FAGPLAN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP TRINN

Transkript

1 FAGPLAN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP TRINN 60 ( ) studiepoeng Emnekoder: G1PEL1100 G1PEL2100 G1PEL3100 G1PEL3900 Fagplanen ble godkjent i avdelingsstyret 18. juni 2010, 24. mars 2011 og i fakultetsstyret 20. mars 2012, med endring 27. september Revisjon godkjent av studieutvalgets leder 25. juni 2013 Redaksjonelle endringer foretatt 25. juni 2014 Gjeldende fra høstsemesteret 2014 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning 1

2 Innhold Innledning...3 Målgruppe...3 Innhold og oppbygging...3 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse...4 Vurderings-/eksamensformer...4 Emne Emne Emne Emne

3 Innledning Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for1. 7. trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai Faget pedagogikk og elevkunnskap er fordelt på tre studieår. I det første studieår undervises det i emne 1 (15 studiepoeng), i andre studieår i emne 2 (15 studiepoeng) mens det i tredje studieår undervises i emne 3 og 4 ( studiepoeng). Emne 4 er bacheloroppgaven i utdanningen. Målgruppe Studenter i grunnskolelærerutdanningen for trinn. Innhold og oppbygging Pedagogikk og elevkunnskap i grunnskolelærerutdanningen Pedagogikk og elevkunnskap er et overordnet profesjonsfag i lærerutdanningen. Det skal være samlende og utgjøre den lærerfaglige plattformen i grunnskolelærerutdanningen sammen med de andre fagene og praksisopplæringen. Kjernen i faget er hvordan oppdragelse og undervisning kan bidra til alle elevers faglige, sosiale og personlige læring og utvikling. Bevissthet om kulturell variasjon i oppdragelsen vil være avgjørende i møtet med samiske og andre minoritetsspråklige elever, der man tar hensyn til både det særskilte og det som er felles for alle barn og unge i Norge. Faget skal gi grunnlag for praktisk-pedagogisk virksomhet og være et kulturfag som kopler perspektiv på historie, kultur og politikk med oppdragelse, utdanning og danning. Faget skal synliggjøre de spenninger og den kompleksiteten som finnes i læreryrket. Forankring i forskningsbasert kunnskap og vitenskapelig tenkning er en forutsetning for alle emnene i faget. Det forventes at studentene holder seg løpende orientert om aktuell skolepolitikk og skoledebatt. Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn definerer noen obligatoriske tema gjennom beskrivelser av læringsutbytte i 2. Disse temaene finnes i programplanen. Fagplan for pedagogikk og elevkunnskap (60 studiepoeng), trinn 1-7 består av totalt 13 temaer, hvorav tema 1-3 i emne 1, tema 4-6 i emne 2 og tema 7-9 i emne 3. I tillegg består emne 4 av fire temaer knyttet til arbeidet med bacheloroppgaven. Praksisopplæringen Praksisopplæringen i utdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen trinn. For mer informasjon, se avsnittet Praksisopplæring i emneplanen. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør 3

4 en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet, se Progresjonskrav Se programplan for grunnskolelærerutdanning, trinn. Flerfaglig samarbeid Både emne 1 (første studieår), emne 2 (andre studieår) og emne 3 (tredje studieår) deltar i flerfaglige temaer som alle studentene skal delta i uavhengig av fag. Se ytterligere informasjon under hvert emne. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Se den enkelte emneplan for nærmere beskrivelse av arbeidskrav, faglige aktiviteter med krav om deltaking og avsluttende vurdering. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til godkjent eller ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. Vurderings-/eksamensformer Pedagogikk og elevkunnskap (60 studiepoeng) består av fire emner à 15 studiepoeng. Eksamenskarakteren fra hvert emne vektes 25 prosent av avsluttende karakter og slås sammen til én samlet karakter for studieenheten. Avsluttende vurdering består av følgende eksamener: Emne I II Semester for eksamen Vårsemesteret i første studieår Vårsemesteret i andre studieår Emnekode og emnenavn G1PEL1100 Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling G1PEL2100 Elevenes læring og utvikling 15 Individuell skriftlig eksamen under tilsyn Studiepoeng eksamensform Vurderings-/ 15 Individuell muntlig eksamen Vurderingsuttrykk A-F A-F 4

5 III IV Høstsemesteret i tredje studieår Vårsemesteret i tredje studieår G1PEL3100 Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet G1PEL3900 Kvalifisering for lærerarbeid i utvikling og endring. Bacheloroppgave 15 Individuell skriftlig hjemmeeksamen A-F 15 Bacheloroppgave A-F Ny/utsatt eksamen Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. 5

6 Emne 1: Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling (15 studiepoeng) Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng 15 Semester Undervisningsspråk G1PEL1100 Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling GLU1-7 Grunnskolelærerutdanning trinn 1. og 2. semester Norsk Innledning Emnet setter søkelyset på læreres arbeid i møte med eleven, elevgruppen og lærestoffet. Hovedfokus er planlegging, gjennomføring og vurdering av læringsarbeidet. Betydningen av læreres handlinger for å lede, stimulere, variere, aktivisere og gi læringen retning for alle elever på trinn står sentralt og er hovedområdet for samarbeidet med praksisopplæringen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om klasseledelse, varierte arbeidsmåter og vurderingsformer i skolen læring og læreprosesser begynneropplæringen for ulike elevgrupper de grunnleggende ferdighetene som basis for læring og hvordan disse kan utvikles bruk av digitale verktøy sammenhenger mellom lærerens ledelse av læringsarbeid, utvikling av et godt læringsmiljø og et inkluderende læringsfellesskap innholdet i og begrunnelsene for de sentrale styringsdokumentene som regulerer skolens virksomhet og om utfordringer som ligger i realiseringen av intensjonene i dem grunnleggende profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer som regulerer undervisning og læring i skolen systematisk observasjon av elevenes læringsarbeid Ferdigheter Studenten kan planlegge, lede, variere og vurdere læringsarbeid legge til rette for progresjon i elevenes læring og utvikling av grunnleggende ferdigheter forklare relasjoner mellom faglig innhold, arbeidsmåter og vurdering legge til rette for læring og vurdering for læring i elevfellesskapet vurdere ulike læremidler og reflektere over didaktiske muligheter med bruk av IKT gjennomføre læreplananalyse med vekt på de grunnleggende ferdighetene Generell kompetanse 6

