Studieplan for barnehagepedagogikk - videreutdanning (30 studiepoeng)

Transkript

1 Studieplan for barnehagepedagogikk - videreutdanning (30 studiepoeng) Vedtatt i avdelingsstyret 26. oktober Godkjent av rektor 21. november Siste revisjon godkjent av dekan 7. mai Innledning Studiet i barnehagepedagogikk (30 studiepoeng) er et deltidsstudium for personer med annen treårig pedagogisk utdanning enn førskolelærerutdanning. Studiet i barnehagepedagogikk (30 studiepoeng) inngår som del av videreutdanning i barnehagepedagogikk. Videreutdanning i barnehagepedagogikk ( studiepoeng) består av følgende to atskilte enheter: småbarnspedagogikk pedagogisk arbeid med barn under tre år (30 studiepoeng) barnehagepedagogikk (30 studiepoeng) Rekkefølgen av studieenhetene er likegyldig. Videreutdanningen i barnehagepedagogikk (30+30 studiepoeng) gir personer med annen treårig pedagogisk utdannelse enn førskolelærer, kompetanse som er likeverdig med førskolelærerutdanningen. Betegnelsen barnehagepedagogikk brukes både om studieenheten barnehagepedagogikk (30 studiepoeng) og om videreutdanning i barnehagepedagogikk (30+30 studiepoeng). Ansatte i barnehage som har relevant treårig pedagogisk utdannelse og som skal kvalifisere seg til pedagogiske lederoppgaver i barnehagen, må ta begge studieenhetene, både barnehagepedagogikk og småbarnspedagogikk pedagogisk arbeid med barn under tre år. Studiet er nett- og samlingsbasert og går over to semestre med eksamen i siste semester. Studiet skal gi kompetanse på de mest aktuelle områdene knyttet til arbeid i barnehagen. Gjennom studiet får studentene oppdatert kunnskap i sentrale fagområder som samsvarer med rammeplan for barnehagen. Målgruppe og opptakskrav Søkere til videreutdanning i barnehagepedagogikk må ha minst treårig pedagogisk utdanning som førskolelærer, allmennlærer, spesialpedagog, barnevernspedagog eller faglærer med undervisningskompetanse for 1. trinn, eller tilsvarende utdanning fra utlandet. I tillegg må søkere ha minst 20 % arbeidstilknytning til en barnehage. Ved opptak vil søkere som allerede er tilsatt på dispensasjon i barnehagen og søkere som har gjennomført studieenheten småbarnspedagogikk pedagogisk arbeid med barn under tre år (30 studiepoeng) bli prioritert med henholdsvis 10 og 15 tilleggspoeng. Mål De overordnede målene for studiet er å utvikle kunnskap om og innsikt i sentrale sider ved førskolelærerens arbeidsområder i barnehagen. Studiet henter sitt innhold fra Rammeplan for førskolelærerutdanningen av 2003 og tar utgangspunkt i et helhetlig læringssyn. Studenten skal gjennom studiet utvikle og øke sin kompetanse ved å: tilegne seg innsikt i lovverket og rammeplan for barnehagen analysere arbeidet i barnehagen i et samfunns- og organisasjonsperspektiv 1

2 tilegne seg innsikt i rammeplanens fagområder og utvikle kunnskap om hvordan disse kan komme til uttrykk i barnehagen utvikle en forståelse for lekens plass i barns liv og innsikt i lek og læring i barnehagen med bakgrunn i rammeplanen utvikle evnen til å reflektere og utføre oppgaver knyttet til planlegging, gjennomføring og vurdering av arbeid i barnehagen utvikle innsikt i hva det vil si å være leder i en barnehage Innhold Studiet består av følgende tre hovedemner: - Lek, læring og omsorg i barnehagen - Didaktiske perspektiv i barnehagen - Barnehagen - en lærende organisasjon Det flerkulturelle perspektivet, likestilling mellom kjønnene og barn med spesielle behov belyses innenfor de ulike