Innhold Studiet omfatter følgende fagområder: Aktivitetslære Basisfag Fagdidaktikk

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold Studiet omfatter følgende fagområder: Aktivitetslære Basisfag Fagdidaktikk"

Transkript

1 Fagplan for kroppsøving årsenhet (60 studiepoeng) Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanningen av Siste revisjon godkjent av dekan 11. juni 2008 på fullmakt fra Avdelingsstyret. Innledning Kroppsøving årsenhet skal først og fremst forberede til lærerarbeid i grunnskolen. I læreplanverket for grunnskolen legges det vekt på den oppgaven skolen har for å videreføre kulturelle tradisjoner innenfor idrett, friluftsliv, leik og dans. Innholdet i dette fagstudiet er derfor rettet mot og i samsvar med lærestoffet som er forpliktende i grunnskolen. Studiet skal legge til rette for fysisk mestring, utfoldelse og kreativitet der en tar hensyn til kjønn, kulturell bakgrunn, ulike aldersgrupper og behov for tilpasset opplæring. Sammenhengen mellom kroppsøving, helse og samfunnsmessige forhold vil bli vektlagt. Dette skal gi nødvendige forutsetninger for arbeid med å legge til rette for allsidig bevegelsesutfoldelse i skolen. Sentrale emner vil være aktivitetslære, basisfag og fagdidaktikk. Mål Gjennom studiet skal studentene tilegne seg kunnskap om og praktisk erfaring med idrett, friluftsliv, leik og dans. tilegne seg teoretiske og praktiske forutsetninger for læreplanarbeid, undervisning, ledelse og fornying kroppsøvingsfaget. kunne reflektere over hvilke verdier som bør være sentrale i skolens formidling av idrett, friluftsliv, leik og dans. utvikle forståelse for sammenhenger mellom kropp, kultur og samfunnsmessige forhold. tilegne seg kunnskaper om barn og unges fysiske vekst og motoriske utvikling. lære seg å legge til rette for tilpasset undervisning og trening for barn og unge med ulike forutsetninger og fra ulike kulturer. tilegne seg kunnskaper om anatomi, fysiologi og ergonomi som er grunnleggende for menneskets utfoldelse gjennom fysisk aktivitet. tilegne seg kunnskap om grunnleggende prinsipper i trenings- og bevegelseslære. tilegne seg kunnskap om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse. tilegne seg kunnskap om sammenhengen mellom mental og fysisk trening i forhold til mestring. Innhold Studiet omfatter følgende fagområder: Aktivitetslære Basisfag Fagdidaktikk Aktivitetslære Aktivitetslære består av idrett, friluftsliv, leik og dans. Det at samfunnet i økende grad er blitt flerkulturelt, vil være med å påvirke innholdet i faget. Studentene skal tilegne seg kunnskaper om og ferdigheter i idrett, friluftsliv, leik og dans. Dette skal fungere som grunnlag for tilrettelegging for læring i ulike aktiviteter for barn og unge. I tillegg skal studentene kunne reflektere over undervisning,

2 læring og trening i forskjellige former for idrett og kunne drøfte hvilke verdier som bør være sentrale i formidling av kroppsøving og idrett. Idrett Gjennom idrett kan barn og unge få tilfredsstilt behov for mestring, utforskning og utfordringer, samt opplevelse av tilhørighet og identitet. Lagspill (fotball, basketball, volleyball, håndball og innebandy) Individuelle idretter (friidrett, orientering, svømming, badminton, turn, judo, ski og skøyter) Idrett med utspring i andre kulturer Sentrale verdier i idrett Praktisk anvendelse av prinsipper i treningslære og bevegelseslære Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i idrett Friluftsliv Allsidige erfaringer i friluftsliv kan skape grunnlag for utvikling av respekt og omsorg for naturmiljøet, økologisk bevissthet og handlingskompetanse i natur. Sentralt i friluftsliv står opplevelse, oppdagelse, utforsking og mestring i samhandling med og i natur. I studiet skal studentene møte praktisk friluftsliv gjennom eksempler fra ulike årstider. Friluftsliv - høst Friluftsliv - vinter Sentrale verdier i friluftsliv Undervisning og læring i naturen Planlegging, gjennomføring og vurdering av ulike opplegg i friluftsliv Leik Leik er en lystbetont aktivitet som engasjerer barn på en fullstendig måte. Den er en naturlig og nødvendig del av barnets liv og innebærer blant annet frihet, spenning og stadige utfordringer. Gjennom bevegelsesleik utvikler barn sin bevegelseserfaring, evne til mestring av fysiske ferdigheter og sosial kompetanse. Studentene skal tilegne seg kunnskap om leikens betydning og leik som arbeidsmetode og kunne tilrettelegge allsidig leikemiljø. Leik som fenomen Planlegging og tilrettelegging av leikemiljø til alle årstider Allsidig bevegelsesleik Tradisjonelle og kulturelle leiker, norske og utenlandske Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i leik Dans Dans er en samlebetegnelse for et mangfold av kulturelle uttrykk. Studiet skal gi erfaring med, kunnskap om og ferdigheter i forskjellige former for dans. Gjennom studiet skal studentene lære et utvalg danser fra egen og andre kulturer, og de skal skape dans selv. Videre skal de reflektere over den plass forskjellige former for dans har i opplæringssystemet, og kunne drøfte hvilke verdier som bør være sentrale i skolens formidling av dans.

