Utforsking av nærmiljø Menneske og natur som en deler av et økologisk system Arbeid med fysisk aktivitet og helse i barnehagen

Transkript

1 Fagplan for linje for natur, samfunn og bevegelse (30 studiepoeng) Fagplan for linje for natur, samfunn og bevegelse (30 studiepoeng) bygger på rammeplan for førskolelærerutdanning, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Fagplan godkjent av avdelingsstyret 18. mai Planen oppdatert 14. desember Fagplanen består av følgende fire fag: Fysisk fostring (10+2 studiepoeng) Naturfag med miljølære (10+2 studiepoeng) Pedagogikk (3 studiepoeng) Samfunnsfag (3 studiepoeng) Undervisningen er knyttet til det tverrfaglige prosjektet Ute i nærmiljøet. Innledningsvis omtales felleselementer for fagene. Deretter presenteres hvert enkelt fag. Til slutt følger informasjon om prosjektet Ute i nærmiljøet. Innledning Naturen og nærmiljøet er en god arena for lek og læring som kan gi barn opplevelse av mestring. De ulike fagene har sine innfallsvinkler på hvordan barnehagen skal kunne bidra til at barn utforsker og utvikler kunnskap og tilknytning til naturen og lokalsamfunnet. Studentenes arbeid i semesteret skal fremme opplevelse, undring, glede og gjøre dem nysgjerrige og i tillegg gi kroppslige erfaringer. Mål Studentene skal: utvikle kompetanse om hvordan nærmiljøet og naturen kan være en ressurs i pedagogisk arbeid i barnehagen utvikle kompetanse om helsefremmende arbeid i barnehagen fremme en forståelse for bærekraftig utvikling Innhold Utforsking av nærmiljø Menneske og natur som en deler av et økologisk system Arbeid med fysisk aktivitet og helse i barnehagen Organisering og arbeidsformer I undervisningen vil det bli lagt vekt på varierte arbeidsmåter. Fagene fysisk fostring og naturfag med miljølære vil i perioder samarbeide om ulike tema. I tillegg vil undervisningen være knyttet til en tverrfaglig periode, Ute i nærmiljøet.

2 Informasjonsteknologi (IKT) og høgskolens lærestøttesystem (LMS) inngår som integrert del av læringsaktivitetene. Internasjonalisering Studenter i fjerde semester kan ta hele eller deler av semesteret i utlandet, enten som praksisopphold eller som en kombinasjon av praksis og studiepoenggivende fag tilsvarende det semesteret krever. Vurdering Arbeidskrav De enkelte fagene kan ha arbeidskrav som må være godkjent før eksamen kan avlegges. Se omtale i informasjonen om de enkelte fag og det tverrfaglige prosjektet (under). Faglige aktiviteter med krav om deltakelse De enkelte fagene kan ha faglige aktiviteter med krav om deltakelse. Se informasjonen om det enkelte fag (under). Manglende deltakelse i slike faglige aktiviteter medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemesteret, og består av følgende tre eksamener: - Eksamen i fysisk fostring - Eksamen i naturfag med miljølære - Eksamen i tverrfaglig prosjekt: Ute i nærmiljøet Samlet karakter baseres på resultatet fra eksamen i fysisk fostring og naturfag med miljølære. Karakteren vektes etter antall studiepoeng. Eksamen i fysisk fostring Individuell muntlig eksamen med utgangspunkt i refleksjonsnotatene (10 studiepoeng). Varighet 20 minutter. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensor. Det gis gradert karakter. Eksamen i naturfag med miljølære Individuell skriftlig skoleeksamen (10 studiepoeng). Varighet fire timer. Eksamen vurderes av intern sensor. Stikkprøver foretas av ekstern sensor. Det gis gradert karakter. Eksamen i tverrfaglig prosjekt: Ute i nærmiljøet Flerfaglig eksamen i pedagogikk (3 studiepoeng), samfunnsfag (3 studiepoeng), fysisk fostring (2 studiepoeng) og naturfag med miljølære (2 studiepoeng). Eksamen består av følgende to komponenter: - Individuell muntlig presentasjon (omlag 10 minutter) av selvvalgt tema/pensum - Muntlig presentasjon av prosjektarbeid i gruppe (fire til seks studenter) (omlag 30 minutter) med IKT som verktøy Det gis en samlet individuell vurdering av de to komponentene. Eksamen vurderes av intern(e) sensor(er). Ekstern sensor vurderer eksamensordningen. Det gis karaktervurderingen Bestått / Ikke bestått. Vurderingskriterier

