Fagplan for samfunnsfag (60 studiepoeng), trinn 5-10, 2. og 3. studieår

Transkript

1 Fagplan for samfunnsfag (60 studiepoeng), trinn 5-10, 2. og 3. studieår Planen gjelder for kull Høst-2012 for studieårene Emnekoder: GLSAM-E1-510, GLSAM-E2-510, G5SAM3100 og G5SAM3200. Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for trinn og trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010, nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen trinn og programplan for grunnskolelærerutdanning for trinn ved Høgskolen i Oslo, fastsatt av avdelingsstyret 6. mai Undervisningen i samfunnsfag er fordelt over to studieår, hvorav 30 studiepoeng i andre studieår og 30 studiepoeng i tredje studieår, totalt 60 studiepoeng. Samfunnsfag i tredje studieår bygger på samfunnsfag i andre studieår. Fagplan for andre studieår (30 studiepoeng) ble godkjent av avdelingsstyret 14. april Fagplan for samfunnsfag (60 studiepoeng) ble godkjent av fakultetsstyretstyret 29. mars Endringer godkjent av fakultetets studieutvalg 4. april Innledning Samfunnsfagstudiet i grunnskolelærerutdanningen for trinn omfatter fagdisiplinene historie og geografi og fagområdet samfunnskunnskap. Det overordnede målet med undervisningen i samfunnsfag i lærerutdanninga er at studentene skal videreutvikle sine samfunnsfaglige interesser, kunnskaper, ferdigheter og verdibevissthet knyttet til demokrati, menneskerettigheter og kulturelt mangfold. Faget tar sikte på å utvikle kunnskaper om og forståelse for sentrale aspekter ved menneskelig utvikling, maktfordeling i ulike samfunn, ressursutnyttelse og miljøutfordringer i fortid, nåtid og framtid. e skal bli kjent med ulike måter å forklare og forstå sentrale samfunnsmessige utfordringer og fenomener. Det kan handle om årsaker til ulikhet mellom land og mennesker i verden, måter å forstå historien på og ulike syn på demokrati. Samfunnsfagsstudiet vil gi noen svar, men først og fremst ruste studentene til å diskutere disse temaene og til å tilrettelegge for engasjerende undervisning i grunnskolen. Faget skal bidra til at studentene kan arbeide med de grunnleggende ferdighetene; å kunne uttrykke seg godt muntlig og skriftlig, å kunne lese og regne og å kunne bruke digitale verktøy. Studiet skal kvalifisere studenten til å kunne arbeide selvstendig både med fagspesifikke og didaktiske utfordringer. Studiet legger stor vekt på de utfordringene studentene vil møte i grunnskolen. 1

2 Fagovergripende perspektiver i samfunnsfag (60 studiepoeng) e skal bli kjent med en rekke metoder for å samle inn, bearbeide og videreformidle fagstoff i samfunnsfag. Digitale verktøy og medier blir gjennomgående tatt i bruk, både i den faglige organiseringen av og informasjon om studiet, studentenes eget arbeid, og i undervisning og praksisopplæring. I bruken av IKT og i alt det øvrige fagdidaktiske arbeidet legges det stor vekt på kontakt med grunnskolen. I forbindelse med praksisopplæringen brukes høgskolens digitale LMS som felles plattform for praksislærere, studenter og faglærere. Flerkulturell forståelse er et eget tema i undervisningen, og i tillegg et gjennomgripende perspektiv i fagdidaktiske tilnærminger og i tilknytning til praksis. Det flerkulturelle perspektivet i samfunnsfag inkluderer etnisitet, kjønn og klasse. En forståelse for mangfoldet i skole og samfunn vil gi bedre forutsetninger for tilpasset opplæring i klasserommet. Gjennom arbeidsmåter og varierte vurderingsformer arbeider vi med bevisstgjøring og kompetanseutvikling knyttet til både grunnleggende ferdigheter og elevvurdering i samfunnsfag. Progresjonskrav Se programplan for grunnskolelærerutdanning, trinn. Samfunnsfag i andre studieår Samfunnsfag i andre studieår omfatter geografi, historie og samfunnskunnskap. I geografi vektlegges geografiske hovedtrekk globalt, regioner utenom Europa generelt, og de nye vekstregionene særskilt. I historie står konflikter og samfunnsendring fra antikken fram til i dag sentralt, i tillegg til historiebruk og fortidsforståelse hos barn og ungdom. I samfunnskunnskap legges det særlig vekt på politiske, økonomiske og kulturelle samfunnsforhold, nasjonalt og internasjonalt. Innhold Samfunnsfag i andre studieår består av følgende hovedemner: Emne 1: Norge i verden, utvalgte temaer om norsk samfunnsutvikling fra tidlig middelalder og fram til i dag - Det norske politiske systemet - Barns og unges rettigheter og deltakelse i samfunnet - Industrialisering og det moderne gjennombruddet - Vikingtid og rikssamling - Svartedauden - Fra selvstendig stat til dansk koloni 2

