Emneplan for småbarnspedagogikk

Transkript

1 Emneplan for småbarnspedagogikk Pedagogical Work with Small Children Videreutdanning, deltid 30 studiepoeng Emnekode: VU-SMP VU-SMÅPED (videreutdanning) SPEDO (oppdrag) SPEDS (videreutdanning, Sandvika) Undervisningsspråk: Norsk Fagplan vedtatt av avdelingsstyret 14. november Versjon for videreutdanning godkjent i avdelingsstyret 13. oktober Siste revisjon godkjent av fakultetets studieutvalg 16. april 2015 Gjeldende fra høstsemesteret 2015 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for barnehagelærerutdanning

2 Innhold Innledning... 3 Læringsutbytte... 4 Innhold... 5 Arbeids- og undervisningsformer... 7 Arbeidskrav... 7 Vurderings-/eksamensform og sensorordning... 8 Pensum

3 Innledning Studiet i småbarnspedagogikk (30 studiepoeng) ved Høgskolen i Oslo og Akershus er både en fordypningsenhet i barnehagelærerutdanningen og en videreutdanningsenhet. Som videreutdanning er studiet aktuelt for barnehagelærere som ønsker å utvide sin kompetanse i småbarnspedagogikk. Studiet inngår også som del av videreutdanning i barnehagepedagogikk ( studiepoeng). Videreutdanning i barnehagepedagogikk ( studiepoeng) består av følgende to atskilte enheter: Småbarnspedagogikk (30 studiepoeng) Barnehagepedagogikk (30 studiepoeng) Rekkefølgen av studieenhetene er likegyldig. Videreutdanningen i barnehagepedagogikk (30+30 studiepoeng) gir personer med annen treårig pedagogisk utdannelse enn førskolelærer, kompetanse som er likeverdig med barnehagelærerutdanningen. Betegnelsen barnehagepedagogikk brukes både om studieenheten barnehagepedagogikk (30 studiepoeng) og om videreutdanning i barnehagepedagogikk (30+30 studiepoeng). Ansatte i barnehage som har relevant treårig pedagogisk utdannelse og som skal kvalifisere seg til pedagogiske lederoppgaver i barnehagen, må ta begge studieenhetene, både barnehagepedagogikk og småbarnspedagogikk pedagogisk arbeid med barn under tre år. Studiet er nett- og samlingsbasert og går over to semestre med eksamen i siste semester. Studiet skal gi kompetanse på de mest aktuelle områdene knyttet til arbeid i barnehagen. Gjennom studiet får studentene oppdatert kunnskap i sentrale fagområder som samsvarer med rammeplan for barnehagen. Emneplanen er utarbeidet på grunnlag av Rammeplan for fordypningsenhet i småbarnspedagogikk. Pedagogisk arbeid med barn under 3 år, godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september Studiet i småbarnspedagogikk er spesielt rettet mot arbeid med de yngste barna i barnehager. Studiet vektlegger kunnskaper om små barns utvikling og læring, samt innlevelse i barns behov og opplevelser. Kvaliteten på samspillet med voksne er viktig for barns utvikling. I studiet vil derfor kunnskap om disse perspektivene være sentrale. Trygghet, tilknytning, nærhet, varme, anerkjennelse og oppmuntring i hverdagen er nøkkelfaktorer for å gi barn gode utviklingsmuligheter. Små barn har tidlig glede av å være sammen og er i stand til å opprette sosiale relasjoner med hverandre. Barnehagen må gi barna tid og muligheter til å utvikle samvær og lek med jevnaldrende gjennom voksen støtte, fysisk tilrettelegging og planlegging av hverdagen. Rammeplan for barnehagen gir forpliktende mål for arbeidet i barnehagen. Det stilles krav til kvalitet i det sosiale samspillet og det legges vekt på sosial handlingsdyktighet, språk, kommunikasjon og barns medvirkning, samtidig som barn i barnehagen skal møte et kultur- og faginnhold. I studiet rettes fokus mot ulike gruppeorganiseringer og barnehagetilbud for små barn som utvidede søskengrupper og familiebarnehager. Målgruppe Målgruppen for studiet er personer med annen relevant treårig pedagogisk utdanning enn førskolelærerutdanning, som ønsker å kvalifisere seg til pedagogiske lederoppgaver i barnehagen. 3

