Fagplan for småbarnspedagogikk - pedagogisk arbeid med barn under tre år (30 studiepoeng)

Transkript

1 Fagplan for småbarnspedagogikk - pedagogisk arbeid med barn under tre år (30 studiepoeng) Fagplan vedtatt av avdelingsstyret 14. november Versjon for videreutdanning godkjent i avdelingsstyret 13. oktober Siste revisjon godkjent av dekan 3. juni Innledning Studiet i småbarnspedagogikk - pedagogisk arbeid med barn under tre år (30 studiepoeng) ved Høgskolen i Oslo er både en fordypningsenhet i førskolelærerutdanningen og en videreutdanningsenhet. Som videreutdanning er studiet aktuelt for førskolelærere som ønsker å utvide sin kompetanse i småbarnspedagogikk. Studiet inngår også som del av videreutdanning i barnehagepedagogikk ( studiepoeng). Videreutdanning i barnehagepedagogikk ( studiepoeng) består av følgende to atskilte enheter: småbarnspedagogikk pedagogisk arbeid med barn under tre år (30 studiepoeng) barnehagepedagogikk (30 studiepoeng) Rekkefølgen av studieenhetene er likegyldig. Videreutdanningen i barnehagepedagogikk (30+30 studiepoeng) gir personer med annen treårig pedagogisk utdannelse enn førskolelærer kompetanse som er likeverdig med førskolelærerutdanningen. Betegnelsen barnehagepedagogikk brukes både om studieenheten barnehagepedagogikk (30 studiepoeng) og om videreutdanning i barnehagepedagogikk (30+30 studiepoeng). Ansatte i barnehage som har relevant treårig pedagogisk utdannelse og som skal kvalifisere seg til pedagogiske lederoppgaver i barnehagen, må ta begge studieenhetene, både barnehagepedagogikk og småbarnspedagogikk pedagogisk arbeid med barn under tre år. Fagplanen er utarbeidet på grunnlag av Rammeplan for fordypningsenhet i småbarnspedagogikk. Pedagogisk arbeid med barn under 3 år, godkjent av Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 2. september Studiet i småbarnspedagogikk pedagogisk arbeid med barn under 3 år er spesielt rettet mot arbeid med de yngste barna i barnehager. Studiet vektlegger kunnskaper om små barns utvikling og læring, samt innlevelse i barns behov og opplevelser. Kvaliteten på samspillet med voksne er viktig for barns utvikling. I studiet vil derfor kunnskap om disse perspektivene være sentrale. Trygghet, tilknytning, nærhet, varme, anerkjennelse og oppmuntring i hverdagen er nøkkelfaktorer for å gi barn gode utviklingsmuligheter. Små barn har tidlig glede av å være sammen og er i stand til å opprette sosiale relasjoner med hverandre. Barnehagen må gi barna tid og muligheter til å utvikle samvær og lek med jevnaldrende gjennom voksen støtte, fysisk tilrettelegging og planlegging av hverdagen. Rammeplan for barnehagen gir forpliktende mål for arbeidet i barnehagen. Det stilles krav til kvalitet i det sosiale samspillet og det legges vekt på sosial handlingsdyktighet, språk, kommunikasjon og barns medvirkning, samtidig som barn i barnehagen skal møte et kultur- og faginnhold. I studiet rettes fokus mot ulike gruppeorganiseringer og barnehagetilbud for små barn som utvidede søskengrupper og familiebarnehager.