3 Om vurderingskriterier, se omtale i informasjonen om de enkelte fag og det tverrfaglige prosjektet (under). Ny/utsatt eksamen Om ny/utsatt eksamen, se omtale i informasjonen om de enkelte fag og det tverrfaglige prosjektet (under). Fysisk fostring (10+2 studiepoeng) Kropp og bevegelse dominerer barns hverdag, både ute og inne. Barn opplever, erfarer og blir kjent med sine omgivelser gjennom kroppen. Arbeid med barn bør legge til rette for kroppslig mestring gjennom varierte bevegelsesmuligheter til alle årstider og i ulike miljø. Mål Studentene skal gjennom studiet: videreutvikle kunnskap om barns fysiske vekst og motoriske utvikling og læring videreutvikle evne til å reflektere kritisk rundt faglige problemstillinger i faget utvikle kunnskap om og erfare friluftsliv tilegne seg kunnskap om betydningen av voksenrollen i lek og fysisk aktivitet videreutvikle kunnskap om hvordan kropp og bevegelse kan stå sentralt i det pedagogiske arbeidet i barnehagen tilrettelegge for aktiviteter, lek og friluftsliv ute i vinterlandskap gjøre egne kroppslige erfaringer med lek og fysisk aktivitet få naturopplevelser ute til ulike årstider Innhold Motorisk læring og identitetsutvikling Ulike tradisjoner og forståelser av motorisk læring og utvikling Barns fysiske vekst og utvikling Kropp og kommunikasjon Lek og fysisk aktivitet i ulike miljø til ulike årstider Kroppen i lek og læring Kulturelle leker Lek og læringsmiljø muligheter og utfordringer Sikre og miljøvennlige leke- og læringsmiljø Fagdidaktikk Mestring og motivasjon Fysisk aktivitet og lek som egenverdi og metode Yrkesrollen i forhold til kjønn Tilrettlegging og inkludering av barn med ulike forutsetninger og ulike oppvekstkår Organisering og arbeidsmåter Gjennom studiet vil studentene møte forskjellige undervisnings- og arbeidsformer. Studiet vil inneholde både praktisk og teoretisk undervisning og blir organisert som forelesninger, seminarer, gruppearbeid og

4 individuelt arbeid. Studentene vil også få varierte former for veiledning og tilbakemeldinger, både fra medstudenter og lærere. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: Gruppearbeid knyttet til gjennomføring av et prosjekt om helse (varighet fra to til fem dager) Fire korte individuelle refleksjonsnotat (omlag 350 sider per refleksjonsnotat) rundt temaene friluftsliv, vinteraktiviteter, kropp - bevegelse og voksenrollen, samlet i en presentasjonsmappe Planlegge, gjennomføre og evaluere vinteraktiviteter. Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet, se Avsluttende vurdering Om avsluttende vurdering, se informasjonen i fellesdelen (over). Karakterskala Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier - Fysisk fostring Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriteriene A-F A Fremragende Studenten skiller seg klart ut ved å vise svært gode fagkunnskaper, kreativitet og selvstendighet. Viser svært høyt refleksjonsnivå i forhold til læringsmål og ved å se sammenheng mellom teori og konkrete eksempler / situasjoner.