4 Opptakskrav Opptakskrav er pedagogisk utdanning som grunnskolelærer, allmennlærer, faglærer, spesialpedagog, eller barnevernspedagog. For lærere er det krav om undervisningskompetanse fra 1. trinn i grunnskolen, eller tilsvarende utdanning fra utlandet. I tillegg må søkere ha minst 20 prosent arbeidstilknytning til en barnehage i studietiden. Søkere som arbeider i førskolelærerstilling i barnehage med dispensasjon fra utdanningskravet og som har bestått studiet «Barnehagepedagogikk» (30 studiepoeng), blir prioritert ved opptak. Fra og med opptaket til studieåret 2016/2017 gjelder følgende for søkere med utenlandsk lærerutdanning: Slike søkere må ha godkjenning fra Utdanningsdirektoratet (Udir). For mer informasjon, se Søkere med utenlandsk lærerutdanning må i tillegg dokumentere undervisningskompetanse fra 1. trinn i grunnskolen, og må også ha minst 20 prosent arbeidstilknytning til en barnehage i studietiden. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Studenten har Ferdigheter økt kunnskap og forståelse for den sentrale betydning samspillet med voksne og med andre barn har for barns utvikling og læring. utvidet sine kunnskaper om hvordan de yngste barna tilegner seg sosial handlingsdyktighet, språk og evne til kommunikasjon. økt kunnskap om og styrket sin innlevelse i rollen som oppdrager, omsorgsperson og kulturformidler for små barn økt kunnskap om foreldresamarbeid, foreldremedvirkning, og om betydningen av samfunnsforhold for småbarnsfamilier i storbyen. Studenten viser evne til innlevelse i små barns væremåter, uttrykksformer og opplevelse. bevissthet om egen væremåtes betydning for barns trivsel og selvoppfatning. økt kunnskap om og reflekterte erfaringer med arbeid med faginnhold i grupper med barn opp til tre år Generell kompetanse Studenten har videreutviklet sin veiledningskompetanse med fokus på samspill og arbeid med de minste barna. økt sin kompetanse innen ledelse, planlegging, gjennomføring og vurdering av ulike barnehagetilbud for små barn i storbyen. økt kunnskap og viser evner til å skape og lede gode tilbud for små barn som er i samsvar med lov og forskrift. 4

5 Innhold Innholdet i videreutdanningen består av fem hovedtemaer. Det flerkulturelle perspektivet, likestilling mellom kjønnene og barn med spesielle behov belyses innenfor de ulike temaene. 1. Sosialt samspill, utvikling og læring I dette hovedtemaet skal studentene tilegne seg grunnleggende kunnskaper om små barns utvikling og relasjoner. Barns utvikling de tre første leveår Relasjoner mellom voksne og barn Jevnaldringsrelasjoner Språk, kommunikasjonsevne og sosial handlingsdyktighet Tilknytningsteori relatert til arbeid i barnehager Individuelle forskjeller 2. Lek, kultur og hverdagsaktiviteter Dette hovedtemaet legger vekt på barnehagens innhold for små barn både når det gjelder kultur og hverdagsaktiviteter. Småbarns lek og små barn som kulturskapere Voksnes betydninger i lek Kulturformidling og estetiske aktiviteter med små barn Hverdagsaktiviteter og faginnhold Organisering av barnehagedagen Fysisk miljø, lekemateriell og lekemiljø 3. De voksnes roller I dette hovedtemaet skal studentene tilegne seg kompetanse som samarbeidspartnere, personalledere og pedagogisk ledere. Ledelse, veiledning og utvikling av kompetanse i personalet Foreldresamarbeid Observasjon av samspill Planlegging, tilrettelegging og vurdering av arbeid med små barn i barnehage 4. De yngste barna i samfunnet og storbyen I dette hovedtemaet skal studentene tilegne seg innsikt i familiers og små barns vilkår i samfunnet. Familien og små barns plass i samfunnet Tiltak for små barn og småbarnsfamilier Offentlig og politisk debatt som angår vilkårene for små barn og deres familier Små barns medvirkning i barnehagen Små barn og etikk 5. Ulike barnehageformer I dette hovedtemaet skal studentene få kunnskaper om ulike måter å organisere barnehagetilbud for små barn. Ulike barnehagetilbud for små barn Tilrettelegging for små barn i ulike gruppetyper og barnehageformer Familiebarnehager 5

