Emneplan for pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med vekt på samfunn, religion og etikk (30 studiepoeng)

Transkript

1 Emneplan for pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med vekt på samfunn, religion og etikk (30 studiepoeng) Innovation in Early Childhood Institutions Society, Religion and Ethics (30 ECTS) Studieprogramkode: LEOPU Emnekode: LEOPU6000 Deltid Studiet er utviklet og gjennomføres på oppdrag fra Bydel Alna Studieplan godkjent av studieutvalget 29. august 2012 Gjeldende fra høstsemesteret 2012 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for førskolelærerutdanning

2 Innhold Innledning...3 Målgruppe...3 Opptakskrav...3 Innhold...3 Læringsutbytte...4 Arbeids- og undervisningsformer...5 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse...5 Vurdering...6 Avsluttende vurdering...6 Pensum...8

3 Innledning Studiet er basert på lov om barnehager (Kunnskapsdepartementet 2005) og rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (Kunnskapsdepartementet 2006). Studiet kvalifiserer for å lede et utviklingsarbeid i egen barnehage. Studiet omhandler ledelse, planlegging og gjennomføring av et utviklingsarbeid, samt vurdering og dokumentasjon av utviklingsprosesser i barnehagen. Utviklingsarbeidet vil være knyttet til fagområdet samfunn, religion og etikk. Det fremkommer av St.meld. nr. 41 ( ) om kvalitet i barnehagen at videreutdanning for pedagoger gir økt kompetanse i tråd med endrede krav til kvalitet og innhold i barnehagene, samt ny kunnskap om barns læring og utvikling. Kompetanseutvikling er viktig både for å motivere ansatte i barnehagen til å bli i sin stilling og for å rekruttere nye ansatte. Emnet Pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen med vekt på samfunn, religion og etikk vil styrke førskolelærernes formelle kompetanse og samtidig utvikle spisskompetanse innenfor fagfeltet. Fordi studiet baserer seg på utviklingsarbeid i barnehagen der studenten er ansatt, vil dette kunne føre til en positiv utvikling for hele barnehagen. Studiet er forankret i barnehagelovens 2, der det står at «barnehagen skal ha en helsefremmende og en forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller». Dette gir retning for arbeid med etikk og samfunn i barnehagen og aktualiserer fagene i studiet: pedagogikk, samfunn, religion og etikk. Målgruppe Målgruppen for studiet er pedagogiske ledere og andre med ansvar for pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen. Opptakskrav Opptakskrav er bestått førskolelærerutdanning eller tilsvarende pedagogisk utdanning på minimum bachelorgradsnivå. Studentene skal gjennomføre et pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen i løpet av studiet. Det er derfor et krav at studentene er i arbeid i egen barnehagen under hele studiet. Innhold Studiet består av tre hovedområder med tilhørende temaer. Temaene vil være gjennomgående i begge semestre. 1. Barnehagen som arena for danning og læring Barnehagens verdiforankring og samfunnsmandat

4 Dannings- og læringsteorier i et mangfoldsperspektiv Verdier og identitet Kulturforståelser samt ulike tilnærminger til forholdet mellom minoritet majoritet og minoritet-minoritet Ulike perspektiver på kjønn, makt og oppdragelse Likestilling og likeverd 2. Pedagogisk utviklingsarbeid Planlegging, gjennomføring, dokumentasjon og vurdering av pedagogisk utviklingsarbeid Ledelse av pedagogisk utviklingsarbeid Ledelse i barnehager preget av mangfold Utviklingsarbeid med fokus på barns medvirkning i flerkulturelt perspektiv 3. Samfunn, religion og etikk Pedagogisk utviklingsarbeid knyttet til kunnskapsområdet samfunn, religion og etikk Religioner, kultur og verdier Yrkesetikk i et flerkulturelt samfunn Forståelser av ulikhet Konflikter og ledelse Barnehagen som (lærende) organisasjon Grunnleggende begreper og tenkemåter innen fagene Barnehagen og nærmiljøet Barn og mediesamfunnet Didaktiske utfordringer Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskaper Studenten har - grunnleggende kunnskap om ulike tilnærminger til kultur og samfunnsforståelser, kjønn og flerkulturelle perspektiver og hvordan disse virker inn på arbeidet i barnehagen - grunnleggende kunnskap om teorier om danning og læring - grunnleggende kunnskap om forholdet mellom samfunn, nærmiljø og barnehagen som organisasjon