3 Lokale, nasjonale og utenlandske danser Skape dans selv Dans som treningsform Planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning i dans Basisfag Basisfag er sammensatt av fagområder og tema som bidrar til økt forståelse for kroppsøvingsfagets innhold og betydning, både individuelt og i samfunnsmessig perspektiv. Disse fagområdene er: Fysisk og motorisk utvikling og læring, kropp, trening og helse samt idrett, kultur og samfunn. Fysisk og motorisk utvikling og læring Allsidig bevegelseserfaring er grunnleggende for barns sansemotoriske og fysiske utvikling. Det danner grunnlag for barns utvikling i koordinasjon og tekniske ferdigheter, noe som har betydning for deres evne til å delta i idrett, friluftsliv, leik og dans og andre former for fysisk aktivitet. Studentene skal tilegne seg kunnskap om og forståelse for hvordan barn utvikler seg fysisk, motorisk og sansemessig. Ut fra det skal studentene tilegne seg kunnskap om hvordan man kan stimulere og tilrettelegge for hensiktsmessige aktiviteter. Barns motoriske utvikling og læring Barns fysiske vekst og utvikling Observasjon og vurdering av grunnleggende bevegelser og ferdigheter hos barn Tilrettelegging av aktiviteter som stimulerer barns sansemotoriske evne og fysiske egenskaper. Kropp, trening og helse Kunnskap om og forståelse for sammenhenger mellom trening, helse og samfunnsmessige forhold er nødvendige forutsetninger for arbeid med å legge til rette for allsidig bevegelsesutfoldelse og trening i skole og fritid. Fysisk aktivitet og helse Om idrettsskader og førstehjelp Anatomi, fysiologi og ergonomi Treningslære Bevegelseslære Idrett, kultur og samfunn Idrett, friluftsliv, leik og dans er mangfoldige og motsetningsfylte sosiale og kulturelle fenomen i stadig forandring. Gjennom undervisningen første året skal studentene reflektere over sammenhenger mellom kroppskultur og samfunnsmessige forhold. De skal også tilegne seg kunnskap om sammenhengen mellom mental og fysisk trening i forhold til mestring. Idrett, friluftsliv, leik og dans som sosiale og kulturelle fenomen Verdier i idrett, friluftsliv, leik og dans Idrett, friluftsliv, dans og kroppsøving i historisk perspektiv Idrett, friluftsliv, leik og dans i barns identitetsdannelse Idrettspsykologi og mental trening Fagdidaktikk Kroppsøving er et praktisk og erfaringsbasert fag der barns fysiske vekst og sansemotoriske utvikling står sentralt. Skolen og kroppsøvingsfaget skal kunne skape allsidige, stimulerende og meningsfulle

4 læringsmiljøer for alle. Samtidig skal man kunne påvirke den enkelte elevs selvbilde, helse, trivsel og motivasjon for fysisk aktivitet. Studentene skal tilegne seg kunnskap om fagets mål, innhold, arbeidsmåter og vurderingsformer. Studentene skal også tilegne seg praktisk erfaring med tilrettelegging for ulike fysiske aktiviteter for ulike grupper av barn, og unge. For å bli dyktiggjort i å lage ulike læreplantyper skal studentene tilegne seg faglige og didaktiske kunnskaper der individ, fag, skole og lokalsamfunn inngår i en helhet. Studier i emnet skal fremme studentenes refleksjon over tilrettelagt undervisning for å imøtekomme barn og unge med ulike behov. En lærer må kunne bruke IKT i eget arbeid. I studiet legges det vekt på både generell bruk av IKT i egen studiesituasjon og spesifikk bruk av IKT i kroppsøvingsfaget. Kroppsøvingsfagets plass i skolen Kroppsøvingsfagets mål, innhold, metoder og vurderingsformer Planarbeid i kroppsøvingsfaget Tilpasset opplæring Undervisning av elever med flerkulturell bakgrunn Ulike lærerroller med utgangspunkt i et faglig og didaktisk ståsted Bruk av elektroniske læremidler som knyttes til idretts- og kroppsøvingsfaget,som for eksempel programvare på CD-ROM og Internett i emnene treningslære og anatomi/fysiologi, og i bruk av pulsklokke til måling av fysiologiske prosesser. Organisering og arbeidsmåter Kroppsøving krever varierte arbeidsformer. Studentene skal tilegne seg generell og spesiell kunnskap og praktisk utprøving i idrett, dans og friluftsliv og kunne vurdere ulike arbeidsformer i faget. I undervisningen vil den praktiske virksomheten vektlegges og formidles gjennom ulike aktiviteter. Denne praktisk-metodiske tilnærmingen krever deltakelse og innsats av studentene. Studentene skal få trening i å planlegge, tilrettelegge og gjennomføre praktisk lærerarbeid i kroppsøving. Også i den teoretiske undervisningen blir det varierte arbeidsformer. Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) skal benyttes både i forbindelse med undervisning og skriftlige oppgaver. Undervisningen i friluftsliv og ski vil bli gjennomført som konsentrerte kurs høst og vinter. Flerfaglighet og kompetanseområder Mange av temaene er flerfaglige i den forstand at det kan høre hjemme i flere fag. Det vil bli lagt vekt på å vise hvordan ulike temaer kan behandles på tvers av faggrenser. Gjennom studiet skal studentene utvikle faglig kompetanse: ferdigheter, uttrykksevne og kunnskap innenfor det kroppsøvings- og idrettsfaglige feltet, bevisst forhold til idrett som kultur og aktivitetsform didaktisk kompetanse: evne til å analysere læreplanenes intensjoner som grunnlag for planlegging, gjennomføring og vurdering av tilrettelagt opplæring i kroppsøving og idrettsfag ut fra elevenes forutsetninger og fagområdets egenart endrings- og utviklingskompetanse: evne til å initiere og takle endringer i kroppsøvingsfagets, skolens og samfunnets organisering, og til å legge til rette for personlig danning og yrkesfaglig utvikling