5 B C D E F Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Studenten viser kunnskap over gjennomsnittet og viser meget gode fagkunnskaper, kreativitet og selvstendighet. Viser høyt refleksjonsnivå i forhold til læringsmål og ved å se sammenheng mellom teori og konkrete eksempler/situasjoner. Studenten viser gjennomsnittlig kunnskap og gode fagkunnskaper. Viser evne til refleksjon i forhold til læringsmål og knytter teori til konkrete eksempler / situasjoner. Studenten viser kunnskap under gjennomsnittet. Viser begrenset fagkunnskap og liten evne til refleksjon i forhold til læringsmål. Mangler evne til å se sammenheng mellom konkrete eksempler/situasjoner. Studenten viser kunnskap langt under gjennomsnittet. Viser liten fagkunnskap og kan ikke anvende kunnskapen selvstendig. Mangler evne til refleksjon og evne til å se sammenheng mellom konkrete eksempler / situasjoner. Studenten mangler både fagkunnskap, oversikt og refleksjonsevne. Viser manglende evne til å se sammenheng mellom teori og konkrete eksempler / situasjoner. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på > For studenter. Pensum Flemmen, Asbjørn (1990): Skileik, Oslo: Universitetsforlaget/Norges Skiforbund, s , 87-99, 52 s * Hagen, Trond Løge og Lysklett Olav Bjarne (2005): Små barn i uterommet, I Haugen, Synnøve, Løkken, Gunvor og Røthe, Monika (red.) Småbarnspedagogikk Fenomenologiske og estetiske tilnærminger, Oslo, Cappelen akademiske forlag 15 s *Hilmo, Inger og Bustos, Marcela Montserrat Fonseca Bustos, Kaarby, Karen Marie Eid, Osnes, Heid og Holter, Kari: Friluftsliv i barnehagen: på jakt etter mangfold og muligheter. Her mangler bok m.m. Ikke fullstendig! 11 s Jensen, Maybritt og Osnes, Heid (2009): Kroppen i lek og læring. Sirkus i barnehage og skole, Oslo, Fagbokforlaget, ca 160s *Laursen, Per Fibæk: (2003): Den intelligente krop. Tre opfattelser af forholdet mellom intelligens og krop i Mette Krogh Christensen og Gitte Wichmann-Hansen: Krop og kompetence, Aktuelle begreber inden pædagogik og sundhed. København: FADL Forlag, 21 s Mytting, Ivar og Bischoff, Anette (2008): Friluftsliv, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag ASA, s. 7-64, 57 s *Moser, T. (2001): Kan fysisk aktivitet gjøre oss klokere? Kroppsøving, 51(1), 24-29, 5 s *Moser, T. (2007): Børns kroppslighed og sociale realtioner I Herskind, Mia(red.) Kroppslighet og læring i daginstitusjoner. Værløse: Billesø & Baltzer, 20 s

6 Moser, T. (2005). Læring og bevægelse. Agora nr. 6, Professjonshøjskolen København, 18 s. Nordbotten, Gerd Lise N. (2006): Barns fysiske utvikling Hvordan stimulere barns fysiske utviking? Skien: Høyskoleforlaget, 100 s Sigmundsson, Hermundur og A.V. Pedersen (2000): Motorisk utvikling Nyere perspektiv på barns motorikk Oslo: SEBU Forlag, 72 s _og_unge_i_bevaegelse.pdf 8-74 og , 80s Selvvalgt pensum: 80 sider. 40 av disse sidene skal handle om barn med funksjonsnedsettelse. Sum ca. 690 sider. All undervisning er pensum. Pensumlitteratur som er markert med * kan kjøpes som eget kompendium hos Penelope bokhandel på campus. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. Naturfag med miljølære (10+2 studiepoeng) Innledning Arbeid med barn ute i naturen skal vektlegge en positiv tilknytning til naturen. Ved å gi barn et personlig forhold til og kunnskap om naturen, legges grunnlaget for at de selv seinere i livet ønsker å verne om naturen. Førstehåndserfaringer med naturen og felles naturopplevelser kan bidra til å styrke barnas basiskompetanse. Arbeid i naturen kan gi barn opplevelser av mestring. Det kan virke inkluderende i forhold til ulik kulturell bakgrunn og gi gode muligheter for tilrettelegging for barn med spesielle behov. Studentenes arbeid med temaet skal fremme opplevelse, glede og undring og gjøre dem nysgjerrige. Mål Faglig kunnskap Studenten skal gjennom studiet: videreutvikle kunnskap om og erfaring med de vanligste dyrene og plantene i nærområdet videreutvikle kunnskap om helse og ernæring knyttet til barn videreutvikle kunnskap om og erfaring med eksperimentell lek med fenomener fra den fysiske verden få naturopplevelser ute til alle årstider kjenne til årstidsvariasjoner og enkel astronomi få erfaringer med å tilrettelegge for aktiviteter, lek og friluftsliv ute Pedagogisk arbeid med barn Studenten skal gjennom studiet:

7 kunne legge til rette for et stimulerende læringsmiljø, ute og inne, som fremmer barnas nysgjerrighet, oppdagerglede og begrepsutvikling kunne legge til rette for aktiviteter i nærmiljøet som engasjerer barn i alle aldre, kjønn, barn fra ulike kulturer og barn med spesielle behov kunne arbeide med naturfag i formelle og uformelle sammenhenger og bruke naturfag i lek, som inspirasjon til lek og i tverrfaglige og temabaserte sammenhenger kunne legge til rette for den eksperimentelle og utforskende leken med fenomener fra den fysiske verden vise evne til å legge til rette for bruk av og lek med naturmaterialer kunne legge til rette for at barn får ulike naturopplevelser og forstå betydningen av at barn blir glad i naturen Samhandling og refleksjon Studentene skal: ha et etisk reflektert syn på natur og miljø i samfunnet og i tale og handling fremme en forståelse for bærekraftig utvikling kunne vurdere og drøfte fagområdet med foreldre/foresatte og personalet i barnehagen i et historisk og flerkulturelt perspektiv kunne samarbeide med foreldre/foresatte om natur- og miljøfaglige temaer i barnehagen Innhold Økologi og miljø Samspillet mellom de levende organismene og miljøet Barns forhold til natur, og menneskets påvirkning av naturgrunnlaget Bærekraftig utvikling og praktiske miljøtiltak i barnehagen Planter og dyr Observasjon, innsamling og klassifisering av planter og dyr Levevis og tilpasning til ulike miljøer Observasjoner over tid naturfaglige arbeidsmetoder Helse og ernæring Allsidig bruk av sansene Kosthold og helse Fysiske emner Lekbetont eksperimentelt arbeid Naturfaglige arbeidsmetoder Organisering og arbeidsmåter Gjennom studiet vil studenten møte forskjellige undervisnings- og arbeidsformer. Studiet vil inneholde både praktisk og teoretisk undervisning og blir organisert i forelesninger, gruppearbeid som eksperimentelt arbeid og arbeid i prosjekt samt individuelt arbeid som observasjoner av naturen over tid. Informasjonsteknologi (IKT) og høgskolens lærestøttesystem (LMS) inngår som integrert del av læringsaktivitetene.

8 Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: Ett individuelt skriftlig arbeid (omlag 2000 ord) Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet, se Avsluttende vurdering Om avsluttende vurdering, se informasjonen i fellesdelen (over). Karakterskala Det gis bokstavkarakterer med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. F brukes ved ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier - Naturfag med miljølære Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriteriene A-F A Fremragende Studenten har en utmerket naturvitenskapelig framstilling og viser svært god evne til didaktisk refleksjon. Studenten viser stor faglig sikkerhet og stor kreativitet B Meget god Studenten har en meget god naturvitenskapelig framstilling og viser meget god evne til didaktisk refleksjon. Studenten viser god faglig sikkerhet og en del kreativitet. C God Studenten har en god naturvitenskapelig framstilling og viser god evne til didaktisk refleksjon. Kan være enkelte faglige feil. Noe kreativitet D Nokså god Studenten har en begrenset naturvitenskapelig framstilling, og viser begrenset evne til didaktisk refleksjon. Kan være betydelige faglige feil. Lite kreativitet.