6 6

7 Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsformer Emnet består av varierte arbeids- og undervisningsformer, individuelt og i gruppe. Arbeid med litteratur og refleksjoner individuelt og sammen med medstudenter og lærere både i skriftlige og muntlige arbeider. Integrering av teori og praksis skal skje gjennom arbeid i barnehage, fortrinnsvis på småbarnsavdeling/i utvidet søskengruppe. Studiet er i stor grad basert på læring sammen med andre, også når det gjelder nettbaserte læringsaktiviteter. Studentene må basere sitt arbeid hovedsakelig på egeninnsats og selvstudium. Praksis Det er ingen formelle krav til praksisopplæring i videreutdanningsstudiet. Det forutsettes imidlertid at studentene er i arbeid i barnehage og har tilgang til en småbarnsavdeling/utvidet søskengruppe. Dette for at den enkelte student skal kunne observere samspill mellom voksne og små barn, gjøre egne erfaringer med små barn, samt observere samspillet mellom barna. Et større gruppebasert arbeidskrav er basert på observasjon av samspill mellom voksne og barn. Det gruppebaserte arbeidskravet danner grunnlaget for individuell eksamen del 1. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: For eksamensdel 1 gjelder dette: Deltagelse i forberedelse til det første observasjonsarbeidet i barnehagen. Observasjonsarbeid i barnehagen. Veiledning etter observasjonsarbeidet i barnehagen. Deltagelse i drøfting av observasjonsarbeidet med medstudenter og faglærer. Skriftlig gruppeoppgave (4000 ord +/- 10%). For eksamensdel 2 gjelder dette: Observasjonsbesøk (3-4 dager) bestående av observasjoner i en utvidet søskengruppe, forberedelse til observasjonsarbeidet og drøfting av observasjonsarbeidet med medstudenter og faglærer. Oppgave i egen barnehage og gruppebasert fremlegg på ca. 30 minutter i tilknytning til emnet lek, kultur og hverdagsaktiviteter. Deltagelse i studentledet undervisning på samlingene. Hver student skal delta med framlegg én gang i løpet av studiet. Studentene arbeider i gruppe og forbereder et innlegg i tilknytning til et undervisningstema. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til «Godkjent» eller «Ikke godkjent». Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen «Ikke godkjent», har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. I arbeidskrav som skal leveres i gruppe kan det, dersom det ikke kan dannes 7

8 ny gruppe, leveres individuelt i omfang etter avtale med faglig leder. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Vurderings-/eksamensform og sensorordning Eksamen gjennomføres i vårsemesteret. Det gis én karakter på bakgrunn av følgende delkomponenter: Del 1: En individuell skriftlig oppgave (4500 ord +/- 10 %) på et selvvalgt tema (må godkjennes av faglærer) basert på analysen i den skriftlige gruppeoppgaven (arbeidskravet). Eksamen vurderes av to interne sensorer. Del 1 vektes 40 prosent. Del 2: Skriftlig individuell eksamen under tilsyn (åtte timer). Eksamen vurderes av en intern og en ekstern sensor. Del 2 vektes 60 prosent. Karakterskala Det gis gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet Har et fremragende kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en særlig god evne til selvstendig bruk av kunnskap hhv. ferdigheter som inkluderer god analytisk evne (det betyr at kandidaten må vise oversikt over feltet, kunne sette ulike perspektiver opp mot hverandre, kunne begrense seg og gå i dybden). Viser høyt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet. B Meget god Har et meget godt kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en Meget god prestasjon som meget god evne til selvstendig bruk av ligger over gjennomsnittet. kunnskap/ferdighet som inkluderer analytisk evne. Viser Viser evne til høyt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger selvstendighet innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet. C God Gjennomsnittlig prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder Har et godt kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en godt evne til selvstendig bruk av kunnskap/ferdighet. Viser et godt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet. Har begrensede kunnskaper/ferdigheter. D Nokså god Prestasjon under gjennomsnittet, men en del vesentlige mangler Refererende og lite sammenhengende framstilling og lite relevant stoff. Begrenset faglig og etisk refleksjon rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet. 8

