Småbarnspedagogikk. Fagpersoner. Introduksjon. Læringsutbytte

Transkript

1 Småbarnspedagogikk Emnekode: BFØ305_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for barnehagelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Vår, 1 semester Semester eksamen/vurdering: Vår Undervisningsspråk: Norsk Fagpersoner - Berit Tofteland (Emneansvarlig) - Karin Berner (Studiekoordinator) - Lena Forus (Praksiskoordinator) Introduksjon Studiet består av fire hovedemner: Samspill, estetikk og lek, Hverdagsaktiviteter og læring, De yngste barna i barnehagen og samfunnet, og Voksnes rolle i det pedagogiske arbeidet. Gjennom studiet får studentene kunnskap om det som foregår av ny forskning med barn i aldersgruppen 0-3 år. Studiet fokuserer på pedagogens ansvar for å skape gode relasjoner og gi omsorg som grunnlag for barns lek, læring og danning. Emnet småbarnspedagogikk består av fagene pedagogikk, norsk og musikk. Læringsutbytte Det overordnede målet for studiet er at studenten skal utvikle kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse i forhold til pedagogisk arbeid med barn under 3 år og til samarbeid med foreldre og andre voksne i barnehagen. Studiet skal også gi studentene økt bevissthet om seg selv og sin egen rolle som pedagog i en kompleks og forutsigbar hverdag i møte med de yngste barna. Kunnskaper Kandidaten har kunnskap om de yngste barnas væremåter i lek og sosialt samspill ut fra ulike pedagogiske, estetiske og etiske perspektiv kjenner til verdien av voksnes følelsesmessig inntoning og evne til å gi omsorg i møte med de yngste barna kan ut fra faglige perspektiv begrunne verdien av det uforutsette som kan oppstå i en gruppe med barn under 3 år og se dette som potensial for danning og læring har innsikt i ulike yrkesetiske problemstillinger og kan faglig reflektere og begrunne ulike handlingsalternativ side 1

2 BFØ305_1 - Småbarnspedagogikk har kunnskap om og kan reflektere over verdien som musikk og andre estetiske medier som opplevelses-, dannings-, erkjennelses- og uttrykksform for de yngste barna. har kunnskap om barns språk, kjenner til litteratur og tradisjonsstoff for de yngste barna og forstår verdien av høytlesning i et samspillsperspektiv. ha kunnskap om den nære sammenhengen mellom musikk, språk og menneskelig samspill Ferdigheter Kandidaten kan improvisere og ta i mot barns initiativ til samspill kan ut fra planverket for barnehagen og relevante teorier om de yngste barna, planlegge, gjennomføre og vurdere et godt pedagogisk arbeid i ulike barnehagetilbud for barn under 3 år har evne til følelsesmessig inntoning og til å gi omsorg kan vurdere småbarnslitteratur og barnehagens litterære praksiser og tilrettelegge for et språkstimulerende miljø for to-språklige barn. har tilegnet seg et musikalsk repertoar og kan anvende grunnleggende praktiske ferdigheter knytte til skapende og vokal aktivitet, lytting, instrumental samspill, dans og bevegelse i møte med de yngste barna kan samarbeide med og veilede personale, foreldre og andre voksne Generell kompetanse Kandidaten Har skaffet seg økt bevissthet og engasjement i forhold til samfunnspolitiske debatter som angår de yngste barnas livsvilkår i hjem og samfunn, og om ulike barnehagetilbud til denne aldergruppen Kan konstruere praksisfortellinger som redskap i kunnskapsetablering Kan se barn som kompetente bidragsytere som deltar med sine forutsetninger i barnehagen om demokratisk, sosial, kulturell og estetisk arena. Innhold Samspill, estetikk og lek side 2

3 Relasjons- og samspillsteori Lek, læring, omsorg og danning Toddlerkultur Forskning med de yngste: Vitenskapsteori og metode Hverdagsaktiviteter og læring Læringskulturer i barnehagen Barns rett til medvirkning Dagsrytme på kanten av kaos De yngste barna i barnehagen og samfunnet Ulike diskurser om små barn og barnehagens plass i samfunnet Det aktive og utforskende barnet Didaktikk og improvisasjon Voksnes roller i det pedagogiske arbeidet Forskning om og med de yngste barna. Implikasjoner for pedagogisk arbeid Veiledning og kompetanseheving Mellom orden og uorden Samarbeid med foreldre I løpet av studiet skal studentene gjennomføre praksis på småbarnsavdeling i barnehage. Arbeidsformer Studiet er basert på læring sammen med andre, egeninnsats og selvstudium. Arbeidsformer som vektlegger å integrere praksis og teori vektlegges og undervisningen knyttes systematisk til konstruksjoner av praksisfortellinger fra barnehagen. All undervisning er derfor obligatorisk (80%). I tillegg vil følgende arbeidsformer bli brukt: Praksis på småbarnsavdeling Arbeid med litteratur Seminarer der studentene skal delta med ulike presentasjonsformer: skriftlige, muntlige, side 3