9 E F Tilstrekkelig Ikke bestått Studenten har et minstemål av kunnskap men viser liten evne til forståelse og bruk av teori. Greier ikke å knytte teori til konkrete eksempler/situasjoner. Viser svakheter i forståelse og evne til selvstendig tenkning. Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Har ikke et minstemål av kunnskap, og viser ikke tilstrekkelig grad av refleksjon omkring fagets mål og innhold. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Det foretas ny trekking ved ny/utsatt eksamen. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på > For studenter. Pensum Baastad, Unni (2008) Mat for små munner. Oslo: Yrkeslitteratur AS. 100 s Dietrichs, Espen, Hurlen, Petter og Toverud, Kari (2002): Den forunderlige kroppen. Oslo: Gyldendal. 12 s* Eriksson, S. og Wallentinus, H.-G. (1986). Naturen om vinteren, Oslo: Cappelen 10 s * Fischer, Ulla og Madsen, Bent Leicht (2002): Se her! Om barns oppmerksomhet og førskolelærerens rolle. Oslo: Pedagogisk Forum. Ca.130s. Grønn Hverdag (2003): Grønn barnehage. Veiledningshefte for barnehager som ønsker å bli Miljøfyrtårn. Oslo. 40s Hessen, Dag O. (2008): Natur hva skal vi med den? Oslo: Gyldendal s og s , 14s* Lenth, Karine. Om lav: 5s * Marion, Peter van (2008) Etikk, verdier og holdninger. I van Marion, Peter og Strømme, Alex (red) Biologididaktikk. Høyskoleforlaget. s116-s s* Ovaldsen, Jan-Erik og Aas Kjell Erik (2009): Vårt fantastiske univers. 30s Solheim, Roar og Vedum, Trond Vidar (2009): Fuglevenn- boka. Oslo: Aschehoug forlag. 234s Sjøberg, Svein(2009): Naturfag som allmenndannelse, en kritisk fagdidaktikk. Kap 5: Hvorfor skal alle lære naturfag? Oslo: Gyldendal, 30 s* Tullin, Susanne (2007): Hva skjer med læringsinnholdet? Om hvordan førskolelærere og barn kommuniserer om et naturvitenskapelig fenomen. I Barnehagefolk nr. 2. 8s*.

10 Øgrim, Otto og Andersen, Svenn Lilledal (2005). Eksperimentboka. 191 Forsøk fra Fysikk på Roterommet. Eksperimentene er for barn, ungdom og lærere. Gjør forsøkene med det utstyret du har. Oslo: Kolofon AS. Valgfrie sider: ca 75. Mange av eksperimentene ligger også på adressen: Åberg, Ann og Taguchi, Hillevi Lenz (2006): Lyttende pedagogikk etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 7. s sider. Totalt: ca. 750s. Titler som er merket med stjerne er samlet i egen artikkelsamling Selvvalgt pensum: ca. 50s i forbindelse med tverrfaglig prosjekt All undervisning er pensum. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. Pedagogikk (3 studiepoeng) Innledning Arbeidet som førskolelærer krever kompetanser i å lede arbeidet i henhold til lov om barnehager og rammeplan for barnehagers mål og innhold. Å utvikle slik kompetanse vil stå sentralt dette semesteret. Mål Studenten skal kunne samarbeide, se sin egen rolle i et arbeidsfellesskap, og gjenkjenne gruppeprosesser planlegge, lede, reflektere over det pedagogiske arbeidet de selv og andre gjør i barnehagen Innhold Ledelse i barnehager Veiledning Didaktisk arbeid i barnehagen Organisering og arbeidsmåter Studentene skal delta i det tverrfaglige prosjektet og delta i undervisning, gruppearbeid og forberedelse og etterarbeid i forbindelse med praksis. Vurdering Arbeidskrav Se plan for praksisopplæring i andre studieår.

