Fagplan for pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng), trinn 5-10

Transkript

1 Fagplan for pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai Plan for emne 1 (15 studiepoeng) ble godkjent i avdelingsstyret 18. juni Plan for emne 2 (15 studiepoeng) ble godkjent i avdelingsstyret 24. mars Undervisningen i pedagogikk og elevkunnskap er fordelt over tre av utdanningens fire studieår. I første studieår undervises det i emne 1 (15 studiepoeng), i andre studieår i emne 2 (15 studiepoeng), mens det i tredje studieår undervises i emne 3 og 4 (15+15 studiepoeng). De fire emnene tilsvarer totalt 60 studiepoeng. Denne fagplanen omfatter emne 1, lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling og emne 2, den lærende eleven. Emneplanene bygger på hverandre. Pedagogikk og elevkunnskap i grunnskolelærerutdanningen Pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag i lærerutdanningen. Det skal være samlende og skal utgjøre den lærerfaglige plattformen i grunnskolelærerutdanningen sammen med de andre fagene og praksisopplæringen. Kjernen i faget er hvordan oppdragelse og undervisning kan bidra til alle elevers faglige, sosiale og personlige læring og utvikling. Bevissthet om kulturell variasjon i oppdragelsen vil være avgjørende i møtet med samiske og andre minoritetsspråklige elever, der man tar hensyn til både det særskilte og det som er felles for alle barn og unge i Norge. Faget skal gi et grunnlag for praktisk-pedagogisk virksomhet og være et kulturfag som kopler perspektiv på historie, kultur og politikk med oppdragelse, utdanning og danning. Faget skal synliggjøre de spenninger og den kompleksiteten som finnes i læreryrket. Forankring i forskningsbasert kunnskap og vitenskapelig tenkning er en forutsetning for alle emnene i faget. Det forventes at studentene holder seg løpende orientert om aktuell skolepolitikk og skoledebatt. Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn definerer noen obligatoriske tema gjennom beskrivelser av læringsutbytte i 2. Disse temaene finnes i programplanen. 1

2 Praksisopplæring Praksisopplæringen i utdanningen er veiledet og går over fire studieår. For mer informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen trinn. For nærmere informasjon om praksisopplæringen i emne 1 og 2, se avsnittet Praksisopplæring i emneplanene. Emne 1: Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling (15 studiepoeng) Emneplanen gjelder for første studieår. Emne 1 setter søkelyset på læreres arbeid i møte med eleven, elevgruppen og lærestoffet. Hovedfokus er planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet. Betydningen av læreres handlinger for å lede, stimulere, variere, aktivisere og gi læringen retning for alle elever på trinn står sentralt, og er hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten - har kunnskap om klasseledelse, varierte arbeidsmåter og vurderingsformer i skolen - har kunnskap om læring og læreprosesser og utfordringer i læringsarbeidet for ulike grupper av elever - har kunnskap om de grunnleggende ferdighetene som basis for læring og hvordan disse kan utvikles - har kunnskap om bruk av digitale verktøy - har kunnskap om sammenhenger mellom lærerens ledelse av læringsarbeid, utvikling av et godt læringsmiljø og et inkluderende læringsfellesskap - har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale styringsdokumentene som regulerer skolens virksomhet og om utfordringer som ligger i realiseringen av intensjonene i dem - har kunnskap om grunnleggende profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer som regulerer undervisning og læring i skolen - har kunnskap om systematisk observasjon av elevenes læringsarbeid 2

3 Ferdigheter Studenten - kan planlegge, lede, variere og vurdere læringsarbeid - kan legge til rette for progresjon i elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter - kan forklare relasjoner mellom faglig innhold, arbeidsmåter og vurdering - kan legge til rette for læring og vurdering for læring i elevfellesskapet - kan vurdere ulike læremidler og reflektere over didaktiske muligheter med bruk av IKT - kan gjennomføre læreplananalyse med vekt på de grunnleggende ferdighetene Generell kompetanse Studenten - kan vurdere, veilede og gi omsorg til den enkelte elev - kan legge til rette for gjensidig ansvar og utholdenhet i læringsarbeidet - kan forstå sammenhenger mellom relevant forskning og muligheter i pedagogisk praksis Temaer i emne 1 Emne 1 består av følgende fire temaer: Tema 1: Innføring i lærerarbeid - Læreryrket og læreridentitet - Sentrale styringsdokumenter for skolens og lærerens arbeid - Skolens oppgave og innhold - Planlegging av undervisning - Undervisnings- og arbeidsformer i skolen - Grunnleggende profesjonsetikk Tema 2: Klasseledelse - Prinsipper for ledelse av klasser - Klassen og gruppen som et læringsfellesskap - Det didaktiske møtet mellom lærer, elev og lærestoff - Relasjonen elev/lærer - Systematisk observasjon Tema 3: Tilpasset opplæring i klassen - Elevers forutsetninger for læring - Læring og læringsprosesser - Motivasjon 3

