Småbarnspedagogikk. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Transkript

1 Emne BFØ305_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :16:57 Småbarnspedagogikk Emnekode: BFØ305_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Undervisningsspråk: Norsk Fagpersoner - Viiu Vernik (Praksiskoordinator) - Berit Grindland (Emneansvarlig og faglærer) - Liv Svendal (Studiekoordinator) Introduksjon Emnet er et fordypningsfag for førskolelærerstudenter i sitt tredje og avsluttende studieår som har bestått avsluttende eksamen i pedagogikk. Studenter med annen likeverdig utdanning kan vurderes spesielt. Undervisningen går over et semester. Læringsutbytte Det overordnede målet for studiet er at studenten skal utvikle kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i forhold til pedagogisk arbeid med barn under 3 år og til samarbeid med foreldre og andre voksne i barnehagen. Studiet skal også gi studentene økt bevissthet om seg selv og sin egen rolle som pedagog i en kompleks og forutsigbar hverdag i møte med de yngste barna. Kunnskaper Kandidaten har kunnskap om de yngste barnas væremåter i lek og sosialt samspill ut fra ulike pedagogiske, estetiske og etiske perspektiv kjenner til verdien av voksnes følelsesmessig inntoning og evne til å gi omsorg i møte med de yngste barna kan ut fra faglige perspektiv begrunne verdien av det uforutsette som kan oppstå i en gruppe med barn under 3 år og se dette som potensial for danning og læring har innsikt i ulike yrkesetiske problemstillinger og kan faglig reflektere og begrunne ulike handlingsalternativ har kunnskap om og kan reflektere over verdien som musikk og andre estetiske medier som opplevelses-, dannings-, erkjennelses- og uttrykksform for de yngste barna. side 1

2 BFØ305_1 - Småbarnspedagogikk har kunnskap om barns språk, kjenner til litteratur og tradisjonsstoff for de yngste barna og forstår verdien av høytlesning i et samspillsperspektiv. ha kunnskap om den nære sammenhengen mellom musikk, språk og menneskelig samspill Ferdigheter Kandidaten kan improvisere og ta i mot barns initiativ til samspill kan ut fra planverket for barnehagen og relevante teorier om de yngste barna, planlegge, gjennomføre og vurdere et godt pedagogisk arbeid i ulike barnehagetilbud for barn under 3 år har evne til følelsesmessig inntoning og til å gi omsorg kan vurdere småbarnslitteratur og barnehagens litterære praksiser og tilrettelegge for et språkstimulerende miljø for to-språklige barn. har tilegnet seg et musikalsk repertoar og kan anvende grunnleggende praktiske ferdigheter knytte til skapende og vokal aktivitet, lytting, instrumental samspill, dans og bevegelse i møte med de yngste barna kan samarbeide med og veilede personale, foreldre og andre voksne Generell kompetanse Kandidaten Har skaffet seg økt bevissthet og engasjement i forhold til samfunnspolitiske debatter som angår de yngste barnas livsvilkår i hjem og samfunn, og om ulike barnehagetilbud til denne aldergruppen Kan konstruere praksisfortellinger som redskap i kunnskapsetablering Kan se barn som kompetente bidragsytere som deltar med sine forutsetninger i barnehagen om demokratisk, sosial, kulturell og estetisk arena. Innhold Studiet består av fire hovedemner: Samspill, estetikk og lek, Hverdagsaktiviteter og læring, de yngste barna i barnehagen og samfunnet, og voksnes rolle i det pedagogiske arbeidet. Gjennom studiet får studentene kunnskap om det som foregår av ny forskning med barn i aldersgruppen 0-3 år. Studiet fokuserer på pedagogens ansvar for å skape gode relasjoner og gi side 2

3 Emne BFØ305_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :16:57 omsorg som grunnlag for barns lek, læring og danning. Samspill, estetikk og lek Relasjons- og samspillsteori Lek, læring, omsorg og danning Barns rett til medvirkning Forskning med de yngste: Vitenskapsteori og metode Hverdagsaktiviteter og læring Læringskulturer i barnehagen Toddlerkultur Dagsrytme på kanten av kaos De yngste barna i barnehagen og samfunnet Ulike diskurser om små barn og barnehagens plass i samfunnet Det aktive og utforskende barnet Didaktikk og improvisasjon Voksnes roller i det pedagogiske arbeidet Forskning om og med de yngste barna. Implikasjoner for pedagogisk arbeid Veiledning og kompetanseheving Mellom orden og uorden Samarbeid med foreldre I løpet av studiet skal studentene gjennomføre tre ukers praksis på småbarnsavdeling i barnehage. Arbeidsformer Studiet er basert på læring sammen med andre, egeninnsats og selvstudium. Arbeidsformer som vektlegger å integrere praksis og teori vektlegges og undervisningen knyttes systematisk til konstruksjoner av praksisfortellinger fra barnehagen. All undervisning er derfor obligatorisk. I tillegg vil følgende arbeidsformer bli brukt: side 3