3 - Fra enevelde til demokrati og nasjonsbygging - Samfunnsfaglige teorier og metoder - Samfunnsfagdidaktikk: arbeidsmåter og undervisningsmåter, kildekritikk - Politikk i skolen - Forbruk og bærekraftig utvikling Emne 2: Global utvikling med vekt på ressursutnyttelse og nye vekstregioner - Globale utviklingstrekk fra antikken til i dag - Kolonisering og imperialisme - Befolkning og migrasjon - Teorier om utvikling - Nye vekstregioner - Internasjonale økonomiske strukturer og aktører - Konflikt og samarbeid på den internasjonale arena - Menneskerettigheter - Barns og unges rettigheter og deltakelse i samfunnet - Kulturforståelse og verdensbilder Læringsutbytte Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Å være lærer i samfunnsfag: - har kunnskap om samfunnsfag som skolefag og nyere samfunnsfagdidaktikk - har kunnskap om ungdoms historieforståelse og historiebruk - kjenner til undervisningspraksis og -utfordringer i samfunnsfag på trinn - har kjennskap til sentrale samfunnsfaglige teorier og metoder - har kjennskap til sentrale samfunnsfaglige kilder i faget og kritisk vurdering av disse Samfunnskunnskap: - har kunnskap om nasjonal og internasjonal politikk, rettsvesen og økonomi - har kunnskap om barns og unges rettigheter, demokrati, politiske og økonomiske deltakelse Geografi: 3

4 - har kunnskap om klima, miljø, ressurs og ressurskonflikter nasjonalt og internasjonalt - har kunnskap om arbeidsliv og verdiskaping Historie: - har kunnskap om de historiske hovedtrekkene ved samfunnsutviklingen i Norge, Sapmi og verden fra tidlig middelalder til i dag - har kunnskap om ulike samfunn, kulturer og historiske vilkår Ferdigheter - kan anvende faglige og fagdidaktiske kunnskaper og ferdigheter i geografi, historie og samfunnskunnskap i henhold til gjeldende læreplan og kritisk vurdere egen undervisning - kan beskrive og analysere livsformer og levekår i ulike deler av verden - kan fremme elevenes evne til nyskapning og kreativitet i arbeidet med samfunnsfaglige spørsmål - kan arbeide selvstendig med faglige spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag - kan planlegge, lede og vurdere elevers læringsarbeid på en måte som tar hensyn til mangfoldet i elevgruppen, ulike behov og kulturell og språklig bakgrunn - kan vurdere elevenes måloppnåelse med og uten karakter, og begrunne vurderingene - kan bruke samfunnsfaglige kilder og materiale i arbeidet med utvikling av elevenes grunnleggende ferdigheter - kan bruke og vurdere digitale verktøy og kilder i opplæringen, og bidra til at elevene kan forholde seg aktivt og kritisk til digitale medier - kan bidra til å utvikle elevenes muntlige ferdigheter gjennom øving i møtedeltakelse, debatter og andre muntlige aktiviteter i faget - kan bruke og vurdere relevansen av faglige hjelpemidler og uttrykksformer i samfunnsfag - kan kritisk vurdere lærebøker og andre læremidler til bruk i opplæringen - kan lede elever i selvstendig arbeid innenfor fagets rammer - kan legge til rette for opplæring om samfunnsforhold i et flerkulturelt og globalt perspektiv, med vekt på menneskerettigheter og demokratiske prinsipper Generell kompetanse - kan tilrettelegge for samarbeid og konfliktløsning i arbeid med elevene - kan reflektere kritisk over samfunnsfaglige spørsmål og stimulere til kritisk tenkning - kan forstå aktuelle samfunnsforhold i et historisk perspektiv 4