7 Studenten kan vurdere, veilede og gi omsorg til den enkelte elev legge til rette for gjensidig ansvar og utholdenhet i læringsarbeidet forstå sammenhenger mellom relevant forskning og muligheter i pedagogisk praksis Innhold Temaer i emne 1: Tema 1: Lærerens arbeid Lovverk og styringsdokumenter Skolens oppgave og innhold Profesjonsetikk og undervisning Veiledning, omsorg og ansvar for elevenes læringsarbeid Pedagogisk forskning Tema 2: Læring og ledelse av læringsarbeid Læreforutsetninger og læringsformer Motivasjon og læringsstrategier Planlegging for læring Klasseledelse Læringsmiljø og relasjoner Veiledning Systematisk observasjon Tema 3: Læreplanarbeid og undervisning Læreplanarbeid og didaktikk Varierte arbeidsmåter Vurdering Vurdering av læremidler Digitale verktøy for lærerarbeidet LK 06 og lokalt læreplanarbeid Grunnleggende ferdigheter i LK 06 Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsmåtene i studiet omfatter både undervisningstilbudet som blir gitt og studentenes måte å arbeide på. Studiets arbeidsmåter vil dekke et bredt spekter av erfaringer for studentene, både gjennom undervisning og eget arbeid med pensumstoffet. Aktuelle arbeidsmåter er: Skriftlig og muntlig arbeid, individuelt og i grupper/klasse, digitalt arbeid og digitale læringsressurser og forskjellige former for øvelser, rollespill, casearbeid, formidling og presentasjon. Undervisningen kan foregå i grupper, klasser eller trinn og være én - eller flerfaglig, eller som selvvalgte kurs. Det legges vekt på at arbeidsmåter i pedagogikk og elevkunnskap kobles til praksisopplæringen. Praksisopplæring Praksisopplæring i første studieår er lagt til skolens trinn og har et omfang på 30 dager. Hovedtema er lærerrollen, lærerarbeid og lærerens tilrettelegging for læring. 7

8 Profesjonstemaer For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet er noen nøkkeltema i hvert emne felles for undervisningen og praksisopplæringen (se praksisplanen). Profesjonstemaer for samarbeidet med praksisopplæringen i emne 1 (første studieår): Lærerrollen Klasseledelse og kontaktlærerfunksjon Læreplanarbeid Betydningen av lærerens handlinger for å lede, stimulere, variere, aktivisere og gi læringen retning for alle elever på trinn. Hovedområde for samarbeid med fagene i emne 1 (første studieår): Grunnleggende ferdigheter og begynneropplæring Planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg med fokus på språk og læring Forsknings- og utviklingsarbeid Studentene skal i løpet av studiet utvikle kompetanse til å forstå sammenhenger mellom relevant forskning og pedagogisk praksis. Arbeidskravene under de ulike emnene vil fordre denne utviklingen. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 1 kan avlegges: 1. Lærerintervju Skriftlig notat, individuell oppgave 2. Flerfaglig oppgave med IKT-krav om begynneropplæring Skriftlig og muntlig oppgave i gruppe 3. Planlegging og gjennomføring av undervisningsopplegg med fokus på språk og læring Faglige og didaktiske begrunnelser. Gruppeoppgave. Det er knyttet IKT-krav til arbeidet. 4. Elevvurdering, skriftlig notat. Individuell oppgave. Temaovergripende arbeidskrav: 5. Gjennomføring av kurs med tilhørende godkjent notat. Individuell oppgave. 6. Planlegging av læring: 1) etablering av kollokviegruppe som skal planlegge og gjennomføre et miniseminar i undervisningen med godkjent tema, 2) individuell refleksjonslogg om arbeidet i gruppen og gjennomføring av seminaret, 3) obligatorisk deltakelse i seminarene. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse Underveis i studiet kan det også forekomme krav om deltakelse i andre faglige aktiviteter. Slike krav spesifiseres i undervisningsplanen. Studenten må selv sørge for at disse kursene er godkjent. Emne 1: Deltakelse i flerfaglig periode om begynneropplæring. Det er krav om deltaking fordi det i denne perioden blir gitt en faglig introduksjon som vil være et nødvendig grunnlag for det videre lærerstudiet og yrkesprofesjonen. Gyldig fravær kan tas igjen ved oppmøte i undervisningen i en annen klasse. Dersom det ikke er mulig å ta igjen fraværet ved oppmøte, kan det gis en større kompensatorisk oppgave. Felleskurs: Sang i skolen og stemmebruk Dramakurs 8

9 Studenter som av gyldig årsak ikke får deltatt på felleskursene har selv ansvar for å orientere seg om, og delta på, seinere tilsvarende kurs. Refleksjonsdagene i løpet av praksisperioden Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Individuell muntlig eksamen. Varighet ca. 20 minutter per student. Det benyttes to interne sensorer. Emnet er underlagt tilsynssensur. Det gis gradert karakter (A-F). Eksamen gjennomføres i vårsemesteret første studieår. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Vurderingskriterier for emne 1 (muntlig eksamen) Symbol Betegnelse I forhold til læringsutbyttebeskrivelsene: A B C D E F Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Fremragende prestasjon, som skiller seg klart ut. Vitner om særdeles god fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Særdeles god struktur og sammenheng i fremstillingene. Meget god prestasjon som ligger klart over gjennomsnittet. Studenten viser meget god fagforståelse og selvstendig refleksjon. Fremstillingene er sammenhengene og godt strukturert. Gjennomsnittlig prestasjon. Studenten viser alminnelig god fagforståelse og evne til selvstendig refleksjon. Studenten viser oversikt over det sentrale kunnskapsstoffet. Prestasjonen er under gjennomsnittet. Fremstillingene har mangler når det gjelder kunnskapsoversikt, strukturering, sammenheng og sentrering. Studentens forståelse og egen refleksjon over stoffet er overfladisk. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og faglig forståelse. Det er store mangler i det som presenteres når det gjelder fagkunnskap og fagforståelse. Det er mangelfull sammenheng i fremstillingene. Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskapsoversikt, forståelse og til sammenheng i fremstillingene. Pensum Mye av pensumlitteraturen i emne 1 dekker ikke bare ett, men flere av temaene, fordi faglige temaer nødvendigvis overlapper hverandre. Grunnboka som brukes over 2 år fordelt med relevante kapitler for læringsutbyttebeskrivelser for emne 1 og emne 2: Lillejord S, Manger T, Nordahl S (2013) Livet i skolen 2 Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap Bergen: Fagbokforlaget Tema 1: Lærerens arbeid Livet i skolen 1 Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. Kap.1 Læreplanverket for Kunnskapsløftet, LK06, Kunnskapsdepartementet 9

