Praksis i lektorutdanning i historie trinn

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Praksis i lektorutdanning i historie 8. 13. trinn"

Transkript

1 Praksis i lektorutdanning i historie trinn Innledning 1 Praksisopplæringen har en integrerende funksjon i lektorutdanning i historie og foregår ved ungdomsskole og videregående skole i de fire første årene ved lektorutdanningen. I praksisopplæringen er det definert fire hovedtema, ett for hvert studieår. Hovedtemaene skal sikre en gradvis innføring i ulike sider ved lektoryrket, progresjon i opplæringen og sammenheng med undervisningen i pedagogikk og andre fag. I første studieår er hovedtema lærerrollen og lærerarbeid. Det andre studieåret er hovedtema eleven og elevmangfoldet. Det tredje og fjerde studieåret er hovedtema skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid hjem skole. Det didaktiske møtet mellom lærer, elev og lærestoff er et gjennomgående tema alle fire studieår. e skal i praksisdelen alene og i samarbeid med medstudenter, lære å planlegge, lede, gjennomføre og evaluere undervisning under veiledning av praksislærere og faglærere i lektorutdanningen. I praksis skal det være en gradvis progresjon fra observasjon og veiledet praksis til at studentene etter hvert tar mer selvstendig ansvar for å kunne planlegge, gjennomføre og evaluere undervisning. Dette prinsippet gjelder alle typer aktiviteter eller oppgaver som studentene skal praktisere og øve seg på i praksis. Praksis skal være en arena for systematisk læring og øvelse ved at praksislærer i samarbeid med lektorutdanningsinstitusjonen legger til rette for læring og øvingssituasjoner for studentene. Emneplanen inneholder konkrete beskrivelser av det Høgskolen i Vestfold anser som viktig læring og nyttige øvingssituasjoner de ulike studieårene. Hovedtrekk i praksisopplæringens omfang, progresjon og faglig integrering synliggjøres i tabellen nedenfor. 1. studieår 2. studieår 3. studieår 4. studieår 1.sem 2.sem 3.sem 4.sem 5. sem 6. sem 7. sem 8. sem 5. studieår 9. og 10. sem Omfang 10 dager 20 dager 10 dager 10 dager 15 dager 15 dager 10 dager 10 dager 0 dager Faglig Ped ansvar og oppfølging Historie ( praksisbesøk ) Historie Tema (se Observasjon Vurdering læringsaktiviteter) for læring Ped Norsk Undervisning med vekt på tilpasset opplæring, inkluderende fellesskap og elev-variasjon Norsk Ped Historie Norsk Undervisning Skole og hjem-samarbeid med fokus på og samhandlingsferdigheter elever med ulik erfaringsbakgrunn Ped Historie Historie Samfunnsfagdidaktikk Vitenskapsteori og metode Skolen som samfunnsinstitusjon og ulike undervisningsmetoder knyttet til faget Masteroppgave Utvikling av lektorens faglige identitet 1 Innledning, vurderingsform og obligatoriske arbeider gjelder for alle fire år med praksisopplæring og nevnes kun her.

2 Praksisopplæringen skal være knyttet til ulike sider ved lektoryrket, som planlegging og gjennomføring av undervisning, ledelse av læringsarbeid i skolen, kollegasamarbeid, vurderingsarbeid, elevsamtaler og foreldresamarbeid. e skal i praksisopplæringen få undervise i fag de har hatt opplæring i, både på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Vurderingsform Praksisopplæringen skal være veiledet, variert og vurdert. Vurdering av studentens praksisopplæring gjennomføres av praksislærer i samråd med høgskolen.. Praksislærer har hovedansvar for utforming av skriftlig praksisvurdering når studieårets praksisopplæring er avsluttet. For å bestå praksis må studenten ha gyldig frammøte, nådd sine læringsmål og blitt vurdert som skikket for lektoryrket. Skikkethetsvurdering er en helhetsvurdering av studenten som omfatter både faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger og vil foregå under hele studiet. Praksislærer, avdelingsleder, faglærere og studiekoordinator har alle et ansvar for så tidlig som mulig i studiet å melde eventuell tvil om en students skikkethet. Praksisveiledere og studieledere sammenholder tvilsmeldinger (se 8). Studenter som viser svakheter i forhold til å mestre lektoryrket, bør så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lektorskikkethet og eventuelt tilbud om forsterket veiledning. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. Praksisopplæringen vurderes etter skalaen bestått/ikke bestått. Hvis studenten ikke består, gis ett nytt forsøk. Hvis en student får karakteren ikke bestått etter annen gangs forsøk på å bestå et studieårs praksisperioder, mister studenten studieplassen på studieprogrammet. Lederen for studieprogrammet har ansvar for vurderinger underveis i praksisopplæringen. Vurderingene gjøres i samråd med student (egenvurdering) og praksislærer. Obligatoriske arbeider All praksisopplæring er obligatorisk. Dersom studenten ikke kan møte på praksisplassen på grunn av sykdom eller omsorgsoppgaver, må det gis beskjed til praksislærer i god tid. Ved sykefravær utover tre dager av samlet praksis inneværende studieår, forlanges det legeattest. e skal skrive under på skolenes skjema om taushetsplikt ved første møte på praksisskolen. Omfanget av praksisopplæringen er 100 dager. En gjennomsnittlig praksisuke tilsvarer ca 20 timer observasjon/undervisning og timer veiledning. Forberedelse og etterarbeid til praksis skal ikke inngå i de 100 dagene. Lektorutdanningsinstitusjonen har det overordnede ansvaret for praksisopplæringen. Praksisskolens rektor sørger for at det legges gode rammer for opplæringen. Ansvar og roller reguleres gjennom avtaler mellom lektorutdanningsinstitusjon, skoleeiere og avdelingsleder ved den enkelte praksisskole.