emnene. Rammeplan for barnehagen gir forpliktende mål for arbeidet i barnehagen. Det stilles krav til kvalitet i det sosiale samspillet og det legges vekt på sosial handlingsdyktighet, språk, kommunikasjon og barns medvirkning, samtidig som barn i barnehagen skal møte et kultur- og faginnhold. Studiet i barnehagepedagogikk er spesielt rettet mot arbeidet med barn over 3 år med fokus på lek og læring, samt barnas opplevelser og medvirkning i barnehagehverdagen. Barnehagen må gi barna tid og muligheter til utforsking, lek og læring med jevnaldrende i et trygt og utfordrende læringsmiljø der både det enkelte barn og barnegruppen bli sett og gitt spillerom. God pedagogisk ledelse er en forutsetning for kvalitet i barnehagens innhold. Å lede en pedagogisk virksomhet for små barn krever evne til å analysere og vurdere barnehagens totale læringsmiljø og lokale betingelser. Det kreves bevissthet om kvalitet og hvilke kvalitetskriterier som gjelder spesifikt for den enkelte barnehage. Studiet vektlegger evnen til å vurdere og dokumentere praksis som en forutsetning for kvalitetsutvikling. Ledelse sees på som et relasjonelt fenomen med vekt på alles deltakelse og medvirkning. Et inkluderende arbeidsfellesskap gjennom konstruktivt samarbeid blir derfor et sentralt tema. Hovedemne 1: Lek, læring og omsorg i barnehagen Dette hovedemnet har fokus på samspill, oppdragelse, lek og læring som sentrale element i barnehagehverdagen. Det blir lagt vekt på den rolle leken har i førskolebarnets liv. Studentene skal tilegne seg kunnskap om sentrale leketeorier, lekens psykologiske og pedagogiske betydning, og hvordan leken er en del av det daglige arbeidet. Sammenheng mellom lek og læring og hvordan man i barnehagen kan skape et spennende og stimulerende læringsmiljø bli vektlagt. Rammeplan for barnehagen - del 1 og 2 er særlig sentral her. Delmål Studentene skal: utvikle en helhetlig læringsforståelse med omsorg, oppdragelse, lek og læring som sentrale element tilegne seg kunnskaper om lek og lekens egenverdi tilegne seg kunnskaper om samspill og sosial kompetanse utvikle forståelse for sammenhengen mellom lek og læring i barnehagen Hovedemne 2: Didaktiske perspektiv i barnehagen Hovedemnet innebærer arbeid med didaktisk teori og arbeidsformer innenfor og på tvers av fagområdene i barnehagen. Det vil bli lagt vekt på hvordan didaktisk kunnskap og innsikt gir grunnlag 2

3 for det pedagogiske arbeidet. Rammeplanen for barnehagen har en sentral plass, og det vil bli lagt vekt på å vise valg og overveielser som må gjøres før den praktiske planlegging og gjennomføring finner sted. Delmål Studentene skal: anvende rammeplanen for barnehagen i det daglige arbeidet tilegne seg kunnskaper om de ulike fagområdene i barnehagen utvikle kunnskaper om og gjøre erfaringer med ulike måter å arbeide med fagområdene tilegne seg kunnskap om ulike perspektiv og utfordringer ved barns medvirkning i barnehagen tilegne seg kunnskaper om tidlig og god språkstimulering og grunnleggende begrepsutvikling utvikle didaktisk kompetanse for å vurdere, planlegge og gjennomføre pedagogisk arbeid i barnehagen tilegne seg kunnskap om hvordan barnehagen sammen med skolen kan legge til rette for en god overgang fra barnehage til skole Ulike fagområder i barnehagen presenteres både gjennom fagundervisning og tverrfaglige tema. Eksempler på tverrfaglige tema: - Forberedende lese-, skrive- og matematikkopplæring Aktuelle emner i dette temaet er: norsk og