Barnehagepedagogikk. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Transkript

1 Barnehagepedagogikk Emnekode: VBP100_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Berit Zachrisen (Emneansvarlig) - Viiu Vernik (Praksiskoordinator) - Lena Forus (Praksiskoordinator) - Karin Berner (Studiekoordinator) Introduksjon Følgende pedagogiske utdanninger er målgruppe for opptak til studiet: allmennlærere, faglærere i praktiske og estetiske fag med kompetanse fra første trinn i grunnskolen, barnevernspedagoger og de som har spesialpedagogiske studier på bachelor og masternivå. Ved opptak vil søkere som allerede er tilsatt på dispensasjon i barnehagen og søkere som har tatt 30 studiepoeng Småbarnspedagogikk, bli prioritert. Studiet i Barnehagepedagogikk er en profesjonsbasert videreutdanning på 30 studiepoeng. Barnehagepedagogikk, sammen med Småbarnspedagogikk, 30 studiepoeng, gir den definerte målgruppen kompetanse som er likeverdig med førskolelærerutdanning for arbeid som pedagogisk leder i barnehagen. Læringsutbytte De overordnede målene for studiet er å utvikle kunnskap om og innsikt i sentrale sider ved førskolelærerens arbeidsområder i barnehagen. Studiet består av innholdselementer fra førskolelærerutdanningen, og tar utgangspunkt i et helhetlig læringssyn. Studenten skal gjennom studiet utvikle og øke sin kompetanse ved å: side 1

2 VBP100_1 - Barnehagepedagogikk få forståelse for lekens plass i barns liv og innsikt i lek og læring i barnehagen kunne reflektere over og utføre oppgaver knyttet til planlegging, gjennomføring og vurdering av arbeid i barnehagen, med bakgrunn i barnehagens rammeplan tilegne seg innsikt i rammeplanens fagområder og utvikle kunnskap om hvordan disse kan komme til uttrykk i barnehagen få innsikt i hva det vil si å være leder i en barnehage tilegne seg innsikt i lovverket og rammeplanen for barnehagen kunne analysere arbeidet i barnehagen i et samfunns- og organisasjonsperspektiv Felles bakgrunnslitteratur for alle tre delene er: Lov om barnehager, Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (KD 2006) og temaheftene knyttet til rammeplanen. Hovedområde 1: Lek, læring og omsorg i barnehagen Målet for denne delen av studiet er at studentene skal: utvikle en helhetlig læringsforståelse med lek og læring som sentrale element tilegne seg kunnskaper om lek og lekens egenverdi tilegne seg kunnskaper om omsorg, oppdragelse og sosial kompetanse utvikle forståelse for sammenhengen mellom lek og læring i barnehagen Hovedområde 2: Didaktiske perspektiv i barnehagen Målet for denne delen av studiet er at studentene skal: tilegne seg kunnskaper om de ulike fagområdene i barnehagen utvikle kunnskaper om og gjøre erfaringer med ulike måter å arbeide med fagområdene tilegne seg kunnskaper om tidlig og god språkstimulering og grunnleggende begrepsutvikling tilegne seg kunnskap om ulike perspektiv og utfordringer ved barns medvirkning i barnehagen utvikle didaktisk kompetanse for å vurdere, planlegge og gjennomføre pedagogisk arbeid i barnehagen anvende rammeplanen for barnehagen i det daglige arbeidet tilegne seg kunnskap om hvordan barnehagen sammen med skolen kan legge til rette for en god overgang fra barnehage til skole side 2

