Fagplan for småbarnspedagogikk - pedagogisk arbeid med barn under 3 år (30 studiepoeng)

Transkript

1 Fagplan for småbarnspedagogikk - pedagogisk arbeid med barn under 3 år (30 studiepoeng) Fagplan vedtatt av avdelingsstyret 14. november Siste revisjon godkjent av prodekan for studier 26. mars Studiet "Småbarnspedagogikk - pedagogisk arbeid med barn under 3 år" tilrettelegges både som fordypningsenhet i førskolelærerutdanningen og som videreutdanningsenhet. Fagplanen er utarbeidet på grunnlag av Rammeplan for fordypningsenhet i småbarnspedagogikk. Pedagogisk arbeid med barn under 3 år, godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september Denne fagplanen gjelder for studenter som tar studiet som fordypningsenhet i tredje studieår av førskolelærerutdanningen. Innledning Studiet i Småbarnspedagogikk - pedagogisk arbeid med barn under 3 år er spesielt rettet mot arbeid med de yngste barna i barnehager. Studiet vektlegger kunnskaper om små barns utvikling og læring, samt innlevelse i barns behov og opplevelser. Kvaliteten på samspillet med voksne er viktig for barns utvikling og læring. I studiet vil derfor kunnskap om disse perspektivene være sentrale. Trygghet, tilknytning, nærhet, varme, anerkjennelse og oppmuntring i hverdagen er nøkkelfaktorer for å gi barn gode utviklingsmuligheter. Små barn har tidlig glede av å være sammen og er i stand til å opprette sosiale relasjoner med hverandre. Barnehagen må gi barna tid og muligheter til å utvikle samvær og lek med jevnaldrende gjennom voksen støtte, fysisk tilrettelegging og planlegging av hverdagen. Rammeplan for barnehagen gir forpliktende mål for arbeidet i barnehagen. Det stilles krav til kvalitet i det sosiale samspillet og det legges vekt på sosial handlingsdyktighet, språk og kommunikasjon samtidig som barn i barnehagen skal møte et kultur- og faginnhold. I studiet rettes fokus mot ulike gruppeorganiseringer og barnehagetilbud for små barn. Mål Studentene skal videreutvikle sin kompetanse i arbeid med barn i aldersgruppen opp til tre år. Studentene skal:

2 - tilegne seg økt forståelse for den sentrale betydning samspillet med voksne og med andre barn har for barns utvikling og læring utvide sine kunnskaper om hvordan de yngste barna tilegner seg sosial handlingsdyktighet, språk og evne til kommunikasjon - skaffe seg kunnskaper om og styrke sin innlevelse i rollen som oppdrager, omsorgsperson og kulturformidler for små barn - styrke evne til innlevelse i små barns væremåte og opplevelse - styrke bevissthet om egen væremåtes betydning for barns trivsel og selvoppfatning - tilegne seg kunnskaper om og erfaringer med arbeid med faginnhold i grupper med barn opp til tre år - øke sine kunnskaper om foreldresamarbeid og foreldremedvirkning - videreutvikle sin veiledningskompetanse med fokus på arbeid med de minste barna - øke sin kompetanse i planlegging, gjennomføring og vurdering av ulike barnehagetilbud for små barn - utvide sine kunnskaper om betydningen av samfunnsforhold for småbarnsfamilier - å kunne skape gode tilbud for små barn som er i samsvar med lov og forskrift Innhold Studiet i småbarnspedagogikk pedagogisk arbeid med barn under 3 år består av følgende hovedemner: - Sosialt samspill - Utvikling og læring - Lek, kultur og hverdagsaktiviteter - De voksnes roller - De yngste barna i samfunnet - Ulike barnehageformer Det flerkulturelle perspektivet, likestilling mellom kjønnene og barn med spesielle behov belyses innenfor de ulike delemnene. Sosialt samspill, utvikling og læring I dette hovedemnet skal studentene tilegne seg grunnleggende kunnskaper om små barns utvikling og relasjoner.

3 Delemner - Barns utvikling de tre første leveår - Relasjoner mellom voksne og barn Jevnaldringsrelasjoner - Språk, kommunikasjonsevne og sosial handlingsdyktighet - Tilknytningsteori relatert til arbeid i barnehager - Individuelle forskjeller Lek, kultur og hverdagsaktiviteter Dette hovedemnet legger vekt på barnehagens innhold for små barn både når det gjelder kultur og hverdagsaktiviteter. Delemner - Småbarnslek - Voksnes rolle i lek - Kulturformidling og estetiske aktiviteter med små barn - Små barn som kulturskapere - Hverdagsaktiviteter og faginnhold - Organisering av barnehagedagen - Fysisk miljø, lekemateriell og lekemiljø De voksnes roller I dette hovedemnet skal studentene tilegne seg kompetanse som samarbeidspartnere, personalledere og pedagogisk ledere. Delemner - Veiledning og utvikling av kompetanse i personalet - Foreldresamarbeid - Observasjon av samspill - Planlegging, tilrettelegging og vurdering av arbeid med små barn i barnehage De yngste barna i samfunnet I dette hovedemnet skal studentene tilegne seg innsikt i familiers og små barns vilkår i samfunnet.