5 - kan reflektere over egen praksis og oppdatere seg faglig - kan kommunisere og samarbeide med barn og foresatte med ulik sosial og kulturell bakgrunn - har innsikt i barns og ungdoms forståelse av faget Samfunnsfag i det tredje studieåret Samfunnsfag i tredje studieår bygger på samfunnsfag i andre studieår, og gir større rom for faglig fordypning i historie, geografi og samfunnskunnskap. Emnet skal gi økt kunnskap og innsikt i sentrale deler av samfunnsfaget og åpne for faglig og fagdidaktisk fordypning belyst ved de tre fagområdene. Emnet omfatter vitenskapelig arbeid med emner som er relevant for opplæring i samfunnsfag på trinn. Emnet skal også gi utvidet forståelse av sammenhengen mellom teoretiske perspektiv og didaktiske spørsmål. Kritisk vurdering av ulike sider ved samfunnsfagopplæring for trinn, spesielt med henblikk på problematikk knyttet til overgangen mellom trinnene, er sentralt. I tillegg omfatter emnet læringsfremmende aktiviteter og arbeidsmåter i tråd med gjeldende læreplan for trinn. Innhold Samfunnsfag i tredje studieår består av følgende hovedemner: Emne 3: Samfunnsfagdidaktiske innsikter og strategier - Hva er historie? - Hva er geografi? - Hva er samfunnskunnskap? - Samfunnskunnskapsdidaktikk, eks. demokrati - Læreplan- og læremiddelanalyse i samfunnsfag - Barn og unges historieforståelse - Kildebruk og kildekritikk Emne 4: Fortiden i nåtiden - Samene Norges urfolk - Vendepunkter i norsk moderne historie - Velferdsstaten - Fra kjernefamilie til internett sosialisering i det moderne - Identitet og tilhørigheter i et mangfoldig samfunn - Amerika med vekt på USA 5

6 Læringsutbytte Etter fullført studium har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Å være lærer i samfunnsfag: - har kunnskap om vitenskapelige teorier og metoder i faget - har kunnskap om relevant forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet - har kunnskap om sentrale fagdidaktiske metoder og teorier Samfunnskunnskap: - har kunnskap om hendelser og forhold i samtida i lys av maktforhold og menneskers handlinger og valg i nær og fjern fortid - har kunnskap om sosialisering og identitetsutvikling i ungdomsårene Geografi: - har kunnskap om samspill og konflikt mellom naturgrunnlag og levekår Historie: - har kunnskap om nyere norsk historie og politiske, kulturelle, miljømessige og sosiale konsekvenser av utviklingen, også i et urfolksperspektiv Ferdigheter - kan anvende faglig kunnskap og resultat fra forsknings- og utviklingsarbeid - kan arbeide selvstendig med faglige og fagdidaktiske spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag - kan kritisk analysere samfunnsfaglige problemstillinger og stimulere til dette i opplæringen - kan arbeide selvstendig med faglige spørsmål og analysere faglige problemstillinger ut fra fagområdets fakta og teorigrunnlag - kan reflektere over og vise innsikt i historiske prosesser - kan beherske og vurdere bruk av faglige hjelpemidler og uttrykksformer i samfunnsfag - kan tilpasse undervisningen til enkelteleven ved å legge til rette for varierte og differensierte læringsaktiviteter - kan bevisstgjøre elevene i valg av læringsstrategier 6