9 E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer Meget begrensede kunnskaper/ferdigheter. Manglende sammenheng mellom teoretisk kunnskap og bruk av kunnskap i praksis. Lavt refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene Utilstrekkelige kunnskaper/ferdigheter. Viser manglende oversikt og detaljkunnskaper. Manglende bruk av kunnskaper og /eller utelukkende praktisk uten forankring i litteraturen. Manglende refleksjon rundt problemstillinger innenfor det barnehagepedagogiske fagfeltet. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres som ved ordinær eksamen. Studenter som ikke består del 1 levere en bearbeidet versjon av oppgaven ved første forsøk. Ved senere forsøk leveres ny oppgave. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen. Pensum Abrahamsen, Gerd (2015): Tilknytningsbaserte barnehager. Oslo: Universitetsforlaget. Del 2 og del 3. (60 sider) Abrahamsen, Gerd & Mørkeseth, Elisabeth Ianke (2001): Samspill og læring i familiebarnehagen. Barnehagepedagogikk i relasjonelt perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2, 7 og 8. (40 sider) Alvestad, Torgeir (1999): Muligheter og begrensninger i null - seksårsgrupper. I: Alvestad, Torgeir (red.): 0-6. Utfordringer og muligheter i barnehagen. Oslo: Pedagogisk Forum. (15 sider)* Alvestad, Torgeir(2012): Små barns forhandlinger i lek. Cappelen Damm Akademisk. (hele, 135 sider) Aukrust, Vibeke Grøver (1996): Ord ber grøde, fylte av usynlig føde. Debattserien for barnehagefolk, 4, s (8 sider)* Bae B, m.fler(2012): Medvirkning i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. (kap. 1,2, ca 41 sider) Berentzen, Sigurd (1994): Utdannelsesinstitusjoner, oppvekstmiljø og barns jevnaldringskultur: Kulturell læring og de voksnes moralske og pedagogiske ansvar i en barnehage. Barn, 1, (16 sider)* Bowlby(1994): En sikker base: tilknytningsteoriens kliniske anvendelser. Fredriksberg: Det lille forlag. Kap 7(28s)* Foss, Else (2003): Med omsorg, ansvar og makt som utfordring i barnehagen. Barnehagefolk 2, s Oslo: Pedagogisk Forum. (13 sider)* Gopnik, Alison, Meltzoff, Andrew N. & Kuhl, Patricia K. (2002): Den lille, store forskeren. Oslo: Pedagogisk Forum. ( hele, 237 sider) Greve, Anne (2008): Vennskap mellom små barn i barnehagen. Pedagogisk forum. S (92 sider) 9