4 BFØ305_1 - Småbarnspedagogikk sang, drama og andre aktiviteter Forelesninger Bruk av It'slearning Forkunnskapskrav 1. BFØ102 Pedagogikk 3. studieår, BFØ170 Pedagogikk 1. studieår, delemne A, BFØ175 Pedagogikk 1. studieår, delemne B, BFØ180 Pedagogikk 2. studieår, delemne A, BFØ185 Pedagogikk 2. studieår, delemne B eller 2. BFØ100 Pedagogikk 1. studieår, BFØ101 Pedagogikk 2. studieår, BFØ102 Pedagogikk 3. studieår eller 3. BFD100 Pedagogikk 1. studieår, BFD101 Pedagogikk 2. studieår, BFD102 Pedagogikk 3. studieår, BFD103 Pedagogikk 4. studieår eller 4. BFD100 Pedagogikk 1. studieår, BFD101 Pedagogikk 2. studieår, BFD102 Pedagogikk - 3. studieår, BFD103 Pedagogikk - 4. studieår Eksamen/vurdering Vekt Varighet Karakter Hjelpemidler Semesteroppgave 1/1 A - F Detaljer om semesteroppgaven: Individuell oppgave skrevet ut fra en selvvalgt problemstilling knyttet til innholdet i studiet og til praksisperioden. Oppgaven skal inneholde presentasjon av teori og faglige analyser og drøftinger av situasjoner på småbarnsavdelinger i barnehagen. Det vil bli gitt veiledning underveis i arbeidsprosessen fra studentgruppen og fra lærerne. Omfang: 5000 ord (+/- 10 %). Godkjent arbeidskrav er et vilkår for endelig karakter i emnet. Vilkår for å gå opp til eksamen/vurdering Bestått praksis og praksisoppgave, Obligatoriske arbeidskrav Praksis. Vurdering: Bestått/ikke bestått. Oppgaver knyttet til praksis: Innhente materiale til bruk i undervisning og semesteroppgave: Arbeidskrav i norsk: Omfang: 1000 ord (+/- 10%). Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. Konstruere praksisfortelling: Omfang: 600 ord (+/- 10%). Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. Deltakelse i diskusjonsform på It'slearning. Obligatorisk deltakelse. side 4

5 Innlevering av tre arbeidskrav. Omfang: 1800 ord (+/- 10%). Vurdering: Veiledende kommentar og godkjent/ikke godkjent. Delta med presentasjoner på seminarene. Obligatorisk tilstedeværelse. Omfang: 80 %. Vurdering: Godkjent/ikke godkjent. Åpen for Førskolelærerutdanning - bachelorstudium - deltid over 4 år, Førskolelærerutdanning - bachelorstudium Emneevaluering Det blir gjennomført studentevalueringer etter rutinene for kvalitetsarbeid ved Det humanistiske fakultet ved UiS. Litteratur Totalt ca sider. Fra pensumbøker: Abrahamsen, G. (2013). En god start i barnehagen-toleranse for avskjed i tårer og tid. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (s ). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. 15 s. Becher, A. A. & Evenstad, R. (2012). Muligheter og utfordringer mellom materialitet og pedagogisk virksomhet. I A. Krogstad [et. al.]. (Red.), Rom for barnehage: Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø (s ). Bergen: Fagbokforlaget. 20 s. Berre, Å. (2000). Musikk med de minste. Oslo: Pedagogisk forum. 180 s. Dahl, B. & Evenstad, R. (2012). Arkitektur og pedagogikk. I A. Krogstad [et. al.]. (Red.), Rom for barnehage: Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø (s ). Bergen: Fagbokforlaget. 21 s. Dalland, E. (2012). Metode og oppgaveskriving for studenter (5. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Utvalgte sider Drugli, M. B. (2010). Liten i barnehagen: Forskning, teori og praksis. [Oslo]: Cappelen Damm. 152 s. Eide, B. J. (2008). Dagsrytmen: Og hva gjør småbarn innenfor barnehagehverdagens tidsrammer? I B. J. Eide & N. Winger (Red.), Glimt fra små barns hverdagsliv i barnehagen. 2. delrapport fra prosjektet "Barns omsorgskarriere. Barnehagen som ledd i en omsorgskjede for barn opp til 3 års alder" (s ). Oslo: Høgskolen i Oslo. Avd. for lærerutdanning og internasjonale studier. HIO - rapport nr s. side 5