4 Delemner - Familien og små barns plass i samfunnet - Tiltak for små barn og småbarnsfamilier - Offentlig og politisk debatt som angår vilkårene for små barn og deres familier - Små barns medvirkning i barnehagen Små barn og etikk Ulike barnehageformer I dette hovedemnet skal studentene få kunnskaper om ulike måter å organisere barnehagetilbud for små barn. Delemner - Ulike barnehagetilbud for små barn - Tilrettelegging for små barn i ulike gruppetyper og barnehageformer - Familiebarnehager Organisering og arbeidsmåter Studiet i småbarnspedagogikk organiseres enten som et heltidsstudium over ett semester eller som et deltidsstudium over to semestre. I deltidsstudiet blir deler av studiet nettbasert. Arbeidsmåter Studiet er i innhold og form først og fremst rettet mot fremtidig yrkesutøvelse bygd på et praktisk pedagogisk skjønn og fagkunnskaper. Integrering av teori og praksis skal skje gjennom praksis på småbarnsavdeling, arbeid med litteratur og refleksjoner individuelt og sammen med medstudenter og lærere både i skriftlige og muntlige arbeider. Studiet er i stor grad basert på læring sammen med andre. I tillegg forutsettes egeninnsats og selvstudium. Praksisopplæring I løpet av studiet skal studentene gjennomføre to ukers praksisopplæring på småbarnsavdeling i barnehage. Studentene gjennomfører også en besøkspraksis på to til tre dager i barnehager med ulik organisering av det pedagogiske tilbudet for de minste barna. Informasjonsteknologi (IKT) og høgskolens lærestøttesystem (LMS) inngår som integrert del av læringsaktivitetene i småbarnspedagogikk fordypning.

5 Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan avlegge eksamensdel 3: - En individuell fagtekst basert på observasjoner eller case. Omfang: 2000 ord, +/- 10 %. - Deltakelse i undervisningen og oppgaver knyttet til emnet «Ulike barnehageformer», som er knyttet til besøkspraksis. - Deltakelse i undervisningen, gruppebasert arbeid og framføring i emnet Lek, kultur og hverdagsaktiviteter. Arbeidskrav knyttet til internasjonal uke Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan avlegge eksamensdel 3: - Levere et individuelt skriftlig arbeid (to sider) basert på ett eller to av innleggene i løpet av arrangementet internasjonal uke. - Alternativt arbeidskrav: levere et individuelt skriftlig arbeid (to sider) basert på én eller flere internasjonale artikler eller annet fagstoff som faglærer i hver fordypning foreslår. Arbeidskravet bortfaller dersom internasjonal uke ikke blir arrangert i det gjeldende semesteret. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse - Deltagelse i forberedelse og etterarbeid til observasjonsarbeid i barnehagen, som grunnlag for eksamensdel 1 «Prosjektoppgave i gruppe» og for drøfting av tema «Ulike barnehageformer».

6 Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet, se Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering gjennomføres i høstsemesteret. Eksamen består av følgende tre deler: Del 1: Prosjektoppgave i gruppe knyttet til praksis. Omfang: 9000 ord, +/- 10%. Eksamen vurderes av intern sensor. Ekstern sensor (tilsynssensor) benyttes på vurderingsordningen. Prosjektoppgaven teller 35 prosent av samlet karakter. Del 2: Individuell skriftlig hjemmeeksamen over fire dager. Omfang: 3000 ord, +/- 10 %. Eksamen vurderes av intern sensor. Ekstern sensor (tilsynssensor) benyttes på vurderingsordningen. Hjemmeeksamen teller 30 prosent av samlet karakter. Del 3: Individuell muntlig presentasjon med omfang om lag 20 minutter. Muntlig eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Muntlig eksamen teller 35 prosent av samlet karakter. Det gis én samlet karakter basert på vektingen av de tre eksamensdelene. Karakterskala Det benyttes gradert karakter, der bokstavkarakteren A er beste og E er dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen.