10 Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (Opplæringsloven), Kunnskapsdepartementet 1998 Tema 2: Læring og ledelse av læringsarbeid Livet i skolen 1 Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap kap. 3, 4, 5 6, 7, 8, 9 og 10 Livet i skolen 2 Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap kap.1, 2, 4, 5 Aasen J (2003) Flerkulturell pedagogikk en innføring, kap. 1, 2, og 4 Hamar: Oplandske bokforlag Imsen G. (2006) Lærerens verden kap. 15 Oslo: Universitetsforlaget Tema 3: læreplanarbeid og undervisning Imsen G. (2006) Lærerens verden kap. 2, 7,8,9,11,13 Oslo: Universitetsforlaget Temaovergripende pensum: Pensumhefte i Pedagogikk og elevkunnskap 1 IKT: Bjarnø, Vibeke m.fl. (2009). DidIKTikk - Fra digital kompetanse til IKT i praktisk undervisning Bergen: Fagbokforlaget Drama: Berggraf Sæbø, A. (1998) DRAMA - et kunstfag - Den kunstfaglige dramaprosessen i undervisning, læring og erkjennelse. Kap."Lærer i rolle" s Tano Aschehoug ISBN Opplæringsloven (Lov om grunnskolen og vidaregåande opplæring) Læreplanverket for kunnskapsløftet (LK06) 10

11 Emne 2: Elevenes læring og utvikling Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i Studiepoeng 15 Semester Undervisningsspråk G1PEL2100 Elevenes læring og utvikling GLU1-7 Grunnskolelærerutdanning trinn 3. og 4. semester Norsk Innledning I dette emnet er den lærende eleven i sentrum. Hovedfokus er tilrettelegging av læringsprosesser for enkeltelever innenfor et elevmangfold der hver enkelt elev med sine unike personlige, sosiale og kulturelle forutsetninger for læring er en del av skolens fellesskap. Emnet vektlegger flerspråklighet som et område i lærerens tilrettelegging av opplæringen. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte i faget definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om mangfoldet i familieformer og barns og unges oppvekst, utvikling og læring i ulike sosiale, språklige, religiøse og kulturelle kontekster hvilke utfordringer og muligheter skolen står overfor når det gjelder elever med særskilte behov for tilrettelagt opplæring elever med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn barnet som skolebegynner og om barns språk og begrepsutvikling som grunnlag for utvikling av grunnleggende ferdigheter variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i gutter og jenters oppvekstbetingelser barn i sorg og krise, overgrep mot barn og andre vanskelige livssituasjoner som barn kan komme i mediers påvirkning av barn og ungdom og om barn og unges aktive deltakelse i ulike medier grunnleggende ferdigheter som basis for elevens utvikling av læringsstrategier og metakognitiv forståelse innholdet i og begrunnelsene for de sentrale nasjonale og internasjonale reguleringene som gjelder elever og deres rettigheter Ferdigheter Studenten kan formidle og anvende kunnskaper om barn og unges utvikling og analysere de pedagogiske konsekvensene dette kan ha for arbeidet i skolen legge til rette for elevenes læring med utgangspunkt i kunnskap om elevrelasjoner, kommunikasjon, samhandling og gruppeprosesser 11

12 analysere elevenes læringsstrategier og læringsutbytte ved hjelp av ulike vurderingsformer og kartleggingsmetoder og trekke konsekvenser for arbeidet med læringen gjennomføre læringsrettet tilbakemelding analysere populærkulturelle medieuttrykk og knytte dette opp til barn og unges identitetskonstruksjon Generell kompetanse Studenten har forståelse for betydningen av skolens rammefaktorer i relasjon til elevenes læring kan på et reflektert og faglig grunnlag etablere og være i dialog med elevene og deres foresatte om elevenes faglige, personlige og sosiale læring og utvikling Innhold Temaer i emne 2: Tema 4: Sosialisering Barn og unges oppvekst Barnet som skolebegynner Barns utvikling og grunnleggende ferdigheter Identitetsutvikling Mangfold i skolen Kjønnsidentitet og kjønnsroller Medier Elevrelasjoner og samhandling Skolens kontekst og rammevilkår Tema 5: Tilpasset opplæring Nasjonale og internasjonale styringsdokumenter Elevers rettigheter Individuelle strategier for læring og utvikling av metakognitiv forståelse Elever med særlige behov Tema 6: Kommunikasjon og samarbeid Kommunikasjon og gruppeprosesser Relasjons- og kommunikasjonskompetanse med elever og foresatte Den profesjonelle samtalen Profesjonsetikk Barn i sorg og krise Overgrep mot barn og andre vanskelige livssituasjoner 12

13 Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsmåtene i studiet omfatter både undervisningstilbudet som blir gitt og studentenes måte å arbeide på. Studiets arbeidsmåter vil dekke et bredt spekter av erfaringer for studentene, både gjennom undervisning og eget arbeid med pensumstoffet. Aktuelle arbeidsmåter er: Skriftlig og muntlig arbeid, individuelt og i grupper/klasse, digitalt arbeid og digitale læringsressurser og forskjellige former for øvelser, rollespill, casearbeid, formidling og presentasjon. Undervisningen kan foregå i grupper, klasser eller trinn og være én - eller flerfaglig, eller som selvvalgte kurs. Det legges vekt på at arbeidsmåter i pedagogikk og elevkunnskap kobles til praksisopplæringen. Praksisopplæring Praksisopplæringen i andre studieår er lagt til trinn og har et omfang på 30 dager. Hovedtema er eleven, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Det skal lages en logg der studentene strukturerer og systematiserer erfaringer, observasjoner og refleksjoner fra faget i praksisopplæringen. Loggen leveres praksislærer. Profesjonstemaer For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet er noen nøkkeltema i hvert emne felles for undervisningen og praksisopplæringen (se praksisplanen). Profesjonstemaer for samarbeidet med praksisopplæringen i emne 2 (andre studieår): Tilpasset opplæring og spesialundervisning Elevforutsetninger Kulturelt og språklig mangfold Elevrelasjoner og klasseledelse Profesjonsetikk Hovedområde for samarbeid med fagene i emne 2 (andre studieår): Praktisk-estetiske arbeidsmåter i fagene Elevens grunnleggende ferdigheter Begynneropplæring Forsknings- og utviklingsarbeid Studentene skal i løpet av studiet utvikle kompetanse til å forstå sammenhenger mellom relevant forskning og pedagogisk praksis. Arbeidskravene under de ulike emnene vil fordre denne utviklingen. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i emne 2 (annet studieår) kan avlegges: Arbeidskrav Arbeidskrav 1 knyttes til Tema 4: Sosialisering Flerfaglig arbeidskrav om grunnleggende ferdigheter. Gjennom dette arbeidskravet skal studentene didaktisk planlegge, gjennomføre og legge til rette for elevenes læring med vekt på elevenes utvikling av grunnleggende ferdigheter. Arbeidskrav 2 knyttes til Tema 5: Tilpasset opplæring Gjennom dette arbeidskravet skal studentene tilrettelegge for tilpasset opplæring for alle elever innenfor klassefellesskapet, med utgangspunkt i kunnskaper om elevene. 13