3 Hovedområde 3: Barnehagen - en lærende organisasjon Målet for denne delen av studiet er at studentene skal: få kjennskap til barnehagens idèhistoriske røtter utvikle endrings- og utviklingskompetanse anvende kunnskaper om samarbeid, medvirkning, dokumentasjon og vurdering erverve seg kunnskaper om ledelse og grunnleggende prosesser i en organisasjon utvikle kunnskaper om veiledning og refleksjon Innhold Nettbasert deltidsstudium i barnehagepedagogikk er for pedagoger uten førskolelærerutdanning som ønsker å arbeide som pedagogisk leder eller styrer i barnehagen. Studiet skal gi kompetanse på de mest aktuelle områdene knyttet til arbeidet i barnehagen. Gjennom dette studiet får studentene oppdatert kunnskap om lek og læring og innhold i de ulike fagområder i barnehagen. Studiet vil også vektlegge ledelse og organisasjonsutvikling. Studiet består av tre hovedområder: Lek, læring og omsorg i barnehagen, 10 studiepoeng Didaktiske perspektiv i barnehagen, 10 studiepoeng Barnehagen - en lærende organisasjon, 10 studiepoeng De overordnede målene for studiet er å utvikle kunnskap om og innsikt i sentrale sider ved førskolelærerens arbeidsområder i barnehagen. Studiet består av innholdselementer fra side 3

4 VBP100_1 - Barnehagepedagogikk førskolelærerutdanningen, og tar utgangspunkt i et helhetlig læringssyn. Sammen med Småbarnspedagogikk (NSP100) 30 studiepoeng, dekker innholdet alle fagområder i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (KD 2011). Hovedområde 1: Lek, læring og omsorg i barnehagen Læringsutbytte Etter endt studium skal studentene: ha utviklet en helhetlig læringsforståelse med danning, omsorg, lek og læring som sentrale element ha kunnskaper om lek og lekens egenverdi ha kunnskaper om danning, omsorg, og sosial kompetanse ha utviklet forståelse for sammenhengen mellom lek og læring i barnehagen Innhold Denne delen har fokus på danning, omsorg, lek og læring som sentrale element i barnehagehverdagen. Det blir lagt vekt på den rolle leken har i førskolebarnets liv. Studentene skal få kunnskap om sentrale leketeorier, lekens psykologiske og pedagogiske betydning, og hvordan leken er en del av det daglige arbeidet. Sammenheng mellom danning, omsorg, lek og læring og hvordan man i barnehagen kan arbeide for at barn får et positivt forhold til seg selv og sin egen læreprosess, belyses også i denne delen. Rammeplanen for barnehagen del 1 og 2 er særlig sentrale her. Arbeidskrav En tekst om barns lek Hver student skal med utgangspunkt i dokumentasjon av barns lek i barnehagen skrive en faglig tekst på ca 3000 ord. Teksten skal vise sammenhengen mellom leketeori og lek i praksis. Studentene organiseres i grupper. To tekster - kommentarer I tillegg skal hver student kommentere skriftlig minst to tekster fra sin egen gruppe. Hver kommentar skal være på ca 500 ord. Arbeidskravene skal godkjennes av faglærer. Hovedområde 2: Didaktiske perspektiv i barnehagen side 4

5 Læringsutbytte Etter endt studium skal studentene: ha utviklet kunnskaper om og gjort erfaringer med ulike måter å arbeide med fagområdene ha kunnskaper om tidlig og god språkstimulering og grunnleggende begrepsutvikling ha kunnskap om ulike perspektiv og utfordringer ved barns medvirkning i barnehagen ha utviklet didaktisk kompetanse for å vurdere, planlegge og gjennomføre pedagogisk arbeid i barnehagen ha kunnskap om hvordan barnehagen sammen med skolen kan legge til rette for en god overgang fra barnehage til skole Innhold Denne delen innebærer arbeid med didaktiske teorier og arbeidsformer innenfor og på tvers av fagområdene i barnehagen. Det vil bli lagt vekt på hvordan didaktiske kunnskaper og innsikt er grunnlaget for det pedagogiske arbeidet. Rammeplanen for barnehagen har en sentral plass, og det vil bli lagt vekt på å vise valg og overveielser som må gjøres før den praktiske planlegging og gjennomføring finner sted. De aktuelle fagområdene i barnehagen vil bli presentert gjennom to tverrfaglige tema; Natur og Norsk og matematikk. Natur Temaet er sammensatt av emnene naturfag med miljølære, fysisk fostring og forming. Natur som tverrfaglig tema dekker følgende fagområder i Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver (KD 2011): Kapittel 3.4 Natur, miljø og teknikk, Kapittel 3.2 Kropp, bevegelse og helse og Kapittel 3.3 Kunst, kultur og kreativitet. Norsk og matematikk Dette tverrfaglige temaet dekker følgende fagområder i Rammeplanen for barnehagens oppgave og innhold (KD 2011): Kapittel 3.1 Kommunikasjon, språk og tekst og Kapittel 3.7 Antall, rom og form. Arbeidskrav En skriftlig oppgave knyttet til tverrfaglig tema Natur. Omfang 1000 ord. Arbeidskravet skal godkjennes av faglærer. side 5