11 Faglige aktiviteter med krav om deltakelse Se plan for praksisopplæring i andre studieår. Avsluttende vurdering Om avsluttende vurdering, se informasjonen i fellesdelen (over). Pensum Birkeland, Åsta & Nina Carson (2004) Veiledning for førskolelærere. Kristiansand S: Høyskoleforlaget (kap. 3 (13s), 4 (62) og 5(14) (89 s) Gunnestad, Arve (2007): Didaktikk for førskolelærere. En innføring. Oslo: Universitetsforlaget. Kap 2 s. (30s) Röthle, Monica og Moser, Thomas (2007): Epilog: Ny rammeplan ny barnehagepedagogikk. I Moser, Thomas og Röthle, Monica (red): Ny rammeplan ny barnehagepedagogikk? Oslo: Universitetsforlaget (6 sider) Skogen, Eva, (red.) Haugen, Richard, Lundestad, Margritt og Slåtten, Mette Vaagan (2005): Å være leder i barnehagen. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 8 (s ). 31 s Åberg, Ann & Hillevi Taguchi (2006) Lyttende pedagogikk etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 7) 35 s Til sammen 191 sider. Samfunnsfag (3 studiepoeng) Undervisningen i faget er lagt til det tverrfaglige prosjektet Ute i nærmiljøet. Se nærmere informasjon under. Pensum Moen, Kari Hoås (2004): Nærmiljø og Samfunn i barnehagen. Kap 2, 3, 4 Oslo: Universitetsforlaget 80 s. Odegard, Nina og Nina Rossholt (2008): Barna i byen - former i Brevik Nærmiljø og samfunn Kap. 7 i Moser, Thomas mfl. (red.)en verden av muligheter fagområdene i barnehagen Universitetsforlaget ss s. Østerberg, Dag (1993): Fortolkende sosiologi I. Materiellbegrepet (1. avsn.) og Materiell og praksis (1. avsn.) 9 s. Totalt antall sider: 105 Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen.

12 Tverrfaglig prosjekt: Ute i nærmiljøet Dette tverrfaglige prosjektet tilsvarer til sammen 10 studiepoeng og består av fagene pedagogikk (3 studiepoeng), samfunnsfag (3 studiepoeng), fysisk fostring (2 studiepoeng) og naturfag med miljølære (2 studiepoeng). Innledning Ute i nærmiljøet er et prosjektarbeid i gruppe. Mål Studenten skal kunne: legge til rette for aktiviteter i nærmiljøet som engasjerer barn i alle aldre, barn fra ulike kulturer og barn med nedsatt funksjonsevne samarbeide konstruktivt og se sin egen rolle i et arbeidsfellesskap, og gjenkjenne gruppeprosesser Innhold Tematisk arbeid med nærmiljø for å synliggjøre aktuelle temaer i ulike barnehagers nærmiljø. Organisering og arbeidsmåter Prosjektarbeidet varer i tre uker. I perioden vil det være introduksjonsforelesning, gruppearbeid og veiledning. Det skal gjennomføres ekskursjoner til ulike barnehager og deres nærmiljø. Disse skal dokumenteres med observasjoner og digitalt verktøy. Det stilles krav til faglig fokus og bruk av faglige perspektiv fra fagene pedagogikk, samfunnsfag, fysisk fostring og naturfag med miljølære. Vurdering Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet, se Avsluttende vurdering Om avsluttende vurdering, se informasjonen i fellesdelen (over). Vurderingskriterier for prosjektframlegget Betegnelse Kvalitativ beskrivelse

13 Bestått Ikke bestått Fremlegget viser: hvordan studentene har arbeidet for å få kunnskap om temaet at studentene setter sine funn eller data inn i en faglig sammenheng og bruker relevant litteratur at studentene viser godt refleksjonsnivå i forhold til læringsmålene for prosjektet at studentene formidler arbeidet sitt på en ryddig og forståelig måte at studentene mestrer enkel bruk av IKT at studentene får i gang en diskusjon i klassen knyttet til temaet at alle studentene deltar i framlegget Fremlegget viser ikke: hvordan studentene har arbeidet for å få kunnskap om temaet at studentene setter sine funn eller data inn i en faglig sammenheng og bruker relevant litteratur at studentene viser godt refleksjonsnivå i forhold til læringsmålene for prosjektet at studentene formidler arbeidet sitt på en ryddig og forståelig måte at studentene mestrer enkel bruk av IKT at studentene får i gang en diskusjon i klassen knyttet til temaet at alle studentene deltar i framlegget Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Dersom det ikke kan dannes en gruppe ved ny/utsatt eksamen, vil studenten kunne vurderes på individuelt grunnlag. Kandidater som stryker på én eksamenskomponent må avlegge ny/utsatt eksamen i begge komponenter. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på > For studenter. Pensum Se pensum for de ulike fagene (over).