4 - Vurderingsformer - Bruk av digitale verktøy og digitale læringsressurser i tilpasset opplæring Tema 4: Grunnleggende ferdigheter som basis for læring - Språk- og begrepsutvikling - Kognitiv utvikling - Bruk av digitale verktøy - Læringsstrategier - Læreplananalyse Organisering og arbeidsmåter I studiet vil studentene møte ulike arbeidsmåter, som for eksempel individuelt studiearbeid, gruppeog klassearbeid, vurderingssamtaler og andre vurderingsprosesser, digitalt arbeid, skriftlig og muntlig arbeid, formidling/presentasjon, seminardeltakelse, dramatiseringer og rollespill. Undervisningen kan foregå i grupper, klasser eller trinn og kan være én - eller flerfaglig. Det legges også vekt på at arbeidsmåter i pedagogikk og elevkunnskap skal kobles til praksisopplæringen. Flerfaglig samarbeid I hvert studieår vil det inngå enkelte flerfaglige temaperioder, der overordnede temaer som angår alle studentene tas opp. - Lærerrollen og læreridentitet - Klasseledelse - Tilpasset opplæring - Grunnleggende ferdigheter - Vurdering Utfyllende informasjon om fellesopplegg er å finne i programplanen. Praksisopplæring Praksisopplæring i første studieår er lagt til skolens trinn og har et omfang på 30 dager. Hovedtema er lærerrollen, lærerarbeid og lærerens tilrettelegging for læring. Profesjonstemaer For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet, inneholder praksisopplæringen i første studieår følgende profesjonstemaer: - Lærerens oppgaver i tråd med lover og forskrifter 4

5 - Planlegging og gjennomføring av undervisning - Observasjon som pedagogisk redskap - Klasseledelse - Utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter - Vurdering Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav Studentene skal lage en individuell digital dokumentasjonsmappe som skal inneholde følgende arbeidskrav: Tema 1: Innføring i lærerarbeid - Gjennomføre undervisningsøvelse med skriftlig undervisningsplan. Undervisningsplanen skal skrives på nynorsk. - Gjennomført observasjon i praksisopplæring og utarbeide fagnotat. Tema 2: Klasseledelse - Fagnotat om eget læringsutbytte. Tema 3: Tilpasset opplæring i klassen - Gjennomføre intervju med lærer og utarbeide fagnotat Tema 4: Grunnleggende ferdigheter - Muntlig presentasjon på profesjonsseminar - Informasjonsskriv til foresatte om grunnleggende ferdigheter. Informasjonsskrivet skrives på motsatt målform av det studenten bruker til vanlig. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til minst én og maksimum to 5

6 nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse Tema 1: Innføring i lærerarbeid - Deltakelse i nettdiskusjon Tema 2: Klasseledelse - Deltakelse i profesjonsseminar. Fellestemaer og kurs: - Profesjonsskriving i norsk - Sang i skolen og stemmebruk - Dramakurs Tidspunkt, omfang og ytterligere informasjon om kurs publiseres på høgskolens digitale læringsplattform. Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke får deltatt på faglig aktiviteter med krav om deltakelse, avtaler i hvert enkelt tilfelle alternativt arbeidskrav med den aktuelle læreren. Studenter som av gyldig årsak ikke får deltatt på felleskursene Sang i skolen og stemmebruk og Drama, må selv holde seg orientert om parallelle kurs. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet, se 6

