapere. Jeg skal ikke anklage politiske motstandere for å skape mer mobbing i skolen. Men jeg syns vi skal erkjenne at det er andre partier enn SV som skriker etter mer konkurranse, mer rangering og større differensiering i skolen. Det er en politisk mening, men også et budskap med konsekvenser. Jeg mener vi også må diskutere mobbeprogram. Disse løftes ofte frem som en løsning. Men er de det? Utdanningsdirektoratet har kun godkjent to program, Olweus og Zero. I tillegg gir mange elever god tilbakemelding på Kjetil og Kjartan-show. Samtidig slakter de andre. Hva sier det om det anbudet som Bergen Kommune har inne? Enkelte psykologer hevder i tillegg at psykisk helse-programmer vil ha bedre effekt. Dette må vi faktisk se på. Mobbeprogram kan styrke omgivelser, men bøter sjelden på at en mobber selv føler seg så utilpass at han eller hun må ta dette ut over andre. Dette sier også Olweus selv, som sier at programmer kan halvere mobbing i skolen, men at mobbing allikevel forekommer andre steder. Derfor bør ungdommens bystyre kobles mer inn, siden det der faktisk sitter personer som vet hvordan skolehverdagen ser ut. Jeg tror først og fremst konsekvenser og ansvar er nøkkelord. En lærer jeg snakket med sa Olweus styrket hans ansvarsforståelse betraktelig. Vel, hva med elevenes? Trine Eilertsens kommentar Og du, du holder godt kjeft er et eksempel på ansvarstilskrivelse av andre elever for et klassemiljø. Men ikke all mobbing er så lett gjenkjennelig. Å bygge opp barn og unges egenverdighet fremfor å bryte den ned, og samtidig ilegge konsekvens og ansvarsforståelse for seg selv og andre rundt seg er sånn sett kjernen. 91

9 Mobbedebatten har mange hvite riddere, som gjerne snakker høyt om dette i avisen, på TV eller i moralske kommentarspalter. Men den daglige slagmarken står i skolegården og på arbeidsplassen og er så mangeansiktet at eneste måte å bekjempe den på er å finne fellestrekkene og trekke tråder av erfaring og forståelse fra hverdagen og inn i organer som Bergen bystyre. Vi kan godt ha på med mobbeprogram, og snakke høyt om nulltoleranse. Men vi alle vet så inderlig godt at det er tomt prat om vi ikke har dette ankerfestet ut i hverdagen. Spørsmål: Hva mener byråden om bruk av mobbeprogram, de bakenforliggende årsakene til mobbing, og mener byråden at vi som politikere, rollemodeller og styringsmyndighet for skolen har et ansvar i hierarkijaget som preger ungdom?" Ove Sverre Bjørdal (Sp) fremsatte følgende forslag til realitetsbehandling: "Bystyret kontor bes i samarbeid med byrådet om å fremma eigen sak om oppretting av eiget ombod for barn og unge. Dette ombodet skal ha eit særleg ansvar for mobbesaker i skulen." Siw-Anita Lien (A) fremsatte følgende forslag til realitetsbehandling: "Bystyret ber byrådet om å underskrive på regjeringens manifest mot mobbing." Votering: Ingen motsatte seg at forslagene ble realitetsbehandlet. Siw-Anita Liens forslag ble vedtatt enstemmig. Ove Sverre Bjørdals forslag fikk 25 stemmer (A+SV+Sp+R) og var dermed falt. Byråd Hilde Onarheim besvarte spørsmålet: "Som byråd prioriterer jeg arbeidet for å utvikle et skolemiljø fritt for mobbing, rasisme og annen krenkende atferd. En nullvisjon for mobbing innebærer nettopp dette - at ingen barn og unge skal få sin oppvekst ødelagt av mobbing. Bergen kommune har gjort mye i kampen mot mobbing i bergensskolen, og har et sterkt og vedvarende fokus på dette området. Ifølge utdanningsdirektoratet er hovedmotivet for at en elev mobber at han eller hun opplever makt og/eller tilhørighet i de sosiale relasjonene. Barn og unge som blir utsatt for mobbing er i en vanskelig situasjon og kan oppleve forringet livskvalitet og utviklingsmuligheter. Mobbing kan også gi alvorlige skader både på kort- og lang sikt. Tallene fra den siste elevundersøkelsen for 2010 viser at det er like mye mobbing i bergensskolen som i resten av landet, i tillegg til at det er like mye mobbing som før. Rundt barn og unge opplever mobbing i norske skoler er det vi kaller for mobbere, og opplever både mobbing og er med på å mobbe andre barn. De siste årene har mellom 8 og 10 prosent av barn og unge opplevd mobbing. Dette er uakseptabelt. 92

