Drama. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte. Innhold

Transkript

1 Emne BFØ110_1, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug :10:57 Drama Emnekode: BFØ110_1, Vekting: 10 studiepoeng Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Semester eksamen/vurdering: Vår Fagpersoner - Anne Karin Fotland (Faglærer) - Laila Irene Lundervold (Faglærer) - Jorunn Melberg (Faglærer) - Lillian Osestad (Faglærer) - Viiu Vernik (Faglærer) Introduksjon Drama er et kunst-, uttrykks- og kommunikasjonsfag, med faglige forankringer i teaterkunst og pedagogikk. Drama og teater bygger i tillegg mye av sitt fundament på forståelsen av og kunnskap om barns dramatiske lek. Drama som faglig-pedagogisk studium i førskolelærerutdanningen skal forberede studentene i tilrettelegging av barns dramatiske lek og barns dramatiske inntrykk og uttrykk i barnehagen og grunnskolens første årstrinn. Gjennom dramafaget skal studentene tilegne seg en grunnleggende innsikt i og forståelse for barns dramatiske lek som en viktig side ved barns egen kultur og sammenhengen mellom barns læring og lek. Læringsutbytte Studentene skal gjennom studiet utvikle/tilegne seg: kunnskap om og innsikt i dramafagets egenart og dets forankring i teaterkunst og pedagogikk kunnskap om, ferdigheter i og holdninger til videreutvikling av barns egen dramatiske lek kunnskap om og erfaring med å planlegge, gjennomføre og evaluere dramapedagogisk arbeid i barnehagen erfaring med og innsikt i drama som estetisk erkjennelsesform ferdigheter i å benytte dramatiske uttrykksmåter og i dramatisk formidling bevissthet om egne holdninger og grunnsyn i forhold til dramapedagogisk arbeid med barn økt selvforståelse og innsikt i mellommenneskelige forhold Innhold 1. Praktisk dramaarbeid side 1

2 BFØ110_1 - Drama Drama er et praktisk fag hvor studentene må prøve ut metoder og uttrykksformer på eget nivå. De valgte metoder, uttrykks- og arbeidsformer vil bli tatt i bruk for å utvikle studentenes kompetanse. Arbeid med muntlig formidling og fortelling Det vil bli arbeidet med ulike tekstgenre i muntlig formidling. Studentene vil få erfaring som kan gjøre dem i stand til å uttrykke seg muntlig på en nyansert, levende og uttrykksfull måte. Improvisasjon og dramalek En vil arbeide med improvisasjon for å utvikle fantasien og den kreative evnen til å finne på ting i øyeblikket. Dukketeater / figurteater Studentene skal få innføring i teknikken, utforske og eksperimentere videre med denne dramatiske uttrykksformen. Rollefigur Studentene skal få innføring i å skape en rollefigur. Dramaforløp Studentene skal få kunnskap om og erfaringer med hvordan en ved å ta i bruk flere teknikker og metoder kan bygge et dramaforløp, og hvordan et dramaforløp kan veksle mellom spill, refleksjon og andre uttrykksformer og inngå i flerfaglige opplegg. Dramatisering En vil arbeide med ulike teknikker der et tema/en tekst gis en dramatisk utforming Studentene skal delta i utvikling av egne forestillinger og kunne gjøre bruk av en teaterforestilling i en større dramapedagogisk sammenheng. En vil arbeide med ulike teknikker der et tema/en tekst gis en dramatisk utforming Studentene skal delta i utvikling av egne forestillinger og kunne gjøre bruk av en teaterforestilling i en større dramapedagogisk sammenheng. 2. Dramapedagogisk teori Teoriundervisningen vil sette faget inn i en praktisk, historisk og teoretisk sammenheng og belyse mål og innhold i de forskjellige dramaaktivitetene. Kunnskap om barns utvikling og uttrykksmåter innenfor lek og drama vil også stå sentralt. Teaterets grunnelementer, dramatiske virkemidler og de dramaturgiske valg og forholdet lek - drama - teater. Den dramatiske lekens utvikling hos barn. Kunnskap om og innsikt i det sentrale i den dramatiske leken, og kjennetegn ved de ulike utviklingstrinn. side 2