7 Avsluttende vurdering Pedagogikk og elevkunnskap (60 studiepoeng) består av fire emner à 15 studiepoeng. Eksamenskarakteren fra hvert emne vektes 25 prosent av avsluttende karakter og slås sammen til én samlet karakter for studieenheten. Avsluttende vurdering i emne 1 gjennomføres i vårsemesteret og består av følgende eksamen: - Individuell skriftlig eksamen (15 studiepoeng). Omfang seks timer. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis gradert karakter(a - F). Vurderingskriterier: skriftlig eksamen Symbol Betegnelse I forhold til læringsutbyttebeskrivelsene: A B C D Fremragende Meget god God Nokså god Viser kandidaten en særlig god evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten viser spesielt god oversikt over kunnskapsfeltet, kan sette ulike perspektiver opp mot hverandre, kan begrense seg og kunne gå i dybden. Kandidaten har et høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå i arbeid med problemstillinger fra fagfeltene. Viser kandidaten en meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til problemstillinger innen feltet, inkludert analytisk evne. Det betyr at kandidaten viser god oversikt over kunnskapsfeltet og kan sette ulike perspektiver i forhold til hverandre. Kandidaten har et meget godt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå i arbeid med problemstillinger fra fagfeltene. Viser kandidaten en god evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til problemstillinger innen feltet. Det betyr at kandidaten viser god oversikt over kunnskapsfeltet og kan sette ulike perspektiver i forhold til hverandre. Kandidaten har et godt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå i arbeid med problemstillinger fra fagfeltene. Viser kandidaten en noe begrenset evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til problemstillinger innen feltet. Det betyr at kandidaten i hovedsak har en refererende sammenhengende faglig framstilling. Kandidaten viser en noe begrenset faglig og profesjonsetisk refleksjon i arbeid med problemstillinger fra fagfeltene. E Tilstrekkelig Viser kandidaten meget begrenset evne til selvstendig bruk av kunnskap i 7

8 F Ikke bestått forhold til problemstillinger innen feltet. Det vil si at kandidaten gir en refererende faglig framstilling med svak sammenheng mellom de ulike kunnskapsområdene. Den faglige og profesjonsetisk refleksjon er lav i forhold til arbeid med problemstillinger fra feltet. Viser kandidaten utilstrekkelige kunnskaper innen feltet. Det vil si at det mangler faglig oversikt og at den faglige framstillingen er mangelfull. Kandidaten har manglende profesjonsetisk refleksjon. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Vilkår for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på høgskolens nettsted. Emne 2: Den lærende eleven (15 studiepoeng) Emneplanen gjelder for andre studieår. Emne 2 bygger på emne 1. Emne 2 har den lærende eleven i sentrum. Hovedfokuset er tilrettelegging av læringsprosesser for enkeltelever innenfor et stort elevmangfold der hver enkelt elev med sine unike personlige, sosiale og kulturelle bakgrunn for læring, er en del av skolens fellesskap. Emnet vektlegger flerspråklighet som et område i lærerens tilrettelegging av opplæringen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten - har kunnskap om mangfoldet i familieformer og barns og unges oppvekst, utvikling og læring i ulike sosiale, språklige, religiøse og kulturelle kontekster - har kunnskap om variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i gutter og jenters oppvekstbetingelser 8

9 - har kunnskap om hvilke utfordringer og muligheter skolen står over for når det gjelder elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring - har kunnskap om elever med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn - har kunnskap om barn i sorg og krise, overgrep mot barn og andre vanskelige livssituasjoner som barn kan komme i - har kunnskap om medias påvirkning av barn og ungdom og om barn og unges aktive deltakelse i ulike mediesamfunn - har kunnskap om verdier, interesser og normer i ulike ungdomskulturer og den betydning dette har for ungdoms identitet - har kunnskap om hvordan grunnleggende ferdigheter støtter opp under elevenes forståelse av egne læringsprosesser og blir viktige redskap i elevenes strategier for læring - har kunnskap om innholdet i og begrunnelsene for de sentrale nasjonale og internasjonale reguleringene som gjelder elever og deres rettigheter Ferdigheter Studenten - kan formidle og anvende kunnskaper om barn og unges utvikling og analysere de pedagogiske konsekvensene dette kan ha for arbeidet i skolen - kan bidra til at alle elever får utvikle sine grunnleggende ferdigheter i muntlig, lesing og skriving for å gjøre dem i stand til å møte skolens og samfunnets utfordringer - kan legge til rette for elevenes læring med utgangspunkt i kunnskap om elevrelasjoner, kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser - kan analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av ulike vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen - kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene - kan gjennomføre læringsrettet tilbakemelding - kan analysere populærkulturelle medieuttrykk og knytte dette opp til barn og unges identitetskonstruksjon Generell kompetanse Studenten - har forståelse for betydningen av skolens rammefaktorer når det gjelder elevenes læring - kan på et reflektert og faglig grunnlag etablere og være i dialog med elevene og deres foresatte om elevenes faglige, personlige og sosiale læring og utvikling 9