10 Representanten peker på politiske verdier og vår rolle som politikere og styringsmyndighet med tanke på mobbespørsmålet. Landsdekkende undersøkelser foretatt av senter for atferdsforskning, viser at mobbing i skolen ble redusert betraktelig under Bondevik II regjeringen fra , i perioden hvor det var et sterkt og tydelig politisk fokus på dette. Det er dessverre også konstatert at mobbing økte betraktelig igjen under perioden med rødgrønn regjering fra Jeg ønsker ikke å redusere mobbespørsmålet til et spørsmål om politiske valg og uenigheter, men dette viser at kampen mot mobbing trenger politisk prioritering, forankring og oppfølging. En skal være forsiktig med å koble mobbespørsmålet sammen med bruk av kartleggingsprøver, vurdering og karaktersetting i skolen. Skal vi vite hvordan elevene ligger an og hvordan en best kan følge opp elevene videre, må vi vite hvordan resultatene til elevene er, hva de er gode på og hva de har størst utfordringer med. Vi må vite for å handle. Kartlegging og vurdering er ikke et mål i seg selv, men helt nødvendig for å følge opp elevene i bergensskolen på en best mulig måte. Alle elevkategorier kan i praksis bli utsatt for mobbing - uavhengig av faglig dyktighet. Som byråd mener jeg at alle tiltak som kan være med å redusere forekomsten av mobbing er viktige og velkomne tiltak. Bruk av antimobbeprogram er et av disse, og det viser seg at disse er effektive for å redusere mobbing i skolen, og særlig for elevene i ungdomsskolen. Jeg er enig med representanten at det er viktig å ikke bare ansvarliggjøre lærerne, men også bevisstgjøre barn og unge til å bli med og forstå hva mobbing er. I flere av antimobbeprogrammene er et av hovedgrepene å få barn og unge til å forstå hva mobbing er og hvilke konsekvenser mobbing kan ha på klassemiljøet og det enkelte individ. I 2011 vil vi iverksette nye tiltak mot mobbing og jeg håper og tror at dette vil gi effekt. Et nytt antimobbeprogram skal innføres på flere skoler som har utfordringer med mobbing, og skal inneholde kurslitteratur, lisenser, veiledning og opplæring av ansatte i skolene, samt nettsted med oppdatert informasjon. Det kan og bli aktuelt med opplæring av foreldrerepresentanter i FAU. Programmet vil også ta for seg arbeidet mot digital mobbing, eksempelvis gjennom mobiltelefoner og internett. Ved å innføre et sentralt ordensreglement i bergensskolen, mobbing som eget tema på fagoppfølgingen hos hver enkelt skole, fortsatt fokus på klasseledelse og utvikle samarbeidet mellom skole og hjem, setter en inn brede tiltak, som sammen med antimobbeprogrammene vil være med på å bidra til nullvisjonen mot mobbing. Nulltoleranse og nullvisjon mot mobbing er ikke tomt prat - Det er å sette mobbesaken på dagsorden slik at vi alle har en felles plattform å arbeide videre med i det daglige, enten det er på skolen, arbeidsplassen, eller på andre sosiale arenaer hvor mobbing foregår. Erfaring viser at fokus på antimobbekampanjer og trykk fra politikere og myndigheter, men også samfunnet generelt kan være med på å bidra til å realisere en visjon om et mobbefritt samfunn. Dette håper jeg et samlet bystyre kan enes om." 4. Fra Hans-Carl Tveit (V): "Videreføring av navnet Tanks videregående skole. Som kjent skal Tanks skole og Lønborg videregåene skole samlokalisert i en ny videregående skole på Nygårdstangen i forbindelse med byggingen av nytt 50- metersbasang i kommunal regi. I denne forbindelse har Fylkesutvalget fattet vedtak om at den nye skolen skal få navnet Amalie Skrams videregående skole. 93