5 - grunnleggende kunnskap om forskjellige religioner og verdier og praksis knyttet til disse Ferdigheter Studenten kan - lede, gjennomføre, vurdere og dokumentere pedagogisk utviklingsarbeid og arbeid med endring på eget arbeidssted innfor fagområdet samfunn, religion og etikk - anvende teorier om danning og læring i barnehagens daglige arbeid - lede barnegrupper og lede og veilede personalet i refleksjonsarbeid slik at barnehagen kan ivareta hensynet til barnas ulike sosiale og kulturelle bakgrunn Generell kompetanse Studenten - kan reflektere over egen praksis i forhold til etiske grunnverdier og barneghagens ansvar for likestilling og barns rettigheter - kan reflekterer over yrkesetiske emner knyttet til fagområdet og egen aktuell praksis - kan reflektere over egne og andres verdier i møte med barn, foresatte og ansatte Arbeids- og undervisningsformer Studiet er en nett- og samlingsbasert videreutdanning med undervisning organisert over to semestre. Det første semesteret vil gi en innføring av pedagogisk utviklingsarbeid knyttet til fagområdet samfunn, religion og etikk. Selve utviklingsarbeidet gjennomføres i egen barnehage og dokumenteres i løpet av de to semestrene. Studiet omfatter syv samlinger fordelt over to semester. Det er krav om deltakelse på samlingene (se avsnittet «Faglig aktivitet med krav om deltakelse», under). Samlingene er lagt til Høgskolen i Oslo og Akershus. På samlingene vil det bli lagt vekt på studentaktive læringsformer, gruppedrøftinger, erfaringsdeling og øvelser. Det vil bli lagt opp til studiegrupper for studentene mellom samlingene. IKT vil være en integrert del av studiet. Det forutsettes derfor at studenten har tilgang til datamaskin og internett. Studenten skal benytte høgskolens læringsstøttesystem Fronter der deltakere og lærere kan kommunisere med hverandre. Det legges opp til stor grad av selvstudier og studentaktivitet via internett. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter.

6 Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: - I første semester: Problemstilling/tematikk for utviklingsarbeidet på egen arbeidsplass - I første semester: Et individuelt muntlig fremlegg knyttet til utviklingsarbeidet på egen arbeidsplass (ca. 30 min.) - I andre semester: Godkjent logg fra utviklingsarbeidet Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. Faglig aktivitet med krav om deltakelse På samlinger legges det stor vekt på studentaktive læringsformer, gruppedrøftinger, erfaringsdeling og øvelser. Læringen og erfaringene fra samlingene er en vesentlig del av studiet og kan ikke tilegnes på egen hånd. Det er derfor krav om deltakelse på samlinger. Manglende deltakelse på samlingene medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for kravet om deltakelse. For å avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke får deltatt på faglig aktiviteter med krav om deltakelse, avtaler alternativ aktivitet i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Vurdering Avsluttende vurdering gjennomføres i andre semester. Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering består av følgende to deler:

7 - Skriftlig, individuell hjemmeeksamen over 14 dager. Oppgaven skal bygge på gjennomført utviklingsarbeid på egen arbeidsplass. Oppgavens omfang skal være omlag 15 sider (maks ord). Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. - Muntlig, individuell eksamen med omfang om lag 30 min. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis bokstavkarakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved ikke bestått eksamen. Hver av de to delene av den avsluttende vurderingen teller 50 prosent av samlet karakter. For at emnet skal oppnå resultat bestått og gi 30 studiepoeng, må begge delene være vurdert til bestått. Vurderingskriterier A Fremragende B Meget god C God Viser fremragende evne til å drøfte og anvende faglige kunnskaper og teori på en selvstendig måte. Viser svært god innsikt ved å knytte teori til konkrete eksempler / situasjoner på en selvstendig måte. Viser evne til svært gode selvstendige og til tider kritiske refleksjoner knyttet til faglige emner i arbeidet med barn. Viser meget god evne til å drøfte og anvende faglige kunnskaper og teori, og til å knytte teori til konkrete eksempler/situasjoner. Viser meget god evne til forståelse og selvstendig tenkning og refleksjon over gjennomsnittet. Viser evne til meget gode selvstendige og til tider kritiske refleksjoner knyttet til faglige emner i arbeidet med barn. Viser god evne til å drøfte og anvende faglige kunnskaper og teori. Viser en god forståelse for teori som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kan knytte teori til konkrete eksempler/situasjoner på en selvstendig måte. Viser evne til gode refleksjoner knyttet til faglige emner i arbeidet med barn. D Nokså god Under middels god evne til forståelse av teori. Drøftelsen av teori har noen mangler. Studenten greier i noen grad å knytte teori til konkrete eksempler/situasjoner. Graden av selvstendighet i drøfting og anvendelse av teori er under middels god. Viser i noen grad faglig relevant kunnskap, men det vil være en del faglige svakheter ved forståelsen. Viser under middels gode refleksjoner knyttet til faglige emner i arbeidet med barn.