7 - kan ta i bruk og veilede elever i sentrale samfunnsfaglige metoder Generell kompetanse - kan oppdatere seg faglig og reflektere over egen praksis - kan kritisk reflektere over samfunnsfaglige problemstillinger - kan arbeide selvstendig og sammen med andre for å identifisere, analysere og løse problemer knyttet til elevers læring og utvikling i samfunnsfaget Organisering og arbeidsmåter Undervisning kan bli gitt på engelsk. Forsøks- og utviklingsarbeid e bør delta i forsøks- og utviklingsarbeid. Formålet er bl.a. å gi studentene erfaringer med systematisk planlegging, utprøving og vurdering av nyskapende didaktiske opplegg i samfunnsfag. Forsøks- og utviklingsarbeid kan organiseres som et rent samfunnsfaglig arbeid eller i samarbeid med andre fag. Det kan f eks inngå som del av klasse/skoleovertakelse, semester- og prosjektoppgaven eller i tilknytning til planlegging, gjennomføring og vurdering av en ekskursjon. Eksempler på temaer: - undersøkelse av elevers oppfatning av og forhold til samfunnsfag eller et samfunnsfaglig emne som utgangspunkt for metodiske forslag og utprøvinger - registrere, vurdere og utprøve ulike typer av lokale kilder som kan egne seg til undervisning om lokalhistorie/lokalsamfunn på en skole - planlegge, gjennomføre og vurdere temaopplegg, storyline og/eller prosjektarbeid i grunnskolen - prøve ut eksisterende eller utvikle nytt materiell og nye metoder i samfunnsfagundervisningen i grunnskolen, f. eks. knyttet til bruk av IKT - utprøve og vurdere undervisningsopplegg som kan styrke skolens arbeid for likestilling, flerkulturell forståelse, fredelig konflikthåndtering og internasjonal solidaritet - analysere, vurdere og utprøve pedagogiske opplegg for ekskursjoner til museer, private og offentlige institusjoner m.m. Ekskursjoner 7

8 Øvelse i observasjon og innhenting av konkret kunnskap gjennom ekskursjoner er sentralt i studiet. Ekskursjonene vil være nært knyttet til faglige emner og utfordringer. Det vil bli lagt opp til ekskursjoner til f. eks. skoler, læremiddelforlag, medieinstitusjoner, museer og politiske institusjoner. Emneutvalgene bestemmer sammen med faglærer tid og opplegg for ekskursjonene, og om det er krav om deltakelse. Skriftlige oppgaver e skriver en oppgave knyttet til studieturen. Gjennom hele studieåret skriver studentene tekster som leveres og godkjennes som arbeidskrav (se avsnittene Arbeidskrav og Faglige aktiviteter med krav om deltakelse, under). Oppgavene skal inneholde både faglige og fagdidaktiske problemstillinger. Faglærer(ne) skal klargjøre forventninger og krav til oppgavene, veilede studentene, godkjenne problemstillinger og vurdere arbeidet. Flerfaglige temaer og fellespensum Grunnskolelærerutdanningen for trinn har både énfaglige, tverrfaglige og flerfaglige perioder. Til de fagområder som organiseres på tvers av fag, er det utviklet et fellespensum. Det fellespensumet skal brukes i oppgaver knyttet til de spesielle periodene, men vil også vektlegges i andre deler av studiet. Flerfaglige temaer i andre studieår: - «Barn, ungdom og helse» - «Kulturelt mangfold» Flerfaglige temaer i tredje studieår: - «Entreprenørskap» - «De store spørsmål» - Læreplanen for Kunnskapsløftet, generell del (LK-06) Temautvalg Studiet i samfunnsfag er organisert i hovedemner. Fagdidaktikk inngår i alle hovedemnene. Ved studiets start inndeles studentene i temautvalg knyttet til hovedemnene i studiet. Temautvalget har i oppgave sammen med faglærer å planlegge, gjennomføre og evaluere opplegget for temaene. Deltakelse i et emneutvalg er obligatorisk (se også avsnittet Arbeidskrav ) 8