11 Fylkesutvalgets begrunnelse for å kalle den nye skolen opp etter Amalie Skram er bl.a. at fylkeskommunen ønsker å gi noen skoler navn etter landskjente personer i stedet for geografiske steder. Det er i denne sammenheng forunderlig at fylkesutvalget ikke likegodt videreførte navnet Tanks skole. Historien om Amalie og hennes tilknytning til Bergen er det viktig å ta vare på. En gate i byen er oppkalt etter henne og det er også reist en støtte av henne sentralt i Bergen. Det er selvfølgelig ikke til hinder for at Amalie Skrams navn kan brukes i forbindelse med navnesetting av steder, institusjoner ol. når mulighetene byr seg ved senere anledninger. Det blir, slik jeg ser det helt galt å velge å oppkalle den nye videregående skolen på Nygårdstangen etter henne i stedet for å videreføre navnet Tanks skole til den nye skolen. Da U. Phils skole i sin tid ble flyttet fra sentrum til Åsane i 1988 fikk den beholde navnet med den begrunnelse at skolen som institusjon ikke sluttet å eksistere selv om den rent geografisk ble flyttet. Dersom navnet Tanks skole nå blir fjernet står vi i fare for å miste historien om en viktig velgjører. Til forskjell fra Amalie Skram er ikke andre institusjoner eller lignende oppkalt etter Hans Tanks. Det viktigste argumentet er forøvrig at det er en klar logisk og historisk begrunnelse får hvorfor en videregående skole fortsatt må være oppkalt etter Hans Tanks. Hans Tanks var en velgjører som bodde i Bergen siste halvdel av 1700-tallet. Som skipper og kjøpmann la han seg opp en betydelig formue. Han ble utnevnt til stadtsadjutant og senere valgt til "deputeret Borger". Hans Tanks var levende opptatt av fellesskapet og sterkt engasjert i forholdene for de svakeste i samfunnet. Han testamenterte formuen sin blant annet til fattigskoler og til sykehuset "Lemmers bedre pleje". Han ønsket også å opprette en realskole der barn av uformuende kunne få fri undervisning. Han ønsket at dette skulle bli en moderne og fremtidsrettet skole med nye fag og ny pedagogikk. Resultatet av dette ble Tanks skole. Det er derfor både ut i fra en pedagogisk begrunnelse og en historisk begrunnelse viktig at navnet på den nye videregående skolen på Nygårdstangen blir Tanks videregående skole. Spørsmål: Vil byrådet henvende seg til Hordaland Fylkeskommune med det formål å bidra til en omgjørelse av vedtaket i fylkesutvalget om å kalle den nye videregående skolen på Nygårdstangen opp etter Amalie Skram og i stedet videreføre navnet Hans Tanks videregående skole?" Hans-Carl Tveit (V) fremsatte følgende forslag til realitetsbehandling: "Byrådet henvender seg til Hordaland Fylkeskommune med den hensikt å få omgjort fylkesutvalgets vedtak om å kalle den nye videregående skolen på Nygårdstangen opp etter Amalie Skram. I stedet videreføres navnet Hans Tanks videregående skole." Merknad med mindretall fremsatt i bystyret: Hallgeir Utne Hatlevik fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV, V, R og Sp: 94

12 "Navnesaken på den nye skolen er allerede vedtatt av Hordaland Fylkeskommune. Bystyret deler interpellantens interesse i at Bergen fortsatt skal ha en hedersmarkering av Hans Tanks og hustru Marie Tanks, og ber derfor byrådet om å være oppmerksom på dette ved tildeling av navn til nye plasser, bygg eller gater." Votering. Ingen motsatte seg at forslaget ble realitetsbehandlet. Hans-Carl Tveits forslag ble vedtatt med 44 stemmer (A+FrP+SV+V+R+Sp+Pp+ Siv Gørbitz (UAV)). 5. Fra Idun K. Bortne (V): Representanten har til bystyrets møte fremsatt interpellasjon vedrørende det kommunale barnevernets ansvar for barn i asylmottak. ( ). Interpellasjonen utgår pga. overskredet tid Mistillit til byrådets håndtering av luftkrisen fremsatt av SV Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Byrådet har bystyrets tillit. Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Ragnhild Stolt-Nielsen (H), Terje Ohnstad (A), Ellinor-Therese Kreybu (FrP), Oddny Irene Miljeteig (SV), Trygve Birkeland (KrF), Hans-Carl Tveit (V), Torstein Dahle (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp), Jan Sverre Stray (H), Tor A. Woldseth (FrP), Lillian Blom (SV), Mathias Hunskår Furevik (R), Haakon Lønning Aarø (Sp), Dag Skansen (H), Tina Åsgård (SV) og Amir Payan (SV). Votering: Forslaget fikk 9 stemmer (SV+R+Sp) og var dermed falt. Forslag til vedtak: Bergen bystyre mener at faren for giftig byluft og kildene til luftforurensningen er godt kjent for byrådet. På Danmarksplass, og sannsynligvis også andre deler av Bergen, ble alarmgrensene kraftig overskredet Bergen bystyre beklager at byrådet på bakgrunn av erfaringene fra luftkrisen vinteren , ikke beskyttet innbyggerne i Bergen høsten 2010 mot giftig luft med langsiktige og kortsiktige tiltak. Byrådet har ikke bystyrets tillit. 95

13 39-11 Høringsuttalelse til rapporten Kulturskoleløftet- kulturskole for alle Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Bystyret avgir uttalelse til rapporten "Kulturskoleløftet - kulturskole for alle" slik det fremgår av saksutredningen. Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Trude H. Drevland (H), Simen Johan Willgohs (SV) og Haakon Lønning Aarø (Sp). Simen Johan Willgohs (SV) fremsatte følgende alternative forslag: "Bergen bystyre slutter seg til innhold i rapport "Kulturskoleløftet-kulturskole for alle" med de vurderinger og forslag som ligger i rapporten." Haakon Lønning Aarø (Sp) fremsatte følgende tilleggsforslag: "Høringsuttalelse avgis som frå byrådet, men med følgende presiseringer /endringer: Bystyret ønskjer at maksimalpris innførast i samsvar forslaget frå utvalet Bystyret er glade for rapporten sitt ambisiøse mål om at kulturskulen skal vera eit frivilleg og lystbetont fritidstilbod for alle Bystyret ønskjer å vera varsame med all form for byråkratisering av kulturskulen. Størst mogeleg del av læreressursane bør gå til praktisk læring og motivering av elevane. Bystyret meiner ikkje at omfattande målingar, testing og dokumentering er vegen å gå for å gjera kulturskulen betre." Votering: Simen Johan Willgohs (SV) alternative forslag fikk 23 stemmer (A+SV+Sp) og var dermed falt. Innstillingen ble vedtatt med 42 stemmer (H+FrP+KrF+V+Pp+Siv Gørbitz (UAV)). Haakon Lønning Aarøs tilleggsforslag fikk stemmer 25 stemmer (A+SV+Sp+R) og var dermed falt. Komite for kultur, idrett og næring behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende. 96