5 sosial kompetanse: evne til å observere, lytte, forstå og respektere andres handlinger og synspunkter og bidra til å etablere og utvikle demokratiske og lærende fellesskap i samarbeid med elever, kolleger, foreldre og yrkesliv yrkesetisk kompetanse: innsikt i egne holdninger og yrkets etiske utfordringer, evne til å vurdere læringssituasjoner i lys av de grunnleggende verdiene opplæringen bygger på. Kurs Utgifter til kurs i forbindelse med friluftsliv og ski (reise og opphold): om lag kroner Praksisopplæring For generelle opplysninger, se plan for praksisopplæring i andre avdeling. Studenter i tredje studieår har seks ukers obligatorisk praksisopplæring, hvorav to uker i høstsemesteret (skoleovertakelse) og fire uker i vårsemesteret. Det er ingen veiledet praksisopplæring i fjerde studieår. I tilknytning til praksisopplæringen skal studentene utarbeide en praksisrapport. Internasjonalisering Studieopphold i utlandet i tredje studieår legges normalt til vårsemesteret. Det stilles krav om at studentene skal kunne følge undervisning på utvekslingsstedet i minst ett av fagene de har i andre avdeling. Studenter i fjerde studieår gis også muligheter til studieopphold utenlands tilknyttet fagene de har i fjerde studieår. Alle studenter kan også, etter nærmere retningslinjer, ta sitt praksisopphold i utlandet. Dette kan gjøres i kombinasjon med et studieopphold eller være et rent praksisopphold. Vurdering Retten til å avlegge eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav og deltakelse i nærmere definerte faglige aktiviteter (se under). Arbeidskrav Følgende arbeidskrav må være godkjent før skriftlig eksamen i vårsemesteret kan avlegges: Gjennomført orienteringsprøve Gjennomført livredningsprøve Arbeidskrav skal være levert/utført innen fastsatt(e) frist(er). Gyldig fravær dokumentert med for eksempel sykemelding, fritar ikke for innfrielse av arbeidskrav. Studenter som på grunn av sykdom eller annen dokumentert gyldig årsak ikke leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, kan få forlenget frist. Ny frist for innfrielse av arbeidskrav avtales i hvert enkelt tilfelle med den aktuelle læreren. Arbeidskrav vurderes til Godkjent eller Ikke godkjent. Studenter som leverer/utfører arbeidskrav innen fristen, men som får vurderingen Ikke godkjent, har anledning til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter må da selv avtale ny vurdering av det aktuelle arbeidskravet med faglærer. Faglige aktiviteter med krav om deltakelse Kurs i friluftsliv høst, kurs i friluftsliv vinter og skikurs Praktiske aktiviteter (se avsnittet under for nærmere informasjon). Manglende deltakelse i faglige aktiviteter nevnt over, medfører at studenten ikke får avlegge eksamen. Sykdom fritar ikke for kravet om deltakelse. For å få avlegge eksamen kreves minimum 80 prosent deltakelse. Krav om minimum 80 prosent deltakelse stilles av flere grunner: Mye av innholdet i de praktiske emner er av en slik art at det ikke kan prøves til eksamen, for eksempel ferdighetstrening, erfaringslæring, progresjonsoppbygning og praksis.

6 Noen aktiviteter (for eksempel ski, friluftsliv, orientering og svømming) blir ikke prøvd i praktisk-metodisk eksamen. Det må et visst antall deltakere til for å kunne gjennomføre enkelte aktiviteter for eksempel ballspill. Antall deltakere er med på å øke sikkerheten i enkelte aktiviteter for eksempel turn, hvor studentene må være med på å sikre og motta. Skikkethetsvurdering Lærerutdanningsinstitusjoner har ansvar for å vurdere om studenter er skikket for læreryrket. Løpende skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studiet og inngår i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer. En student som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers liv, fysiske og psykiske helse, rettigheter og sikkerhet, er ikke skikket for yrket. Studenter som viser liten evne i forhold til å mestre læreryrket, skal så tidlig som mulig i utdanningen få vite hvordan de står i forhold til kravene om lærerskikkethet og eventuelt få råd og veiledning til å bedre disse forholdene eller få råd om å avslutte utdanningen. Konkrete beslutninger om skikkethet kan fattes gjennom hele studiet. For nærmere informasjon om skikkethet, se Arbeid med fagovergripende tema Rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003 stiller krav om arbeid med fagovergripende tema som ledd i utvikling av yrkeskompetanse. På Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier organiseres dette som kurs og profesjonsuker i løpet av tredje og fjerde studieår. Se Plan for andre avdeling for nærmere informasjon. Avsluttende vurdering Avsluttende vurdering består av fem eksamener: Individuell, skriftlig fire timers skoleeksamen i høstsemesteret (gir 15 studiepoeng). Eksamen vurderes av ekstern sensor. Individuell, skriftlig fire timers skoleeksamen i vårsemesteret (gir 15 studiepoeng). Eksamen vurderes av ekstern sensor. Individuell, praktisk-muntlig eksamen i vårsemesteret (gir 20 studiepoeng). Eksamen vurderes av ekstern sensor. Semesteroppgave i fagdidaktikk (gir 5 studiepoeng). Eksamen vurderes av intern sensor. Semesteroppgave i treningslære (gir 5 studiepoeng). Eksamen vurderes av intern sensor. Det benyttes gradert femtrinns karakterskala fra A til E for bestått og F for ikke bestått eksamen. Studentene vil ved semesterstart bli informert om hvilke deler av pensum, undervisning og praktisk øving som vil danne grunnlag for den enkelte eksamen. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse Kvalitativ beskrivelse for individuell skriftlig eksamen A Fremragende Har særdeles gode kunnskaper både innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser svært god evne til faglig refleksjon samt svært god evne til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser fremragende evne til selvstendig Kvalitativ beskrivelse for individuell praktisk-metodisk eksamen Viser særdeles god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en fremragende måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser særdeles gode faglige kunnskaper.

7 bruk av kunnskap. B C D E Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Har meget gode kunnskaper innenfor både praktiske og teoretiske emner. Viser meget god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har gode kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser god evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Har nokså gode kunnskaper innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser nokså god evne til selvstendig bruk av kunnskap. Tilfredsstiller minimumskravene til kunnskap innenfor praktiske og teoretiske emner. Viser tilstrekkelig evne til faglig refleksjon og til å se sammenheng mellom ulike emneområder i faget. Viser meget god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer på en meget god måte å forankre praksis i teoretisk sammenheng og viser meget gode faglige kunnskaper. Viser god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Klarer å forankre deler av praksis i teoretisk sammenheng og viser god faglig oversikt. Viser nokså god evne til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Kan forankre noe av praksis i teoretisk sammenheng og viser nokså god faglig oversikt. Tilfredsstiller minimumskravene til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre. Viser tilstrekkelig evne til å forankre praksis i teoretisk sammenheng. Tilfredsstiller minimumskravene til faglig oversikt. F Ikke bestått Kandidaten tilfredsstiller ikke minimumskravene til kunnskap innenfor praktiske og teoretiske emner. Evnen til å vise og forklare praktiske ferdigheter, og tilrettelegge for god ferdighetsutvikling for andre tilfredsstiller ikke det som kreves for å lede grupper i fysisk aktivitet. Ny/utsatt eksamen Ny/utsatt eksamen gjennomføres innen rimelig tid etter ordinær eksamen. Ny/utsatt eksamen arrangeres som ved ordinær eksamen. Ved ny/utsatt semesteroppgave, leverer studenten oppgaven i omarbeidet/forbedret versjon ved den første påfølgende nye/utsatte eksamen. Ved senere ny/utsatt eksamen må hele eksamen tas på nytt. Vilkårene for å gå opp til ny/utsatt eksamen er behandlet i forskrift om studier og eksamen ved Høgskolen i Oslo. Studenter er selv ansvarlige for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen. Nærmere informasjon om oppmelding til og tidspunkt for ny/utsatt eksamen finnes på > For studenter.

