Fagplan for faggruppe 3: Estetikk og etikk, samspill og ledelse (40 studiepoeng)

Transkript

1 Fagplan for faggruppe 3: Estetikk og etikk, samspill og ledelse (40 studiepoeng) Fagplanen bygger på rammeplan for førskolelærerutdanning, fastsatt 3. april 2003 av Utdannings- og forskningsdepartementet. Siste revisjon godkjent av dekan 4. august Faggruppe 3 består av følgende fire fag: Forming (9 studiepoeng) Musikk (9 studiepoeng) Religion, livssyn og etikk (RLE) (10 studiepoeng) Pedagogikk (12 studiepoeng) Innledningsvis omtales elementer som er felles for fagene i faggruppen i tillegg til vurdering. Deretter presenteres hvert enkelt fag. Innledning Sentralt i dette studieåret står opplevelse, refleksjon og uttrykk. I tillegg til å få kunnskaper og erfaringer innenfor de ulike fagområdene, vil studentene oppleve fagene samlet gjennom seminarer og prosjektarbeid med en tverrfaglig profil. Mål Studentene skal: utvikle kompetanse i samarbeid og ledelse utvikle kompetanse i å arbeide didaktisk reflektere over etiske og yrkesetiske problemstillinger og utfordringer utvikle refleksjon omkring estetisk oppmerksomhet, opplevelse og sansning Innhold Studentene skal: arbeide praktisk med å tilegne seg kunnskaper innenfor kunst, kultur, kulturarv, religioner, verdier og tradisjoner få erfaring med å initiere og lede skapende prosesser få erfaring med hvordan de ulike fagområdene kan være en innfallsvinkel til å arbeide inkluderende med alle barn i en kulturelt mangfoldig barnehage få erfaring med å utøve ledelse Organisering og arbeidsmåter I løpet av studieåret er det plassert et tverrfaglig prosjekt i yrkesetikk mellom fagene RLE og pedagogikk. Forelesninger, gruppearbeid og veiledning i trukne grupper. Omfang: tre uker. Prosjektet gjennomføres i høstsemesteret og setter fokus på ulike sider av barnehagens innhold, tradisjoner, yrkesetiske utfordringer og skapende arbeid. Praksisopplæring Faggruppen omfatter seks uker praksisopplæring i barnehagen. Praksisopplæringen er lagt til vårsemesteret. I tredje studieår er det arbeidskrav i forming og musikk og oppgaver i RLE knyttet til praksis på eget arbeidssted.

2 Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i bestemte faglige aktiviteter. Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før eksamen kan avlegges: Tverrfaglig prosjekt: Praktisk-muntlig framlegg i grupper til hvert av prosjektene. Individuell vurdering i gruppe. Veiledningen er obligatorisk. Til prosjekt 2: gruppevis dokumentasjon av prosjektet i etterkant. Innlevering av individuell logg innen oppgitt frist. Prosjekt 1: varighet framlegg: minutter (arbeidskrav i RLE og pedagogikk). Prosjekt 2: varighet framlegg: minutter (arbeidskrav i forming, musikk, pedagogikk og RLE). Forming: 80 prosent av de praktiske oppgavene gitt i undervisningen skal godkjennes i henhold til oppgaveordlydens vurderingskriterier. Skriftlig individuell semesteroppgave om formingsfaglige problemstillinger knyttet til eget arbeidssted. Omfang: to til tre sider. Musikk: Individuell skriftlig semesteroppgave om musikkfaglige problemstillinger knyttet til eget arbeidssted. Omfang: to til tre sider. Pedagogikk: Individuelt refleksjonsnotat knyttet til undervisning/deltakelse i veiledningsprosjekt. Individuell skriftlig oppgave i forbindelse med praksis (seks til åtte sider) (se plan for praksisopplæring). RLE: Skriftlig hjemmeoppgave i grupper à to studenter. Oppgaven er knyttet til praksis på eget arbeidssted (om lag fem sider). Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, gir ikke fritak for å innfri arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for å innfri arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny innlevering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse For nærmere informasjon, se avsnittet Vurdering i fagdelen om musikk (9 studiepoeng), under. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør

3 en mulig fare for elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få melding om dette. De skal få råd og veiledning for å gjøre dem i stand til å oppfylle kravene om lærerskikkethet eller få råd om å avslutte utdanningen. Beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet, se Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering gjennomføres i vårsemester og består av tre deleksamener knyttet til fagene i gruppen og én deleksamen i pedagogikk. Det gis én samlet karakter for fagene forming, RLE og musikk. Alle deler av eksamen må være bestått. Det gis en egen karakter i faget pedagogikk. Forming: Praktisk gruppeeksamen (inntil fem kandidater per gruppe). Eksamen består av følgende to komponenter: 1. Muntlig visuell presentasjon som viser prosessen frem til ferdig resultat inklusive fremmøtelogg for gruppearbeidet (10 minutter per gruppe) samt prosjektbeskrivelse på to sider. 2. Individuell muntlig eksamen (10 minutter) Det gis en gradert karakter på grunnlag av en samlet vurdering av de to komponentene. Begge komponenter må vurderes til bestått resultat. Ved stryk på én komponent må begge komponenter tas på nytt. Karakteren teller 33 prosent av samlet karakter i faggruppen. Eksamen vurderes av interne sensorer. Ekstern sensor vurderer eksamensordningen. Musikk: Eksamen består av følgende to komponenter: 1. En praktisk metodisk gruppeeksamen som omfatter musikalsk formidling, samspill og ledelse tilrettelagt for en definert barnegruppe. Trukne grupper. Individuell vurdering i gruppe (70 prosent) 2. Individuell muntlig eksamen (30 prosent) Det gis en gradert karakter på grunnlag av en samlet vurdering av de to komponentene. Begge komponenter må vurderes til bestått resultat. Ved stryk på én komponent må begge komponenter tas på nytt. Karakteren teller 33 prosent av samlet karakter i faggruppen. Eksamen vurderes av interne sensorer. Ekstern sensor vurderer eksamensordningen. Pedagogikk: Individuell skriftlig skoleeksamen (seks timer). Det gis en egen (gradert) karakter i pedagogikk. Karakteren teller 50 prosent av samlet karakter i pedagogikk. Eksamen vurderes av intern og ekstern sensorer. For nærmere beskrivelse av den samlede vurderingen i pedagogikk vises det til fagplan for pedagogikk (45 studiepoeng). RLE: Individuell skriftlig skoleeksamen (seks timer). Det gis gradert karakter. Karakteren teller 33 prosent av samlet karakter i faggruppen. Eksamen vurderes av interne sensorer. Ekstern sensor vurderer eksamensordningen. Karakterskala Det gis bokstavkarakter med A som beste og E som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier For vurderingskriterier i fagene, se vedlegget Vurderingskriterier for kull som startet studiet høsten 2007 eller tidligere.

4 Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres Studentens rettigheter og plikter ved ny/utsatt eksamen framgår av Forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til eventuell ny/utsatt eksamen på StudentWeb. Ny/utsatt eksamen som påfølger en ordinær gruppeeksamen tilbys som individuell eksamen. Forming (9 studiepoeng) Innledning Forming er et uttrykks- og kommunikasjonsfag som vektlegger barns skapende prosesser, visuell dokumentasjon og arbeid med materialer, teknikker og arbeidsmåter. Faget innebærer refleksjon omkring estetiske og tekniske problemstillinger ut fra studentens eget nivå og didaktisk tenkning i forhold til yrket. Kunst og kulturformidling står sentralt i faget. Mål Studenten skal: oppøve estetisk kompetanse tilegne seg kunnskap om og erfaring med materialer, verktøy, teknikker og varierte uttrykksmåter få innsikt i barns to- og tredimensjonale formingsuttrykk tilegne seg kunnskap om barnehagens fysiske miljø som arena for skapende virksomhet utvikle evne til å tilrettelegge, gjennomføre og vurdere skapende prosesser for barn fra ulike miljøer og med ulike forutsetninger i et likestillingsperspektiv oppøve evne til å kunne se forming og lek i sammenheng tilegne seg kunnskap om og erfaring med å dokumentere skapende prosesser oppøve evne til å verdsette barns egeninitierte kulturuttrykk oppøve evne til å formidle kunst og kulturuttrykk fra fortid og samtid til barn Innhold Formingsfaglig kunnskap To- og tredimensjonale uttrykksformer innen bilde, skulptur, installasjon, design og arkitektur Materialer, verktøy og teknikker Forming som skapende virksomhet Estetiske uttrykksformer i dagens flerkulturelle samfunn Visuelle uttrykk som kommunikasjon Kunst og formkultur Pedagogisk arbeid med barn Barns visuelle uttrykksformer Arbeidsmåter, tilrettelegging og voksenrollen i skapende virksomhet Dokumentasjon av skapende prosesser Rommets betydning for skapende virksomhet