7 Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet B Meget god Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet Har et fremragende kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en særlig god evne til selvstendig bruk av kunnskap hhv. ferdigheter som inkluderer god analytisk evne (det betyr at kandidaten må vise oversikt over feltet, kunne sette ulike perspektiver opp mot hverandre, kunne begrense seg og gå i dybden). Viser høyt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det småbarnspedagogiske fagfeltet. Har et meget godt kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap/ ferdighet som inkluderer analytisk evne. Viser høyt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det småbarnspedagogiske fagfeltet. C God Gjennomsnittelig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder Har et godt kunnskaps og ferdighetsnivå, og en godt evne til selvstendig bruk av kunnskap/ferdighet. Viser et godt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det småbarnspedagogiske fagfeltet. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, men en del vesentlige mangler. Har begrensede kunnskaper/ferdigheter. Refererende og lite sammenhengende framstilling og lite relevant stoff. Manglende faglig og etisk refleksjon rundt problemstillinger innenfor det småbarnspedagogiske fagfeltet. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Meget begrensede kunnskaper/ferdigheter. Manglende sammenheng mellom teoretisk kunnskap og bruk av kunnskap i praksis. Lavt refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det småbarnspedagogiske fagfeltet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene Utilstrekkelige Kunnskaper/ferdigheter. Viser manglende oversikt og detaljkunnskaper. Manglende bruk av kunnskaper og /eller utelukkende praktisk uten forankring i litteraturen. Manglende refleksjon rundt problemstillinger innenfor det småbarnspedagogiske fagfeltet.

8 Ny/utsatt eksamen Ny eller utsatt prosjektoppgave gjennomføres i gruppe eller individuelt, knyttet til praksis. Det gis ny oppgave til ny eller utsatt hjemmeeksamen. Skriftlig hjemmeeksamen og muntlig eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Ny/utsatt eksamen som påfølger en ordinær gruppeeksamen tilbys som individuell eksamen. Pensum Abrahamsen, Gerd & Mørkeseth, Elisabeth Ianke (2001): Samspill og læring i familiebarnehagen. Barnehagepedagogikk i relasjonelt perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2, 7 og 8. (40 sider) Alvestad, Torgeir (1999): Muligheter og begrensninger i null - seksårsgrupper. I: Alvestad, Torgeir (red.): 0-6. Utfordringer og muligheter i barnehagen. Oslo: Pedagogisk Forum. (15 sider)* Alvestad, Torgeir(2012): Små barns forhandlinger i lek. Cappelen Damm Akademisk. (hele, 135 sider) Aukrust, Vibeke Grøver (1996): Ord ber grøde, fylte av usynlig føde. Debattserien for barnehagefolk, 4, s (8 sider)* Bae B, m.fler(2012): Medvirkning i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (kap. 1,2, ca 41 sider) Berentzen, Sigurd (1994): Utdannelsesinstitusjoner, oppvekstmiljø og barns jevnaldringskultur: Kulturell læring og de voksnes moralske og pedagogiske ansvar i en barnehage. Barn, 1, (16 sider)* Drugli, May Britt (2010): Liten i barnehagen. Forskning, teori og praksis. Oslo: Cappelen Damm.(del III, ca.66 sider) Foss, Else (2003): Med omsorg, ansvar og makt som utfordring i barnehagen. Barnehagefolk 2, s Oslo: Pedagogisk Forum. (13 sider)* Gopnik, Alison, Meltzoff, Andrew N. & Kuhl, Patricia K. (2002): Den lille, store forskeren. Oslo: Pedagogisk Forum. ( hele, 237 sider) Greve, Anne (2008): Vennskap mellom små barn i barnehagen. Pedagogisk forum. S (92 sider) Gulbrandsen, Åse og Vintervold, Anne-Lene (2010): Barnehageutforming for de yngste: Fra trygghet til utfordring - til begge deler. Barnehagefolk nr 3, s (6 sider) Barnehageforum.no* Hart S og Schwartz R(2008): Fra interaksjon til relasjon: tilknytning hos Winnicott, Bowlby, Stern, Schore og Fonagy. Oslo: Gyldendal akademisk. S (54 s) Haugen, S., Løkken, Gunvor & Röthle, Monika (red.) (2005): Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. (kapittel 8 og sider) Hernes, L., Os, E. og Selmer Olsen I.(2010): Med kjærlighet til publikum. Kunst for barn under tre år. Oslo: Cappelen Akademisk (kap. 2,3 og sider)