3 Praksis 1.studieår - 30 dager. Læringsutbytte Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte KUNNSKAP har kunnskap om lektorens rolle har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer har kunnskap om grunnleggende ferdigheter som grunnlag for læring har kunnskap om observasjonsmetoder FERDIGHET kan sammen med andre planlegge, lede, gjennomføre og vurdere undervisning kan legge til rette for utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter kan bruke ulike arbeidsmåter og læremidler i undervisningen tilpasset trinn. kan med utgangspunkt i relevant teori velge og bruke aktuelle kartleggingsverktøy i opplæringen kan bruke vurdering som del av læringsarbeidet og legge til rette for elevenes egenvurdering kan observere og lede elevers læringsarbeid GENERELL KOMPETANSE kan diskutere undervisning og læring, fag og elever i lys av profesjonelle og yrkesetiske perspektiver kan vurdere egen og andres praksis med referanse til teori og forskning kan håndtere ulike typer tilbakemeldinger fra veileder Innhold I første studieår er hovedtemaet for praksisopplæringen lektorrollen, lektorarbeidet og lektorens tilrettelegging for læring av fag for trinn. Dette omhandler: utvikling av egen lektoridentitet lektorarbeidet i møte med elever på trinn, elevgrupper og klasser læringsledelse i møte med elever; ledelse av grupper, rutiner og regler for læringsarbeidet planlegging, gjennomføring og evaluering av undervisning læringsrettet vurdering

4 aktuelle kartleggingsverktøy Læringsaktiviteter Tema: Lektorrollen, lektorarbeidet og lektorens tilrettelegging for læring av fag I første studieår skal studentene gjennomføre disse arbeidsoppgavene: Skygge lærerne og ha en oppfølgingssamtale om helheten i lærerarbeidet Observere hvordan lærerne starter og avslutter læringsøkter og dager. Utarbeide spørsmål i studentgruppen. Spørsmålene er grunnlag for refleksjonssamtaler med praksislæreren. Observere lærerne i flere undervisningssituasjoner. Utarbeide spørsmål i studentgruppen med utgangspunkt i kategoriene: Læring, læreprosesser, arbeidsmåter, bruk av læremidler og vurderingsformer. Spørsmålene danner grunnlag for refleksjonssamtaler med praksislæreren og faglærer i Pedagogikk og elevkunnskap. Delta i to planleggingsmøter om undervisning med utgangspunkt i praksislærerens egen detaljplanlegging. Det første møtet skal ha fokus på arbeidsmåter og læremidler, og det andre på grunnleggende ferdigheter. Videre skal studentene observere praksislærerens undervisning, gjennomføre en refleksjonsøkt i studentgruppen og ha en avsluttende vurderingsøkt sammen med praksislæreren. e og studentgruppen skal med utgangspunkt i gode VFL-aktiviteter (Vurdering for læring) planlegge, gjennomføre og evaluere minst to undervisningsøkter med spesiell vektlegging av disse aktivitetene. Praksislæreren vurderer og gir tilbakemelding på studentenes tredelte kompetanse (planlegging/gjennomføring/ evaluere). Faglærer fra høgskolen er med i én av øktene og vurderingssamtalen etterpå. I første studieår skal studentene gjennomføre læringsaktiviteter tilknyttet disse ferdighetene: Å være oppmerksom og lytte til elevene Å kunne observere og fortolke elevenes verbale og nonverbale signaler Å utvikle sin evne til å praktisere grunnleggende empati møte elevenes behov og ønsker på en god måte Å skape gode og likeverdige relasjoner i elevgruppen og mellom voksne og elever Å stimulere elevenes ressurser og muligheter (myndiggjøring) Å beherske flere perspektiver i samtalen Å kunne starte opp timer (timestartere) Å beherske aktivitetsskifter og skape myke overganger Å beherske avslutninger av timer og arbeidsøkter Å ha oversikt over og kunne organisere klassen hensiktsmessig Å bruke ulike metoder der elevene trekkes aktivt inn i undervisningen (elevmedvirkning)

5 Praksis 2. studieår- 20 dager Forkunnskapskrav må ha bestått praksis 1. studieår før praksisopplæringen starter 2. studieår. Læringsutbytte Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: KUNNSKAP har kunnskap om elevenes utvikling og bakgrunn som utgangspunkt for læring har kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring har kunnskap om kulturelt mangfold og flerspråklighet har kunnskap om kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser FERDIGHETER kan utvikle mål for opplæringen og vurdere elevenes måloppnåelse kan møte mangfold og elevvariasjon gjennom differensiert opplæring kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i et flerkulturelt læringsfellesskap kan være tydelig leder og lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter etter gruppestørrelse og undervisningens hensikt GENERELL KOMPETANSE har innsikt i elevenes læring av grunnleggende ferdigheter og forståelse av fagkunnskap har utviklet bevissthet rundt egen kommunikasjons- og relasjonskompetanse kan vurdere, veilede og gi omsorg til den enkelte elev har innsikt i egen utvikling som lektor kan vurdere egen lektorkompetanse og eget læringsbehov Innhold Hovedtemaet for praksisopplæringen i andre studieår er eleven i trinn, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Dette omhandler: Elevenes faglige, sosiale, kulturelle og personlige læring og utvikling i trinn Inkluderende læringsfellesskap