5 Organisering og arbeidsmåter Hovedvekten av studiet består av prosessorienterte oppgaver og øvelser på verksted. Ekskursjoner til kulturinstitusjoner og studentstyrt seminar kan inngå. Hoveddelen av fagdidaktikk og kunst- og formkultur, er selvstudium. Se også fellesdelen for faggruppen (over). Vurdering Om vurdering, se faggruppens fellesdel (over). Pensum Buaas, Ellen Holst (2002): Med himmelen som tak, Oslo: Universitetsforlaget. (s ) 107 s. Christiansen, Ulla Steen (2008): Se! Jeg setter spor om nærvær i pedagogikk. Oslo: Pedagogisk forum. 120 s. Fønnebø, Bente og Jernberg, Unni (2008): Mange veier til dokumentasjon og kunnskap i barnehagen rammeplan i praksis. Oslo. Cappelen Akademiske. (Kap 9,10,11 og 12) 50 s. Haugen, Synnøve, Løkken, Gunvor og Rôthle, Monika (2005): Småbarnspedagogikk. Oslo: J.W. Cappelens Forlag. (Kap 12,13 og 14) 51 s. Juell, Elisabeth, Norskog, Trygve Johan. (2006). Å løpe mot stjernene. Oslo: fagbokforlaget. (s ) 66 s. Thorbergsen Eli (2007): Barnehagens rom. Oslo: Pedagogisk Forum, (s ) 96 s. Artikkelsamling 50 s. Material kompendium 50 s. Til sammen ca 650 sider. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. Musikk (9 studiepoeng) Innledning Kunnskapen om at musikalitet er et vesenstrekk ved mennesket, er det grunnlaget undervisningen bygger på. Faget musikk er et kunstfag der sang, dans/bevegelse, spill og lytting står i sentrum. Musikken er et nonverbalt språk der kommunikasjon og kreativitet er viktig. Faget berører vesentlige sider ved menneskets utvikling, både musikalsk og sosialt. Studiet i musikk er mangesidig og dekker både praktiske og teoretiske disipliner innenfor musikkfaglige og musikkpedagogiske områder. Studentenes mangfoldige bakgrunn når det gjelder musikalske interesser og erfaringer gir muligheter for spennende musikalske samspill. Dette åpner for refleksjon omkring verdier og holdninger til utøving og formidling av musikk.

6 Mål Studenten skal: utvikle forståelse for musikk som et opplevelsesfag og et fag som stimulerer skapende evner stimuleres til respekt og forståelse for forskjellige musikalske uttrykk utvikle kunnskap om barns musikalske ytringsformer, barns musikalske utvikling og om musikalitet som en grunnleggende del av menneskets utrustning og evner utvikle evnen til selvstendig refleksjon om førskolelærerens rolle som formidler, modell og samspillpartner Innhold Studenten skal: utvikle evnen til musisering for og med barn fra 0-6 år gjennom sang, spill, rytmikk, dans/bevegelse, lydforming og lytting få erfaring i å tilrettelegge, lede og stimulere til musikalsk aktivitet i barnehagen få innsikt i musikalske verdier, kulturarv og tradisjoner i vårt flerkulturelle samfunn få kunnskap om musikkaktiviteter for barn med spesielle behov stimuleres til refleksjon omkring musikk og identitet; om hvordan musikkpreferanser og musikkuttrykk har en nær sammenheng med sosial bakgrunn, kjønn, religion og etnisk tilhørighet Organisering og arbeidsmåter Musikkfaget krever aktiv deltakelse gjennom praktisk metodisk musisering og musikkarbeid. Arbeidsmåtene består av praktisk arbeid, gruppevise oppgaver og framlegg, diskusjoner, forelesninger og praksisarbeid. Informasjonsteknologi (IKT) og høgskolens lærestøttesystem (LMS) inngår som integrert del av læringsaktivitetene. Det forutsettes omfattende selvstudium som brukes til praktisk gruppearbeid, egen øving, samspill, lytting og litteraturstudier. Undervisningen vektlegger praktisk formidling av musikk, med alle de musikalske variasjonsmuligheter det gir for personlig musikalsk uttrykk og utføring, samspill, tilrettelegging, ledelse og instruksjon. Derfor må undervisningen foregå i mindre grupper. Undervisningen er prosessorientert med aktiv deltakelse der læringen skjer gjennom et tett samarbeid mellom student og lærer og innad i studentgruppen. Vurdering Om vurdering, se også faggruppens fellesdel (over). I musikkundervisning skal studentene tilegne seg grunnleggende teknikker og utvikle sin egen uttrykkskompetanse. Dette kan kun læres i praktisk arbeid med faget og i samspill med andre studenter. Gruppens eksamensarbeider skal synliggjøre en forståelse for og anvendelse av lærte teknikker i et helhetlig uttrykk. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse Praktisk undervisning i musikkmetodikk (sang, trommelek, dans/bevegelse, lydforming). Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Studenter med et fravær på mer enn 20 prosent, kan ta igjen det/de tema som mangler i en annen klasse dersom dette er mulig. Hvis dette ikke lar seg gjøre, gjennomfører studenten en

7 praktisk oppgave knyttet til det/de tema som mangler før de kan fremstille seg til eksamen. Fravær utover 40 prosent kan ikke tas igjen ved ekstraoppgaver. Pensum Faglitterært pensum Sæther, Morten og Aalberg, Elin Angelo (2006): Barnet og musikken. Innføring i musikkpedagogikk for førskolelærere Oslo: Universitetsforlaget. (162 s) Artikkelsamling: Musikkarbeid med barn (75 s) HiO: trykk Sangpensum Ese, Kirsti (2007): Av glede lager vi musikk. Oslo: Norsk Musikforlag. (87 sider.) Haukenes, Siri og Kielland, Sylvi (2001): Lidele galen, lidele god. Oslo: Norsk Musikforlag. (192 sider.) Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. Religion, livssyn og etikk (RLE) (10 studiepoeng) Innledning Studiet av RLE dekker flere humanistiske fagdisipliner, som kristendomskunnskap, religionskunnskap, etikk, filosofi og idéhistorie. Samtidig er faget orientert mot hverdagslivet i barnehagen, der etiske utfordringer og religiøse spørsmål angår barn, forholdet barn-voksen, og personalets voksenverden. Faget får derfor én mer teoretisk, og én mer didaktisk del. Mange barnehager er flerkulturelle, og det er nødvendig at personalet har innsikt i tverrkulturell kommunikasjon. Mål Faglige mål Studenten skal tilegne seg kunnskap om barns religiøse og etiske utvikling tilegne seg kunnskap om kristen tro og kulturarv, religiøsitet og verdensreligionene tilegne seg grunnleggende kunnskap om ulike etiske teorier og deres relevans for profesjonen kunne formidle sentralt innhold i religioner, livssyn og religiøse tradisjoner utvikle evnen til å reflektere omkring etiske problemstillinger ha innsikt i barns reaksjoner i forbindelse med sorg og kriser og kunnskap om hvordan man kan hjelpe og støtte barn i vanskelige livssituasjoner Didaktisk og sosial kompetanse Studenten skal utvikle evne til å veilede barn i religiøse, livssynsmessige og etiske spørsmål og støtte barn i vanskelige livssituasjoner ha innsikt i og evne til å formidle både kristen tro og tradisjon, og andre religiøse tradisjoner ha innsikt i og evne til å organisere tverrkulturelle aktiviteter i barnehagen ta hensyn til barns individuell forutsetninger og legge til rette for at alle barn inkluderes, uavhengig av alder, kjønn, kulturell og livssynsmessig tilhørighet Yrkesetisk kompetanse, samhandling og refleksjon