3 Emne BFØ110_1, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug :10:57 Lek og læring. Dramafagets nære tilknytning til barnets egen symbol- og rollelek vil være utgangspunktet for kunnskap om og innsikt i dramafagets læringspotensial. Drama og estetisk opplæring i barnehagen. Studentene skal få kunnskap om forutsetninger som ligger til grunn for at skapende arbeid kan finne sted. Estetisk erkjennelse. Studiet vil gi kunnskap om og innsikt i hvordan førskolelæreren gjennom drama kan gi barna muligheter til estetisk erkjennelse og fordypet læring. Dramatisk uttrykk som kommunikasjon. Drama er et kommunikasjonsfag. Gjennom leken kommuniserer barn med omverdenen. I denne sammenheng vil betydningen av utvikling av barns lekeferdigheter og dramatiske uttrykksevne stå sentralt. 3. Dramapedagogisk arbeid i barnehagen Arbeid med følgende delemner vil forberede studentene for deres fremtidige yrkessituasjon. Målsetting for arbeid med drama i barnehagen. Studentene skal få innsikt og trening i å sette fokus på dramafaglige, tematiske og personlige målsettinger og begrunnelser for dramafagets plass i barnehagen. Observasjon av barns lek og annen dramatisk virksomhet. Studentene skal gjennom observasjon og utprøving få erfaring i å anvende lek og improvisasjon som elementer i drama og teaterproduksjon sammen med barn. Planlegging, gjennomføring og vurdering av dramapedagogisk arbeid i barnehagen. Studentene vil både i grupper og individuelt utvikle ulike typer dramaopplegg. Dramaopplegg skal kunne tilpasses barns kultur, språk og andre forutsetninger. Samhandling og refleksjon Drama i flerfaglig sammenheng Drama er i seg selv tverrfaglig. Studentene skal få erfaringer med hvordan drama kan inngå i tverrfaglige temaer og arbeidsområder i studiet. 4. Dramafagets plass i barnehagen og grunnskolens første trinn Studentene skal kunne vurdere og analysere teaterforestillinger rettet mot barn og bruken av disse i forhold til en barnegruppe. side 3

4 BFØ110_1 - Drama De skal og kunne reflektere over fagets plass i barnehagen og skolens første trinn, og fagets mulighet til å utvikle et helhetssyn på det daglige arbeidet. Herunder kommer viktige områder som tilpasset opplæring og samarbeid med foreldre/foresatte. Drama i en flerkulturell sammenheng Drama vil alltid handle om noe som skal uttrykkes og kommuniseres. Studentene skal gjennom studiet få forståelse for hvilken betydning teater og dramatisk spill kan ha når det gjelder utvikling av flerkulturelt fellesskap, inkluderende holdninger og evne til å ta ulike perspektiver. Arbeidsformer Studieåret inneholder tre utdanningsstyrte tema: lek, barns utvikling og kulturformidling. I løpet av året skal studentene ha minst ett tverrestetisk prosjekt. Dramafaglig kompetanse kan bare utvikles gjennom utprøving og i samspill med andre mennesker. Det er derfor krav om obligatorisk tilstedeværelse i all undervisning i drama, se pkt. 1.5 om regler for obligatorisk undervisning. Noe arbeid kan være nettbasert og legges ut på it`s learning, og deler av det teoretiske pensum skal tilegnes gjennom selvstudium. Det praktiske arbeidet organiseres i grupper av varierende størrelse. Med utgangspunkt i praktisk arbeid og teori gis det oppgaver til fremlegg i hel og halv seminargruppe. Undervisningen relateres til dramapedagogisk arbeid i praksis, og didaktiske drøftinger knyttes til erfaringer som studentene gjør i praksis. Studieopplegg og gjennomføring vurderes av studenter og faglærer i slutten av hvert semester. Forkunnskapskrav Ingen Eksamen/vurdering Vekt Mappe 1/1 Hjelpemidler For å få endelig karakter må krav til obligatorisk frammøte og alle arbeidskrav være gjennomført og godkjent. Følgende arbeidskrav fra mappen inngår i avsluttende prøving: drama og dramatisk lek med utgangspunkt i en observasjon. praktisk fremlegg av fortelling med figur/er. semesteroppgaven. fra tverrestetisk prosjekt vurderes ditt arbeid og din rollefigur. Disse fire arbeidskravene vektes likt og vurderes med bokstavkarakter. side 4