4 BFØ305_1 - Småbarnspedagogikk Praksis på småbarnsavdeling Arbeid med litteratur Seminarer der studentene skal delta med ulike presentasjonsformer: skriftlige, muntlige sang, drama og andre aktiviteter Forelesninger Bruk av It slearning Forkunnskapskrav 1. BFØ102 Pedagogikk 3. studieår, BFØ170 Pedagogikk 1. studieår, delemne A, BFØ175 Pedagogikk 1. studieår, delemne B, BFØ180 Pedagogikk 2. studieår, delemne A, BFØ185 Pedagogikk 2. studieår, delemne B eller 2. BFØ100 Pedagogikk 1. studieår, BFØ101 Pedagogikk 2. studieår, BFØ102 Pedagogikk 3. studieår eller 3. BFD100 Pedagogikk 1. studieår, BFD101 Pedagogikk 2. studieår, BFD102 Pedagogikk - 3. studieår, BFD103 Pedagogikk - 4. studieår eller 4. BFD100 Pedagogikk 1. studieår, BFD101 Pedagogikk 2. studieår, BFD102 Pedagogikk - 3. studieår, BFD103 Pedagogikk - 4. studieår Eksamen i pedagogikk, 3. studieår, fullført førskolelærerutdanning eller annen treårig høgskole/universitetsutdanning innen fagområder som innbefatter profesjonelt arbeid med barn. Eksamen/vurdering Vekt Semesteroppgave 1/1 Hjelpemidler Detaljer om semesteroppgaven: Individuell oppgave skrevet ut fra en selvvalgt problemstilling knyttet til innholdet i studiet og til praksisperioden. Oppgaven skal inneholde presentasjon av teori og faglige analyser og drøftinger av situasjoner på småbarnsavdelinger i barnehagen. Det vil bli gitt veiledning underveis i arbeidsprosessen fra studentgruppen og fra lærerne. Omfang: 5000 ord (+/- 10 %). Godkjent arbeidskrav er et vilkår for endelig karakter i emnet. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Bestått praksis og praksisoppgave, Obligatoriske arbeidskrav Detaljer om obligatoriske arbeidskrav: Deltakelse i diskusjonsform på It s learning side 4

5 Emne BFØ305_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :16:57 Innlevering av analyse av 2 praksisfortellinger knyttet til to av innholdsemnene Oppfylt krav om obligatorisk tilstedeværelse (minimum 80 % frammøte) Åpen for B-FØRLÆR, B-FØRLÆD Emneevaluering Det foretas en skriftlig sluttevaluering av studiet. Studentene velger selv et fagutvalg som samarbeider med kursleder og faglig ansvarlig. I dette utvalget foretas det muntlig, løpende evaluering av studiet. Tidligdialog, sluttevaluering og fagutvalg. Litteratur Totalt ca 2000 sider. Fra pensumbøker: Abrahamsen, G. (1997). Det nødvendige samspillet. Oslo: Tano Aschehoug. (kap. 3, 5, 6 og 7) 78 s. Becher, A. A. & Evenstad, R. (2012). Muligheter og utfordringer mellom materialitet og pedagogisk virksomhet. I T. Moser (red.). Rom for barnehage. Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø (s ). Bergen: Fagbokforlaget. 12 s. Berre, Å. (2000). Musikk med de minste. Oslo: Pedagogisk forum. 180 s. Dahl, B. & Evenstad, R. (2012). Arkitektur og pedagogikk. I T. Moser (red.). Rom for barnehage. Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø (s ). Bergen: Fagbokforlaget. 21 s. Drugli, M. B. (2011). Liten i barnehagen. Forskning, teori og praksis. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 152 s. Dupont, S. (2008). Atmosfære er kropslig. I S. Dupont & U. Liberg (red.). Atmosfære i pedagogisk arbejde. (s.17-35). København: Akademisk forlag. 18 s. Eide, B. J. (2008). Dagsrytmen Og hva gjør småbarn innenfor barnehagehverdagens tidrammer? I B. J. Eide & N. Winger. Glimt fra små barns hverdagsliv i barnehagen. 2. delrapport fra prosjektet Barns omsorgskarriere. Barnehagen som ledd i en omsorgskjede for barn opp til 3 års alder Oslo: Høgskolen i Oslo HIO - rapport nr s. Fennefoss, A. T. & Jansen, K. (2008). Småbarnspedagogikk og praksisfortellinger. Pedagogisk dokumentasjon gjennom tolkning og analyse. Bergen: Fagbokforlaget. 100 s. Hansson, H. (2012). Kunstneriske forstyrrelser med romlige og materielle for og etterspill. I T. side 5