14 Arbeidskrav 3 knyttes til Tema 6: Kommunikasjon og samarbeid Gjennom dette arbeidskravet - som er knyttet til praksisopplæringen, skal studentene kunne identifisere profesjonsetiske dilemmaer og aktivt forholde seg til etiske verdivalg i læreres hverdag, samt kunne gjennomføre etiske analyser. Faglige aktiviteter med krav om deltaking Refleksjonsdagene i løpet av praksisperioden. Førstehjelpskurs Dokumentasjon på godkjent førstehjelpskurs av tilsvarende omfang og kvalitet i løpet av de siste to årene, fritar for førstehjelpskurs. Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Individuell skriftlig eksamen under tilsyn (4 timer). Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis gradert karakter (A-F). Eksamen gjennomføres i vårsemesteret andre studieår. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Vurderingskriterier for emner 2 og 3 Symbol Betegnelse I forhold til læringsutbyttebeskrivelsene: A B C D E F Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Kandidaten viser en særlig god evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten viser særlig god fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Kandidaten har et høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå i arbeid med problemstillinger fra fagfeltet. Kandidaten viser en meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten viser meget god fagforståelse og selvstendig refleksjon. Kandidaten har et meget godt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå i arbeid med problemstillinger fra fagfeltene. Kandidaten viser en god evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten viser god faglig forståelse. Kandidaten har et godt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå i arbeid med problemstillinger fra fagfeltene. Kandidaten viser en begrenset evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten kan referere til kunnskapsfeltet, men har liten sammenhengende fagforståelse. Kandidaten viser en begrenset faglig og profesjonsetisk refleksjon i arbeid med problemstillinger fra fagfeltene. Kandidaten viser en meget begrenset evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det vil si at kandidaten tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og sammenhengende fagforståelse. Den faglige og profesjonsetisk refleksjon er lav i forhold til arbeid med problemstillinger fra feltet. Kandidaten viser utilstrekkelige evne til bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det vil si at kandidaten ikke tilfredsstiller 14

15 minimumskravene til kunnskapsoversikt og fagforståelse. Kandidaten har manglende profesjonsetisk refleksjon. Pensum Tema 4: Sosialisering Bunting, M. (2011). Kap7: Utvikling av elevenes læringsstrategier. I: M. B. Postholm, P. Haug, E. Munthe & R. J. Krumsvik (red.), Lærerarbeid for elevenes læring 1-7. (s ). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (18 s) Frønes, I. (2011). Moderne barndom. Oslo: Cappelen Damm akademisk (s ) (151 s) Hauge, A.-M. (2014). Den felleskulturelle skolen. Oslo: Universitetsforlaget. 3.utg. (Kap 8) (23 s) Imsen, G. (2005). Elevens verden. (Kap. 3, s ). Oslo: Universitetsforlaget. (15 s.) Larsen, A.K. (2006). Barn i et flerkulturelt samfunn. I Haugen, R. (red.). Barn og unge læringsmiljkø 2 med vekt på sosialisering, lek og tospråklighet (S ). Kristiansand S.: Høyskoleforlaget. (16 s) Nielsen, H. B. (2011). Kjønn i klasserommet. I : M. B. Postholm, E. Munthe, P. Haug, & R. J. Krumsvik (red.). Elevmangfold i skolen 1-7 (s ). Kristiansand: Høyskoleforlaget (16 s) Schultz, J-H og M.Raundalen (2011). Pedagogisk krisehåndtering for de yngste elevene. I : M. B. Postholm, E. Munthe, P. Haug, & R. J. Krumsvik (red.). Elevmangfold i skolen 1-7 (s ). Kristiansand: Høyskoleforlaget (21 s) Øzerk, K. (2006). Tospråklighet og pedagogiske perspektiver. I Haugen, R. (red.). Barn og unge læringsmiljkø 2 med vekt på sosialisering, lek og tospråklighet. (S ) Kristiansand S.: Høyskoleforlaget. (27 s) Øzerk, K. (2006). Et tospråklighetspedagogisk perspektiv. I Haugen, R. (red.). Barn og unge læringsmiljkø 2 med vekt på sosialisering, lek og tospråklighet (S ). Kristiansand S.: Høyskoleforlaget (15 s) Tema 5: Tilpasset opplæring Alver, V. (2009). Alle lærere er andrespråkslærere. I H. Traavik, A. Ørvig & O. Hallås (red.), Grunnleggende ferdigheter i alle fag. (s ) Oslo: Universitetsforlaget. (21 s) Christofferensen, L., & Johannessen, A. (2012). Forskningsmetode for lærerutdanninger. (Kapittel 6 om observasjon, s ) Oslo: Abstrakt forlag. (19 s) Gibbons, P., Cummins, J., Samuelsson, I., Rosander, C., & Sjödin, I. (2006). Stärk språket, stärk lärandet: språk- och kunskapsutvecklande arbetssätt för och med andraspråkselever i klassrummet. (Kap 1 og 2). Uppsala: Hallgren & Fallgren (48 s) 15