8 E Tilstrekkelig Redegjør i noen grad for faglig teori, men viser likevel vesentlige mangler. Knytter ikke teori til konkrete eksempler/situasjoner på en selvstendig måte. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene. F Ikke bestått Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene. Fravær av selvstendighet, mangelfull eller lite tilfredsstillende bruk av faglig teori. Liten eller ingen faglig forståelse eller refleksjon. Ny/utsatt eksamen Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Klageadgang Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Pensum Pensum er på 1950 sider. Alghasi, Sharam, Eide, Elisabeth, Eriksen, Thomas H. ( red.) ( 2012):Den globale drabantbyen. Groruddalen og det nye Norge. S , 58-70, 74-89, Oslo: Cappelen Damm Akademisk. (61 s.) Becher, Aslaug A. (2006): Flerstemmig mangfold. Samarbeid med minoritetsforeldre. Bergen: Fagbokforlaget. ( 162 s.) Bectovic, Safet( 2003): Tro og praksis forholdet mellom det ytre og det indre islam. S i: Lise Paulsen Galal, Inge Liengaard: At være muslim i Danmark. Københan: Forlaget Anis.( 16 s.) Birkelund, Gunn Elisabeth( 2010): Klasse og kjønn. S i: Kenneth Dahlgren,Jørn Ljunggren ( red): Klassebilder. Ulikhet og sosial mobilitet i Norge. Oslo: Universitetsforlaget. (12 s.) Botvar, Pål Ketil, Schmidt, Ulla ( red) ( 2010): Religion i dagens Norge. Mellom sekularisering og sakralisering. S.25-43, 81-94, Oslo: Universitetsforlaget. ( 47 s.) Bundgaard, Helle, Gulløv, Eva ( 2008): Forskel og fællesskab minoritetsbørn i daginstitution. København: Hans Reitzels forlag. ( 221 s.) Bøe, Marit ( 2011): ledelse som reflektert aktivitet og handling i lys av barnehagen som lærende organisasjon. S i: Ann Merete Otterstad, Jeanette Rhedding-Jones( red.): Barnehagepedagogiske diskurser. Oslo: Universitetsforlaget. ( 14 s.)