matematikk. Dette tverrfaglige temaet dekker fagområdene kommunikasjon, språk og tekst og antall, rom og form i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (KD 2006) - IKT i barnehagen Søkelyset på hvilke muligheter IKT åpner for i det pedagogiske arbeidet og kan knyttes til både lek, læring og dokumentasjon - Sirkuslek Dette temaet kan knyttes både til temaet lek, læring og barns medvirkning og til fagområdene kropp, bevegelse og helse og kunst, kultur og kreativitet Hovedemne 3: Barnehagen - en lærende organisasjon I hovedemne 3 er kvalifisering for personalledelse og samarbeid sentralt. Det vil bli lagt vekt på valg og overveielser knyttet til ledelse og personalarbeid, både for styrer og for pedagogisk leder. Videre vil det legges vekt på hvordan barnehagen fungerer som organisasjon, med utgangspunkt i sentrale prosesser i organisasjoner. Rammeplan for barnehagen - del 3 - er sentral her. Delmål Studentene skal: tilegne seg kunnskaper om barnehagens idéhistoriske røtter erverve seg kunnskaper om ledelse og grunnleggende prosesser i en organisasjon utvikle endrings- og utviklingskompetanse utvikle kunnskaper om veiledning og refleksjon anvende kunnskaper om samarbeid, medvirkning, dokumentasjon og vurdering Organisering og arbeidsmåter Studiet er et delvis nettbasert deltidsstudium over to semestre. Informasjonsteknologi (IKT) og høgskolens lærestøttesystem (LMS) inngår som integrert del av læringsaktivitetene i barnehagepedagogikkstudiet. Studiet er organisert som en kombinasjon av samlinger på Høgskolen i Oslo og Akershus og eget arbeid i barnehage og på nett og i en egen praksisopplæringsperiode. I studieperioden vil det være åtte samlinger ved utdanningsinstitusjonen (HiOA) med forelesninger, 3

4 seminarer, veiledning og oppgavearbeid. Mellom samlingene foregår veiledning, diskusjoner og oppgaveinnleveringer via Internett basert både på egen lesning og på observasjon, utprøvning og praksis i barnehagen. Integrering av teori og praksis skal skje gjennom eget arbeid i barnehage (fokus på barn over tre år) arbeid med litteratur og refleksjoner individuelt og sammen med medstudenter og lærere, både i skriftlige og muntlige arbeider. Studiet er i stor grad basert på læring sammen med andre, også når det gjelder nettbaserte læringsaktiviteter. Studentene må basere sitt arbeid hovedsakelig på egeninnsats og selvstudium. Praksisopplæring Studentene skal gjennomføre en 4 ukers praksisperiode med fokus på personalledelse og organisasjonsutvikling i egen barnehage i tilknytning til hoved emne 3 - Barnehagen - en lærende organisasjon. Denne praksisperioden vil ha særlig fokus på endrings- og utviklingsarbeid med vekt på veiledning og styrking av personalets kompetanse. Dette arbeidet skal være utgangspunkt for arbeidskrav 3. En praksisoppgave vil bli gitt i eget notat (se arbeidskrav 3). Studenter med mindre enn 60 prosent ansettelsesforhold må levere bekreftelse fra arbeidsgiver om at de vil arbeide 100 prosent i praksisukene. Sykefravær i perioden må bekreftes av lege og tas igjen. Praksisperioden vurderes til bestått / ikke bestått. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan avlegge individuell skriftlig skoleeksamen: Arbeidskrav 1 Del 1: en individuell skriftlig fagtekst (ca 2000 ord). Oppgaven skal handle om lek/læring basert på observasjoner, teori og refleksjon Del 2: Hver student skal kommentere minst to fagtekster (hver på ca 400 ord) fra sin egen arbeidsgruppe Arbeidskrav 2 - En skriftlig individuell refleksjonsrapport (ca 2500 ord). Oppgaven skal ha fokus på et didaktisk arbeid som viser studentens tenkning, erfaringer og prosesser i tilknytning til didaktisk arbeid med barn i barnehagen Arbeidskrav 3 - En skriftlig individuell refleksjonsrapport på 3000 ord. Oppgaven skal være knyttet til egne praksiserfaringer og teori og ha fokus på ledelse, veiledning og kompetanseutvikling i barnehagen. I tillegg til obligatorisk pensum skal studenten velge 100 sider selvvalgt pensum med fokus ledelse og kompetanseutvikling. Nettbaserte arbeidskrav mellom samlingene - mellom samlingene i første semester må studentene gjennomføre observasjon i barnehage og delta i nettbasert diskusjon ut fra teori og praksiserfaringer 4

5 - etter andre samling i første semester må studentene lese hverandres tekster og gi hverandre tilbakemeldinger, som grunnlag for fagtekst om lek/læring (se arbeidskrav 1) Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. I arbeidskrav som skal leveres i gruppe kan det, dersom det ikke kan dannes ny gruppe, leveres individuelt i omfang etter avtale med faglig leder. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglig aktivitet med krav om deltakelse Det er obligatorisk tilstedeværelse på minst 80 prosent av i alt åtte samlinger på HiOA. Dette begrunnes med at studentene vanskelig kan tilegne seg stoffet ved selvstudium fordi innholdet i disse samlingene har særlig relevans for profesjonen og for å utvikle sider av førskolelærerkompetansen som krever samhandling og samarbeid. Dersom kravet om obligatorisk tilstedeværelse ikke er oppfylt, mister studenten retten til å gå opp til avsluttende eksamen. Gyldig fravær kan tas igjen neste gang studiet tilbys. Studenten må da i god tid kontakte studieledelsen og studieadministrasjonen for nærmere informasjon. Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering er en individuell skriftlig skoleeksamen (seks timer). Eksamen vurderes av en intern og en ekstern sensor. Karakterskala Det gis gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse A B Fremragende Meget god Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier Har et fremragende kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en særlig god evne til selvstendig bruk av kunnskap hhv. ferdigheter som inkluderer god analytisk evne (det betyr at kandidaten må vise oversikt over feltet, kunne sette ulike perspektiver opp mot hverandre, kunne begrense seg og gå i dybden). Viser høyt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det småbarnspedagogiske fagfeltet. Har et meget godt kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap/ferdighet som inkluderer analytisk evne. Viser høyt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det småbarnspedagogiske fagfeltet. 5

6 C D E F God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Gjennomsnittelig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder Prestasjon under gjennomsnittet, men en del vesentlige mangler. Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene Har et godt kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en godt evne til selvstendig bruk av kunnskap/ferdighet. Viser et godt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det småbarnspedagogiske fagfeltet. Har begrensede kunnskaper/ferdigheter. Refererende og lite sammenhengende framstilling og lite relevant stoff. Begrenset faglig og etisk refleksjon rundt problemstillinger innenfor det småbarnspedagogiske fagfeltet. Meget begrensede kunnskaper/ferdigheter. Manglende sammenheng mellom teoretisk kunnskap og bruk av kunnskap i praksis. Lavt refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det småbarnspedagogiske fagfeltet. Utilstrekkelige kunnskaper/ferdigheter. Viser manglende oversikt og detaljkunnskaper. Manglende bruk av kunnskaper og /eller utelukkende praktisk uten forankring i litteraturen. Manglende refleksjon rundt problemstillinger innenfor det småbarnspedagogiske fagfeltet. Ny/utsatt eksamen Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Pensum (Med forbehold om mindre endringer) Barnehagepedagogikk 2000 sider fordelt på de tre hovedområdene, av disse er 100 sider valgfritt pensum knyttet til lederpraksis. Felles bakgrunnslitteratur for alle hovedområdene: Kunnskapsdepartementet (2005) Lov 17. juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) med forskrifter og departementets merknader til bestemmelsene. Kunnskapsdepartementet (2011) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kunnskapsdepartementet (2006) Temahefter - rammeplan for barnehagen, alle heftene NoU 2012 :1 Til barnas beste. Ny lovgivning Hovedområde 1 - Lek, læring og omsorg i barnehagen Andenæs, A. (2012): Hvilket barn? Om barneliv, barnehage og utvikling. I Nordisk barnehageforskning. nr.5 s.1-14 (11 sider) 6

7 Askland, L. (2011): Kontakt med barn. Oslo: Gyldendal Akademisk. Kap. 3, 6 og 7 (100 sider) Bae, B. (1996): Hei Love er du farlig eller grei? I Det interessante i det alminnelige. Oslo. Pedagogisk forum. (20 sider) Bae, B. (1996): Voksnes definisjonsmakt og barns selvopplevelse I Det interessante i det alminnelige. Oslo. Pedagogisk Forum I Det interessante i det alminnelige. Oslo. Pedagogisk forum. (20 sider) Bae, B. (2005): Å se barnet som subjekt: noen konsekvenser for pedagogisk arbeid i barnehagen. Vedlegg til rapporten Klar, ferdig, gå! Tyngre satsing på de små! Barne- og familiedepartementet (10 sider) Evenstad, R. (2007): Å overse et barn - Om lek og samhandling i den flerkulturelle barnehagen. BARN nr. 3-4 s (5 sider) Thorbergsen, E. (2012): Lekemateriell og barns lek. I Krogstad, Hansen, Høyland, Moser (red.) Rom for Barnehage. Bergen: Fagbokforlaget (15 sider) Svenning, B. (2007): Hva forteller du om meg? Barnehagefolk nr. 2. s (2 sider) Lillemyr, O.F. (2011): Lek på alvor. 3utgave. Kap.1,2, 8,9,10,11,12,13 (110 sider) Moser, T. og Sanna, T. H. (2007): Barnet som læringsaktør i barnehagen. I Moser, T. & Røthle, M.(red.) Ny rammeplan-ny barnehagepedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget (12 sider) Nordtømme, S. (2012): Muligheter i mellomrom. I Krogstad, Hansen, Høyland, Moser (red.) Rom for Barnehage. Bergen: Fagbokforlaget (13 sider) Øksnes, M. (2010): Lekens flertydighet kap 2,4, 8 og 9. Cappelen Damm (72 sider) Hovedområde 2 - Didaktiske perspektiv i barnehagen Berge, A. & Alvestad, M. (2007): Å bygge bro mellom barnehage og skole. I Moser, T. & Røthle, M.(red.) Ny rammeplan-ny barnehagepedagogikk. Oslo: Universitetsforlaget (12 sider) Bjerkestrand og Pålerud (red.) (2007): Førskolelæreren i den nye barnehagen-fag og politikk.kap. 1, 3 og 5. Fagbokforlaget. (100 sider) Røys, H. (2007): Om didaktikk I Pedagogikk i barnehagen. Damm & Søn. Kap. 5, s (26 sider) Åberg A og Taguchi, H. L.