16 Haug, P. (2011) God opplæring for alle eit felles ansvar. Norsk pedagogisk tidsskrift (s ) hentes fra (12 s) Kostøl, Anne Kristoffersen (2012). Kap 2: Sammenhengen mellom ordinær undervisning og spesialundervisning i grunnskolen. I Nordahl, Thomas (red.), Bedre læring for alle elever. (s ). Oslo: Gyldendal Akademisk (26 s) Maagerø, E., Krumsvik, R. J., Torvanger, D., & Hoem, T. F. (2011). Kap 4: Grunnleggende ferdigheter. I: M. B. Postholm, P. Haug, E. Munthe & R. J. Krumsvik (red.), Lærerarbeid for elevenes læring 1-7. (s ). Kristiansand: Høyskoleforlaget. (52 s) Manger, T., Nordahl, T., & Lillejord, S. (2010). Kap 2: Rett til læring i et fellesskap. I S. Lillejord, T. Manger, T. Nordahl & M. B. Drugli (red.), Livet i skolen: grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap, 2, Lærerprofesjonalitet (s ). Bergen: Fagbokforlaget. (31 s) Steinsvik, Brit S. (2014). Tilpasset opplæring i et flerspråklig perspektiv. I Tiller, Tom og Postholm, May Brit (red.), Profesjonsretta pedagogikk, kap 9. Oslo: Cappelen Damm. (14 s) Wilson, D., Hausstätter, R. S., & Lie, B. (2010). Spesialundervisning i grunnskolen. (S , 65-94) Bergen: Fagbokforlaget. (64 s) Tema 6: Kommunikasjon og samarbeid Engelsen, B. (2010). Kan læring planlegges? Arbeid med læreplaner hva, hvordan, hvorfor? (kap 6). Oslo: Gyldendal Akademisk. (20 s) Gjøsund, Peik og Huseby, Roar (2009). To eller flere basiskunnskaper i gruppepsykologi. (Kap. 1-4, 6, 9) Oslo: Cappelen akademisk forlag.. (115 s.) Nordahl, T. (2007). Hjem og skole: hvordan skape et bedre samarbeid? (kap 1, 2, 3, 4, 5 ). Oslo: Universitetsforlaget. (96 s) Ohnstad, F. O. (2010). Profesjonsetikk i skolen: læreres etiske ansvar. Kristiansand: Høyskoleforlaget. (under revisjon). (ca 90 s.) Slemmen, Trude (2010). Vurdering for læring i klasserommet. 2. utgave. (kap. 4, 6-15) Oslo: Gyldendal akademisk. (44 s.) Vinther Andersen, J., Ingerslev, G. H., Fibæk Laursen, P., & Plauborg, H. (2010). Læreren som leder: klasseledelse i folkeskole og gymnasium. København: Hans Reitzel forlag.(s ) (58 s) Åbotnes, M. (2010). Elevenes erfaring og den pedagogiske profesjonalitet - " Den røde anorakken". I: R. Riksaasen (red.), Læreren i skolen og samfunnet (s ). Trondheim: Tapir akademisk forlag. (12 s) Totalt 2014 sider Bakgrunnsdokumenter St.meld. Opplæringsloven Barnekonvensjonen 16

17 Profesjonsetisk plattform (Utdanningsforbundet, 2012) Forskningsrapporter 17

18 Emne 3: Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnekode og emnenavn G1PEL3100 Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i GLU1-7 Grunnskolelærerutdanning trinn Studiepoeng 15 Semester 3. semester Undervisningsspråk Norsk Innledning Emnet bygger på de to første emnene og omhandler endringer i lærer- og elevrollen i et historisk, filosofisk, samfunnsmessig og globalt perspektiv. Dette innebærer kunnskap om skolen som organisasjon, skoleutviklingsarbeid, profesjonsetisk bevissthet og endringskompetanse som grunnlag for læreres samarbeid med elever, kolleger, foresatte og ulike instanser. Læringsutbytte Etter fullført emne skal studentene ha følgende kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Studenten har kunnskap om skolen som kompleks organisasjon, om dens rammefaktorer og styringsstruktur, om samarbeidet med kommende kolleger i skolen, elever, foresatte og relevante instanser utenfor skolen og betydningen det har for elevenes læring og utvikling har kunnskap om et sosialt mangfold knyttet til språk, kultur og livssyn for å støtte elevenes læring i en inkluderende skole preget av dialog, toleranse og respekt for den enkelte har kunnskap om fellesskapets betydning for elevenes læringsprosesser har kunnskap om hvordan konflikter og mobbing kan forebygges og håndteres har kunnskap om overgangen mellom barnehage og skole og mellom barnetrinn og ungdomstrinn har kunnskap om sentrale faser og strategier i skolens historiske utvikling, og om skolens og utdanningens mandat og funksjon til ulike tider i Norge har kunnskap om demokrati, dannelse og utvikling av identitet, og betydningen dette har for skolens virksomhet i en internasjonalisert verden har kunnskap om skolen som institusjon i samfunnet, og forstår samarbeidsprosesser på ulike nivå for best mulig å legge til rette for elevenes læring Ferdigheter Studenten kan ut fra kunnskap om sosiale systemer, kritisk analysere samhandlinger i klasser og grupper av elever og fatte beslutninger som stimulerer elevenes læring 18

19 kan stimulere til forståelse av demokrati og til demokratisk deltakelse og treffe begrunnede verdivalg kan planlegge, gjennomføre og vurdere utviklingssamtaler kan reflektere over didaktiske, fagdidaktiske og skolefaglige spørsmål knyttet til elever med ulik bakgrunn i lys av arbeidet med de grunnleggende ferdigheter kan legge til rette for estetisk opplevelse, erfaring og erkjennelse kan nyttiggjøre seg lokalt arbeids-, kultur- og samfunnsliv i elevenes læreprosesser Generell kompetanse Studenten kan aktivt forholde seg til hvordan profesjonelle verdivalg påvirker elevenes læringsarbeid og kan kommunisere og analysere profesjonsetiske utfordringer både med hjemmet, kolleger og andre samarbeidspartnere kan fremme dialog, gjensidig toleranse og respekt i læringsfellesskap preget av språklig og kulturelt mangfold har innsikt i lærerrollens utvikling og de utfordringer læreren står overfor som oppdrager i et pluralistisk og internasjonalisert samfunn Innhold Temaer i emne 3: Tema 7: Dannelse og demokrati Skolens historiske utvikling Demokratisk forståelse og deltakelse Dialogisk virksomhet i skolen som inkluderende fellesskap Didaktikk og estetisk utfoldelse, opplevelse og erkjennelse Tema 8: Skolen som inkluderende fellesskap Lærerens ansvar i møtet med et sosialt, språklig, kulturelt og religiøst mangfold Elevens fysiske- og psykososiale læringsmiljø Forebyggende arbeid og tidlig innsats Håndtering av konflikter og krenkelse på individ og systemnivå Tema 9: Lærerprofessjonalitet Profesjonsetikk Lærerens samarbeid med kollegaer Samarbeid mellom skole og lokalmiljø Samarbeid med faginstanser utenfor skolen Samarbeid om skoleoverganger Lærer-elev og elev-elev samarbeid Skole-hjem samarbeid 19