6 VBP100_1 - Barnehagepedagogikk Den enkelte student skal planlegge, gjennomføre og vurdere en aktivitet i barnehagen. Arbeidet skal dokumenteres i en faglig rapport. Rapporten skal ha et omfang på 3000 ord. Arbeidskravet skal godkjennes av faglærer. Hovedområde 3: Barnehagen - en lærende organisasjon Læringsutbytte Etter endt studium skal studentene: kjenne til barnehagens idéhistoriske røtter ha kunnskap om endrings- og utviklingskompetanse kunne anvende kunnskap om samarbeid, medvirkning, dokumentasjon og vurdering ha kunnskap om ledelse og grunnleggende prosesser i en organisasjon ha utviklet kunnskap om veiledning og refleksjon Innhold I denne delen er kvalifisering for personalledelse og samarbeid sentralt. Det vil bli lagt vekt på valg og overveielser knyttet til personalarbeid, både for styrer og for pedagogisk leder. Videre vil det legges vekt på hvordan barnehagen fungerer som organisasjon, med utgangspunkt i sentrale prosesser i organisasjoner. Rammeplanen for barnehagen del 3 er sentral her. Arbeidskrav I dette hovedområdet er praksis i barnehage et arbeidskrav. Studentene skal gjennomføre en praksisperiode tilsvarende to ukers arbeid i barnehagen. Praksis skal ha fokus på ledelse og endringsarbeid i barnehagen og vurderes til bestått / ikke bestått. side 6

7 Arbeidsformer Undervisningen foregår ved Universitetet i Stavanger og på Internett via it s learning. I studieperioden vil det være samlinger ved universitet med forelesninger, veiledning og oppgavearbeid. Mellom samlingene foregår veiledning, diskusjoner og oppgaveinnleveringer via it s learning. Undervisningen vil i hovedsak foregå på norsk. All undervisning på samlingene er obligatorisk. Ved krav om obligatorisk tilstedeværelse stilles det krav om minimum 80 prosent tilstedeværelse for at studenter skal kunne gå opp til eksamen. Det gis til vanlig ingen dispensasjon fra kravet om obligatorisk tilstedeværelse selv om fraværet skyldes sykdom eller andre tvingende grunner. For å få avsluttende vurdering i praksisperioden gjelder plikt om 80 prosent tilstedeværelse. Ved behov for særskilt tilrettelegging gjelder Regler for organisering av studieløp. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Endrings- og utviklingsarbeid og muntlig prøve Muntlig, individuell prøve 6/10 A - F Endrings- og utviklingsarbeid 4/10 A - F Forutsetning for at en student kan fremstille seg for prøving er at studiet er gjennomført i samsvar med de krav som er fastsatt i fag- og semesterplanen. Alle obligatoriske arbeid må være fullført med godkjent resultat. Avsluttende prøving: Feltarbeid i gruppe i tilknytning til praksis. Tema/problemstilling skal være innenfor området ledelse og endrings- og utviklingsarbeid i barnehagen. Rapporten skal ha et omfang på 5000 ord. Muntlig individuell prøving på 30 minutter. Prøvingen tar bygger på pensum i studiet og FoU-rapporten. Gjeldende Forskrift om eksamen ved Universitetet i Stavanger er retningsgivende i forbindelse med innlevering av arbeidskrav og skriftlige oppgaver sammen med side 7

8 VBP100_1 - Barnehagepedagogikk Reglement for prøving/ eksamen ved Det humanistiske fakultet. Begge vurderingsdelene må være bestått for å få avsluttende karakter i emnet. Beståtte arbeidskrav er et vilkår for å få endelig karakter i emnet. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Godkjent praksis, Faglig tekst 1, Skriftlige kommentarer, Faglig tekst 2, Faglig rapport, Obligatorisk oppmøte Forutsetningen for at en student kan meldes opp til eksamen er at han/hun har gjennomført studiet i samsvar med de krav som er fastsatt i fag- og undervisningsplaner og fullført alle obligatoriske arbeidskrav med godkjenning. Det er også obligatorisk fremmøte ved de oppsatte samlingene. Åpen for Barnehagepedagogikk - nettbasert Emneevaluering Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Det humanistiske fakultet ved UiS. side 8

9 Litteratur Pensum merket med * inngår i kompendiet; Barnehagepedagogikk. Litteratur Bakgrunnslitteratur for alle hovedområdene Kunnskapsdepartementet (2005) Lov 17.juni 2005 nr. 64 om barnehager (barnehageloven) med forskrifter og departementets merknader til bestemmelsene. Kunnskapsdepartementet (2011) Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver Kunnskapsdepartementet (2006) Temahefter - rammeplan for barnehagen, alle heftene Og følgende fem dokumenter som det finnes link til på denne nettsiden: Fylkesmannen i Rogaland (2006): Barnehage + Skole = Sant! Sluttrapport fra prosjektet. Stavanger: Fylkesmannen i Rogaland, Utdanningsavdelinga. (50 sider) Hovedområde 1 Pedagogikk Johansson, E. og Pramling I.(red.)(2003). Barnehagen - barnas første skole. Oslo: Pedagogisk Forum. (Side ) (106 sider). Lillemyr O.F. (2011). Lek på alvor. 3. utg.oslo: Universitetsforlaget. (s og ) (164 sider) side 9

10 VBP100_1 - Barnehagepedagogikk Löfdahl, A. (2009). Maktspel i lekdiskurser. I: Jensen, M. og Harvard, Å. (red.). Leka för att lära: Utveckling, kognition och kultur. Lund: Studentlitteratur. (s ) (12 sider)* Löfdahl, A. (2006). «Och jag har redan fyllt fyra år!» - kunskaper om och användning av ålder bland förskolebarn. I Barn nr. 4 (s.45-63) (18 sider)* Unneland, A. K. R. (2012). Så flink du er!: Om anerkjennelse og vurdering. I Skoglund, R.I. og I. Åmot (red.). Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole. Universitetsforlaget. (side ) (26 sider)* Åberg A og Taguchi, H. L.(2006). Lyttende pedagogikk - etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. (Del I) (48 sider) Hovedområde 2 Pedagogikk Rønning, G. S. (2013). Rammeplan for barnehagens, hva så? Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (s ) (181 sider) Moser, T. og Röthle, M. (red.) (2007). Ny rammeplan - ny barnehagepedagogikk? Oslo: Universitetsforlaget. (s og ) (60 sider) Tilleggslitteratur Zachrisen, B. (2002). Leken i småskolen. Vallset: Oplandske bokforlag. Zachrisen, B. (2007). Å lytte til barns fortellende tegninger. I Barnehagefolk nr. 4. Litteratur til temaområdene: Natur side 10