10 Temaer i emne 2 Emne 2 består av følgende fire temaer: Tema 5: Læringsfellesskapet - Undervisning og tilpasset opplæring - Elevrelasjoner, gruppeprosesser og samhandling - Elevenes læringsprosesser - Profesjonsetikk Tema 6: Tilpasset opplæring (TPO) - Nasjonale og internasjonale reguleringer som gjelder elever og deres rettigheter - Elever med flerspråklig bakgrunn - Elever med særskilte behov - Elever i spesielle livssituasjoner Tema 7: Sosialisering og flerkulturelle perspektiv - Sosialisering og oppvekst - Identitetsutvikling: mellom- og ungdomstrinnseleven - Kjønnsidentitet og kjønnsroller - Media som sosialiseringsfaktor - Barn, ungdom og helse Tema 8: Didaktisk kompetanse - Analyse og vurdering av elever læringsstrategier og læringsutbytte - Rammefaktorenes betydning for elevenes læring - Kommunikasjon med elever og foresatte i forhold til elevenes faglige, personlige og sosiale læring og utvikling Organisering og arbeidsmåter Undervisningen i emnet går over to semester. I studiet vil studentene møte ulike arbeidsmåter, som for eksempel individuelt studiearbeid, gruppe- og klassearbeid, vurderingssamtaler og andre vurderingsprosesser, digitalt arbeid, skriftlig og muntlig arbeid, formidling/presentasjon, seminardeltakelse, dramatiseringer og rollespill. Flerfaglig samarbeid I andre studieår er de flerfaglige temaperiodene knyttet til følgende temaer: - Kulturelt og språklig mangfold i skolen - Barn, ungdom og helse - Media som oppvekstfaktor 10

11 - Elevenes grunnleggende ferdigheter - Profesjonsetikk Praksisopplæring Praksisopplæringen i andre studieår er lagt til trinn og har et omfang på 30 dager. Hovedtema er eleven, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Profesjonstemaer For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet, inneholder praksisopplæringen i andre studieår følgende profesjonstemaer: - Kulturelt og språklig mangfold - Jenter og gutter i skolen - Samhandling og gruppeprosesser - Tilpasset opplæring og spesialundervisning - Samarbeid med eksterne samarbeidspartnere - Vurdering for læring - Profesjonsetikk Skriftlig fagnotat på motsatt målform - arbeidskrav for emne 3 Det fremgår av forskrift for grunnskolelærerutdanningene at kandidaten skal mestre norsk muntlig, norsk skriftlig både bokmål og nynorsk, og skal kunne bruke språket på en kvalifisert måte i profesjonssammenheng. Studenter som ikke har valgt faget norsk i grunnskolelærerutdanningens trinn 5-10, må, i tillegg til arbeidskravene i emne 2, også levere et skriftlig fagnotat på motsatt målform av den studenten til vanlig bruker. Fagnotatet er et arbeidskrav i emne 3 og en forutsetning for å få avlegge eksamen i dette emnet. For nærmere informasjon, se avsnittet Vurdering under. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav for emne 2 Studentene skal lage en individuell digital dokumentasjonsmappe som skal inneholde følgende arbeidskrav: Tema 5 og tema 6: - Utarbeide en undervisningsplan for fag 2 fokus TPO (jf. arbeidskrav fra første studieår) Tema 7 og tema 8: 11