2 2 Opptakskrav Søkere til videreutdanning i småbarnspedagogikk pedagogisk arbeid med barn under tre år må ha minst treårig pedagogisk utdanning som førskolelærer, allmennlærer, spesialpedagog, barnevernspedagog eller faglærer i praktisk-estetiske fag med undervisningskompetanse for 1. trinn, eller tilsvarende utdanning fra utlandet. I tillegg må søkere ha minst 20 % arbeidstilknytning til en barnehage. Søkere som arbeider i førskolelærerstilling i barnehage, med dispensasjon fra utdanningskravet og som har bestått 30 studiepoeng i barnehagepedagogikk, vil bli prioritert først ved opptak. Mål Studentene skal videreutvikle sin kompetanse i arbeid med barn i aldersgruppen opp til 3 år. Studentene skal: tilegne seg økt forståelse for den sentrale betydning samspillet med voksne og med andre barn har for barns utvikling og læring utvide sine kunnskaper om hvordan de yngste barna tilegner seg sosial handlingsdyktighet, språk og evne til kommunikasjon skaffe seg kunnskaper om og styrke sin innlevelse i rollen som oppdrager, omsorgsperson og kulturformidler for små barn styrke evne til innlevelse i små barns væremåte og opplevelse styrke bevissthet om egen væremåtes betydning for barns trivsel og selvoppfatning tilegne seg kunnskaper om og erfaringer med arbeid med faginnhold i grupper med barn opp til tre år øke sine kunnskaper om foreldresamarbeid og foreldremedvirkning videreutvikle sin veiledningskompetanse med fokus på arbeid med de minste barna øke sin kompetanse i planlegging, gjennomføring og vurdering av ulike barnehagetilbud for små barn utvide sine kunnskaper om betydningen av samfunnsforhold for småbarnsfamilier å kunne skape gode tilbud for små barn som er i samsvar med lov og forskrift Innhold Studiet i småbarnspedagogikk pedagogisk arbeid med barn under 3 år består av følgende hovedemner; sosialt samspill, utvikling og læring, lek, kultur og hverdagsaktiviteter, de voksnes roller, de yngste barna i samfunnet og ulike barnehageformer. Det flerkulturelle perspektivet, likestilling mellom kjønnene og barn med spesielle behov belyses innenfor de ulike delemnene. Sosialt samspill, utvikling og læring Under dette hovedemnet skal studentene tilegne seg grunnleggende kunnskaper om små barns utvikling og relasjoner. barns utvikling de tre første leveår relasjoner mellom voksne og barn jevnaldringsrelasjoner språk, kommunikasjonsevne og sosial handlingsdyktighet tilknytningsteori relatert til arbeid i barnehager individuelle forskjeller

3 3 Lek, kultur og hverdagsaktiviteter Dette hovedemnet legger vekt på barnehagens innhold for små barn både når det gjelder kultur og hverdagsaktiviteter. småbarnslek voksnes rolle i lek kulturformidling og estetiske aktiviteter med små barn små barn som kulturskapere hverdagsaktiviteter og faginnhold organisering av barnehagedagen fysisk miljø, lekemateriell og lekemiljø De voksnes roller Under dette hovedemnet skal studentene tilegne seg kompetanse som samarbeidspartnere, personalledere og pedagogisk ledere. veiledning og utvikling av kompetanse i personalet foreldresamarbeid observasjon av samspill planlegging, tilrettelegging og vurdering av arbeid med små barn i barnehage De yngste barna i samfunnet Under dette hovedemnet skal studentene tilegne seg innsikt i familiers og små barns vilkår i samfunnet. familien og små barns plass i samfunnet tiltak for små barn og småbarnsfamilier offentlig og politisk debatt som angår vilkårene for små barn og deres familier små barns medvirkning i barnehagen små barn og etikk Ulike barnehageformer Under dette hovedemnet skal studentene få kunnskaper om ulike måter å organisere barnehagetilbud for små barn. ulike barnehagetilbud for små barn tilrettelegging for små barn i ulike gruppetyper og barnehageformer familiebarnehager Organisering og arbeidsmåter Studiet i småbarnspedagogikk organiseres enten som et heltidsstudium over ett semester i grunnutdanningen eller som videreutdanning på deltid over to semestre. Videreutdanningen er i betydelig grad nettbasert. Som støtte til de nettbaserte læringsaktivitetene organiseres korte samlinger ved høgskolen. Arbeidsformer