11 Bagøien, T. E. (2003). Barn i friluft. 2. utg. s Oslo: Sebu forlag. Brenden, L.(red.)(2001). Fritt frem for uteskole. Lek og læring i natur- og miljøfag. Håndbok for lærere. s , 24-28, Oslo: Aschehoug. (20 sider) Johansson, S (1995): Rundt i naturen sammen med barna 1. Spor og sportegn. Oslo: Ad Notam, Gyldendal. s (14 sider). Langholm, G. (red.), Hilmo, I., Holter, K., Lea, A. & Synnes, K. (2011): Forskerfrøboka Barn og natur. Bergen: Fagbokforlaget. s og (55 sider). Sandseter, Ellen Beate Hansen, Hagen, Trond Løge, Moser, Thomas ( red) (2010): Barnas barnehage 3. Kroppslighet i barnehagen. Pedagogisk arbeid med kropp, bevegelse og helse, Gyldendal Akademisk, Oslo: Kap 1: Moser, Thomas: Barns kroppslighet som del av barnehagen Helhetlige Dannelsesoppdrag (s.26-42), Kap 4: Kibsgaard,Sonja og Sandseter, Ellen Beate Hansen: Bevegelseslek i barnekulturen, tradisjoner og kulturelt mangfold (s.65-75) Kap 9: Fjørtoft, Ingunn: Barn og bevegelse: Læring gjennom landskap (s ). Sørenstuen, J.-A.(2011). Levende spor. Å oppdage naturen gjennom kunst, og kunst gjennom natur. Fagbokforlaget. (kap. 6 og 10) 33 s. Giske, Rune, Tjensvoll Margrethe, Dyrstad M, Sindre (2010) Fysisk aktivitet i barnehagen. Et casestudium av daglig fysisk aktivitet i en avdeling med 5 åringer. I Nordisk barnehageforskning Vol 3 nr 2 s Waterhouse, A.-H. L. (2013). I materialenes verden. Perspektiver og praksiser i barnehagens kunstneriske virksomhet. Fagbokforlaget. (kap.2,3,9) og (s ) Åberg, A.&Taguchi, H. L. (2006) Lyttende pedagogikk. Oslo:Universitetsforlaget, (kap.7)s. 36 s. Tilleggslitteratur: Carlsen, K.&Samuelsen, A.M.(1988). Inntrykk og uttrykk. Oslo: Gyldendal (s )16 s.haabesland, A.Å. og Vavik, R.E. (2000): Kunst og håndverk hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget. (s ) Haabesland, A.Å. og Vavik, R.E. (2000): Kunst og håndverk hva og hvorfor. Bergen: Fagbokforlaget. (s ) side 11

12 VBP100_1 - Barnehagepedagogikk Røtnes, K. (red.) (2005): Gi form til formingen, Barnehagefolk nr 3. Oslo: Pedagogisk Forum. Trageton, A. (1993) Leik med materiale. Bergen: Fagbokforlaget, (kap. 6) 46 s. Norsk og matematikk Høigård, A. (2006). Barns språkutvikling: muntlig og skriftlig. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. (Utdrag, ca. 170 sider) Birkeland, T. & Mjør, I. (2012). Barnelitteratur - sjangrar og teksttypar. 3. utg. Oslo: LNU/Cappelen Damm Akademisk. (Kap. 5, 6, 8, og 9 ) Pettservold, M. og Østrem,S. (2012) :»Kommersialisering av kunnskap», s i Mestrer. Mestrerikke. Jakten på det normale barnet. Res Publica. Solstad, T. (2008). Les mer!: utvikling av lesekompetanse i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (130 sider) Carlsen, M., Wathne, U., & Blomgren, G. (2011/12). Matematikk for førskolelærere/matematikk for barnehagelærere. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Kapittel 2(s ), 3(71-103), 4( og ), 5( ), 6( ), 7( ), og 8( ). (ca. 116 s.) Tilleggslitteratur: Kunnskapsdepartementet (2009). Temahefte om språkmiljø og språkstimulering i barnehagen. Mjelve, A.Ø. (2002). Hør på maken, Tospråklig assistanse i barnehagen. Barne- og Familiedepartementet. (46 sider) side 12

13 Hovedområde 3 Pedagogikk Birkeland, Å og Carson, N. (2013). Veiledning for barnehagelærere. 3. utg. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (s og ) (58 sider) Gotvassli K. Å. (2013). Boka om ledelse i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. (s og ) (218 sider) Mostad, V. T. Skandsen, J.I. Wærness og Y. Lindvig (2013). Entusiasme for endring i barnehagen. Oslo: Gyldendal Akademisk.(kap. 1,2,3,4,5,6, og 7) (170 sider) Postholm, M. B. og D.I. Jacobsen (2011). Læreren med forskerblikk. Høyskoleforlaget (kap. 2,4,5,6,8,10,11) (92 sider) Åberg A og Taguchi, H. L.(2006). Lyttende pedagogikk - etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. (Del II + kap. 8) (55 sider) Tilleggslitteratur Andersen, C.E og S. Sand (2012) Utforskning av flerkulturelle praksiser i barnehagen. Valset: Oplandske Bokforlag Røthle, M. (2001). Skjulte forbilder. I: Barnehagefolk nr. 4/2001, s side 13