10 Gulbrandsen, Åse og Vintervold, Anne-Lene (2010): Barnehageutforming for de yngste: Fra trygghet til utfordring - til begge deler. Barnehagefolk nr 3, s (6 sider) Barnehageforum.no* Haugen, S., Løkken, Gunvor & Röthle, Monika (red.) (2005): Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. (kapittel 8 og sider) Hernes, L., Os, E. og Selmer Olsen I.(2010): Med kjærlighet til publikum. Kunst for barn under tre år. Oslo: Cappelen Akademisk (kap. 2,3 og sider) Holmen, Anne & Jørgensen, J. Normann (1993): Tosprogede børn i Danmark. København: Hans Reitzels forlag. Side (20 sider)* Hviid, P. (1994) Konflikter mellom barn og voksne. I Kragh-Müller, Grethe: Samspill og konflikter. Oslo: Pedagogisk forum Kap. 7 (13 sider)* Johannessen, Eva (2000): Memo on Mediated Learning Experience. Redd barna: Rapport. (20 sider)* Johannesen Nina (2005): "En to tre småbarna er med" I: Arneberg,P., Juell,E., Mørk,O: Samtalen i barnehagen. Oslo: Damm (14 sider)* Johansson, Eva (2002): Små barns etikk. Oslo: Pedagogisk Forum. (hele, 194 sider) Kjørholt, A.T. (2010): Barnehagen som lekegrind for autonomi og valgfrihet. I Kjørholt, A.T.(red.): Barn som samfunnsdeltakere til barnets beste? Oslo: Universitetsforlaget (s sider).* Krogstad A, m.fl. (2012): Rom for barnehage: Bergen: Fagbokforlaget. Kap.12, s ) (17 s)* Lindahl, Marita (1999): Lærende småbarn. Oslo: Pedagogisk Forum. Kap. 5-7.(90 sider) Lindahl, M. og Pramling Samuelsson, I. (2002): Imitation and Variation. Toddlers strategies for learning I Scandinavian Journal of Educational Research, vol. 46, nr. 1, s (26 sider)* Liset, M., Sverdrup A. og Myrstad T.(2011): Møter i bevegelse. Improvisasjon med de yngste barna. Bergen: Fagbokforlaget. (kap. 1og sider) Løkken, Gunvor (2004): Toddlerkultur. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (hele, 120 sider ) Michèlsen, Elin (2001): Småbarns kulturskapande och kamratsocialisation. Barn, 2, (13 sider )* Nielsen, Hanne Warming (2001): Daginstitutionen som socialt rum for det gode børneliv. Barn, 1, (31 sider)* Ogden, Terje (1993): Vanskelig temperament og problematferd hos førskolebarn - forståelse og handling. Barn, 3, (17 sider) * Os, Ellen (1994): Samspill mellom barn i alderen 0-3 år. Del 1. Utvikling og muligheter. Undervisningskompendium BVA. (42 sider) Rossholt, Nina og Askland, Leif (2009): Kjønnsdiskurser i barnehagen: mening, makt og medvirkning. Bergen: Fagbokforlaget. Side (9 sider)* Rye, Henning (2002): Tidlig hjelp til bedre samspill. Nye metoder og nye muligheter. Oslo: Universitetsforlaget. Side (hele, 152 sider) Sandvik, Ninni (2001): Småbarnas bidrag til barnehagens sosiale miljø. Barn, 2, (21 sider)* Sandvik, Ninni (2002): Å gjøre seg synlig for seg selv og andre. Barn, 1, (20 sider)*smith, Lars & Ulvund, Stein Erik (1999): Spedbarnsalderen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 3 (s.43-69), 6, 8, 9, 10, 11, 12, 14, 15 (ca 200 sider) Sommer Dion (2003): Barndomspsykologiske facetter. Århus: Systime academic. kap 5(10 sider)* Stern, Daniel (1979): Spedbarnet og mor. (25 sider) Stern, Daniel (2010) Vitalitetsformer. København: Hans Reizels forlag Kap. 1 og 2 (31 sider) 10

11 Tholin, Kristin Rydjord (2013) Omsorg i barnehagen. Oslo: Fagbokforlager. Kap. 4, 5 og 6 (63 sider) Vedeler, Liv (2007): Sosial mestring i barnegrupper. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2 og 3 (17 sider) Winger, Nina og Os, Ellen(2010): Hverdagsliv og fellesskap på småbarnsavdelinger. Barnehagefolk nr1/2010, Barnehageforum.no, s (10s)* Wolf, Kristin Danielsen (2014) Små barns lek og samspill i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 1, 2 og 3. (ca 86 sider) Østrem Solveig (2007): Hva betyr "det tredje" for barnet som subjekt? Barnehagefolk nr 3 Pedagogisk Forum. (14sider) * Til sammen: Ca 2069 sider Referanser merket med stjerne(*) er samlet i eget kompendium. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. Anbefalt litteratur Andersen, F. (1994) Selvbestemmelse og komplemetaritet. I Kragh-Müller, Grethe (1994): Samspill og konflikter. Oslo: Pedagogisk forum Kap. 7 (16 sider)* Fennefoss og Jensen(2008): Småbarnspedagogikk og praksisfortellinger. Bergen: Fagbokforlaget(selvutvalgte kapitler) Wolf Danielsen K(2011): Å heie fram småbarns lek. I Barnehagefolk nr 2 (s 47-50). Barnehageforum.no* Wolf, Kristin Danielsen (2014) Små barns lek og samspill i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 4,5,6 og 7 (ca 62 sider) 11