5 Emne BFØ110_1, BOKMÅL, 2007 HØST, versjon 08.aug :10:57 Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering All undervisning er obligatorisk. Mappen i drama består av alle arbeidskrav slik de er beskrevet i fagplan og semesterplan. Deler av mappen inngår i avsluttende prøving. Individuelt arbeid: Skriftlige dokumentasjoner med refleksjon fra praktisk arbeid og teoretisk pensum tilknyttet følgende emner: drama og dramatisk lek med utgangspunkt i en observasjon (ca 1000 ord). Bokstavkarakter. fortellestund ved hjelp av figurer (ca 1000 ord). Godkjent/ ikke godkjent min rollefigur fra tverrestetisk prosjekt (ca 500 ord).godkjent/ ikke godkjent Praktisk fremlegg knyttet til fortelling med figur/er. Bokstavkarakter. Semesteroppgave med felles estetisk teori. Det skal gjennomføres en (1) semesteroppgave i de estetiske fagene forming, musikk og drama. Semesteroppgaven er en større individuell oppgave som tar utgangspunkt i pensum fra alle de estetiske fagene. Omfang ord. Oppgaven vurderes med bokstavkarakter. Gruppearbeid: Et tverrfaglig estetisk prosjekt i forming, musikk og drama. Gruppestørrelse 4-6 personer. Dette er et større prosjekt hvor studentene arbeider frem en forestilling for barn i førskolealder med 2 visninger. Omfang forestilling minutter. Tidspunkt: vårsemesteret. Prosjektet vurderes til godkjent/ ikke godkjent. Rapport fra tverrfaglig estetisk prosjekt. Rapporten (ca 1500 ord) skal gi en oversikt over dramaturgiske valg og den skapende prosessen. Rapporten vurderes til godkjent / ikke godkjent. Kulturtur. En tverrestetisk oppgave som innebærer besøk på konsert, kunstutstilling og teater, med en refleksjonsrapport i etterkant. Arbeidet vurderes til godkjent/ikke godkjent. Omfang ord. Overlapping Emne Reduksjon (SP) Drama (BFD110_1) 10 Åpen for B-FØRLÆR, B-FØRLÆD side 5

6 BFØ110_1 - Drama Litteratur Bruce, Bruna Molin (2005): Smått er godt! -Drama med de minste. I Haugen, Løkken og Røthle (red): Småbarnspedagogikk, s Sæbø. Aud B. (2003.) : Drama i barnehagen, Universitetsforlaget Kompendium: DRAMA 10 studiep. UiS Berg, Sidsel (1996): Teater som inspirasjon for barns lek. I Ånd i hanske, nr. 4/96, 4 sider. Guss, Faith G.(1991): To magiske rom. I Reistad, Helge (red):regikunst Tell forlag. 8 sider. Lindqvist, Gunilla (1997): Lekens muligheter. Ad Notam Gyldendal. 5 sider. Mykle, Bjørg (1993)Dukkenes magi. Om Nøffer og Stasjonslek. Pax forlag. 18 sider Paulsen, Brit (1994): Det skjønne: kap 4 og 6. Ad Notam, Gyldendal, 14 sider. Petrusjka teater: Hvordan en forestilling blir laget. Fra Programhefte.3 sider. Sandnes, Hanne Haugli (2002): Den magiske posen der forteljingane bur. I Mjør, Ingeborg (red): Kulturbarnehagen.n Samlaget, 11 sider. Vik, Lars: 10 teser om teater for barn. Fra Teaternett: 1 side. side 6