8 Pensum Leik og sansemotorikk Jagtøien, G. L. og K. Hansen, 2000: I bevegelse. Gyldendal. s Kroppsøvingseksjonen ved HiO, 2006: Pensumkompendium i motorikk (Sigmundsson/ Haga: Motorikk og samfunn Sebu forlag. s.11-20, 41-84) (Wolmesjø: Smarta rørelser Sisu. s.13-57, 63-79) (Berg: Motorikk, lek og læring abstrakt forlags ) (tils. 104 s.) Kropp, trening og helse Bjålie, Haug, Sund, Sjaastad,1998: Menneskekroppen fysiologi og anatomi. Cappelen Forlag. s , s ( til s. 318 s.) Gjerset, A., K. Haugen, P. Holmstad, 2001: Treningslære. Gyldendal. s Tveit, P., 2000: Bevegelseslære. Idrett Kropp Teknikk (4. opplag) Universitetsforlaget/NIF/NIH. s Eriksen, T. B. (ansv. red) 2006: Pensumkompendium i idrettsskader (Bahr, R. og S. Mæhlum 2002: Idrettsskader. Norsk idrettsmedisinsk forening. Gazette bok. s , , , , , , , , ). (til s. 90 s.) (Myklebust, G og K. J. Hansen 1997: Idrettsskader 1,2 og 3 Universitetsforlaget) (Norsk førstehjelpsråd 2002: Førstehjelp s Gyldendal) Vingdal, I.M. (ansv. red.) 2004: Pensumkompendium i Fysisk aktivitet og helse (Andersen, S. A. og S. B. Strømme 2001: Fysisk aktivitet og helse anbefalinger. Tidsskrift for Den Norske Lægeforening, nr. 17/2001 (10 s.) (Bahr, R. 2001: Er det typisk norsk å være dorsk? Tidsskrift for Den norske Lægeforeningen, nr.22/2001 (2 s.) (Bahr, R. 2000: Mot et aktivitetsfiendtlig samfunn? Tidsskrift for Den norske Lægeforening, nr.1/2000 (2s.) (Departementene 2005:Sammen for fysisk aktivitet Handlingsplan for fysisk aktivitet (s.1-85) (Det Kongelige Helsedepartement:Resept for et sunnere Norge. St.meld. nr.16 ( ) (s.27-35) (Sosial- og helsedirektoratet 2000:Fysisk aktivitet og helse - anbefalinger Rapport nr.2/2000 (25 s.) (Sosial- og helsedirektoratet 2003:Fysisk aktivitet i skolehverdagen Rapport forebyggingsdiv., Avd. for fysisk aktivitet (61s.) (Strømme, S.B. og A.T Høstmark 2000: Fysisk aktivitet, overvekt og fedme Tidsskrift for Den norske Lægeforeningen nr.29/2000 (10 s.) (Sørensen, M. og S. Graff-Iversen 2001: Hvordan stimulere til helsefremmende atferd? Tidsskrift for Den norske Lægeforening nr.6/2001 (8 s.) (tils. 212 s.). Kropp, kultur og samfunn Loland, S. 2002: Idrett og etikk en innføring. Akilles s Løndal, K. 1998: Kompendium Idrettshistorie (s. 1-65) Vingdal, I.M. (ansv. red.) 2004: Pensumkompendium i Kropp, kultur og samfunn (tils. 87 s.): (Carlsen Y. og T. Haaland 2004:Barn og unge som står utenfor- aktivisering gjennom idretten NIBR-rapport nr.11/2004 s.5-11 og s ) (Larsen, A.K. 2000: Barn og unges læringsmiljø I Flerkulturell forståelse. Haugen R. (red.) (s ) (NIF og KKD 2003: Tilstandsrapport 2003, om idrett og fysisk aktivitet. (s. 5-32). Akilles Ommundsen Y. og G. Roberts 2003:Juks og fanteri eller god idrettsmoral i fotball. (s.1-8) Tidsskrift for Norsk psykologiforening 40/2003) (Tangen, J.O. 2004: Hvordan er idrett mulig? (s ) Høyskoleforlaget) Idrettspsykologi

9 Pensgaard, A.M. og Hollingen E.: Idrettens mentale treningslære Gyldendal. 2. utgave 2006 (s ) Kroppsøvingsdidaktikk Brattenborg, S. og B. Engebretsen 2000: Innføring i kroppsøvingsdidaktikk Høyskoleforlaget s Engebretsen, B.(ansv. red.) 2005: Pensumkompendium Idrettspedagogikk og kroppsøvingsdidaktikk (til s. 59 s.): (Hansen, K. og G.L. Jagtøien 2001: Aktiv læring (s.80-96) Gyldendal ) (Opsal, J. og I.L. Skauge 1996: Muslimske elever i norsk skole (s.32-52) Kulturbro Forlag) (Hylland T.E. og T.A. Sørheim 1999:Kulturforskjeller i praksis (s ) Gyldendal) Idrett, dans, friluftsliv Vingdal, I.M. og Hollekim I.:2001: Barn i naturen Gyldendal (s , ) Vingdal I.M. og Hollekim I.2001: Mestring og glede (s ) Kvikstad I. 2006: Pensumkompendium i Aktivitetslære (tils. 250 s.)