6 Variert og tilpasset opplæring, ulike arbeidsmåter Lektorarbeid og læringsledelse i flerkulturelle klasserom og i møte med elever med spesielle behov Klasseromskunnskap og kunnskap om ulike læringsarenaer Læringsaktiviteter Tema: Elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag I andre studieår skal studentene gjennomføre disse arbeidsoppgavene: Med utgangspunkt i for eksempel den didaktiske relasjonsmodellen, å planlegge undervisning med fokus på elever med ulik erfaringsbakgrunn. På skoler med et tydelig flerkulturelt innslag, fokuseres det på dette. Undervisningsopplegget underlegges kritisk refleksjon (førveiledning). Etter gjennomføringen vurderes opplegget av praksislærer (etterveiledning). Denne sekvensen gjentas minst to ganger i løpet av skoleåret. I vårsemesteret knyttes undervisningsopplegget til et av studentene fag og følges av faglærer på høgskolen. Med utgangspunkt i for eksempel den didaktiske relasjonsmodellen, å planlegge undervisning med spesiell vekt på tilpasset opplæring, inkluderende fellesskap og elevvariasjon. Undervisningsopplegget underlegges kritisk refleksjon (førveiledning). Etter gjennomføringen vurderes opplegget av praksislærer (etterveiledning). Denne sekvensen gjentas minst to ganger i løpet av skoleåret. I høstsemesteret knyttes undervisningsopplegget til et av studentens fag og følges av faglærer på høgskolen. e skal lese en individuell opplæringsplan (IOP), helst til en elev de kjenner fra undervisningen. De skal sammen med den som skrev dokumentet, bli orientert om hvilke krav som stilles til en IOP og hvilken funksjon et slikt dokument har. Etter hvert semester å vurdere utviklingen av egen lektorkompetanse (egenvurderingsskjema). Egenvurderingen følges opp av samtale med praksislærer og profesjonsrådgiver og vektlegges spesielt dette året. I andre studieår skal studentene gjennomføre læringsaktiviteter tilknyttet disse ferdighetene: Å kunne sikre et godt læringsmiljø i klassen/gruppen (overblikk) Å beherske overlapping av ulike aktiviteter og håndtere flere hendelser samtidig Å praktisere klare regler og rutiner som formidler viktig informasjon og representerer forutsigbarhet for elevene Å gjennomføre systematisk læringsarbeid med utgangspunkt i å målsette arbeidsøkter for enkeltelever, grupper og hele klassen. Arbeidsøktene vurderes sammen med elevene (elevmedvirkning) Å gi gode tilbake- og framovermeldinger tilpasset elevenes ulike forutsetninger Å praktisere gode læringssamtaler - individuelt, i gruppe og i klasse (dialogiske spørsmål) Å kartlegge elevenes faglige ståsted (kartleggingsverktøy) Å vektlegge de grunnleggende ferdighetene i læringsarbeidet

7 Å tydeliggjøre sammenhengen mellom grunnleggende ferdigheter og forståelse av fagkunnskap Praksis 3. studieår - 30 dager Forkunnskapskrav må ha bestått praksis 2. studieår før praksisopplæringen starter 3. studieår. Læringsutbytte Emnet skal bidra til at studenten oppnår følgende læringsutbytte: KUNNSKAP har kunnskap om kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling har kunnskap om lektorens rettigheter og plikter og om lektorarbeidet på organisasjonsnivå har kunnskap om forsknings- og utviklingsarbeid i skolen har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon FERDIGHET kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder kan planlegge og vurdere foreldremøter og utviklingssamtaler med elever kan delta i lokalt læreplanarbeid kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen kan med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på kan med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø GENERELL KOMPETANSE kan vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse har utviklet lektoridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver har kritisk distanse til egen yrkesutøvelse har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører

8 Innhold I tredje og fjerde studieår vil studentene arbeide videre med hovedtemaene fra første og andre studieår. Et nytt hovedtema for praksisopplæringen for tredje og fjerde studieår er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen. Dette omhandler: Klasseromskunnskap og kunnskap om ulike læringsarenaer Lektorens rettigheter og plikter, lektorarbeidet på organisasjonsnivå og i profesjonelle fellesskap Skole- og elevdemokrati, foresatte og elevers rettigheter Samarbeid med foresatte, PPT og andre aktører - Kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling Samarbeid med lokalmiljøet med vekt på entreprenørskap Overganger mellom trinnene Forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for endring og utvikling i skolen Lokalt læreplan- og utviklingsarbeid Læringsaktiviteter Tema: Skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre sentrale instanser utenfor skolen. I tredje studieår skal studentene i tillegg til å arbeide videre med tema fra første og andre studieår, ha et spesielt fokus på: Skole og hjem-samarbeid. e skal drøfte med praksislærer hvordan skole og hjem-samarbeidet ved skolen er organisert og hvilke rådsorganer som finnes. e skal delta på et foreldremøte eller i en utviklingssamtale med foresatte (konferansetime) der det er mulig. Det bør legges spesiell vekt på lektorens rolle i planlegging, gjennomføring og vurdering av de ulike kommunikasjonsprosessene. Høgskolens faglærer deltar i en samtale på praksisskolen knyttet til dette temaet. Kvalitetssystemer. Avdelingsleder skal gi studentene innføring i de kvalitetssystemer som er tilgjengelige gjennom og de kvalitetssystemer skolen benytter lokalt. Videre skal rektor gjøre studentene kjent med hvordan kvalitetssystemene danner grunnlag for skolens plan for læring og utvikling. Læringsmiljø. Avdelingsleder skal orientere studentene om 9 i Opplæringsloven med spesiell fokus på mobbing og lokale tiltak i tilknytning til dette. Deretter samtaler studentene med praksislærer om skolens læringsmiljø. I tredje studieår skal studentene i tillegg til å arbeide videre med ferdigheter fra første og andre studieår gjennomføre læringsaktiviteter tilknyttet disse ferdighetene: A: Klasseromsferdigheter: Å bruke metoder som sikrer at elever bruker hverandres ressurser eller underviser hverandre Å vektlegge og anvende metoder som oppfordrer elevene til metakognisjon