4 4 Studiet er i innhold og form først og fremst rettet mot fremtidig yrkesutøvelse bygd på et praktisk pedagogisk skjønn og fagkunnskaper. Integrering av teori og praksis skal skje gjennom arbeid i barnehage, fortrinnsvis på småbarnsavdeling/i utvidet søskengruppe, arbeid med litteratur og refleksjoner individuelt og sammen med medstudenter og lærere, både i skriftlige og muntlige arbeider. Studiet er i stor grad basert på læring sammen med andre, også når det gjelder nettbaserte læringsaktiviteter. Studentene må basere sitt arbeid hovedsakelig på egeninnsats og selvstudium. Praksisopplæring Det er ingen formelle krav til praksisopplæring i videreutdanningsstudiet. Det forutsettes imidlertid at studentene er i arbeid i barnehage og har tilgang til en småbarnsavdeling/utvidet søskengruppe. Dette for at den enkelte student skal kunne observere samspill mellom voksne og små barn, gjøre egne erfaringer med små barn, samt observere samspillet mellom barna. Et større gruppebasert arbeidskrav er basert på observasjon av samspill mellom voksne og barn. Det gruppebaserte arbeidskravet danner grunnlaget for individuell eksamen del 1. Vurdering Skikkethetsvurdering Studentenes arbeid og innsats i perioden blir vurdert i henhold til skikkethet. "Løpende skikkethetsvurdering av alle studenter skal foregå gjennom hele studiet og skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige og personlige forutsetninger for å kunne fungere som lærer eller som helse- eller sosialpersonell." (jf. Forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning, KD 2006). Arbeidskrav Retten til å gå opp til eksamen forutsetter godkjente arbeidskrav. Arbeidskrav som ikke er levert/utført innen fastsatt frist, blir ikke godkjent, og studenten mister retten til å gå opp til eksamen. Studentene er selv ansvarlige for å holde seg informert om de gjeldende frister. Ved sykdom eller lignende må studenten, innen fristen for innlevering/utføring av arbeidskravet, avtale med faglærer om utsatt frist. Arbeidskrav som er levert/utført innen fristen, men som ikke er blitt godkjent, leveres på nytt til ny frist. Når arbeidskrav som er levert/utført innen fristen ikke blir godkjent, har studenten rett til minst én og maksimum to nye innleveringer/utførelser. Studenter som har mistet retten til å gå opp til eksamen på grunn av ikke godkjent arbeidskrav, må selv kontakte faglærer for avtale om ny innlevering/utføring av arbeidskravet i neste semester/studieår. Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamensdel 1: Deltagelse i forberedelse til det første observasjonsarbeidet i barnehagen Observasjonsarbeid i barnehagen Veiledning etter observasjonsarbeidet i barnehagen Deltagelse i drøfting av observasjonsarbeidet med medstudenter og faglærer Skriftlig gruppeoppgave (maks ord ) Følgende arbeidskrav må være godkjent før studenten kan gå opp til eksamensdel 2: Observasjonsbesøk (3-4 dager) bestående observasjoner i en utvidet søskengruppe, forberedelse t il observasjonsarbeidet og drøfting av observasjonsarbeidet med medstudenter og faglærer Oppgave i egen barnehage og gruppebasert fremlegg på ca. 30 minutter i tilknytning til emnet lek, kultur og hverdagsaktiviteter.

5 5 Deltagelse i studentledet undervisning på samlingene Hver student skal delta med framlegg én gang i løpet av studiet. Studentene arbeider i gruppe og forbereder et innlegg i tilknytning til et undervisningstema. Eksamen Det gis én karakter på bakgrunn av følgende delkomponenter: Del 1: En individuell skriftlig oppgave (maks ord +/- 10 %) på et selvvalgt tema (må godkjennes av faglærer) basert på analysen i den skriftlige gruppeoppgaven (arbeidskravet). Eksamen vurderes av intern sensor. Vektes 40 % Del 2: Skriftlig individuell skoleeksamen (8 t). Eksamen vurderes av ekstern sensor. Vektes: 60 % Karakterskala Det gis bokstavkarakterer med A som beste og F som dårligste karakter på bestått eksamen. Karakteren F brukes ved ikke bestått eksamen. Vurderingskriterier Symbol Betegnelse A B C D E F Fremragende Meget god God Nokså god Tilstrekkelig Ikke bestått Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser stor grad av selvstendighet Meget god prestasjon som ligger over gjennomsnittet. Viser evne til selvstendighet Kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier Har et fremragende kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en særlig god evne til selvstendig bruk av kunnskap hhv. ferdigheter som inkluderer god analytisk evne (det betyr at kandidaten må vise oversikt over feltet, kunne sette ulike perspektiver opp mot hverandre, kunne begrense seg og gå i dybden). Viser høyt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det småbarnspedagogiske fagfeltet. Har et meget godt kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en meget god evne til selvstendig bruk av kunnskap/ferdighet som inkluderer analytisk evne. Viser høyt faglig og etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det småbarnspedagogiske fagfeltet. Gjennomsnittelig Har et godt kunnskaps- og ferdighetsnivå, og en godt evne til prestasjon som er selvstendig bruk av kunnskap/ferdighet. Viser et godt faglig og tilfredsstillende på de fleste etisk refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det områder småbarnspedagogiske fagfeltet. Har begrensede kunnskaper/ferdigheter. Prestasjon under Refererende og lite sammenhengende framstilling og lite relevant gjennomsnittet, men en del stoff. Begrenset faglig og etisk refleksjon rundt problemstillinger vesentlige mangler. innenfor det småbarnspedagogiske fagfeltet. Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene Meget begrensede kunnskaper/ferdigheter. Manglende sammenheng mellom teoretisk kunnskap og bruk av kunnskap i praksis. Lavt refleksjonsnivå rundt problemstillinger innenfor det småbarnspedagogiske fagfeltet. Utilstrekkelige kunnskaper/ferdigheter. Viser manglende oversikt og detaljkunnskaper. Manglende bruk av kunnskaper og /eller utelukkende praktisk uten forankring i litteraturen. Manglende