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10

Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplan for kroppsøving (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars

Detaljer

Fagplan for kroppsøving 1 (30 studiepoeng)

Fagplan for kroppsøving 1 (30 studiepoeng) Fagplan for kroppsøving 1 (30 studiepoeng) Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003. Fagplan godkjent av Avdelingsstyret 1. april 2005. Siste revisjon godkjent av dekan 18. juni

Detaljer

Studieplan for første studieår (60 studiepoeng) i bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse

Studieplan for første studieår (60 studiepoeng) i bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse Studieplan for første studieår (60 studiepoeng) i bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse Vedtatt i avdelingsstyret 1. april 2005. Godkjent i høgskolens studieutvalg 20. juni 2005. Siste revisjon

Detaljer

Fagplan for årsstudium i kroppsøving og idrett (60 studiepoeng)

Fagplan for årsstudium i kroppsøving og idrett (60 studiepoeng) Fagplan for årsstudium i kroppsøving og idrett (60 studiepoeng) Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003. Siste revisjon godkjent av studieutvalget 6. juni 2011. Innledning Årsstudium

Detaljer

Fagplan for idrett/kroppsøving, 5.-10. trinn Physical Education, Grade 5-10

Fagplan for idrett/kroppsøving, 5.-10. trinn Physical Education, Grade 5-10 Fagplan for idrett/kroppsøving, 5.-10. trinn Physical Education, Grade 5-10 Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn, fjerde årstrinn 60 studiepoeng Studieprogramkode: G5KRØ Studieenheten har en varighet

Detaljer

Fagplan for kroppsøving 1 (30 studiepoeng), trinn 1-7

Fagplan for kroppsøving 1 (30 studiepoeng), trinn 1-7 Fagplan for kroppsøving 1 (30 studiepoeng), trinn 1-7 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars

Detaljer

Fagplan for kroppsøving (60 studiepoeng), 5. - 10. trinn

Fagplan for kroppsøving (60 studiepoeng), 5. - 10. trinn Fagplan for kroppsøving (60 studiepoeng), 5. - 10. trinn Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1.

Detaljer

EMNEPLAN FOR KROPPSØVING 1, 1.-7. TRINN

EMNEPLAN FOR KROPPSØVING 1, 1.-7. TRINN EMNEPLAN FOR KROPPSØVING 1, 1.-7. TRINN PHYSICAL EDUCATION 1, GRADE 1-7 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, andre årstrinn 30 studiepoeng Emnekoder: G1KRØ2100 G1KRØ2200 Emnet har en varighet på to semester

Detaljer

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008.

Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer av dekan høsten 2008. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KROPPSØVING 1 Kode: KØ 130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Fagplanens inndeling: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05), med senere justeringer

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) HiST Avdeling for lærerutdanning og tegnspråk Fag: KROPPSØVING Kode: KØ130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i.. (sak A.) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal Rammeplan 2. Innledning til

Detaljer

Fagplan for matematikk 2U - matematikk for ungdomstrinnet (30 studiepoeng)

Fagplan for matematikk 2U - matematikk for ungdomstrinnet (30 studiepoeng) Fagplan for matematikk 2U - matematikk for ungdomstrinnet (30 studiepoeng) Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003. Fagplan godkjent av Avdelingsstyret 1. april 2005. Siste revisjon

Detaljer

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING

GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: GRUNNLEGGENDE LESE-, SKRIVE- OG MATEMATIKKOPPLÆRING Kode: GLSM110-B Studiepoeng: 10 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2004 (sak A../04) 1. Nasjonal

Detaljer

Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng

Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng Høgskolen i Østfold STUDIEPLAN FOR Utefag Fordypningsstudium i førskolelærerutdanning 2 semestre 30 studiepoeng Godkjent Av: Kjersti Berggraf Jacobsen for Dato: 29.06.04 avdelingsleder, LU Endret Av: Dato:

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Årsstudium for ansatte i Aktivitetsskolen Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Et studium på til sammen 60 studiepoeng, som tilbys som et deltidsstudium over to studieår.

Detaljer

I løpet av studiet skal studentene gjennomføre praksisstudier og bestå en bacheloroppgave.

I løpet av studiet skal studentene gjennomføre praksisstudier og bestå en bacheloroppgave. Fagplan for tredje studieår - faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag (60 studiepoeng) i bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse Godkjent av Avdelingsstyret 30.03.2007. Godkjent av Studieutvalget

Detaljer

Studieplan, årsenhet idrett

Studieplan, årsenhet idrett Studieplan, årsenhet idrett Campus Alta 2016-2017 IRS-fak. Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2016 Innhold Studieplan, årsenhet idrett... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte... 3

Detaljer

Studieplan; årsenhet idrett

Studieplan; årsenhet idrett Studieplan; årsenhet idrett Campus Tromsø 2016-2017 IRS-fak. Idrettshøgskolen Godkjent av instituttleder 1. februar 2016 Innhold Studieplan; årsenhet idrett... 1 Navn... 3 Omfang... 3 Læringsutbytte...

Detaljer

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder

2. FAGPLAN PEDAGOGIKK. Emnets navn: Pedagogikk. Mål og målområder 2. FAGPLAN PEDAGOGIKK Emnets navn: Pedagogikk Kode heltid: 1PT23PH Kode deltid: 1PT23PD Studiepoeng: 30 Semester: Høst Innledning: Denne emnebeskrivelsen omfatter 30 studiepoeng pedagogikk på praktisk-pedagogisk

Detaljer

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling

PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emne GLU2100_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:15 PEL 1. år (5. - 10. trinn); Lærerens tilrettelegging for elevenes læring og utvikling Emnekode: GLU2100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Virksomhetsplan 2014-2019

Virksomhetsplan 2014-2019 Virksomhetsplan 2014-2019 2019 Løkebergstuas årsplan er tredelt og består av: Virksomhetsplan (deles ut og legges ut på barnehagens hjemmeside) Pedagogisk årsplan m/årshjul (internt bruk, legges ut på

Detaljer

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05)

Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Mat og helse 1 Kode: MH130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 20. april 2005 (sak A19/05) Fagplanens inndeling: 1. Nasjonal rammeplan

Detaljer

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon.

Kunst Målområdet omfatter skapende arbeid med bilde og skulptur som estetisk uttrykk for opplevelse, erkjennelse, undring og innovasjon. HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: Fag: NATURFAG 1 - modulbasert NA130MOD1/NA130MOD2 Kunst og håndverk 1 med vekt på flerkulturelt skapende arbeid Kode: Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt i

Detaljer

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn

Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplan for grunnskolelærerutdanning, 1. 7. trinn Programplanen er basert på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn og 5.-10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn

Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Plan for praksisopplæringen i grunnskolelærerutdanningen 1.-7.trinn Grunnskolelærerutdanningen skal kvalifisere lærere til å utøve et krevende og komplekst yrke i et samfunn preget av mangfold og endring.