9 Holmen, Anne & Jørgensen, J. Normann (1993): Tosprogede børn i Danmark. København: Hans Reitzels forlag. Side (20 sider)* Hustad Sandøy, M og Olsen V.E. (2011) Ettåringen i barnehagen. I C.W. Beck og S.E. Vestre: Innesperring eller frisetting artikler i samfunnsrettet pedagogikk. Oslo Didakta Norsk Forlag. S (21 sider) Hviid, P. (1994) Konflikter mellom barn og voksne. I Kragh-Müller, Grethe: Samspill og konflikter. Oslo: Pedagogisk forum Kap. 7 (13 sider)* Johannessen, Eva (2000): Memo on Mediated Learning Experience. Redd barna: Rapport. (20 sider)* Johannesen Nina (2005): "En to tre småbarna er med" I: Arneberg,P., Juell,E., Mørk,O: Samtalen i barnehagen. Oslo: Damm (14 sider)* Johansson, Eva (2002): Små barns etikk. Oslo: Pedagogisk Forum. (hele, 194 sider) Kjørholt, A.T. (2010): Barnehagen som lekegrind for autonomi og valgfrihet. I Kjørholt, A.T.(red.): Barn som samfunnsdeltakere til barnets beste? Oslo: Universitetsforlaget (s sider).* Krogstad A, m.fler(2012): Rom for barnehage: Bergen: Fagbokforlaget. Kap.12, s ) (17 s)* Lindahl, Marita (1999): Lærende småbarn. Oslo: Pedagogisk Forum. Kap. 5-7.(90 sider) Lindahl, M. og Pramling Samuelsson, I. (2002): Imitation and Variation. Toddlers strategies for learning I Scandinavian Journal of Educational Research, vol. 46, nr. 1, s (26 sider)* Liset, M., Sverdrup A. og Myrstad T.(2011): Møter i bevegelse. Improvisasjon med de yngste barna. Bergen: Fagbokforlaget. (kap. 1og sider) Løkken, Gunvor (2004): Toddlerkultur. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (hele, 120 sider ) Michèlsen, Elin (2001): Småbarns kulturskapande och kamratsocialisation. Barn, 2, (13 sider )* Nauclér, Kerstin (1989): Byta blöjor på "persiska". Stockholm: Socialstyrelsen. (10 sider)* Nielsen, Hanne Warming (2001): Daginstitutionen som socialt rum for det gode børneliv. Barn, 1, (31 sider)* Ogden, Terje (1993): Vanskelig temperament og problematferd hos førskolebarn - forståelse og handling. Barn, 3, (17 sider) * Os, Ellen (1994): Samspill mellom barn i alderen 0-3 år. Del 1. Utvikling og muligheter. Undervisningskompendium BVA. (42 sider) Rossholt, Nina og Askland, Leif (2009): Kjønnsdiskurser i barnehagen: mening, makt og medvirkning. Bergen: Fagbokforlaget. Side (9 sider)* Rye, Henning (2002): Tidlig hjelp til bedre samspill. Nye metoder og nye muligheter. Oslo: Universitetsforlaget. Side (hele, 152 sider) Sandvik, Ninni (2001): Småbarnas bidrag til barnehagens sosiale miljø. Barn, 2, (21 sider)* Sandvik, Ninni (2002): Å gjøre seg synlig for seg selv og andre. Barn, 1, (20 sider)*

10 Smith, Lars & Ulvund, Stein Erik (1999): Spedbarnsalderen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 3 (s.43-69), 6, 8, 9, 10, 11, 12, 14, 15 (ca 200 sider) Sommer Dion (2003): Barndomspsykologiske facetter. Århus: Systime academic. kap 5(10 sider)* Daniel Stern (2010) Vitalitetsformer. København: Hans Reizels forlag Kap. 1, 2 og 3. (45 sider) Vedeler, Liv (2007): Sosial mestring i barnegrupper. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2 og 3 (17 sider) Winger, Nina og Os, Ellen(2010): Hverdagsliv og fellesskap på småbarnsavdelinger. Barnehagefolk nr1/2010, Barnehageforum.no, s (10s)* Wolf, Kristin Danielsen (2014) Små barns lek og samspill i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1, 2 og 3. (ca 86 sider) Østrem Solveig (2007): Hva betyr "det tredje" for barnet som subjekt? Barnehagefolk nr 3 Pedagogisk Forum. (14sider) * Til sammen: Ca 2069 sider Referanser merket med stjerne(*) er samlet i eget kompendium. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. Anbefalt litteratur Andersen, F. (1994) Selvbestemmelse og komplemetaritet. I Kragh-Müller, Grethe (1994): Samspill og konflikter. Oslo: Pedagogisk forum Kap. 7 (16 sider)* Bowlby(1994): En sikker base: tilknytningsteoriens kliniske anvendelser. Fredriksberg: Det lille forlag. Kap 7(28s) Fennefoss og Jensen(2008): Småbarnspedagogikk og praksisfortellinger. Bergen: Fagbokforlaget(selvutvalgte kapitler) Wolf Danielsen K(2011): Å heie fram småbarns lek. I Barnehagefolk nr 2 (s 47-50). Barnehageforum.no* Wolf, Kristin Danielsen (2014) Små barns lek og samspill i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 4,5,6 og 7 (ca 62 sider)