6 BFØ305_1 - Småbarnspedagogikk Moser (Red.). Rom for barnehage. Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø (s ). Bergen: Fagbokforlaget. 19 s. Haugen, S., Løkken, G., & Röthle, M. (Red.). Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen akademiske Forlag. (Kap 1-5, 8-11) 153 s. Greve, A. (2009). Vennskap mellom små barn i barnehagen. Oslo: Pedagogisk forum. 176 s. Johansson, E. (2002). Små barns etikk. (s , ). Oslo: Pedagogisk Forum. 38 s. Johansson, E. (2008). Atmosfære og pædagogik. I S. Dupont & U. Liberg (Red.). Atmosfære i pedagogisk arbejde (s ). København: Akademisk forlag. 24 s. Kampman, J. (2008). Atmosfæriske forstyrrelser. I S. Dupont & U. Liberg (Red.). Atmosfære i pedagogisk arbejde (s ). København: Akademisk forlag. 15 s. Løkken, G. (2004). Toddlerkultur. Om ett-og toåringers sosiale omgang i barnehagen. Oslo: Cappelen Akademiske Forlag. 171 s. Løkken, G., & Søbstad, F. (2011). Danning. I V. Glaser, K.H. Moen, S. Møraunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 11 s Seland, M. (2012). Barnehagens nye rom ett i lys av diskurser om livslang læring. I T. Moser (red.). Rom for barnehage. Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø (s ). Bergen: Fagbokforlaget. 12 s. Tholin, K. (2011). Omsorg usynliggjøres og trenger en tydeligere posisjon. I V. Glaser, K. H. Moen, S. Møraunet & F. Søbstad (Red.). Barnehagens grunnsteiner (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 11 s. Kompendium: Aukrust, V. G. (1996). Ord ber grøde, fylte av usynlig føde om voksnes språk til barn. Debattserien for barnehagefolk, nr. 4, s. Aukrust, V. G. (1992). Når små barn forteller. Debattserien for barnehagefolk, nr 3, (s ). 5 s. Alvestad, T. (2010). Små barns forhandlinger i lek. Barnehagefolk 3. (s ) Oslo: Pedagogisk forlag. 5 s. Bae, B. (2012). Kraften i lekende samspill. I B. Bae (Red.). Medvirkning i barnehagen: Potensialer i det uforutsette (s ). Bergen: Fagbokforlaget. 23 s. Bus, A. G. (2001). Joint Cargiver Child Storybook Reading: a Route to Literacy Development. I Neuman & Dickinson (ed.) Handbook of Early Literacy Research (s ). NY: The Guildford Press. 12 s. Christensen, N. (2010). Fiktion for begyndere. Narrative forløp og karakter i nordiske billedbøger for små barn. I Barnelitterært forskningsskrift. Vol s. side 6