6 BFØ305_1 - Småbarnspedagogikk Fennefoss, A. T. & Jansen, K. E. (2008). Småbarnspedagogikk og praksisfortellinger: Peda-gogisk dokumentasjon gjennom tolkning og analyse (s. 5-18, og ). Bergen: Fagbokforlaget. 31 s. Greve, A. (2009). Vennskap mellom små barn i barnehagen. Oslo: Pedagogisk forum. 176 s. Hansson, H. (2012). Kunstneriske forstyrrelser med romlige og materielle for - og etterspill. I A. Krogstad [et. al.]. (Red.), Rom for barnehage: Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø (s ). Bergen: Fagbokforlaget. 19 s. Haugen, S. (2013). Barnehagen-arena for små barns opplevelse av mestring og glede over livet. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (s ). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. 19 s. Haugen, S., Løkken, G. & Röthle, M. (2013). Hvordan blir småbarnspedagoigkk til? I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (s ). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. 17 s. Jansen, K. E. (2013). På sporet av medvirkning og læring: De yngste barna og spenningsfeltet mellom det planlagte og det spontane. Bergen: Fagbokforlaget. s. 144 Johansson, E. (2002). Små barns etikk. Oslo: Pedagogisk forum. (s , ) 38 s. Johansson, E. (2013). Små barns læring: Møter mellom barn og voksne i barnehagen (s og ) 128 s. Løkken, G. & Søbstad, F. (2011). Danning. I V. Glaser, K. H. Moen, S. Møraunet & F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner: Formålet med barnehagen (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 11 s. Løkken, G. (2004). Toddlerkultur: Om ett- og toåringers sosiale omgang i barnehagen. [Oslo]: Cappelen akademisk forlag. 171 s. Løkken, G. (2013). Toddleren som kroppssubjekt. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (s ). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. 17 s. Røthle, M. (2013). Møtet med de lekende barna.. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (s ). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. 20 s. Seland, M. (2012). Barnehagens nye rom ett i lys av diskurser om livslang læring. I A. Krogstad [et. al.]. (Red.), Rom for barnehage: Flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø (s ). Bergen: Fagbokforlaget. 12 s. Søbstad, F. (2013). Småbarnas humoropplevelser.. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (s ). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. 17 s. Tholin, K. (2011). Omsorg usynliggjøres og trenger en tydeligere posisjon. I V. Glaser, K. H. Moen, S. Møraunet & F. Søbstad (Red.), Barnehagens grunnsteiner: Formålet med barnehagen (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 11 s. side 6

7 Vist. T. (2013). I lyden bor barnet, i barnet bor lyden: Om små barns forhold til musikk. I S. Haugen, G. Løkken & M. Röthle (Red.), Småbarnspedagogikk: Fenomenologiske og estetiske tilnærminger (s ). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. 16 s. Kompendium: Alvestad, T. (2010). Små barns forhandlinger i lek. Barnehagefolk 3. (s ) Oslo: Pedagogisk forlag. 5 s. Aukrust, V. G. (1992). Når små barn forteller: Om den voksne fortolkerens utfordringer. Debattserien for barnehagefolk, nr. 3, (s ) 5 s. Aukrust, V. G. (1996). Ord ber grøde, fylte av usynlig føde: Om voksnes språk til barn. Debattserien for barnehagefolk, nr. 4, s. Bae, B. (2012). Kraften i lekende samspill. I B. Bae (Red.), Medvirkning i barnehagen: Potensialer i det uforutsette (s ). Bergen: Fagbokforlaget. 23 s. Bus, A. G. (2001). Joint Cargiver - Child Storybook Reading: A Route to Literacy Development. I: Neuman & Dickinson (Eds.), Handbook of Early Literacy Research (s ). NY: The Guildford Press. 12 s. Christensen, N. (2010). Fiktion for begyndere: Narrative forløp og karakter i nordiske billedbøger for små barn. I Barnelitterært forskningsskrift. Vol s. EACEA & European Commission (2009). Early Childhood Education and Care in Europe: Tackling Social and Cultural Inequitiese (s ). Brüssel: Eurydice. 14 s. Foss, E. (2003). Med omsorgsansvar og makt som utfordring i barnehagen. Barnehagefolk nr. 2, Oslo: Pedagogisk forum. 13 s. Hansen-Møllerud, K. (1996). "Det poetiske språket: poetisk språkarbeid med barn". Debattserien forbarnehagefolk, nr. 4 (s.30-42) 10 s. Hernes, L., Os, E. & Selmer-Olsen, I. (2010). Med kjærlighet til publikum: Kunst for barn under tre år (s ). Oslo: Cappelen akademisk. 13 s. Høigård, A. (2012). Barns språkutvikling: Muntlig ogskriftlig. Oslo: Universitetsforlaget. (s ) 23 s. Juell, E. (2010). Barnehagen som utdanning. [Oslo]: Cappelen akademisk. (s ) 16 s. Klages, W. (2011). Lære ved å arbeide sammen: Veiledet praksis i førskolelærerutdanning analysert som legitim perifer deltakelse. I K. Skagen (Red.), Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning (2. utg., s ). Bergen: Fagbokforlaget. 32 s. Lyden, S. (2004). "Skolens språkkrav - en urett mot barn og foreldre?". Barnehagefolk. Verden ibarnehagen. Særtrykk. (s ) 3 s. Mjør, I. (2009). Høgtlesar, barn, bildebok: Vegar til meining og tekst. Dr.gradsavhandling. side 7