Detaljer

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn

Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for trinn 5 10 trinn 1 Virkeområde og formål (1) Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10,

Detaljer

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse.

Det er 3 hovedtemaer i studiet med oppgaver knyttet til hver av disse. Emneplan Barnehagepedagogikk * Emnenavn (norsk) Barnehagepedagogikk * Emnenavn (engelsk) Early Childhood Education * Emnekode KB-BHP8102 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Bachelor, videreutdanning

Detaljer

FAGPLAN FOR KROPPSØVING 5.-10. TRINN

FAGPLAN FOR KROPPSØVING 5.-10. TRINN FAGPLAN FOR KROPPSØVING 5.-10. TRINN 60 (15+15+15+15) studiepoeng Grunnskolelærerutdanning for 5.-10. trinn, 2. og 3. studieår Emnekoder: G5KRØ2100 G5KRØ2200 G5KRØ3100 G5KRØ3200 Fagplan godkjent av fakultetsstyret

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn

Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Forslag til Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanning for 1. 7. trinn 1 Virkeområde og formål Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir grunnskolelærerutdanning for 1. 7.trinn,

Detaljer

Utforsking av nærmiljø Menneske og natur som en deler av et økologisk system Arbeid med fysisk aktivitet og helse i barnehagen

Utforsking av nærmiljø Menneske og natur som en deler av et økologisk system Arbeid med fysisk aktivitet og helse i barnehagen Fagplan for linje for natur, samfunn og bevegelse (30 studiepoeng) Fagplan for linje for natur, samfunn og bevegelse (30 studiepoeng) bygger på rammeplan for førskolelærerutdanning, fastsatt 3. april 2003

Detaljer

Kroppsøving og uteaktiviteter 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning

Kroppsøving og uteaktiviteter 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Kroppsøving og uteaktiviteter 2 semestre 30 studiepoeng Grunnutdanning Godkjent Av fung. Avdelingsleder Gerd Johansen Dato: 7. mars 2005 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE

Detaljer

FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING (10 vekttall)

FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING (10 vekttall) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING (10 vekttall) FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN Godkjent av Kirke-, utdannings- og forskingsdepartementet 3. mars 1997 RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I FYSISK FOSTRING

Detaljer

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014.

«Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. «Gode opplevelser med naturen som lekeog læringsarena.» Årsplan Birkebeineren friluftsbarnehage 2012-2014. 1. Lover, retningslinjer og visjon Barnehageloven, formålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Kroppsøving for grunnskolen, 1. - 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går

Detaljer

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Digital kunst, kultur og kommunikasjon (DIG) Digital Art, Culture and Communication 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget

Detaljer

Fagplan for pedagogikk 1 (30 studiepoeng)

Fagplan for pedagogikk 1 (30 studiepoeng) Fagplan for pedagogikk 1 (30 studiepoeng) Fagplanen bygger på rammeplan for allmennlærerutdanning av 2003. Revisjon godkjent av dekan 18. juni 2009 på fullmakt fra Avdelingsstyret. Denne fagplanen gjelder

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Fagplan for pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng), trinn 5-10

Fagplan for pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplan for pedagogikk og elevkunnskap (30 studiepoeng), trinn 5-10 Fagplanen bygger på forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn, fastsatt av Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng)

Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Emneplan for kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) Communication Through Digital Media Kommunikasjon i digitale medier (15 studiepoeng) er det tredje av fire emner i studieplan for Design og

Detaljer

Emneplan for kroppsøving 2, trinn Physical Education 2, Grade 1-7

Emneplan for kroppsøving 2, trinn Physical Education 2, Grade 1-7 Emneplan for kroppsøving 2, 1.-7. trinn Physical Education 2, Grade 1-7 Grunnskolelærerutdanning 1.-7. trinn, tredje og fjerde årstrinn 30 studiepoeng Emnekode: G1KRØ3000 Studieprogramkode: G1KRØ2 Emnet

Detaljer

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 4. juni 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd. 1. Virkeområde

Detaljer

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE

KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: KUNNSKAP OM DØVE OG HØRSELSHEMMEDE Kode: Studiepoeng: 15 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 25.06.2010, sak A 23/10 Studieplanens inndeling: 1. Innledning

Detaljer

Studieplan 2010/2011

Studieplan 2010/2011 Årsstudium i idrett Studieplan 2010/2011 Studiepoeng: Arbeidsmengde i studiepoeng er: 60. Studiets varighet, omfang og nivå Årsstudium i idrett er et heltidsstudium på 60 studiepoeng med normert studietid

Detaljer

Samfunn, religion, livssyn og etikk

Samfunn, religion, livssyn og etikk Samfunn, religion, livssyn og etikk Emnekode: BBL120_1, Vekting: 20 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår,

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Flerkulturell pedagogikk Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet går på deltid over 2 semestre. Innledning Studieplan 2013/2014 Studiet i flerkulturell pedagogikk er et skolerelatert

Detaljer

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012

SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 SKOGSTUA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2011/2012 TYNSETBARNEHAGENE Tynsetbarnehagene består av tre barnehager: Tronstua, Haverslia og Skogstua. Dette er et eget tjenesteområde i Tynset kommune og er direkte underlagt

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng

HØGSKOLEN I FINNMARK. Studieplan. Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage. 20 Studiepoeng HØGSKOLEN I FINNMARK Studieplan Kompetansehevingskurs for assistenter i barnehage 20 Studiepoeng Studieår 2013-2014 høst 2013- vår 2014 Samlings- og nettbasert kurs Vedtatt av instituttleder ved pedagogiske-

Detaljer

Emneplan for norsk for tolker (15 studiepoeng)

Emneplan for norsk for tolker (15 studiepoeng) Emneplan for norsk for tolker (15 studiepoeng) Emnets engelske tittel: Norwegian for interpreters (15 ECTS) Emnet etablert og emneplan godkjent av rektor 5. juli 2012. Studieprogramkode: NFT Emnekode:

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 1 / 9 Studieplan 2014/2015 Matematikk, uteskole og digital kompetanse fra barnehage til 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium på grunnivå med normert studietid

Detaljer

Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor

Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor NO EN Kroppsøving og idrettsfag (faglærer), bachelor Syns du at fysisk aktivitet for barn og ungdom er viktig? Vet du at manglende fysisk aktivitet og dårlig kosthold har ført til en sterk økning av livsstilsykdommer?