9 Å beherske og anvende alternative tilnærminger og forklaringer knyttet til undervisningens innhold Å beherske og velge undervisningsmetoder som ivaretar ulike elevforutsetninger og elevinteresser B: Samhandlingsferdigheter (verbale og nonverbale): Å kunne kommunisere i samarbeidssituasjoner mellom studentene og innad i skolens voksenmiljø bla. ved deltakelse i teammøter, seksjonsmøter el. Å være oppmerksom, lytte og forstå Å vise grunnleggende empati Å bruke utforskninger og sammenfatninger aktivt Å kunne henvende seg til og være inkluderende overfor alle i gruppen Å holde seg innholdsmessig til saken for møtet Å bidra aktivt til at gruppen fungerer effektivt Å framsette egne synspunkter Å være tydelig (jeg-budskap) Å spørre om andres synspunkter Å dele av sine egne kunnskaper og erfaringer Å spørre etter andres kunnskaper og erfaringer Praksis 4. studieår - 20 dager Forkunnskapskrav må ha bestått praksis 3. studieår før praksisopplæringen starter 4. studieår. KUNNSKAP har kunnskap om læring, læreprosesser, arbeidsmåter, læremidler og vurderingsformer i videregående opplæring har kunnskap om kvalitetssystem og forebyggende, helsefremmende innsats som verktøy for læring og skoleutvikling har kunnskap om yrkesrådgivning og alternative læringsmiljø som verktøy for læring har kunnskap om elevvariasjoner og tilpasset opplæring i videregående opplæring har kunnskap om skolen som organisasjon og samfunnsinstitusjon FERDIGHET kan være tydelig leder og lede læringsarbeid ved å differensiere og variere arbeidsmåter kan selvstendig og sammen med andre planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning for elevgrupper av ulik størrelse og sammensetning kan planlegge undervisning med utgangspunkt i planer for ulike perioder

10 kan samhandle med kolleger, skoleledelse, foresatte og andre aktører i skolen kan med basis i teori og forskning identifisere mobbing og trakassering og drøfte måter dette kan håndteres på kan med basis i teori vurdere og bidra til utvikling av skolens læringsmiljø GENERELL KOMPETANSE kan vurdere skolen i forhold til samfunnsmandatet har utviklet kommunikasjons- og relasjonskompetanse har utviklet lektoridentitet basert på profesjonelle og yrkesetiske perspektiver har kritisk distanse til egen yrkesutøvelse har kunnskap, engasjement og metoder for å videreutvikle seg selv, sitt yrke og framtidig arbeidsplass gjennom kollegialt samarbeid og samhandling med eksterne aktører Innhold I fjerde studieår vil studentene arbeide videre med hovedtemaene fra første, andre og tredje studieår. Et nytt hovedtema for praksisopplæringen er lektorens organisering av læringsarbeidet i videregående opplæring, i første rekke med tanke på tilpasset opplæring og differensiering, samt samarbeid om helsefremmende tiltak i og utenfor skolen. Dette omhandler: Klasseromskunnskap og kunnskap om ulike læringsarenaer Variert og tilpasset opplæring, ulike arbeidsmåter i videregående opplæring Inkluderende læringsfellesskap Samarbeid med PPT og andre aktører - Kvalitetssystem som verktøy for læring og skoleutvikling Samarbeid med lokalmiljøet med vekt på entreprenørskap Overganger mellom trinnene Forskningsbasert kunnskap som utgangspunkt for endring og utvikling i skolen Lokalt læreplan- og utviklingsarbeid Læringsaktiviteter Tema: Utvikling av lektorens profesjonelle rolle og identitet I fjerde studieår skal studentene i tillegg til å arbeide videre med tema fra første, andre og tredje studieår, gjennomføre disse oppgavene: Med utgangspunkt i for eksempel den didaktiske relasjonsmodellen planlegge undervisning med spesiell vekt på tilpasset opplæring, inkluderende fellesskap og elevvariasjon. Undervisningsopplegget underlegges kritisk refleksjon. Etter gjennomføringen vurderes opplegget av praksislærer. Denne sekvensen gjentas minst to ganger i løpet av skoleåret og ett opplegg knyttes til oppfølging fra lærerutdanningsinstitusjonen.

11 Bli informert av en av skolens rådgivere om yrkesrådgivning og om hvordan skolen arbeider med å kvalitetssikre overgangen fra ungdomsskole til videregående skole og videre til høyere utdanning og yrkeslivskole/førskole. Bli informert av en representant for skolehelsetjenesten/ pedagogisk-psykologisk tjeneste om forebyggende og helsefremmende innsatsmuligheter på skolen, i nettverk og lokalsamfunn. Vurdere utviklingen av egen lærerkompetanse (egenvurderingsskjema). Egenvurderingen følges opp av samtale med praksislærer og representant for lærerutdanningsinstitusjon. I fjerde studieår skal studentene i tillegg til å arbeide videre med ferdigheter fra første, andre og tredje studieår gjennomføre læringsaktiviteter tilknyttet disse ferdighetene: A: Klasseromsferdigheter: Å bruke metoder som sikrer at elever bruker hverandres ressurser eller underviser hverandre Å vektlegge og anvende metoder som oppfordrer elevene til metakognisjon Å beherske og anvende alternative tilnærminger og forklaringer knyttet til undervisningens innhold Å beherske og velge undervisningsmetoder som ivaretar ulike elevforutsetninger og elevinteresser B: Samhandlingsferdigheter (verbale og nonverbale): Å kunne kommunisere i samarbeidssituasjoner mellom studentene og innad i skolens voksenmiljø bla. ved deltakelse i teammøter, seksjonsmøter el. Å være oppmerksom, lytte og forstå Å vise grunnleggende empati Å bruke utforskninger og sammenfatninger aktivt Å kunne henvende seg til og være inkluderende overfor alle i gruppen Å holde seg innholdsmessig til saken for møtet Å bidra aktivt til at gruppen fungerer effektivt Å framsette egne synspunkter Å være tydelig (jeg-budskap) Å spørre om andres synspunkter Å dele av sine egne kunnskaper og erfaringer Å spørre etter andres kunnskaper og erfaringer