12 - Gjennomføre en analyse av en faglig elevsamtale og levere et skriftlig fagnotat på ord - Skrive en medieanmeldelse av et digitalt undervisningsprogram (knyttet til undervisningen i IKT) Arbeidskrav for emne 3 - Studenter som ikke har valgt faget norsk i grunnskolelærerutdanningens trinn 5-10 skal innen én uke etter den individuelle muntlige presentasjonen på studentkongress i emne 2, levere et skriftlig fagnotat på omlag 1000 ord på bakgrunn av den muntlige presentasjonen. I dette skriftlige arbeidet skal det benyttes motsatt målform av den studenten til vanlig bruker. Denne delen vurderes til godkjent/ikke godkjent av faglærer i norsk. Det skriftlige fagnotatet er et arbeidskrav i emne 3 og en forutsetning for å få avlegge eksamen i emnet. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse Tema 5 og tema 6: - Deltakelse i prosjektet Mangfold og dialog (se nærmere presisering i undervisningsplanen) - Deltakelse på kommunikasjonsseminar Tema 7 og tema 8: - Deltakelse i flerfaglig tema Oppvekst og profesjonsetikk (se nærmere presisering i undervisningsplanen). Fellestemaer: - Førstehjelpskurs - Profesjonsskriving i norsk Tidspunkt, omfang og ytterligere informasjon om kurs blir publisert på høgskolens digitale læringsplattform. 12

13 Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke får deltatt på faglig aktiviteter med krav om deltakelse, avtaler i hvert enkelt tilfelle alternativt arbeidskrav med den aktuelle læreren. Dokumentasjon på gjennomført førstehjelpskurs av minst tilsvarende omfang og kvalitet i løpet av de to siste årene, fritar for førstehjelpskurs. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet, se Avsluttende vurdering Pedagogikk og elevkunnskap (60 studiepoeng) består av fire emner à 15 studiepoeng. Eksamenskarakteren fra hvert emne vektes 25 prosent av avsluttende karakter og slås sammen til én samlet karakter. Avsluttende vurdering i emne 2 gjennomføres i vårsemesteret og består av følgende eksamen: - Individuell muntlig presentasjon (15 minutter) på studentkongress. Studenten trekker tema og får én uke til å lage presentasjonen. Eksamen vurderes av to interne sensorer. Det gis gradert karakter(a-f). Vurderingskriterier: muntlig presentasjon Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon, som skiller seg klart ut. Vitner om særdeles god fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Særdeles god struktur og sammenheng i fremstillingene. B Meget god Meget god prestasjon som ligger klart over gjennomsnittet. Studenten 13

14 C D E F God Nokså god Tilstrekkelig Ikke godkjent viser meget god fagforståelse og selvstendig refleksjon. Fremstillingene er sammenhengene og godt strukturert. Gjennomsnittlig prestasjon. Studenten viser alminnelig god fagforståelse og evne til selvstendig refleksjon. Studenten viser oversikt over det sentrale kunnskapsstoffet. Prestasjonen er under gjennomsnittet. Fremstillingene har mangler når det gjelder kunnskapsoversikt, strukturering, sammenheng og sentrering. Studentens forståelse og egen refleksjon over stoffet er overfladisk. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og faglig forståelse. Det er store mangler i det som presenteres når det gjelder fagkunnskap og fagforståelse. Det er mangelfull sammenheng i fremstillingene. Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskapsoversikt, forståelse og til sammenheng i fremstillingene. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Ved ny/utsatt individuell muntlig presentasjon kan eksamen gjennomføres individuelt hvis det ikke andre kandidater et oppmeldt. Vilkår for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på høgskolens nettsted. Pensum Emne 1: Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Engh, Dobson, Høihilder (2007) Vurdering for læring Kristiansand, Høyskoleforlaget 136 s Hauge A-M (2007) Den felleskulturelle skolen Kap 1,4, 5 og 6 Oslo, Universitetsforlaget, 2. utgave 94 s 14

15 Imsen G (2009) Lærerens verden: innføring i generell didaktikk Kap 2, 7, 8, 9, 10, 13 og 15 Oslo: Universitetsforlaget 212 s Manger, Lillejord, Nordahl og Helland (2009) Livet i skolen 1 Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap Kap. 1, 3, 4, 5, 6 og 10 Bergen: Fagbokforlaget 171 s Manger, Lillejord, Nordahl og Helland (2009) Livet i skolen 2 Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap, Kap 1, 3, 5 og 7 Bergen: Fagbokforlaget 109 s Nielsen H B (2009) Skoletid s og Oslo: Universitetsforlaget 109 s Postholm M B (2005) Kvalitativ metode. En innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier Kap 1, 2 og 3 Oslo: Universitetsforlaget 50 s Traavik, Ørvik, Hallås (2009) Grunnleggende ferdigheter i alle fag s for alle + et kapittel rettet mot fag (20 s) 38 s Samlet: 919 s Kompendium med artikler knyttet til temaene klasseledelse, den flerkulturelle klassen og skole-hjem samarbeid: ca 100 s Opplæringsloven, forskrifter og veiledningshefter og LK06 For flere av bøkene vil deler som ikke er pensumlitteratur under emne 1, være pensum under emne 2, 3 eller 4. 15