20 Arbeids- og undervisningsformer Arbeidsmåtene i studiet omfatter både undervisningstilbudet som blir gitt og studentenes måte å arbeide på. Studiets arbeidsmåter vil dekke et bredt spekter av erfaringer for studentene, både gjennom undervisning og eget arbeid med pensumstoffet. Aktuelle arbeidsmåter er: Skriftlig og muntlig arbeid, individuelt og i grupper/klasse, digitalt arbeid og digitale læringsressurser og forskjellige former for øvelser, rollespill, casearbeid, formidling og presentasjon. Undervisningen kan foregå i grupper, klasser eller trinn og være én - eller flerfaglig, eller som selvvalgte kurs. Det legges vekt på at arbeidsmåter i pedagogikk og elevkunnskap kobles til praksisopplæringen. Praksisopplæring Praksisopplæringen i tredje studieår er lagt til 1-7 trinn og har et omfang på 30 dager. Hovedtema er skolen som organisasjon, profesjonelt utviklingsarbeid og profesjonsetisk bevissthet som grunnlag for læreres samarbeid med elever, kolleger, foresatte og ulike instanser. Profesjonstemaer For at studentene skal kunne oppnå det forventede læringsutbyttet er noen nøkkeltema i hvert emne felles for undervisningen og praksisopplæringen (se praksisplanen). Profesjonstemaer for samarbeidet med praksisopplæringen i emne 3 (tredje studieår): Praktiske estetiske læringsprosesser Lærerens oppgaver i tråd med lover og forskrifter Elevenes deltakelse Lokalt utviklingsarbeid Samarbeid med aktører i og utenfor skolen Overganger mellom skoleslag Handle i tråd med profesjonsetiske krav Skolens rolle i et demokratisk samfunn Hovedområde for samarbeid med fagene i emne 3 (tredje studieår): Mangfold og inkludering Bærekraftig utvikling og global bevissthet Vurderingsrapporten for praksisopplæringen i tredje studieår knytter seg til de profesjonstemaer som ligger implisitt i det følgende flerfaglige arbeidet. I høstsemesteret i tredje studieår dreier det flerfaglige arbeidet seg om bærekraftigutvikling, miljøetikk og livsstil. Utgangspunktet er lokale og globale ressurs- og miljøutfordringer som vi står overfor i dag. I vårsemesteret dreier det flerfaglige arbeidet seg om mangfold og inkludering i skolen. Utgangspunktet er et bredt mangfoldsbegrep som omfatter språk, livssyn, kjønn og kultur. Et viktig mål med dette flerfaglige arbeid er å gjøre studentene i stand til å se og bruke mangfoldet i skolen som en ressurs. Forsknings- og utviklingsarbeid Studentene skal i løpet av studiet utvikle kompetanse til å forstå sammenhenger mellom relevant forskning og pedagogisk praksis. Arbeidskravene under de ulike emnene vil fordre denne utviklingen. 20

21 Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen (tredje studieår) kan avlegges: Arbeidskrav 1 knyttes til Tema 7: Dannelse og demokrati. Muntlig digital gruppe presentasjon. Arbeidskrav 2 knyttes til Tema 8: Skolen som inkluderende fellesskap. Fagartikkel på 5-7 sider med utgangspunkt i forskningsartikkel som belyser tema 8. Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Avsluttende vurdering gjennomføres i høstsemesteret og består av følgende eksamen: Individuell skriftlig fagoppgave med tema Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet. Besvarelsen skal være på sider og er en hjemmeeksamen over én uke. Eksamen vurderes av to interne sensorer. Emnet er underlagt tilsynssensur. Det gis gradert karakter (A-F). Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Vurderingskriterier for emner 2 og 3 Symbol Betegnelse I forhold til læringsutbyttebeskrivelsene: A B C D E F Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Kandidaten viser en særlig god evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten viser særlig god fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Kandidaten har et høyt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå i arbeid med problemstillinger fra fagfeltet. Kandidaten viser en meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten viser meget god fagforståelse og selvstendig refleksjon. Kandidaten har et meget godt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå i arbeid med problemstillinger fra fagfeltene. Kandidaten viser en god evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten viser god faglig forståelse. Kandidaten har et godt faglig og profesjonsetisk refleksjonsnivå i arbeid med problemstillinger fra fagfeltene. Kandidaten viser en begrenset evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det betyr at kandidaten kan referere til kunnskapsfeltet, men har liten sammenhengende fagforståelse. Kandidaten viser en begrenset faglig og profesjonsetisk refleksjon i arbeid med problemstillinger fra fagfeltene. Kandidaten viser en meget begrenset evne til selvstendig bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det vil si at kandidaten tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og sammenhengende fagforståelse. Den faglige og profesjonsetisk refleksjon er lav i forhold til arbeid med problemstillinger fra feltet. Kandidaten viser utilstrekkelige evne til bruk av kunnskap i forhold til de ulike kompetanseområdene. Det vil si at kandidaten ikke tilfredsstiller 21