8 Studenten skal arbeide med egne verdier og eget forhold til religiøse fenomen og selvstendig refleksjon omkring egen overbevisning i etiske og religiøse spørsmål arbeide med å finne handlingsalternativer i forhold til etiske utfordringer i barnehagens dagligliv Utvikle evne til å reflektere over barnehagens møte med barn med spesielle behov Innhold Religioner, livssyn og filosofi Den kristne kulturarven i kultur og tradisjoner Religiøse høytider Det flerreligiøse samfunn Forholdet mellom identitet, kultur og religion Barns religiøse og moralske utvikling Barn og sorg Hjelp og støtte til barn i vanskelige livssituasjoner Barns rettigheter Beredskap i barnehagen Etikk og etisk refleksjon Organisering og arbeidsmåter RLE er et modningsfag og er dialogpreget. Nærvær er derfor avgjørende for å kunne tilegne seg stoffet. Undervisningsplaner med litteraturreferanser vil bli delt ut i begynnelsen av semesteret. Studentene vil ha adgang til individuell og gruppevis veiledning. Informasjonsteknologi (IKT) og høgskolens lærestøttesystem (LMS) inngår som integrert del av læringsaktivitetene Det forutsettes at studentene møter forberedt til undervisningen og at de deltar aktivt både i undervisningstimene og i annen faglig aktivitet. Vurdering Om vurdering, se faggruppens fellesdel (over). Pensum Studiet i religion og etikk starter på et nivå som tilsvarer at studentene har fullført faget religion fra allmennfaglig studieretning i videregående skole. Dyregrov, Atle (2006): Sorg hos barn. Bergen: Fagbokforlaget. 171s Eidhamar, Levi Geir (2006): Små mennesker stort mangfold. Religioner og livssyn i barnehagen. Kristiansand: Høgskoleforlaget. S Leer-Salvesen, Paul og Eidhamar, Levi Geir Nesten som deg selv. Barn og etikk. Kristiansand: Høyskoleforlaget, 200 s. Sødal, Helje Kringlebotn (1999): Kristen tro og tradisjon i barnehagen, Kristiansand: Høyskoleforlaget, kap. 3-11, 188 s (kap 1 og 2 i fellespensum) Samlet sidetall: 370 sider

9 Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene. Pedagogikk (12 studiepoeng) Innledning I dette studieåret vil det bli spesielt fokus på temaene ledelse og samarbeid, etikk, inkludering og barn med spesielle behov. Ledelse i barnehage omfatter samarbeid i personalet og samarbeid med barn og foreldre om å utvikle barnehagens pedagogiske innhold og arbeidsmåte. Teoretiske perspektiver og praktisk erfaring i kommunikasjon, veiledning, samarbeid og ledelse skal utvikle studentens evne til å mestre samarbeidsoppgaver og samarbeidskonflikter og evne til ledelse på ulike nivåer i barnehagen. Studenten skal i dette studieåret arbeide med forståelse for yrkesetiske vurderinger og evne til kritisk refleksjon. Studentene skal også jobbe med spørsmål knyttet til førskolelærerens yrkesidentitet, kompetanse og profesjonalitet. Mål Studentene skal utvikle kunnskap om og ferdigheter i samarbeid med ulike grupper kunnskap om yrkesidentitet, kompetanse og profesjonalitet ledelseskompetanse utvikle kunnskap om og ferdigheter i å skape en inkluderende barnehage for alle barn kunnskap om barn i vanskelige livssituasjoner evne til å reflektere over yrkesetiske problemstillinger Innhold Førskolelærerrollen Yrkesidentitet og yrkesrolle Profesjonalitet Barnehagen som organisasjon Institusjonalisert oppvekst og profesjonell omsorg Ledelse og samarbeid Personalsamarbeid - samarbeidsklima og arbeidsmiljø Motivasjon og kompetanseutvikling Teorier om ledelse Lederrollen i barnehagen Konfliktløsning og håndtering Veiledning Samarbeid med andre instanser Inkluderende læringsmiljø Fra integrering til inkludering Individuelle opplæringsplaner Risikofaktorer Barn med spesielle behov