6 6 refleksjon rundt problemstillinger innenfor det småbarnspedagogiske fagfeltet. Ny/utsatt eksamen Ved stryk eller gyldig forfall til eksamen i del 1 og/eller del 2 kan studentene gå opp til ny/utsatt eksamen neste studieår/semester. Prøven arrangeres som ved ordinær eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til ny/utsatt eksamen innen fristen. Pensum Abrahamsen, Gerd & Mørkeseth, Elisabeth Lanke (2001): Samspill og læring i familiebarnehagen. Barnehagepedagogikk i relasjonelt perspektiv. Bergen: Fagbokforlaget. Kap. 2, 7 og sider Alvestad, Torgeir: (2009): Barnehagen som læringsarena for de yngste barna. I Norsk Pedagogisk Tidsskrift 02/09: Universitetsforlaget, Oslo. S sider* Alvestad, Torgeir (1999): Muligheter og begrensninger i null seksårsgrupper. I: Alvestad, Torgeir (red.): 0-6. Utfordringer og muligheter i barnehagen. Oslo: Pedagogisk Forum. 15 sider * Aukrust, Vibeke Grøver (1996): Ord ber grøde, fylte av usynlig føde. Debattserien for barnehagefolk, 4, s sider* Barnehagefolk, nr.1/2002. Side 10-28, 52-69, sider Berentzen, Sigurd (1994): Utdannelsesinstitusjoner, oppvekstmiljø og barns jevnaldringskultur: Kulturell læring og de voksnes moralske og pedagogiske ansvar i en barnehage. Barn, 1, sider * Emilson, Anette (2003): Sätta barnet i sentrum. En fråga om perspektiv. I: Johansson, Eva & Samuelsson, Ingrid Pramling: Förskolan - barns första skola! Lund: Studentlitteratur. 22 sider Gopnik, Alison, Meltzoff, Andrew N. & Kuhl, Patricia K. (2002): Den lille, store forskeren. Oslo: Pedagogisk Forum. 237 sider Greve, Anne (2008): Vennskap mellom små barn i barnehagen. Pedagogisk forum. S sider Holmen, Anne & Jørgensen, J. Normann (1993): Tosprogede børn i Danmark. København: Hans Reitzels forlag. Side sider* Haugen, S., Løkken, Gunvor & Röthle, Monika (red.) (2005): Småbarnspedagogikk. Fenomenologiske og estetiske tilnærminger. Oslo: Cappelen Akademisk forlag. 253 sider Hundeide, Karsten (2001): Det intersubjektive rommet. Klasserommets skjulte føringer for å inkludere eller ekskludere elever. I: Dysthe, Olga: Dialog, samspel og læring. Oslo: Abstrakt forlag AS. s sider* Hårsman, Ingrid (1993): De första månaderna på daghem: Med fokus på små barns allmänna utveckling i relation till samspelet vuxen-barn och anpassningens karaktär. Aktuell Forskning, 5. Centrum för kunskap om barn, Göteborgs Universitet. 13 sider * Johannessen, Eva (2000): Memo on Mediated Learning Experience. Redd barna: Rapport. 20 sider* Johannesen Nina (2005): "En to tre småbarna er med" I: Arneberg,P., Juell,E., Mørk,O: Samtalen i barnehagen. Oslo: Damm 9 sider*