22 minimumskravene til kunnskapsoversikt og fagforståelse. Kandidaten har manglende profesjonsetisk refleksjon. Pensum Tema 7: Dannelse og demokrati Tønnesen (2011). Norsk utdanningshistorie- en innføring med fokus på grunnskolens utvikling. Fagbokforlaget AS. (s59-187)128s Telhaug(2012). Dannelsesbegrepet i grunnskolens læreplaner- fra 1939 til Steinsholt,K og Dobsen, SDannelse - introduksjon til et ullent pedagogisk landskap. Tapir Akademisk Forlag, Trondheim. 44s Hohr(2011). Kategorial danning og kritisk-konstruktiv didaktikk -den didaktisk tilnærming hos Wolfgang Klafki. Steinsholt,K og Dobsen, S. Dannelse - introduksjon til et ullent pedagogisk landskap. Tapir Akademisk Forlag, Trondheim. 20s Løvlie(2009). Kunnskap og dannelse foran et nytt århundre. Fra innstillingen til Dannelsesutvalget for høyere utdanning. 10s. Vaage. (2001). Perspektivtaking, rekonstruksjon av erfaring og kreative læreprosessar: Georg Herbert Mead og John Dewey om læring. I:Dysthe,Olga (red.), Dialog, samspil og læring (s ). Abstrakt forlag. 21s Dysthe(2012). Teoretiske perspektiver på dialog og dialogbasert undervisning. Kap 2. I: Dysthe,Bernhardt og Esbjørn. Dialogbasert undervisning- kunstmuseer som læringsform(s.45-78). Fagbokforlaget. 33s Briseid, Lars Gunnar. Demokratiforståelse og intensjoner I demokratioppdragelsen. Nordic studies in Education 1/ s I alt 293s Tema 8: Skolen som inkluderende fellesskap Westrheim og Tolo (2014). Kompetanse for mangfold - om skolens utfordringer i det flerkulturelle Norge. Bergen: Fagbokforlaget. 256 s NOU. Norges offentlige utredninger 2010:7. Mangfold og mestring. Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. Kap s Østberg (2003). Muslim i Norge - religion og hverdagsliv blant unge norsk-pakistanere Universitetesforlaget. Kap 1. 8 s. Bjørnsrud og Nilsen(Red. 2012). Tidlig innsats - bedre læring for alle? Kap 1-4 og 8-10). Cappelen Damm akademisk. 120s Alberti-Espenes,J (2010) Mobbing på tide å handle annerledes. Bedre skole nr 2. s

23 6s i alt 415 Tema 9: Lærerprofessjonalitet Eide, Grelland, Kristiansen, Sævareid og Aasland (2. utg. 2011) Fordi vi er mennesker. Kap.1,3,4,5,6,7,8,9,10 og 11. Fagbokforlaget.103s. Manger, T., Nordahl, T., & Lillejord, S. (2010). Livet i skolen: grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap 2. Kap 8: Bergen: Fagbokforlaget. (30 s) Imsen G (2009). Lærerens verden: innføring i generell didaktikk. Oslo: Universitetsforlaget Kap 3,4, s Postholm, Munthe, Haug og Krumsvik (red) (2011) Lærerarbeid 1-7. Kristiansand: Høgskoleforlaget. Kap s Roald, Knut (2012) Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring. Fagbokforlaget, kap. 2 s s Christensen, Hanne. Profesjonell yrkesteori i lærende fellesskap. Bedre skole 03/2011 s Christensen.pdf 5s Midthassel, Unni Vere. Skoleutvikling i Norge de siste 30 år. Fokus på sentrale og lokale utfordringer forbundet med intensjonen om å utvikle en inkluderende skole. Nordisk tidsskrift for spesialpedagogikk 01/ entrale_og_lokale_utfordring?mostread=true. 9s I alt 324s Tilsammen emne s 23

24 Emne 4: Kvalifisering for lærerarbeid i utvikling og endring. Bacheloroppgave (15 studiepoeng) Emnekode og emnenavn Engelsk emnenavn Studieprogrammet emnet inngår i G1PEL3900 Kvalifisering for lærerarbeid i utvikling og endring. Bacheloroppgave GLU1-7 Grunnskolelærerutdanning trinn Studiepoeng 15 Semester Undervisningsspråk 4. semester Norsk Innledning Emneplanen gjelder for fjerdeparten av pedagogikk og elevkunnskap. Emne 4 bygger på de tre første emnene og skal gi økt kunnskapsoversikt og trening i å kunne bruke flerfaglig utdanningsvitenskapelig forskning i arbeidsoppgaver som lærer. Hovedinnslag i emnet er bacheloroppgaven. Med denne oppgaven gjennomfører studenten et forskningsbasert og selvstendig skriftlig arbeid om en avgrenset problemstilling innenfor et selvvalgt temaområde. Temaområdet skal være relevant for lærerarbeid i grunnskolen. Oppgaven gir studenten anledning til fordypning i et profesjonsrettet forsknings- og utviklingsområde en selv velger. For lærere er flerfaglige kunnskapsspørsmål vesentlige og bacheloroppgaven kan gi gode muligheter til å kombinere kunnskaper fra fag og fagdidaktikk og fra pedagogikk og elevkunnskap. Arbeidet med oppgaven kan også knyttes til utnytting av tema og erfaringer fra praksisperioder. Tematisk forankres oppgaven i pedagogikk og elevkunnskap og/eller et annet fag studenten har eller har møtt i studiet, inkludert IKT. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Kunnskap Studenten - har kunnskap om sentrale vitenskapsteoretiske spørsmålsstillinger i utdanningsforskning - har innsikt i sentrale spørsmål knyttet til forskningsmetoder med relevans for studier av virksomhet i og omkring skolen - har kunnskap om sentrale praktiske, faglige og pedagogiske utfordringer i grunnskolens virksomhet som er utviklet gjennom bacheloroppgaven 24

25 - har inngående kunnskap om det emnet som den enkelte har fordypet seg i gjennom bacheloroppgaven Ferdigheter Studenten - kan kritisk analysere relevant forskning om læringsarbeid og hvilken betydning denne kan ha for undervisningen og for alle elevers læring - kan planlegge og delta i utviklings- og endringsprosesser i skolen, og kan kritisk vurdere disse i etterkant - kan anvende vitenskapsteoretisk og metodisk kunnskap i utformingen av en egen bacheloroppgave og har tilegnet seg ferdigheter i akademisk skriving Generell kompetanse Studenten - kan vise et faglig engasjement i viktige spørsmål om skole og opplæring, og på et forskningsmessig grunnlag kunne analysere og formidle et sammensatt fagstoff på en overbevisende måte - kan selvstendig forholde seg til forskningsetiske problemstillinger Innhold Sentralt i emnet er bacheloroppgaven, som har et omfang på om lag 6000 ord. Oppgaven skal ha en klart formulert problemstilling som det må være mulig å undersøke og utdype. Bacheloroppgaven skal gi studentene muligheter til å dokumentere faglig kunnskap og innsikt gjennom belysning og drøfting av et faglig problem som er relevant for lærerarbeid i grunnskolen. Studentene kan velges å skrive en teoretisk oppgave, en empirisk oppgave eller en kombinasjon. En teoretisk oppgave tar utgangspunkt i analyser og drøftinger i aktuelle forskningsarbeider innen et område og oppsummerer og sammenlikner. En empirisk oppgave bygger på ny informasjon som studenten selv samler inn eller bygger videre på analyse av materiale som andre har samlet inn. I oppgaver som bruker materiale studenten selv samler inn, er det et krav at dette velges ut og innhentes slik at det ikke krever samtykke fra foreldre, ekstern forskningsetisk registrering eller særskilt godkjenning. Gjennom oppgaven skal studenten dokumentere kjennskap til aktuell forskning på det området som studenten skriver om. Studenten skal bruke teori og annet fagstoff som grunnlag for å undersøke problemstillingen. I metodedelen skal framgangsmåter dokumenteres slik at det er mulig å se hvordan studenten har innhentet og brukt materialet, og hvordan han eller hun har kommet fram til resultatene. Resultatene skal drøftes ut fra alminnelige vitenskapelige krav til pålitelighet og gyldighet. Oppgaver innen praktiske fag kan ha med et vedlegg med utøvende eksempelmateriale. 25