9 Praksisopplæring Praksisopplæringen i utdanningen er veiledet og går over fire studieår. For nærmere informasjon om praksisopplæringen, se plan for praksisopplæring i grunnskolelærerutdanningen trinn. Praksisopplæringen i andre studieår er lagt til trinn. Hovedtema for praksisopplæringen er eleven, elevmangfoldet og elevenes møte med skole og fag. Praksisopplæringen i tredje studieår er lagt til trinn. Hovedtema er skolen som organisasjon, det profesjonelle fellesskapet og samarbeid med foresatte og andre samarbeidende instanser. I både andre og tredje studieår har praksisopplæringen et omfang på 30 dager. Krav til praksisopplæringen og praksisrapport samfunnsfag i andre studieår - Å lede en klasse i samfunnsfag: - Få erfaring med å planlegge, gjennomføre og vurdere undervisning i samfunnsfag med problemorienterte arbeidsmåter som storyline, tema og prosjektarbeid - Få erfaring med å planlegge og gjennomføre en undervisningsøkt i samfunnsfag som kan relateres til kulturelt mangfold veiledning knyttet til praksis - Deltakelse på fellesforelesninger og presentasjoner knyttet til kulturelt mangfold - Deltakelse på en refleksjonsdag på Høgskolen i Oslo og Akershus i etterkant av praksisperioden - Rapport på bakgrunn av erfaringene Krav til praksisopplæringen og praksisrapport samfunnsfag i tredje studieår - I det tredje studieåret har studentene praksis fortrinnsvis på grunnskolens trinn. - Planlegge og gjennomføre en storyline eller et prosjekt med relevant tema. - e skal delta i vurderingsarbeid, inkludert bruk av karakterer - Det lages en rapport på bakgrunn av disse erfaringene. - Nærmere retningslinjer og frist på Fronter Studietur Som en integrert del av temaet Industrialisering og det moderne gjennombruddet i andre studieår arrangeres en studietur til Glasgow. Studieturen koster omlag kroner og bekostes i sin helhet av studenten. Deltakelse på studieturen er en faglig aktivitet med krav om deltakelse (se avsnittene Arbeidskrav og Faglige aktiviteter med krav om deltakelse, under). Tidspunkt for studieturen foreligger ved studiestart. Studenter som ikke har anledning til å delta på studietur, må gjennomføre et alternativt arbeidskrav. 9

10 Vurdering Vurderings- og veiledningsordningen skal tjene de verdier, formål, emner og arbeidsformer som er sentrale i samfunnsfag. Hovedformålet med vurdering og veiledning er å forbedre den faglige utviklingen hos den enkelte student og bidra til et tryggere og mer utfordrende læringsmiljø. Vurdering og veiledning skal skje fortløpende gjennom hele året. Etter hvert emne og hvert halvår skal studenter og faglærere oppsummere og evaluere undervisningen og andre læringsaktiviteter. Vurderingen skal omfatte både prosesser og produkter og vekselvirkningene mellom dem. Følgende hovedformer for vurdering skal stå sentralt: - es vurdering av eget og hverandres arbeid. - es vurdering av faglæreres arbeid, f. eks. planlegging, undervisning og veiledning. - Student- og lærervurdering av felles arbeid; f. eks. forholdet planlegging - gjennomføring, gradene og formene for deltakerstyring, forholdet teori - praksis, sammenhengene mellom fagplanens formål og studiets innhold, arbeidsmåter og vurderingsordning. - Faglærers vurdering av studentenes oppgaver, rapporter og lignende. - Faglærers og sensors vurdering av studentenes avsluttende eksamensoppgave. Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i vårsemesteret i andre studieår kan avlegges: - Rapport knyttet til det flerfaglige temaet Kulturelt mangfold. I temaet Industrialisering og det moderne gjennombruddet : - IKT-oppdrag. - Skriftlig arbeid fra studietur. I temaet Norsk historie : - Fagartikkel med selvvalgt problemstilling. I temaene Kolonihistorien og imperialismen, Teorier om utvikling og Nye vekstregioner : - Land- eller regionsstudie. I temaet Forbruk og bærekraftig utvikling - Deltakelse i prosjektarbeid I Forberedelse til praksis : - Veiledning knyttet til skolepraksisen. Andre arbeidskrav som må være godkjent før eksamen i vårsemesteret i andre studieår kan avlegges: 10