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 lærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10 HiVe Fagplan Side 1/8 FAGPLAN HØGSKOLEN I VESTFOLD Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 INNLEDNING Praksisopplæringen har en

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser

Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Praksisopplæring for Grunnskolelærerutdanningen Læringsutbyttebeskrivelser Innhold: Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7. trinn s.1 Læringsutbyttebeskrivelse 5.-10. trinn s.5 Læringsutbyttebeskrivelse 1.-7.

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 5.-10.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn) Emne GLU1P45_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:47 Praksis 4. år - 10 dager vår (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P45_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn)

Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

Praksis 3. studieår - 20 dager ( trinn)

Praksis 3. studieår - 20 dager ( trinn) Praksis 3. studieår - 20 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn)

Praksis 3. år - 20 dager ( trinn) Emne GLU1P30_1, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:17:08 Praksis 3. år - 20 dager (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P30_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for

Detaljer

Plan for veiledet praksis

Plan for veiledet praksis Lærerutdanning for tospråklige lærere Plan for veiledet praksis Practical Training in Teacher Education for Bilingual Teachers Varighet: 8 semester Studieprogramkode: TOSBA Godkjent av fakultetets studieutvalg

Detaljer

Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn)

Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn) Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1P21_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn)

Praksis 4. år - 10 dager vår ( trinn) Praksis 4. år - 10 dager vår (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P45_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Praksis 4. år - 10 dager høst ( trinn)

Praksis 4. år - 10 dager høst ( trinn) Praksis 4. år - 10 dager høst (1. - 7. trinn) Emnekode: GLU1P40_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Praksis 4. studieår - 10 dager høst ( trinn)

Praksis 4. studieår - 10 dager høst ( trinn) Praksis 4. studieår - 10 dager høst (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P40_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk

Detaljer

EMNEPLAN del 1 (Førsteårspraksis)

EMNEPLAN del 1 (Førsteårspraksis) EMNEPLAN del 1 (Førsteårspraksis) * Inngår i studieprogram: 5-årig grunnskolelærerutdanning for 5.-10.trinn * Emnenavn (bokmål): Førsteårspraksis GLU5-10 * Emnenavn (nynorsk): Førsteårspraksis GLU5-10

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 5-10 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7

Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Plan for praksisopplæring (100 dager), trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010,

Detaljer

1. studieår vår mellomtrinn

1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene og utviklingen av dem 11.02.09 I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

Plan for praksisopplæring ble godkjent i avdelingsstyret 18. juni 2010 og 9. september 2010.

Plan for praksisopplæring ble godkjent i avdelingsstyret 18. juni 2010 og 9. september 2010. Plan for praksisopplæring (100 dager), grunnskolelærerutdanning trinn 1-7 Planen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Plan for praksisopplæring

Plan for praksisopplæring Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn samlingsbasert Plan for praksisopplæring Studieåret 2014-2015 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, samlingsbasert Plan for praksisopplæring 2014-2015 Side 2 Velkommen

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

Plan for praksisopplæring

Plan for praksisopplæring Plan for praksisopplæring Bachelor Faglærerutdanning i musikk Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Høgskolen i Hedmark Studieåret 2014-2015 Innhold 1 Nasjonale retningslinjer for praksisopplæringen...

Detaljer

Plan for praksisopplæring

Plan for praksisopplæring Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn samlingsbasert utdanning Plan for praksisopplæring Studieåret 2011-2012 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, samlingsbasert Plan for praksisopplæring 2011-2012

Detaljer

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport

Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport 11. JANUAR 2016 Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø To grupper i praksis Gammel modell: TOS Markert med «TOS» på tildelingslister

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - KRO/IDR Gjelder studieåret 2014-2015, 1. og 2. studieår Innholdsfortegnelse Innledning s. 1 Omfang og organisering s. 1 Innhold i praksis s. 2 Regler for permisjon og fravær

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN 1-7.

PLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN 1-7. PLAN FOR PRAKSISSTUDIET I GRUNNSKOLELÆRERUTDANNINGEN FOR TRINN 1-7. Praksisplanen bygger på Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningen for trinn 1-7 av 8.juni 2016, og må ses i sammenheng med

Detaljer

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn

2. studieår høst ungdomstrinn. 1. studieår vår mellomtrinn Vurderingstrappa De fem områdene i praksis og utviklingen av dem. I denne skjematiske framstillingen er det satt opp en progresjon i forhold til hva man kan forvente av studentene i de ulike praksisperiodene.