(2006): Lyttende pedagogikk - etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. (149 sider) Temaarbeid Bølgan, Nina (2008): Vil du være med så heng på! Barnehagen som digital arena. Kap. 1, 3 og 6. Bergen fagbokforlag. (90 sider) Jensen, M. og Osnes, H. (2009): Kroppen i lek og læring. Kap. 3, 4, 5 og 6. (105 sider) Kennedy, Birgitta (2000): Glassfugler i skyene: teamarbeid sett fra praktikerens perspektiv. Oslo: Universitetsforlaget. (190 sider) Lindqvist, G. (1997): Å skape lekeverdener I: Lekens muligheter, Kap. 4, 5, 6 og 7. (30 sider) Toft, S.(2009): Den usynlige hunden- pedagogisk dokumentasjon og estetisk skapende arbeid. Barnehagefolk 3-4. s (8 sider) Matte i barnehagen Björklund, Camilla (2013) De minste barnas matematikk, i Grevholm B (red) Matematikkundervisning 1-7, Cappelen Damm Akademisk, kap. 4, s (21 sider) 7

8 Doverborg, E & Pramling Samuelsson, I (2001) Små barn i matematikkens verden. (25 sider, selvvalgt) Lossius, Magni Hope (2012) Bildenes betydning for små barn; i Fosse, T. Rom for matematikk i barnehagen, s (14 sider) Palmer, Anna (2012) Hvordan blir man matematisk? Fagbokforlaget, kap. 8 Å få øye på matematikken i barnas utforskning, ss (15 sider) Wøien, T., & Johannesen, N. (2005): Matematikk i barnehagen - hvordan kan vi gjøre det? Norsk pedagogisk tidsskrift Nr. 5, s (10 sider) Reikerås, E. & Fauskanger, J. (2008): Ti er ikke ti, men fem. I Kibsgaard (red.): GLSM i barnehagen. Universitetsforlaget. (15 sider) Barnehagens språkmiljø Sandvik, M. og Spurkland, M Lær meg norsk før skolestart. Språkstimulering og dokumentasjon i den flerkulturelle barnehagen. Del 1 og 2, Cappelen Akademisk forlag. (100 sider) Hovedområde 3 Barnehagen - en lærende organisasjon Becher, A. (2006): Flerstemmig mangfold. Fagbokforlaget. Kap. 1, 3, 5 og 7. (67 sider) Becher, A. og Evenstad, R. (2012): Muligheter og utfordringer mellom materialitet og pedagogisk virksomhet. I Krogstad, Hansen, Høyland, Moser (red.) Rom for Barnehage. Bergen: Fagbokforlaget (16 sider) Birkeland, Å. og Carson, N. (2014): Veiledning for førskolelærere. Kristiansand: Høyskoleforlaget. 3utg. Kap. 1, 2, 3, 4, 5 (s =72 sider) Bleken, U. (2005): Førskolelærer og leder. Oslo: Pedagogisk forum. s (100 sider) Boge, Markhus, Moe og Ødegard (2009): Sosiokulturelt perspektiv på læring gjennom veiledning. Kap.2 I Læring gjennom veiledning. Bergen: Fagbokforlaget (16 sider) Dahl, B. og Evenstad, R. (2012): Arkitektur og pedagogikk. I Krogstad, Hansen, Høyland, Moser (red.) Rom for Barnehage. Bergen: Fagbokforlaget (19 sider) Drugli, M. B. (2005): Å bygge bro mellom hjem og barnehage- fokus på foreldresamtalen. I Arneberg, P., Juell, E., Mørk, O. (red)samtalen i barnehagen. Oslo: Damm Kap. 2. (16 sider) Eggesbø, M.N. (2012): «Barn og rom-1000 spørsmål». I Krogstad, Hansen, Høyland, Moser (red.) Rom for Barnehage. Bergen: Fagbokforlaget (13 sider) Skogen, E. (red) (2013): Å være leder i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. 2.utgave. Kap.1, 4, 5, 6 og 8 (130 sider) Tholin, K.R. (2008): Samfunnsmessige endringer. Kap.1 i I Yrkesetikk for førskolelærere. Bergen: Fagbokforlaget (19 sider) Tholin, K.R. (2008): Hva er yrkesetisk kompetanse for førskolelærer. Kap.3 I Yrkesetikk for førskolelærere. Bergen: Fagbokforlaget (18 sider) Kvistad, K. og Søbstad, F. (2005): Kvalitetsarbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 2, 6 og 7 (60 sider) Nordin-Hultman, E. (2004): Pedagogiske miljøer og barns subjektskaping. Del 1 og 2 Oslo: Pedagogisk Forum. (150 sider) 8

9 All undervisning er pensum og kan prøves til eksamen. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. Pensum oppdatert