11 - Minst én veiledersamtale med faglærer i forbindelse med både gruppeoppgaven og individuell oppgave. - Innlevering av et refleksjonsnotat fra praksisopplæringen innen én uke etter avsluttet praksis. - Alternativt arbeidskrav for studenter som ikke har anledning til å delta på studietur. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen i vårsemesteret i tredje studieår kan avlegges: I temaet «Vendepunkter i norsk moderne historie»: - Muntlig presentasjon, selvvalgt tema, selvvalgt presentasjonsform. I temaet «Geografididaktikk»: - Gruppeoppgave. Muntlig presentasjon. I «Forberedelse til praksis»: - Obligatorisk veiledning knyttet til skolepraksisen. Andre arbeidskrav som må være godkjent før eksamen i vårsemesteret i tredje studieår kan avlegges: - Minst én veiledersamtale med faglærer i forbindelse med både gruppeoppgaven og individuell oppgave. - Innlevering av et refleksjonsnotat ( ord) fra praksisopplæringen innen én uke etter avsluttet praksis. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak får ingen nye forsøk. Oversikter over kriterier, tidsfrister, IKT-krav, publisering etc. blir utarbeidet i et samarbeid mellom faglærerne og studentene. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse andre og tredje studieår - Studietur (se nærmere informasjon i avsnittet Studietur, over); studenter som ikke har anledning til å delta på studieturen, gjennomfører et alternativt arbeidskrav. 11

12 - Ekskursjoner til ulike institusjoner og steder i Østlandsområdet, bestemt av emneutvalg (noen timers/én dags varighet). - Ekskursjon til Akerselva. - Fellessamlinger, varslet i emneplanene. - Deltakelse på faglig-pedagogisk dag i regionen. - Deltakelse i de flerfaglige temaene - Minst ett temautvalg i løpet av studiet Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. I helt spesielle tilfeller kan det etter begrunnet søknad gjøres unntak fra deler av disse kravene, eventuelt stilles krav om tilsvarende eller beslektete aktiviteter. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet, se Avsluttende vurdering Studieenheten samfunnsfag i trinn 5-10 tilsvarer 60 studiepoeng. Karakteren fra hver eksamen vektes 25 prosent og slås sammen til én samlet sluttkarakter for studieenheten. Eksamen i høstsemesteret i andre studieår (15 studiepoeng) - Kode: GLSAM-E Individuell fordypningsoppgave (omfang om lag 4000 ord). Fordypningsoppgaven skal bygge på et prosjektarbeid om forbruk og bærekraftig utvikling som gjennomføres i høstsemesteret. Oppgaven skal inkludere både et faglig og et fagdidaktisk perspektiv. Fordypningsoppgaven skal leveres i slutten av høstsemesteret. 12

13 Eksamen vurderes av to interne sensorer. Det gis individuell gradert karakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått. Nærmere beskrivelse av rammene for oppgaven vil foreligge ved semesterstart. Eksamen i vårsemesteret i andre studieår (15 studiepoeng) - Kode: GLSAM-E Individuell muntlig eksamen. Denne eksamen omfatter alt pensum og alle temaer fra andre studieår med unntak av det som er eksamenstemaet i høstsemesteret. e velger oppgave ut fra to oppgitte alternativer og forbereder seg i to timer før eksamen. LK-06 og inntil 30 paginerte sider egenproduserte notater fra forelesninger, seminarer, kollokvier, ekskursjoner og litteraturlesing kan benyttes til forberedelse. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått. Nærmere retningslinjer for notater ved eksamen blir gitt ved studiestart. Eksamen i høstsemesteret i tredje studieår (15 studiepoeng) Kode: G5SAM3100. Eksamen i høstsemesteret består av en individuell skriftlig fordypningsoppgave på om lag 4000 ord. Temaet for oppgaven er læreplan- og læremiddelanalyse. Det benyttes to interne sensorer. Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått oppgave. Karakteren F brukes ved ikke bestått oppgave. Eksamen i vårsemesteret i tredje studieår (15 studiepoeng) Kode: G5SAM3200. Eksamen gjennomføres som en skriftlig hjemmeeksamen over 5 dager. Omfanget på besvarelsen skal være ca ord. Oppgavens innhold kan omfatte pensum og temaer fra hele tredje studieår med unntak av læreplan- og læremiddelanalyse. Det benyttes intern og ekstern sensor. Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for eksamen A Fremragende Har svært solide kunnskaper og særdeles god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Viser god analytisk evne og kan bruke informasjon på en kreativ og kritisk måte. Viser høyt refleksjonsnivå som 13