Detaljer

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn)

Praksis 1. studieår 30 dager ( trinn) Praksis 1. studieår 30 dager (5. - 10. trinn) Emnekode: GLU2P10_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier - med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig som det

Detaljer

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP)

Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Felles praksisreglement for profesjonsutdanningene ved Institutt for lærerutdanning og pedagogikk (ILP) Fakultet for Humaniora, Samfunnsvitenskap og Lærerutdanning Vedtatt av Instituttstyret ved Institutt

Detaljer

Praksishåndbok for Grunnskolelærerutdanningene ved HiST studieåret 2013/2014

Praksishåndbok for Grunnskolelærerutdanningene ved HiST studieåret 2013/2014 Praksishåndbok for Grunnskolelærerutdanningene ved HiST studieåret 2013/2014 Høgskolen i Sør-Trøndelag, avdeling for lærer- og tolkeutdanning. Rotvoll Velkommen til studieåret 2013/2014 Denne informasjonen

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Lektorprogram i norsk for trinn 8-13 06.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1

Lektorprogram i norsk for trinn 8-13 06.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Lektorprogram i norsk for trinn 8-13 06.03.2014 HØGSKOLEN I BUSKERUD OG VESTFOLD PROFESJONSHØGSKOLEN 1 Rundskriv F-06-13 bemerker følgende om krav til lektorutdanningen for trinn 8-13: For at utdanningen

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL5101-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL5101-2 Studiepoeng: 15 Semester Høst / Vår Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk

Detaljer

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER Lokal læreplan I PROSJEKT TIL FORDYPNING for VG 2 BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER DEL 1. INFORMASJON Elev: Har gjennomført opplæring hos: Skoleår: Antall timer per uke: 7,5 Termin: ROLLEAVKLARERING I PRAKSIS

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling. Lærere med lektorutdanning

Detaljer

Politisk plattform for lektorutdanning trinn

Politisk plattform for lektorutdanning trinn 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Politisk plattform for lektorutdanning 8.-13. trinn Lektorutdanning for 8.-13. trinn skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn, ungdom og unge voksnes læring og utvikling.

Detaljer

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG

SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG SAMMENSTILLING AV LÆRINGSUTBYTTEBESKRIVELSER MELLOM NASJONALT KVALIFIKASJONSRAMMEVERK (NIVÅ 7, MASTER) OG LEKTORUTDANNINGENE FOR TRINN 1 7, 5 10 OG 8 13 Vedlegg 5 til oversendelsesbrev til Kunnskapsdepartementet

Detaljer

PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3

PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3 PPU2003L Praksis i Lektorprogrammet: Del 3 Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i Lektorprogrammet: praksis@ils.uio.no 1 Praksis i Lektorprogrammet: PPU2003L 1.1 Hovedtema for PPU2003L

Detaljer

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo.

Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. Rammer for praksisopplæring ved praktisk- pedagogisk utdanningen ved Kunsthøgskolen i Oslo. 1. INNLEDNING... 1 2. MÅL... 1 3. INNHOLD OG ORGANISERING... 2 3.1 FAGLIG- OG PEDAGOGISK FOKUS I PRAKSISOPPLÆRING:...

Detaljer

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2

2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 2PEL171-2 Pedagogikk og elevkunnskap 2 Emnekode: 2PEL171-2 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap for

Detaljer

PPU2002L. Praksis i Lektorprogrammet: Del 2. Retningslinjer for studenter og praksisskoler. Praksis i Lektorprogrammet:

PPU2002L. Praksis i Lektorprogrammet: Del 2. Retningslinjer for studenter og praksisskoler. Praksis i Lektorprogrammet: PPU2002L Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i Lektorprogrammet: praksis@ils.uio.no 1 Praksis i Lektorprogrammet: Del 2 (PPU2002L) 1.1 Hovedtema for

Detaljer

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016

PLANLEGGINGSARBEID. VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 VURDERINGSKRITERIER OG KJENNETEGN PÅ MÅLOPPNÅELSE Barne - og ungdomsarbeiderfaget Vest Agder 2016 PLANLEGGINGSARBEID Vurdringsskala Bestått meget godt Bestått Ikke bestått Vurderingskriterier Mål Kandidaten

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10

Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for lektorutdanning for trinn 5 10 1 Virkeområde og formål Forskriftens virkeområde er utdanning som kvalifiserer for tilsetting som lektor på 5. 10. trinn i grunnskolen,

Detaljer

Pedagogikk og elevkunnskap 5-10

Pedagogikk og elevkunnskap 5-10 Emne: Pedagogikk og elevkunnskap 5-10 Kode: 4PEL 5-10 Studiepoeng: 60 studiepoeng (PEL 1-4) Vedtatt: Vedtatt av avdelingsstyret i møte 25. mai 2010 (asak 20/10) 1. Innledning 2. Læringsutbytte 3. Organisering

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10)

Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Studenters forberedelser til praksis (GLU 1-7 og GLU 5-10) Innhold Generelt... 1 Opprettelse av kontakt mellom praksislærer og praksisgruppe... 1 Den enkelte student sine personlige forberedelser til praksis...

Detaljer

Bachelor i sykepleie

Bachelor i sykepleie Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det

Detaljer

Praksis 2. år - 15 dager vår ( trinn)

Praksis 2. år - 15 dager vår ( trinn) Praksis 2. år - 15 dager vår (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2P25_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester

Detaljer

Vurderingsrapport 2. studieår GLU

Vurderingsrapport 2. studieår GLU Vurderingsrapport 2. studieår GLU 5.-10. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av praksis

Detaljer

Praksis i fjerde semester på Lektorprogrammet. Retningslinjer for studenter og praksisskoler

Praksis i fjerde semester på Lektorprogrammet. Retningslinjer for studenter og praksisskoler Praksis i fjerde semester på Lektorprogrammet Retningslinjer for studenter og praksisskoler 1 Fjerde semester praksis 1.1 Hovedtema for fjerde semester praksis Hovedtema i denne praksisperioden er strategier

Detaljer

Praksisplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10, etter Rammeplan av 2010

Praksisplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10, etter Rammeplan av 2010 Praksisplan for Grunnskolelærerutdanning 5-10, etter Rammeplan av 2010 1. Innledning... 1 2.1. Innhold... 2 2.2. Progresjonen i praksisopplæringen:... 5 3. Organisering og arbeidsformer... 8 3.1. Organisering...