10 Organisering og arbeidsmåter Pedagogikk er et modningsfag og undervisningen er dialogpreget. Deltakelse i undervisning er viktig for å utvikle kunnskap og evne til kritisk refleksjon. Informasjonsteknologi (IKT) og høgskolens lærestøttesystem (LMS) inngår som integrert del av læringsaktivitetene. Undervisningsplaner med litteraturreferanser vil bli lagt ut i LMS i begynnelsen av semesteret. Det forutsettes at studentene møter forberedt til undervisningen og at de deltar aktivt både i undervisningstimene og i annen faglig aktivitet. Pedagogikk er et modningsfag og er dialogpreget. Nærvær er derfor avgjørende for å kunne tilegne seg stoffet. Informasjonsteknologi (IKT) og høgskolens lærestøttesystem (LMS) inngår som integrert del av læringsaktivitetene. Undervisningsplaner med litteraturreferanser vil bli lagt ut i LMS i begynnelsen av semesteret. Det forutsettes at studentene møter forberedt til undervisningen og at de deltar aktivt både i undervisningstimene og i annen faglig aktivitet. Vurdering Om vurdering, se faggruppens fellesdel (over). Pensum Birkeland, Åsta og Carson, Nina (2009): Veiledning til førskolelærere. Kristiansand S: Høyskoleforlaget. Kap. 5 (s ), 6 og 7. (67 s.) Claussen, Clas Jostein (red) (2001): Det er noe med den ungen. Fra bekymring til handling. Oslo: Sebu forlag. (kap. 1, 2, 3, 6, 8, og 9) (127 s. ) Gunnestad, Arve (2007): Didaktikk for førskolelærere. En innføring. Oslo: Tano A.S. 1993, kap. 8 (30s) Lundestad, Magritt (2002) Konflikter - bare til besvær. K.sand: HøyskoleForlaget. Kap. 3, 4, 5, 6 og 7 (111 s.) Malmo, Birgit (1994): Yrkessosialisering I Askland, Leif 1994) (red.) Her kommer jeg! Oslo: Pedagogisk Forum. (20 s.) Pedersen, Kristin (2000): Introduksjon til spesialpedagogiske problemstillinger. Folkets Brevskole. (42 s.) Sjøvik, Palma (red.) (2002): En barnehage for alle. Spesialpedagogikk i førskolelærerutdanningen. Oslo: Universitetsforlaget. kap. 1-3, 8,14. (108 s.) Skogen, Eva, Haugen, Richard; Lundestad, Magritt; Vaagan Slåtten, Mette (red.) (2005): Å være leder i barnehagen. Fagbokforlaget. Bergen. kap. 1,2,3,6 og 8 (129s) Tholin, Kristin Rydjord (2008) Yrkesetikk for førskolelærere. Bergen: Fagbokforlaget (130 s) Utgaard, Anne Helene (2002): Straff som assistent i barneoppdragelsen i Schaanning, Espen (red): Straff i det norske samfunnet, Oslo: Humanist forlag. s (22s.) Åberg, Ann & Hillevi Taguchi (2006) Lyttende pedagogikk etikk og demokrati i pedagogisk arbeid. Oslo: Universitetsforlaget. (kap. 8) (17 s.)

11 Otterstad, Anne Merethe og Jeanette Rhedding-Jones red. (2011) Barnehagepedagogiske diskurser (kapittel 2,5,6,12: Tonje Skoglund (2011). Kritiske lesninger av førskolelærerutdanningens faglige tekster om ledelse (s ) (12 s) Marit Bøe (2011). Ledelse som reflekterer aktivitet og handling i lys av barnehagen som lærende organisasjon (s ) (12 s) Tove Lafton (2011). Å bryte opp egen praksis-kritisk refleksjon som utgangspunkt for nye handlinger (s ) (12 s) Ingeborg Sæbøe Holten (2011). Språklig mangfold og normalitet (s ) (10 s) Til sammen: 832 sider. Det forutsettes kjennskap til rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (R06), lov om barnehager og temaheftene til rammeplanen. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.