7 7 Johannesen, Nina og Sandvik, Ninni (2008): Små barn og medvirkning noen perspektiver. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. S sider Johansson, Eva (2002): Små barns etikk. Oslo: Pedagogisk Forum. 194 sider Kragh-Müller, Grethe (1994): Samspill og konflikter. Oslo: Pedagogisk forum Kap. 5 og sider Lindahl, Marita (1999): Lærende småbarn. Oslo: Pedagogisk Forum. Kap sider Lindahl, M. og Pramling Samuelsson, I. (2002): Imitation and Variation. Toddlers strategies for learning. I Scandinavian Journal of Educational Research, vol. 46, nr. 1, s sider* Løkken, Gunvor (2004): Toddlerkultur. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. Kap. 3 og sider Michèlsen, Elin (2001): Småbarns kulturskapande och kamratsocialisation. Barn, 2, sider * Nauclér, Kerstin (1989): Byta blöjor på "persiska". Stockholm: Socialstyrelsen. 10 sider* Nielsen, Hanne Warming (2001): Daginstitutionen som socialt rum for det gode børneliv. Barn, 1, sider * Ogden, Terje (1993): Vanskelig temperament og problematferd hos førskolebarn - forståelse og handling. Barn, 3, sider * Os, Ellen (1994): Samspill mellom barn i alderen 0-3 år. Del 1. Utvikling og muligheter. Undervisningskompendium BVA. 42 sider Pramling Samuelsson, I. og Asplund Carlsson, M. (2006): Det lekende lærende barn. I Barnehagefolk nr.1 Oslo: Pedagogisk Forum. 12 sider * Rossholt, Nina og Askland, Leif (2009): Kjønnsdiskurser i barnehagen: mening, makt og medvirkning. Bergen: Fagbokforlaget. Side sider * Rye, Henning (2002): Tidlig hjelp til bedre samspill. Nye metoder og nye muligheter. Oslo: Universitetsforlaget. Side sider Sandvik, Ninni (2001): Småbarnas bidrag til barnehagens sosiale miljø. Barn, 2, sider * Sandvik, Ninni (2002): Å gjøre seg synlig for seg selv og andre. Barn, 1, sider * Schaffer, H. Rudolph (2000): På barns vegne. Gyldendal Akademisk, Side (Tema 11: Tar barn skade av å gå i barnehage)?13 sider* Schibbye, Anne-Lise Løvlie (2002): En dialektisk relasjonsforståelse. Oslo, Universitetsforlaget. Kap. 1-4 s sider. Smith, Lars & Ulvund, Stein Erik (1999): Spedbarnsalderen. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 1, 6, 8, 9, 10, 11, 12, 14, 15. ca. 240 sider Sommer Dion (2003): Barndomspsykologiske facetter. Systime academic, Århus. Kap. 5 og sider Stern, Daniel (1977): Spedbarnet og mor. Oslo. Universitetsforlaget. 1, sider * Sundell, Knut (1995): Ålderindelat eller åldersblandat? Lund: Studentlitteratur. Kap. 1, 3, 5, 6 og sider

8 8 Vedeler, Liv (2007): Sosial mestring i barnegrupper. Oslo: Universitetsforlaget. Kap. 2 og 3 Ødegaard, Elin Eriksen (2006): "Kaptein Andreas og hans mannskap: Drøfting av forskningsdata om en gutts stemme og hans innflytelse på barnehagens innhold". Barn nr s * Öhberg, Camilla (2003): Småbarn löser problem. i Johansson, Eva & Samuelsson, Ingrid Pramling: Förskolan - barns första skola! Lund: Studentlitteratur. 13 sider Østrem Solveig (2007): Hva betyr "det tredje" for barnet som subjekt? Barnehagefolk nr 3 Pedagogisk Forum. 14 sider* Til sammen: Ca sider Litteratur merket med * er samlet i eget kompendium. Det tas forbehold om endring/revidering i pensumlitteraturen. Dette vil bli gjort i samråd med studentene, og under forutsetning av at studieleder vil godkjenne disse endringene.