26 Arbeids- og undervisningsformer Emne 4 er organisert som undervisning og kurs, veiledning/veiledningsseminar, muntlig framlegg og annen deltaking på konferanse der alle studenter presenterer oppgaveområdene, og innlevering av skriftlig oppgave. Deler av emnet krever tilstedeværelse. Hver kandidat vil få oppnevnt en faglig veileder. Temaområde og problemstilling og opplegg for oppgaven godkjennes av veilederen. Undervisningen i emne 4 skal gi støtte for oppgavearbeidet, ta opp generelle sider ved aktuelle skolespørsmål, og gi innsikt og kompetanse som gir nye lærere variert grunnlag for å møte framtidens skole og for danning av yrkesidentitet. Den tar opp følgende temaer: - Utdanningsvitenskap for lærere - Sentrale forskningstradisjoner og metoder - Seminar i fag studenten skriver oppgaven innenfor og i pedagogikk og elevkunnskap - Sentrale utfordringer i dagens grunnskole - Entreprenørskap og kunnskapsbasert nyskaping i yrkesliv, samfunn og skole - Forskningsetikk og grunnlagsspørsmål - Skriving i forskning om skole og undervisning og i læreryrket Oppgaveskrivingen er en problemløsningsprosess, der studenten gjennom en systematisk og etterprøvbare metoder skal belyse den valgte problemstillingen. En del av dette vil gjerne være å utarbeide en oppdatert kunnskapsoversikt. Studenten vil også ofte samle et erfaringsmateriale og bruke aktuell utdanningsvitenskapelig metode til å undersøke, systematisere og belyse materialet. Arbeidet med oppgaven skal gi erfaring med å søke og anvende litteratur og bygge på både oppgitt og selvvalgt pensum. Omtaler, analyser og vurderinger i oppgaven skal være solid faglig utviklet og underbygget. Bacheloroppgaven er et individuelt arbeid. Framstillingen skal være i samsvar med regler og retningslinjer for vitenskapelig og faglig forfatterskap. Arbeidskrav og faglig aktivitet med krav om deltakelse Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Dette er begrunnet i at veiledning, presentasjoner og diskusjoner gir kompetanse som ikke kan tilegnes på egen hånd. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være gjennomført før bacheloroppgaven kan leveres til sensur: - Innlevering av et kort notat (ca. en side) om opplegg for oppgaven. Notatet skal ha med omtale av emne, spørsmål en vil undersøke, aktuell forskningslitteratur og annet fagstoff studenten forventer å sette seg inn som del av oppgavearbeidet, hva slags materiale studenten planlegger å samle inn og undersøke, forskningsmetode studenten skal bruke, og skisse til oppgavedesign. - Notat før siste veiledning med utdrag av oppgavetekst på inntil 1500 ord. Frister for levering av arbeidskrav går fram av undervisningsplanen. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse - Deltakelse på flerfaglig undervisning om utdanningsvitenskap og metode, knyttet til felles pensum og tema og faglige og fagdidaktiske tema i det faget studenten har valgt å skrive oppgaven innenfor 26

27 - Deltakelse på kurs i akademisk skriving og IKT - Deltakelse på to veiledninger i seminar eller individuelt. Veileder setter opp tidspunkter og krav til bidrag. - Deltakelse på delingskonferanse med framlegg og som tilhører til medstudenter. Tider for program med krav om deltakelse går fram av undervisningsplanen. Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Avsluttende vurdering skjer i løpet av vårsemesteret gjennom innlevering av bacheloroppgaven. Bacheloroppgaven leveres innen oppgitt frist. Oppgaven skal ha et omfang på om lag ord og må oppfylle IKT-krav og bestemte krav til utforming. Slike kriterier publiseres på høgskolens læringsplattform i god tid før studenten begynner på sin oppgave. Bacheloroppgaven skal leveres i to skriftlige eksemplarer i tillegg til at den leveres elektronisk. Egenerklæring vedrørende fusk og plagiering skal følge bacheloroppgaven ved innlevering. Det benyttes ekstern og intern sensor til den avsluttende vurderingen. Det gis én karakter på bacheloroppgaven. Bacheloroppgaven vurderes etter graderte karakterer (A-F). Tittel og karakteren for bacheloroppgaven bli framhevet på vitnemålet. Ny/utsatt eksamen Dersom bacheloroppgaven får bestått karakter, kan studenten ikke levere forbedret oppgave, men må eventuelt skrive ny bacheloroppgave ved ny eksamen. Dette innebærer at man skifter temaområde, eventuelt materiale for undersøkelse, faglig grunnlag og problemstilling. Innlevering av forbedret versjon av samme oppgave som ved tidligere eksamen i Emne 4 er ikke tillatt, og slik innlevering vil ikke bli vurdert. Ved ikke bestått karakter vil det være anledning til å omarbeide oppgaven ved ny eksamen. Vurderingskriterier for emne 4 Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriteriene A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne, stor faglig oversikt og stor grad av selvstendighet B Meget god Meget god prestasjon som viser meget god vurderingsevne og selvstendighet C God Solid prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de fleste områder. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig til bestått Prestasjon som tilfredsstiller minimumskrav, men ikke mer. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Utfyllende kriterier framgår av retningslinjer som gjøres tilgjengelig ved starten av emnet. 27