9 Bøe, Marit, Thoresen, Marianne(2012): Å skape og studere endring. Aksjonsforskning i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. ( 113s.) Christoffersen, Svein Aage (red) ( 2012): Profesjonsetikk. Om etiske perspektiver i arbeidet med mennesker. Oslo: Universitetsforlaget. S ( 22 s.) Dahlgren, Kenneth, Ljunggren, Jørn (red.) ( 2010): Klassebilder. Ulikhet og sosial mobilitet i Norge. Oslo: Universitetsforlaget. S (14 s.) Dingstad, Pål ( 2012): Åttetoget til Tokyo. Praktisk arbeid med nærmiljø og samfunn i barnehagen.(kapittel i bok under trykking), Universitetsforlaget. Eriksen, Thomas H.,Sajjad, Torunn Arntsen ( 2006): Kulturforskjeller i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk,s , , ( 61 s.) Giæver, Katrine( 2011): Jeg prøvde å fortelle at islam betyr fred. S i: Barnehagefolk nr 3 Gjervan, Marit ( 2006): Temahefte om språklig og kulturelt mangfold. Oslo: KD ( 50 s.) Gjervan, Marit, Andersen, Camilla E., Bleka, Målfrid( 2006): Se mangfold! Perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen. Oslo: Cappelen. ( 160 s.) Hatch, Mary Jo( 2001): Organisasjonsteori. Moderne, symbolske og postmoderne perspektiver. Oslo: Abstrakt forlag. S , (37 s.) Hovdelien, Olav ( 2012): Kulturelt mangfold i barnehagen et bidrag til begrepsforståelsen ( kapittel i bok under trykking) Universitetsforlaget. Jacobsen, Dag Ingvar, Thorsvik, Jan (2007): Hvordan organisasjoner fungerer. Bergen: Fagbokforlaget. S , ( 55 s.) Jacobsen, Knut( red.)( 2011): Verdensreligioner i Norge. Oslo: Universitetsforlaget ( 262 s.) Jørgensen, Per Schultz ( 1999): Familieliv i børnefamilien. S i: Lars Dencik og Per Schultz Jørgensen ( red): Børn og familie i det postmoderne samfund. København: Hans Reitzels forlag. (24 s.) Kasin, Olav ( 2012) : Kultur som mangfold og problem i barnehagen. S i: Per Inge Båtnes, Sissel Egden (red.): Flerkulturell forståelse i praksis. Oslo: Gyldendal Akademisk. (10 s.) Lindboe, Inger Marie (2008): Profesjoners etiske utfordringer i et flerkulturelt samfunn. S i: Ann Merete Otterstad ( red): Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold fra utsikt til innsikt. Oslo: Universitetsforlaget. ( 15 s.) Lindboe, Inger Marie (2012): Å gjøre det usynlige synlig. ( kapittel i bok under trykking), Universitetsforlaget. Lindboe, Inger Marie ( 2010): Kropp. Tro og moral: Mat og måltider i barnehagens praksis. S i: Britt Unni Wilhelmsen, Asle Holthe ( red.): Måltider og fysisk aktivitet i barnehagen. Barnehagen som arena for folkehelsearbeid. Oslo: Universitetsforlaget. ( 9 s.) Lorentzen, J.( 2006): Biologi. S i: Jørgen Lorentzen og Wencke Mühleisen ( red): Kjønnsforskning. En grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget. ( 8 s.) Løgstrup, Knud Eiler(2008): Den etiske fordring. København: Gyldendal ( 304 s.) Moen, Kari Hoås (2011) : Nærmiljø og samfunn i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. ( 203 s.) Rossholt, Nina ( 2006): Likestilling i det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Oslo: KD. ( 50 s.)

10 Sagberg, Sturla (2011): Grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon hvor grunnleggende er de? S i: Vibeke Glaser, Kari Hoås Moen, Sigrid Mørreaunet, Frode Søbstad (red): Barnehagens grunnsteiner. Formålet med barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget. ( 14 s.) Solbrekke, Kari Nyheim, Aarseth, Helene (2006): Samfunnsvitenskapens forståelser av kjønn. S i: J. Lorentzen og W. Mühleisen ( red.): Kjønnsforskning. En grunnbok. Oslo: Universitetsforlaget. (14 s.) Torjussen. Lars Petter Storm ( 2011): Danning, dialektikk, dialog. S i: Kjetil Steinsholt, Stephen Dobson ( red): Dannelse. Introduksjon til et ullent pedagogisk landskap. Trondheim: Tapir akademisk forlag. ( 19 s.) Østberg, Sissel ( 2003): Muslim i Norge. Religion og hverdagsliv blant unge norsk-pakistanere. Oslo: Universitetsforlaget. S ( 21 s.) Det forutsettes at studentene i tillegg setter seg inn i de til enhver tid gjeldende styringsdokumenter for arbeid i barnehagen utgitt av Kunnskapsdepartementet: Aktuelle temahefter tilknyttet Rammeplan 06 FN s barnekonvensjon. Likestilling Regjeringens handlingsplan for likestilling mellom kjønnene. (Barne,- likestillings- og inkluderingsdepartementet. Lov om barnehagen (2005) NOU 2010, 7: Mangfold og mestring NOU 2012: Til barnas beste Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2006) Stortingsmelding nr. 41 ( ) Kvalitet i barnehagen Det tas forbehold om endringer/revidering av pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.