14 40-11 Helleren - Hovedanlegg for svømming og stuping - Rapport nr 2 Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. Rapport 2 vedrørende Helleren - Hovedanlegg for svømming og stuping, tas til orientering. 2. Det engasjeres en uavhengig rådgiver for ekstraordinær kvalitetssikring av prosjektet. 3. Når resultatet av slik gjennomgang foreligger, vil det bli lagt frem en ny sak med forslag til revidert budsjett. 4. Foreslåtte forslag til reduksjoner med kostnadskonsekvens på 10,3 mill kr eks mva (12,9 mill kr inkl mva) godkjennes. Merknad med mindretall fremsatt i bystyret: Terje Ohnstad fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV, V, Sp og R: "Bystyret merker seg at det gjentatte ganger ved kommunale utbyggingsprosjekter kommer meldinger om forsinkelser og kostnadsoverskridelser, som tyder på at man ikke har gjort godt nok forarbeid før man utlyser prosjektene og inngår kontrakt. Bystyret konstaterer at det har vært store problemer med å få gjennomført prosjektene ved blant annet Sædalen skole, Mathallen og hovedanlegget for svømming og stuping. Det er påfallende og bekymringsfullt at Bergen kommune som så sentral aktør og byggherre ikke har sikret nok kompetanse til å gjennomføre pålitelige anbudsprosesser. Bystyret ber byrådet om å gjennomføre en evaluering og forbedring av kvalitetssikringen ved offentlige anbud og mottatte tilbud for å sikre kommunen mot uønskede overraskelser i forhold til prisanslag, grunnforhold og fremdrift." Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Terje Ohnstad (A), Helen G. Wathle Kongshavn (FrP), Tina Åsgård (SV), Terje Walter Gilje (KrF), Hans-Carl Tveit (V), Mathias Hunskår Furevik (R), Ove Sverre Bjørdal (Sp) og Margunn Rognås (A). Votering: Innstillingens pkt. 1-3 ble vedtatt enstemmig. Innstillingens pkt. 4 ble vedtatt med 60 stemmer (H+A+FrP+KrF+V+Sp+Pp+ Siv Gørbitz (UAV)). Komite for finans behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. 97

15 Merknad med mindretall: Terje Ohnstad fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV, V, R og Sp: "Komiteen er bekymret for den kostnadsutviklingen som hittil er fremkommet i rapport nr 2. Komiteen ber byrådet iverksette tiltak som begrenser overskridelsen uten at dette forringer kvaliteten i byggeprosjektet." Komite for kultur, idrett og næring hadde saken til orientering i møtet sak 13-11: Saken ble tatt til orientering. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og Komite for finans sin innstilling er likelydende Fana bydel, gnr 42 bnr. 3, 59 m. fl. Forslag til reguleringsplan for Nesttun terminal, 2. gangs behandling Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: I medhold av plan og bygningslovens vedtas forslag til reguleringsplan: 1. Fana bydel, gnr 42 bnr. 3, 59 m. fl. Forslag til reguleringsplan for Nesttun terminal, vist på plankart datert Tilhørende reguleringsbestemmelser datert Bystyrets behandling: Knut R. Nergaard (H) er partner og daglig leder i Advokatfirmaet Harris DA, som representerer private parter med interesser i sakene. Bystyredirektøren mener dette representerer særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet jf. forvaltningsloven 6, 2. ledd og anbefaler at Knut Nergaard kjennes inhabil. Bystyret fant Knut R. Nergaard inhabil til å delta i behandlingen. Halfdan Wiberg jr (H) møtte. Følgende representanter tok ordet: Bjørn-Frode Schjelderup (H), Ruth Grung (A), Eiler Macody Lund (FrP), Lillian Blom (SV), Trygve Birkeland (KrF), Sara Henriksen (V), Haakon Lønning Aarø (Sp) og Geir Steinar Dale (A). Ruth Grung (A) tok opp igjen sitt utsettelsesforslag fremsatt i Komite for miljø og byutvikling: "Saken utsettes til det er utarbeidet en oppdatert risikovurdering av trafikksikkerheten i og rundt Nesttun terminal, basert på den uavhengige sikkerhetsrevisjonen for bybanens byggetrinn 1 - Byparken - Nesttun (Sweco-rapporten)." Utsettelsesforslaget fikk 25 stemmer (A+SV+R+Sp) og var dermed falt. 98