14 B C D E F Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Svært god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag. Har meget gode kunnskaper og meget god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kan vurdere informasjon kritisk og viser en meget god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Meget god evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til presis begrunnelse for løsningsforslag. Har gode kunnskaper og god evne til å orientere seg innenfor kunnskapsfeltet. Kjenner til ulike informasjonskilder og viser god evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. God evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag. Har begrensete kunnskaper, men kjennskap til kunnskapsfeltet og viser noe evne til selvstendig anvendelse av kunnskapen. Viser noe evne til refleksjon som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskaper, men anvender kunnskapen på en uselvstendig måte. Lavt refleksjonsnivå som inkluderer læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Viser noe evne til å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatte problemstillinger og til å begrunne løsningsforslag. Har utilstrekkelige kunnskaper og viser utilstrekkelig kjennskap til læringsmål, fagets egenart og lærerens rolle knyttet til barn og unges læring og utvikling. Klarer i utilstrekkelig grad å redegjøre muntlig for faglig stoff, oppfatter ikke problemstillinger og klarer ikke å begrunne løsningsforslag. 14

15 Ny/utsatt eksamen s rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Ny/utsatt eksamen som påfølger en ordinær gruppeeksamen tilbys som individuell eksamen. Klageadgang Det kan klages over karakterfastsetting og på formelle feil i samsvar med bestemmelsene i lov om universiteter og høyskoler, jf. også forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Pensum Bergem, K.,Ekeløve-Slydal, B. og Ekeløve-Slydal, G (red.) 2009: Menneskerettigheter. En innføring. Humanist forlag. (190 s) Claes, D. og Førland, T., 2010: EU-mellomstatlig samarbeid og politisk system. Gyldendal akademisk (200 s) Danielsen m.fl., 2013: Grunnbok i norsk historie; fra vikingtid til våre dager, Universitetsforlaget (230 s) Eriksen, T. og Sajjad,T., 2011: Kulturforskjeller i praksis. Perspektiver på det flerkulturelle Norge. (kap. 1-7, 9-11 og 17, og Tillegg/Basisinfo). AdNotam Gyldendal. (150 s) Harnæs, Hilde, 1996: flittigere elv finnes ikke i Norge, HiO-notat nr.11(60 s) Knutsen, Gunnar W., 2006: Lange linjer i historien. Gyldendal Akademiske forlag (110 s) Koritzinsky, Theo, 2012: Samfunnskunnskap. Fagdidaktisk innføring. Universitetsforlaget. (250 s) Krag, C., 2000: Norges historie fram til 1319, Universitetsforlaget, (200 s) Larsen, Ann Kristin, 2007: En enklere metode, Fagbokforlaget (105 s) Leira, Halvard, 2007: Norske selvbilder og norsk utenrikspolitikk. NUPI (40 s) Lund, Erik, 2011: Historiedidaktikk for klasserommet, del I og II, Universitetsforlaget. (165 s) Lundestad, G., 2010: Øst, vest, nord, sør. Hovedlinjer i internasjonal politikk etter 1945, Universitetsforlaget (200 s) Marks, R., 2007: Den moderne verdens opprinnelse, Pax (200 s) Mikkelsen, Rolf og Per J. Sætre, 2010: Geografididaktikk for klasserommet. Høyskoleforlaget (280 s) Sandberg, Nina, 2005: Stats- og kommunalkunnskap. En innføring. Spartacus Forlag (100 s) Solerød, H., 2010: Mennesker og ressurser, Gyldendal akademisk (250 s) Storhaug, Marit, 2009: Kap. 6 om Storyline i Veiledning i tilpasset opplæring, Fagbokforlaget (28 s) Vilby, K., 2006: Den globale reisen, Universitetsforlaget (250 s) Kompendium om USA (300 s) 15

16 Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne endringene. 16