16 IKT Bjarnø, Vibeke m.fl. (2009). DidIKTikk - Fra digital kompetanse til IKT i praktisk undervisning. Bergen: Fagbokforlaget Det tas forbehold om endring/revidering av pensumlitteraturen. Endring/revidering av pensumlitteraturen vil bli gjort i samråd med studentene og under forutsetning av at studieleder godkjenner foreslåtte endringer. Emne 2: Den lærende eleven Tema 5: Læringsfellesskapet Bråten, I. (2011) Elevers læring. I: Munthe E, Haug P, Postholm MB og Krumsvik, R: Lærerarbeid for elevenes læring Høyskoleforlaget 20 s Gjøsund, P. og Huseby, R. (2009) To eller fleire: basiskunnskaper i gruppepsykologi Kap 3, 4, 5, 6, 8 og 9 Oslo: Cappelen akademiske forlag 3. utg. 128 s Imsen, G. (2005) Elevens verden Kap. 16 Oslo: Universitetsforlaget 34 s Manger, Lillejord, Nordahl og Helland (2009) Livet i skolen 1 Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap, kap. 2, 8, 9 og 11 Bergen: Fagbokforlaget 105 s Ohnstad, F O (2010) Profesjonsetikk i skolen - Lærerens etiske ansvar Kristiansand: Høyskoleforlaget 128 s Tema 6: Tilpasset opplæring Bachmann K E og Haug P (2006): Forskning om tilpasset opplæring. Oslo Utdanningsdirektoratet s s Tilgjengelig fra: Buli-Holmberg Jog Ekeberg T R (2009) Likeverdig og tilpasset opplæring i en skole for alle Kap 3, 5, 6, 7, 8, 12, 13 og 14 Oslo: Universitetsforlaget 145 s Helsedirektoratet (2011) Aktivitetshåndboka, kap. 3 Barn og unge s Tilgjengelig fra: fysisk_aktivitet_i_f orebygging_og_behandling_ s 16

17 Lillejord S og Jensen E (2009) Tilpasset opplæring - politisk dragkamp om pedagogisk praksis. Acta Didaktica Norge, Vol3. nr 1. art s Tilgjengelig fra: Åbotnes M (2010) Elevens erfaring og den pedagogiske profesjonalitet Den røde anorakken (s ) i: Rita Riksaasen(red). Læreren i skolen og samfunnet. Tapir akademiske forlag. 9 s Tema 7: Sosialisering og flerkulturelle perspektiv Engebrigtsen A I og Fuglerud Ø (2009) Kultur og generasjon tilpasningsprosesser blant somaliere og tamiler i Norge, kap. 1, 2, 5 og 8 Oslo: Universitetsforlaget 84 s Engen T O (2004) Frønes I (2011) Ideologier og innlemmingsstrategier i: Engen og Kulbrandstad: Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning Oslo: Gyldendal akademisk Moderne barndom Oslo: Cappelen Damm akademiske 25 s 167 s Nielsen H B (2009) Skoletid s Oslo: Universitetsforlaget 86 s Tema 8: Didaktisk kompetanse Dewey J (1916) Erfaring og tenkning i: Dale E. L (2001) Om utdanning: Klassiske tekster Oslo: Gyldendal akademisk 14 s Lillejord, Manger og Nordahl (2010) Livet i skolen 2 Kap 2, 4 og 8 Bergen: Fagbokforlaget 87 s Postholm M B (2005) Kvalitativ metode. En innføring med fokus på fenomenologi, etnografi og kasusstudier Kap. 8, 9, 10 og 11 Oslo: Universitetsforlaget s

18 Kompendium emne 8: 100 s Totalt: ca s FNs Barnekonvensjon ( fns_barnekonvensjon.pdf), Opplæringsloven, forskrifter og veiledningshefter og LK06 For flere av bøkene vil deler som ikke er pensumlitteratur under emne 2, være pensum under emne 1, 3 eller 4. Det tas forbehold om endring/revidering av pensumlitteraturen. Endring/revidering av pensumlitteraturen vil bli gjort i samråd med studentene og under forutsetning av at studieleder godkjenner foreslåtte endringer. 18