16 Ruth Grung (A) tok opp igjen sitt tilleggsforslag fremsatt i Komite for miljø og byutvikling: 1. "Komite for miljø og byutvikling ber også om en ny vurdering av trafikkløsning, der en leder all trafikk fra Parkeringshuset ut i sør i rundkjøringen ved Hardangervegen, dermed unngår man at denne delen av trafikken må krysse bybanen. Utkjørsel mot nord opprettholdes som en nødutvei for å ivareta person- og brannsikkerhet. Trafikken fra Meny, Møller og de nye boligprosjektene bør ledes rett ut i Sandalsvegen. En slik løsning vil i tillegg til å øke trafikksikkerheten også redusere trafikken gjennom Nesttun miljøgate. Dessuten vil det ikke være behov for å bygge ny vei mellom kollektivterminalen og elven, men heller bruke arealet til grøntområde langs elven. En slik løsning vil gi økt trygghet for alle og ikke minst de myke trafikantene, samt et mer funksjonelt terminalområde og legge til rette for Nesttun som et levende bydelssenter. 2. Komite for miljø og byutvikling ber byrådet komme med en ny sak med vurdering av trafikksikkerheten av bybane gjennom gågaten basert på den uavhengige sikkerhetsrevisjonen. Det må være maksimalt fokus på trafikksikkerheten i det videre planleggingen av bybanen, spesielt gjennom vrimleareal som gågaten på Nesttun og en må søke å begrense konfliktpunkter og unødvendig kryssing av bybanen." Votering: Innstillingens pkt. 1-2 ble vedtatt med 44 stemmer (H+FrP+KrF+V+Sp+Pp+ Siv Gørbitz (UAV)). Ruth Grungs tilleggsforslag pkt. 1 fikk 18 stemmer (A+R) og var dermed falt. Ruth Grungs tilleggsforslag pkt. 2 fikk 25 stemmer (A+SV+R+Sp) og var dermed falt. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Merknad med mindretall: Sara Henriksen fremsatte på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV og Sp. "Avtrapping av elvekanter er et viktig flomsikringstiltak som må vektlegges i oppgraderingen av elvebredden." Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: Saken utsettes til , slik at partene får mulighet til å behandle en sak av slik teknisk karakter bedre i sine egne partiorgan. Etter klargjøring fra byrådet ber komiteen om en gjennomgang av kartgrunnlag og annen relevant informasjon fra fagetat. Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende. 99

17 42-11 Bergenhus, gnr. 166, bnr. 1764, Kalfarveien 20 mfl., Gamle Betanien, Reguleringsplan, PlanId Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. I medhold av plan- og bygningslovens 12-7 vedtas følgende forslag til reguleringsplan: a) Bergenhus, gnr. 166, bnr. 1764, Kalfarveien 20, Gamle Betanien, Reguleringsplan. Plannummer , vist på plankart sist datert ) Tilhørende reguleringsbestemmelser datert/revidert , med følgende endringer: a) Nytt avsnitt Arkitektur, estetikk og kvalitet: "Bygningsmassen skal fremstå som variert med et oppbrudt fasadeliv. Takflater skal gis et grønt preg." b) Nytt avsnitt Energibruk: "Alle nye bygninger skal ha et beregnet energibehov på maks 120 kwh/m2 per år for boligblokk og maks 165 kwh/m2 per år for kontor." c) Nytt punkt under Rekkefølgekrav: " Før det kan gis tillatelse til tiltak skal det foreligge en tiltaksplan for sikring av et godt inneklima jamfør Folkehelsas rapport anbefalte faglige normer for inneklima november 1998." d) Nytt punkt til Bolig/ kontor: "Bygget skal avtrappes mot nordøst. Heishus og ventilasjonsanlegg skal integreres i byggemassen på en arkitektonisk god måte". e) Endring av 4.3 Felles gangareal: Ordet kan erstattes av skal. f) Tilføyelse til Område for kontor: Eventuelt garasjeanlegg i nederste etasje skal ha fasade mot Kalfarveien, med utforming som tilfredsstiller kravene i (arkitektur, estetikk og kvalitet). Merknad med mindretall fremsatt i bystyret: Haakon Lønning Aarø fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV, V og R: "Bergen bystyre registrerer at luftkvaliteten i området er eit nøkkelspørsmål. Bystyret er difor kritiske til at saka bygger på dokument som er fleire år gamle, og som er utarbeidde utan kjennskap til luftforureinings-situasjonen i Bergen dei to siste vintrane." Bystyrets behandling: Følgende representanter tok ordet: Johan Jacob Horn (H), Per Sherling (A), Ellinor-Therese Kreybu (FrP), Lillian Blom (SV), Haakon Lønning Aarø (Sp), Ruth Grung (A) og Geir Steinar Dale (A). Lillian Blom (SV) tok opp igjen sitt utsettelsesforslag fremsatt i Komite for miljø og byutvikling: 100