Detaljer

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL

PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL PLAN FOR PRAKSISOPPLÆRING - BTL Gjelder for studieåret 2015-2016 Innholdsfortegnelse Innledning...s.1 Omfang og organisering... s.1 Mål....s.2 Innhold i praksis. s.2 Arbeidskrav til studenten..s.3 Progresjon

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i pedagogisk utviklingsarbeid i barnehagen Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som går over to semester. Studiet er på 30

Detaljer

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05)

MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER. Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fag: SOSIALPEDAGOGIKK - MED VEKT PÅ UNGDOMSALDER Kode: SO130 Studiepoeng: 30 Vedtatt: Vedtatt av Avdelingsstyret i møte 2005 (sak A../05) Studieplan Skolebasert

Detaljer

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid

Emneplan for. Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography. 15 studiepoeng Deltid Emneplan for Trykk og digitale foto (FOTO) Print and Digital Photography 15 studiepoeng Deltid Godkjent av studieutvalget ved Høgskolen i Oslo 29. oktober 2007 Sist endret i studieutvalget ved TKD 23.

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Personlig trener 1 nett og samling Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå «Personlig Trener I Nett- og samlingsbasert» er et heltidsstudium på grunnutdanningsnivå. Studiet

Detaljer

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage

Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Staup Natur- og Aktivitetsbarnehage Årsplan for avdeling Marihøna 0-3 år BARNEHAGEÅRET 2012-2013 Planen gjelder fra oktober 2012 til oktober 2013. Godkjent av SU. Årsplanen skal vise hva vi skal jobbe

Detaljer

Studieplan for tredje studieår - folkehelsearbeid (60 studiepoeng) i bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse

Studieplan for tredje studieår - folkehelsearbeid (60 studiepoeng) i bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse Studieplan for tredje studieår - folkehelsearbeid (60 studiepoeng) i bachelorstudiet i idrett, friluftsliv og helse Godkjent av avdelingsstyret 30.03.2007. Godkjent av studieutvalget 29.10.2007. Siste

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Alta STUDIEPLAN Årsstudium i idrett 60 studiepoeng, heltid Alta Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet.

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 V2KRO5101 Kroppsøving, 5. - 10. trinn Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et fulltidsstudium som består av fire emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går

Detaljer

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010

Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 lærerutdanning Grunnskolelærerutdanning 5-10 HiVe Fagplan Side 1/8 FAGPLAN HØGSKOLEN I VESTFOLD Praksisopplæring GLU2 Grunnskolelærerutdanning 5.-10.trinn kull 2010 INNLEDNING Praksisopplæringen har en

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP

KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP HiST Avdeling for lærer- og tolkeutdanning Fagplan i kristendoms-, religions-, og livssynskunnskap (KRL010) studieåret 2004-2005 Fag: KRISTENDOMS-, RELIGIONS-, OG LIVSSYNSKUNNSKAP Kode: KRL010 Studiepoeng:

Detaljer

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår.

Undervisningssemester Undervisning i kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a, gis i andre semester i 1. studieår. Emnekode: LGU51004 Emnenavn Kunst og håndverk 1 (5-10), emne 1a Kunst og handverk 1 (5-10), emne 1a Art and crafts 1 (5-10), subject 1a Faglig nivå Bachelornivå (syklus 1) Omfang Emnets arbeidsomfang er

Detaljer

Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk

Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for musikk, dans, drama, programområde for musikk Læreplan i ergonomi og bevegelse, programfag i utdanningsprogram for, dans, drama, programområde for Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 4. april 2006 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Emneplan Småbarnspedagogikk

Emneplan Småbarnspedagogikk Emneplan Småbarnspedagogikk * Emnenavn (norsk) Småbarnspedagogikk * Emnenavn (engelsk) Toddlers pedagogy * Emnekode KB-SBP8101 (studieprogramkode: KFB-BHP) * Emnenivå Videreutdanning; bachelor, barnehagelærer

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 Studieplan 2014/2015 Kroppsøving for grunnskolen, 1. - 7. trinn Studiepoeng: 30 Studiets varighet, omfang og nivå Studiet er et deltidsstudium som består av to emner, hver på 15 studiepoeng. Studiet går

Detaljer

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp

dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp dmmh.no Fagplan Lek og læring i utemiljø Videreutdanning 30 sp 2015-2016 Navn Nynorsk Lek og læring i utemiljø Lek og læring i utemiljø Engelsk Play and learning in outdoor environment Studiepoeng 30 Heltid/Deltid

Detaljer

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Tromsø

STUDIEPLAN. Årsstudium i idrett. 60 studiepoeng, heltid. Tromsø STUDIEPLAN Årsstudium i idrett 60 studiepoeng, heltid Tromsø Studieplanen er godkjent av IRS-fak den 16.12.2016 Navn på studieprogram Årsstudium idrett, Idrettshøgskolen UiT Norges arktiske universitet.

Detaljer

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2

Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 Pedagogisk arbeid på småskoletrinnet 2 1studieår på deltid 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...

Detaljer

Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn)

Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn) Praksis 2. år - 30 dager (1.-7. trinn) Emnekode: GLU1P21_1, Vekting: 0 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Norsk (Forslag til læreplaner for fellesfag) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes muligheter

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

Ta sats! Arbeidsbok ELBJØRG J. DIESERUD JOHN ELVESTAD BOKMÅL. Innlevert Kommentarer fra læreren Lærerens

Ta sats! Arbeidsbok ELBJØRG J. DIESERUD JOHN ELVESTAD BOKMÅL. Innlevert Kommentarer fra læreren Lærerens Ta_sats_arbeidsbok_112_sider.qxd 25-08-06 11:26 Side 1 ELBJØRG J. DIESERUD JOHN ELVESTAD Ta sats! Arbeidsbok BOKMÅL Innlevert Kommentarer fra læreren Lærerens dato signatur Ta_sats_arbeidsbok_112_sider.qxd

Detaljer

Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning. Emnebeskrivelse. Forming fordypning 30 studiepoeng.

Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning. Emnebeskrivelse. Forming fordypning 30 studiepoeng. Universitetet i Stavanger Institutt for førskolelærerutdanning Emnebeskrivelse Forming fordypning 30 studiepoeng Emnekode: BFØ 365 Fagplan godkjent av dekanen: 30.11.2007 Sist revidert: 20.05.2011 1. Emnekode,

Detaljer

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE

Studieplan 30.04.2015. Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE STEINERHØYSKOLEN OSLO RUDOLF STEINER UNIVERSITY COLLEGE Studieplan Form og farge i steinerpedagogisk perspektiv Årsenhet - 60 studiepoeng 30.04.2015 Versjon 2.0 Rudolf Steinerhøyskolen Professor Dahls

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Trener 2 Studiepoeng: 10 Studiets nivå og organisering Studiet går på deltid over 6 måneder og har et omfang på 10 studiepoeng på lavere grads nivå Bakgrunn for studiet Treneren har

Detaljer

Fagplan for filosofi med barn (30 studiepoeng) Siste revisjon godkjent av dekan 11. juni 2008 på fullmakt fra Avdelingsstyret.

Fagplan for filosofi med barn (30 studiepoeng) Siste revisjon godkjent av dekan 11. juni 2008 på fullmakt fra Avdelingsstyret. Fagplan for filosofi med barn (30 studiepoeng) Siste revisjon godkjent av dekan 11. juni 2008 på fullmakt fra Avdelingsstyret. Innledning Studiet er delt i to moduler, hver på 15 studiepoeng: "Filosofi

Detaljer

Læreplan i aktivitetslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag

Læreplan i aktivitetslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Læreplan i aktivitetslære - felles programfag i utdanningsprogram for idrettsfag Gjelder fra 01.08.2006 http://www.udir.no/kl06/idr1-01 Formål Tradisjonelle idretter, og nyere former for idrett og aktivitet,

Detaljer

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen

Studieplan for. Årsstudium. Barneveileder i skolefritidsordningen Studieplan for Årsstudium Barneveileder i skolefritidsordningen 60 studiepoeng Studieplanen er godkjent/revidert: 19.2.2010 Studiet er etablert av Høgskolestyret: 1.3.2010 Innholdsfortegnelse A. Overordnet

Detaljer

Studieplan. Coaching del 3

Studieplan. Coaching del 3 Studieplan Coaching del 3 Fokus på coaching av kreativitet, entrepenørskap og innovasjon i organisasjoner. 30 studiepoeng 2 1. Innledning Dette studiet fokuserer på kreativitet, entrepenørskap og innovasjon.

Detaljer

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium

Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Studieprogram B-IDRETT, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:43:56 Idrett/kroppsøving - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det humanistiske fakultet,

Detaljer

Studieplan 2013/2014

Studieplan 2013/2014 Årsstudium i idrett Studiepoeng: 60 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2013/2014 Årsstudium i idrett er et heltidsstudium på 60 studiepoeng med normert studietid på ett år. Innledning Høgskolen

Detaljer

Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet

Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Emneplan for flerkulturell forståelse og sosiologi for Toll- og avgiftsdirektoratet Intercultural Understanding and Sociology for the Directorate of Customs and Excise Studieprogramkode: FKFSO 15 studiepoeng/ects

Detaljer

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3

2PEL Pedagogikk og elevkunnskap 3 2PEL5101-3 Pedagogikk og elevkunnskap 3 Emnekode: 2PEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Ingen spesielle krav Læringsutbytte Faget i lærerutdanningen Fagplan i pedagogikk og elevkunnskap

Detaljer

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet

PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet PEL 3. år (1. - 7. trinn) ; Utvikling av lærerens profesjonelle rolle og identitet Emnekode: GLU1300_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning,

Detaljer

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013

Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013 Læreplan i kroppsøving Fra underveisvurdering til sluttvurdering Utdanningsdirektoratet 19.april-2013 Privatistordningen i faget Hvorfor endring? Bruk av prestasjonstester Skolene har ulik opplærings-

Detaljer

Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen

Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen Bergen den 15. mai. 2016 Fra Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Høringsinnspill til Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanningen Høringsutkastet til nye Nasjonale retningslinjer

Detaljer

Fagplan for samfunnsfag 2, 1.-7. trinn Social Sciences 2, Grade 1-7

Fagplan for samfunnsfag 2, 1.-7. trinn Social Sciences 2, Grade 1-7 Fagplan for samfunnsfag 2, 1.-7. trinn Social Sciences 2, Grade 1-7 Grunnskolelærerutdanning for 1.-7. trinn, fjerde årstrinn 30 (15+15) studiepoeng Studieprogramkode: GLU1-7/G1SAM2 Emnekoder: G1SAM3500

Detaljer

Kroppsøving 2 (5.- 10. trinn)

Kroppsøving 2 (5.- 10. trinn) Kroppsøving 2 (5.- 10. trinn) Emnekode: GLU2061_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk Semester undervisningsstart

Detaljer

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet

Sammen skaper vi mestring, glede og trygghet Innledning s. 3 Ut i naturen s. 4 Kunst, kultur og kreativitet s. 5 Språkstimulering s. 6 Medvirkning og pedagogisk dokumentasjon s. 7 Icdp s. 8 Litteraturliste s. 9 Sist vår jobbet vi prosjektorientert.

Detaljer

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk

2PT27 Pedagogikk. Emnekode: 2PT27. Studiepoeng: 30. Språk. Forkunnskaper. Læringsutbytte. Norsk 2PT27 Pedagogikk Emnekode: 2PT27 Studiepoeng: 30 Språk Norsk Forkunnskaper Læringsutbytte Pedagogikkfaget er et danningsfag som skal bidra til at studentene mestrer utfordringene i yrket som lærer i grunnskolen.

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Lese- og skriveopplæring for unge og voksne minoritetsspråklige Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studiet er et deltidsstudium med normert studietid på to semestre. Studiet

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Engelsk 1 for 5.-10. trinn Studiepoeng: 30 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Studiet er videreutdanning på bachelornivå for lærere. Det går over to semestre og består av to emner på 15

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Studieplan 2011/2012

Studieplan 2011/2012 Studieplan 2011/2012 Bachelor - Faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag Studiepoeng: 180 Studiets varighet, omfang og nivå Bachelor i faglærerutdanning i kroppsøving og idrettsfag er et heltidsstudium

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer