Programplan for pedagogisk ledelse i skolefritidsordningen

Transkript

1 Programplan for pedagogisk ledelse i skolefritidsordningen Educational Leadership in After School Care Scheme Studieprogramkode PLSFO 30 studiepoeng Deltid Godkjent av prodekan for studier 26. juni 2014 Gjeldende fra høstsemesteret 2014 Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning

2 Innhold Innledning... 3 Studiets innhold og oppbygging... 4 Studiets arbeids- og undervisningsformer... 5 Arbeidskrav... 5 Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger... 5 Plan for emne Plan for emne

3 Innledning Pedagogisk ledelse i SFO er et studietilbud ved Høgskolen i Oslo og Akershus som retter seg aktivt mot ansatte i skolefritidsordningen (SFO). Studiet gir kvalifisering knyttet til ledelse i en personalgruppe i SFO, samt pedagogisk kvalifisering for å ivareta barns sosiale og faglige utvikling på individ og gruppenivå. Undervisning og litteraturstudier er forankret i et sosialkonstruktivistisk kunnskapssyn. Sentralt i en slik forståelse er at læring og utvikling hos den enkelte student skjer innen rammer av samhandling og kommunikasjon. Arbeid i basisgrupper og ulike muntlige så vel som skriftlige arbeidsformer vil derfor være sentralt i dette studiet. Målgruppe Målgrupper for studietilbudet er mellomledere, teamledere, assistenter og andre ansatte i SFO. Opptakskrav Opptakskrav er generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse. Læringsutbytte Studiet skal kvalifisere til å kunne utøve krevende og komplekse arbeidsoppgaver i en SFO preget av mangfold og endring. Læringsutbyttet er formulert med utgangspunkt i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. Læringsutbyttet må sees i sammenheng med studiets innhold og arbeidsmåter. Etter fullført studietilbud har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har kunnskap om sentrale og lokale styringsdokumenter og rammer som regulerer SFO og skole ledelse av personalgruppa betydningen av foreldre/foresattes medvirkning og involvering overgangen fra barnehage til skole grunnleggende profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer som regulerer undervisning og læring i skolen

4 lek og utvikling av sosial kompetanse barns ulike læringsforutsetninger de utfordrende barna barn i vanskelige livssituasjoner hvordan konflikter og mobbing kan forbygges og håndteres barn med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i gutter og jenters oppvekstmuligheter og sosialisering Ferdigheter Kandidaten kan utøve ledelse og veiledning i en personalgruppe lede planlegging og gjennomføring av varierte aktiviteter innenfor minst to aktuelle fagområder som tar utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, initiativ og tro på egne muligheter legge til rette for estetisk utfoldelse og opplevelse gjennomføre samtaler med barn, foreldre/foresatte og kollegaer anvende ulike verktøy i konflikthåndtering Generell kompetanse Kandidaten kan lede og legge til rette for barnas læring, lek og utvikling kan utøve ledelse og veiledning i ei personalgruppe kan veilede, vise omsorg og kommunisere med barn med ulike forutsetninger kan være i dialog med foreldre/foresatte til det beste for barnas utvikling Studiets innhold og oppbygging Studiet går over to semester, høst og vår, og er delt i to emner. Emne 1 er rettet mot SFO sin rolle som del av skolens organisasjon og forståelse for barns læring og utvikling i småskolealder. Emne 2 tar for seg ledelse i SFO, inkludering og tilrettelegging for barn med ulike forutsetninger, samt ulike flerfaglige prosjekter. I løpet av disse to semestrene skal studentene fordype seg i følgende tema: SFO i skolen Barns sosialisering og utvikling i lek og læring Læring og Læringsprosesser Inkluderende SFO Flerfaglige prosjekter og arbeidsmåter Pedagogisk ledelse

5 Studiets arbeids- og undervisningsformer Undervisningen organiseres på dagtid over to dager, fordelt på tre samlinger hvert semester, i alt seks samlinger. Samlingene vil utgjøre en veksling mellom forelesninger og varierte studentaktive arbeidsformer. Studentene organiseres i basisgrupper for arbeid på og mellom samlinger. Internasjonalisering Det flerkulturelle og internasjonale perspektivet er forankret i skolen. Studiet skal gi studentene kompetanse til å arbeide i en SFO preget av språklig, sosialt og religiøst/livssynsmessig mangfold. Studenten skal gjøre seg kjent med ulike arbeidsmåter og ressurser som gjør dem i stand til å møte og forstå forskjellighet, og bruke mangfoldet som en ressurs. Arbeidskrav Arbeidskrav vil være forankret i kunnskapsområder innen studieplanen og egne arbeidserfaringer i SFO. Det vil være to arbeidskrav i høstsemesteret og to i vårsemesteret. Studenten må ha godkjente arbeidskrav for hvert av semestrene for å kunne gå opp til eksamen henholdsvis til jul og til sommeren. Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenten må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Studenter som ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen og som ikke har dokumentert gyldig årsak, får ingen nye forsøk. Vurderings-/eksamensformer og sensorordninger Vurderingsordninger og eksamensformer for de to semestrene er beskrevet i emneplanen for hvert semester. Sem. Emnekode og emnenavn Sp Vurderings-/ eksamensform Vurderingsuttrykk

6 Høst LSFO6100 Emne 1 15 Skriftlig hjemmeeksamen i gruppe A-F Vår PLSFO6200 Emne 2 15 Individuell muntlig eksamen A-F Det gis en samlet karakter for studieprogrammet, der karakteren fra emne 1 teller 45 prosent og karakteren fra emne 2 teller 55 prosent. Emneplaner Plan for emne 1 Emnekode og emnenavn PLSFO6100 Emne 1 Studieprogrammet emnet inngår i Pedagogisk ledelse i skolefritidsordningen Studiepoeng 15 Semester Undervisningsspråk Høst Norsk Innledning Emneplanen setter søkelyset på SFO i skolen og eleven. Innføringen i temaene fra første semester følges opp i temaene for andre semester. Forkunnskapskrav Generell studiekompetanse eller dokumentert realkompetanse. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse: Kunnskap Kandidaten har kunnskap om sentrale og lokale styringsdokumenter og rammer som regulerer SFO og skole betydningen av foreldre/foresattes medvirkning og involvering

7 overgangen fra barnehage til skole lek og utvikling av sosial kompetanse barns ulike læringsforutsetninger variasjoner i kjønnsidentitet og likheter og forskjeller i gutter og jenters oppvekstmuligheter og sosialisering Ferdigheter Kandidaten kan legge til rette for estetisk utfoldelse og opplevelse gjennomføre samtaler med barn, foreldre/foresatte og kollegaer Generell kompetanse Kandidaten kan lede og legge til rette for barnas læring, lek og utvikling kan veilede, vise omsorg og kommunisere med barn med ulike forutsetninger kan være i dialog med foreldre/foresatte til det beste for barnas utvikling Innhold Emne 1 består av følgende tre temaer: Tema 1: SFO i skolen Samfunnsmandatet : Sentrale styringsdokumenter Skolen som en enhetlig organisasjon Skolekultur Kommunedelplanen for SFO SFO i flersidig samarbeid mellom skole, hjem og nærmiljø Foreldre/foresatte-medvirkning og samarbeid SFO i samspill med andre etater Tema 2: Barns sosialisering og utvikling i lek og læring Innføring i sosialisering Barnekultur Jenter og gutter

8 Lek og utvikling av sosial kompetanse Barnas fysiske- og psykososiale læringsmiljø Barnas medvirkning Tema 3:Læring og læringsprosesser Læreforutsetninger og læringsformer Læringsprosesser og læringsstrategier Læringsmiljø Relasjonell kompetanse Begrepsutvikling Forsinket språkopplæring Forebyggende arbeid og tidlig innsats Arbeids- og undervisningsformer I løpet av emnet vil studentene få innføring i de ulike temaene gjennom forelesninger og veiledning. Veiledning vil foregå på samlinger og gjennom læringsplattformen Fronter. Dette kombineres med ulike studentaktive arbeidsmåter som f.eks. loggskriving, framlegg, case-arbeid og ulike dramapedagogiske metoder. Studentene skal ha fast tilhørighet i en basisgruppe. Arbeidskrav Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: Arbeidskrav 1: Skriftlig oppgave i gruppe med utgangspunkt i SFO på egen skole og knyttet til relevant pensumlitteratur. Omfang: ca.600 ord. Arbeidskrav 1 dokumenteres skriftlig og som muntlig fremlegg, ca.10 minutter. I særskilte tilfeller kan det avtales med faglærer at arbeidskravet kan gjennomføres individuelt. Arbeidskrav 2: Arbeidskravet tar utgangspunkt i en observasjon av to barn i SFO, en gutt og en jente, med fokus på lek og sosial kompetanse. Arbeidskravet arbeides med gruppevis og dokumenteres som en individuell observasjonsrapport. Omfang: ca.600 ord. I særskilte tilfeller kan det avtales med faglærer at arbeidskravet kan gjennomføres individuelt. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk

9 Emnekode Emnenavn Sp Vurderingsform Semester Karakterskala PLSFO6100 Emne 1 15 SP Hjemmeeksamen i gruppe Høst- semester A-F Avsluttende vurdering gjennomføres som hjemmeeksamen i basisgruppe over én uke. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Eksamenskarakteren vektes 45 prosent av samlet karakter. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriteriene A B C D E F Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Fremragende prestasjon, som skiller seg klart ut. Vitner om særdeles god fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Særdeles god struktur og sammenheng i fremstillingene. Meget god prestasjon som ligger klart over gjennomsnittet. Studenten viser meget god fagforståelse og selvstendig refleksjon. Fremstillingene er sammenhengene og godt strukturert. Gjennomsnittlig prestasjon. Studenten viser alminnelig god fagforståelse og evne til selvstendig refleksjon. Studenten viser oversikt over det sentrale kunnskapsstoffet. Prestasjonen er under gjennomsnittet. Fremstillingene har mangler når det gjelder kunnskapsoversikt, strukturering, sammenheng og sentrering. Studentens forståelse og egen refleksjon over stoffet er overfladisk. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og faglig forståelse. Det er store mangler i det som presenteres når det gjelder fagkunnskap og fagforståelse. Det er mangelfull sammenheng i fremstillingene. Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskapsoversikt, forståelse og til sammenheng i fremstillingene. Ny og utsatt eksamen Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Dersom det ved ny/utsatt eksamen ikke kan dannes en gruppe, gjennomføres eksamen individuelt. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Alle hjelpemidler.

10 Pensum O= oppslagslitteratur K= Kompendium L= Lærebok SFO i skolen Bang, H. (1999) Hva består organisasjonskulturen av? I: Organisasjonskultur. Otta: TANO (29 s) K Haglund, B. og Klerfeldt,A. (red). (2011). Fritidspedagogik: Fritidshemmet teorier og praktiker. Stockholm: Liber (184 s) L Kommunedelplan skolefritidsordning , Sarpsborg kommune. O Kunnskapsdepartementet (1998). Lov om grunnskolen og den videregående opplæringa (Opplæringslova). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag Lovdata. O Læreplanverket for Kunnskapsløftet, Grunnskolen (2014) Oslo: PEDLEX Norsk Skoleinformasjon. O Nordahl, T. (2013). Eleven som aktør. I: Lillejord, S., Manger, T. og Nordahl, T (red.) Livet i skolen 2. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. Bergen: Fagbokforlaget (31s) K Øia, T., Fauske H. (2010). Barnet og familien i det moderne. I: Oppvekst i det moderne. Oslo: Abstract Forlag (38 s) K Barns sosialisering og utvikling i lek og læring Eik, L.T, Karlsen,L. og Solstad,T. (2007). Lekende læring og lærende lek i en endret skole. Oslo: PEDLEX Norsk Skoleinformasjon (99 s). K Frønes, I. (2011). Moderne barndom. Oslo: Cappelen Damm (169 s) L Lillejord, S. (2013). Kap 2: Å vokse inn i et samfunn. I: Lillejord, S., Manger, T. og Nordahl, T (red.) Livet i skolen 2. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. Bergen: Fagbokforlaget. (31 s) L Manger, T. (2013). Fellesskapets betydning. I: Lillejord, S., Manger, T. og Nordahl, T. (red.) Livet i skolen 2. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. Bergen: Fagbokforlaget (35 s) L Vedeler, L (1999). Utviklingspersepktivet i lek og alderstypisk lek i småskolen. I: Pedagogisk bruk av lek. Oslo: Universitetsforlaget (20 s) K Læring og læringsprosesser Bunting, M. (2011). Kap 7: Utvikling av elevenes læringsstrategier. I: Postholm, M. B., Haug, P., Munthe, E. & Krumsvik, R.J. (red.) Lærerarbeid for elevenes læring 1-7. Kristiansand: Høyskoleforlaget (18 s) K

11 Egeberg, E. (2012). Kap 5: Flere språk - flere muligheter. I: Flerspråklighet, tilpasset opplæring og spesialpedagogisk metodikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (43 s) K Høigård, A. (2006). Kap 2: Språket i bruk. I: Barns språkutvikling. Oslo: Universitetsforlaget. (64 s) K Traavik og Jansson (red.)(2013). Kap 4: Arbeidsmåter i skriftspråkopplæringa på småskolesteget I: Norskboka 1. Oslo: Universitetsforlaget (26 s) K Manger, T. (2013). Motivasjon og læring. I: Lillejord, S., Manger, T. og Nordahl, T. (red.) Livet i skolen 2. Grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. Bergen: Fagbokforlaget. (35 s) L Säljö, R (2013) Støtte til læring- tradisjoner og perspektiver I: Krumsvik, R. J., Säljö, R Praktiskpedagogisk utdanning En antologi Oslo Bergen: Fagbokforlaget (25 s) K Traavik, H. (2009)Grunnleggende ferdigheter: Hvorfor er de så viktige? I: Traavik, H., Hallås, O., Ørvig, A. Grunnleggende ferdigheter i alle fag Oslo: Universitetsforlaget (13 s) K Sum for høstsemesteret: 860 sider Plan for emne 2 Emnekode og emnenavn PLSFO6200 Emne 2 Studieprogrammet emnet inngår i Pedagogisk ledelse i skolefritidsordningen Studiepoeng 15 Semester Undervisningsspråk Vår Norsk Innledning Emneplanen setter søkelyset på ledelse i SFO, inkludering og flerfaglighet. Innføringen i emnets temaer bygger på temaene fra emne 1. Forkunnskapskrav Bestått emne 1. Læringsutbytte Etter fullført emne har studenten følgende læringsutbytte definert som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

12 Kunnskap Kandidaten har kunnskap om ledelse av personalgruppa grunnleggende profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer som regulerer undervisning og læring i skolen de utfordrende barna barn i vanskelige livssituasjoner hvordan konflikter og mobbing kan forbygges og håndteres barn med flerkulturell og flerspråklig bakgrunn Ferdigheter Kandidaten kan utøve ledelse og veiledning i en personalgruppe lede planlegging og gjennomføring av varierte aktiviteter innenfor minst to aktuelle fagområder som tar utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, initiativ og tro på egne muligheter legge til rette for estetisk utfoldelse og opplevelse anvende ulike verktøy i konflikthåndtering Generell kompetanse Kandidaten kan utøve ledelse og veiledning i ei personalgruppe Innhold Emne 2 består av følgende tre temaer: Tema 1: Inkluderende SFO Tilpasset opplæring og differensiering Flerspråklighet Barn med spesielle behov Det utfordrende barnet Den vanskelige samtalen Barn i sorg og krise Tema 2: Flerfaglige prosjekter og arbeidsmåter Mat, helse og fysisk aktivitet

13 Danning gjennom omsorg, lek og læring Natur, teknikk og miljø Nysgjerrigper i SFO Musisk SFO musikk, dans, drama Entreprenørskap Tema 3: Pedagogisk ledelse Ledelse i SFO som organisasjon Kollegasamarbeid og kompetanseutvikling Profesjonsetiske prinsipper og dilemmaer Kommunikasjon og veiledning, vanskelige samtaler I forbindelse emne 2 skal det utarbeides en individuell skriftlig prosjektoppgave, arbeidskrav 2. Omfang: ca.2000 ord. Prosjektoppgaven er utgangspunkt for muntlig eksamen i Emne 2. Arbeids- og undervisningsformer I løpet av semesteret vil studentene få innføring i de ulike temaene gjennom forelesninger og veiledning. Veiledning vil foregå på samlinger og gjennom læringsplattformen Fronter. Dette kombineres med ulike studentaktive arbeidsmåter som f.eks. loggskriving, framlegg, case-arbeid og ulike dramapedagogiske metoder. I emne 2 vil studenten få kjennskap til konkrete arbeidsmåter innenfor flerfaglig prosjektarbeid. Studentene skal ha fast tilhørighet i en basisgruppe. Arbeidskrav Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: Arbeidskrav 1: Studenten skal utforme et skriv til foreldre/foresatte, ca.600 ord, i tilknytning til tema 1. Arbeidskrav 2: Studenten skal utvikle et prosjekt som skal gjennomføres individuelt på egen arbeidsplass. Arbeidskravet skal dokumenteres ved en skriftlig prosjektplan og muntlig erfaringsdeling. Vurderings-/eksamensform og sensorordning. Vurderingsuttrykk Emnekode Emnenavn Sp Vurderingsform Semester Karakterskala PLSFO6200 Emne 2 15 Individuell muntlig eksamen Vårsemester A-F

14 Individuell muntlig eksamen. Omfang av muntlig eksamen er om lag 30 minutter. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Eksamenskarakteren vektes 55 prosent av samlet karakter. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriteriene A B C D E F Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Fremragende prestasjon, som skiller seg klart ut. Vitner om særdeles god fagforståelse, selvstendig refleksjon og originalitet. Særdeles god struktur og sammenheng i fremstillingene. Meget god prestasjon som ligger klart over gjennomsnittet. Studenten viser meget god fagforståelse og selvstendig refleksjon. Fremstillingene er sammenhengene og godt strukturert. Gjennomsnittlig prestasjon. Studenten viser alminnelig god fagforståelse og evne til selvstendig refleksjon. Studenten viser oversikt over det sentrale kunnskapsstoffet. Prestasjonen er under gjennomsnittet. Fremstillingene har mangler når det gjelder kunnskapsoversikt, strukturering, sammenheng og sentrering. Studentens forståelse og egen refleksjon over stoffet er overfladisk. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskrav til kunnskapsoversikt og faglig forståelse. Det er store mangler i det som presenteres når det gjelder fagkunnskap og fagforståelse. Det er mangelfull sammenheng i fremstillingene. Prestasjonen tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskapsoversikt, forståelse og til sammenheng i fremstillingene. Ny og utsatt eksamen Ny og utsatt eksamen gjennomføres på samme måte som ved ordinær eksamen. Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp. Hjelpemidler til vurdering/eksamen Prosjektoppgaven: Alle Pensum Tilpasset opplæring og inkludering Damsgaard, H.L. (2003). Kap11: Hvordan observerer vi? I: Med åpne øyne. Observasjon og tiltak i skolens arbeid med problematferd. Oslo:Cappelen Akademiske Forlag (16 s) K Eriksen, K.E., Halkier, L. Og Grøtan. S. (2012). Utviklingsstøtte til barn i SFO. (77 s).oslo: Kommuneforlaget L

15 Alberti-Espenes (2010). Mobbing på tide å handle annerledes. Bedre skole 2/2010 (7 s) K Hausstätter, R.S. og Wilson, D. (2010). Spesialundervisning og systemisk utviklingsarbeid i skolen I: Spesialundervisning i grunnskolen. Bergen: Fagbokforlaget (12 s) K Befring, E. og Duesund, L. (2012). Relasjonsvansker. Psykososial problematferd. I: Befring, E. og Tangen, R. (red.) Spesialpedagogikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk (20 s) K Flerfaglige prosjekter og arbeidsmåter Dahlin, L.K, Svorkmo, A-G. og Voll, L.O. (2013). Kap 6: Praktiske eksempler. I: Dahlin, L.K., Svorkmo, A-G., Voll, L.O. (red.) Teknologi og design i skolen. Oslo: Cappelen Damm AS (53 s) K Grønlid, G. og Hårberg, G.B. (2013). Mat på skolen og i skolefritidsordningen (Rapport). Oslo: Helsedirektoratet /Sider/default.aspx (47s) K Heggestad, K.M (2012). 7 veier til drama. Grunnbok i dramapedagogikk for lærere i barnehage og grunnskole. Bergen: Fagbokforlaget (ca. 100 s) L Knudsen, P.E. (2011). Utelek og musisk aktiviter i SFO. Oslo:Kommuneforlaget (164 s) L Pedagogiske ledelse, kompetanse utvikling og veiledning Drugli M.B. og Onsøien,R (2010). Vanskelige foreldresamtaler- gode dialoger. Oslo: Cappelen Damm (146 s) L Gjøsund, P. og Huseby, R. (2009). Konflikt og konfliktløsing I : Gjøsund, P. og Huseby, R. To eller flere... basiskunnskaper i gruppepsykologi. Oslo: Cappelen Damm (22 s) K Hübertz Haaland, H, Dale, F. (2005) På randen av ledelse; en veiviser i førstegangsledelse. Oslo: Gyldendal akademisk (206 s) L Høigaard,R. og Mathisen, P. (2004) Veiledningsmetodikk - en håndbok i praktisk veiledningsarbeid Kristiansand: Høyskoleforlaget. (100 s) L Jensen, P. Og Ulleberg, I. (2012) Kommunikasjon I: Jensen, P. Og Ulleberg, I. Mellom ordene Oslo: Gyldendal Akademisk (33 s) K Skagen, K. (2011). Kap 11: Veiledningssamtalen en egen talesjanger, I:Skagen, K. Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning. Bergen: Fagbokforlaget (ca.20 s) K Sum vårsemesteret: 1023 s I tillegg vil ca. 100 s med artikler deles ut på samlinger. Sum vår- og høstsemesteret: 1983 s

16