Detaljer

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet

Læreren Eleven Læreren og fellesskapet VEDLEGG: I Organisering av Læringsutbyttebeskrivelser (LUBer) Dybde forståelse Dybde Pedagogikk og elevkunnskap: GLU/NGLU/NGLUSS 5-10 (PEL 501, 502 og 503) - studieåret 2015-2016 forståelse DIDAKTIKK DIDAKTIKK

Detaljer

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE I SUNNDAL KOMMUNE Rutiner for overgang fra barnehage til skole i Sunndal kommune 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at overgangen fra

Detaljer

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13

STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 STUDIEPLAN Praktisk-pedagogisk utdanning trinn 8-13 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent av styret ved Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning den 16.12.2016 2 Navn på studieprogram Bokmål:

Detaljer

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne

Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Vedlegg 3 Bruk av didaktisk relasjonstenkingsmodell som ramme for å kartlegge tilpasset opplæring (ordinær undervisning) og utbytte av denne Den didaktiske relasjonstenkingsmodellen av Bjørndal og Lieberg

Detaljer

EMNENAVN Pedagogikk og elevkunnskap 3 (GLU 1-7), Pedagogy and Pupil-related Skills 3

EMNENAVN Pedagogikk og elevkunnskap 3 (GLU 1-7), Pedagogy and Pupil-related Skills 3 EMNEKODE?? EMNENAVN Pedagogikk og elevkunnskap 3 (GLU 1-7), Pedagogy and Pupil-related Skills 3 FAGLIG NIVÅ Bachelor (syklus 1) OMFANG 15 studiepoeng VEKTINGSREDUKSJONER Ingen UNDERVISNINGSSEMESTER Undervisninga

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped

Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Praksisplan for Sørbø skole, master spesped Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket

Detaljer

Vurderingsrapport 2. studieår GLU 1.7. trinn

Vurderingsrapport 2. studieår GLU 1.7. trinn Vurderingsrapport 2. studieår GLU 1.7. trinn Høgskolen i Oslo og Akershus,Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av

Detaljer

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars

Detaljer

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14

Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Årsmelding for Selvik skole skoleåret 2013-14 Selvik skole; ET STED HVOR ALLE ER TRYGGE OG TRIVES, SÅ DET SKAPES GROBUNN FOR PERSONLIG OG FAGLIG VEKST Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst

Detaljer

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE

VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE VIRKSOMHETSPLANEN skoleåret 2012/2013 ALSTAD BARNESKOLE Læring og trivsel et felles ansvar Alstad barneskoles visjon Læring og trivsel et felles ansvar Alstad skole, varm og nær, Dær vi leka, dær vi lær

Detaljer

Plan for praksisopplæring, grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn. Innhold. Planen gjelder for studieåret 2014/2015 og vil bli revidert hvert studieår

Plan for praksisopplæring, grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn. Innhold. Planen gjelder for studieåret 2014/2015 og vil bli revidert hvert studieår Plan for praksisopplæring, grunnskolelærerutdanning 1. - 7. trinn Planen gjelder for studieåret 2014/2015 og vil bli revidert hvert studieår Innhold Innledning... 2 Teamsamarbeid... 2 Innhold i praksisopplæringen...

Detaljer

Sammen om lærerutdanning

Sammen om lærerutdanning Sammen om lærerutdanning Praksishåndbok Nettbaserte studieprogram Grunnskolelærerutdanningen 1.-7. trinn og 5.-10. trinn Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) 2014-2015 Vedlegg

Detaljer

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.08.2014

Identitet; Opprettet; Utarbeidet av Godkjent av; Utgave nr; Dato: Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.08.2014 Ls-r-01 01.01.2013 PL OK-sjef 2 01.0.2014 Innhold HENSIKT... 2 OMFANG... 2 GRUNNLAGSINFORMASJON... 2 Underveisvurdering... 2 Underveis- og sluttvurdering i... 2 ARBEIDSBESKRIVELSE... 3 Ansvar... 3 Arbeidets

Detaljer

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte

Bachelor i sykepleie. Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med beskrivelser av forventet læringsutbytte Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring samtidig

Detaljer

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder

TEMAPLAN SKOLE 2015-2019. Mål og satsingsområder TEMAPLAN SKOLE 2015-2019 Mål og satsingsområder 1 Mål for Askøyskolen I Askøyskolen skal alle elevene ha et positivt læringsmiljø. Gjennom grunnleggende ferdigheter og vurdering for læring, skal de utvikle

Detaljer

Sammen om lærerutdanning

Sammen om lærerutdanning Sammen om lærerutdanning Praksishåndbok Grunnskolelærerutdanningen 1.-7. og 5.-10. trinn Campus Notodden og Porsgrunn Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) 2014-2015 Vedlegg til

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Mat og helse 1 Kode: MH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan

Detaljer

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Flerkulturell pedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over 2 semestre. Innledning Studieplan 2013/2014 Studiet i flerkulturell pedagogikk er et skolerelatert

Detaljer

Vurderingsrapport 2. studieår GLU 1.7. trinn

Vurderingsrapport 2. studieår GLU 1.7. trinn Vurderingsrapport 2. studieår GLU 1.7. trinn Høgskolen i Oslo og Akershus,Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av

Detaljer

Kom i gang med skoleutvikling

Kom i gang med skoleutvikling Kom i gang med skoleutvikling Rapport fra ekstern vurdering på Nordskogen skole i uke 43/2015 Skoleutvikling I. Forord Kunnskapsløftet Både innhold, struktur og roller i norsk utdanning er i endring. Grunnopplæringen

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Profesjonelle standarder for barnehagelærere

Profesjonelle standarder for barnehagelærere Profesjonelle standarder for barnehagelærere De profesjonelle standardene markerer barnehagelærernes funksjon og rolle som leder av det pedagogiske i et arbeidsfellesskap der mange ikke har barnehagelærerutdanning.