8 BFØ305_1 - Småbarnspedagogikk Kristiansand: Universitetet i Agder. 13 s. Myrstad, A. & Sverdrup, T. (2009). Improvisasjon: Et verktøy for å forstå de yngste barnas medvirkning i barnehagen? Barn 27(2); (s ) 17 s. Röthle, M. (2001). Rom for lærende småbarn. I Barnehagefolk nr. 3. s Oslo: Pedagogisk forum. 12 s. Skoglund, R. I. & Åmot, I. (Red.). (2012). Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole. Oslo: Universitetsforlaget. Solstad, T. (2011). Litterære samtaler i barnehagen. I L. Gjems & G. Løkken (Red.), Barns læring om språk og gjennom språk:samtaler i barnehagen (s ). [Oslo]: Cappelen Damm akademisk. 23 s. Steinsholt, K. (2006). På den andre siden av ingenting: Improvisasjon, kreativitet og ansvar for den Andre. I K. Steinsholt & H. Sommero (Red.), Improvisasjon: Kunsten å sette seg selv på spill (s ). [Oslo]: Damm. 19 s. Ulla, B. (2011). Omsorgens omfattende områder: Kritisk refleksjoner om omsorg i barnehagen. I A. M. Ottestad & J. Rhedding-Jones (Red.), Barnehagepedagogiske diskurser (s ). Oslo: Universitetsforlaget. 13 s. Ødegaard, E. E. (2007). Barneinitiert innhold - en alvorlig sak. Debattserien for barnehagefolk nr. 3, (s. 5-12). Oslo: Pedagogisk forum. 7 s. Østrem, S. (2007). Hva betyr "det tredje" for barnet som subjekt? Barnehagefolk 3, (s ) Oslo: Pedagogisk forum. 14 s. Nett: Abrahamsen, G. (1997). Det nødvendige samspillet. [Oslo]: Tano Ascheh. Bae, B. (2005). Å se barn som subjekt: Noen konsekvenser for pedagogisk arbeid. 15 s.. Alvestad, T. (2009). Barnehagen som læringsarena for de yngste barna. Nordisk pedagogisk tidsskift 02/09, s. Engen, T. O. & Kulbrandstad, L. A. (2004). Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. (kap. 6) 10 s. Grindland, B. (2011). Uenighet som demokratisk praksis i måltidsfellesskapet på småbarnsavdeling. Nordisk barnehageforskning 4 (2) s. Korsvoll, T. (2005). For alle barn!: Barnehagens framvekst i velferdsstaten (2. utg., s ). Oslo: Abstrakt forlag. 15 s. Mjelve, A. Ø. (2002). "Hør på maken: Tospråklig assistanse i barnehagen". Barne- og familiedepartementet. 55 s.. side 8

9 Mjør, I. (2008). Kvalitetar i den tidlege høgtlesinga. I T. Hoel, L. B. Bråthen & M. Kaasa (Red.), Les for meg, pliiis!: Om barn, litteratur og språk (s ). Oslo: ABM-utvikling. 16 s. Rhedin, U. (2001). "Småbarnsbilderboken och det lilla barnet". I N. Goga & I. Mjør (Red.), Møte mellomord og bilde: Ein antologi om bildebøker (s ). Oslo: Landslaget for norskundervisning. 21 s. Rossholt, N. (2010). Gråtens mange ansikter: Toner og tempo i barnehagen. Nordic Studies in Education. Vol. 20, s. Kunnskapsdepartementet. (2012). Til barnas beste: Ny lovgiving for barnehagene. (Norges offentlige utreding [NOU] 2012:1). Oslo: Kunnskapsdepartementet. (s ) 55 s. Sandvik, N. (2006). Temahefte om de minste barna i barnehagen. [Oslo]: Kunnskapsdepartementet. 43 s. Svenning, B. A. (2009). Hva fortelles om meg?: Barns rettigheter og muligheter til medvirkning i barnehagers bruk av dokumentasjon. [Oslo]: Cappelen Damm. (s ) 16 s. side 9