18 "Saken sendes tilbake til byrådet for utredelse av ny plan for parkering og utkjørsel. Rapporter som omhandler luftkvalitet bør oppdateres." Utsettelsesforslaget fikk 9 stemmer (SV+R+Sp) og var dermed falt. Haakon Lønning Aarø (Sp) fremsatte følgende endringsforslag til innstillingens pkt. 2: "Første setning i reguleringskrav vert justert til: Det vert tillate 0.85 parkeringsplassar per 100m2 bustad og 3 parkeringsplassar per 1000m2 for kontor. Sykkelparkering skal vera i tråd med gjeldande parkeringsnorm for Bergen kommune. (Resten av uendra)." Per Sherling (A) fremsatte følgende endringsforslag til innstillingens pkt. 2: " endres til: Parkeringsplasser for næringsvirksomheten i planområdet begrenses til handikapp-plasser. Parkeringsplasser for boenhetene, samt oppstillingsplass for sykkel for boenhetene og næringsvirksomheten, skal skje i henhold til den til enhver tid gjeldende parkeringsnorm i Bergen. All parkering skal skje under bakkenivå." Per Sherling (A) fremsatte følgende tilleggsforslag til innstillingens pkt. 2: "Tillegg til 2.4.2: Det er ønskelig at boligene varierer i størrelse. Minst 1/3 av boenhetene bør være familieleiligheter." Votering: Haakon Lønning Aarøs endringsforslag til innstillingens pkt. 2 fikk 9 stemmer (SV+R+Sp) og var dermed falt. Per Sherlings endringsforslag til innstillingens pkt. 2 fikk 29 stemmer (A+SV+V+R+Sp) og var dermed falt. Innstillingens pkt.1-2 ble vedtatt med 60 stemmer (H+A+FrP+KrF+V+Sp+Pp+ Siv Gørbitz (UAV)) Per Sherlings tilleggsforslag til innstillingens pkt. 2 fikk 25 stemmer (A+SV+R+Sp) og var dermed falt. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: Komiteens innstilling er likelydende med bystyrets vedtak. Merknad med mindretall: Per Sherling fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV og V: "Reguleringsplanen ligger i et området svært sentralt i Bergen, med tett beliggenhet til flere parkeringsanlegg, deriblant Bygarasjen. Det er også meget kort avstand til de fleste buss- Bybane- og to avganger til og fra Bergen sentrum, samt taxiholdeplasser. Komite for miljø og 101

19 byutvikling ønsker en by med mindre biltrafikk, og mener derfor at antall parkeringsplasser tilknyttet til næringsvirksomhet på planområdet bør begrenses til å gjelde handikapp-plasser." Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: Byrådets og komiteens innstilling er likelydende Laksevåg, gnr 137, bnr. 5, 19, 28 Breivik Brygge. Plannummer Forslag til reguleringsplan, 2. gangs behandling. Bergen bystyre behandlet saken i møtet sak og fattet følgende vedtak: 1. I medhold av plan- og bygningsloven 27-2, jf samme lov 34-2 (overgangsbestemmelser til plandelen), vedtas følgende forslag til reguleringsplan: Laksevåg gnr. 137, bnr.5, 19, 28 Breivik Brygge. Plannummer slik vist på plankart sist datert og bestemmelser datert , med følgende endringer/presiseringer: A. Bygg A (det nordligste bygget) tas inn igjen i planen. Bygg A gis maks gesimshøyde for høyeste bygningsdel kote 32. Maks gesimshøyde lav del er kote 25,5. B. Bygg B: Maks gesimshøyde for høyeste bygningsdel er kote 32. Maks gesimshøyde for lav bygningsdel er kote 29. C. Bygg C: Maks gesimshøyde for høyeste bygningsdel er kote 35. Maks gesimshøyde for lav del er kote 29 som før. D. Antall boenheter skal ikke overstige 119. E. Båthavn og bølgebryter reduseres i omfang tilsvarende slik den er vist på situasjonsplan sist revidert Maks antall plasser for denne skal være 55. F. Vegen fra Drotningsvikvegen og ned til Breivik endres fra en tofeltsveg med fortau til en enfeltsveg med fortau. G. B1 gis maksimalt BYA på 76%, B2 gis en maksimal BYA på 82 %, B3 gis en maksimal BYA på 73 %, H. Øvrige punkter i reguleringsbestemmelsene justeres ved at byggeområde B1 tas inn igjen. (gjelder punktene 2.1, 2.2, 2.3, 5.4, og hele pkt 6.) 2. Bystyret ber byråden gå i dialog med Skyss for etablering av bussholdeplass og hyppige avganger etter utbedring av reguleringsplan. Merknader med flertall fremsatt i Komite for miljø og byutvikling: Johan J. Horn (H) fremsatte på vegne av H, FrP og KrF følgende merknad som også fikk tilslutning fra A: 102

20 "Bystyret ser at Fylkesmannen har gitt innsigelse på reguleringsplanen som var til høring. Bystyret har oppfattet at planen da inneholdt 157 boenheter og 100 båtplasser. Etter høringsforslaget har prosjektet blir redusert slik: - Antall enheter redusert fra 157 enheter til Ytterste bygg A er redusert i høyde. - Bygg C, fjernet en fløy og redusert grunnflate. - Innerste bygg E er redusert i høyde. - Antall båtplasser er redusert til 55 båter, og flyttet lenger inn i bukten. - Den ytre bølgebryteren er redusert betydelig i omfang. - Forbedret promenaden for offentligheten langs sjøkanten. - Regulert inn friluftsområde inne i bukta, med sone for bevaring av kulturhistoriske verdier. - Badestranden innerst i viken er sikret for allmennheten. - Hele bygningsrekken er trukket noe tilbake fra sjøen. - Bearbeidet utsikts/fiskeplass for allmennheten på Lakseneset. - Uteområdene er bearbeidet i kvalitet og størrelse. Bystyret er positiv til å revitalisere dette området og endre det fra et sperret nærings/tankanlegg til et oppryddet boligområde med god tilgang for allmennheten. Komiteen ser at det vil koste betydelige ressurser for å kunne få til denne revitaliseringen. Komiteen har derfor lagt vekt på at utbygger skal ha mulighet til å realisere prosjektet og derfor akseptert større byggehøyder og en noe høyere utnyttelse, også på bakgrunn av at byggene sett fra sjøen bør kunne gli godt inn i landskapet mot den høye fjellsiden bak byggene." Per E. Stiegler fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP og KrF: "Komiteen er positiv til prosjektet. Bergen har en målsetting om å bygge 1500 nye boenheter per år, det er økt etterspørsel etter leiligheter og spesielt langs sjøfronten. Prosjektet vil også bidra til å fjerne miljøgifter og gjøre området tilgjengelig for allmennheten." Per E. Stiegler fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP og KrF: "Komiteen ber byrådet ta initiativ overfor fylkeskommunen med ønske om at kollektivtilbudet blir tilpasset det nye boområdet." Per E. Stiegler fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP og KrF: "Det offentlige arealet langs sjøfronten skal utformes slik at det tydelig fremgår at dette er et område tilgjengelig for alle og at det bør monteres badestiger." Per E. Stiegler fremsatte på vegne av A følgende merknad som også fikk tilslutning fra H, FrP og KrF: "Komiteen ber om at det tydelig fremgår av bestemmelsene at båtplassene kun skal være for de som bor i Breivik Brygge og at det ikke er anledning til å leie eller selge til andre." 103

21 Merknader med mindretall fremsatt i bystyret: Haakon Lønning Aarø (Sp) fremsatte på vegne av SV og Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra R og Pp: Bergen Bystyre meiner at utbygginga er i strid med nasjonale retningslinjer for ein bustadpolitikk som reduserer transportbehovet i samfunnet. Prosjektet er perifert plassert i høve til skule, barnehage, butikkar mm, og kollektivdekkinga i området er dårleg. Føresetnadane for eit stort byggeprosjekt i området er soleis ikkje til stades." Haakon Lønning Aarø (Sp)fremsatte på vegne av SV og Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra R og Pp: "Bystyret presiserer at alt uteareal skal ha tilfredstillande soltilhøve og ikkje vera brattare enn 1:3." Bystyrets behandling: Bjørn-Frode Schjelderup (H) har er ansatt som utbyggingssjef i Vestbo og det aktuelle planforslaget fremmes på oppdrag fra bl.a. Vestbo. Schjelderup vil bli engasjert i den aktuelle utbyggingen dersom planforslaget vedtas. Komite for miljø og byutvikling fant ham inhabil til å delta i behandlingen av saken da komiteen behandlet saken Bystyredirektøren anbefaler at Bjørn-Frode Schjelderup kjennes inhabil. Bystyret fant Bjørn-Frode Schjelderup inhabil til å delta i behandlingen. Halfdan Wiberg jr (H) møtte. Følgende representanter tok ordet: Johan J. Horn (H), Ruth Grung (A), Ellinor-Therese Kreybu (FrP), Lillian Blom (SV), Trygve Birkeland (KrF), Sara Henriksen (V), Haakon Lønning Aarø (Sp), Frank W. Hansen (Pp) og Per Sherling (A). Sara Henriksen (V) fremsatte følgende alternative forslag (deler av byrådets innstilling): 1 I medhold av plan- og bygningsloven 27-2, jf samme lov 34-2, avvises privat forslag til reguleringsplan: Laksevåg, gnr. 137, bnr. 5, 19, 28, Breivik Brygge. Plannummer slik vist på plankart sist datert og bestemmelser datert I medhold av plan- og bygningsloven 27-2, jf samme lov 34-2 (overgangsbestemmelser til plandelen), vedtas følgende forslag til reguleringsplan: Laksevåg gnr. 137, bnr.5, 19, 28 Breivik Brygge. Plannummer slik vist på plankart sist datert og bestemmelser datert Planforslaget godkjennes under forutsetning av at plankartet endres på følgende punkt: A. Det nordligste bygget, bygg A tas ut av planen og området reguleres til felles uteoppholdsareal. B. Bygg B, høy del reduseres med en etasje, til maks gesimshøyde på 29, lav del reduseres med 2 etasjer til maks gesimshøyde på 23. C. Høyeste del av bygg C reduseres med en etasje til maks gesimshøyde på 32. D. Antall boenheter skal ikke overstige 80. E. Båthavn og bølgebryter reduseres i omfang tilsvarende slik den er vist på situasjonsplan sist revidert Maks antall plasser for denne skal være

22 F. Vegen fra Drotningsvikvegen og ned til Breivik endres fra en tofeltsveg med fortau til en enfeltsveg med fortau. Sara Henriksen (V) fremsatte følgende tilleggsforslag: "Bystyret ber byråden gå i dialog med Skyss for etablering av bussholdeplass og hyppige avganger etter utbedring av reguleringsplan." Haakon Lønning Aarø (Sp) fremsatte på vegne av SV og Sp følgende alternative forslag: "I medhald av plan- og byggningslova 27-2 jfr same lov 34-2, avviser ein det private forslaget til reguleringsplan: Laksevåg, gnr 137, bnr 5, 19, 28 Breivik brygge, plannr " Votering: Alternativt forslag fra SV og Sp fremsatt av Haakon Lønning Aarø fikk 10 stemmer (SV+Sp+R+Pp) og var dermed falt. Sara Henriksens alternative forslag fikk 4 stemmer (V) og var dermed falt. Innstillingens pkt. 1 A - H ble vedtatt med 53 stemmer (H+A+FrP+V+KrF+ Siv Gørbitz (UAV)). Sara Henriksens tilleggsforslag ble vedtatt med 66 stemmer (H+A+FrP+SV+KrF+V+Sp+R+Siv Gørbitz (UAV)). BEBY, , Saken utgår Før bystyrebehandling skal saken til mekling hos fylkesmannen. Komite for miljø og byutvikling behandlet saken i møtet sak og avga følgende innstilling: 1. I medhold av plan- og bygningsloven 27-2, jf samme lov 34-2 (overgangsbestemmelser til plandelen), vedtas følgende forslag til reguleringsplan: Laksevåg gnr. 137, bnr.5, 19, 28 Breivik Brygge. Plannummer slik vist på plankart sist datert og bestemmelser datert , med følgende endringer/presiseringer: A. Bygg A (det nordligste bygget) tas inn igjen i planen. Bygg A gis maks gesimshøyde for høyeste bygningsdel kote 32. Maks gesimshøyde lav del er kote 25,5. B. Bygg B: Maks gesimshøyde for høyeste bygningsdel er kote 32. Maks gesimshøyde for lav bygningsdel er kote 29. C. Bygg C: Maks gesimshøyde for høyeste bygningsdel er kote 35. Maks gesimshøyde for lav del er kote 29 som før. 105

23 D. Antall boenheter skal ikke overstige 119. E. Båthavn og bølgebryter reduseres i omfang tilsvarende slik den er vist på situasjonsplan sist revidert Maks antall plasser for denne skal være 55. F. Vegen fra Drotningsvikvegen og ned til Breivik endres fra en tofeltsveg med fortau til en enfeltsveg med fortau. G. B1 gis maksimalt BYA på 76%, B2 gis en maksimal BYA på 82 %, B3 gis en maksimal BYA på 73 %, I. Øvrige punkter i reguleringsbestemmelsene justeres ved at byggeområde B1 tas inn igjen. (gjelder punktene 2.1, 2.2, 2.3, 5.4, og hele pkt 6.) 2.0 Før planforslaget behandles i bystyret, skal spørsmålet om innsigelse fra fylkesmannen være avklart." Merknader med mindretall fremsatt i Komite for miljø og byutvikling: Haakon Lønning Aarø fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV: "Senterpartiet og SV meiner at utbygginga ikkje er i trå med miljømåla som er nedfelt i klimaplan for Hordaland, som vart samrøystes vedteken i Bergen bystyre i april Den lange avstanden til skule, barnehage og sørvistilbod aukar transportarbeidet, og nører soleis opp under ei miljøfientleg arealutvikling." Haakon Lønning Aarø fremsatte på vegne av Sp følgende merknad som også fikk tilslutning fra SV: "Senterpartiet og SV er kritiske til ei så massiv utbygging i strandsona, både med tanke på grannelaget og på grunn av fjernverknadane av utbygginga." Alf Helge Greaker fremsatt på vegne av V følgende merknad som også fikk tilslutning fra A, SV og Sp: "Det må etableres en permanent bussholdeplass etter utbedring av veg, og i dialog med SKYSS få hyppige avganger." Laksevåg bydelsstyre behandlet saken i møtet sak og avga følgende uttalelse: 1. "I medhold av plan- og bygningsloven 27-2, jf samme lov 34-2, anbefales privat forslag til reguleringsplan: Laksevåg, gnr 137, bnr 5, 19, 28 Breivik Brygge. Plannr slik vist på plankart sist datert og bestemmelser datert Planforslaget godkjennes under forutsetning av at: 106