Detaljer

Praksis 2. år - 30 dager ( trinn)

Praksis 2. år - 30 dager ( trinn) Emne GLU2P21_1, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 13:47:49 Praksis 2. år - 30 dager (5.-10. trinn) Emnekode: GLU2P21_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE

På lag med framtida. Virksomhetsplan. for. Lindesnes ungdomsskole LINDESNES KOMMUNE Virksomhetsplan for Lindesnes ungdomsskole 2015 2019 LINDESNES KOMMUNE Innhold: 1. Bakgrunn 2. Kommuneplanens mål og verdier 3. Etatsplanens føringer 4. Enhetens fokusområder 5. Handlingsprogram 2 1. Bakgrunn

Detaljer

Vurderingsrapport 3. studieår GLU trinn

Vurderingsrapport 3. studieår GLU trinn Vurderingsrapport 3. studieår GLU 5. 10. trinn Høgskolen i Oslo og Akershus, avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier (LUI), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen

Detaljer

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak

Barne- og ungdomsarbeiderfaget Helsefremmende tiltak Helsefremmende tiltak Nr. 1 Planlegge å gjennomføre tiltak og aktiviteter som kan fremme psykisk og fysisk helse hos barn og unge. Kunnskap om psykisk helse Kunnskap om fysisk helse Forstå sammenheng mellom

Detaljer

dmmh.no Emneplan De yngste barna i barnehagen Fordypning 30 stp

dmmh.no Emneplan De yngste barna i barnehagen Fordypning 30 stp dmmh.no Emneplan Fordypning 30 stp 2015-2016 Navn Nynorsk Dei yngste barna i barnehagen Engelsk Early childhood, toddlers in kindergarten Studiepoeng 30 Heltid/Deltid Inngår som del av 3BLUHO Heltid Type

Detaljer

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle

Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Ungdomstrinn i utvikling og Høgskulen i Volda sin rolle Skoleutviklingskonferanse i Molde 27. august 2013 ra@hivolda.no Search for the guilty Genese Evaluering av L97 «tre års kjedsomhet» PISA og TIMSS

Detaljer

Praksis i Ex.paed Lektorprogrammet. Retningslinjer til studenter og praksisskoler

Praksis i Ex.paed Lektorprogrammet. Retningslinjer til studenter og praksisskoler Praksis i Ex.paed Lektorprogrammet Retningslinjer til studenter og praksisskoler 1 Ex.paed praksis Emnet UVEXPAED03 (Ex.paed) tilbys første semester i det femårige Lektorprogrammet. Ex.paed er oppstarten

Detaljer

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk

Detaljer

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016

RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016 RUTINER FOR OVERGANG FRA BARNEHAGE TIL SKOLE Villabyen og Holten barnehager Sande skole 2015-2016 Rutiner for overgang fra barnehage til skole 1. Mål og begrunnelse 1.1 Målsetting Rutinene skal sikre at

Detaljer

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36

PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER. Kull 36 Fakultet for helse- og sosialvitenskap Institutt for sykepleievitenskap Videreutdanning Helsesøster PRAKSISSTUDIER VIDEREUTDANNING HELSESØSTER Kull 36 justert febr.2016 Innhold 1 INNLEDNING... 1 2 ORGANISERING

Detaljer

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING

FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING FORELØPIG STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING I NORSK 2 FOR 8.-10. TRINN 30 STUDIEPOENG HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG AVDELING FOR LÆRER- OG TOLKEUTDANNING Studiet er et samarbeid mellom HiST og NTNU Godkjenning

Detaljer

EMNENAVN Pedagogikk og elevkunnskap 3 (GLU 5-10), Pedagogy and Pupil-related Skills 3

EMNENAVN Pedagogikk og elevkunnskap 3 (GLU 5-10), Pedagogy and Pupil-related Skills 3 EMNEKODE?? EMNENAVN Pedagogikk og elevkunnskap 3 (GLU 5-10), Pedagogy and Pupil-related Skills 3 FAGLIG NIVÅ Bachelor (syklus 1) OMFANG 15 studiepoeng VEKTINGSREDUKSJONER Ingen UNDERVISNINGSSEMESTER Undervisninga

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

Praksisplan for Sørbø skole, 1. studieår.

Praksisplan for Sørbø skole, 1. studieår. Praksisplan for Sørbø skole, 1. studieår. Velkommen til praksis på Sørbø skole. Vi ønsker å være med på veien din mot en av verdens mest spennende og utfordrende jobber. Du vil få prøve ut læreryrket og

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Samfunnsfag (GLU 1-7) Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går over 2 semester. Bakgrunn

Detaljer

Vurderingsrapport 1. studieår GLU 1.-7.

Vurderingsrapport 1. studieår GLU 1.-7. Vurderingsrapport 1. studieår GLU 1.-7. Høgskolen i Oslo og Akershus, Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier(lui), institutt for grunnskole- og faglærerutdanning (GFU) Vurderingen av praksis

Detaljer