7 Emne BFØ305_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug :16:57 EACEA & European Commission (2009). Early Childhood Education and Care in Europe: Tackling Social and Cultural Inequitiese (s ). Brüssel: Eurydice. 14 s. Engen, T. O. & Kulbrandstad, L. A. (2004). Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning. Oslo: Gyldendal Akademisk. (Kap. 6). 10 s. Foss, E. (2003). Med omsorgsansvar og makt som utfordring i barnehagen. Barnehagefolk nr 2, Oslo: Pedagogisk Forum. 13 s. Hernes, L., Os, E., & Selmer-Olsen, I. (2010). Med kjærlighet til publikum (s ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 13 s. Høigård, A. (2006). Det tidlige samspillet. I A. Høigård (red.). Barns språkutvikling. Muntlig og skriftlig (s ). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. 23 s. Jansen, K. (2012) På sporet av medvirkning og læring. Bergen: Fagbokforlaget. I trykk. Utvalgte sider Juell, E. (2010). Barnehagen som utdanning (s.14-30). Oslo: Cappelen Akademisk forlag. 16 s. Klages, W. (2000). Lære ved å arbeide sammen. Veiledet praksis i førskolelærerutdanning analysert som legitim perifer deltakelse. I K. Skagen (red.). Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning (s ). Bergen: Fagbokforlaget. 32 s. Korsvoll, T. (2005). For alle barn. Barnehagens framvekst i velferdsstaten (s ). Oslo: Abstrakt forlag. 15 s. Lyden, S. (2004). Skolens språkkrav en urett mot barn og foreldre?. Barnehagefolk. Verden i Barnehagen. Særtrykk. (s ) 3 s. Mjør, I. (2009). Høgtlesar, barn, bildebok. Vegar til meining og tekst. Dr.gradsavhandling. Kristiansand: Universitetet i Agder. 13 s. Mjør, I. (2008). Kvalitetar i den tidlege høgtlesinga I T. Hoel, L. B. Bråthen & M. Kaasa (Red.). Les for meg Pliiiis! (s ). Oslo: ABM-utvikling. 16 s. Myrstad, A., & Sverdrup, T. (2009). Improvisasjon et verktøy for å forstå de yngste barnas medvirkning i barnehagen? Barn 27(2); (s ). 17 s. Møllerud, K. H. (1996). Det poetiske språket poetisk språkarbeid med barn. Debattserien for barnehagefolk, nr.4 (s.30-42). 10 s. Rhedin, U. (2001). Småbarnsbilderboken och det lilla barnet. I N. Goga & I. Mjør (red.). Møte mellom ord og bilde. Ein antologi om bildebøker (s ). Oslo: Cappelen Skadmeisk Forlag. 21 s. Röthle, M. (2001). Rom for lærende småbarn. I Barnehagefolk nr 3. s Oslo: Pedagogisk forum. 12 s. Skoglund, R. I., & Åmot, I. (Red.). (2012). Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole. (Utvalgte sider) Oslo: Universitetsforlaget (i trykk). side 7

8 BFØ305_1 - Småbarnspedagogikk Solstad, T. (2011). Litterære samtaler i barnehagen. I L. Gjems & G. Løkken (red.). Barns læring om språk og gjennom språk. Samtaler i barnehagen (s ). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 23 s. Steinsholt, K. (2006). På den andre siden av ingenting. I K. Steinsholt & H. Sommero (red.). Improvisasjon - Kunsten å sette seg selv på spill (s ). Oslo: Damm & Sønn. 19 s Svenning, B. A. (2009). Hva fortelles om meg? Barns rettigheter og muligheter til medvirkning i barnehagers bruk av dokumentasjon. Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (S ). 16 s. Ulla, B. (2011). Omsorgens omfattende områder - kritisk refleksjoner om omsorg i barnehagen. I A. M. Ottestad & J. Rhedding-Jones (Red.). Barnehagepedagogiske diskurser (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 13 s. Ødegaard, E. E. (2007). Barneinitiert innhold en alvorlig sak. Debattserien for barnehagefolk nr 3, (s. 5-12). Oslo: Pedagogisk forum. 7 s. Østrem, S. (2007). Hva betyr det tredje for barnet som subjekt? Barnehagefolk 3, (s ) Oslo: Pedagogisk forum. 14 s. Nett: Bae, B. (2005). Å se barn som subjekt - noen konsekvenser for pedagogisk arbeid s. Alvestad, T. (2009). Barnehagen som læringsarena for de yngste barna. Nordisk pedagogisk tidsskift 02/09, s. Grindland, B. (2011). Uenighet som demokratisk praksis i måltidsfellesskapet på småbarnsavdeling. Nordisk barnehageforskning 4 (2) s. Mjelve, A. Ø. (2002). Hør på maken Tospråklig assistanse i barnehagen. Barnefamiliedepartemenet. brosjyrer/2004/horpa-maken. 55 s. Rossholt, N. (2010). Gråtens mange ansikter. Toner og tempo i barnehagen. Nordic Studies in Education. Vol. 20, s. Kunnskapsdepartementet. (2012). Til barnas beste. Ny lovgiving for barnehagene. (Norges offentlige utreding [NOU] 2012:1). Oslo: Kunnskapsdepartementet. (s ). 55 s. Sandvik, N. (2006). Temahefte om de minste barna i barnehagen. Oslo: Kunnskapsdepartementet. 43 s. side 8